Bekymring og bekkenleddsmerter hos gravide
|
|
- Ansgar Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bekymring og bekkenleddsmerter hos gravide BekkOpp er en del av spesialisthelsetjenesten og er et lavterskel tilbud for gravide med bekkenleddsmerter. I denne masteroppgaven undersøkes sammenhengen mellom bekymring og bekkenleddsmerter. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom grad av plager og grad av bekymring, det vil si at det ikke var de som hadde mest smerter eller dårligst funksjon som var mest bekymret. Det var en statistisk signifikant endring i bekymring etter deltagelse ved BekkOpp og det var de som var fysisk aktive i svangerskapet som hadde størst positiv endring i bekymring (mindre bekymret). De aller fleste synes det var lettere å orientere seg i informasjonsmylderet om bekkenleddsmerter etter deltagelse ved BekkOpp. BYLINE: av Silje Therese Heiszter, fysioterapeut med interesse for bekkenleddsmerter hos gravide som også var tema i masteroppgave ved avdeling for Helsefag (Interdisiplinær helseforskning) ved Universitet i Oslo. Jobber til daglig i Hønefoss ved en av Kysthospitalets i Staverns Raskere tilbake - poliklinikker, hvor hun er en av flere med daglig ansvar for BekkOpp ( ). Bakgrunn for BekkOpp og formålet med masteroppgave I denne artikkelen presenteres utdrag fra min masteroppgave BekkOpp et tiltak for gravide med bekkenleddsmerter en pilotundersøkelse med fokus på deltagere og bekymring. Interessen for temaet kom opp da jeg på min arbeidsplass ved en av Kysthospitalet i Staverns Raskere tilbake poliklinikker (en del av spesialisthelsetjenesten), fikk være med i et prosjekt som skulle utvikle et nytt tiltak for kvinner med bekkenleddsmerter i svangerskapet. Ved poliklinikkene møtte vi gravide med bekkenleddsmerter som ga uttrykk for full forvirring over å få så mange ulike råd
2 fra helsevesenet, venner, familie og internett. Mange motstridende beskjeder gjorde det utfordrende å vite hvem man kan stole på. Behovet for oppdatert kunnskapsbasert informasjon vedrørende bekkenleddsmerter i svangerskapet førte til at det ble nedsatt en prosjektgruppe som i 2008 søkte og fikk midler fra ExtraStiftelsen, Helse & Rehabilitering via Ryggforeningen for et prosjekt den gang kalt Løsning på bekkenløsning?. Målgruppen var gravide som opplever bekkenleddsmerter i svangerskapet, og hovedfokus var å gi kvalitetssikret kunnskap om bekkenleddsmerter i svangerskapet. Tilbudet skulle være et lavterskel tilbud hvor de gravide selv kunne ta direkte kontakt for å få svar på sine spørsmål. Prosjektet endret etter hvert navn til BekkOpp. Datamaterialet i masteroppgaven er hentet fra prosjektperioden Formålet med masteroppgaven er å kartlegge gravide som var henvist til BekkOpp, undersøke sammenheng mellom grad av plager (målt med smerte og funksjon) og grad av bekymring, om bekymring endrer seg fra før til etter deltagelse ved BekkOpp og om det er en sammenheng mellom informasjon om deltagerne undersøkt før deltagelse ved Bekkopp (baselinekarakteristika) og grad av endring i bekymring. I tillegg ble det undersøkt om deltagerne opplevde at det var lettere å orientere seg i informasjonsmylderet vedrørende bekkenleddsmerter etter deltagelse ved BekkOpp. I prosjektperioden samarbeidet vi med en brukerrepresentant fra Landsforeningen for kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB) som ga oss verdifulle innspill underveis. BekkOpp er i dag en del av daglig drift ved Kysthospitalets tre Raskere tilbake poliklinikker i Hønefoss, Tønsberg og Skien. Kort om bekkenleddsmerter I 2014 ble det født barn i Norge (1). I 2005 publiserte Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som betegner graviditet som en normal, fysiologisk prosess for de fleste gravide kvinner (2). Omtrent halvparten av de gravide vil oppleve bekkenleddsmerter i svangerskapet (3-6), og ca. 7 % av har betydelige funksjonsbegrensninger (3, 6). I følge en norsk studie fra 2012 ble hele 75 % av de gravide sykemeldt i løpet av svangerskapet, av disse var ca. 1/3 sykemeldt på grunn av bekkenleddsmerter (7). For de fleste går plagene over 1 3 måneder etter fødsel (4, 5, 8-12), hos enkelte blir plagene av en mer kronisk art (13). Det verserer mange ulike versjoner i beskrivelse og klassifikasjoner av bekkenleddsmerter i svangerskapet (8). Årsaken er ukjent, det samme gjelder forekomst (4, 5, 13-16). Vanlige
3 behandlingstiltak er ikke konsistente og effekten er uklar. En mulig årsak kan være alle teorier og myter som verserer i forhold til hva bekkenleddsmerter i svangerskapet er, samt hvordan man skal forholde seg til plagene (15). Sykdomsforståelse (bekymring) og BekkOpp De siste tiårene har det vært mye fokus på å kartlegge sykdomsforståelse hos smertepasienter (17-20). I følge Leventhals common sense model vil pasienter forsøke å finne en mening med sykdom ved å utvikle egne sykdomsmodeller basert på tidligere erfaringer, tolkning av symptomer og foreliggende informasjon (21, 22). Menneskers sykdomsforståelse er dynamisk og oppstår som et resultat av en fysisk plage (23). Tiltak som påvirker sykdomsforståelse kan øke sjansen for et positivt og ønsket klinisk resultat (18). Uhensiktsmessig sykdomsforståelse vedrørende korsryggssmerter har vist seg å ha en sammenheng med dårligere klinisk resultat (17), noe som fordrer at det kan være nyttig å kartlegge og evaluere pasienters sykdomsforståelse. Sykdomsforståelse består av flere elementer, i denne masteroppgaven fokuseres det på sykdomsforståelse vedrørende bekymring. Det er ikke funnet noen tidligere studier som har undersøkt sykdomsforståelse og bekkenleddsmerter i svangerskapet. De mange uklarheter og myter rundt bekkenleddsmerter både i litteraturen og som vi klinikere opplever i møtet med gravide med bekkenleddsmerter, var hovedårsaken til at BekkOpp ble utviklet. BekkOpp ønsker å være en instans som gir de gravide innsikt og forståelse for plagens natur, samt en trygghet for at smertene ikke nødvendigvis representerer en skade eller noe alvorlig (24-26). Både de europeiske retningslinjer for bekkenleddsmerter og de norske retningslinjer for svangerskapsomsorgen understreker viktigheten av å gi tilstrekkelig informasjon for å trygge personer som opplever bekkenleddsmerter (2, 4). Det er ikke BekkOpps intensjon å behandle eller kurere bekkenleddsmerter i svangerskapet, BekkOpp er et tilbud som sikter på å kunne bidra med adekvat informasjon til gravide med bekkenleddsmerter. Internett og helseinformasjon Det er mange spørsmål knyttet til bekkenleddsmerter i svangerskapet, både fra gravide, helsepersonell og forskningsfeltet. Internett er mye brukt for å finne helseinformasjon. Scaioli og medarbeidere (2015) rapporterer i sin studie at 86 % av italienske gravide
4 kvinner benytter internett for å finne svangerskapsrelatert helseinformasjon (27). Også norske pasienter bruker internett for å finne helseinformasjon og for å delta i diskusjonsfora. Det er stilt spørsmål ved om de ulike diskusjonsfora for gravide bidrar til å øke faren for feilinformasjon, usikkerhet og bekymring (15). Metode og resultat Problemstillingene i denne masteroppgaven undersøkes på to ulike måter. Problemstilling I og II benytter et tverrsnittdesign, det vil si status på de som undersøkes på et gitt tidspunkt. Problemstilling III