Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på utvalgte lokaliteter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på utvalgte lokaliteter."

Transkript

1 1 Årsrapport 2010 Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på utvalgte lokaliteter. Torjan Bodvin 1, Stein Mortensen 1, Pia Nordling 2, Sigurd H. Espeland 1, Frithjof Moy 1 og Anders Jelmert 1. Foto: Havforskningsinstituttet 1 Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen 2 Norsk Institutt for Vannforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo

2 2 Innholdsfortegnelse: Ekstrakt:... 3 Abstract:... 3 Sammendrag Bakgrunn Stillehavsøstersens biologi og økologi Systematikk Habitat og levevis Utbredelse og bestandsutvikling Utbredelse og bestandsutvikling i Europa Utbredelse og bestandsutvikling i Norge Gjennomføring og resultater Lokalitet Hui (Tønsbergfjorden, Vestfold) Lokalitet Hvasser Lokalitet Mågerøy Tromlingesundet Hovekilen Nørrholmkilen Randesund Hurumneset Hallandspollen Tokt Østfold Oppsummering Referanser:... 18

3 3 Ekstrakt: Stillehavsøstes er en fremmed art som har etablert seg i våre farvann de siste årene og som har vist en urovekkende rask økning i antall og utbredelse. Denne prosjektet studerer vekst, fortetning og vinter-overlevelse hos stillehavsøsters basert på feltundersøkelser på 9 lokaliteter samt visuell inspeksjon av ytterligere 10 lokaliteter i Østfold. I hovedsak fant vi i april en vesentlig høyere dødelighet hos flatøstersen enn hos stillehavsøsters i den øverste meteren. Ved senere inspeksjon i juni var dødligheten for stillehavsøsters vesentlig økt og ved inspeksjon i september var dødeligheten på de fleste lokaliteter > 90% for begge arter. På en lokalitet var imidlertid dødligheten bort i mot 0 for begge arter (Mågerøy). Høyeste registrerte tetthet var på >40 skjell/m² (Hvasser). Abstract: The Pacific oyster is an alien species that has been established in Norwegian waters in the last few years, showing a rapid growth in both number and abundance. In this project we study growth, density and survival during the winter in the pacific oyster based on field study s at 9 localities and a visual inspection of another 10 locations in Østfold. In April we found a significant higher mortality on the flat oyster than on the pacific oyster. Later in June the mortality for the pacific oyster had increased and in September the mortality in the upper m were > 90% at most of the localities. At one location the mortality were close to 0 for both species. The highest registrated density were >40 oysters/m².

4 4 Sammendrag gjennomført en kartlegging av tetthet, dødlighet og størrelsesfordeling for stillehavsøsters på en rekke lokaliteter langs Skagerrakkysten. Stillehavsøstes er en fremmed art som har etablert seg i våre farvann de siste årene og som har vist en urovekkende rask økning i antall og utbredelse. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har forskere fra Havforskningsinstituttet og NIVA studert vekst, fortetning og vinter-overlevelse hos stillehavsøsters basert på feltundersøkelser på 9 lokaliteter samt visuell inspeksjon av ytterligere 10 lokaliteter i Østfold. I forbindelse med undersøkelser av vinterdødelighet hos flatøsters og stillehavsøsters, ble det i april 2010 funnet en vesentlig høyere dødelighet hos flatøstersen enn hos stillehavsøsters i den øverste meteren. Ved senere inspeksjon i juni var dødligheten for stillehavsøsters økt vesentlig og ved inspeksjon i september var dødeligheten på de fleste lokaliteter > 90% for begge arter. På en lokalitet var imidlertid dødligheten bort i mot 0 for begge arter (Mågerøy). Høyeste registrerte tetthet var på >40 skjell/m² (Hvasser). På grunn av den kalde vinteren 2009/2010, er en rekke av de lokaliteter som har hatt store bestander av stillehavsøsters i dag nesten uten skjell. Dette gir et svært spennende utgangspunkt for å følge med i hvor lang tid det går før bestandene er tilbake i normal tilstand. Imidlertid bør en i større grad søke å følge opp bestander i Rogaland og Hordaland, da disse blir påvirket av kalde vintre i langst mindre grad enn lokalitetene på Skagerrakkysten. Samarbeidet og datautvekslingen med de nordiske kollegene vil bli videreført i 2011.

5 5 1 Bakgrunn Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) ble første gang introdusert til Europa i 1964 av hollandske østersoppdrettere som importerte den fra Britisk Columbia til Oosterschelde. Siden er den gjentatte ganger introdusert til Europa, blant annet fra Japan. Etter introduksjonen har østersen spredt seg til nærliggende områder i Vadehavet, men lenge bare i form av sporadiske forekomster. Etter 2002 har det vært en sterk økning av bestanden i Vadehavet samtidig som østersen har bredt seg nordover. I Vadehavet danner østersen nå massive bunndekkende rev på lokaliteter som tidligere hadde blåskjellbanker og bløtbunn. Fra 2006 har østersen opptrådt i større forekomster på den svenske vestkysten. Fra 2007 har stillehavsøsters også blitt påvist på mange lokaliteter i Sør-Norge. Det har også vært drevet oppdrett av stillehavsøsters i Norge siden midt på 1970-tallet. Aktiviteten har vært liten og spredt. Så vidt Havforskningsinstituttet kjenner til, er alle konsesjonene for oppdrett av stillehavsøsters avviklet/inndratt. Stillehavsøsters er registrert på Norsk svarteliste 2007 som en høyrisiko-art. Det argumenteres med negativ effekt på naturlige habitater eller økosystem (Ra), negativ effekt på stedegne arter (Rb), negativ effekt på genetisk mangfold (Rc) og at arten er vektor for sykdom/parasitter (Rd). I EU-regulativ No 708/2007 av gjeldende for bruk av fremmede og lokalt utryddete arter i oppdrett heter det at stillehavsøsters IKKE skal anses som en introdusert art innenfor regulativets virkeområde. Det åpnes imidlertid for unntak dersom det kan føres vitenskapelig bevis for negative effekter. Frem til 2007 var det offisielt kun registrert 2 funn av frittlevende stillehavsøsters i Norge, ett i Hordaland (Tysnes) og ett i Telemark (Kragerø). I begge tilfeller mente man at dette var en konsekvens av lokal oppdrettsvirksomhet. I ettertid viser det seg at arten ble påvist så tidlig som 2002 i Vestfold. I 2008 ble det i forbindelse med gjennomføring av det nasjonale programmet for kartlegging av marine naturtyper påvist flere større bestander i Vestfold. I 2009 påviste man ytterligere bestander i Vestfold, Telemark og Aust-Agder og i 2010 også i Østfold, Buskerud og Akershus. I mange av tilfellene ble det påvist flere generasjoner og på enkeltlokaliteter tettheter på opptil 5 skjell/m², samt bestander på mer enn 1000 individer. I tillegg var det gjort enkeltfunn i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ble det i 2009 gjennomført en utredning angående mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge (Bodvin et al 2010). Med bakgrunn i denne ble det i 2010 etablert et prosjekt for å studere vekst, fortetning og vinterdødelighet hos stillehavsøsters på utvalgte lokaliteter. Prosjektet er i 2010 gjennomført i nært samarbeid med kartleggingen av flatøsters i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper. I tillegg er det gjort en utvidet kartlegging av stillehavsøsters i Vestfold og Akershus.

6 6 2 Stillehavsøstersens biologi og økologi 2.1 Systematikk Crassostrea gigas, som er stillehavsøstersens korrekte navn, ble første gang beskrevet og klassifisert i 1793 av Carl Petter Thunberg, en av Carl von Linné s elever. Han var selv en betydningsfull svensk naturforsker og spesielt kjent for sine beskrivelser av arter og natur i Japan og Sør-Afrika, reiser han foretok på oppdrag av hollandske myndigheter. Rike:Animalia (kilde:www.worms.com, Rekke:Mollusca Klasse: Bivalvia (Class) Underklasse: Heterodonta Denne underklassen inneholder mange av de vanlige muslingene vi kjenner som kuskjell, hjertemuslinger og sandskjell, og en del av de ferskvannsmuslingene vi har i Norge. Alle artene har en gravende fot og ofte er kantene av kappen vokst sammen til sifoner Underklasse: Palaeoheterodonta Denne underklassen inneholder tre arter ferskvannsmuslinger som finnes i Norge: elvemusling, vanlig- og flat dammusling Underklasse: Paleotaxodonta Muslingene har like skall med en rand av små tenner langs hengselkanten. Dyrene filtrerer ikke vannet for matpartikler, men sorterer ut matpartikler fra bunnsedimentene. Underklasse:Pteriomorphia De fleste muslingene i denne gruppen er festa til underlaget med byssustråder, eller har et av skjellene sine sementert til et fast underlag. Vanlige norske artar er f.eks. blåskjell og kamskjell. De aller fleste artene i denne underklassen er marine. Orden: Ostreoida I Norge er flatøsters og stillehavsøsters (Crassostrea gigas) de eneste medlemmene av denne ordenen. Superfamilie: Ostreoidea Familie:Ostreidae Slekt:Crassostrea Art: Crassostrea gigas 2.2 Habitat og levevis Det er dokumentert at stillehavsøsters kan ha et enormt reproduksjonspotensiale under gunstige forhold og en meget sterk vekst. Det er også dokumentert at stillehavsøstersen kan bli opp mot 30 år (Nehring 2006). I tillegg viser observasjoner at stillehavsøstersen både tåler å ligge tørt i flere timer eksponert for sollys, samt også fryse inn i is i perioder på flere uker. Dermed kan et fåtall skjell som kanskje ved en tilfeldighet er kommet til et område, raskt legge grunnlag for store populasjoner.

7 7 3. Utbredelse og bestandsutvikling 3.1 Utbredelse og bestandsutvikling i Europa Nederland, Tyskland og Danmark har hatt betydelige bestander av stillehavsøsters i mange år (Bodvin et al 2010, Kristensen, P.S. & Pihl, N.J. 2008). I 2007 fant en for første gang større bestander i Sverige (Wrange, A-L.2008). Her er det nå registrert tettheter på >400 stk/m² mens det i Wadden Sea er registrert >1.000 stk/m² (bilde 1). Det er observert stillehavsøsters helt ned til 6 m dyp på den svenske vestkyst (C. Nyberg, pers.med.). Bilde 1. Wadden Sea, 1.000/m² (Foto: A. Markert) 3.2 Utbredelse og bestandsutvikling i Norge I norske farvann er det foreløpig registrert opp mot 100 sikre lokaliteter for stillehavsøsters (Bodvin et al 2010, unpub. data). Stillehavsøsters er langs vår kyst primært observert fra middel vannstand og ned til ca 1,5 m dyp. Hovedmengden er imidlertid påvist i de øvre 50 cm. Det er derfor i liten grad observert interaksjoner mellom stillehavsøsters og flatøsters. Det er til nå observert tettheter på >30 skjell/m² (bilde 4). Det er ikke tidligere gjennomført systematiske registreringer av tetthet i Norge. I Sverige er det registrert tettheter på >400/m² og levende skjell ned på 6 m dyp og i Wadden Sea >1.000/m².

8 8 Bilde 2. Tetthetsmåling (Foto: Havforskningsinstituttet ). 4 Gjennomføring og resultater For å kunne legge opp en strategi for eventuelle tiltak, er det viktig å vite hvor raskt stillehavsøstersen vokser i våre farvann og hvor raskt den kan danne rev etter de første enkeltobservasjonene. Det ble derfor lagt opp til at tetthet, størrelse og utbredelse ble registrert på 8-10 utvalgte lokaliteter. Disse lokalitetene skal så følges opp hvert år som en early warning for videre bestandsutvikling (vekst og tetthet). Det er nå også etablert et nordisk nettverk der metodikk og prosessering av data standardiseres (Dolmer et al in prep). 4.1 Lokalitet Hui (Tønsbergfjorden, Vestfold) Bilde 3. Hui i Tønsbergfjorden (Foto Norge digital) Lokaliteten ble første gang besøkt i august Det ble da påvist en koloni på ca 500 individ (visuell estimering). Lokaliteten ble gjennbesøkt både i juni og i september Totalbestanden ble estimert til > skjell, noe som gjør dette til den største, registrerte bestanden av stillehavsøsters i Norge. Registreringene i 2008 og juni 2010 var kun basert på en visuell vurdering av utbredelse og dødelighet samt telling av maks tetthet. I september ble det i tillegg til registrering av tetthet også gjennomført en sondering av omliggende område vha fridykking. Høyeste tetthet ble målt til 31 skjell/m². Det ble registrert antall, størrelse, art og levede/død i 18 m² (se fig. 1). I ytterkanten av området mot nord-vest ble det observert et relativt stort antall levende flatøsters på 1-4 m dyp(høyeste tetthet > 5 stk/m 2 ). Det betyr at denne lokaliteten er den største registrerte flatøsterslokaliteten i Vestfold.

9 9 Figur 1. Antall levende og døde skjell registrert (Fø=Flatøsters, Sø=Stillehavsøsters) 4.2 Lokalitet Hvasser Bilde 4. Røssundet på Hvasser-siden (Foto Norge digital/havforskningsinstituttet) Lokaliteten, som består av 2 parallelle, grunne sund, ble første gang besøkt i juni Det ble da registrert maksimal tetthet på 42 skjell/m 2. Det ble også gjort en visuell vurdering av utbredelse og dødelighet for stillehavsøstersen. Dødeligheten ble anslått til >80%. Lokaliteten ble så gjennbesøkt i september Da ble det gjennomført en kvantitativ kartlegging av tetthet, skjellstørrelse og dødelighet over hele lokaliteten (randomisert bruk av 1x1 m ramme). Maks tetthet ble registret til 30 skjell/m 2. Av spesielle observasjoner fant vi et lite området på cm dyp i det innerste sundet med over 80% levende skjell. Figur 2. Antall flatøsters (Fø) og stillehavsøsters (Sø) registrert

10 Lokalitet Mågerøy Bilde 3. Mågerø syd (Foto: Norge digital/havforskningsinstituttet Lokaliteten ble første gang besøkt i 2008, da kun med en visuell karakterisering. Det ble da påvist flatøsters og stillehavsøsters på m dyp. Det ble kun observert store skjell og alle var levende. I juni 2010 ble lokaliteten gjennbesøkt, men det ble fortsatt kun gjort visuelle observasjoner. Det var tilsynelatende ingen endringer i bestanden. I september 2010 ble det gjennomført en noe grundigere undersøkelse ved bruk av dykker (kun snorkling). Undersøkelsene viste at både stillehavsøstersen og flatøstersen ble funnet helt ned mot 1,5 m, men herfra og dypere var det en tett ålegresseng som gjorde det svært vanskelig å undersøke bunnen grundigere dypere ned. Selv om begge artene ble funnet helt ned, var det en tendens til at stillehavsøsteresen vokste grunnere enn flatøstersen. Det ble funnet en rekke svært store stillehavsøsters, den største målte 20 cm (se tab.1). Lokalitet Mågerøy Øvre dyp Nedre dyp Lengde Tetthet Stillehavsøsters Store (10-20 cm) 0,5-1 pr kvm Alle lev Flatøsters Store (> 10 cm) varierende Alle lev Tabell 1. Voksedyp, størrelse, tetthet og overlevelse for flatøsters og stillehavsøsters

11 Tromlingesundet Bilde 4. Tromlingesundet. Foto: Norge digital/havforskningsinstituttet Lokaliteten i Tromlingesundet ble første gang besøkt i Bestanden ble da vurdert til ca 1000 skjell. Da stasjonen ble gjennbesøkt i april 2010, var 50% av skjellene døde (fig. 3). Figur 3. Levende og døde flatøster (Fø) og stillehavsøsters (Sø) i Tromlingesundet april Hovekilen Bilde 5. Hovekilen. Foto: Norge digital/havforskningsinstituttet Lokaliteten i Hovekilen ble første gang registrert i Bestanden ble da anslått til noen hundre skjell. I april 2010 fant vi mye døde skjell. I juni var vi ute og merket 30 stk skjell med

12 12 pålimte aluminiumsmerker og merket lokaliteten med skilt om at forsøk pågår. I august var mer enn halvparten av de merkete skjellene forsvunnet. Det ble nesten ikke observert hverken levende eller døde skjell igjen på lokaliteten. Figur 4. Antall levende og døde flatøster (Fø) og stillehavsøsters (Sø) i Hovekilen april Nørrholmkilen Bilde 6. Nørrholmkilen. Foto: Norge digital/havforskningsinstituttet Nørrholmkilen ble første gang besøkt i Det er en relativt liten lokalitet, men med tettheter over 10 skjell/m 2. I tillegg er det også en liten, men tett bestand av flatøsters der, men på noe større dyp (ca 1 m). I april 2010 var ca 50% av stillehavsøstersen døde (fig. 5) og alle flatøstersene i den øvre 0,5 m. Ved senere besøk ble det funnet bare et fåtall levende stillehavsøsters.

13 Figur 5. Levende og døde flatøster (Fø) og stillehavsøsters (Sø) i Nørrholmkilen april

14 Randesund Bilde 7. Randesund. Foto: Norge digital Lokaliteten ble besøkt i juni 2010 basert på tips fra publikum. Det ble funnet skjell spredt over et stort område (dyp cm). Det ble ikke gjennomført noen registreringer av tetthet, men lengde og bredde på 15 flatøsters og 15 stillehavsøsters ble målt og merket med metallmerker pålimt med supergel. De merkete skjellene ble samlet på en lokalitet og stedet ble merket med et skilt med teksten Ikke ta skjell - Forsøk pågår samt instituttets logo og kontaktperson. 4.8 Hurumneset Bilde 7. Randesund. Foto: Norge digital Lokaliteten ble første gang besøkt i Neset var da dekket av en stor blåskjellbanke med flere hundrede stillehavsøsters. Da lokaliteten ble gjennbesøkt i 2010, var hele blåskjellbanken skurt bort av isen. Det ble imidlertid funnet noen få skjell litt dypere.

15 15 Figur 5. Levende og døde flatøster (Fø) og stillehavsøsters (Sø) ved Hurumneset april Hallandspollen Bilde 8. Hallangspollen. Foto: Norge digital Hallandspollen ble første gang besøkt i Det ble da påvist en rekke lokaliteter med tetthet opp mot 10 stk/m 2 (visuell vurdering). Lokaliteten ble så gjennbesøkt i april 2010 (fig. 7). Figur 7. Levende og døde flatøster (Fø) og stillehavsøsters (Sø) i Hallangspollen april 2010

16 Tokt Østfold I juni 2010 ble det gjennomført et østerstokt i Østfold fra Moss til Kråkerøy i Fredrikstad. Formålet med toktet var primært å kartlegge flatøsters, men det ble også registrert en rekke mindre lokaliteter for stillehavsøsters. I tillegg ble det i forlengelsen av samme tokt gjennomført en detaljkartlegging av stillehavsøsters i Vestfold på oppdrag for Vestfold fylkeskommune. Det ble påvist nye 10 lokaliteter i Østfold. Den største lokaliteten, et grunt sund på sørsiden av den lille øya Skjærehallen ved Hankøsundet, inneholdt i størrelsesorden tusen skjell med en maksmal tetthet på 5-10 skjell/m 2. Dybden var maks 0,5 m og bunnen besto i hovedsak av levende blåskjell. Imidlertid var de fleste stillehavsøstersene døde. Det var ikke mulig å få gjennomført registreringer da blåskjellene hvilte på et bunnløst lag av mudder. Bilde 9. Hankøsundet. 5 Oppsummering Det er nå etablert datasett fra mer enn 10 lokaliteter. På grunn av den kalde vinteren 2009/2010, er en rekke av de lokaliteter som har hatt store bestander av stillehavsøsters i dag nesten uten skjell. Dette gir et svært spennende utgangspunkt for å følge med i hvor lang tid det går før bestandene er tilbake i normal tilstand. Imidlertid bør en i større grad søke å følge opp bestander i Rogaland og Hordaland, da disse blir påvirket av kalde vintre i langst mindre grad enn lokalitetene på Skagerrakkysten. Samarbeidet og datautvekslingen med de nordiske kollegene vil bli videreført i 2011.

17 17

18 18 Referanser: Bodvin, T., Norling, P., Anke Weber Smit, W.A., Jelmert, A og Oug, E. (2010). Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (C. gigas) i Norge. DN-utredning , 19 s. Bodvin, T., Moy, F., Norling, P. & Jelmert, A. (2010). Winter mortality of Ostrea edulis and Crassostrea gigas Some observations from the southern coast of Norway. Poster EMBS 45, August, 2010, School of Life Sciences, Heriot-Watt University, Edinburgh Dolmer, P., Strand, Å, Holm, M.W., Holm, T., Davids, J., Blanda, E., Hansen, B.W., Christensen, H.T., Nielsen, P., Lindegarth, S, Nyberg, C, Norling, P., Bodvin, T., Jelmert, A., Moy, F., Jensen, L.F. & Vismann, B. (in prep). Population control of the invasive Pacific oyster (Crassostrea gigas Thunberg) in microtidal areas: impact of an ice winter. Kristensen, P.S. & Pihl, N.J Blåmuslinge- og stillehavsøstersbestanden i det danske Vadehav efteråret DTU Aqua-rapport nr , ISBN: Nehring, S. (2006): NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Crassostrea gigas. From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS Wrange, A.L.,Valero, J., Harkestad, L.S., Strand, Ø., Lindegarth, S., Christensen, H.T., Dolmer, P., Kristensen, P.S. og Mortensen, S. (2010). Massive settlements of the Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavia. Biological Invasions, 12 (5): (DOI : /s z).

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 34-2013 Årsrapport 2013 Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på fem utvalgte lokaliteter Av Torjan Bodvin, Frithjof Moy, Anders Jelmert

Detaljer

Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på 6 utvalgte lokaliteter.

Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på 6 utvalgte lokaliteter. 1 Årsrapport 2014 Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på 6 utvalgte lokaliteter. Torjan Bodvin 1, Anders Jelmert 1 og Stein Mortensen 1. 1 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke

Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke RAPPORT NR. 7/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: postmottak@fmoa.no

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid

Detaljer

Stillehavsøsters NORSK JUNIORVANNPRIS. Av Ida Elisabeth Dybing

Stillehavsøsters NORSK JUNIORVANNPRIS. Av Ida Elisabeth Dybing Stillehavsøsters Av Ida Elisabeth Dybing Ida Elisabeth Dybing gikk, da undersøkelsen bak denne artikkelen ble gjort, i 9. klasse på Samfundets skole i Egersund. Ida Elisabeth Dybing var en tre finalister

Detaljer

Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge

Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge DN-utredning 1-2010 Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge Mulige effekter av etablering av stillehavs østers (Crassostrea gigas) i Norge DN-utredning 1-2010 Utgiver:

Detaljer

FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS

FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS Nr. 32 2014 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n www.imr.no FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS (Crassostrea gigas) Torjan Bodvin¹, Eli Rinde² og Stein Mortensen¹ ¹Havforskningsinstituttet (HI) ²Norsk

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet Handlingsplan mot stillehavsøsters Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet Hva dette handler om Litt om bakgrunnen, historien, fokus fra diverse hold, oppdraget Om planarbeidet, prosessen, og

Detaljer

Overvåking av stillehavsøsters 2016 I Agder og Vestfold

Overvåking av stillehavsøsters 2016 I Agder og Vestfold MILJØOVERVÅKNING M-667 2016 Overvåking av stillehavsøsters 2016 I Agder og Vestfold KOLOFON Utførende institusjon Statens naturoppsyn Oppdragstakers prosjektansvarlig Haakon Braathu Haaverstad Kontaktperson

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Handlingsplan stillehavsøsters (Crassostrea gigas)

Handlingsplan stillehavsøsters (Crassostrea gigas) M-588 2016 RAPPORT Handlingsplan stillehavsøsters (Crassostrea gigas) KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Egil Postmyr Kontaktperson i Miljødirektoratet Egil

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Anders Jelmert T. Bodvin, S. Gollasch, V. Husa, G.I. van der Meeren P. Nordling,, I.K. Sjøtun, H. Steen, J. Sundet Kunnskapsstatus: Internasjonal

Detaljer

Handlingsplan for europeisk flatøsters, Ostrea edulis L.

Handlingsplan for europeisk flatøsters, Ostrea edulis L. 1 Handlingsplan for europeisk flatøsters, Ostrea edulis L. Torjan Bodvin, Stein Mortensen, Anders Jelmert, Øyvind Strand og Ellen G. Grefsrud Foto: Havforskningsinstituttet 2 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:...

Detaljer

Invaderende arter - en trussel for økosystemene i Oslofjorden

Invaderende arter - en trussel for økosystemene i Oslofjorden Invaderende arter - en trussel for økosystemene i Oslofjorden Av Pia Norling Pia Norling er forsker ved Norsk institutt for vannforskning. E-post: pia.norling@niva.no Hjemmeside: www.niva.no Innlegg på

Detaljer

Pilotprosjektet Fjerning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) Fagdag stillehavsøsters, Ilene 5. september 2017

Pilotprosjektet Fjerning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) Fagdag stillehavsøsters, Ilene 5. september 2017 Pilotprosjektet Fjerning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) Fagdag stillehavsøsters, Ilene 5. september 2017 Oppdraget Oppdrag «Handlingsplan for bekjempelse av stillehavsøsters» gitt fra Klima- og

Detaljer

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner Robust Invaderende

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune Den Grønne Dalen Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune fra Mykstufoss til Bergsjø Oppdragsnr.: 5164523 Dokumentnr.: 5164523-01 Versjon: J01 2017-02-17 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken Ann-Lisbeth Agnalt & Vivian Husa Foto: A.-L. Agnalt Foto: V. Husa Foto: L.L.Jørgensen Fremmed art (invasive, alien, non-indigenous, exotic) En

Detaljer

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden 24.11. 01.1216 med G.O. Sars Toktet er i regi av havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter fra Framsenteret: Universitetet

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander

Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander Dyrkning av Elvemusling som bevaringstiltak i truede bestander Prosjektmedarbeidere dyrkning Tore Bjånesøy Michael Lange Per Jakobsen Samarbeidspartnere: Direktoratet for Naturforvaltning, Lerøy Vest AS,

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L.

Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L. UTREDNING DN-utredning 10-2011 Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L. Kunnskapsoversikt med forslag til handlingsplan Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L. Kunnskapsoversikt med

Detaljer

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2002. Dette er en oppfølging av systematiske undersøkelser av bisam i Pasvik

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Massedød av stillehavsøsters, Crassostrea gigas, i Sverige og Norge, september 2014

Massedød av stillehavsøsters, Crassostrea gigas, i Sverige og Norge, september 2014 Nr. 28 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Massedød av stillehavsøsters, Crassostrea gigas, i Sverige og Norge, september 2014 UNDERSØKELSER AV ØSTERS FRA VESTFOLD OG FUNN AV ØSTERS HERPESVIRUS

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D:

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: 03.12.14 Om rapporten Feltdagen 03.12.14, ble holdt for å få en vurdering av tilstanden etter sommeren og høsten ålgeblomstring. Det var klart og kaldt vær på

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN 2 REGISTRERING AV BISAM 2001 SYSTEMATISKE UNDERSØKELSER I PASVIK NATURRESERVAT OG MELDINGER FRA ANDRE OMRÅDER Bisamrotta eller bisam er

Detaljer

BIOLOGISKE VERDIER I SJØ

BIOLOGISKE VERDIER I SJØ 1 BIOLOGISKE VERDIER I SJØ Marin kartlegging av kystnære fiskeressurser, vegetasjonsforhold og naturtyper i Vest-Agder fylke. Sluttrapport Torjan Bodvin, Torstein Olsen, Sigurd H. Espeland og Henning Steen

Detaljer

Kompetanseheving skjellpatologi

Kompetanseheving skjellpatologi Nr. 5-2009 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n Nov 2009 www.imr.no Kompetanseheving skjellpatologi Modulbasert videreutdanning inklusiv intern opplæring ved Havforskningsinstituttet 2006-2009

Detaljer

Overvåking av haneskjellfelter ved Bjørnøya og Moffen i 2006.

Overvåking av haneskjellfelter ved Bjørnøya og Moffen i 2006. Toktrapport/Havforskningsinstituttet /ISSN 1503-6294/Nr. 8-2006 TOKTRPPORT Haneskjell i Svalbardsonen Jan H. Sundet 22.11.2006 Overvåking av haneskjellfelter ved jørnøya og Moffen i 2006. Sammendrag På

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

EL VEMUSLING I TELEMARKSKANALEN

EL VEMUSLING I TELEMARKSKANALEN EL VEMUSLING I TELEMARKSKANALEN EN REGISTRERINGA V MUSLINGFOREKOMST I STRAUMEN MELLOM HOGGA OG KJELDAL SLUSER ARNE LANDE OG JAN HEGGENES HØGSKOLEN I TELEMARK, INSTITUTT FOR NATUR- HELSE OG MILJØVERNF AG.

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til. Stolt Sea Farm. Kvinesdal kommune Rapport nr

Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til. Stolt Sea Farm. Kvinesdal kommune Rapport nr Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til Stolt Sea Farm Kvinesdal kommune Rapport nr. 7810 02.01.10 1 Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til Stolt Sea Farm Kvinesdal kommune Rapport nr. 7810

Detaljer

BRØNNØYVEIEN 51, ASKER KARTLEGGING AV MARINE NATURTYPER OG NATURMILJØ

BRØNNØYVEIEN 51, ASKER KARTLEGGING AV MARINE NATURTYPER OG NATURMILJØ BRØNNØYVEIEN 51, ASKER KARTLEGGING AV MARINE NATURTYPER OG NATURMILJØ WKN rapport 2015:1 10. JUNI 2015 R a p p o rt 2 015:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner Reidar Hindrum, DN Generelt Foreløpig er det 1. prioritet å kartlegge utbredelsen av HP artene, overvåking (OV) kommer i neste omgang for de fleste

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Flat dammusling - ny art for Østfold

Flat dammusling - ny art for Østfold Flat dammusling - ny art for Østfold KJELL SANDAAS OG JØRN ENERUD Sandaas, K. & Enerud, J. 2005. Flat dammusling - ny art for Østfold. Natur i Østfold 24(1-2): 3-8. Under feltarbeid i Øyeren og Glomma

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Vannregionmyndigheten skal sørge for at:

Vannregionmyndigheten skal sørge for at: Denne figuren prøver å illustrere stegene i planprosessen. Toppen av pyramiden som vi ønsker å nå fram til er gjennomføringen av beskyttende, forbedrende eller restaurerende miljøtiltak, slik at vi når

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD.

NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD. NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD. Til: Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavd. ved/ Erik Johan Blomdal Fra: Indre Viksfjord Vel, ved/ Ivar E Trondsen Dato:

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov

Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov Bjørn Mejdell Larsen Nasjonal vannmiljøkonferanse Oslo, 16. 17. mars 2011 Elvemusling en perle i norsk natur Opp til 50 liter vann i døgnet

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Finn Gjertsen 1, 2 27 1 Divisjon for psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer