STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 29. AUGUST SEPTEMBER. Borteseier på Lerkendal. side 49

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 10 92. ÅRGANG 29. AUGUST - 11. SEPTEMBER. Borteseier på Lerkendal. side 49"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 29. AUGUST SEPTEMBER Borteseier på Lerkendal side 49

2 LEDER Riktig rekruttering? Fire dager etter at samordna opptak til høyere utdanning var over, ble 227 jenter fløyet til Trondheim for å fristes til å ta imot plassene de var tilbydd ved 18 av NTNUs teknologiske linjer. På Jentedagen får de informasjon om studiet de har søkt på, omvisning i byen, lunsj på campus, middag på restaurant, fest på Studentersamfundet og overnatting på Singsaker studenthjem. NTNU flyr til og med inn mannskoret Pirum for å være kavalerer for jentene. NTNU bruker 1,4 millioner på å rekruttere jenter til teknologistudiene, og i tillegg sponser næringslivet universitetets opplegg for å holde på jentene. Jenteforeninger som Piker Med Spiker og Kvinner til rors skal få jentene til å holde sammen og stå løpet ut ved NTNU. Vel og bra, og all honør. Det som ikke klinger like godt i våre ører, er at jentene allerede har fått tilbud om plassen når de får denne smøreturen til Trondheim. Skal man svi av over en million kroner på én dag, er det viktig å se hvilken effekt dette har. Effekten av Jentedagen er svært vanskelig å måle, og meningene blant jentene selv er delte. Mange av de som kommer har allerede bestemt seg for å ta plassen. Andre vil ikke flytte til Trondheim uansett hvor god middagen er. Vi tror det vil være like effektivt å sette inn ressursene på et tidligere stadium, og kanskje fordele dem litt bedre. Hva med å lage et opplegg for alle jenter med realfagskompetanse fra videregående, før søknadsfristen går ut? Det er også betenkelig at flere av jentene etterlyser et større faglig fokus på Jentedagen. Å lage et litt mindre fasjonabelt opplegg for flere potensielle søkere, ville være bedre ressursbruk. INNHOLD *** NYHET REPORTASJE KULTUR Syklistenes landsforening har kartlagt skremmende mange dødsfeller for syklister i Trondheim sentrum. Åtte av ti overganger og krysningspunkt for syklister i Trondheims gater, er direkte farlige. Forvirring om vikeplikt, dårlig sikt, opphøyde gangfelt, sykkelfelt som plutselig opphører og blanding av syklister og gående er gjengangere. Syklistene er heller ikke tiltenkt noen satsning fra kommunens side de neste par årene. I en by med studenter, hvorav flertallet er myke trafikanter, må man kunne stille høyere krav til tilrettelegging for syklister. Følg landsforbundets råd og flytt syklistene bort fra fortauene til sitt eget trygge sykkelfelt i veibanen. 7 SØPLETE STUDENTER 8 FARE PÅ TO HJUL 11 IsFITS VENNER 12 TIL FRANKRIKE MED BLOMSTERFRØ 16 DEN HELSPRØ PROFESSOREN 18 ET JÄTTELÄGE FÖR MODE- RATERNA 20 ntnus jentesatsing 24 Portrettet: jonas alsaker vikan 29 til åre med tommelen 33 - hvorfor verden, hvorfor?! 38 SPILLUTDANNING I TRONDHEIM? 41 FLYNDRESANG 42 MUSIKKSTUDENTER OFRE FOR ØKONOMIROT 45 FILM UTEN BRODD? 46 NARSISSISMENS HØYBORG 48 ANMELDELSER Hvis det rotes på Marinen, vil den utrente amatør tenke: Hva med et bilde av rotet på Marinen? Men det rikitge svaret er såklart: Det er mye bedre med et bilde av litt rusk i Høyskoleparken.

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, Tlf.: GJENGSJEF Therese M. Tande, Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve L. Haugen, Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson KURSANSVARLIG Eva-Therese Grøttum ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark Et vaklende ekteskap KOMMENTAR Eva-Therese Grøttum Nyhetsjournalist I 1996 gikk den løse forlovelsen som var Universitetet i Trondheim over i et mer forpliktende forhold. Det er ti år siden overgangen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble et faktum, og ektefellene Dragvoll og Gløshaugen lever fremdeles adskilte liv. Nyankomne studenter som nå har inntatt Trondheim, vil snart se at de har valgt mer enn studieretning. De har også valgt side. I teorien studerer vi alle ved NTNU, men i praksis tilhører du enten ved Dragvoll eller Gløshaugen. Det får konsekvenser for studietiden din. På Dragvoll kuttes det i fagretninger på grunn av dårlig økonomi. Nylig ble en kvalitetssikrende eksamensordning kuttet ut. Det er ikke nok rom til å holde alle forelesningene som hører under Dragvolls fakulteter. Dragvoll har heller ikke den samme tradisjonsrike bakgrunnen som Gløshaugen, og studentene føler liten tilhørighet til Dragvoll og til hverandre. Der er ikke som på Gløshaugen der ungkaren NTH fremdeles sitter i veggene. Årelange tradisjoner styrker gløshaugenstudentenes følelse av å være de ekte trondheimsstudentene. Og skulle en fersk Dragvoll-student fristes til å benytte seg av de flotte lesesalene her, finnes det vakter for å sikre at slikt ikke skjer. Lesesalene er rikitignok beregnet på studenter ved NTNU, men bare NTNU Gløshaugen. Det verste med forskjellene er likevel ikke at studenter ved Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter det samme universitetet sitter igjen med et ulikt tilbud. Det er at forskjellene har gjort noe med holdningen til studentene. Det kommuniseres kanskje gjennom vitser, vennskapelig spøk og til og med selvironi. Men tanken om at gløshaugenstudentene er litt bedre kan man ikke unngå å møte. På Gløshaugen er du god. På Dragvoll er selv ikke gode resultater en nevneverdig prestasjon. Kan vi klandre noen for å tenke slik? Nei, for det er det tekniske og naturvitenskapelige som er universitetets primære satsningsområde, lyder argumentet. Det heter tross alt ikke Norges samfunnsvitenskapelige-historiske universitet. Men NTNU har en visjon om å «skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi gjennom sterke disipliner og faglig mangfold. (...) Den faglige spennvidden ved NTNU skal benyttes som et konkurransefortrinn og skape synergieffekter på tvers av disiplingrenser. Ikke minst er NTNU et breddeuniversitet hvor alle fag skal betraktes som likeverdige og selvstendige». Den teknisk-naturvitenskapelige profilen skal ikke være et skalkeskjul for nedprioritering av ikke-teknologiske fag. Visjonen kan umulig oppfylles så lenge forholdet mellom Dragvoll og Gløshaugen er så dårlig. Samlokalisering kunne vært en redning. I stedet vil Dragvoll forsette å ligge utenfor rekkevidde hva gjelder geografisk så vel som statusmessig avstand. Fra utsiden er det derfor ikke lett å se at NTNU er ett universitet. Det ser ut som to, som har glemt forpliktelsen de påtok seg da de bestemte seg for å stå sammen. Hvis forholdet mellom Dragvoll og Gløshaugen skal få til noe mer enn «fredelig sameksistens», må begge partene jobbe for forholdet. Samlokalisering ville være en naturlig forlengelse av dette arbeidet. Alternativet er å gå hvert til sitt. DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders S. Rydningen, Andreas Runesson, Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Eva-Therese Grøttum, Gøril Furu, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset, Victoria Uwonkunda, FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen ILLUSTRATØRER Vegard Stolpenessæter, Ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Cathrine Virik Olsen (n), Maren Fredbo(r), Per Arne Svarstad(k), Nina Bull Eide (k), Anna-Inga Haugtrø ANNONSE OG MARKEDSFØRING Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen KORREKTUR Daniel Flathagen, Erlend Langeland Haugen, Ingrid Krüger, Camilla Kilnes, Alf Tore Bergsli OMSLAGSFOTO Magnus B. Willumsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 3

4 NYHETER Ny nanolab ved NTNU NTNU åpnet 29. august et nytt nanoteknologisk laboratorium. På laboratoriet, som skal ledes av professor Zhiliang Zhang, skal det arbeides med nanomekanikk. Norge er sterke på dette fagfeltet, og laboratoriet vil styrke denne posisjonen, sier professor Zhang til Teknisk Ukeblad. Vi skal drive grunnforskning. Men dette er også områder som er svært interessante for norsk industri, ikke minst offshore, sier han. NTNU åpnet også et nanolaboratorium i fjor, og i høst startet universitetet for første gang en studieretning som dreier seg om nanoteknologi på generell basis. Pris til Samfundet Under festmøtet «ABC for nye studenter» ble Studentersamfundet tildelt Kristian Ottosen-prisen. Samfundet fikk prisen på kroner fordi det «har bidratt til utviklingen av studentvelferd i Norge, og vært en pådriver for studentkultur i 96 år». Silje Winther i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), som deler ut prisen hvert år, og Øyvind Gjengaar i Velferdstinget i Oslo overrakte prisen til Samfundets leder Edina Ringdal på et «hemmelig» punkt på programmet. Ringdal lover at prispengene skal brukes til å gjøre Samfundet enda bedre. Kristian Ottosen var motstandsmann under krigen, og en forkjemper for studentrettigheter i store deler av sitt voksne liv. Han var direktør i SiO i 30 år, og en av mennene bak opprettelsen av Lånekassen.UD NTNU samarbeider med MIT NTNU har innledet forskningssamarbeid om utvikling av framtidas gassteknologi med MIT (Massachussets Institute of Technology), et av verdens ledende universitet. For oss er det inspirerende at vi også på dette området får til et samarbeid med MIT, som er rangert som et av de fremste universitetene i verden, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes. Statoil og Hydro har vært med på å plukke ut feltene det skal forskes på. CO2-fanging og produksjon av hydrogen er blant problemstillingene som inngår i forskningssamarbeidet. Avtalen mellom NTNU og MIT ble signert torsdag 17. august. Studenter påfører pasifister mordlyst I en artikkel tirsdag 22. august langer kommentator Asbjørn Kristoffersen i Bergens Tidende ut mot studentene. Flokkmentaliteten og den monokulturelle ensrettetheten gjør studentene ufordøyelige, skriver han. Kristoffersen slår fast at studenter påfører pasifister mordlyst, og er «ueigna til å bu i by». Kristoffersen avslutter kommentaren med følgende: «Skal Bergen overleva som by, må studentane plasserast i gettoar, der dei kan festa døgnet rundt. Norske studentar treng jo ikkje studera. Pappa og mamma betaler både hus og øl og kondomar.» NTNU i hypnose Få delar av moderne medisin er så myteomspunne som hypnose, men er det eigentleg så mytisk og magisk som ein kan få inntrykk av? Etter interessa ved psykologisk institutt å dømme, er svaret ja. Då Birthe Loa Kniezek i vår tok ein sjekkrunde på interessa for eit hypnosekurs melde i overkant av sytti interesserte seg. Ikkje for kreti og pleti Kniezek forklarer at hypnose i Noreg kun er tillete for psykologar og legar. Studentane som tek kurset får verken studiepoeng eller lov til å bruke Pris til Andresen Amanuensis Trond Andresen ved NTNU fikk årets SINTEF-pris for fremragende pedagogisk virke. Andresen er faglærer i emnet Reguleringsteknikk ved institutt for teknisk kybernetikk. Dette er et fag som det dei har lært før dei er ferdigutdanna. Dette er fordi det ikkje ligg innbakt i studieprogrammet, understrekar ho. Vitsen med kurset er at studentane skal kunne lære seg å sjå korleis hypnose blir brukt, og at dei på ein betre måte kan kan reflektere kritisk rundt behandlingsforma. Kurshaldar Henie De Vos fra samarbeidsuniversitetet Stellenbosch i Sør-Afrika er kjend for sine hypnoseteknikkar og har særlig brukt dei på ungdommar. Frå psykologisk institutt si side er målet at studentane skal lære seg å bruke hypnose i terapisituasjonar og for å behandle psykiske lidingar. Dette er ei terapiform ein har brukt mange stader i verda, og kurset er ein måte å presentere behandlingsforma for studentane på, forklarer Kniezek. Berre tretti studentar fekk gjennom- tilsynelatende er vanskelig for begynnerstudenter. I begrunnelsen står det å lese «at Andresen viser en helt spesiell entusiasme i undervisningen». Hovedpersonen selv sier i et intervju i Universitetsavisa, NTNUs internavis, at det viktigste for en god underviser er å brenne for det en skal lære bort og å snakke i et forståelig språk. Prisen ble delt ut under immatrikuleringen 15. august.ud føre kurset, til gjengjeld har responsen vore god, og enkelte har sagt dei kunne tenkt seg å lære dette tidlegare i studieløpet. Fokuset har vore på avslappingsteknikkar og ikkje det same som ein ser i tv. Nøgde studentar Anita Nåvik, som er profesjonsstudent på psykologi, fortel at firedagerskurset, som vart arrangert i førre veke, var spanande og lærerikt. Vi har fått introduksjon om kva hypnose er, og vi har fått prøve det i praksis, både sjølvhypnose og gruppehypnose. Det virka!ud 4

5 Ekstrem fattigdom Leder for ANSA London, Ketil B. Stensrud, hevder at enkelte utenlandsstudenter lever i «ekstrem fattigdom». I sitt første år i London levde Stensrud på pasta og tomatsaus. Men han mener det er «umenneskelig» å prestere under slike forhold. Utgiftene for en hjemlig student er nærmest bagatellmessige sammenlignet med oss her på øyene, sier han til VG Nett. Han hevder at den lave støtten fra Lånekassen er en garanti for fattigdom. Christian Myrstad, president i ANSA, distanserer seg fra Stensruds uttalelser og sier at han ikke uttaler seg på vegne av organisasjonen. Gøy på høyskolen Høyskolestudenter trives best. Det viser tall fra en undersøkelse av Statistisk sentralbyrå. Årsaken er god kontakt mellom lærere og studenter, som er langt bedre enn på BI og ved universitetene. Det faglige utbyttet av å samarbeide med andre studenter er også høyest ved høyskolene. BI-studentene er minst fornøyd. De er blant annet mindre tilfredse enn universitets- og høyskolestudenter med fysiske arbeidsforhold og tilgang på ITutstyr. Barnehageminister? UD FOR 75 ÅR SIDEN Krisis in Wirtsc h a f t s d i n g e n bedeutet Abkehr von einem falschen, als irrtümlich erkannten Wege der Wirtschaftsführung und zugleich das Suchen nach dem richtigen, natürlichen Pfade. Nur wenn dieser ohne vieles Tasten gefunden und beschritten wird, läuft die Krisis rasch ab. Alle Versuche, den alten Weg durch künstliche Mittel noch weiter gangbar zu machen, können die Krisis nu hinziehen, nicht heilen. Von OSCAR WASSERMANN Vorstandsmitglied Deutscher Bank und Disconto-Gesellschaft. 25 ÅR SIDEN Øystein Djupedal får kraftig kritikk etter Klassekampens oppslag om at høyere utdanning blir nedprioritert til fordel for barnehager i høstens statsbudsjett. Stemmer dagens hovedoppslag i Klassekampen, bør statsråden vurdere å skifte navn til barnehageminister. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for mer enn barnehager, sier nestleder i Studentenes landsforbund (STl), Tore Vånge. Ifølge Klassekampen bekrefter Kunnskapsdepartementet at så å si hver eneste nye krone går til barn og unge, og spesielt til utbygging av barnehager. NTNU lavt rangert Årets Shanghai-ranking, som rangerer verdens 500 beste universiteter, ble publisert tirsdag 15. august. NTNU havnet i en sekkepost som plasserer universitetet et sted mellom det 203. og 300. beste universitetet i verden. I Europa ligger NTNU i en gruppe som har plasseringen mellom 79. og 122. plass. Universitetene i denne gruppen rangeres ikke innbyrdes. NTNU har som målsetning å være blant de ti beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa innen Realnedgang Klassekampen hevder videre at utgiftene til forskning og høyere utdanning ikke blir lønns- og prisjustert, men videreføres som i dag. Dermed vil forskningsmiljøene og de høyere utdanningsinstitusjonene oppleve et realkutt i Målsettingen om at tre prosent av BNP skal brukes til forskning, blir stadig fjernere. Trist Opposisjonspolitikerne Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Odd Einar Dørum (V) er skuffet over prioriteringene til statsråd Øystein Djupedal. De mener at nedprioritering av forskning og høyere utdanning viser at disse områdene ikke har kunnskapsministerens oppmerksomhet i stor nok grad. Øystein Djupedal ender opp Verdens beste studentorienterer NTNUI orientering hadde flere deltagere med i verdensmesterskapet i orientering for studenter i Slovakia, som gikk av stabelen i midten av august. Det gikk bra for veldig mange av dem. Best gikk det for Åse Line Hagman fra NTNUi orientering som vant sin klasse. Hun ble dermed best av omkring 70 deltagere. Det var kjempegøy at jeg klarte å vinne dette. Jeg har følt at det har gått litt vanskelig i noen konkurranser de siste sesongene, så at det klaffet så godt som en administrator av barnehager og barnehageutbygging. Kunnskap blir taperen, sier Dørum til Klassekampen. Jeg vil minne om at da forskningsmeldingen ble behandlet, var SV de i Stortinget som sa de skulle bevilge mye mer penger enn alle andre. Så ender de opp med å være langt mindre ambisiøse, sier Eriksen Søreide.UD nå var supert! Til daglig går hun på NTNU og studerer til sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse. Den 22 år gamle orienteringsjenta vant gull på mellomdistansen. Stig Alvestad gjorde også et godt løp og sørget for norsk jubel ved å kapre bronsemedaljen i sitt beste løp. I tillegg løp Karianne Ruud inn til fjerdeplass som sitt beste resultat. Høyrebølgen er et faktum. (...) Valgkampens politiske innhold erstattes av en indignert krangel om "mine skattepenger, bilbelter, bensinavgift og sosialsektorens kravmentalitet." I Latin-Amerika kjemper folket med våpen i hånd mot junta og C.I.A. For retten til å leve uten å bli druknet i høyrebølgen fra U.S.A. Folkemordet i jungelen nevnes selvfølgelig ikke i norsk valgkamp. Det er enklere å sutre over u-hjelpen enn å vise solidaritet. Men vi har gitt høyrebølgen trøkk i trynet. Altavassdraget skal reddes, og vi skal ikke glemme ødeleggelsen av Innerdalen. 10 ÅR SIDEN Under Dusken har bedt to medievitere ved NTNU om å uttale seg om den nye fjernsynskanalen.(...) Jeg ser fremdeles ganske store forskjeller på NRK og for eksempel TV2, det går et skille der. Nå er det jo helt klart at NRK har endret seg, men det er for det meste til det positive. Men hvis dette ungdomspregete som skal inngå i NRK TO blir programmer som Beverly Hills og Helene og gutta synes jeg at de har krysset en grense som er farlig å overstride. 5

