Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje Nye analyser i 2013

Transkript

1 Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje Nye analyser i 2013 Sylvia Frantzen, Dag Furevik 1, Bente Hoddevik Ulvestad 1, Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1) Havforskningsinstituttet

2 FORORD Overvåking av kvikksølv i fisk og krabbe fanget nær vraket av ubåten U-864 ved Fedje gjennomføres årlig ved NIFES på oppdrag av Kystverket. I 2013 var det den tiende gangen denne overvåkningen ble gjennomført. Prøveinnsamling ble som tidligere utført av kystfisker Helge Torsvik, koordinert av Havforskningsinstituttet ved Dag Furevik. NIFES prøvemottak ved Anne Margrethe Aase, Manfred Torsvik, Vidar Fauskanger, Kari Pettersen og Robin Håbet sto for registrering av prøver, filetering av fisk, koking og plukking av krabbe, samt homogenisering og frysetørking av prøvene. Tonja Lill Eidsvik, Berit Solli, Siri Bargård, Georg Olsen og Vivian Mui sto for kvikksølvanalysene, under ledelse av Marita Kristoffersen. Vi takker alle som deltok i gjennomføringen av prosjektet i

3 INNHOLD Forord... 1 Innhold... 3 Sammendrag Innledning Materiale og metoder Områdebeskrivelse og prøveinnsamling Opparbeiding og analyser Resultater Brosme Krabbe Bunnlus Diskusjon Brosme Krabbe Bunnlus Konklusjon Litteraturliste Appendix. Prøvetakingsrapport Innledning Utførelse Oppsummering

4 SAMMENDRAG Det er påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i sedimenter ved vraket av ubåten U-864 vest av Fedje. Kvikksølv fra sedimentene, og eventuelt fra lasten i selve vraket, kan lekke ut og forurense fisk og annen sjømat i området gjennom næringskjeden. NIFES har på oppdrag fra Kystverket overvåket kvikksølvinnholdet i sjømat fra området rundt vraket hvert år siden Sommeren 2013 ble det tatt nye prøver av brosme og krabbe fra området ved vraket samt fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket. Det ble fanget til sammen 75 brosmer og 75 krabber, og filet av enkeltfisk samt klokjøtt og brunmat av enkeltkrabber ble analysert for kvikksølv. Resultatene er presentert i sammenheng med data fra I år ble det i tillegg analysert samleprøver av åtseletende bunnlus, isopoden Natatolana borealis (Synonym: Cirolana borealis) og amfipoden Tmetonyx cicada, fra de samme stasjonene. Den gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrasjonen i filet av brosme fanget i 2013 ved vraket av U-864, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket var henholdsvis 0,19, 0,25 og 0,27 mg/kg våtvekt. Én enkelt fisk av de 75 analyserte brosmene hadde kvikksølvkonsentrasjon over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt som gjelder ved omsetning, med en konsentrasjon på 0,56 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i brosmefilet ved vraket var i 2013 litt under gjennomsnittet for perioden Både i 2013 og alle år sett under ett hadde brosmene fanget ved vraket lavere kvikksølvkonsentrasjon enn de som var fanget lenger sør og nord, noe som tyder på at det er liten sammenheng mellom forurensning fra selve vraket og nivået av kvikksølv i fisk fra området. Brosme fanget nær vraket av U-864 har ikke forhøyet nivå av kvikksølv sammenlignet med brosme fra andre områder langs kysten av Vestlandet, men nivået er noe høyere enn i åpne havområder. Krabbe fanget i området nær U-864 i 2013 hadde gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv i brunmat som varierte fra 0,12 til 0,21 mg/kg våtvekt og i klokjøtt varierte gjennomsnittskonsentrasjonene fra 0,10 til 0,12 mg/kg våtvekt. Kvikksølvkonsentrasjonene i brunmat var noe lavere hos krabbe fanget fire sjømil sør for vraket sammenlignet med krabbe fanget ved vraket og fire sjømil nord for vraket. Men i klokjøtt var gjennomsnittskonsentrasjonene av kvikksølv sammenlignbare for alle de tre posisjonene. Nivået av kvikksølv i brunmat av krabbe var betydelig forhøyet sammenlignet med bakgrunnsnivå (gjennomsnitt for hele kysten 0,067 mg/kg våtvekt), mens nivået i klokjøtt muligens var litt forhøyet (gjennomsnitt for hele kysten 0,095 mg/kg våtvekt). Konsentrasjonene av kvikksølv i brosme og krabbe fra området rundt vraket av U-864 er i hovedsak under EUs og Norges øvre grenseverdi for humant konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. I 2013 hadde kun én av de 75 brosmene som ble analysert en kvikksølvkonsentrasjon over grenseverdien. I perioden fra 2005 til 2013 har 26 av i alt 622 brosmer (4,2 %) vist kvikksølvkonsentrasjoner over 0,5 mg/kg våtvekt. I 2013 hadde ingen av krabbeprøvene konsentrasjoner av kvikksølv over EU og Norges øvre grenseverdi som for krabbe kun gjelder klokjøtt. Mattilsynet har tidligere gitt et kostholdsråd som anbefaler gravide og ammende ikke å spise sjømat fra området rundt vraket. De nye resultatene vurderes ikke å endre mattrygghetsbildet. 4

5 1. INNLEDNING I februar 1945 ble den tyske ubåten U-864 senket av en britisk ubåt vest av Fedje. Ubåten var på vei til Japan med en last krigsutstyr som, i følge lastepapirer, inkluderte tonn metallisk kvikksølv lagret i jernflasker i ubåtens kjøl. Vraket av ubåten med den farlige lasten ble liggende på rundt 150 meters dyp om lag tre kilometer vest for Fedje, og ble identifisert først i Analyser utført i 2003, verifisert gjennom en større kartlegging i 2005 (Uriansrud m.fl., 2005), viste at prøver av sedimenter tatt ved vraket inneholdt høye konsentrasjoner av kvikksølv. Dette bekreftet at det var kvikksølv i lasten og at noen av flaskene med kvikksølv trolig ble ødelagt under torpederingen slik at kvikksølv ble spredd til sedimentene. Siden 2005 har det vært mye fokus på hva som skal skje med vraket, lasten med kvikksølv og sedimentene rundt. I desember 2006 la Kystverket frem en innstilling som anbefalte tildekking av både ubåten og sedimentene, men Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) besluttet i november 2008 å heve ubåten. Etter en ekstern kvalitetssikring av hevingsprosjektet i 2010, valgte FKD å oppheve hevingskontrakten og å få gjennomført en ny konseptvalgutredning. I den nye utredningen ble det igjen konkludert med at tildekking var det beste alternativet for å hindre fremtidig kvikksølvforurensning. I tillegg ble det utført enda en ny utredning der også mudringsalternativet var tatt med. I løpet av januar 2013 januar 2014 gjennomførte Kystverket et forprosjekt med nye undersøkelser av vrakdelene av U-864 og havbunnen rundt for å utrede de to alternativene kun tildekking eller heving av last med påfølgende tildekking. Våren 2014 vil rapport fra dette forprosjektet med en anbefaling bli levert til Samferdselsdepartementet. For å kunne vurdere i hvilken grad kvikksølv fra ubåtvraket og sedimentet rundt påvirker sjømattryggheten har NIFES årlig siden 2004 overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krabbe fra området (Frantzen m.fl., 2008, 2010, 2011b; Haldorsen m.fl., 2013; Måge m.fl., 2006; Måge m.fl., 2007). Analysene har blitt gjort på de artene det har vært mulig å få med teiner i området. I 2004 ble det tatt prøver av krabbe (Cancer pagurus; kun brunmat), torsk (Gadus morhua) og lange (Molva molva), og fra 2005 har brosme (Brosme brosme) vært inkludert. Av lange har kun få individer blitt tatt etter den første prøvetakingen i 2004, mens for torsk har det blitt fanget svært få individer fra og med Siden 2009 har fokuset vært på brosme og krabbe, ettersom det nesten utelukkende er disse to artene som er fanget i teinene de siste årene. Kvikksølv er et grunnstoff og finnes overalt i miljøet som et resultat av både menneskelig aktivitet og naturlig forekomst, og er tilstede i et bakgrunnsnivå selv på steder helt uten menneskelig aktivitet. Kvikksølv overføres gjennom næringskjeden hovedsakelig i form av metylkvikksølv, og fisk og andre dyr inneholder mer metylkvikksølv jo eldre og større de er og jo høyere i næringskjeden de lever. Det betyr at gammel rovfisk vil kunne ha relativt høye kvikksølvnivåer selv i områder uten kjent forurensning. Når en skal vurdere om sjømaten fra området rundt U-864 har blitt påvirket av kvikksølv fra vraket og sedimentet rundt må man derfor sammenligne med noe som kan regnes som «naturlig bakgrunnsnivå» for de artene som undersøkes. I overvåkningen fra 2004 til 2012 har ingen gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv i noen av de undersøkte artene vært over EUs øvre grenseverdier for kvikksølv i fisk og sjømat til humant konsum, selv om noen enkeltindivider har vist konsentrasjoner over grenseverdiene (Frantzen m.fl., 2011). Kvikksølvkonsentrasjonene i brosme har i løpet av overvåkningen ikke vist forhøyet nivå sammenlignet med bakgrunnsnivå for brosme fra Vestlandet (Kvangarsnes, 2010; Kvangarsnes m.fl., 2012). Det er heller ikke funnet at brosme fanget ved vraket har høyere kvikksølvkonsentrasjoner enn brosme fanget fire sjømil nord eller fire sjømil sør for vraket. Dette tyder på at brosme ikke tar opp kvikksølv fra sedimentet rundt vraket i særlig grad i muskulaturen, kanskje fordi kvikksølvet i sedimentet er lite metylert 5

6 (Uriansrud m.fl., 2005). Det kvikksølvet vi finner i brosmene kan altså ha sitt opphav i andre, mer diffuse kilder. Når det gjelder krabbe prøvetatt ved U-864, så har det særlig i brunmat vært funnet konsentrasjoner av kvikksølv som er betydelig høyere enn det som har vært vist i andre undersøkelser andre steder langs kysten (Måge and Frantzen, 2008; Frantzen and Måge, 2009; Frantzen m.fl., 2011a). Sammenligningsgrunnlaget var tidligere ikke så godt, men i 2011 ble det gjennomført en stor kartlegging av fremmedstoffer i 465 taskekrabber prøvetatt ved 47 lokaliteter langs hele kysten fra Hvaler i sør til Vesterålen i nord (Julshamn m.fl., 2012). Disse dataene har gitt et bedre sammenligningsgrunnlag for den videre overvåkningen. For brunmat av krabbe har det også i flere år vært funnet høyere konsentrasjoner av kvikksølv ved vraket og fire sjømil nord for vraket enn fire sjømil sør for vraket, noe som kan forklares med spredning av kvikksølv nordover med strømmen. Det ser altså ut til at brunmat av krabbe, som består hovedsakelig av fordøyelseskjertel («levermasse») og noe rogn, i større grad enn muskel av brosme og krabbe akkumulerer kvikksølv fra sedimentet. Hovedhensikten med den årlige overvåkningen av sjømat i området ved U-864 er å fange opp eventuelle endringer i innholdet av kvikksølv i sjømat fanget i området. Så langt, fra 2005 til 2012, har kvikksølvkonsentrasjonen i brosme fanget ved ubåten variert en del, men det ser ikke ut til å ha vært noen endring i perioden. For krabbe har det vært store variasjoner, men her har årstidsvariasjoner i vandring og fødeopptak trolig bidratt mye til variasjonene i kvikksølvnivå. Hvis vi tar hensyn til slike variasjoner er det ikke noe som tyder på at det har vært noen endring i perioden for krabbe heller. Det er viktig at vi tar krabbeprøvene på riktig tid av året for å unngå årstidsvariasjoner, og det har vi gjort de siste årene. Etter nesten ti år med overvåkning ble det i år besluttet å inkludere noen flere organismer som lever i området ved vraket. Såkalte bunnlus er svært vanlige i området, og består av to arter: Tmetonyx cicada (Orden Amfipoda) og Natatolana borealis (Synonym: Cirolana borealis; Orden Isopoda). Disse er åtseletende bunndyr som er et stort problem for fiskere i mange områder, da de eter opp fangsten. Siden det er så mye av de i området ved ubåtvraket kan de være viktige byttedyr for større dyr som brosme og krabbe, og slik representere et lavere nivå i næringskjeden. Selv om de ikke er relevant som menneskeføde per i dag, så har det vært gjort forsøk på å finne måter å utnytte de på (Bakke m.fl., 2011). Da ble det også utført noen få analyser for tungmetaller, inkludert kvikksølv, som til en viss grad kan nyttes som sammenligningsgrunnlag i denne overvåkningen. I 2013 ble det, som i årene , besluttet å ta prøver av brosme og krabbe ved vraket, fire sjømil sør for vraket og fire sjømil nord for vraket. I tillegg ble det tatt prøver av bunnlus fra de samme områdene. Prøvene ble tatt i slutten av mai, begynnelsen av juni. Prøver av brosmefilet samt klokjøtt og brunmat av krabbe og samleprøver av henholdsvis T. cicada og N. borealis ble analysert for kvikksølv. Resultatene for brosme og krabbe er sammenlignet med resultater fra tidligere år for å se om det har vært noen endring. 6

7 2. MATERIALE OG METODER 2.1 Områdebeskrivelse og prøveinnsamling Fedje er en øykommune som ligger åpent til mot havet omlag 50 km nordvest for Bergen. Vraket av U-864 ligger på 150 meters dyp omlag tre kilometer vest for Fedje, ved N, 4 37 Ø (Figur A4 i appendix). Prøvefisket koordineres av Havforskningsinstituttet (HI), og som i tidligere år ble fisket i 2013 gjennomført av kystfisker Helge Torsvik med hans 43 fots fiskebåt M/K Vikingfjord (H-1-A). Prøvetakingsrapport er vedlagt som et appendix bakerst i rapporten. Der er det vist kart over området med hvor teinelenkene ble satt (Figur A4), samt oversikt over hva som ble tatt i teinene (Tabell A1). Som hvert år fra og med 2009 ble det tatt prøver av 25 brosmer og 25 krabber ved vraket samt fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket. I tillegg ble det denne gangen tatt samleprøver av bunnlus i agnposer festet til teinene. Det ble tatt én samleprøve av amfipoden Tmetonyx cicada og én samleprøve av isopoden Natatolana borealis i hvert av de tre områdene. Bilder av de to bunnlusartene er vist i Figur A Opparbeiding og analyser Prøvene ble lagt på is og levert til NIFES prøvemottak for opparbeiding. Hver fisk og krabbe ble lengdemålt og veid, og det ble tatt filetprøver av fisken. Krabbene ble kokt, og pave og gjeller ble fjernet før det ble tatt prøver av klør og brunmat fra hver krabbe. Brunmat er det vi kaller innmaten i overkroppen til krabben, som i tillegg til rogn for en stor del består av hepatopankreas (også kalt fordøyelseskjertelen, eller levermassen). Bunnlusene ble sortert i amfipoder og isopoder før det ble laget en samleprøve av over 100 individer av hver sort fra hvert område. Hver prøve ble homogenisert og frysetørket før oppslutning og analyse for kvikksølv med ICPMS. Før selve bestemmelsen av kvikksølv ble prøven dekomponert med syre i mikrobølgeovn slik at kvikksølvet forelå som ioner i løsning. Kvikksølvbestemmelsen med ICPMS er en akkreditert metode i henhold til standarden ISO-EN Det er bare analysert for totalkvikksølv i disse undersøkelsene, ettersom det er totalkvikksølv som er grunnlaget for EUs øvre grenseverdier i matvarer. Som oftest er mesteparten av kvikksølvet i fiskefilet metylkvikksølv. Det er blant annet vist for brosme fra Hardangerfjorden (Måge m.fl., 2012). 7

8 3. RESULTATER 3.1 Brosme Brosme fanget i 2013 ved vraket av U-864, fire sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for vraket varierte i størrelse fra et gjennomsnitt på 1,0 kg nord for vraket til 1,4 kg sør for vraket (tabell 3). Brosmene var relativt jevnstore sammenlignet med de som har blitt fanget i området tidligere år, med unntak av i 2010, da brosmene var noe større. Kvikksølvkonsentrasjonen i filetprøver av de enkelte brosmene fanget i 2013 ved vraket av U- 864, fire sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for vraket varierte fra 0,084 til 0,56 mg/kg våtvekt (tabell 3). Én av de 75 brosmene hadde kvikksølvkonsentrasjon høyere enn EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Denne var fanget fire mil sør for vraket. I 2013 hadde brosme fanget ved vraket litt lavere kvikksølvkonsentrasjoner enn brosme fanget både nord og sør for vraket (tabell 3). Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i filet av brosme fanget like ved vraket, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket i 2013 var henholdsvis 0,19, 0,25 og 0,27 mg/kg våtvekt. Tabell 3. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i filet av brosme fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2005 til Hel fisk vekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. Prøvene ble tatt ved vraket, og 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør for vraket. Hg (mg/kg våtvekt) Vekt (g) EU-øvre grenseverdi: 0,5 År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt min maks 2013 Ved vraket ,19 0,084 0, n mil nord ,25 0,15 0,34 4 n mil sør ,27 0,11 0, Ved vraket ,19 0,10 0,32 4 n mil nord ,24 0,15 0,42 4 n mil sør ,25 0,16 0, Ved vraket ,18 0,10 0,28 4 n mil nord ,22 0,11 0,37 4 n mil sør ,29 0,12 0, Ved vraket ,32 0,14 0,46 4 n mil nord ,36 0,15 0,60 4 n mil sør ,27 0,13 0, Ved vraket ,21 0,11 0,41 4 n mil nord ,35 0,21 0,54 4 n mil sør ,22 0,10 0, Ved vraket ,33 0,16 0,73 2 n mil nord ,39 0,14 0,62 4 n mil sør ,42 0,28 0, Ved vraket ,16 0,09 0,26 2 n mil nord ,24 0,10 0,39 4 n mil nord ,25 0,14 0, Ved vraket ,22 0,13 0,49 1 n mil nord ,28 0,19 0,53 2 n mil nord ,28 0,16 0, Ved vraket ,20 0,08 0,35

9 Brosme fanget like ved vraket av U-864 hadde gjennomsnittlig konsentrasjon av kvikksølv omtrent på samme nivå i 2013 som i og 2007 (Figur 4). Kvikksølvkonsentrasjonene varierer mye fra år til år, men det er ikke mulig å se noen økende eller avtakende trend. Figur 4. Kvikksølvkonsentrasjoner (mg/kg våtvekt) i filet av brosme fanget like ved vraket av U-864 hvert år fra 2005 til og med 2013, 25 fisk hvert år. Gjennomsnitt ± 95 % konfidensintervall er vist. Tabell 4. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brunmat av krabbe fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2004 til Krabbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. Prøvene ble tatt ved vraket, 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør for vraket. Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt min maks Organ Brunmat 2013 Ved vraket ,21 0,099 0,39 4 n mil nord ,21 0,059 0,44 4 n mil sør ,12 0,042 0, Ved vraket ,17 0,056 0,33 4 n mil nord ,18 0,050 0,54 4 n mil sør ,13 0,049 0, Ved vraket ,17 0,040 0,70 4 n mil nord ,13 0,050 0,24 4 n mil sør ,16 0,031 0, Ved vraket ,09 0,04 0,20 4 n mil nord ,12 0,04 0,21 4 n mil sør ,06 0,03 0, Ved vraket ,07 0,01 0,26 4 n mil nord ,05 0,03 0,12 4 n mil sør ,05 0,03 0, Ved vraket ,26 0,08 0,77 2 n mil nord ,21 0,09 0,49 4 n mil sør ,18 0,06 0, Ved vraket ,29 0,11 1,3 2 n mil nord ,24 0,05 1,7 4 n mil nord ,16 0,06 0, Ved vraket ,19 0,06 0,34 1 n mil nord ,22 0,04 0,41 2 n mil nord ,18 0,08 0, Ved vraket ,26 0,09 0, Ved vraket ,20 0,08 0,50 9

10 3.2 Krabbe Krabbene som ble fanget ved vraket av U-864, fire sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for vraket i 2013 varierte i størrelse fra 159 til 788 g (tabell 4). Gjennomsnittsvekten var 349 g fire mil nord for vraket, 431 g fire mil sør for vraket og 339 g like ved vraket. Størrelsen på krabbene var på linje med de krabbene som har blitt analysert i tidligere år. Krabbene hadde kvikksølvkonsentrasjoner fra 0,042 til 0,44 mg/kg våtvekt i brunmat og fra 0,033 til 0,21 mg/kg våtvekt i klokjøtt (tabell 5). Konsentrasjonene av kvikksølv i klokjøtt av krabbe fanget ved vraket av U-864 i 2013 var på nivå med årene 2009 og 2012 (figur 5). Gjennomsnittskonsentrasjonen av Hg i klokjøtt fanget ved vraket i 2013 var 0,10 mg/kg våtvekt. Når det gjelder brunmat, så var konsentrasjonene i 2013 på nivå med 2006, og litt høyere enn perioden Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i brunmat av krabbe fanget ved vraket i 2013 var på 0,21 mg/kg våtvekt (tabell 4). Klokjøtt av krabbe fanget i de tre områdene i 2012 hadde sammenlignbare kvikksølvkonsentrasjoner (tabell 4). For brunmat var det ingen forskjell i kvikksølvkonsentrasjoner mellom krabbe fanget ved vraket og krabbe fanget fire mil lenger nord, mens nivået i brunmat fra krabbe fire mil sør for vraket var noe lavere (tabell 5). Tabell 5. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i klokjøtt av krabbe fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2004 til Krabbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. Prøvene ble tatt ved vraket, 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør for vraket. Hg (mg/kg våtvekt) Vekt (g) EU-grense: 0,5 År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt min maks Organ Klo 2013 Ved vraket ,10 0,045 0,19 4 n mil nord ,12 0,033 0,21 4 n mil sør ,10 0,037 0, Ved vraket ,11 0,032 0,32 4 n mil nord ,11 0,039 0,27 4 n mil sør ,10 0,046 0, Ved vraket ,15 0,039 0,48 4 n mil nord ,085 0,002 0,18 4 n mil sør ,097 0,034 0, Ved vraket ,07 0,02 0,17 4 n mil nord ,07 0,02 0,23 4 n mil sør ,06 0,02 0, Ved vraket ,11 0,05 0,22 4 n mil nord ,11 0,05 0,25 4 n mil sør ,11 0,05 0, Ved vraket ,16 0,07 0,26 2 n mil nord ,14 0,06 0,30 4 n mil sør ,14 0,04 0, Ved vraket ,13 0,03 0,27 2 n mil nord ,14 0,07 0,31 4 n mil nord ,14 0,06 0, Ved vraket ,15 0,04 0,60 1 n mil nord ,15 0,05 0,45 2 n mil nord ,12 0,05 0, Ved vraket ,18 0,08 0,37 10

11 Figur 5. Kvikksølvkonsentrasjoner (mg/kg våtvekt) i taskekrabbe, henholdsvis brunmat (svart linje) og klokjøtt (lilla linje), fanget like ved vraket av U-864 hvert år fra 2005 til og med 2013, 25 krabber per år. Gjennomsnitt ± 95 % konfidensintervall er vist. 3.3 Bunnlus Resultat av analysene av kvikksølvinnhold i samleprøver av bunnlus er vist i tabell 6. Hver samleprøve inneholdt mer enn 100 individer av enten isopoden Natatolana borealis eller amfipoden Tmetonyx cicada. Kvikksølvkonsentrasjonen i ispodene varierte fra 0,080 til 0,091 mg/kg våtvekt, med den høyeste konsentrasjonen fire sjømil nord for vraket og den laveste konsentrasjonen fire sjømil sør for vraket. I amfipodene var konsentrasjonene betydelig lavere, fra 0,052 mg/kg våtvekt fire sjømil nord for vraket til 0,063 mg/kg våtvekt fire sjømil sør for vraket. I og med at det bare ble analysert én samleprøve fra hvert område er det ikke mulig å sammenligne de tre områdene statistisk, men for hver art lå konsentrasjonene for de tre områdene innenfor analysemetodens måleusikkerhet på 25 %. Det vil si at ifølge disse resultatene var det ingen forskjell i kvikksølvkonsentrasjon i prøvene av bunnlus tatt i de tre områdene ved vraket, fire nautiske mil nord og fire nautiske mil sør for vraket. Tabell 6. Konsentrasjon av kvikksølv (mg/kg våtvekt) i samleprøver av isopoden Natatolana borealis og amfipoden Tmetonyx cicada, prøvetatt henholdsvis ved vraket av U-864, fire nautiske mil (nm) nord for vraket og fire nm sør for vraket i Isopode, Natatolana borealis Amfipode, Tmetonyx cicada Uttakssted Uttaksdato N Hg (mg/kg vv) Hg (mg/kg vv) Ved vraket * nm nord * nm sør * Alle Gjennomnitt ± SD 0.085± ±0.006 *Samleprøve av >100 individer 11

12 4. DISKUSJON 4.1 Brosme I 2013 hadde én av de 75 brosmene fanget nær U-864 kvikksølvkonsentrasjon over 0,5 mg/kg våtvekt, som er den øvre grenseverdien for kvikksølv som gjelder for omsetning av fisk til humant konsum i EU og Norge. I løpet av de ti årene overvåkningen av kvikksølv i brosme har pågått i området har kvikksølvinnholdet i totalt 26 av 622 prøver (4,6 %) av brosmefilet oversteget 0,5 mg/kg våtvekt. Ingen gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv for noen stasjoner noe år har vært over 0,5 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i de 75 filetprøvene av brosme som ble analysert i 2013 var 0,24 mg/kg våtvekt, og gjennomsnittskonsentrasjonen av alle 547 brosmene som ble analysert i perioden fra 2005 til 2012 var 0,27 mg/kg våtvekt. I 2010 hadde brosmene et gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 0,32 mg/kg våtvekt. I rapporten for 2010 ble det gjort en grundig sammenligning med andre data på brosme både fra andre steder langs kysten og fra åpne havområder (Frantzen m.fl., 2011b). Konklusjonen var at brosme fanget i området rundt vraket av U-864 ved Fedje ikke har spesielt høyt kvikksølvinnhold sammenlignet med brosme fanget i andre områder langs kysten, selv om de er relativt høye sammenlignet med åpent hav i Norskehavet og Barentshavet. Resultatene fra 2013, da gjennomsnittlig konsentrasjon var lavere enn i 2010, støtter denne konklusjonen. En ny, stor kartleggingsundersøkelse (basisundersøkelse) av fremmedstoffer i brosme og andre dypvannsarter skal i perioden gjennomføres ved NIFES på vegne av Mattilsynet. Denne vil gi et svært godt datagrunnlag for å si hva som er riktig bakgrunnsnivå for kvikksølv i brosme. Generelt er brosmene fanget ved vraket av U-864 relativt små, da brosme kan bli opp til 9 kg ( Cohen m.fl., 1990). Brosme fanget ved rundt 150 meters dyp nær vraket av U- 864 er trolig også relativt ung, ettersom voksen brosme typisk holder seg på enda dypere vann. Ettersom det er tidligere påvist en positiv sammenheng mellom størrelse på fisken og kvikksølvkonsentrasjon, må den beskjedne størrelsen på brosmene fanget nær U-864 tas i betraktning når man sammenligner konsentrasjoner av kvikksølv i brosme fanget ved Fedje med brosme fanget andre steder. De størrelsesnormerte kvikksølvkonsentrasjonene i brosme fanget nær U-864 er sammenlignbare med brosme fanget andre steder ved kysten, som ved Karmøy, vest for Sotra og ved Florø (Kvangarsnes, 2010, 2012). Nivåene er imidlertid noe høyere enn det som er målt i brosme fra åpent hav. Brosmene fanget ved vraket av U-864 i 2013, som i 2012, 2011 og flere tidligere år, hadde kvikksølvkonsentrasjoner som var lavere enn brosme fanget fire sjømil nord eller fire sjømil sør for vraket. Dersom de to stasjonene fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket regnes som referansestasjoner synes det altså helt klart at brosme fanget like ved vraket ikke har forhøyet innhold av kvikksølv i filet, ettersom brosmene fanget ved vraket faktisk hadde noe lavere kvikksølvkonsentrasjoner enn de som ble fanget lenger sør og nord for vraket. Ettersom gjennomsnittlig strømretning også er nordgående kunne man forvente å finne høyere kvikksølvkonsentrasjoner i brosme fire sjømil nord for vraket enn fire sjømil sør for vraket. Dette fant vi i 2009 og 2010 men ikke i 2011, 2012 eller Hvorfor det alle år sett under ett tilsynelatende er lavere konsentrasjon av kvikksølv i filet av brosme fanget like ved vraket sammenlignet med lenger sør og nord for vraket kan ikke så lett forklares. Det kan virke som om det er tilfeldige variasjoner som blant annet kan skyldes at fisken vandrer, og kanskje kan fødetilbudet være et annet ved vraket enn lenger unna vraket. Det er ikke funnet spesielt høye nivåer av kvikksølv i muskel av brosme fra området ved U-864 selv om det helt klart er mye kvikksølv i sedimentet. Dette tyder på at brosme akkumulerer lite av den kvikksølvforurensningen som finnes der. En mulig forklaring kan være at fiskemuskel i hovedsak tar opp metylkvikksølv, som er den kvikksølvformen som binder seg til proteiner og altså muskelvev. Ifølge Uriansrud et al. (2005) var lite av kvikksølvet i sedimentet metylert, og det er usikkert hvor mye av det kvikksølvet som har lekket ut i sedimentet rundt ubåten som 12

13 har blitt omdannet til metylkvikksølv, kommet inn i næringskjeden og blitt tatt opp i fiskens muskulatur. Analyser for metylkvikksølv i tillegg til kvikksølv kan trolig gi mer svar på dette, og i 2014 vil det bli analysert for innhold av metylkvikksølv, men i første omgang kun i brunmat og klokjøtt av krabbe. Det er også ukjent hvor mye av kvikksølvet i brosmen som stammer fra U-864, da de nivåene vi finner kan være et resultat av det generelle bakgrunnsnivået av kvikksølv i miljøet fra diffuse kilder. En mulig måte å prøve å finne ut mer om hvor kvikksølvet i fisken stammer fra kan være at prøver fra brosme og noe av kvikksølvet fra vraket blir analysert for sammensetning av stabile kvikksølvisotoper. Slike analyser vil bli gjennomført som et eget prosjekt allerede i 2014, men i første omgang bare for krabbe. Selv om brosme regnes for å være en relativt stasjonær fiskeart, vandrer den trolig mellom oppvekstområde og gyteområde, og hvor fisken har oppholdt seg tidligere i livet vil også ha betydning for innholdet av kvikksølv. Brosme vandrer trolig til dypere områder etter hvert som den blir eldre, og derfor kan brosme også i andre områder ha oppholdt seg nær ubåten tidligere og slik ha fått i seg kvikksølv som kan spres videre i miljøet. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i brosmene fanget i 2013 var litt under gjennomsnittet for årene , men forskjellen er ikke statistisk signifikant, og nivåene synes å svinge fra år til år uten noen klart økende eller avtakende trend. Variasjonene skyldes trolig noe annet enn hendelser i forhold til sediment og ubåtvrak. I tillegg til størrelse kan fiskens alder, diett og årstid ha betydning for resultatene. 4.2 Krabbe Krabbe fanget i området ved vraket av U-864 i 2013 hadde gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv i brunmat fra 0,12 til 0,21 mg/kg våtvekt og i klokjøtt fra 0,10 til 0,12 mg/kg våtvekt. Ingen enkeltindivider hadde konsentrasjoner som var høyere enn grenseverdien som gjelder i Norge og EU for kvikksølv i klokjøtt av krabbe, på 0,5 mg/kg våtvekt. Kvikksølvnivået i brunmat av krabbe fanget nær U-864 er likevel forholdsvis høyt sammenlignet med bakgrunnsnivå. Gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksølv i brunmat av krabbe for var på 0,16 mg/kg våtvekt (N = 541), og gjennomsnittet i 2013 var 0,18 mg/kg våtvekt. I en stor kartlegging av fremmedstoffer i 465 taskekrabbe langs hele kysten i 2011/2012 var gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksølv i brunmat 0,067 mg/kg våtvekt (Julshamn m.fl., 2012), altså betydelig lavere. I klokjøtt var gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i krabbe fanget ved Fedje i perioden på 0,12 mg/kg våtvekt (N = 521), og i 2013 var konsentrasjonen 0,11 mg/kg våtvekt (N=75). I den store kartleggingen ble det funnet et bakgrunnsnivå for klokjøtt på 0,095 mg/kg våtvekt for hele kysten. Det ser altså ut til at krabbe fanget nær vraket av U-864 har betydelig forhøyet kvikksølvkonsentrasjon i brunmaten, mens konsentrasjonen i klokjøtt bare er litt, men likevel signifikant, høyere enn bakgrunnsnivå. Det ser ut til at årstid er spesielt viktig med hensyn til kvikksølvkonsentrasjoner i krabbe. Krabbe er svært følsom for temperaturvariasjoner, og har en lav aktivitet og lavt matopptak når temperaturen er lav (van der Meeren m.fl., 2008). Samtidig vil kvikksølv i krabbe kunne oppkonsentreres når matinnholdet avtar. Krabben foretar dessuten vandringer slik at de ikke oppholder seg i området ved ubåtvraket hele året, og vi vet ikke hvorvidt de kommer tilbake hvert år. Det betyr at de sannsynligvis bør ha vært i området og tatt til seg føde en stund før kvikksølvkonsentrasjonen går opp. Det bør tilstrebes i dette arbeidet at krabbe fiskes på samme tid på året gjennomgående i overvåkningen, det vil si litt ut i juni så langt dette er mulig. Det at kvikksølvnivået i brunmat er forhøyet, mens klokjøttet er det i mye mindre grad, kan skyldes at det er metallisk kvikksølv krabben får i seg, og ikke metylkvikksølv, som er den formen som normalt akkumuleres i muskulaturen. I 2014 vil det som nevnt bli analysert for 13

14 metylkvikksølv i klokjøtt og brunmat av krabben for å undersøke om det stemmer at særlig brunmaten inneholder relativt liten andel metylkvikksølv. Det er også usikkert hvor stor del av kvikksølvet i krabben som faktisk stammer fra ubåtvraket og hvor mye som stammer fra andre, mer diffuse, kilder. Særlig gjelder dette klokjøttet, der nivået i krabben var nesten likt bakgrunnsnivå. Et forsøk med å analysere for stabile kvikksølvisotoper i krabbe vil bli gjennomført i 2014 for å finne ut om det er mulig å spore kvikksølvet i krabben tilbake til kvikksølvet fra U Bunnlus Alle bunnlusprøvene hadde kvikksølvkonsentrasjoner som var betydelig lavere enn det som er funnet både i brosme og krabbe. Det er lite data på kvikksølv i bunnlus å sammenligne med, men det er rapportert data fra analyser av to prøver av Tmetonyx og en prøve av Natatolana i 2011 (Bakke m.fl., 2011). De fant konsentrasjoner av Hg i Tmetonyx på henholdsvis 0,051 og 0,066 mg/kg våtvekt, som er like under og over det vi fant i denne undersøkelsen (0,052-0,063 mg/kg våtvekt). I Natatolana fant de imidlertid en konsentrasjon på 0,049 mg/kg våtvekt, som er litt over det halve av det vi fant ved Fedje (0,80 0,91 mg/kg våtvekt). Umiddelbart kan det da virke som at det ved Fedje var forhøyet kvikksølvnivå i isopodene, men ikke i amfipodene, men sammenligningsgrunnlaget er svært tynt med bare én prøve. Forskjellene for Natatolana mellom Fedje og Sunnmøre kan også skyldes andre egenskaper ved de dyrene som ble prøvetatt ved de ulike lokalitetene, som for eksempel alder. Det var ingen forskjell i kvikksølvnivå mellom bunnlusene prøvetatt ved vraket og fire sjømil nord og sør for vraket, og dette gjaldt for begge artene. Det vil være nødvendig med flere analyser for å få sikrere data på dette, men resultatene så langt tyder på at bunnlus ikke er særlig påvirket av kvikksølvet som ligger på bunnen rundt U-864. Det kan muligens skyldes at kvikksølvet er lite metylert og derfor ikke så lett går inn i næringskjeden. 5. KONKLUSJON Konsentrasjonene av kvikksølv i brosme og krabbe fra området rundt vraket av ubåten U-864 er for det meste under EUs og Norges øvre grenseverdi for humant konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. I 2013 hadde kun én av 75 brosmer som ble analysert kvikksølvkonsentrasjon over grenseverdien. I perioden fra 2005 til 2013 har 26 av totalt 622 brosmer (4,2 %) vist kvikksølvkonsentrasjoner over 0,5 mg/kg. Ingen krabber fra Fedje i 2013 hadde konsentrasjon av kvikksølv over 0,5 mg/kg våtvekt. Ut fra disse data ser det ut til at kvikksølvnivåene i sjømat ved U-864 er relativt stabile over tid og det er da ingen endring i den situasjonen som medførte kostholdsråd og fiskeforbud. 14

15 6. LITTERATURLISTE Bakke, S., K. L. Fjørtoft, T. Barnung og O. Ween (2011). Utnyttelse av bunnlus - Fangst, kjemisk karakterisering og potensielle anvendelsesområder. Møreforskning, Ålesund. 53 s. Cohen, D. M., T. Inada, T. Iwamoto og N. Scialabba (1990). FAO species catalogue. Vol. 10. Gadiform fishes of the world (Order Gadiformes). An annotated and illustrated catalogue of cods, hakes, grenadiers and other gadiform fishes known to date. FAO, Rome. 442 s. Frantzen, S., B. T. Lunestad, A. Duinker og K. Julshamn (2011a). Årsrapport 2010 Mattilsynet. Tilsynsprogrammet for skjell Fremmedstoffer (tungmetaller og organiske miljøgifter i skjell og tungmetaller i snegler og krabbe). Mikroorganismer.. NIFES, Bergen. 54 s. Frantzen, S. og A. Måge (2009). Utvidet kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord NIFES, Bergen. 44 s. Frantzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshamn (2008). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje. Nye analyser i 2008 og sammenligning med data fra perioden 2004 til NIFES, Bergen. 20 s. Frantzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshamn (2010). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning av data fra perioden NIFES, Bergen. 18 s. Frantzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshamn (2011b). Kvikksølv i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje - Nye analyser i 2010 og sammenligning med perioden 2004 til NIFES, Bergen. 20 s. Haldorsen, A.-K. L., S. Frantzen, K. Julshamn, D. Furevik og A. Måge (2013). Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje. - Nye analyser i NIFES, Bergen. 17 s. Julshamn, K., B. M. Nilsen, S. Valdersnes og S. Frantzen (2012). Årsrapport Mattilsynets program: Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann: Delrapport I: Undersøkelser av miljøgifter i taskekrabbe. NIFES, Bergen. 52 s. 1 Kvangarsnes, K. (2010). Kvikksølv i brosme fiska langs den norske kyststraumen - samanlikning med brosme fiska nær U-864 utanfor Fedje og frå dei opne havområda. Master of science, Universitetet i Bergen. 89 s. Kvangarsnes, K., S. Frantzen, K. Julshamn, L. J. Sætre, K. Nedreaas og A. Maage (2012). "Distribution of mercury in a gadoid fish species, tusk (Brosme brosme), and its implication for food safety." Journal of Food Science and Engineering 2: Måge, A., O. Bjelland, P. A. Olsvik, B. M. Nilsen og K. Julshamn (2012). Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2011: Kvikksølv i djupvassfisk og skaldyr frå Hardangerfjorden samt miljøgifter i marine oljer. NIFES, Bergen. 31 s

16 Måge, A. og S. Frantzen (2008). Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord NIFES, Bergen. 37 s. Måge, A., K. Julshamn, A. Storaker og D. M. Furevik (2006). Kvikksølvinnhald i fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U-864) vest av Fedje - Nye analysar i Samanlikning med data frå 2004 og NIFES, Bergen. 15 s. Måge, A., L. Vågenes, S. Frantzen, K. Julshamn og D. Furevik (2007). Kvikksølvinnhald i fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U864) vest av Fedje - Nye analysar Samanlikning med data frå perioden 2004 til NIFES, Bergen. 17 s. Uriansrud, F., J. Skei og P. Stenstrøm (2005). Miljøovervåkning, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og miljørisikovurdering knyttet til Fase 1, kartlegging og fjerning av kvikksølvforurensing ved U-864. NIVA, 61 s. van der Meeren, G., A. K. Woll og G. Søvik (2008). En utredning for Mattilsynet for kunnskapsstøtte om anatomi og fysiologi hos tifotkreps - med vekt på nervesystemet og velferd. Havforskningsinstituttet Bergen. 74 s. 16

17 7. APPENDIX. PRØVETAKINGSRAPPORT NOTAT INNSAMLING AV FISK VED U-BÅT VEST AV FEDJE Mai/ Juni 2013 Dag M. Furevik og Bente Hoddevik Ulvestad 17

18 7.1 Innledning Etter henvendelse fra NIFES, ble Faggruppe Fangst på Havforskningsinstituttet gitt i oppdrag å fange fisk i nærheten av den havarerte tyske u-båten (U-865) fra andre verdenskrig. Fangsten skulle leveres NIFES for nærmere analyse. U-båten ligger vest av Fedje i utløpet av Fedjeosen på ca 150 meters dyp. Posisjonen til u-båt vraket er N 60 46,20 E 04 37,25. Innenfor den gitte økonomiske ramme skulle en prøve å fange 25 individer av artene torsk, lange, brosme, uer og taskekrabbe. Lange, torsk og uer forekommer i så liten grad i området at en konsentrerer prøvetakingen til brosme og krabbe. I tillegg ville en i år prøve å samle inn bunnlus (åtseletende småkreps) som en fra tidligere visste fantes i området. Fig. A1 Tmetonyx cicada til venstre og Natatolana borealis (synonym: Cirolana borealis) til høyre. 7.2 Utførelse Det ble gjort avtale med Helge Torsvik som driver kystfiske i Nordhordland og som er godt kjent i området. Han er eier av M/K Vikingfjord (H-1-A), en båt på 43 fot. Det ble fisket med teiner i tre områder, og det ble totalt satt og halt 8 teinelenker (Figur A2 og figur A4). I område 4-S ble det satt et par teiner ekstra, noe grunnere. Dette for å få tak i en krabbe som manglet for å oppnå en fangst på totalt 25 stykker. Makrell og sild ble brukt som agn. Bunnlus ble fanget i finmaskete samleposer med en trang traktformet inngang. Samleposene ble festet på teineryggen. Disse ble også egnet med makrell og sild. 18

19 Fig. A2 Fisketeiner klare for setting. Fig. A3 Bunnlus og sildebiter fra agnpose. Område 0 ble definert som området nær u-båten. Område 4-S var 4 nautiske mil sør for u- båten og område 4-N var 4 nautiske mil nord for u-båten (Figur A4). U-båten kunne lett lokaliseres med ekkoloddet. I arbeidsnotat som beskriver fiskerimessige forhold ved Fedje (Anon 2004), angis det at strømmen i området ved u-båten stort sett går i nordlig retning. Dette var også vår erfaring bortsett fra noen få ganger hvor strømmen hadde mer sydlig retning. Dette, sammen med variasjoner i strømhastighet, gjorde det av og til vanskelig å få redskaper ned der en ønsket det. Det ble fisket nok krabbe i samme området som brosme ble tatt (Figur A4). I tillegg til vanlig taskekrabbe, fikk en også en del trollkrabbe som er relativt vanlig på disse dyp. Av tabell A1 ser en hvor dårlig tilgjengeligheten er av lange og torsk. I år var disse to artene helt fraværende. Trollkrabbe får en noe av i alle områder. I år var det også noen skjellbrosmer og lusuer. Det var rikelig med bunnlus på alle lokaliteter, og en pose fra hvert sted ble levert NIFES, sammen med fisk og krabbe. En mindre pose fra 4-N ble analysert av Lene Buhl- Mortensen ved Havforskningsinstituttet. Det var 18 stk Natatolana borealis (synonym: Cirolana borealis; Isopoda) og mer enn 100 Tmetonyx cicada (Amphipoda). Ingen andre arter ble funnet i denne prøven. Det ser ut til at disse to artene dominerer totalt, men mengdefordelingen mellom dem kan variere. En kan ikke utelukke at det kan være mindre forekomster av andre arter innenfor gruppene (ordnene) Isopoda og Amphipoda og/eller innenfor andre grupper. Tabell A1. Fangst i antall av de aktuelle artene. Område 0 Område 4-S Område 4-N Brosme Krabbe Trollkrabbe Lange Torsk Skjellbrosme Lusuer

20 Fig. A4. Kart over havområdet utenfor Fedje med teinelenker inntegnet. Grønn trekant - u-båt Røde sirkler - område 0 Svarte firkanter - område 4-S Blå trekanter - område 4-N 7.3 Oppsummering Som for de siste årene, er det ikke mulig å få nok individer av lange, torsk og uer innenfor de gitte områder. Tilgjengeligheten er rett og slett for lav. For å få nok av også disse artene, må innsatsen økes og områdets størrelse utvides betydelig. 20