Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.

Transkript

1 Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Anders Jelmert T. Bodvin, S. Gollasch, V. Husa, G.I. van der Meeren P. Nordling,, I.K. Sjøtun, H. Steen, J. Sundet

2 Kunnskapsstatus: Internasjonal literatur Artsdatabanken, Naturbasen (DN) Norsk svarteliste, 2007, Daisie ( ) ICES WGITMO (ca ) NOBANIS Rapporter DN, HI, UNIFOB, UiB, NIVA, osv

3 Kunnskapsstatus II Vi vet litt om et utvalg fremmede arter Vi vet for lite om Faktorer som styrer spredning i Norge Særlige sårbare livsstadier (tiltak) Ansvar for den konkrete overførselen? ( Polluter pays, ofte vanskelig) Effekter i norske økosystemer Respons på endringer i leveforhold, f.eks endringer i klima. Virus, bakterier, sopp og protozooer

4 Fremmed art, miljøoverlapp ((NOAA, 2008, My Song, 2008)

5 Fremmed art, miljøoverlapp (NOAA, 2008, My Song, 2008)

6 Respons på miljøendringer?

7 Japansk sjølyng - Heterosiphonia japonica Yendo Venstre: Heterosiphonia japonica. Høyre: Utbredelsesstatus til arten I 2008, områdene nord for Trondheimsfjorden er ikke undersøkt. Foto og kart: V. Husa, HI. (Husa et al. 2004)

8 Fordeling langs norskekysten Fra Heggøy m.fl. (2008) basert på Brattegard & Holthe 1997

9 Kyststrømmen, det norske transportbåndet Fra The Norwegian Coastal Current: Oceanography and Climate (Ed. Roald Sætre). Tapir forlag, 2007, 159 pp. 1-3 Sverdrup 0.5 knots

10 Vi har en lang kyst å overvåke km (eks. bukter & fjorder) km (inkl. bukter & fjorder) km (inkl. bukter & fjorder og øyer)

11 Kilder og spredningsveier Akvakultur Forvilling Følgeorganismer Transplantering (stock enhancement) Skipsfart Ballastvann Påvekst på skrog Annet Handel med levende sjømat Sekundærspredning Range extension

12 Fordeling mellom vektorer [%] World North Sea ,6 27,4 26,8 fouling ballast aquaculture ,5 23,2 24,3 fouling ballast aquaculture [%] EU 16,5 22,5 15,2 fouling ballast aquaculture [%] German North Sea coast 48,6 32,4 25,7 fouling ballast aquaculture S. Gollasch

13 Fremmede arter og tiltak Hendelse (Invasjonsstadium) Hensiktsmessig forvaltningstiltak 1) Art får tilgang til transportvei/vektor Forhindring 2) Overføring via transportvei og utslipp Tidlig funn og rask respons av levende organisme i mottakerhabitat risikoanalyse utrydding 3) Art etablerer seg som reproduserende Kartlegging av effekter populasjon i nytt habitat 4) Videre spredning Avgrensing, kontroll av vekst og videre spredning 5) Invasjonens følger (økologiske, Avbøtende tiltak, tilpasning, realisering økonomiske, samfunnsmessige, helse) og fordeling av kostnader Fra Nordling & Jelmert, 2010, omarbeidet fra Olenin et al, 2009

14 Rapid Response Protocol Identifisering Risikoanalyse (ICES WGITMO) Karakterisering av rammet område Valg av behandlingsmetode Valg av praktisk utførelse og implementering Overvåke effektivitet Evaluering og evt ytterligere tiltak

15 Tiltak Kontroll eller utrydding er tilnærmet umulig når en pelagisk art er etablert (og når den ikke er etablert er den tilnærmet umulig å oppdage). Tiltak mot transportvei det mest effektive Ballastvannkonvensjonen, Kontroll eller utrydding av fastsittende organismer er i enkelte tilfeller mulig Kostbart og tidkrevende ICES WGITMO (2007), Heggøy, m.fl. (2008)

16 Tiltak Lokale tiltak for å beskytte lokale habitater / naturverdier kan være aktuelt Avgrense utbredelse Hindre videre spredning Kartlegging / overvåking for å ha kontroll med: Spredning Effekter

17 Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) Finnes pelagisk i hele vannsøylen Tiltak (utrydding) synes foreløpig umulig Bestandsutvikling følges bl.a. gjennom implementering i enkelte løpende HI tokt. Foto, Øystein Paulsen

18 Hvilke arter kan det være realistisk og hensiktsmessig å gjøre noe med? Kongekrabbe Forvaltningsplan, aktiv forvaltning gjennom fiskeri. Stillehavsøsters Kartlegging, overvåking, bidrag fra publikum.. spis dem ut! (lokalt) Amerikansk hummer Bidrag fra fiskere og publikum Japansk drivtang (Lokalt) FMA, publikum (Informasjon om håndtering)

19 Eksempel: stillehavsøsters I 2007: Vi visste det hadde vært forsøk på dyrking I Norge (Hordaland) I Danmark på 70, 80 og 90 tallet Noen funn på svenskekysten To individer I Kragerøskjærgården I 2005

20 Situasjonen i 2007 (høst) N , E ( ) N , E (2005)

21 Høsten 2008

22 Å finne individer ved lave tettheter krever stor innsats

23 Hvilke arter kan det være realistisk og hensiktsmessig å gjøre noe med? Kinesisk ullhåndskrabbe Overvåking, SNO bidrag fra publikum Sebramusling. FMA, SNO, informasjonskampanjer/publikum Kolonisjøpung? Opplysningskampanjer, kontroll av småbåter

24 Kinesisk ullhåndskrabbe Eriocheir sinensis

25 Hvilke arter kan det være realistisk og hensiktsmessig å gjøre noe med? *Japansk sjølyng (Heterosiphonia japonica) + Evt Antithamnion nipponicum og Dasya bailloviana (krever innsats av spesialister) *Japansk pollris (Gracillaria vermicullophylla) Overvåking av verdifulle ålegressenger (jfr naturtypekartlegging). Krever innsats av spesialister

26 Foto: H. Steen, HI

27 En kolonisjøpung, Didemnum vexillum Kart : USGS Foto, Gordon King

28 Konklusjoner Vi har manglende kunnskap om fremmede arter Effekter Spredningsøkologi Propagule pressure Respons på klimaendringer Men vi vet nok til å kunne gjøre enkelte tiltak, lokalt og nasjonalt Mangler samlet ressurs (Web?) med informasjon om konkrete planer og praktisk informasjon om de fysiske tiltakene.

29 Spørsmål?