benytter et prospektivt design, som er en egnet måte for å undersøke endring. Deltagerne ved BekkOpp ble henvist via fastlege. Spørreskjema (målemetode) ble benyttet i studien, det vil si at deltagerne fylte ut spørreskjema før og etter deltagelse ved BekkOpp. Bekymring i forhold til bekkenleddsmerter kartlegges ved hjelp av et spørreskjema (the Brief Illness Perception Questionnaire) som omhandler ulike elementer av sykdomsforståelse (28). Til sammen var det 50 gravide som besvarte spørreskjema før deltagelse ved BekkOpp (baseline) og 39 som besvarte spørreskjema både før og etter deltagelse ved BekkOpp. De gravide i denne masteroppgaven angir at de er bekymret og har mye plager. I denne sammenhengen er det viktig å ta i betraktning at det var stor spredning på måletidspunktet (svangerskapsuke 5 36), og at BekkOpp er et tilbud i spesialisthelsetjenesten som trolig har betydning for hvilket utvalg masteroppgaven studerer. Bortsett fra disse faktorene ansees populasjonen som sammenlignbare med andre gravide og ryggstudier. Det var ingen statistisk sammenheng mellom grad av plager og grad av bekymring, det vil si at det ikke var de som hadde mest smerter eller dårligst funksjon som var mest bekymret. Det ble registrert en positiv endring i bekymring (mindre bekymring) etter deltagelse ved BekkOpp. Fysisk aktivitet korrelerte positivt med endring i bekymring, det vil si at gravide med bekkenleddsmerter som var fysisk aktive én eller flere ganger i uken hadde størst positiv endring (mindre bekymret). De fleste deltagerne (36 av 39) synes det var lettere å orientere seg i informasjonsmylderet etter deltagelse ved BekkOpp. Det er flere holdepunkter for at bekkenleddsmerter har en biologisk årsaksforklaring (5, 29-31) selv om det er uklart hvilke biologiske komponenter som forårsaker
5 bekkenleddsmerter. Dersom man ser på de mange konsekvensene bekkenleddsmerter fører med seg, både individuelt og samfunnsmessig, er det viktig å ta de gravide på alvor når de søker helsevesenet for hjelp. Kartlegging og evaluering av gravides sykdomsforståelse kan være nyttig, blant annet for å bidra til å gi pasienter adekvate tiltak (17, 18, 23, 32). Ulik sykdomsforståelse krever ulik behov for informasjon, behandling og tilnærming, og kan være et viktig element i møtet med gravide med bekkenleddsmerter. På poliklinikken observerte vi mange gravide som ga uttrykk for bekymring over å få ulike og til dels motstridende råd. Til tross for at BekkOpp er et tilbud i spesialisthelsetjenesten, er tiltaket utviklet for å være et lavterskel tilbud for de gravide som søker kunnskap om bekkenleddsmerter, med en form nærmest som en folkehelseopplysning. Metodiske svakheter ved undersøkelsen truer gyldigheten (validiteten) av resultatene i denne masteroppgaven og det er viktig å være kritisk til resultatene. Det vil si at resultatene ikke kan overføres (generaliseres) til alle gravide. Masteroppgaven kan likevel sees på som et nytt bidrag til feltet ved at den har satt fokus på sykdomsforståelse. Referanser 1. Sentralbyrå S. Fødte, [Available from: 2. Klovning A, Backe B, Eide BI, Blix E, Aarseth J, Mathiesen MR, et al. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet Available from: 3. Robinson HS, Eskild A, Heiberg E, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact on function. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2006;85(2): Vleeming A, Albert HB, Ostgaard HC, Sturesson B, Stuge B. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. European spine journal : official publication of the European Spine Society, the European Spinal Deformity Society, and the European Section of the Cervical Spine Research Society. 2008;17(6): Wu WH, Meijer OG, Uegaki K, Mens JM, van Dieen JH, Wuisman PI, et al. Pregnancy-related pelvic girdle pain (PPP), I: Terminology, clinical presentation, and prevalence. European spine journal : official publication of the European Spine Society, the European Spinal Deformity Society, and the European Section of the Cervical Spine Research Society. 2004;13(7):
6 6. Bjelland EK, Eskild A, Johansen R, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. American journal of obstetrics and gynecology. 2010;203(2):146 e Dorheim SK, Bjorvatn B, Eberhard-Gran M. Sick leave during pregnancy: a longitudinal study of rates and risk factors in a Norwegian population. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology. 2013;120(5): Bastiaanssen JM, de Bie RA, Bastiaenen CH, Essed GG, van den Brandt PA. A historical perspective on pregnancy-related low back and/or pelvic girdle pain. European journal of obstetrics, gynecology, and reproductive biology. 2005;120(1): Albert H, Godskesen M, Westergaard J. Prognosis in four syndromes of pregnancy-related pelvic pain. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2001;80(6): Stuge B, Laerum E, Kirkesola G, Vollestad N. The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine. 2004;29(4): Elden H, Hagberg H, Olsen MF, Ladfors L, Ostgaard HC. Regression of pelvic girdle pain after delivery: follow-up of a randomised single blind controlled trial with different treatment modalities. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica. 2008;87(2): Bjelland EK, Stuge B, Engdahl B, Eberhard-Gran M. The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: a longitudinal population study. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology. 2013;120(1): Kanakaris NK, Roberts CS, Giannoudis PV. Pregnancy-related pelvic girdle pain: an update. BMC medicine. 2011;9: Robinson HS, Mengshoel AM, Bjelland EK, Vollestad NK. Pelvic girdle pain, clinical tests and disability in late pregnancy. Manual therapy. 2010;15(3): Fredriksen EH, Moland KM, Sundby J. "Listen to your body". A qualitative text analysis of internet discussions related to pregnancy health and pelvic girdle pain in pregnancy. Patient education and counseling. 2008;73(2): Bastiaanssen JM, de Bie RA, Bastiaenen CH, Heuts A, Kroese ME, Essed GG, et al. Etiology and prognosis of pregnancy-related pelvic girdle pain; design of a longitudinal study. BMC public health. 2005;5: Foster NE, Bishop A, Thomas E, Main C, Horne R, Weinman J, et al. Illness perceptions of low back pain patients in primary care: what are they, do they change and are they associated with outcome? Pain. 2008;136(1-2): Petrie KJ, Weinaman, J. Why illness perceptions matter. Clin Med 2006;6: Hallegraeff JM, van der Schans CP, Krijnen WP, de Greef MH. Measurement of acute nonspecific low back pain perception in primary care physical therapy: reliability and validity of the brief illness perception questionnaire. BMC musculoskeletal disorders. 2013;14: Lochting I, Fjerstad E, Garratt AM. Illness perceptions in patients receiving rheumatology rehabilitation: association with health and outcomes at 12 months. BMC musculoskeletal disorders. 2013;14: Leventhal H, Nerenz DR, Purse J. Illness representations and coping with health threats Leventhal H, Leventhal EA, Contrada RJ. Self-regulation, health, and behavior: A perceptual-cognitive approach. Psychology and Health. 1998;13(4): van Wilgen CP, van Ittersum MW, Kaptein AA. Do illness perceptions of people with chronic low back pain differ from people without chronic low back pain? Physiotherapy. 2013;99(1):27-32.
7 24. Odeen M, Ihlebaek C, Indahl A, Wormgoor ME, Lie SA, Eriksen HR. Effect of peerbased low back pain information and reassurance at the workplace on sick leave: a cluster randomized trial. Journal of occupational rehabilitation. 2013;23(2): Indahl A. Når ryggen krangler: Valdisholm forlag; p. 26. Sorensen PH, Bendix T, Manniche C, Korsholm L, Lemvigh D, Indahl A. An educational approach based on a non-injury model compared with individual symptombased physical training in chronic LBP. A pragmatic, randomised trial with a one-year follow-up. BMC musculoskeletal disorders. 2010;11: Scaioli G, Bert F, Galis V, Brusaferro S. Pregnancy and internet: sociodemographic and geographic differences in e - health practice. Results from an Italian multicenter study. Public Health. 2015;129: Broadbent E, Petrie KJ, Main J, Weinman J. The brief illness perception questionnaire. Journal of psychosomatic research. 2006;60(6): Stuge B. [Diagnosis and treatment of pelvic girdle pain]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2010;130(21): Ostgaard HC, Zetherstrom G, Roos-Hansson E. The posterior pelvic pain provocation test in pregnant women. European spine journal : official publication of the European Spine Society, the European Spinal Deformity Society, and the European Section of the Cervical Spine Research Society. 1994;3(5): Indahl A, Holm, S. The sacroiliac joint: sensory - motor control and pain. 2nd ed. Vleeming A, Mooney, V., Stoeckart, R., editor: Churchill Livingstone, Elsevier; Broadbent E, Wilkes C, Koschwanez H, Weinman J, Norton S, Petrie KJ. A systematic review and meta-analysis of the Brief Illness Perception Questionnaire. Psychol Health. 2015;30(11):
Kap 18 Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom)
Kap 18 Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom) Britt Stuge (britt.stuge@medisin.uio.no) Siw Mørkved Anna Danielsson Anbefalinger Diagnose stilles på bakgrunn av sykehistorie,
DetaljerBekkOpp et tiltak for gravide med bekkenleddsmerter En pilotundersøkelse med fokus på deltagere og bekymring
BekkOpp et tiltak for gravide med bekkenleddsmerter En pilotundersøkelse med fokus på deltagere og bekymring En pilotundersøkelse Silje T. Heiszter Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn
DetaljerBekkenløsning 1/9/2017. Bekken- løsning? plager? smerter? BEKKEN. Bekkenleddsmerter? Smertelokalisasjon. Forekomst
/9/7 Bekken- løsning? plager? smerter? Bekkenløsning En tilstand med mange navn og uklare kriterier (Heiberg 995) Pelvic girdle pain / PGP (Vleeming 8) Bekkenleddsplager (Stuge Dnlf ) Britt Stuge, PT,
DetaljerInstitusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy
2017 Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy Ragnhild Barclay Håkstad (Postdoktor) 3 748 000 Risk factors for persistent back pain in
DetaljerEvaluering - En kilde til inspirasjon
Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle
DetaljerSvangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter)
Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter) Hilde Stendal Robinson, PhD Manuellterapeut Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Hans og Olaf fysioterapi A/S HSR 1 Agenda
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker
Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerMadeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv Bakgrunn Utvikling Prosedyren Disposisjon Bakgrunn for utarbeidelse av prosedyren Intern prosedyre for Diakonhjemmet Til bruk både for ansatte og nyansatte
DetaljerProsjektskisse 2. «Svangerskapsrelaterte bekkensmerter» Studentnummer: og Innleveringsfrist: kl VF 202 Bacheloroppgave
Prosjektskisse 2 «Svangerskapsrelaterte bekkensmerter» Av Studentnummer: 101948 og 102063 Innleveringsfrist: 07.02.17 kl. 09.00 VF 202 Bacheloroppgave Osteopati Antall ord i oppgave: 1350 Februar, 2017
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerHvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO
Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hva er helse? Uhelse Syk Helse Frisk Antonovsky, 1986 Hva
Detaljer2017 Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp
2018 Institusjon Prosjekttittel Ph.d/Postdoktor Beløp OsloMet Overvektsbehandling og hverdagsliv - barns erfaringer (Ph.d) 2 502 000 Fysisk funksjon og sårbarhetsmarkører hos eldre i Norge: HUNT4 70+ Kjerstin
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerImplementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE
Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerDiagnostikk og behandling av bekkenleddsplager2141 5
Tema Muskel- og skjelettlidelser Oversiktsartikkel Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager2141 5 Sammendrag Bakgrunn. Bekkenleddsplager oppstår oftest i forbindelse med svangerskap. Ca. 25 % av
DetaljerDepresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerPROM-konferansen 2019
PROM data korleis kan dei brukast? Ivar Austevoll, Ort.avd, Kysthospitalet i Hagevik, HUS PROM-konferansen 2019 Fokuset i år er på hvordan bruk av pasientrapporterte data kan bidra til endring i helsetjenesten,
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig
DetaljerDeltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala
Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala Arbeid og helse Åpen Arena 2014 Tore Norendal Braathen Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerForskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10
Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerMålprosesser, teori og praksis?
Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,
DetaljerKan forskningen vise vei?
Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på
DetaljerRyggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerNaturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerP: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/
Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk
DetaljerNy kunnskap om bekkenleddssmerter
Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi
DetaljerValg av metode og design
Valg av metode og design Kvalitative eller kvantitative forskningsmetoder - hvorfor og hvordan? Anette Fosse Mo i Rana AMFF-stipendiat ved AFE-Bergen (50%) Fastlege på Øvermo Legesenter for 800 pasienter
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerVet vi hva som virker?
Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerUngdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet
Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Line Myrdal Styczen, Master of Philosophy in Health Sciences, Spesialergoterapeut OUS 7. November 2017 Agenda
DetaljerEvaluering av ibedrift Nordland
Evaluering av ibedrift Nordland Stress, helse og rehabilitering Evaluering av ibedrift Nordland Uni Research Helse ved forskningsgruppen Stress, helse og rehabilitering har fått i oppdrag av Arbeidslivssenteret
DetaljerWolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Wolf Motor Function Test (WMFT) Martin Vatshaug Spes.Ergoterapeut FMR Døgnpost rehabilitering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Kort om studien Inter-rater reliability of the Norwegian translation of the
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerIntroduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity
Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerFEM MYTER OM BEKKENLEDDSMERTER: Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen
FEM MYTER OM BEKKENLEDDSMERTER: Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen Elisabeth K. Bjelland Manuellterapeut og postdoktor ved Kvinneklinikken Tverrfaglig seminar i Svolvær, 10. mars 2018
DetaljerFørerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad
Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis
DetaljerHysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter
Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerRandomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk
Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk Holgeir Skjeie, Fastlege, Bystranda Legesenter, Kristiansand PhD-stipendiat, Avdeling for allmennmedisin, UiO. Bakgrunn og mål. Spedbarnskolikk
DetaljerInnvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018
Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018 Kathy Ainul Møen Lege/PhD kandidat Universitetet I Bergen Innvandrerkvinner: hvor kommer de fra og hvorfor? FHI 2 FHI 3 Innvandrerkvinner
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerRehabilitering ved Revmatismesykehuset. Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS
Rehabilitering ved Revmatismesykehuset Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS Behov for rehabilitering ved inflammatorisk revmatisk sykdom Funksjonsnedsettelser på ulike nivå
DetaljerTrygg i jobb tross plager
Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser
DetaljerCONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials
CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden
DetaljerAcute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerTrening i svangerskapet
Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk
DetaljerAllmennlegers erfaringer som portvakt
Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,
DetaljerKunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april
Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerEvidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice
Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon
DetaljerAngst. Nasjonale faglige retningslinjer
Angst Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 8 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerHvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas
Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas lisebet.skeie.skarpaas@hioa.no Lise A. Haveraaen, Milada c. Småstuen & Randi W. Aas Fagkongress
DetaljerSmerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)
Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerEffekten av musikkterapi hos barn med autisme (2012/761)
Rapport og sluttmelding Skjema for løpende rapport eller sluttmelding til de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) 2012/761-35 Dokument-id: 825547 Dokument mottatt 30.11.2017
DetaljerAktivitetsrettede tiltak ved utmattelse relatert til revmatisk sykdom
Utarbeide kunnskapsbasert fagprosedyre Aktivitetsrettede tiltak ved utmattelse relatert til revmatisk sykdom Anne-Lene Sand-Svartrud, ergot. MSc, Diakonhjemmet Invitasjon til samarbeid om fagprosedyre
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerImproving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner
Detaljerffi Eksamensbesyarelse
ffi UNIVERSITETET IAGDER Eksamensbesyarelse HEL loo Begrepsavklaring og ideologi Kandidatnummer: 8406 I Fakultet for Helse- og Idrettsfag / lnstitutt for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ]
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerHvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode
Hvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode RESULTATER FRA THE TILLER FEEDBACK PROJECT Heidi Brattland, psykolog og PhD, Tiller DPS, St. Olavs hospital En høyaktuell problemstilling
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen, PhD.
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen, PhD. Handbook of work disability. Eds: Loisel and Anema. 2013 Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services
Detaljer