6

7 NYHETER Jeg hadde aldri trodd at folk kunne rote så mye Byen flyter over av søppel i tiden rundt semesterstart. Studentene får skylden. SØPPEL TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN FOTO: AUDUN REINAAS På Marinen så det ut som en søppelfylling etter at fadderorganisasjonen til HiST, Quak, hadde immatrikuleringsvorspiel onsdag 16. august. En del folk hadde på eget initiativ samlet seg på Marinen, og det så helt forferdelig ut torsdag morgen. Jeg hadde aldri trodd at folk kunne rote så mye, sier leder for Quak, Silje A. Holand. Fredag ble Quak igjen beskyldt for forsøpling etter rebusløpstart på Marinen tidlig torsdag kveld. Holand er mer forbauset over dette. Vi hadde en ryddegjeng nede på Marinen etter rebusløpstarten, og folk dro derfra i nitida. Mine folk sa at det så bra ut, det samme gjorde politiet. Det kan jo være at det var andre folk ute i finværet senere på kvelden også, mener faddersjefen. Hun legger til at hun kun kan ta ansvar for de offisielle arrangementene i Quaks regi. Jeg kan ikke være barnevakt for 8000 studenter når de finner på ting på egen hånd, sukker Holand, og legger til: Det som er veldig synd er at alle blir skåret over en kam, og at de som tar ansvar ikke får skryt for det. De fleste rydder jo etter seg. Dårlig informasjon Adresseavisen ringte oss etter å ha snakket med Trondheim Bydrift etter et arrangement vi hadde på Kristiansten Festning på torsdag, opplyser Renira C. Angeles, nestleder i fadderutvalget for NTNU Dragvoll. Vi hadde søkt om skriftlig tillatelse til arrangementet, men vi fikk kun en muntlig bekreftelse. Vi hadde en ryddegjeng på festningen til klokka tre på natten, og det var helt ryddig da vi dro. FORSØPLER: På Marinen så det ut som en søppelfylling etter immatrikuleringsfesten til HiST. I Høyskoleparken er det mye bedre, men heller ikke her er folk pertentlig med å rydde opp etter seg. Men fugler må ha revet utover søpla igjen, for på fredag var det tydeligvis ikke ryddig, forteller Angeles. Nestlederen mener det er problematisk at Fadderutvalget har fått så lite informasjon om deres plikter ved offisielle arrangementer. Man burde for eksempel fått beskjed fra kommunen om at man har ansvaret for å leie inn containere når man søker om tillatelser til slike ting, mener Angeles. Festing i gråsonen Arbeidsleder Jan Røising i Trondheim Bydrift har ansvar for vedlikehold i Midtbyen, inkludert Marinen. Han fortviler over at ressurser som skulle gått med til vedlikehold andre steder i byen, går med på å rydde opp etter fulle studenter. Mye av problemet ligger i at studentene opererer med en finurlig grense mellom hva som er offisielle og uoffisielle arrangementer. Jeg har ingenting å utsette på de som har vært offisielle, men når ingen tar et overordnet ansvar blir situasjonen vanskelig. Jeg har ikke leid inn ekstra folk og utstyr, og når jeg må sette inn hele styrken på Marinen er det andre oppgaver som ikke blir gjort, forklarer Røising. Bruk og kast Seniorforsker Truls Gjestland ved SINTEF mener det har skjedd en endring i holdningene omkring det å rydde opp etter seg. Studenter har til alle tider gjort mye galt, men de fleste har hatt vett til å ordne opp etter seg når man blir edru neste dag. Og det er viktig, så man har et greit forhold til byen og folk flest. Det er deprimerende å være i byen lørdag og søndag morgen. Når du har 500 studenter på en plen er det klart det ser jævlig ut etterpå. Det påstås at ungdom er veldig miljøbevisste og sånn, men søpla si, den klarer de ikke å håndtere, ler Gjestland, og legger til at dette er en bruk- og kastmentalitet som gjenspeiler seg i hele samfunnet. Miljøuniversitetet Miljøkoordinator Marit Svendsen ved NTNU forteller at universitetet forsøker å gjøre mange framstøt for miljøet, også i kontakt med studentene. Vi har hatt møter med ledelsen for Samfundet og UKA, og forsøker nå å gjøre UKA til et miljøfyrtårn-sertifisert arrangement. I tillegg har NTNU og kommunen sagt at de vil bidra med ressurser for å få inn en ekstern konsulent til å gjøre miljøanalyse av Samfundet. Tiltak til tross, studenter og festligheter er som oftest synonymt med rot. Vi må gjøre noe med det, jeg tok kontakt med Fadderutvalgets leder dagen etter saken kom opp. Men det er lettere å få til ting overfor Dragvoll enn Gløshaugen. Gløshaugen mangler en person som koordinerer alle gruppene. Jeg tror nok det er viktig å ta ordentlig fatt i sånne ting når de dukker opp, sier Svendsen.UD 7

8 NYHETER 29. august september 2006 Refsar studentane for Trygg Trafikk meinar syklande studentar gjer Trondheim utrygg. SYKKELFORHOLD TEKST: Ingrid Kristine Aspli FOTO: AUDUN REINAAS Trondheim har svært mange syklande på veg til jobb og skule. Studentane utgjer ein stor del av desse. Problemet er at studentane er mange, og har dårleg tid, seier Bård Moen Johansen, fylkessekretær i Trygg Trafikk. Han tek saman med Statens Vegvesen til orde mot det han kallar råsykling. Folk gløymer at køyretøy har blindsonar. Dei køyrer på raudt lys, og syklar utan lys og refleks, fortsett han. Syklistenes landsforening slår derimot kraftig tilbake. Dei meiner at organiseringa av trafikken må ta skulda. Er trafikken planlagt bra, syklar folk riktig, poengterer Kristina Widell, fylkesrepresentant for landsforeininga. Folk vil kome seg fram raskare og enklare. Det er ineffektivt å sykle korrekt i Trondheim, seier ho. Forby sykling på fortau Det er semje om at dårlege sykkelforhold skaper utrygg trafikk. Slik det er i dag må travle syklistar operere med hyppige rolleskifte. Dei skiftar frå vegbane til fortau, og tilbake att, alt etter kva som går raskast, forklarer Moen Johansen. Widell er soleklar på kva som er hovudproblemet. Gang- og sykkelvegen må vekk, og erstattast med sykkelfelt i vegbanen. I byen er det betre om syklande og køyrande held saman. Dei held meir same fart enn syklande og gåande, forklarer ho. Fylkessekretæren i Trygg Trafikk er einig. Skal eg sykle til jobben, vil eg halde ei fart på minst 30 kilometer i timen, og eg vil ikkje gå av sykkelen og flytte meg for fotgjengarar, argumenterer han. Personleg ville eg ha forbode sykling på fortau. Det arbeidast med saka Det er gjort ein god del, men mykje gjenstår, innrømmer senioringeniør Gir vegen skulda: Student Jan Erik Grinde meiner dårleg tilrettelegging må ta skulda for råsyklinga i Trondheim. Trond Aune i Statens Vegvesen. Akkurat no arbeidast det med eit eige felt for syklistar over Elgeseter bru. Vi skal få syklistane ned frå fortauet, forklarer ingeniøren. Ifølgje Trygg Trafikk er det verst i sentrumsområdet. I midtbyen er det ikkje plass til ei klar deling mellom trafikantane. Her må ein rett og slett bestemme seg for kven som skal sleppe fram, seier Johansen. Vegvesenet vil vente Vegvesenet lovar at sentrum skal få betre tilbod for sykkel, men ikkje enno. Vi ventar på Nordre avlastingsveg. Då vert det færre bilar gjennom byen, og betre plass til meir miljøvennlege framkomstmiddel, forklarer Aune. Parkeringsplassar og tofeltsvegar vil då måtte vike for sykkelfelt. Men du må altså vente ei stund før du kan cruise trygt og effektivt gjennom Trondheim. I mellomtida vil Johansen i Trygg Trafikk sende med deg følgande FAKTA SYKKELULYKKER I Trondheim vert syklistar skadde i trafikken kvart år, grunna ublidt møte med motoriserte køyretøy. Dei totale skadetala for syklistar i byen er opp til ti gongar høgare. Det er store mørketal på området, mellom anna antas det ei underrapportering av skadar grunna møte mellom syklist og fotgjengar. oppfordring: Det er ingen skam å strekke ut handa, heller ikkje å bruke hjelm. Det er du sjølv som avgjer kor trygg sykkelturen skal bli.ud Fleire menn enn kvinner er innblanda i sykkelulykker. Forsking viser at med auka antal syklistar går ulykkesrisikoen ned. Dette fordi konfliktene mellom syklistar og andre trafikantgrupper vert færre. Kjelder: Trygg Trafikk, Statens Vegvesen, Statistisk Sentralbyrå 8

9 råsykling Slik skal du sykle Korleis kome seg heilskinna gjennom Trondheim på tohjulingen. 1. Bruk hjelm. NYHETER Dei verste sykkelfellene Delt fortau på Bakke bru. Syklistar trur dette er eit sykkelfelt. Det er det ikkje. På delt fortau skal sykling føregå på fotgjengarane sine premissar. 2. Unngå å sykle med promille. 3. Gjer deg godt synleg, med refleks på klær og sykkel, og lys på sykkel. 4. Når du syklar i vegbanen, har du same plikter som biltrafikken, med vikeplikt for høgretrafikk og fotgjengarar i gangfelt. Dybdahls veg ned mot rundkøyringa. Eit sykkelfelt som plutseleg forsvinn. 5. Sjå opp for bildører ved passering av parkerte bilar. 6. Sørg for at du synest i rundkøyringar, ikkje ligg skjult bak andre køyretøy. Ligg i midten av di fil, både inn og ut av rundkøyringa. 7. Søk blikkontakt med dine medtrafikantar. 8. Sykling på fortau er tillatt om gangtrafikken er liten. Hald avstand til fortauskanten. Det er ikkje lov å bruke sykkelbjella for å be dei gåande sleppe deg fram. Krysset Holtermannsvegen- Professor Brochs gate. Her er det eit opphøyd gangfelt som gir inntrykk av syklisten har forkjørsrett, noko som ikkje stemmer. 9. Gå over gangfeltet når det er mykje trafikk. 10. Ver merksam i kryss. Sørg for at andre trafikantar ser deg, og gi tydeleg signal om kvar du skal. Kjelder: Syklistenes Landsforening, Strindvegen før rundkøyringa. Her finn du eit sykkelfelt som plutseleg stoppar etter 50 meter. Råsyklar ikkje Jan Erik Grinde (26) følgjer stort sett reglane på sykkel. Han meiner Trondheim har altfor dårlege sykkelforhold. Det er altfor dårleg tilrettelagt for sykkel. Ein må sykle både på veg og fortau; plutseleg forsvinn jo sykkelvegen, utbryt han. Psykologistudenten har nettopp investert i ein ny hybridsykkel. Den skal vere med på Den store styrkeprøven neste sommar, men blir no brukt på turar til universitetet og byen. Grinde synes forholda for syklistar i Trondheim er kritikkverdige. Sjølv har han ikkje vore utsett for ulukker på sykkel, og seier at han ikkje er nokon råsyklar. Eg strekkjer nok ikkje ut handa i krysset nei, innrømmer han. Men eg køyrer aldri på raudt!ud Krysset Innherredsvegen- Thomas Hirsch gate. Her er det forvirring om vikeplikt, oppmerking og om det er ei sidegate eller ei avkjørsel. I tillegg er sikta for dårleg, og det er risikofylt at trafikken går i begge retningar. (Syklistenes landsforbund har identifisert fellene.) 9

10

11 NYHETER Forsvarer kontroversielt samarbeid FAKTA ISFIT ISFiT (Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim) er verdens største tematiske studentfestival. Årets tema er «Globalization. Global Boundaries». Festivalen tar imot rundt 450 deltagere fra over 100 land, og har over 350 frivillige funksjonærer. ISFiT har gått av stabelen annethvert år siden Kommende festival vil foregå i tidsrommet februar FORSVARER YARA: ISFiT-leder Marting Svarva tror at sponsoren Yara tar kritikken innover seg og unngår uheldige situasjoner i framtiden. ISFiT-leder Martin Svarva forsvarer samarbeidsavtalen som festivalen har med Yara. De fortjener en sjanse til, sier han. ISFIT TEKST: Victoria Uwonkunda FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Yara, et norsk gjødselsselskap, delte i fjor ut prisen for godt engasjement og godt lederskap til Etiopias statsminister Meles Zenawi. De mener Zenawi har bidratt til bedre resultater i arbeidet med å sikre matvaresikkerhet for befolkningen i Etiopia. Det skapte overskrifter. I Norge ble Yara kritisert av blant andre Amnesty International og Arbeiderpartiet for ikke å respektere menneskerrettigheter i Etiopia. I forkant av valget i fjor vår ble 40 demonstranter skutt og drept og 100 såret av Zenawis sikkerhetsstyrker. Rundt 3000 ble fengslet. Hvordan ser ISFiT på denne kritikken? Vi er klar over en del av kritikken Yara har fått. Vi gjorde grundig research før vi tok kontakt med dem, og mener de fortjener en sjanse til. Dessuten ble vi overbevist av Yara om at de skal prøve å unngå lignende episoder, men vi kan ikke ha noen garanti for at det ikke skjer igjen. Slike garantier kan ingen komme med. Dessuten må de forholde seg til våre strenge etiske retningslinjer, sier Svarva. Etiske retningslinjer Svarva understreker at ISFiT søker å følge visse retningslinjer når de er på utkikk etter sponsorer. Enhver partner vi inngår avtale med, skal forplikte seg til ikke å samarbeide med virksomheter som bryter menneskerettigheter og støtter undertrykking. Vi oppfordrer alle til å opprettholde en slags balanse at de er klare over hvilket ansvar de har i samfunnet, sier ISFiTlederen. Trygg på seg selv og Yara Vi er trygge på at Yara skal gjøre en god jobb. De vet at de skal skjerpe seg ytterligere, og de tar det inn over seg. Til Adresseavisen sa Svarva nylig at «dette kan oppfordre Yara til å gjøre en bedre jobb i fremtiden». Hva mener du de ikke har gjort bra nok? Dette er en sak som forblir mellom oss og Yara, og som ikke trenger å ta plass i mediene, fastslår han.ud NOTERT Flere reiser ut Tjener bra Tallet på medisinstudenter i utlandet har økt med 119 fra 2005 til Det tilsvarer en økning på knappe seks prosent. Økningen kommer nesten utelukkende av at flere reiser til Polen for å studere medisin. Tallet på medisinstudener i utlandet er sjudoblet siden 1991, da var det kun 329 doktorspirer som studerte utenfor Norges grenser. Administrerende direktør Knut Solberg ved Studentsamskipnaden i Trondheim tjener 1,2 millioner kroner i året. Det er over kroner mer enn statsminister Jens Stoltenberg. Jeg har nå engang blitt ansatt i denne jobben og får den lønnen som følger med, sier Solberg til Ukeavisen Ledelse. Til adressa.no sier Solberg at styret fastsetter lønnen hans, og at han ikke ønsker å kommentere dette ytterligere. 11

12 NYHETER 29. august september 2006 Flyge nde forskningsi Fire NTNU-studenter skal til Frankrike for å delta på European Space Agencys årlige parabelflyging for studenter. Målet med turen er å finne effekten vektløshet har på dyrking av plantefrø. FORSKNING TEKST: Sivert Frøseth Rossing FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Vi anbefaler virkelig andre studenter å prøve seg på det samme. Dette blir helt rått, sier studentene. Christina Aas, Dag Evensberget, Basit Mohammad og Torbjørn Houge møttes i faget romteknologi for en tid tilbake. På en forelesning ble de informert om European Space Agency (ESA). De arrangerer to årlige parabelflyginger i forskningens ånd, en for studenter og en for «virkelige» forskere. Poenget med parabelflyging er å konstruere vektløshet. Vi hadde innmari lyst til å være med på en sånn flytur, så vi sjekket opp om det var mulig. Det var det. Konkurransen om å bli med var imidlertid hard, og uten et forskningsprosjekt var det bare å glemme å søke. Vi hadde i utgangspunktet ikke noe å forske på. Derfor gikk vi rett og slett rundt på NTNU og spurte etter interessante tema. Studentene besøkte etter hvert Plantebiosenteret på Dragvoll. Der fikk de ideen å teste hvordan Plantebiosenterets selvutviklede potteplante fungerer i vektløs tilstand. «Vomit Comet» Studentene tror flyturen kan bli litt skummel. Når uerfarne kropper opplever vektløshet, blir man lett kvalm. De tror derfor spyposene vil bli flittig brukt. Flyet kalles ikke «Vomit Comet» uten grunn, ler Mohammad. De er likevel godt rustet for turen. Vi har hatt sikkerhets- og helsekurs, og skal ha sikkerhetsbrifing, sier Aas. Staute forskere: Abdul Basit Mohammad (24) (f.v.), Dag Evensberget (26) og Christina Aas (21) er tre av de fire studentene som skal til Strasbourg i Frankrike. Der skal de være med på European Space Agencys årlige vektløse parabelflyvning for å forske på planters oppførsel utenfor gravitasjonsfeltet. De må også ta beroligende midler for å få musklene til å slappe av, og koffein for å holde hodet kvikt. Tidligere ble amfetamin brukt til dette formålet. Det er vel kanskje like greit at tidene har forandret seg, mener Mohammad. Dyrt prosjekt For å få gjennomført testingen av modellen, var studentene nødt til å søke om støtte. Dette gjorde de på samme måte som da de skulle finne et egnet prosjekt de tok initiativ og spurte sannsynlige bidragsytere. Norsk Romsenter har vært én av støttespillerne. De kom nok på banen for å bidra til rekruttering, ikke fordi eksperimentet er så viktig for norsk romfart generelt, tror Mohammad. Firkløveret søkte også på legater for NTNU-folk, og fikk støtte på denne måten. I tillegg til dette har rektorpotten bidratt økonomisk. Mulig for flere Tor-Henning Iversen har det faglige ansvaret for biologiforskningen ved NTNU. Han har vært studentenes faglige kontaktperson, og skryter av dem. De har vært veldig entusiastiske, de jobber når det er nødvendig, uansett når på døgnet det er. De har også vært flinke til å skaffe penger selv. Han tror også det er mulig for andre studenter å gjøre det samme. Det er mange fagområder ved NTNU hvor lignende forskning kan gjøres, og hvor man for eksempel kan få mulighet til å være med på parabelflyging. Mye jobbing Studentene forteller at de har lagt ned veldig mye arbeid i prosjektet. Vi har vel brukt rundt ett år på dette nå. Siden vi er studenter, og må ha hjelp til alt, har det gått bra. I starten hadde vi mange dårlige ideer, sier Aas. Det var dessuten mer jobb enn det så ut til, fordi det var tusen krav som måtte være oppfylt for at modellen vi skal ha med oss skulle bli godkjent, forteller Evensberget. Det var også mye jobb med administrative ting, som søknader og finansiering til tider mer enn med det faglige, forteller Mohammad.UD 12

13 NYHETER ver NOTERT Spam virker Positivt engasjement Jeg synes det er artig at en gruppe studenter tar initiativ til å gjennomføre et slikt prosjekt, og at de har lykkes med å få innpass på en parabelflygning, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes. Han poengterer at det er et meget smalt nåløye å passere for å få bli med på dette, fordi det er svært liten tilgjengelighet på slike flygninger i Europa. Prosjektet er relevant i forhold til den rollen NTNU har fått, som vertskap for et ESA-brukerstøttesenter for den internasjonale romstasjonen ved Plantebiosenteret på Dragvoll. Sånn sett bidrar det til at NTNUs engasjement innenfor området blir ytterligere synlig, og det er positivt. Det er til sammen 30 team som skal opp i Airbus-flyet i de første ukene i september. I tillegg til NTNU-teamet er det flere fra Oslo. Resten av deltakerne kommer fra hele Europa. Vi vet av erfaring at studenter som drives av en sterk egen motivasjon til å gjennomføre et prosjekt, ofte bruker svært mye tid på det både arbeidstid, og det som ellers ville vært fritid. Dette gjør de nok fordi de synes det er gøy, sier Digernes.UD Masseutsending av e-post kan lønne seg, viser en studie. Spammere som kjøper billige aksjer og sender ut e-poster der de oppfordrer mottakerne til å kjøpe de samme aksjene, får gjennomsnittlig en avkastning på mellom 4,9 % og 6 % før de selger. Undersøkelsen viser at cirka 730 millioner spamposter blir sendt hver uke. Femten prosent av disse oppfordrer mottakerne til å kjøpe aksjer. Andre anslag viser at spammengden er mye større. Undersøkelsen, som er gjennomført ved Purdue University i USA og universitetet i Oxford, analyserte mer enn spamposter.ud Pluto degradert Pluto har mistet sin status som solsystemets niende planet. Det har Den internasjonale astronomiske union besluttet. Pluto har vært ansett som en planet siden den ble oppdaget i Fra nå av vil den bli plassert i den nye kategorien dvergplaneter, sammen med flere andre himmellegemer som er blitt oppdaget de siste tiårene, melder NTB.UD Kur for Alzheimer FAKTA NTNUS ROMBIOLOGI Plantebiosenteret ved NTNU Dragvoll bidrar til europeisk romforskning ved å teste ut effekten av vektløshet på planter. Hvis man i fremtiden skal reise på lange romferder, for eksempel til Mars, kan planter være nyttig last, både som mat og til hygge. Man vet lite om planter i gravitasjonsløst miljø. Endring av gener, og plantenes evne til å tilpasse seg, skal testes. Tidligere har lim blitt brukt for å holde plantene fast i vekstkamrene. Problemet med lim er at de små frøene kan bli innkapslet i limet, og derfor ikke ha mulighet til å vokse. For å erstatte limet har Plantebiosenteret utviklet en vannoppløselig plastmembran man kan dekke frøene med i stedet. Når membranen får nok vann vil den løse seg opp, slik at frøene kan vokse, samtidig som den bidrar til at frøene fester seg til filt. Plantefrø har heller ikke mulighet til å vite hva som er oppover når det ikke er gravitasjon til stede. En lyskilde skal derfor «fortelle» frøene hva som er riktig vei å vokse. Det har ikke testet om dette vil fungere i praksis. For eksempel kan frøene bevege seg bort fra lyshullene under vanningsprossessen. De fire NTNU-studentene skal reise til Strasbourg i Frankrike i beynnelsen av september, der de skal være med på «Student Parabolic Flight Campaign». Poenget med denne er å involvere studenter aktivt i forskningsarbeid. Amerikanske forskere har tatt et nytt skritt på veien mot en kur for Alzheimer, melder BBC. Forskerne har studert mus med Alzheimer. Ved å gi musene et stoff som økte nivået på ensymet Uch-L1, fant de at musene gjenvant evnen til å huske. Musene med Alzheimer hadde plater med amyloidbeta i hjernen og ødelagte synapser (stedet der hjernecellene kommuniserer med hverandre) slik som mennesker med sykdommen. Forskerne beskriver funnene som oppmuntrende, men understreker at det er langt fram til en kur mot Alzheimer.UD 13

14

15 NYHETER Nytt liv til NTNU-samling 10. mai vedtok NTNU-styret at universitetet skal behalde dagens tocampusmodell. Likevel vil rektor Torbjørn Digernes arbeide vidare med å samle NTNU. SAMLOKALISERING TEKST: BJØRN ROMESTRAND ARKIVFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Etter to år med intense utgreiingar vedtok NTNU 10. mai å leggje bort planane om å samle universitetet i Gløshaugenområdet. I staden skal det vidareutvikle dagens tocampusløysing. Men vedtaket heldt likevel døra på gløtt for samlokalisering: NTNU-styret ba staten om å avklare om den ønskjer ei utgreiing om begge campusløysingane (både eincampus og tocampus) og om det er aktuelt med statlege midlar til ei samlokalisering Dersom staten gjer vedtak om å støtte ei samlokalisering gjennom midlar som kan realisere «behovet for læringsarealer og infrastruktur», vil NTNU vurdere eincampusløysinga på nytt. Og verre skal det bli Ei vidareutvikling av dagens tocampusmodell inneber at NTNU sel tomteareal på Dragvoll for å finansiere nybygg på dei to campusane. Men eit slikt prosjekt må godkjennast av Stortinget. For at Stortinget skal få eit godt nok grunnlag til å gjere eit vedtak, må NTNU lage ei alternativanalyse. Denne skal innehalde minst to alternativ. Kunnskapsdepartementet meiner at det er naturleg å «inkludere alternativer som har vært oppe til diskusjon tidligere i prosessen». For å tilfredsstille desse krava foreslår rektor Torbjørn Digernes at både tocampusalternativet og eincampusalternativet blir utgreidd vidare. Det er i hovudsak tre grunnar til at Digernes meiner at universitetet må arbeide vidare også med samlokaliseringsplanane. Ein må ha to klart ulike hovudalternativ for å tilfredsstille Kunnskapsdepartementet sine krav til kvalitetssikringsprosessen av prosjektet. NY RUNDE: NTNU-rektor Torbjørn Digernes og styreleiar Marit Arnstad skal debattere campusspørsmålet også på neste styremøte. NTNU-styret ønskjer å avklare om det er politisk vilje til å realisere ei eincampusløysing. Dette alternativet må utgreiast vidare dersom det skal handsamast på politisk nivå. Eincampusalternativet er alt godt utgreidd i den tidlege fasen og krevjer minst tilleggsarbeid for å kvalifisere til krava for kvalitetssikringsprosessen. Ingen omkamp Svein Lorentzen er ein av styrerepresentantane for dei tilsette ved NTNU. Han FAKTA SAMLOKALISERING 31. august held NTNU styremøte, og campusspørsmålet står nok ein gang på agendaen. Sidan 2004 har NTNU undersøkt moglegheitene for å samle universitet i området rundt Gløshaugen. På styremøtet 10. mai vedtok imidlertid NTNU-styret å vidareutvikle dagens løysing med to hovudcampusar. Fordi NTNU ønskjer å selje områder på Dragvoll for å vidareutvikle campusane, må saka handsamast i Stortinget også. Det kompliserer prosessen. har kjempa mot samlokaliseringplanane sidan han vart valt inn i styret i fjor vår. Han er nøgd med 10.mai-vedtaket og meiner ikkje at rektors tilråding endrar situasjonen. Det ligg to klare premiss til grunn for at styret ved NTNU i det heile teke skal vurdere ei samlokalisering. Det må Ein gjengangar Spørsmålet om samlokalisering av NTNU har vore teke opp på 13 av dei siste 20 styremøta ved NTNU. 31. august skal NTNU-styret drøfte campussituasjonen ved universitetet. Det er ikkje fyrste gong. Våren 2004 starta arbeidet med å utgreie om det var mogleg å samlokalisere NTNU ved Gløshaugen for fullt. NTNU-leiinga vart skulda for å drive eit råkøyr. Målet var å ta ei endeleg avgjerd for eller mot samlokalisering før jul. Men på styremøtet i desember 2004 fann NTNU-styret ut at det var best å utsetje eit endeleg vedtak til februar neste år. I februar var så resultatet klart etter ei spennande avstemming: Fleire utgreiingar. Eit endeleg vedtak skulle fattast mars kome 600 millionar kroner i statsstøtte til prosjektet, og signal om dette må kome i statsbudsjettet i haust, seier han. Ein ny rapport viser at arealbehova på Dragvoll er veldig store. Det hastar å utvikle campusen der. Etter mi meining blir eincampusalternativet meir uaktuelt for kvar dag som går.ud I desember fann så styret ut at det treng meir tid til å bestemme seg. Avgjerda vart utsett til mai mai kom så det berømte maivedtaket, som var for ei tocampusløysing, men heldt døra på gløtt for ei samlokalisering. Så viser det seg at det kanskje blir staten, og ikkje NTNU, som avgjer kva campusløysing NTNU skal ha. Men for at staten skal kunne bestemme seg, trengst det, ikkje overraskande, fleire utgreiingar. Stortinget tek tidlegast ei avgjerd under arbeidet med statsbudsjettet for 2008, altså i oktober 2007.UD 15

16 TRANSIT 29. august september 2006 Genial, men gal Grigory Perelman er ein av verdas smartaste menn. Men han gir omgrepet «gal vitskapsmann» ei heilt ny meining. Internasjonal utdanning TEKST: BJØRN ROMESTRAND I 1904 formulerte den franske matematikaren Henri Poincaré det som seinare er blitt kalla «Poincarés formodning». Men å bevise denne hypotesen har vist seg vanskeleg, trass i stor innsats frå mange profilerte matematikarar gjennom heile det 20. århundret. Det vakte dermed stor oppsikt då russaren Grigory Perelman la ut eit mogleg bevis på internett for tre år sidan. Kollegaer har brukt tida på å gå beviset hans i saumane. Men ingen har funne noko feil med det, og dei fleste går ut frå at Perelman har knust den hundre år gamle nøtta. Det var derfor stor semje om at den russiske matematikaren fortente ein feltmedalje, matematikkens svar på ein nobelpris, i år. Men tysdag 22. august, då verdas fremste matematikarar møttest i Madrid for å dele ut feltmedaljen, sat Perelman i den vesle bustaden sin i St. Petersburg der han bur saman med mor si og såg på tv. Det var lenge usikkert om russaren kom til å akseptere prisen. Epler og appelsiner Henri Poincaré arbeidde med topologi, ei grein innanfor den moderne geometrien. Topologi tek føre seg dei eigenskapane til ein lekam som handlar om korleis lekamen heng saman. Desse eigenskapane endrar seg ikkje sjølv om figuren blir deformert, så lenge den ikkje blir riven i stykker. Eit døme på ein topologisk eigenskap, er om ei lukka kurve i rommet dannar ein knute eller ikkje. Eit anna døme: Ei kule og ein terning er topologisk likeverdige. Ein torus (som har form som ein smultring) er topologisk forskjellig frå desse. Grunnen er at torusen har eit hol. FRÅVERANDE: Tysdag 22. august mottok den australske matematikaren Terence Tao (til venstre) Fields-prisen av den spanske kongen Juan Carlo imadrid. Det er lett å forstå Poincarés hypotese for to dimensjonar. Tenk deg eit gummiband strekt rundt eit eple. Vi kan krympe gummibandet uendeleg mykje utan å dele eplet. Men dersom vi tek eit gummiband rundt ein smultring, blir stoda annleis. Fordi smultringen har eit hol, kan vi ikkje krympe gummibandet utan å dele smultringen i to. Det er verre å forstå Poincarés hypotese når vi utvidar den til tre dimensjonar. Det er vanskelegare å sjå forma til ein lekam i 3-D. Når vi ser for oss ei sfære eller eit eple, ser vi eigentleg eit todimensjonalt objekt innhylla i tre dimensjonar. Det har vorte funne prov for at hypotesen gjeld både for fire, fem og fleire dimensjonar. Men oppgåva med å finne eit bevis for den i tre dimensjonar var for tøff for sjølv dei skarpaste matematiske hjernene i verda. Heilt til Grigory Perelman la ut tre artiklar på internett i Nøktern og sky Perelman har også avvist ein premie på ein million dollar (om lag seks millionar kroner). For seks år sidan sette Clayinstituttet opp ei liste på sju problem. Dei som klarte å løyse eitt av desse problema fekk ein millionpremie. 16

17 TRANSIT NOTERT Refser rankingsystemet 11 kanadiske universiteter nekter å la seg rangere. Universitetsrangeringer, som skal vise kvaliteten til de ulike institusjonene, blir stadig mer populært og stadig viktigere, ettersom konkurransen i det høyere utdanningsmarkedet blir hardere. De elleve universitetene ønsker ikke å samarbeide med det kanadiske maga- sinet Maclean fordi de mener magasinets rangeringsmetoder er forenklede og vilkårlige. De mener spesielt at det er misvisende å rangere multidisiplinære universiteter ved å gi dem ett enkelt rangeringsnummer. Det er ironisk at universiteter bes om å støtte og legitimere en slik mangelfull metodikk. Beste festuniversitet Universitetet i Texas har fått en tvilsom utmerkelse. Utdanningsinstitusjonen har blitt kåret til «beste festkolde» i USA. På plassene bak følger Penn State, Universitetet i Wisconsin og Universitetet i West Virginia. Rangeringen er basert på en undersøkelse blant 300 studenter. Utmerkelsen er kanskje ikke noe å skryte av, men ledelsen på universitetet tar den ikke så tungt Vi har et godt rykte som et av nasjonens ledende forskningsuniversiteter. Det er det vi er, og det er det vi jobber med. En slik undersøkelse er fin for å ha noe å snakke om ved kaffetrakteren, men har ikke særlig verdi utover det, sier visepresident Don Hale ved universitet. Senioruniversitet i Tyskland Det europeiske senteret for universitetsstudier for seniorer vil bli den første institusjonen for høyere utdanning i Tyskland som bare er åpen for eldre mennesker. Det skriver den engelske avisen The Guardian. Det er forventet at tretti av studentene vil være over femti år. Halvparten av disse er eldre en seksti år, og fem av dem er sytti år eller eldre. Studietilbudet omfatter emner innen historie, politikk og helse- og sosialfag. Universitetet gir også opplæring til studenter som ønsker å bruke erfaringen deres i arbeidslivet til å bli konsulenter og rådgivere. Tyskland har den fjerde eldste befolkningen i verda. I 2025 vil ein fjerdel av befolkningen være eldre enn 65 år, ifølge beregninger. En løsning på problemene dette medfører kan være å gi eldre mennesker opplæring slik at de kan bli i arbeidslivet etter vanlig pensjonsalder. Emnene på universitetet vil være tilpasset målgruppen, med mer vekt på studentdeltakelse enn i vanlige tyske universiteter. Russaren Grigory Perelman tok ikkje imot sin pris. Han blei heime for å sjå på tv. (Foto: Scanpix) Men i staden for å leve i sus og dus vel Perelman eit særs nøkternt liv. Spekulasjonane rasar no over kvifor russaren nektar å ta imot noko slags form for påskjøning for arbeidet sitt. Han har fått tilbod om ei rekke stillingar på anerkjente universitet som Stanford og Berkeley. I staden valte han å jobbe ved Steklov-instituttet i St. Petersburg. No er han arbeidslaus. President John Ball i Den internasjonale matematiske unionen reiste til St. Petersburg for å møte Perelman og prøve å forstå kvifor han ikkje ville ta imot feltmedaljen. Perelman oppgav personlege røynsler med det matematiske miljøet som grunnen til at han valte å halde ei viss distanse. Men Ball ønskte ikkje å gjengi desse kommentarane offentleg. Han ser på livet på ein annan måte, sa han. Michael Gromov, ein russisk landmålar, har samarbeida med Perelman. Han liker å vere aleine. Han kan minne litt om Newton; oppslukt av ein idé, arbeider for seg sjølv og bryr seg ikkje om kva andre meiner. Newton var vemmeleg. Perelman er hyggjeleg, men veldig oppslukt i arbeidet sitt, seier han til The New Yorker. For å gjere framifrå arbeid, må du ha eit reint sinn, seier han vidare. Du kan berre tenkje på matematikk. Alt anna er menneskeleg veikskap. Å ta mot prisar er veikskap. Den ideelle vitskapsmannen tenkjer berre på vitskap, og ingenting anna. Perelman ønskjer å vere ein slik vitskapsmann. For medan mange studentar søkjer seg til matematikk og realfag på grunn av utsikter til ein god jobb og ei bra karriere, finst det framleis dei som utelukkande let seg lokke av naturmysteria.ud 17

