Ny spesialitet i akuttmedisin? Tina Gaarder Ullevål universitetssykehus For arbeidsgruppe Helse Nord

Transkript

1 Ny spesialitet i akuttmedisin? Tina Gaarder Ullevål universitetssykehus For arbeidsgruppe Helse Nord

2 Trenger vi enda en spesialitet?

3 Hva er problemet?

4 Bakgrunn Kirurgisk Subspesialisering Sentralisering 50-70% av akutte innleggelser kan ferdigbehandles lokalt Lokalsykehusutvalgets forslag Akuttsykehus Sykehus med tilpassede akuttfunksjoner

5 Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Indremedisin Anestesi Elektiv kirurgi Ikke kirurgisk vaktberedskap

6 Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Mange tolkninger.. Hvordan sikre breddekompetanse? Hvilke sykehus?

7

8 Mandat Sykehus med tilpassede akuttfunksjoner Kartlegge kompetansebehov for å sikre breddekompetanse Kartlegge eksisterende akuttmedisinske spesialiteter i andre land i Vest-Europa Skissere alternative utdanningsløp Anbefale en modell? Skissere tiltak for implementering

9 Arbeidsgruppen Torben Wisborg, anestesi, Hammerfest Truls Jellestad, ortoped, Lærdal Kjellfrid Laugaland, anestesi/fagsjef, Helse Fonna Christian Bjelke, gynekologi/fagdirektør, HNR HF Lars Strauman, medisin, avd.sjef, NLSH Lofoten Kenneth Johansen, kommuneoverlege Alta Hans Johan Breidablikk, alm.medisin/fagdirektør, Helse Førde Tina Gaarder, gastrokirurgi, leder traumeenheten, UUS Solveig Sæta, medisin, avd.overlege, Ringerike Per Meinich, leder NAF, UNN Rune Rimstad, anestesi, mottak, UUS Trude Grønlund, Helse Nord RHF, prosjektleder

10 Hva er akuttmedisin?

11

12 Definisjon 1 Tilhører anestesi

13 Definisjon 1..den tidlige behandlingen av..den tidlige behandlingen av alvorlig, akutt oppståtte, tilstander der pasientens basale livsfunksjoner er truet..

14 Hva er akuttmedisin?

15 Definisjon 2..som under 1 men inkluderer hele..som under 1 men inkluderer hele behandlingskjeden..

16 Definisjon 3..raskest mulig kvalifisert diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking for å hindre lidelse, varig funksjonssvikt eller tap av liv ved akutt oppstått sykdom, akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade.. Definisjonskatalog for AMK/LV, 1.utg, 1999

17 Mange meninger...

18

19 Soria Moria-erklæringen Legeforeningen 2006 Sykehus med akuttfunksjon skal ha kirurgi, indremedisin, anestesi, rtg og lab

20

21 Lokalsykehusutvalget Åpner for mer funksjonell tilpasning..med tilpassede akuttfunksjoner.. FAM Kompetanse Samme kvalitet/krever nærhet Utfordrer spesialistutdanningen Sikre breddekompetanse Nye spesialiteter/kompetanseprogram

22

23 Skal alle akuttmottak ta i mot alvorlig skadde pasienter?

24 Er traume annerledes? Tiden teller! ENERGI respekterer ikke skille mellom subspesialiteter når den treffer Kirurgisk lidelse Kirurgisk beslutningstaking baserer seg på fysiologi og hemodynamikk Volum/kvalitet

25 Trauma deaths Deaths % Massive bleeding Abdominal bleeding Pelvic fracture w/bleeding Hemopneumothorax Intracranial bleeding Brain oedema MOF Sepsis Minutes Hours Days Weeks

26 Bleeding is the major cause of acute death in trauma * * Patients dying in hospital within 48 hours (acute deaths, n=154) Sauaia A et al. J Trauma 1995;38:185-93

27 Behandling av blødning er å stanse blødningen!

28 Nasjonalt traumesystem Regionalisering Sentralisering av alvorlige skader 2 sykehusnivåer formelle nettverk Traumesentra traumekirurger Akuttsykehus minimumskompetanse Akuttsykehus er nødvendige Avstand / katastrofeberedskap

29 Absolutte krav til akuttsykehus med traumemottak 24/365

30 Bred generell kirurgisk erfaring Tilleggsopplæring ATLS Teamtrening Kurs i kirurgiske nødprosedyrer

31

32 Ingen forpliktelser

33 Revidert nasjonalbudsjett Støtter lokalsykehusrapporten Til RHFene Etablere helhetlige og lokalt tilpassede akuttilbud Til Helsedirketoratet..bistå med kunnskapsfomidling og faglige råd..

34 Ingen forpliktelser

35 Ingen forpliktelser

36 Helsetilsynet om 27 akuttmottak 2007 Ledelse Kvalitetssikring Risiko Kompetanse For dårlig!!

37 ..i mer enn halvparten av akuttmottakene er det usikkert om pasientene får faglig forsvarlig undersøkelse og diagnostisering..

38 ..et mønster at ad hoc løsninger, snarere enn systematisk styring, redder pressede situasjoner fra å utvikle seg til uønskete hendelser og svikt..

39 Ingen forpliktelser

40 Legeforeningen om spesialiststruktur Beskriver Utfordringer Fremtidig behov for spesialister Utvikling i de enkelte fag Nok spesialiteter Evt kompetanseområder Sikre breddekompetanse til mindre sykehus Innhold nødvendige spesialiteter vurderes 3 år generell kirurgi skal sikre vaktberedskap?

41 ..begrense negative effekter av subspesialiseringen..?

42 ..NKF mener tiden er overmoden for å revidere utdanningen i generell kirurgi..

43 NKFs høringsuttalelse Risiko ved små sårbare fagmiljøer Volum / kompetanse Volum / kostnader Rekruttering Nødvendig fagutvikling Økende krav til multidisiplinære team Teknologi / kompetanse

44 Akutt kirurgisk beredskap er kompetanse til stede i alle ledd til behandling av kirurgiske sykdommer og traumer 24/365

45 NKFs høringsuttalelse Basissykehus Ikke kirurgisk beredskap Indremedisin, anestesi, evt dagkirurgi/poliklinikk Områdesykehus Kirurgisk og ortopedisk beredskap Regionsykehus Alle spesialiteter

46 ..befolkningen ønsker kompetanse..

47 Hva er for stor avstand..? Hvilken kompetanse trenger pasienten?

48

49 England A&E-medicine fra tidlig 80-tall Emergency medicine fra 2001 God rekruttering Forskjellige modeller og faginnhold Ingen siling av pasienter Anestesileger er på operasjonsstuene

50 Skotland The rural training pathways project Hensiktsmessige utdanningsløp etter behov Vedlikehold av kompetanse Evt ny spesialitet som behandler bredt 4-5 timer Emergency practitioner Bygger på almenmedisin Skreddersydd kompetanse til utkanstrøk

51 Sverige 1999 Södersjukehuset Triage mottak Bygger på annen spesialitet 3 år Kurs Ikke siling av pasienter før mottak

52 Danmark Forslag 2007 (Sundhedsstyrelsen) FAM med mulighet for behandling og observasjon Traumesentra Akuttlegen Basert på relevant spesialitet 2 år: kurs, rotasjon, prosedyrer, mentor

53 Tyskland Siden 2005 Tilleggsspesialitet 2år Rotasjon Kurs Prosdyrer Utrykninger ambulanse

54 Holland Prosess fra 1993 Turnusleger ikke ansvar Akuttmedisin basert på UK/USA Veiledere utenfra 3 år med rotasjoner Prosedyrer/kurs Ikke formelt godkjent spesialitet

55 Felles for alle Kurs Rotasjon Prosedyrer (Gradvis separat spesialitet)

56 Felles for alle Ikke direkte overførbart til norske forhold

57 Akuttmedisin i Norge

58 Anestesilegen er akuttmedisineren..

59

60 Forhold volum / Kvalitet

61 Nærhet vs Kompetanse

62 Rekrutteringssvikt

63 Kirurgen er ikke problemet..

64 Kirurgen som problem..

65 Kirurgen er problemet.. Anestesilegen er løsningen..

66 Hvilken kompetanse er det anestesilegen har og hvem skal tilegne seg den for å løse problemet?

67 Alternative strategier Egen spesialitet Grenspesialitet Superspesialitet Kompetanseprogram Endret innhold i eksisterende spesialiteter

68 Utfordringen...

69 Glasskule

70 Struts

71 Ideelt sett Indremedisin Anestesi Kirurgi Ortopedi... ved alle sykehus

72 Hva hvis...nkf har rett..? Sikre lik kompetanse/kvalitet? Skreddersydde løsninger Økonomi Funksjonsfordeling Akuttmedisin hos andre enn anestesilegen? Konsekvenser for transport

73 Rolle for bedret/endret akuttmedisin i Norge? JA Skreddersydde løsninger

74

75 TRAUMEKIRURGISK kompetanseområde? Minimumskompetanse Praktisk erfaring Intensiv