Kvalitet i Universitetsmuseumsforskningen. Håkon Glørstad Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Transkript

1 Kvalitet i Universitetsmuseumsforskningen Håkon Glørstad Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo

2 Med et ben i to verdener Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Museumssektoren Universitetsmuseene Universitetssektoren Historisk tendens

3 Competition fosters excellence Naturvitenskapene og medisin setter standarden for kvalitet og kvalitetsvurdering

4 Koblingen til universitetene gir sterke føringer for kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av forskning Forskningen til museene skal kvalitetssikres på samme nivå som øvrig forskning ved universitetene Forskningen skal kvalitetssikres med de samme prosedyrene I praksis betyr dette at deler av kvalitetssikringen flyttes fra institusjonene hvor forskningen foregår til eksterne organer Kvalitetssikringen gjøres internasjonal og privatiseres (forlagsstyres) Fagfellevurdering nøkkelen til kvalitetsstandard

5 The sky is the limit Universitetsmuseenes forskning evalueres mot den øvrige forskningen på universitetene Med få unntak (numismatikk) har forskningsmiljøene på Universitetsmuseene søstermiljøer på instituttene på universitetet Det betyr at forskningen på universitetsmuseene evalueres i direkte konkurranse med disse

6 Publiseringshierarkiet Artikkel/bok publisert i/på internasjonalt tidsskrift/forlag på nivå 2 Artikkel/bok publisert i/på internasjonalt tidsskrift/forlag på nivå 1 Artikkel/bok publisert i/på nasjonalt tidsskrift/forlag på nivå 1 Forlagspublisert antologi (helst nivå 2) Årbok Populærvitenskap Nedvurdering av nasjonale og lokale kontrollmekanismer Innflytelsen til mediet er alt (impact) Engelsk er språket

7 Prosjekthierarkiet Bevilgningen til ordinært museumsarbeid er stagnert eller synkende i UH-sektoren Vekst-og utviklingsmulighetene ligger i eksternt finansierte prosjekter (RBO) EU ERC H2020 NFR Fripro Programmer Publikasjonspoeng Egne midler, private midler Pecunia olet (noen ) penger lukter Forskningen ved Uni-museene kvalitetssikres gjennom forskningsfondenes seleksjonsmekanismer

8 Konsekvens Forskningen ved Universitetsmuseene Blir direkte sammenliknbar med øvrig universitetsforskning Får ikke særvilkår mot andre deler av UH-sektoren Internasjonaliseres Svekker mulighetene til egengodkjenning av kvalitet Skjerper institusjonens fokus på kvalitet og internasjonal standard Underlegges forskerfellesskapets vurderinger på godt og ondt

9 Universitetsmuseenes utfordringer Museene har et samfunnsmandat som avviker markant fra resten av UH-sektoren Museene driver ikke kun med forskning og undervisning men også Formidling Samlingsforvaltning Kulturminneforvaltning etter Kulturminneloven StmTingenes tale: Uni-museene: «Samfunnet investerer store summer i utgravinger av arkeologisk materiale. Dersom det ikke forskes på dette materialet, vil samlingene bli passive lagre av gjenstander og rapporter. Kunnskapsdepartementet tilrår at det legges til rette for forskning på utgravd arkeologisk materiale.»

10 Kulturminneforvaltningen og forskningen Eksempel på hvordan museenes kjerneoppgaver kan integreres i et internasjonalt forskningsregime: Kulturhistorisk museums steinalderforskning

11 Institusjonsforankret forskning Identifisere viktige satsningsområder hvor det er et sammenfall mellom forvaltningsoppgaver og forskningsbehov Forankre satsningsområdene i strategiske planer Utarbeide Faglige program for satsningsområdene Utvikle en organisasjonsmodell som ivaretar satsningsområdene ved for eksempel å bygge opp en stab hvor de individuelle forskningsinteressene sammenfaller med institusjonens ambisjoner etablere forskergrupper på aktuelle tema Modellere prosjektvirksomheten i henhold til satsningsområdene Søke ekstern finansiering til forskningsprosjekter innenfor satsningsområdene Regelmessig oppdatering av kunnskapsstatus

12 Faglig program En forskningsstrategiskplan for den forvaltningsinitierte utgravningsvirksomheten Oppsummere kunnskapsstatus Identifisere sentrale problemstillinger Binde sammen utgravningsaktivitetene Fornyes ca hvert 10 år

13 De store utgravningsprosjektene Fra slutten av 1950-tallet har Kulturhistorisk museum regelmessig utført storskala utgravningsprosjekter på bakgrunn av Kulturminnelovens bestemmelser.

14 Store prosjekter Flerårige prosjekter med spesielt ansatt stab. Faglige programmer Strategiske forskningsplaner for de forvaltningsinitierte undersøkelsene Utgravning er

15 Flerårige utgravningsprosjekter skaper og tilgjengeliggjør kunnskap Strategi: Umiddelbar publisering av utgravningsresultater og omfattende digitalisering av data Fagfellevurderte publikasjoner Forlagsbasert publisering Ambisjon: Stimulere til økt forskning gjennom å gjøre kildematerialet lett tilgjengelig Ambisjon for framtiden: Økt internasjonalisering

16 Eksternfinansierte forskningsprosjekter basert på utgravningsprosjektene Ambisjon: Økt EU-finansiering ERC starting and consolidating grants H2020 environmental programs and heritage : Structureand History (NFR) : Pioneers of north-western Europe (NFR)

17 Kulturhistorisk museums kunnskapsmodell for utgravningsvirksomheten Styringsdokumenter UiO og KD KHMs strategiske planer Faglig program Forskningsresultater Forskningsprosjekter Store prosjekter Forskergrupper Øvrig forvaltningsinitiert arkeologi Kunnskapsstatus Rekruttering Bemanning Ny kunnskap Arkeologisk virksomhet ved Universitetet for øvrig Formidling til omverdenen

18 Formidling i felt Populærvitenskapelige bøker Norgeshistorien på nett Norark.no 2 utstillinger Hard rock trasé Kollaps Digitalt feltmuseum Sosiale medier Radio/tv Stor formidlingseffekt

19 Konklusjon Orientering mot internasjonal forskning og forskningsstandard Gradvis avvikling av den tradisjonelle museumsforskningen som et eget felt Fullt mulig å integrere museumsoppgavene i kunnskapsregimer med internasjonal relevans Styrker og fornyer museale kjerneoppgaver som formidling og samlingsforvaltning Ressurskrevende, men givende DET KOSTER og det er verdt det!