18 BETENKNINGSTID 29. august september 2006 MIN STUDIETID OLA BORTEN MOE Stortingspolitiker og senterpartist, med mellomfag i statsvitenskap og historie fra NTNU Sören Holmberg Professor i statsvitenskap og primus motor for Svenska Valforskningsprogrammet. Hvorfor valgte du de studiene? Nei, det var jo av interesse. Hva annet skulle det være? Det var det fagområdet jeg fokuserte på på videregående også. Jeg har alltid likt den type fag. Hvordan var studietiden? Veldig bra. Det var en fin tid. Det eneste jeg har å beklage, er at jeg ikke brukte nok tid på Samfundet. Jeg var ikke så mye der som jeg kunne ønske, deltok ikke i miljøet. Men jeg trivdes godt på Dragvoll. Møtte mye bra folk, og det var god kvalitet på undervisningen. Var du en flittig student? Nei, det vil jeg ikke si. Kanskje sånn periodevis, men ikke til vanlig, nei. Jeg møtte jo jevnt og trutt til forelesningene og leverte oppgavene, men det var nok de som var flittigere enn meg, for å si det sånn. Jeg var alltid veldig fokusert før eksamen, da. Beste minne? Nei, si det. Vet ikke, jeg. Folkene jeg møtte. Miljøet. Ingen spesifikke minner? Nei, ingenting. Verste minne? Verste? Nei. Få minner fra tiden? Nei, jeg vil ikke si det, nei. Har du noen råd til dagens studenter? Tja, man må lese mye og jobbe godt for gode karakterer. Men man må ikke glemme å feste nok. Feste nok? Ja, det er jo viktig å stå på og lære masse og sånt, men man må passe på å være sosial og å feste nok. Når det er sagt, ser jeg ikke akkurat for meg at for lite festing er et problem blant trondheimsstudentene. Av Trygve Larsen Morset Blågul spenning 17. september er det riksdagsvalg i vårt naboland i øst. Når svenskene går til urnene, er det til et valg som ser jevnere ut enn på evigheter. Vi tar en prat med Sören Holmberg, en av Sveriges fremste statsvitere. VALG I SVERIGE TEKST: Andreas Runesson ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Hva gjør dette riksdagsvalget spesielt spennende? Først og fremst at det blir så tett og jevnt. Vi har to tydelige blokker som ligger an til å knive helt inn. Økonomien går så det suser i Sverige om dagen. Hvilke saker står da sentralt i valgkampen? Spør du velgerne, vil nok de fleste si arbeidsledigheten. Alle skjønner at en ledighetsprosent på mellom fem og åtte, alt etter hvordan man regner, er for høy. De fleste partiene har da også hatt arbeidsledigheten som en stor kampsak i sine program. Men ser vi på debattene i valgkampen, står den ikke i sentrum. Hittil har det handlet spesielt mye om eiendomsskatten, og skatter generelt. Også størrelsen på og bruken av sosialstøtten har vært mye debattert. Det har for eksempel handlet svært lite om miljø, noe som i seg selv ikke er særlig overraskende. Med unntak av en periode på åttitallet har miljøpolitikk aldri vært spesielt høyt oppe på den politiske dagsorden i Sverige. Heller ikke innvandring og flyktningepolitikk har fått særlig oppmerksomhet. Totalt 41 partier har bestilt valgsedler til valget. Det er uvanlig mange, til sammenligning var det 19 partier som stilte med liste i minst ett fylke under forrige stortingsvalg i Norge. Hvilken effekt kan disse småpartiene ha? Ingen av de små partiene ligger i nærheten av å klare sperregrensen på fire prosent. Ut fra de siste meningsmålingene jeg har sett, tror jeg Sverigedemokraterna vil få maks én prosent eller kanskje bittelitt mindre. De andre småpartiene, som for eksempel Feministisk Initiativ og Junilisten, ligger an til enda lavere prosentandel. I Riksdagen havner de altså ikke. Det betyr riktignok ikke at de er uviktige. De kan dytte ut noen av de etablerte partiene ved å «stjele» stemmer. Ser vi på meningsmålingene ligger eksempelvis Miljöpartiet på rundt 4,5 prosent, mens Vänsterpartiet har sunket ned til cirka 3,6 prosent. Hvem stjeler fra hvem? Det er naturlig nok vanskelig å fastslå helt sikkert, men de større linjene er tydelige nok. Feministisk Initiativ tar hovedsakelig fra venstresiden. Junilisten kan ta litt mer fra den borgelige siden, mens Skjukvårdspartiet virker like potente begge veier og tok ifølge junimålingene stemmer fra begge blokkene. I Norge har tradisjonsrike Høyre slitt veldig den siste tiden og blitt forbigått av Fremskrittspartiet på høyresiden. Finnes det et Fremskrittsparti, Forza Italia eller National Front i Sverige? Her har vi på mange måter lykkes bra i Sverige vi har ingen av disse. Det blir i tilfelle Sverigedemokraterna, som for så vidt ligner ved at de snakker varmt om skatteletter, har røtter i ekstreme miljøer og er kritiske til innvandring. Men størrelsesmessig er de så langt unna at en sammenligning ikke blir fruktbar. Du vet, historisk sett har det alltid vært en lav andel svensker som har stemt høyreekstremt. Selv på trettitallet var det svært få svensker som ga sin stemme til partier på den fløyen. Ja, for på den tiden stemte jo mange av oss nordmenn på dem? Ikke bare dere nordmenn gjorde det i større grad. Også på kontinentet så man samme trend. Den borgelige blokken «Allians för Sverige», eller bare «Alliansen» har mot slutten av sommeren tilrevet seg en knapp ledelse på meningsmålingene. Ser man bort ifra Carl Bildts borgelige koalisjonsprosjekt fra , vil en valgseier nå føre til den første borgelige regjering på 24 år. Historisk sett har samarbeidsforsøk på den borgerlige siden slått sprekker i innspurten. Er det grunn 18

19 BETENKNINGSTID til å tro at Reinfeldt og hans kompanjonger holder helt inn? Det stemmer at borgelige allianser har slitt med å holde sammen. Bare se på Fälldin-regjeringene og prosjektet Ny demokrati. Poenget du bringer opp er egentlig godt, og verdt å tenke på. Det at alliansepartiene nylig stilte opp og presenterte et felles valgmanifest er faktisk historisk. Sosialdemokraterna har jo dominert lenge i svensk politikk, uten egentlig å ha fått den nedgangen Arbeiderpartiet i Norge fikk. Når det nå tyder på at de sliter litt, ville de ikke tjent på å bytte ut Persson med en ny leder? Han har jo sittet i et tiår nå. Det er ikke lett for oss utenforstående å si noe om. Når det gjelder statsminister Perssons personlige popularitet, så er ikke den altfor bra om dagen. Den var verre på nittitallet, men populariteten hans har vært fallende helt siden toppen i Av de andre partilederne er det Vänsterpartiets Lars Ohly som scorer dårligst. Mest populær er Moderaternas og Alliansens leder Fredrik Reinfeldt. Og hvis du skal spå valgresultatet? Det vil vise seg om ikke lenge, men resultatet kan meget vel bli at sosialdemokratene må gi fra seg regjeringsmakten til de borgelige. Og det har ikke skjedd ofte i nyere svensk politikk.ud FAKTA RIKSDAGSVALGET Valget avholdes den tredje søndagen i september hvert fjerde år. 17. september er datoen i år. Riksdagen, Sveriges nasjonalforsamling, skal bekles av 349 representanter. Det er innmeldt en rekke partier, men det handler i prinsippet om de syv riksdagspartiene. To blokker har utviklet seg, noe som gir svenskene to klare regjeringsalternativer. Det sosialdemokratiske alternativ består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Statsministerkandidat er sittende statsminister Göran Persson fra Socialdemokraterna. Det borgelige alternativ består av Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna. Statsministerkandidat er Fredrik Reinfeldt fra Moderaterna. 19

20 REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] 20 Foto: Magnus B. Drabløs

21 TEKST: HELLE HOLTE, EVA-THERESE GRØTTUM OG MAGNUS DRABLØS [Jenterekruttering] REPORTASJE Jentedagen Jentedagen var opprinnelig et tiltak iverksatt ved Norges Tekniske Høyskole (NTH). Ideen ble lansert av daværende prorektor Kjell Eimhjellen i Siden har NTNU tatt opp tradisjonen og arrangert Jentedagen i syv år. Nå som da er Jentedagen et tiltak med rekruttering av flere jenter til realfags- og teknologistudier ved NTNU som mål. Gjennom en mulighet til å oppleve universitetet og møte medstudenter, skal flere jenter oppmuntres til å takke ja til studieplassen de blir tilbudt. I år deltok 227 jenter på arrangementet. Næringslivet var representert på Jentedagen gjennom Capgemini, Accenture, Skattedirektoratets IT-avdeling, Steria og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Kilder: ntnu.no og datajenter.ntnu.no FORSKER PÅ FENOMENET: Vivian Lagesen hevder NTNU og næringslivet vil ha jenter fordi de ikke er nerder. Foto: Therese Tande Bill.merk: Søker jente, rund i kantene NTNU vil ha jenter for å slipe hjørnene på det teknisk-vitenskaplige universitetet. Fordi du er jente, tegner du rundinger. De mykere linjene i et ellers «firkantet» univers; et teknologisk univers der guttene spisser hjørnene. Det er de som lager firkantene, de som er hackere og nerder; som henger seg opp i teknikken og detaljene, i de tekniske og tunge fagene som indikerer alt annet enn rundinger. Det var fordi du tegnet rundinger og ikke firkanter fordi du var jente at NTNU trengte deg. Med sine rekrutteringskampanjer fokuserte NTNU på hva kvinnen i kraft av å være kvinne kunne tilføre NTNU. De kunne tegne sirkler, tenke annerledes være mindre opptatt av teknologi og mer opptatt av mennesker. Slik forklarer sosiolog Vivian Lagesen den geometriinspirerte metaforen i NTNUs rekrutteringskatalog anno I en hylle på kontoret hennes ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, står en doktorgradsavhandling som dokumenterer hennes kompetanse på feltet. I åtte år har hun forsket på rekrutteringskampanjer til datastudier rettet mot jenter. Lagesen kritiserer fokuset disse kampanjene har hatt. Det er feil å fokusere på egenskaper som er medfødte framfor opparbeidede. Det bidrar til en stereotypisering av kjønnene, argumenterer sosiologen. Å være kommunikativ, interessert i mennesker og uvitende nok til å undre over «hva denne knappen skal brukes til» var egenskaper NTNU klassifiserte som kvinnelige. Det betydde at de var alt annet enn nerder og hackere alt annet enn gutter. Dette ville Norges ledende teknologiske universitet ha. Næringslivsbransjen hadde samme forståelse. De ville også ha jenter fordi de ikke var nerder. Kanskje var dette grunnen til at brosjyrene ifølge Lagesen underkommuniserte at datastudiet er et teknisk studium? Datateknikk handlet om mellommenneskelig kommunikasjon mer enn teknologi, het det. Derfor skulle studiet passe for jenter. På den måten ville jenteandelen på NTNU øke. Om det faktisk var rundinger og mellommenneskelighet som dro jentene til firkantuniversitetet den gang, er ennå uvisst, men opptaket det påfølgende semesteret viste at noe ved kampanjene måtte ha tiltalt jentene: Antall kvinnelige søkere til datateknikk steg betraktelig. Fokus på rekruttering av jenter hadde en voldsom effekt da Jenter og data-prosjektet startet opp, forteller Lagesen var året da jentene på Datateknikk, Kommunikasjonsteknologi og Informatikk ble tildelt sitt eget prosjekt. Initiativet kom fra næringsliv og fagmiljø rundt dem. Målet var å få flere jenter til å søke og gjennomføre IKT-studiene ved NTNU. De hadde satt i gang et stort prosjekt, og det ble fokus på det i media. Satsningsområdet har vært «jenter» siden da, noe som har resultert i heldigere kampanjer, ifølge Lagesen. Argumentene har endret seg i dagens brosjyrer. Nå fokuseres det mer på hva studiene faktisk handler om: Det faglige. Jentene har fått sin demokratiske rett til å være med å styre den teknologiske utviklingen. DAGEN FOR JENTER. 20. juli 2006: Tusenvis av svarbrev fra Samordna Opptak dumper ned i postkassa til håpefulle søkere. Snaue fire dager senere innfinner omtrent 230 av disse mottakerne seg foran det staselige hovedbygget på Gløshaugen, NTNU. Noen av dem har allerede bestemt seg. For andre lar svaret vente på seg. Ved å takke ja til plassen de er tilbudt ved Norges ledende teknologiske universitet, vil de imidlertid ikke bare ha den ting til felles: De vil også alle være jenter. Maren Boon Mundal og Linn Kristine Rygh er blant jentene som takket ja til Jentedagen, men som ennå ikke vet om de skal gi samme svar til plassen på studieprogrammet Bygg og miljøteknikk. Det er riktignok ikke et resultat av at de vurderer andre studietilbud, men at de har lagt andre planer. Selv om begge mener det er fint å møte andre jenter i samme situasjon, er det den faglige informasjonen de setter mest pris på. Det er veldig greit å få vite litt mer om studiet vi skal ta, synes Rygh. MED PÅSYDDE PUTER. Da nåværende studine Benedicte Raae deltok på arrangementet i 2002, var hun 21

22 Foto: Magnus Drabløs. LOKKEDAG: 227 jenter ble flydd til Trondheim for å overbevises om at NTNU er det beste valget. FIKK SÆRBEHANDLING: Benedikte Raae ble skremt av Jentedagen, og var usikker på om NTNU hadde det samme faglige fokuset som det hun hadde. Foto: Magnus B. Willumsen imidlertid ikke av samme oppfatning. Hun hadde på forhånd bestemt seg for å takke ja til sin plass på datateknikk, men ble usikker etter sitt første møte med studiebyen. De som tok imot oss var selv i byen for å ta opp igjen eksamen, og det virket derfor som om det var litt tilfeldig hvem som ble satt til å være verter. Det ble lite fokus på fag, og mye fokus på Trondheim som studentby, forteller hun. Da jeg kom hjem, ble jeg litt redd for at jeg skulle komme til et universitet som hadde for lite fokusering på fag, slik jeg så etter. Jeg fryktet at jeg skulle bli møtt med en holdning om at «jenter kan få det til på data, selv om de egentlig ikke er gode nok». NTNUs likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir stiller seg uforstående til Raaes opplevelser. Jenter som kommer inn på teknologistudier har kjempegode karakterer. Det vet vi. Er du ikke bekymret for at jentene skal stemples med inkompetanse på grunn av ekstratiltakene? Nei. Raae har møtt en helt annen holdning gjennom sin studietid. Det er mye fokus på at jenter trenger mer hjelp. Det ble arrangert mange kurs bare for jenter. Det ble så håpløst når en del gutter som gikk året under oss og sleit med fagene sine, uten å få delta på våre kurs. Samtidig følte datastudenten lenge at hun måtte bevise at hun var like god som gutta. Selv om jeg fikk veldig gode karakterer det første året, inntok guttene i klassen en tydelig holdning ganske tidlig. KOSTBAR APERITIFF. 24. juli, de snaue fire dagene senere: Trondheim by ligger badet i solskinn, som om den er bevisst på at den akkurat i dag skal vise seg fram fra sin beste side for å lokke til seg nye studiner. Et kjapt blikk på timeplanen, og det konstateres at det er tett mellom postene. Nå skal de inviterte jentene få en smakebit på det spennende livet som venter dem hvis de takker ja til studieplassen, vel å merke. Det blir omvisning på universitetsområdet, presentasjon av de ulike studiene, og lunsj i kantinen. Deretter skal byen vises fram, før en bedre middag skal inntas på en fasjonabel restaurant i byen. Det hele avsluttes med fest på Studentersamfundet, med galant følge av korguttene i Pirum, og overnatting på Singsaker studenterhjem. Og det beste av alt: Hele pakken er gratis. For deltagerne, riktignok. Dagen er en langt dyrere affære for NTNUs fakulteter. De må selv søke om støtte til arrangementet fra universitetets likestillingsbudsjett; et budsjett på 3,5 millioner kroner, hvorav 1,4 millioner går til rekruttering av jenter til teknologistudiene. Størstedelen av dette igjen, går til finansiering av Jentedagen. IVT-fakultetet alene brukte kroner på jenterekruttering. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) brukte kroner på sine 31 jenter som valgte å ta turen til Trondheim. Dette er mye penger å bruke på jenter som allerede er tilbudt plass? Nei, dette er fornuftig og god rekrutteringspolitikk, sier Randi Sæther. Hun er den ansvarlige for Jentedagen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). Sæther innrømmer imidlertid at effekten av Jentedagen er svært vanskelig å anslå, selv med mye positiv respons. Likevel blir ikke denne formen for rekruttering benyttet ved de jentedominerte fagene på Dragvoll. NTNU har en teknologisk-vitenskapelig profil, og vi prioriterer dette området, sier likestillingskonsulent Benediktsdóttir, men legger til at det ikke er noe i veien for å søke. MINDRE FAGLIG. Bak NTNUs stadig mer målrettede arbeid med å trekke jentene mot teknologien, har Kari Hag vært en av ildsjelene. Prodekanen ble tildelt NTNUs likestillingspris for sitt virke i 2000, som blant annet har involvert arbeid med gjennomføringen av Jentedagen. Dagen med en sjuårig historie på NTNU, var opprinnelig et tiltak iverksatt på NTH. Det er mye fokus på at jenter trenger mer hjelp. Det ble arrangert mange ʻʻkurs bare for jenter. Den tekniske h ø y s k o l e n begynte sitt frieri til jentene allerede i Dette ble startet for å få flere jenter til å takke ja til studieplassen. Tendensen viste at selv om jentene fikk plass, takket mange av dem nei. Hag kan fortelle at besøksdagen den gang ble utformet etter modell av et jobbintervju. Jentene ble transportert opp og fikk mer informasjon om studieplassen før de ga et endelig svar. Slik skulle de se at de ikke var alene, at fagtilbudet var godt og takke ja. Også da var mye penger involvert. En av mine kvinnelige kolleger sa til meg at det måtte en mann til for å finne på noe sånt, minnes en lattermild Hag. Mye kan tyde på at dagens jentedag har mye til felles med den originale. Likevel synes Hag mye har endret seg ved gjennomføringen av Jentedagen. Da jeg deltok første gang, var det annerledes enn i dag. Vi var samlet i et auditorium hvor vi fikk en slags 22

