Audun Eckhoff - tålmodig optimist

Transkript

1 Audun Eckhoff - tålmodig optimist Av Signy Norendal :42 Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff tror tilliten i staben er på vei tilbake. Jeg tror vi er på god vei. Det hersker i dag overveiende ro i museet, sier han. Audun Eckhoff tror de nye fagavdelingene vil hjelpe på forskningssituasjonen ved Nasjonalmuseet. Foto: Signy Norendal At Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har vært preget av uro etter at det ble samlet til ett museum i 2003 er en kjent sak. Museets tredje direktør Audun Eckhoff ser imidlertid positivst på framtida. Merker du noe til at de ansatte er slitne? Ja, jeg merker iallfall at det er en organisasjon som har vært gjennom mye. Derfor er det viktig å opprette tillit, sier Eckhoff. Forutsigbarhet viktig Forut for Allis Hellelands (museets forrige direktør) avgang i 2008 ble det utarbeidet en arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Ledelsen og styret fikk her massiv kritikk, og både styret og direktøren trakk seg. Hvilke grep er tatt for å følge opp rapporten?

2 Det er mye i den nye organisasjonsplanen som er svar på spørsmål som ble reist i rapporten. Tydeliggjøring av oppgaver er et viktig eksempel, ved siden av fremhevelsen av det kunstfaglige arbeidet versus det administrative. I rapporten vektlegges reell medvirkning, dialog, god kommunikasjonsflyt og forutsigbarhet. Tar du dette alvorlig nok? Det må du vel egentlig spørre andre om, men jeg mener at jeg tar det veldig alvorlig. Spesielt forutsigbarhet er svært viktig. Den nye organisasjonsplanen innebærer en tydeliggjøring av organisasjonen. Nå er det på plass, og med nytt styre, ny direktør og snart også ny ledergruppe, har vi et reelt håp om at dette skal bli bra. Omorganisering Etter seks år med en organisasjon med fagovergripende avdelinger skal museets avdelinger nå inndeles etter fag. Med Eckhoffs nye organisasjonsplan opprettes fagavdelinger for kunsthåndverk og design, eldre kunst, samtidskunst og arkitektur. I tillegg opprettes det en avdeling for kommunikasjon, og en egen avdeling for landsdekkende program, tidligere Riksutstillinger. Administrasjonsavdelingen beholdes, mens de ansatte i avdeling for formidling og i avdeling for samling og utstilling, spres til de nye fagavdelingene. Museet har lyst ut 7 nye avdelingsdirektørstillinger, og søknadsfristen var 11. november. Planen er å ha alle ansettelsene klare ved årsskiftet. Faglighet på tvers Eckhoff mener at fordelene og perspektivene med fusjonen blir videreført i den nye modellen, men er opptatt av at en styrking av fagene må ligge i bunn for samarbeidet på tvers. Litt av poenget er også å dele opp kunstforvaltningsfeltet i håndterbare deler. Slik får man styrket det kunstfaglige innslaget i museets totale ledelse, og dette er viktig, sier Eckhoff. Men hvordan skal man unngå faglig isolasjon? Vi er jo uansett ett museum, og alle fagavdelingslederne vil være medlem av den samme ledergruppen, sier Eckhoff, som er mer bekymret for ikke å oppnå et høyt faglig nivå med tilhørende faglig fordypning. Det blir nå noen få ansatte som skal jobbe med formidling i hver fagavdeling, mot dagens formidlingsavdeling på 27 personer. Blir ikke det isolerende? Jeg tror formidlingsfunksjonen har godt av å være sammen med det faget man

3 skal formidle. For å opprettholde spesielle kunstfaglige formidlingsprosjekter som for eksempel går på tvers av fagavdelingene, opprettes en koordinatorfunksjon. Til denne funksjonen legges også et budsjettansvar, slik at den får gjennomføringsevne. Mange andre funksjoner vil også gå på tvers av organisasjonskartet i modellen som kun synliggjør hovedlinjene og personalansvaret i institusjonen, sier direktøren. Han understreker at det uansett vil bli stor grad av samarbeid gjennom allerede eksisterende, og velfungerende fellesfunksjoner, som bibliotek, konservering, foto, logistikk og utstillingsteknikk. Fellesfunksjonene er i seg selv en god grunn til fusjonen, og rettferdiggjør den sammenslåtte enheten, resonnerer Eckhoff. Vil hjelpe på forskningen Nasjonalmuseet har fått mye kritikk for manglende forskningsproduksjon de siste årene. I løpet av 2007 ga institusjonen ut kun 4 vitenskapelige publikasjoner. Sammenlignet med det betydelig mindre Lillehammer kunstmuseum som publiserte hele fem verk samme år, er det nedslående tall. Eckhoff tror opprettelsen av fagavdelingene vil hjelpe. Fagavdelingene vil være et middel for å nå den fordypelsen som er nødvendig for forskning. Vi har også en egen forskningskoordinator ved museet, sier direktøren og lover at det vil bli lagt mer vekt på forskningen framover. Hvordan ser du på museets forskning i forhold til kunsthistorieforskningen ved universitetene? Det er viktige forskjeller mellom museumsforskning og universitetsforskning. Det unike ved museumsforskning er nærheten til gjenstandsmaterialet, og det er viktig å utnytte den spesielle kompetansen man får ved arbeid med gjenstandene. Men vi bør samarbeide med miljøer som har mer kompetanse på forskningsmetodikk, somuniversitetene. Slik kan vi få utnyttet de ulike ressursene på best mulig måte, sier Eckhoff. Vil vurdere hospitantordninger Men nettopp nærheten til gjenstandene kan bli en utfordring for museet i framtida. Et generasjonsskifte står for døren og mye av museets viktigste ekspertise nærmer seg pensjonsalderen. Dagens nyutdannede mangler mye av nærheten til gjenstandene og er mindre brukbare til museumsarbeid enn før, mener Eckhoff, fordi universitetene stiller mindre krav til empirisk baserte arbeider.

4 Det er en viktig prioritet å sikre tradering av kunnskap. Nye personer vil bruke lang tid på å komme inn i våre samlinger, og det stiller store krav til intern opplæring. Blant annet derfor mener jeg at vi bør vurdere hospitantordninger. Museet har begrenset med stillinger og det er viktig å få de medarbeiderne det er behov for. Derfor trenger vi å lære opp personer og se hvordan de fungerer før vi forplikter oss til livsvarige ansettelser. Arbeidsmiljøloven setter begrensninger for slikt, derfor kunne hospitantordninger være en løsning. Men jeg har ikke kommet langt i den prosessen, innrømmer direktøren, som har hatt hendene fulle siden han tiltrådte i mai. Ser til Vestbanen Mye av hans tid har gått med på å planlegge nytt, felles museumsbygg på Vestbanen. I forbindelse med protestene mot at museet forlater Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet har direktøren stilt seg lojalt bak kulturministeren. Han vil heller ikke spekulere i hva som kan være et verdig innhold i Nasjonalgalleriet, slik KKD har lovt at bygningen skal få. Norge er for første gang villig til å bruke penger på å bygge et nytt stort museum fra grunnen av, og vi er opptatt av å se mulighetene i det. Det er viktig å respektere tradisjonene, men det er like viktig å åpne seg for nye muligheter. Jeg tror myndighetene vil Nasjonalgalleriet vel, og at det blir en nødvendig opprustning der uansett. Er løsningen på museenes problemer alltid nybygg? Løsningen har nesten aldri vært nybygg i Norge, og nå har vi endelig sjansen. Ved Nationalmuseum i Stockholm er de svært misunnelige på oss. Beliggenheten vil være unik og veldig gunstig. Kunstindustrimuseets beliggenhet og Samtidskunstmuseets bygning skaper store problemer for besøkstallene i dag. På Vestbanen vil vi kunne skape synergier. - Helt til slutt: Hva har du lært av forgjengerne dine? Om du mener de lærdommer man kan trekke av de erfaringene som ble gjort under deres ledelse, er det å vise respekt for fagmiljøene og verdsette det beste ved de opprinnelige institusjonene. Samt utvikling og opprettholdelse av tillit i staben, avslutter Audun Eckhoff.

5 Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 5/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (det koster kun 200 kr. per år) Kommentarer