23 [Jenterekruttering] REPORTASJE Likestillingstiltak på NTNU NTNU har et likestillingsbudsjett på 3,5 millioner. Alle fakulteter ved universitetet kan søke om midler til likestillingstiltak herfra. NTNU satser på å rekruttere flere studenter til teknologi- og realfagsstudenter gjennom prosjektet Teknolos. Studentpar fra NTNU, en gutt og en jente, drar rundt til videregående skoler og forteller om universitetet. For å styrke nettverket til jentene på NTNUs datastudier, ble prosjektet Jenter og data startet opp i Prosjektet innebærer alt fra egne datakurs beregnet på jenter til sosiale arrangementer og næringslivskontakt. Senere har andre jenteforeninger kommet til, som Piker med spiker (PMS) på byggstudiet og Kvinner til rors på sivilingeniørstudiet i marin teknikk. Kilde: ntnu.no Den glemte kvinnen Vitenskapen har ikke alltid vært mannens domene. Kvinner var aktive både innen matematikk, naturvitenskap og filosofi helt fram til slutten av den klassiske epoken. Et skille ble imidlertid etablert tidlig på 400-tallet. Da ble den hedenske matematiker, filosof og astrolog Hypatia, som var leder av museet og biblioteket i Alexandria, myrdet. Alle hennes arbeider ble brent, så det finnes lite dokumentasjon på hennes arbeid. Hun var likevel anerkjent for sitt velutviklede intellekt, og hun ble aldri forlegen som eneste kvinne i en stor forsamling av menn. Kilde: wikipedia.org forsmak på matematikken som sto foran oss. Du kan si at jentene var mindre lokalisert den gangen. Mens i dag er det heller Trondheim by enn NTNU som vises fram? Riktig. Jeg kan være enig i at det burde vært et større fokus på det faglige også i dag. Man blir jo lurt hvis man får inntrykk av at studiehverdagen er like lett som jentedagen. Hag mener likevel at det sosiale med Jentedagen er mer enn bare fest og moro. Det er snakk om å knytte bånd, å bli en sammensveiset gjeng som kjenner hverandre litt før man begynner å studere. Det er positivt at så mange jenter har søkt teknologi- og realfag i år, men det gjelder å holde på dem også. De må føle at de har en meningsfull og interessant hverdag. Ofte kan dette være vanskelig når det sosiale ikke er på plass. Gjennom øvingsundervisning i matematikk erfarte Hag fort at det var lett å miste jentene i det guttedominerte miljøet. Dersom jeg underviste en gruppe med kun én jente og flere gutter, falt jenta som oftest fra etter et par uker. ENSOMME SVALER. Det er slik tidligere informatikkstudent Jannicke Husevåg beskriver jentene som forsvinner i havet av gutter: Svaler som får slitsomt mye fokus nettopp fordi de er ensomme. På kontoret med den aktuelle doktorgradsavhandlingen forklares fenomenet som «tokenism». Jenta blir et slags enslig symbol, et symbol som tydeliggjøres når en er få av samme art. Det kan være slitsomt å være for få, sier Vivian Lagesen. Kanskje faller jentene fra fordi det rett og slett blir slitsomt å være jente? Jentene trenger å vite at de ikke blir ensomme på NTNU. Lagesen legger vekt på det viktige med jenteandelen som en faktor for å få flere jenter til å bli. Samt synlighet synlighet av at jentene finnes, også på teknologistudiene. Derfor trekker hun fram Jentedagen som et positivt tiltak for NTNU og jentene selv. Jeg tror denne dagen er med på å motvirke «tokenism». Det er et synliggjøringsprosjekt der jenter ser at andre jenter er på samme sted. Husevåg samtykker: NTNU kan nok tjene mye på å samordne jentenettverk på tvers av linjene for å styrke samholdet. Da hun begynte på NTNU, ble hun etter hvert kjent med Jenter og data. Gjennom ordningen Mentor i næringslivet stiller tidligere datastudenter som støttespillere. De deler sin erfaring i å være jenter både i studietiden og i næringslivet, men bidrar selvfølgelig også med kunnskap uavhengig av kjønn. Den tidligere datastudenten synes det er interessant å se hvordan nye studenter opplever slike tiltak når de begynner på universitetet. Det gjelder enten de er gutter eller jenter. Det blir lett slik at gutta blir misunnelige fordi de ikke ser annet enn et kurs de ikke får lov til å være med på. Derfor er det viktig at prosjekter som Jenter og data er flinke til å begrunne tiltakene sine. BERGEN BRYR SEG. Det er ikke bare NTNU som ønsker kvinnelige navn på sine teknologiske studentlister. I byen mellom de sju fjell satser likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø ved Universitetet i Bergen (UiB) på jenterekruttering til realfag. Noe som tilsvarer NTNUs jentedag kan de imidlertid ikke skilte med, men Skarsbø tror heller ikke et slikt prosjekt vil bli aktuelt. Jeg er usikker på hva slags effekt denne dagen har. Uansett tror jeg det er viktig å ta vare på dem som kommer også etter semesterstart, så et slikt prosjekt må suppleres med mer oppfølging. Det er viktig at de som faller fra kan dele sine negative erfaringer slik at vi kan lære av dem. Og nettopp videre oppfølging er UiBs sterke side. Det prisbelønte prosjektet Vi bryr oss har som mål å beholde jentene på realfag. Bakgrunnen for prosjektet var å vende oppmerksomheten bort fra hva som driver kvinnene selv, enten de slutter eller fullfører et realfagsstudium, og heller rette den mot selve fagmiljøet. Her finnes idealer, verdier og symboler som styrker og opprettholder kjønnsstrukturer. Gutter og jenter møtes med ulike forventninger, og det gir dem ulike muligheter fra begynnelsen av. Vi bryr oss-prosjektet har gode resultater å vise til, men det er viktig å huske på at dette er rekruttering med likestillingsperspektiv, ikke rekruttering av jenter. Det er bare det at det er større frafall blant jentene innenfor realfag. Skarsbø tror det er lett å glemme hvor mye tid og penger likestillingsarbeid krever. Så lenge det eksisterer en egen kultur innen hver fagtradisjon, kan det fort bli vanskelig for utenforstående å delta. NTNU kunne nok trenge en oppfriskning i fagmiljøet sitt. Derfor må man satse på å få inn mer enn én jente. Jentene selv må være med på å forandre på kulturen. PÅ RIKTIG VEI. Og jentene vil forandre NTNU i framtiden. I alle fall om en skal tro Randi Sæther ved IVT. Jenter som allerede går på universitetet snakker med folk de har rundt seg. Det går som ringer i vannet. I framtiden vil vi kanskje ikke ha noe behov for Jentedagen, sier hun håpefullt. Åtte år har gått siden NTNU satte sitt fokus på geometriske kjønnsforskjeller. Universitetet er rundere nå. Nye tanker har klatret opp på haugen. Kurven er oppadstigende. NTNU er på rett vei. UD 23

24 24 Bese

25 TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN PORTRETTET lbub kommer fra Trondheim Jonas Alsaker Vikan var Norges første profesjonelle leiemorder. På internett. Han er et forbilde for millioner av e-sportinteresserte, den unge herren som spaserer inn på internettkafeen Spacebar iført t-skjorte og rutete shorts en tirsdag formiddag. Beselbub eller bsl aliaset trondheimsgutten er verdenskjent under er lei av konstruerte saker og uvitende journalister som benker ham foran en datamaskin. Møtestedet er derfor utelukket for dagens prat. Sakene blir pakket sammen, og det traskes ned til Brukbar. Jonas' valg. De fleste som tar kontakt med meg for intervjuer har ikke snøring på hva jeg egentlig holder på med. De tror data eller tv-spill er forbeholdt gutter og jenter som bruker bildene på skjermen utelukkende til forlystelser. Men som i all annen sport finnes det hobbyspillere og profesjonelle. Bredde og toppidrett er begreper som i aller høyeste grad er aktuelle også i min sport, fortelles det med glødende innlevelse. Jonas Alsaker Vikan forklarer videre at det ikke er kvisete prepubertale gutter på mørke gutterom som driver profesjonelt med «Counter-Strike» spillet som har gjort navnet hans viden kjent. Majoriteten av dem som driver med elektronisk sport på proffnivå er mellom 20 og 25 år gamle. Autoritetspersoner i form av trenere er ikke til stede når vi holder på, så man er nødt til å ha evne til å regulere og prioritere selv. Disiplin og innstilling er uhyre viktig siden man ofte ikke er bundet til en kontrakt. At jeg har med voksne mennesker å gjøre, er alfa og omega for at både kjemien i laget blir bra, og for at seriøsiteten holdes på et absolutt maksimum, sier ikonet og tar en slurk av kaffen han nettopp har bestilt. FOR EN STUND SIDEN ble Jonas sitert på at laget han spiller for trener mer enn Trondheims stolthet, Rosenborg. Hvor mange timer trening vi legger ned i løpet av oppkjøringen til konkurranser, har jeg ikke et eksakt tall på, men det er minst like mye som et eliteserielag i fotball bruker. Tiden vår brukes til det samme som Rosenborg gjør på treningsfeltet. Vi trener på posisjoner og taktikker, spiller treningskamper og prater sammen, sier bsl. Han stopper opp litt, tar sats og forteller hvordan han gikk fra anonymitet- til kjendistilværelsen i e- verdenen. DET ER Vi er i Brasil. Jonas har etter halvannen måned med backpacking i Sør-Amerika blitt kontaktet av det ukjente laget «Made in Brazil», som ønsker at han skal komme innom for å se på når de trener. Den ene av spillerne deres kommer for sent, og Jonas setter seg ned for å spille med de resterende fire. Dagen etter blir han oppringt av managementet til laget med en forespørsel om proffkontrakt. Han takker ja, og ei snau uke senere er han på plass ved foten av Sukkertoppen. De hadde en rik onkel der som likte konseptet rundt elektronisk sport, og hadde lyst til å lage et topplag. Jeg ble med dem for å spille det latinamerikanske mesterskapet, som vi vant lett. Etter det ble vi med på en del turneringer og endte opp med å bli ranket som det niende beste laget på planeten, etter hederlig innsats i verdensmesterskapet, sier en entusiastisk leiemorder før han trekker pusten og fortsetter Der nede fikk jeg egen leilighet 150 meter unna Copacabana, sjåfør, hushjelp, lønn og jeg hadde det egentlig som plommen i egget. Da er man litt rockestjerne? Man er jo det, sier Jonas og lener seg tydelig drømmende tilbake i stolen. Etter seks måneder under brennende latinamerikansk sol begynte Jonas å merke hjemlengselen. Han takket nei til en utvidelse av kontrakten med brasilianerene og vendte hjem til Norge og Trondheim. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte der nede, men hjemreisen åpnet nye dører for meg. Kort tid etter at han kom tilbake, tok en amerikansk organisasjon kontakt. Tilbudet lød på en lønn på 1500 dollar i måneden for å komme til Los Angeles og spille sammen med lokale stjerner der nede. Da han kom til USA viste det seg at organisasjonen hadde mer lyst til å satse på et nytt lag bygd opp rundt Jonas. Jeg hentet derfor inn to gutter fra Norge, en fra Canada og en amerikaner. Etter kort tid med trening FAKTA JONAS ALSAKER VIKAN Født 1981 i Trondheim, oppvokst på Øya. Har bachelorgrad i samfunnsvitenskap fra NTNU. Har vært leder for det norske landslaget i «Counter- Strike». Er en av verdens mest profilerte e-sportutøvere. Har spilt to VM-finaler, spilt profesjonelt i Rio de Janeiro og Los Angeles i perioder på 3-4 måneder. Har bidratt til å løfte lag fra Norge, Brasil og USA opp blant de ti beste i verden. 25

26 PORTRETTET dro vi for å spille CPL, som regnes for å være den mest prestisjetunge turneringen i verden, og kom på andreplass. En premiepott på dollar delt på fem er greie penger å ta med seg videre. Da gikk vi fra å være rangert som nummer 27 til å bli nummer to. Det står fortsatt som gjeldende rekord i turneringen. TRONDHEIMSGUTTEN STÅR MED begge bein godt plantet i en dataspilleksplosjon som har bredt rundt seg som ild i tørt gress. Da skulle det bare mangle at han var den personen det nyoppstartede internettselskapet Catch kontaktet i 2004, da de som første organisasjon i Norge satset friskt på det populære nettspillet. Catch-Gamer, som jeg har spilt for de siste to årene, er en organisasjon enestående i sitt slag i Norge. Fire godt voksne mennesker har tatt seg av biten med sponsorer, organisering av reiser og alt det praktiske som må gjøres for å drive gaming på et seriøst nivå. At vi har hatt muligheten til utelukkende å drive med det vi kan best leke politi og røver og samtidig hatt et trygt og bra støtteapparat i ryggen, har gjort det lettere for oss å prestere. Nettsidene til Jonas' lag er enestående i sitt slag: Som portal for dataspillere i Norge med over registrerte brukere, er det en side hvor nyheter om laget og andre spillrelaterte nyheter publiseres. Den ligger på topp 30-listen over mest besøkte internettsider i Norge. Interessen er det ingenting å si på. Det stemmer at interessen er der, men for at sporten fortsatt skal vokse, må man opprettholde en seriøsitet over hele linja, både blant utøverne som har jobben sin i spillet, men også rundt promotering, merkevareskaping og idolbygging. Dersom ungdommer skal relatere seg til spillet, må de ha noen å se opp til. Det er David Beckham-effekten, sier Jonas og retter på luggen med et smil. I TILLEGG TIL Å VÆRE EN av verdens mest profilerte spillere, har Jonas en forse mange andre mangler: evnen til å dele av sin kunnskap og sitt kløktige hode. Det har flere fått nyte godt av. For ikke så lenge siden hadde jeg et foredrag for lærere i Trondheim om elektronisk sport, «Counter- Strike», den nye digitalkulturen og ungdom. Mange av tilhørerne visste at elevene deres drev med spill, men var blanke på informasjon om hva det faktisk dreide seg om. Ved å opplyse folk om hele pakken med organisasjonene, proffnivået og samarbeidet spillerne mellom, vil det være lettere å få aksept for det elevene og barna deres driver med. I tillegg til å forelese for totalt utenforstående, har Jonas også hatt forelesninger for amatørspillere som ønsker å lære tips og triks. Den amerikanske organisasjonen «Electronic Sports Entertainment Association» inviterte de mest profilerte spillerene i verden til å holde forelesninger på internett, og der booket amatører timer hos meg. Jeg fikk 800 kroner for å ha tre stykker på kurs og 300 Åja, det hadde jeg nesten glemt. Du må huske å bestille en «bsl» her i baren. Det ʻʻer en shot som river skikkelig i magen. kroner for å ha en spiller med meg i 45 minutter. Jeg tjente meg en god sommerferie der, sier Jonas og viser frem dollargliset. JEG ER VANVITTIG GLAD I Å REISE. Mellom prosjekter og studier bruker Jonas tiden til å oppdage hva verden har å tilby. Det er en av grunnene til at han ikke har gått lei av spillbransjen. Å møte nye mennesker og kulturer, spise mat jeg ikke har smakt før og ha det kult setter jeg veldig høyt. I jobben min har jeg vært ekstremt privilegert. Bare de siste 18 månedene har jeg besøkt nesten hele verden, sier Jonas og begynner å ramse opp: Gøteborg, Istanbul, Barcelona, Seoul, Sheffield, Rio de Janeiro, Santiago, Singapore, New Dehli, Hangzhou, Hannover og Dallas. Men det blir vel et litt annet program enn om du skulle dra på ferie for egen maskin og lommebok? Det er klart, men til gjengjeld er det ikke et utelukkende bundet opplegg vi har når vi reiser til konkurranser. Man får tid til å traske i byer, se på fremmed arkitektur og kultur. Å sitte på et hotell ei uke blir i meste laget uansett hva man driver med, men at man skal tidlig i seng for å være opplagt til jobb er en selvfølgelighet. Man kan feire når man er ferdig med spillingen, og seieren er i boks. FAMILIE OG VENNER har, etter hvert som navnet til Jonas og sporten har spredt seg, fått øynene opp for hva det er han driver med. De fleste er interesserte i å lære mer om det jeg driver med, siden det har blitt så stort som det har blitt, og fordi jeg har levd av å holde på med gaming og elektronisk sport. Hadde det vært noen store turneringer her i Trondheim, tror jeg nok helt sikkert at venner og familie hadde stilt opp, men det er i meste laget å forvente at de skal ta turen til USA eller Korea for å være cheerleaders. Rett som det er blir trøndergutten konfrontert med sitater og blekker med intervjuer av lattermilde kamerater. Du trenger ikke sende meg en kopi av intervjuet. Jeg regner med jeg blir tynet nok av kompiser som kommer med dem og et sleipt glis om munnen. At Jonas har andre interesser enn gaming, kommer klokkeklart frem ved vårt bord utenfor en av Trondheims skjenkestuer. Åja, det hadde jeg nesten glemt. Du må huske å bestille en «bsl» her i baren. Det er en shot som river skikkelig i margen. Jeg kan ikke røpe noe særlig mer enn at den er improvisert av lange dager på stranden i Rio den må bare prøves. Du er stamgjest? Ingen kommentar. HVOR FERDEN VIDERE SKAL GÅ er det ingen som vet. Jonas har for vane å ha mange jern i ilden. Nåtiden er selvfølgelig intet unntak. Jeg kan ikke si mer enn at jeg er i dialog med flere aktuelle samarbeidspartnere, men at jeg skal fortsette å involvere meg i utviklingen av elektronisk sport det lover jeg, sier en litt hemmelighetsfull trøndergutt.ud 26

27

28

29 Haikerens guide til Vi er tilbake etter sommeren. Uten penger, men eventyrlysten er påtrengende. Frisbee i parken er kjedelig. Hva gjør man? Man konkurrerer om hvem som først klarer å haike til Sverige. LAG A - TEKST: ELIN BEATE GROTNES FOTO: MARTE LOHNE LAG B - TEKST: GØRIL FURU FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Lag A ÅRE STÅR DET PÅ plakaten vår med store sprittusjsvarte bokstaver. Vi skal på «kyssestoppen» nedenfor Samfundet og få haik. Vi er optimister, min fotograf og jeg. Klart vi får haik gjennom byen og ut på E6. Man må haike fra der man er, ellers forsvinner spontaniteten, så enkelt er det. Konkurrentene lo av oss. Det er ingen som tar opp haikere gjennom byen. Vi er blitt «dummelaget». Vi kan ikke engang veien til Åre. Nordover. Det er det. Likevel har vi en fordel, tror vi. To smilende jenter bør stille sterkere enn en lassis og ei brur. Bilene suser forbi, men vi har det ikke travelt. Plutselig er det en som blinker. Vi har fått napp, jubler fotografen. Bilen svinger inn og tar av oppover mot Gløs haugen. Bom. 20 MINUTTER SENERE. Statistikken er enkel. Det er ingen som vil ha oss med. Utenom søppelbilen som tilbød oss plass i kontaineren og de to på motorsykkel som beklaget at det var fullt. Vi smiler og ler. Med lange blikk forsøker vi å fortelle at vi ikke skal trekke verken kniv eller kvelningstråder opp av lommene når vi kommer inn i bilen. Det hjelper ikke. Er det skiltet det er noe galt med? Vi har en plan! Skiltet snus, og «Solsiden» skrives med skeive tynne bokstaver på den grå pappen. Til ingen nytte. Bilene stopper ikke. Folk ser bare ut w til å le enda mer der de stirrer ut gjennom vinduene så de nesten glemmer å stoppe på rødt lys litt lenger ned. Armen begynner å verke, og vi innser at dette kanskje ikke er stedet å stå. Gloser om lite eventyrlystne trøndere spretter ut av de etter hvert påtatt smilende munnene. Trivelige Trøndelag er definitivt noe de har skrytt på seg. Etter 40 minutter pakker vi skiltet i veska og trasker gjennom byen. Vel forbi Domen stikker vi tomlene ut igjen. Halvengasjerte. Vi skimter et skilt det står Narvik på. Den veien må da gå an! Stoltheten brer seg i kroppen når vi innser at vi har funnet det mest geniale haikestedet i hele Lag B HAIKING ER VEL INGEN SAK, sier jeg til fotografen og ser for meg hvor enkelt det skal bli sett ut tommelen, vift sjarmerende med plakaten i fete typer, smil pent og få napp omtrent som sjekking på en god dag. Men i likhet med sjekking snur optimisme lett til pessimisme innen en viss tidsramme. Når vi to timer etter haikestart ikke har beveget oss mer enn et par tjuetalls meter fra utgangspunktet på Nardo, og da til fots, kommer den godt bortgjemte pessimisten fram. Konkurrentene er sikkert godt på vei inn i de svenske skoger, surmuler fotografen. Jeg er svett, tørst, lei og har vannblemmer på tærne. Før vi i det hele tatt er ute av byen, klager jeg. Fotografen mener skiltet merket Åre er utilstrekkelig, og ved hjelp av baksiden på en journalistblokk, en kulepenn og litt isoleringstape får vi laget et provisorisk påheng som sier «nord». Nå bør sjansen for at noen stopper øke betraktelig, gliser han tilfreds. Men til og med de langhårede hippiene raser forbi oss med et selvtilfreds smil. Og trailersjåførene, som visstnok skal ha et bra rykte blant haikere flest, nøyer seg med å gi oss peace-tegnet og fløyte med hornet. BORTSETT FRA DENNE oppmerksomheten er det bare fortiet latter bak lydtette bilvinduer, eller aversjon, å spore i ansiktene til bilistene som suser forbi. Studenter på tur til Åre. Fylletur, tenker de sikkert. Bare få unntak gjør at myten om den trivelige trønderen kan sies å være sann. Skjønt, trønder. Det mest velmenende rådet kom fra en utlending. You can't get a ride here. There are only locals passing by. Try the highway, locals don't stop. Vi har konfrontert konkurrentene, de har heller ikke hatt hellet med seg. Det kjennes godt, det er ikke vi som er håpløse. Det er like før vi setter oss på bussen for å fordufte fra urbane Trondheim og BMW-kjørende høyhusbeboere. Plutselig svinger en bil av veien. I ren 29

30 REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] Lag A byen. Her kommer trailere og lastebiler i massevis! Og personbiler med altfor mye plass. Vi begynner å stirre inn i bilene for å få blikkontakt. De fleste ler. Det hjelper ikke oss. Noen snur seg vekk. Det virker som om de skammer seg. Det er på sin plass. Det er en kald, kald verden vi lever i. PÅ TELEFONEN HAR DET tikket inn en melding fra det andre laget. Vi har hatet dem en stund fordi de hadde rett. Så viser det seg de står også fast, og vil ta bussen. Pingler! Men vi vet råd. Pirterminalen. Trailere som skal i alle retninger! Vi går målbevisst ned til de digre bilene, men blir litt smånervøse. Vi passer ikke helt inn. En liten fyr med caps står og laster inn et eller annet vi ikke skjønner hva er i en bil. Ikke kommet dere til Åre ennå? Hæ? Nei. Vi må le litt. De har visst sett oss, alle trailermennene som har sust forbi. De skulle bare hit. Ikke rart de ikke stoppet. Vi fortsetter innover i jungelen av biler. Stopper på Shell. Men ingen skal til Sverige. Ikke til Stjørdal, engang. Kom tilbake på fredag, da kan dere få sitte på til Åre. En langhåret bartebekledd mann med ringer i ørene og tresko på beina kommer bort. Men fredag er fryktelig lenge til, og vi har tenkt å kjøpe folköl i Åre før de andre kommer fram. Det står om ære. Om å bevise at blondiner og bergensere uten retningssans, men med elendige strategier, også kommer seg fram i verden. Vi takker pent nei, og setter kursen mot Nor-Cargoområdet. Dere kan få sitte på til Åre med meg, smiler en mann mot oss. Vi er mer lykkelige enn grisen som overlevde julaften. Endelig er vi i boks. Du får sette deg i senga, du, sier sjåføren til meg og skubber bort dyna. Er det lov da? Bilder av store bøter og skumle ulykker flyr over netthinnen. Men sjåfør Kurt Neslund tar det med knusende ro. I det hele Lag B lykkerus og forfjamselse glemmer vi å spørre sjåføren om navnet, men han kjører i alle fall en tøff blå Mercedes 1972-modell, har nettopp kjøpt en hytte ved Jonsvatnet, har haiket Trondheim-Athen- Trondheim for tjue år siden, og tilbyr seg å kjøre oss et stykke på veien. Takk for hjelpa! MEN ENGELEN SKAL IKKE langt vi slippes av på E6. Der får optimisten overtaket på pessimisten på venstre skulder, selv om bilene kjører mye fortere her enn på Nardo, og «søstrene Sisters» med barnslig ertelyst opplyser oss på telefon at de har fått skyss, ikke haik, helt til Åre. Ædabæda, liksom. Men vår uovervunne optimisme er berettiget. Etter bare ti minutter stopper Tommy Hammerhaug i sin knallgrønne Audi. Fotografen og jeg ser forfjamset på hverandre. Vi har gjort oss noen tanker om den stereotype haikeopplukkeren. Denne ligner ikke, konkluderer vi. Skal det ikke være hankjønn, type år gammel, som selv har tilbrakt noen timer i grøftekanten med tommelen vendt mot nord, sør, øst og vest med oppdagelsestrangens stjerner i øynene? Tommy, derimot, er en ung herremann, type nyetablert, hyggelig og pratsom og har lyst til å kjøre oss til Stjørdal. Dagens foreløpig lengste haikeetappe. Avstanden til konkurrentene krymper noen lusne kilometer, og vi tar innpå et forsprang de fikk ved svikefullt å ha spurt en parkert trailer om skyss. Der har du dårlig haikerånd som, uansett utfall, får oss til å framstå som de store vinnerne. Noen mil senere. Vi står atter en gang på veien. Man skulle tro folk var litt mer åpne her på landet, men nei. Ikke en eneste stopper. Vi bestemmer oss for en liten spaseretappe til byens lokale Coop. IMSDALEN SMAKER USEDVANLIG GODT, faktisk så godt at vi trenger en pustepause, tilfeldigvis like ved to trailere som er i ferd med å tanke opp bilen. En sjanse til haik? Ærligheten tar overhånd, fordi vi ikke ønsker å følge eksempelet til de småborgerlige bedragerne vi konkurrerer mot, dessuten blir det litt som prostitusjon å regne. En bestemmelse tas kjapt idet hjulene på den ene traileren begynner å rulle. Plakaten merket «ÅRE» løftes tafatt og en vissen haiketommel løftes mot sjåføren. Vår nedslåtte holdning må ha gjort inntrykk, for Stig Are 30

31 [Kjedelig forsmedelig] tatt virker det ganske bedagelig å være trailersjåfør. Kaffetrakteren og mikroen er på plass i bilen, og med cruisekontroll kan man nesten sitte med bena i kors og kjøre. VI FORTELLER OM HVOR TRISTE folk er, og hvor hardt vi har hatt det. To timer med armen strak tar på et stakkars utrent menneske. Men det var en idiotisk plass dere stod på, jenter. Det er ingen som kan stoppe der, sier han. Vi er visst dumme likevel. Hvordan skulle vi klare å komme på at det skal være plass til å stoppe? Til tross for det sender vi ei mobbemelding til det andre laget. Nå kan de se hvem som er dumme. Dere jukser, piper det tilbake. De ønsker oss motorstopp. Men vi sitter godt i trailerhytten og titter ut på verden lenger ned. Sjåføren er trivelig. Svensk, selvfølgelig. Vi liker ikke trøndere lenger. Godt ute på E6 setter sjåføren i å le. Vi snur oss, og i farten ser vi Lady og Landstrykeren stå midt i kaoset av kjørefelt med Åre-skiltet på magen. Vi vant, vi vant! jubler vi. Men så er det matpause på Stjørdal. Samtidig får vi vite at de andre også er ankommet den lille byen. Vi aner at konkurransen tilspisses igjen, men sjåføren beroliger oss. Om de ligger foran, så blir de nok stående igjen. Han har blitt med på laget. Skal vi stoppe og ta dem på neste gang vi kjører forbi? spør Kurt og ler. Han har overhodet ikke troen på dem. VI SITTER I DEN DEILIGE GYNGENDE traileren og lytter til historier om fordums tid, da det ikke gikk en dag uten at man så haikere langs veien. Nå er det bare noen få turister igjen, og Kurt får mye tid til å sitte og høre på musikk og fise, som han hevder han gjør når han er alene i bilen. Samtalen stilner. Kurt snakker med en kollega i telefonen. Oppe i senga har jeg nesten sovnet. Fotografen knipser halvhjertet et par bilder innimellom. Så er målet nådd! Vi løper inn på ICA og får med oss et par ølbokser. Med kvittering med klokkeslett i handa, rusler vi rolig ned mot systembolaget. Slaget er vunnet, men det er på hengende håret, for telefonen ringer og vi informeres om at de misunnelige bedreviterne også har ankommet. Rogstad, som har kjørt langtransport i åtte år, smiler litt oppgitt mot oss, lirker av seg et «åkei, da» og inviterer oss inn. VI HAR HAIK TIL ÅRE! Det føles så godt. Skoa kan tas av, vannblemmer og sko som farger av konstateres, to klamme rumper får seg en velfortjent hvil i sete og seng. Vi prater om kjøreregler og ikke minst alkoholregler en trailersjåfør må forholde seg til, og han lærer oss om sjåførdrammen, colaen. For det går mye i trailermeny, skal vi tro Stig Are. Men jeg verken røyker eller drikker kaffe, som de fleste andre. Det er egentlig hull i hodet, og jeg blir mobbet mye av andre trailersjåfører for dette, humrer han. Skravla går, latteren runger og selv om Stig Are vanligvis ikke bruker å ta med haikere, er han svært så fornøyd med oss når vi ankommer målet. På et par timer har vi blitt riktig så gode venner, og vi blir tilbudt en rundtur ned til Sundsvall, via Oslo og opp til Trondheim igjen på søndag hvis vi vil. Men vi er slitne, svette og har massevis av inntrykk i bagasjen. Vi vil handle litt sprit, ost, kjøtt og flesk og sette oss på nabotoget tilbake til trygge Trondheim. Vi kom ikke først, men vi kom definitivt dit på mest hederlig vis. Det endelige beviset og innrømmelsen ligger fortsatt i innboksen og lyder: Fått mer haik? Synes dere vi burde hoppe av og haike mer? Vi juksa jo litt som gikk og spurte trailermennene. Mottatt 23. august 2006 klokken MED VERKENDE FØTTER og slitne armer sitter vi henslengt og venter på toget hjem. Alt snakket om å haike hjem igjen er forlengst glemt. Latteren sitter løst, og beskyldninger om juks og overdreven pessimisme og latskap hagler mellom oss. Men vi er nokså enige. Haiking er en komplisert sport, og trønderske sjåfører er lite å samle på. Men trailermenn, de kan vi godt like.ud 31

32 Foto: Thomas Brun. Når det gjelder krig og fred og sånn......så er det klart at Bush-doktrinen med dens unilateralisme bare er et nytt navn på den gamle amerikanske imperialismen. Problemet med denne forståelsen av verdensbegivenhetene er at den ikke stemmer med virkeligheten. Det jeg vil ha sagt er at imperialismen ikke lenger duger som forklaring på global makt og dominans. Vi har i stedet fått en ny slags undertrykkelse som må bekjempes på andre måter, med nye strategier og nye våpen. Her er jeg helt på linje med det Michael Hardt skrev i essayet Fra imperialisme til imperium i Morgenbladet nr 33/2006. Tilbud til studenter! For kr 90,- får du Morgenbladet i posten i seks uker. Bestill på eller

33 TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET FOTO: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN REPORTASJE Små spørsmål, store svar Hvorfor? Jeg aner ikke hvorfor. Hjelp, jeg trenger ikke hjelp. Du må leve mens du ennå er ung, smi mens jernet er varmt, ikkje sova bort sumarnatta og alt det der. Semesteret er i gang, studentlivet har startet. Nå skal det leves. Det skal pules, drikkes, leses og læres. Soves, spises, sløves og trenes. Det er nå livet for alvor akselererer og tvinges opp i høygir. Tida kommer bare til å gå fortere og fortere. Innen du er åtti kommer et år til å føles som en uke, og verden kommer til å rase forbi mens du sitter og sutter på en chilinøtt til ølet ditt. Sånn er livet. Så dør man. Ferdig. Merkelig. Og midt oppe i det hele er jeg, og du. Og vi to. Men hva er poenget? Meninga med livet, mener du? Åffer lurer du på det, 'a? Har'u tid til å tenke på sånt, lissom? Nei, det var det. Har vel egentlig ikke det. Så mye ugjort, så mye fint å oppleve, så mye å lære, så mange plikter, så mange ting på lista over ting som hadde vært fine å gjøre. MEN HVORFOR? Hvorfor vil jeg gjøre alt jeg gjør? Hvorfor er det så fint å prate med venner? Hvorfor er det så godt med sjokolade? Hvorfor er det så gøy å drikke seg full? Hvorfor vil jeg bli lur, eller få en jobb, eller reise verden rundt, eller få meg kjæreste? Hvorfor går vi mennesker rundt og vil ting? Fordi vi ønsker å være lykkelige. Og disse tingene du nevner, er ting som stimulerer hjernen i de områdene som frambringer produksjon av endorfiner, hormoner som gir en følelse av lykke. Hvorfor er det så gøy, da? Fordi det er sånn vi er. Hvorfor er vi sånn? La meg slutte å late som om det er flere enn én som forfatter denne greia og drite i sitatene, de fungerte dårlig uansett: Vi er sånn fordi lykkefølelsen er en nødvendighet for å sikre at menneskene handler etter instinktene sine. Lykken er drivkraften bak evolusjonen. Uten gulroten lykke ville ikke menneskene skaffet seg næring, sosiale kontakter, sex, barn, husly, hvile alt som er nødvendig for at vi skal overleve. Uten lykke hadde vi ikke villet noe, da hadde vi ikke kjempet for tilværelsen, vi hadde dødd ut. Men nå da? Alle overlever jo for tiden, i alle fall i vår del av verden. Og så å si alle som vil, får barn. Evolusjonen har stoppet. Vi går ikke rundt i en konstant lykkerus av den grunn. Hvorfor går menneskene rundt og vil ting i dag? DET SOM ER VIKTIG NÅ må vel være å spørre hvorfor, å lære. Slik kan menneskenes evolusjon fortsette. Om vi lærer, finner ut av nye ting, kan vi føre mer kunnskap videre til neste generasjon. Dermed blir våre barn litt bedre enn sine foreldre, slik naturen vil ha det. Men hvorfor er det viktig? Hvorfor skal vi absolutt utvikle oss, komme videre? Videre mot hva? Hvorfor lurer jeg på hva? Hvorfor spør jeg hvorfor? Hvorfor skriver jeg i sirkler? Hvorfor lurer jeg så inderlig på svaret? Hvorfor streber jeg etter en slutt? Hva skjer når svaret kommer? Når vi vet alt? Vil verden implodere? Vil Gud åpenbare seg og si: «Hurra! Dere klarte det! Nå er det dommedag! Wohoo! Jeg har ventet på dette i Gud vet hvor mange år, nå blir det fest! Og se, guttungen er kommet for å bli med! La oss slakte alle hedningene og sende dem nedover, gutt!» Håper endelig ikke det. Da bærer det i alle fall ikke oppover med denne karen. Men faen, da, gi meg et svar. Redaktør? Du kan slike ting, gjør du ikke? Eller kanskje studentene kan hjelpe. Smarte hoder, skriver avhandling opp og hovedoppgave ned. Her er et tema til dere: Hvorfor? DA VAR BALLEN sendt videre. Godt. Nå kan jeg slutte med dette tullet, konsentrere meg om andre ting. Lære, leve, spise, drikke, lese, sove, hoppe, danse, spre glede, bli glad. Søke lykken. Bare man ikke spør hvorfor man er glad, vil nok følelsen vare. Bare man glemmer krig og urettferdighet. Bare man slutter å lete. For lykken er uvitenhet. Eller er kanskje lykken å lete? Å ha noe å strebe etter. Et mål, en mening. Om man så leter etter Svaret, eller rettferdigheten. I så fall tar jeg til takke med rettferdigheten. Jeg tar faen meg ikke sjansen på å brenne i helvete om Svaret kommer. 33

34 MENINGER MENINGER ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 7. september En tid for å bry seg Foto: Røde Kors FRIVILLIGHET Kari Voss Sørhus Prosjektleder Aktivt Valg Trondheim Røde Kors Ungdom Flere hundre barn i Trondheim trenger hjelp med leksene. Flere hundre mennesker er ensomme, og ønsker seg besøk av og til. Nyankomne landsmenn synes det er vanskelig å finne ut av det norske samfunnet, og trenger en guide. Tusenvis av studenter i Trondheim får hvert år en smittsom seksuelt overførbar infeksjon som kan gi alvorlige konsekvenser for livet videre, de trenger noen som kan gi dem god informasjon og gratis kondomer. Ukentlig ser vi i media at regler i krig brytes, de som rammes trenger noen som sier fra på deres vegne. Vi ser stadig at bruk av vold øker i vårt samfunn, vi trenger noen som jobber for et tryggere lokalsamfunn. På asylmottak sitter barn i et «ingenmannsland» og vet ikke om de skal få vokse opp her, de trenger noen som kan gi dem litt fri fra hverdagen på mottaket. Det er mange i Trondheim som trenger noen. Det er mange i Trondheim som trenger deg. Du står nå ovenfor et nytt semester, og valget om hvordan du skal bruke fritiden din dette semesteret. Du har muligheten til å velge å bruke tiden til å gjøre noe for andre. De som trenger deg. Røde Kors i Trondheim er en organisasjon som bryr seg, og som gir en stemme til de som trenger å bli hørt. Vi bryr oss om alle som trenger det. Så enkelt er det. Og du kan få være med å gjøre en innsats som gir mer i hjertet enn i lomma. Trondheim har mange organisasjoner som bryr seg, og det viktigste er at du gjør nettopp det. Bryr deg. Hvilken organisasjon du velger, eller hva du bryr deg om og med, er opp til deg. Men «du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv!», som Arnulf Øverland sa. Du har muligheten til å gjøre din studietid til en meningsfull, engasjerende og morsom tid, også på fritiden. Det vil gi deg spennende erfaring, nye venner, ny kunnskap og mye moro. Lurer du fortsatt på hva du skal bruke dette semesteret til? Bruk det til å bry deg! Ukens nettdebatt Etter Under Duskens sak om lavt engasjement i studentpolitikken, har studentpolitikerne debattert ivrig på underdusken.no. «Norge er et demokratisk samfunn, hvor utdannelse står i et sentralt fokus. Dette endres ikke, selv om det sitter diverse studenter i diverse utvalg rundt omkring. Jeg tror faktisk at man ville hatt det minst like bra, uten disse «politikerne» som «kjempet så tappert». Da kan man like gjerne engasjere seg i ekte politikk, og gjøre innsatsen der, hvor den faktisk spiller en seriøs rolle.» Bernt «Engasjement finner man på de utroligste steder, og de som har oppdaget studentpolitikken har skjønt at noen må ta ansvar hvis man skal gjøre sin egen studiehverdag bedre!» Mikael Strand, Fag- og Forskningsansvarlig, Studentenes Landsforbund 34

35 Sex! Etter ei lita spørjerunde blant mindre engasjerte venner, har eg fått vite at ei slik overskrift er det som skal til for å tiltrekkje seg merksemda til studentar i dag. Eller kva? KRONIKK Kathrine Sund Leiar SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) Som ny student blir ein stilt ovanfor mange val. Ved semesterstart kan det verke som om det er hundrevis av studentorganisasjonar som berre er ute etter ein ting nemleg å slå kloa i deg. Då eg sjølv var ny student, plukka eg med meg alle dei brosjyrane eg fekk, og skulle finne «den rette organisasjonen» å bruke tid og energi på. Rett nok gjekk eg på nokre informasjonsmøte, men enda opp med å bruke det første året på festing og avslapping. Lesinga vart gjort like før eksamen. Kanskje ikkje så konstruktivt, men eit veldig hyggeleg år. At eg seinare endte opp i SAIH, var vel meir eller mindre tilfeldig. Men når eg ser tilbake på studietida, så er det SAIH som har vore den raude tråden. Det er også gjennom SAIH eg har forstått kva eg vil jobbe med når eg er ferdig å studere. Gjennom å vere med i ein organisasjon, lærer ein mykje både om dei tema ein jobbar med og om organisasjonsarbeid generelt. I tillegg blir ein sjølvsagt kjend med mange nye menneske. Studentar i dag blir gjerne skulda for å vere lite engasjerte i forhold til studentar i «gamle dagar». For nokre år sidan vart det skrive ei historiebok om SAIH. I denne boka kan ein lese om bølgjene av studentengasjement. På sekstitalet, då kampen mot apartheid verkeleg kom i gong. På syttitalet, med Vietnam og mobilisering mot atomopprusting. Kva vil stå i historiebøkene om oss som er studentar i dag? Vi får ofte spørsmål om kvifor studentane er så mykje mindre engasjerte i dag enn tidlegare. Korleis måler ein engasjement? Dersom det er gjennom å sjå på antalet medlemmar i ulike organisasjonar, så kan det vel like gjerne bety at ein engasjerer seg på andre måtar enn tidlegare. Fokuset bør vere på å forstå korleis studentane i dag viser sitt engasjement og, ikkje minst, kva det er som får oss engasjerte. Kva vil du endre i verda? Eg meiner ikkje at engasjement skal vere ei plikt for studentar. Ekte engasjement kjem innanifrå, og det må vere opp til kvar enkelt kva ein ønskjer å bruke tida si på. Engasjement bør altså ikkje følast som ei plikt. Men som studentar meiner eg at vi har ei plikt til å setje spørsmålsteikn ved oppleste sanningar, forstå at politikken er meir nyansert enn det som kjem fram i media, og seie ifrå når vi meiner noko er gale. Ein av grunnane til å ikkje bruke noko av studietida si på det SAIH driv med, internasjonal solidaritet, er at det ikkje nyttar. Verda vert berre verre og verre uansett kva ein gjer. Det er fort gjort å miste motet. Men det betyr ikkje at det er greit å la vere å bry seg. Som medmenneske bør vi ta stilling til kva slags verd vi ønskjer for oss og alle andre. I tillegg er historia full av eksempel på at det faktisk har nytta å bry seg. Eit aktuelt døme er sletting av u- landsgjeld. I 1993 danna SAIH-Tromsø, saman med andre organisasjonar, Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG). Det kan no sjå ut til at regjeringa vil slette Noreg si u-landsgjeld. SLUG, og andre, sitt arbeid har lukkast. Eit anna aktuelt døme er Bolivia. For ei veke sidan reiste utviklingsminister Solheim rundt i Sør-Amerika. Han møtte då mellom anna SAIH sin partnar CEADL, som jobbar med politisk bevisstgjering av ungdom i El Alto. Utan dykk hadde aldri Evo Morales blitt valt til president, sa han til CEADL og andre frammøtte aktivistar. Evo Morales er den første presidenten med urfolksbakgrunn i Bolivia sin historie. Over 60 % av innbyggjarane i Bolivia høyrer til denne gruppa. Ein kan meine kva ein vil om at Morales kjem frå det sosialistiske partiet MAS. Det viktigaste KRONIKK KJEMPER VERDEN OVER: Utviklingsminister Erik Solheim på besøk hos SAIHs partner CEADL i Bolivia. CEADL jobber for politisk bevisstgjøring blant urbefolkningsungdom. (Foto: SAIH) er at i dag kan majoriteten av befolkninga i Bolivia endeleg sjå at sjølvaste presidenten faktisk er «ein av dei». I Bolivia støttar også SAIH høgare utdanningsinstitusjonar med urfolksperspektiv. Håpet er at med den nye regjeringa skal behovet for støtta vår forsvinne. Urfolksperspektivet vil forhåpentlegvis kome inn i dei statlege institusjonane. Så når du no skal velje korleis du vil prioritere tida di framover, håper eg du vil vurdere å bli med i ein av dei mange studentorganisasjonane. Finn noko du er interessert i, og du vil få mykje tilbake for den tida du investerer. Til slutt, tusen takk for tiarane de har gitt til SAIH! Mesteparten av dei går til gode utdanningsprosjekt i land i sør. Og så bruker vi litt av dei på informasjonsarbeid blant studentar i Noreg, for å bidra til debatt rundt viktige saker. Send inn kronikkforslag til «Kvaliteten på studentpolitikerne er av en såpass elendig kvalitet, noe som igjen kan være skyld i den labre interessen for studentpolitikken.... det er nemlig dette som er problemet. Den enkelte politikers evne til å engasjere, ikke studentens vilje til å engasjere seg. En student kan lett engasjeres, bare man vet hvordan!» Andreas N «Det at dagens studenter ikke har peiling på hva studentpolitikere gjør er absolutt ikke det samme som at det er kjedelig. Vi som driver med det kan godt være enige i at vi har problemer med å nå ut, men der skal vi gjøre vårt for at det ikke fortsetter slik.» Una, engasjert nestleder i Studenttinget «Verden hadde ikke kommet langt om ingen hadde brydd seg om problemstillinger som ikke direkte angikk dem selv... Og skal det virkelig være nødvenidg å tabloidisere problemstillinger til det absurde for å vekke studentenes engasjement?» -e Innleggene kan være forkortet 35

36 KULTUR LITT PÅ SIDEN kultur For å si det sånn Nasjonalt vanstyre MORTEN SKIPENES SMEDSRUD Kulturjournalist KOMMENTAR Etter massiv kritikk går Sune Nordgren nå av som leder for Nasjonalmuseet. Nordgrens tid i direktørstolen har vært turbulent, og hans disponeringer omstridte. Norsk kulturintelligentsia, anført av Karl Erik Harr og Unni Askeland, var i harnisk da verk av Christian Krogh og J. C. Dahl måtte vike for avantgardist Thorvald Hellesen. Nasjonalmuseet for kunst er en relativt ny konstruksjon, bestående av de gamle institusjonene Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet. Til tross for eller kanskje på grunn av sammenslåingen, er Nasjonalmuseet personlighetsspaltet. Den største indikasjonen på dette har vært Sune Nordgrens rolle som direktør. Nordgren ville vært glimrende som 36 leder for et moderne kunstgalleri eller samtidskunstmuseum. I stillingen som leder for Nasjonalmuseet fikk Nordgren helt andre oppgaver enn han var kvalifisert for, og det er i ettertid et mysterium hvorfor Nasjonalmuseets styre trodde Nordgren var den rette mannen for oppgaven. Det høres kanskje for enkelt ut, men hovedansvaret for at Nordgren slutter hviler på skuldrene til de som ansatte ham. Styrets vurdering av Nordgrens skikkethet til stillingen kan bare forklares med en alvorlig tjenesteforsømmelse, eller dumhet. Uansett bør styret følge sin egen direktørs eksempel og gå. Styreleder Christian Bjellands legitimitet som leder for Norges kanskje viktigste kulturinstitusjon er høyst tvilsom. Selvsagt diskvalifiserer ikke det faktum at Bjellands styreledererfaring primært er fra børsnoterte selskaper ham automatisk, men alle skjønner at det er en vesensforskjell mellom Kværner og Nasjonalmuseet. Siden ansvarsfordelingen allerede er i gang, bør det nevnes at Bjelland ble ansatt under Valgerd Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Svarstad Hauglands periode som kulturminister. Pressens rolle i Nordgrens avgang blir grundig kritisert, særlig av hovedpersonen selv. Nordgren har antydet at han har følt seg forfulgt av en krigersk presse, og avslører dermed en ikke ubetydelig paranoia. Debattene som har gått i dagsavisene om Nasjonalmuseet har i overkant fokusert på Nordgrens person, men det er vanskelig å se at pressen har bidratt til noe annet enn å fremskynde det uunngåelige. Når Nordgrens avgang er et faktum, og Bjellands forhåpentligvis nært forestående, har Nasjonalmuseet muligheten til å redefinere seg selv og komme på fote. Nordgrens kunstneriske ambisjoner i seg selv var ikke problemet, det var derimot institusjonen han forsøkte å realisere dem gjennom. Nasjonalmuseet er på godt og vondt et historisk-vitenskapelig museum med den hensikt å bevare og utstille Norges kulturarv, og ikke et avant garde-galleri. Begge deler er viktige i et samfunn, det gjelder bare å finne de rette menneskene til å styre dem. For å si det sånn, sier mange. De slenger det ut i hytt og vær. Henger det på slutten av setningen som ei dårlig vogn på en humpete landevei. Denne frasen går som en farsott i det muntlige språket. Enkelte har til og med latt den falle ned i pennen og tasten. Da burde de i hvert fall skrive det sånn. Jeg har spurt meg selv flere ganger hvorfor man på død og liv må si det sånn. Svaret finner jeg aldri. Om man framsier noe på en så uklar måte at man blir nødt til å slenge på disse ordene, så burde man heller bruke tre sekunder ekstra på tankevirksomhet. Da ville man finne en riktigere måte å si det på, og tulleordenes nødvendighet vil opphøre. Det er ikke det at jeg ikke ser verdien av frasen i enkelte sammenhenger, men da må det være et utsagn som tillater det. Dette kan være i tilfeller hvor man beskriver noe ved hjelp av metaforer, og setter på dette for å faktisk forklare at man sier noe på en annen måte. Da kan man si det sånn. Eksempelvis kan man si «det blir som å sette bukken til havresekken, for å si det sånn», om man snakker om å låne bort sykkelen sin til en maskert banditt i Trondheims gater. Det jeg vil til livs, er hvordan det nærmest er blitt mote å sette på dette forklarende, eller kanskje unnskyldende, tillegget. Jeg mener man rett og slett skal drite i å si det sånn, og heller bruke hjernens funksjon til å luke ut denne farsotten. Skulle du være så uheldig at du ikke klarer å bruke din hjernekapasitet til dette, så har jeg noen andre idiotfraser du sikkert også bruker, som du kan tenke litt på. «Skulle jeg til å si», «skjønner du hva jeg mener» og «som noen sier det» brukes hyppig. Det finnes nok en hel hærskare til av lignende floskler, men disse har heldigvis gått meg hus forbi. For å skrive det sånn. Frk. Winter

37 KULTUR Vil samle Trondheim folkebibliotek ønsker å fylle musikkarkivet med så mange lokale utgivelser de kan få tak i. På sikt vil vi huse et bredt trøndersk musikkarkiv, sier bibliotekar Stian Stakset. MUSIKKARKIV TEKST: ARVE ROSLAND OG PÅL VIKESLAND FOTO: Therese Marie Tande Selv om musikkavdelingen ved Trondheim folkebibliotek allerede har mye lokalt stoff i samlingen sin, dekker det på langt nær det mangfoldet som finnes. Vi ønsker å dokumentere lokale artister og deres utgivelser i langt større grad enn hva vi har gjort til nå, for på denne måten å på sikt kunne huse et bredt trøndersk musikkarkiv, forteller bibliotekar Stian Stakset. Fornøyd rockesjef Arvid Esperø er prosjektleder for det kommende rockemuseet, og han mener et slikt arkiveringsprosjekt er viktig for den store felleshukommelsen i trøndersk musikkhistorie. Dette er et strålende tiltak. Det er slike ting et folkebibliotek bør gjøre. Det er mye interessant materiale som aldri når platehyllene og som aldri blir dokumentert for ettertiden. Et slikt prosjekt kan bøte på denne situasjonen. At biblioteker samler inn lokalt materiale er bra, så lenge de husker på at det er Nasjonalbiblioteket som har hovedansvaret for lyd og bilde i Norge. Lokalbibliotekene bør sørge for å informere Nasjonalbiblioteket om sine planer, sier han. Esperø mener arkiveringsjobben som folkebiblioteket nå har satt i gang også vil være meget gunstig for alle involverte ved rockemuseet. Ja, det er klart at for et opplevelsessenter for pop og rock vil det å ha tilgang til et slikt materiale være fryktelig interessant, sier Esperø. Ukjent for mange musikere Få artister er klare over at det er mulig å sende inn egne utgivelser. Dette er trolig hovedårsaken til at mange titler ikke finner veien til bibliotekets mangfoldige musikkarkiv. Stina Moltu i Supervixen kjente ikke til bibliotekets satsing på den lokale musikken, men mener dette er et bra tiltak for en by som Trondheim, der nye artister og utgivelser er på trappene stadig vekk. Det er fint at den lokale musikken samles på ett sted, slik at det blir enklere å finne det man leter etter, mener hun. Hun tror at musikkinteresserte på denne måten kan komme over musikk som de ellers ikke hadde visst om, eller ikke kunne fått tak i. Hun håper samtidig at dette ikke går på bekostning av platesalget. Så lenge folk fortsatt kjøper platene er dette uteluk- DOKUMENTERER MUSIKKHISTORIEN: Ingen sjanger er for smal, sier Stian Stakset. Og farer ikke med pisspreik. kende et godt tiltak. Stakset opplyser at platene kun vil være tilgjengelige i sitt opprinnelige format, ikke som lydfiler på en datamaskin. Bonusen med arkiveringen er, foruten å få samlet alt på et sted, at folk via Trondheim folkebiblioteks nettsider kan søke opp, reservere og bestille plater. De kan også komme med konkrete innkjøpsforslag og bestille e-postvarsling når artister eller sjangre som interesserer dem spesielt blir lagt til i arkivet. Døren høy, porten vid Stian Stakset forteller at det tidligere har vært opprettet sporadisk kontakt mellom folkebiblioteket og det lokale musikkmiljøet i Trondheim, men at dette er første gangen de går ut med en spesifikk oppfordring til lokale aktører. Stadig flere lokale distributører har den siste tiden måttet kaste inn håndkleet, sier han. Vi oppfordrer derfor alle lokale plateselskaper, band og artister som er interesserte i å gjøre utgivelsene sine tilgjengelige for offentlig forlystelse, til å sende dem til oss, proklamerer Stakset og presiserer at ingen sjanger er for smal, og at musikernes ambisjonsnivå er likegyldig for bibliotekets interesser.ud 37

38 KULTUR MAGNUS BRATTSET DRABLØS Kulturjournalist KOMMENTAR Carpe diem! Planlegger nasjon Verden over brukes det ufattelige 200 milliarder kroner årlig på dataspill og tjenester rundt disse. Her i landet bruker vi nesten halvannen. Av disse har jeg bidratt med nesten 200 kroner som gikk til innkjøp av Football Manager. Femti kroner av disse har igjen gått rett til staten i form av moms. Jeg ber pent om at disse pengene blir brukt til å opprette en master i spillvitenskap ved NTNU, slik at noen kan redde meg når jeg blir mentalt tilbakestående grunnet et harddiskhavari midt i Champions League-finalen mellom Bodø/Glimt og Milan. Lengre fram i avisa finner du et portrett av Jonas Alsaker. Etter at du er ferdig med å lese det, anbefaler jeg deg å søke opp mannen på internett. Da vil du kanskje få en ny oppfatning av hvor omfattende dataspillverdenen er. Vil NTNU være i fronten av teknologisk vitenskap, bør de kjenne sin besøkelsestid og gripe fatt i prosjektet med begge hender, for NTNU ligger i dag et godt stykke bak i utviklingen. Det finnes allerede slike studier i utlandet, og ved universitetet i Bergen har nettspillfaget «Nettkultur: MMOGs» satt World of Warcraft på pensum. Det må nesten betegnes som flaut om NTNU med sin kompetanse skulle seile akterut. Etter hva Under Dusken erfarer, er Jon Bing tiltenkt en sentral rolle i prosjektet. Å knytte til seg såpass profilert og enorm kompetanse som Bing sitter inne med, må kunne sies å være et kupp for universitetet. En mastergrad i spillvitenskap vil ikke bare være en fordel for NTNU, men også for de studentene som tar graden. Dataspillbransjen er i sterk vekst, og med bedrifter som Funcom ligger Norge langt framme i utviklingen. Å være først ute med dokumentert kompetanse på området, vil selvsagt gi gode konkurransefordeler på jobbmarkedet. Så carpe diem, grip dagen, grab ikonet, download patchen! Vi hører stadig flotte og svulstige presentasjoner om at NTNUs styrke ligger i tverrfaglighet. Bygg ikke et nytt luftslott. Realiser planene! Sosiologiprofessor Arne Krokan ønsker å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning i Trondheim. Både teknologer og humanister roser forslaget. SPILLUTDANNING TEKST: Pål Vikesland ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Siden februar i år har en rekke fagmiljøer ved NTNU samarbeidet for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning i Trondheim. Representanter fra institutt for sosiologi og statsvitenskap, så vel som institutt for telematikk, har vært involvert i prosjektet. Trondheim best egnet Planene er startet av professor Arne Krokan ved institutt for sosiologi og statsvitenskap. Vi har ingen forskningsbaserte fagområder når det gjelder dataspill i Norge i dag. Og det er flere argumenter for at et slikt prosjekt bør igangsettes. Disse argumentene er knyttet til selve utviklingen av spillene, men også til de sosiale og psykologiske aspektene som nettspillenes framvekst medfører, sier han. Omsetningen på rollebaserte nettspill ligger på rundt 220 milliarder kroner på verdensbasis. I Norge er omsetningen på om lag en milliard. Om lag nordmenn kan klassifiseres som spilleavhengige. Til sammen er rundt mennesker direkte eller indirekte berørt av spilleavhengighet. Krokan mener Trondheim er det optimale stedet for et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, dette fordi man ved NTNU besitter all den kunnskapen som trengs for et slikt prosjekt. Vi har tung teknologisk kompetanse, samtidig som vi har en stor bredde av humanistiske fag som dermed kan bidra i forskning rundt estetikk, dramaturgi og musikk. Dette er viktige byggesteiner i dataspill. I tillegg kan de samfunnsvitenskapelige fagene bidra til en bedre forskning i spørsmål knyttet til spills kulturelle og sosiale funksjon i samfunnet, mener Krokan. Han utdyper: Vi glemmer ofte at grensene mellom spill og simuleringer er hårfine. Når flykapteinen kjører flysimulator er det jobb og simulering, mens når vi andre gjør det er det spill. I disse spillene ligger et betydelig læringspotensial, noe som kan utnyttes vesentlig bedre enn vi gjør ved de fleste norske utdanningsinstitusjoner i dag. Internasjonal kompetanse Jarmo Röksä er prosjektleder for multimediaprosjektgruppa Midgard Media Lab og er involvert i prosessen med å opprette en spillutdanning i Trondheim. I regi av prosjektgruppa AV Arena Norway har han vært flere ganger i utlandet, blant annet Umeå og Brüssel, for å høste erfaringer fra internasjonale spillutdanninger. Han er optimistisk med tanke på å etablere spillutdanning ved NTNU. Den teknologiske infrastrukturen vi har ved NTNU er Norges beste. Utfordringen nå er hvordan vi best mulig skal få utnyttet kompetansen som finnes ved de forskjellige instituttene, for det er viktig å utnytte den tverr- 38

39 KULTUR al spillutdanning Tiden er overmoden Behovet for mer kunnskap om spillfenomenet er skrikende, mener Kirke- og kulturdepartementet, spilljournalister og spillbransjens egne representanter. Kirke- og kulturminister Trond Giske spiller en aktiv rolle i å forebygge spilleavhengighet. Han kjenner til prosjektplanene som er i gjære i Trondheim. Han presiserer at det er for tidlig å si noe om hvorvidt et nasjonalt kompetansesenter er den rette arena for kunnskapsutvikling rundt nettspill, men mener denne type forskning er svært viktig. Når det gjelder spilleavhengighet har vi altfor lite kunnskap om hva som utløser dette, og det er særdeles stort behov for forskning på dette området, sier Giske. Sårt tiltrengt kunnskap Spilljournalist Rune Fjeld Olsen i VG mener tiden er moden for etablering av en nasjonal spillutdanning. Det er bestandig en rekke spørsmål som henger i luften når en skal behandle spørsmål knyttet til forskning på dataspill. Og det blir igjen problematisk for blant andre myndigheter, barneorganisasjoner, foreldre og journalister. Et nasjonalt kompetansesenter kan gi faglig tyngde som er sårt tiltrengt, forklarer Fjeld Olsen. Det er derimot avhengig av at et slikt kompetansesenter faktisk sitter på relevant og uomtvistelig kompetanse på området, og at senteret kan levere og vurdere spillforsking uten uheldige koblinger på drifts- og eiersiden, legger han til. Sliter med rekrutteringen Vi ser meget positivt på arbeidet som er satt i gang i Trondheim. Tiden for å få opprettet et slikt senter er overmoden, mener markeds- og pr-sjef Jørgen Tharaldsen i Funcom. Det norske selskapet er en av de ledende aktørene på det globale spillmarkedet, og har rundt en million spillere fra over tusen land. Vi sliter med å finne nok folk i Norge som innehar den store teknologiske kompetansen som trengs for å utvikle spill, og har ofte måtte søke arbeidskraft internasjonalt. Vitenskapelig forskning kan også bidra til å få mediedebattene rundt spill noe mer nyanserte. Ofte er disse kun sentrert rundt voldsaspektet, mens det i realiteten er en rekke positive sider knyttet til spillaktiviteten, sier Tharaldsen.UD faglige kompetansen i et slikt prosjekt, forklarer Röksä. Stort tverrfaglig potensial Dekan Kathrine Skretting ved Det historisk-filosofiske fakultet er enig i at det er behov for kompetanse på området dataspill, og mener NTNU har gode muligheter til å levere viktige bidrag i spillforskningen. Det er et av de mest interessante kulturuttrykkene som har kommet i nyere tid, og det er virkelig et stort tverrfaglig potensial i et slikt prosjekt, sier hun. Forsker Hendrik Storstein Spilker ved institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) presiserer at planene må bli presentert ordentlig før instituttet kan ta standpunkt til hvorvidt en kan være med på et slikt prosjekt. På generelt grunnlag mener han imidlertid at hans institutt kan ha mye å bidra med i et prosjekt av denne typen. Studier av dataspill er et av de mest spennende områdene vi har innenfor forskningen på IKT og digitale medier. Og ved KULT har vi meget god kompetanse innenfor utviklingen av digitale medier, sier Spilker. Rektor Torbjørn Digernes skriver i en e-post til Under Dusken at han ikke finner det riktig å kommentere saken før prosjektbeskrivelsen ligger på hans bord.ud FAKTA DATASPILL Nordmenn spiller på internett for over 7 milliarder kroner årlig. Til sammenligning ligger Norsk tippings omsetning på omtrent 10 milliarder. Mens den typiske lottotipperen er cirka 50 år, er gjennomsnittsalderen for de nettbaserte spillerne drøyt 25 år. Mange spiller over evne, og det er antatt at mer enn nordmenn lider av så langt framskredet spillegalskap at dette påvirker deres økonomi og relasjoner til familie og venner. På samme tid er spill i ferd med å etableres som en ny næring. De største globale aktørene har økonomier som er større enn de fleste afrikanske land. Spillet Everquest har alene en omsetning som er på størrelse med Bulgarias statsbudsjett. Kilde: spilleavhengighet.org 39

40 Puma angriper Island I september drar NTNU-bandet Puma til Island for å representere Norge i konkurransen Young Nordic Jazz Comet under Reykjavik Jazz festival. Vi gleder oss vanvittig, men har ingen ambisjoner om å vinne. Å konkurrere i musikk er et tveegget sverd, og det er ikke derfor vi gjør det. Jeg har aldri vært på Island før, og det er motivasjon god nok, sier Stian Westerhus. Sammen med Øystein Moen og Gard Nilssen danner han gruppen Puma, som har sitt utspring fra jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim. I sommer fikk de til sin store overraskelse tittelen Årets unge jazzmusikere, i sterk konkurranse med femti band som meldte seg på Jazzintros talentkonkurranse. Premien er en to-årig lanseringspakke bestående av en turné våren 2007, produksjonstid i studio, festivaljobber og en skoleturné med Rikskonsertene. Etterlengtet overtakelse på Svartlamoen I juni flyttet bilforhandler Krogstad ut. Nå tar kulturen over. KULTURFABRIKK TEKST: KRISTINE VEDAL STØRKERSEN FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Søndag 27. august åpnet fotoutstillingen Survival Kit i den gamle salgshallen til Strandveien Auto. Musiker Siri Gjære, fotograf GT Nergaard og grafisk designer Harald Øren stiller ut transparente fotografier, som en visuell del av Gjæres kommende album. Dette er det første kunstarrangementet til Svartlamon & co. Bilforretningen ble flyttet til Tunga som et resultat av tiårs målrettet arbeid av kultur- og miljøinteresserte. I stedet skal de 3500 kvadratmetrene nå være lokaler for konserter, videoproduksjon, studio, kino, øvinger og små organisasjoner. Svartlamon & co fyller et behov. KULTURELT INNRYKK: Søndag 27. august åpnet fotoutstillingen Survival Kit på Svartlamoen. For eksempel tar konserthallen 700 publikummere, noe kun Samfundet og Olavshallen har kapasitet til nå, sier Harald A. Nissen, styreleder i Svartlamon kultur- og næringsstiftelse. Han forteller at de skal være et knutepunktbygg i Østbyen, men også rette seg mot kunstmiljøet i hele Trondheim. Dette er et sted for den profesjonelle kulturen i byen. Den neste uka kan utstillingen Survival Kit oppleves døgnet rundt gjennom utstillingsvinduer hvor man tidligere bare kunne se biler.ud 40

41 MIN ANBEFALING NICOLAI CLEVE BROCH KULTUR Hør flyndra synge 30 ÅR UROLIG SKUESPILLER musikk Skal vi se, jeg må bare komme på hva jeg hører på for tida... Den der med The White Stripes, Get Behind Me Satan, den hører jeg mye på. Og så hører jeg en del på Mattafix med Signs of a Struggle, men ungdomsheltene er og blir Led Zeppelin. bok En bok som heter Drageløperen av Khaled Hosseini. Det er en oppvekstroman fra Afghanistan, altså som en mørk utgave av Beatles. Den er steinbra. film Her må det bli en film som kommer på kino nå, den heter Uro og er veldig god. Noe annet? Det må bli Uno på dvd. Noe du ikke har spilt i selv? Nei, noe jeg ikke har spilt i selv? Nei. Joda, Crash, det er en veldig bra film. Jeg tror også at Sønner, som kommer snart, kommer til å bli bra. Jeg har hørt at den er god. tv-serie Jeg er 24-slave. Jeg har fulgt med på alle sesongene, og er helt avhengig. Jeg forsøkte ikke å følge med på tredje sesongen, men så ble det til at jeg så én episode, og da var det gjort. Dessuten har jeg kjøpt meg Sopranos på dvd, og driver og pløyer gjennom sesongene nå. Jeg hadde aldri sett en episode før, men serien er absolutt å anbefale. teater Ibsenfestivalen pleier alltid å bli bra, masse spennende ting fra hele verden der. Skuggar, som går på Nationaltheatret, er også bra. Jeg er med. billedkunst Jeg kan anbefale arbeidet til ei som heter Charlotte Bergersen. Flotte tegninger og malerier. Av Trygve Larsen Morset GODT SAMARBEID: Eksperter i team-studentene Mari Lie Hæreid, Trond Engum, Henrik Mogens Gundersen og Godfrey Mayende arbeidet godt sammen på tvers av studieprogram med lydinstallasjonen Flyndre. Kan Eksperter i Team-studenter få en metallskulptur av en flyndre til å synge? LYDINSTALLASJON TEKST: MERETE SKOGRAND FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Stipendiat Øyvind Brandtsegg ved Musikkonservatoriet i Trondheim har arbeidet i tre år med lydinstallasjonen Flyndre. Utgangspunktet for denne er Nils Aas metallskulptur med samme navn, som står oppført på Straumen i Inderøy. Skulpturens spesielle klang var årsaken til lydinstallasjonsprosjektet, som åpner 3. september og har en planlagt utstillingsperiode på ti år. Spesiell høyttalerteknikk En gang jeg gikk forbi skulpturen slo jeg på den, og det viste seg at den hadde en svært spesiell klang. Det er denne jeg ønsker å benytte i min installasjon, forteller Brandtsegg. Et vibrasjonselement overfører lyden som vibrasjoner i metallet i skulpturen, slik at Flyndre selv fungerer som en egen høyttaler for musikken. Vær og vind fungerer som parameter for Flyndre, og gjør at det musikalske uttrykket forandres ved endringer i disse. Det er også plassert sensorer i bakken som senker lyden når det ikke er tilskuere til stede. Musikken blir generert fra en datamaskin i Trondheim, og spilles av i Inderøy. For å få dette til har Brandtsegg hatt hjelp fra en tverrfaglig gruppe innen emnet Eksperter i Team (EiT) ved NTNU. Dette samarbeidet kom i gang gjennom det ene gruppemedlemmet, Trond Engum, og Soundscape Studios, som Brandtsegg er meddriver i. Vi hadde kompetanse innen musikk og teknikk i gruppen, og Øyvind Brandtseggs arbeid med lydinstallasjonen Flyndre lot seg kombinere med vår tverrfaglige bakgrunn, forteller datateknikkstudent Henrik Mogens Gundersen. Samarbeid på tvers EiT-studentenes arbeid med installasjonen gikk blant annet ut på å lage en demonstrasjon over hvordan lydinstallasjonen skal fungere. Vi laget en minidemonstrasjon av Flyndre-installasjonen som viser hvordan lyden blir generert et sted, men avspilt et annet, forklarer Gundersen. En annen oppgave studentene hadde, var å utforske teknisk utstyr som skulle brukes. Studentene fra EiT kommer fra ulike studieprogram og må samarbeide på tvers av disse. Samarbeidet har fungert svært godt, og har faktisk gjort prosjektet mer driftssikkert, fordi vi nå kan generere musikk fra en innendørs datamaskin i stedet for en plassert utendørs, slik som opprinnelig tenkt, forteller Brandtsegg. Snart i mål Studentenes arbeid med Flyndre ble avsluttet da de avla eksamen i mai i år, mens Brandtsegg fortsatt gjør de siste forberedelsene. Han har gjennomført flere prøvekjøringer av lydinstallasjonen, med god respons. Jeg er nå ferdig med komposisjonen og det meste av dataprogrammeringen. Det er kun litt fysisk oppkobling som gjenstår, forteller en fornøyd Brandtsegg. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Inderøy kommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Norsk musikkfond og Komponistenes vederlagsfond. Om man ikke befinner seg i Inderøy i løpet av de neste ti årene, kan man ved å gå inn på høre Flyndre-sangen direkte fra 3. september. En animasjon vil her indikere forskjellen på dag og natt, og årstidene.ud 41

42 KULTUR MANGLER MIDLER: Åse Våg Aaknes (f.v), Ida Eilertsen, Kristoffer Gjærde, Anne Våg Aaknes, Frøydis Tøsse og Jonatan Sjølie ved Musikkonservatoriet føler seg maktesløse ovenfor NTNU-styret. - De tar ikke Svekket musikktilbud Musikkstudentene ved NTNU fortviler over svekket undervisning en svekkelse som delvis skyldes en regnefeil gjort av universitetets økonomiavdeling. MUSIKKSTUDIER TEKST: Elin Grotnes OG ELINE AARDAL FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Da studentene ved institutt for musikk kom tilbake etter sommerferien, ble de møtt med beskjeden om at semesteret reduseres fra tretten til elleve uker. Årsaken er at bevilgningssummen fra NTNU er mindre enn behovet. Ifølge dekan Kathrine Skretting ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) skyldes dette en feil i NTNUs inntektsfordelingsmodell, som ligger til grunn for hvor mange midler de enkelte studieporgrammene skal få, Bevilgningnene regnes blant annet ut fra normerte studiepoeng. Musikkkonservatoriet lå inne med halvparten av de poengene som tilbys. I tillegg ble antall kontakttimer, timene studenten har med faglærer, satt for lavt. Når disse tallene ikke er korrekte, ble tildelingssummen til HF-fakultetet lavere enn hva den skulle vært. Økonomidirektør Frank Arntsen ved NTNU mener bildet er mer nyansert: Det pågår hele tiden en diskusjon om dataene i modellen er riktig eller ikke. Arbeidet med modellen har foregått over flere år, og ting endrer seg over tid, sier Arntsen. En nylig oppdatering fra alle fakultetene om de normerte studiepoengprogresjonene beviser påstanden. Lista fra HF-fakultetet var lang, og jeg skjønner at vi spiller en rolle i denne saken. Men fordelingen av midler er komplisert og kompleks, og per i dag kommer vi ikke til å bruke ressurser på de normerte studiepoengene, sier Arntsen. Oppfyll forpliktelsene De faglig ansatte ved institutt for musikk fortviler nå over situasjonen de har havnet i. Jeg reagerer kraftig på at vi har så lite penger at vi må skjære ned på undervisningen. Det er ikke holdbart når vi tilbyr en utøvende musikkutdanning, sier førsteamanuensis Øyvind Gimse. Han mener NTNU må oppfylle forpliktelsene som følger med å tilby en utøvende musikkutdanning, og frykter Trondheims gode musikkrykte vil svekkes betydelig. Musikermiljøet i Norge er lite, og vi kan risikere at NTNU får et dårlig stempel. Det blir krise hvis vi begynner 42

43 musikkmiljøet i Trondheim på alvor, sier Gjærde. å slite med rekrutteringen. Katastrofalt Studentene ved musikkkonservatoriet lurer på om de har valgt feil utdanningssted. Tankene har slått oss, ja. Når tilbudet blir kuttet føler vi oss neglisjerte, fortviler studentene ved den utøvende linjen ved Institutt for musikk. Å kutte to uker med hovedinstrumentundervisning og andre viktige fag kan være katastrofalt for oss, sier Åse Våg Aaknes. Hun er redd for å få et dårligere grunnlag enn det studenter ved andre utøvende musikkutdanningssteder har når de skal konkurrere i et allerede hardt arbeidsmarked. Trondheim har tradisjonelt hatt et godt rykte på seg det blir sagt at det er et av de beste musikkutdanningsstedene i Norge. Når undervisningen blir svekket er det store farer for at ryktet om en dårligere skole kommer til å spre seg, sier Aaknes. Medstudent Kristoffer Gjærde er enig. Vi vet at vi går på en ressurskrevende linje. Men vi har nå engang blitt tilbudt plassen. Nå må NTNU ta sitt ansvar og opprettholde nivået, sier han. Situasjonen har ført til mye frustrasjon i gangene ved musikkonservatoriet. Studentene føler seg hjelpeløse og overhørt. Det er så lite vi kan gjøre, men nå vurderer vi å troppe opp på NTNUs styremøte for å spille første taktene av Holberg-suiten, for så å stoppe opp. Vi har jo ikke ressurser nok til å øve inn resten, sier Aaknes.UD Juridisk riktig For å fylle opp stillingene etter at semesteret ble kuttet, fikk de ansatte ansvaret for flere studenter enn hva de har hatt tidligere. Dette synes Gimse er faretruende. Selv om vi ikke har flere timer, fører det til et større merarbeid. Hver student skal følges opp individuelt, noe som tar tid. Når lærerne får flere studenter å følge opp, blir opplegget dårligere, tror førsteamanuensisen. Instituttleder Magnar Breivik beklager situasjonen som har oppstått, men legger til at siden aktiviteten i vårsemesteret var fastlagt allerede forrige høst ut fra 2005-budsjettet, må storparten av innsparingene foretas denne høsten. En av måtene vi sparer på er å kutte i hovedinstrumentundervisningen til studentene. Grunnen er at mye av denne ikke er inkludert i fastlønnsbudsjettet. Lurer dere studentene når dere, uten forvarsel, kutter i undervisningsukene som de har blitt forespeilet? Selv om vi skjermer førsteårsstudentene for dette innsparingstiltaket, er situasjonen naturligvis svært beklagelig. Vi kan dessverre ikke utelukke at studenter kan føle seg lurt, men vi har forsikret oss om at grepet i det minste holder juridisk sett, sier Breivik. UD PRAKTISK MASTERGRAD TEKST: MERETE SKOGRAND FOTO: KRISTIN AAFLØY OPDAN KULTUR UT PÅ TURNÉ: Mette Renolens eksamensforestilling Løp, løp, løp omhandler redsel blant barn, og er nå blitt kjøpt opp av Den kulturelle skolesekken. I høst legger friscenekunstgruppen Teater Tøs ut på skoleturné i Vestfold. Solgte teatereksamen Mette Renolen var en av de to første som gikk ut med en praktisk mastergrad i drama og teater. Nå har hun solgt sin eksamensforestilling. Mette Renolen ble uteksaminert med mastergrad i juni Hun valgte den praktiske disiplinen innen forskningsmetoden, noe som resulterte i en teaterforestilling for barn. I tillegg måtte hun levere en avkortet skriftlig teorirefleksjon. Løp, løp, løp ble spilt under den nordiske dramakonferansen Drama Boreale som fant sted i Trondheim fra 31. juli til 4. august i år. Masterforestillingen Løp, løp, løp omhandler redsel blant barn og er produsert av friscenekunstgruppen Teater Tøs. Dette er Renolens eget kompani og består av henne selv, to dansere og en operasanger. Denne utradisjonelle og tverrestetiske gruppen har holdt sammen i ti år. Nå har Den kulturelle skolesekken i Vestfold kjøpt 30 forestillinger av denne barneoppsetningen, og Teater Tøs skal ut på skoleturné i Vestfold denne høsten. Vi er veldig glade for at Den kulturelle skolesekken kjøpte forestillingen. Fram til nå har vi stort sett spilt for et voksent publikum, så det spennende å se hvordan den riktige målgruppen mottar den, forteller Renolen. Videre forteller hun at forestillingen er svært krevende. På grunn av at Løp, løp, løp er så krevende både teknisk og skuespillermessig tror jeg det vil bli slitsomt å være på turné, men det blir nok mest morsomt. Vi gleder oss veldig mye! Allsidig kompetanse Med kvalitetsreformen i 2003 ble praktisk mastergrad innført ved drama/teaterstudiet ved NTNU. Med dette åpnes muligheten for at kandidatene kan benytte sitt praktisk utforskende arbeid i drama og teater, teaterkunst eller kunstpedagogikk som en direkte del av sin masteroppgave, sier førstelektor ved Institutt for Kunst, medier og kommunikasjon, Vigdis Aune. Jeg syntes det var veldig spennende å kunne kombinere en teaterproduksjon med en mastergrad, forteller Renolen og legger til: Dette er et godt tilbud da teatervirksomhet ofte er praktisk rettet. Kompetansen man erverver seg gjennom praktisk arbeid kan brukes bredt, og man blir svært allsidig. Jeg føler jeg har fått en bredere plattform å stå på da det gjelder videre valg av yrkesområde. Dette synet deler også førstelektor Aune. Den teoretiske varianten er også rettet inn mot yrker og arbeidsområder, men ved å velge den praktiske får man faktisk prøvet seg i ulike roller. Dette da særlig mot det profesjonelle kunstområdet.ud 43

44

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08 01.09 02.10 Røyskattene: Jakob 4 år og hausting av urter 35 rom rom Førskulegruppe Mathea 4 år David 5 år!! 36 05.09 06.09 07.09 Gruppe fotografering 08.09

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer