Nasjonalt traumesystem Hvor lenge må vi vente? Olav Røise Leder arbeidsgruppen Traumesystem

Transkript

1 Nasjonalt traumesystem Hvor lenge må vi vente? Olav Røise Leder arbeidsgruppen Traumesystem i Norge

2 Disposisjon Oppsummering av hovedelementene i forslaget fra 2006/2007 Implementeringsplanen som ble foreslått av arbeidsgruppen Hvor står vi i dag?

3 Overordnet struktur Etablere overordnet struktur med koordinatorer Overordnet koordinerende rolle i regionen Følge opp systemansvaret Nasjonal koordinator Følge opp nasjonale oppgaver Ett traumesenter med ansvar for regionens pasienter 4 regioner (Helse sør/øst, vest, midt og nord) 3

4 Struktur Fire nivåer Prehospital del Akuttsykehus (heretter kalt traumesykehus) Traumesentra Rehabiliteringssykehus 4

5 Prehospital tjeneste AMK-lege tilgjengelig Beslutningsstøtte i AMK Nasjonale standarder for rekvirering av luftambulanse Kommunikasjon mellom prehospital tjeneste og sykehus Krav om kompetanse/kurs i ambulanser og luftambulanse 5

6 Prehospital tjeneste Krav til kompetanse ved overflyttinger Avsender har ansvaret for å sikre kompetanse Allmennlegen skal kunne livreddende prosedyrer og lede akuttmedisinske team 6

7 Traumesykehusene (Akuttsykehusene) Fast definert traumeteam Aktivering av akuttrom, operasjonsstue og røntgen innen 15 minutter Kriterier for når pasienten skal flyttes videre Oppdaterte prosedyrer 7

8 Traumesykehusene (Akuttsykehusene) Krav til at kirurg skal drive trening/skal kunne livreddende nødprosedyrer Bekkenpakking, bukpakking, åpne hjerteposen, sy enkle hjerteskader, stanse blødning i brystkassen Kontinuerlig vaktberedskap Krav om kurs for teamleder og anestesilege (ATLS) Regelmessig teamtrening Krav til kompetanse ved overflyttinger Avsender har ansvaret for å sikre kompetanse Krav til kvalitetssikring (traumemøter, register) 8

9 Traumesentrene Forpliktet til å ta i mot pasienter fra traumesykehusene (akuttsykehusene) Samme krav til akuttkirurgi som traumesykehusene (akuttsykehusene) Kompetanse til å sluttbehandle alle skader med unntak funksjoner som bør sentraliseres til ett sykehus nasjonalt 9

10 Rehabilitering Akse mellom traumesenteret og rehabiliteringssenteret Sjeldne skader sentraliseres nasjonalt Bør ligge i nærheten av traumesenteret Spesialistene som reparerer skadene må delta i teamet som rehabiliterer 10

11 Andre tiltak Sentralisering av noen skadetyper Maxillofasciale skader Store skader i ekstremiteter med bløtdelsskader Store og alvorlige leddskader Overriving/kontusjon av brachialpleksus Alvorlige bekkenskader 11

12 Elementene i traumesystemet Evaluering av systemet Nasjonalt traumeregister Nasjonalt traumesystem (Strukturen med krav til innhold) Nasjonalt kompetansesenter Forbedringer

13 Implementeringsplanen i innstillingen Bruke traumeinteresserte entusiaster for å drive gjennom etableringen Nasjonal koordinator Regionale koordinatorer 13

14 Foreslått implementeringsplan (okt 2007) Gjennomføre tiltak som ikke krever ressurser (tiltak type A) Eksempel: Etablering av struktur Tiltak som krever resurser (tiltak type B) Eksempel; Kompetanseheving, koordinatorer Tiltak som krever mer utredning (tiltak type C) Eksempel; Nasjonale oppgaver

15 Foreslått tidsplan for gjennomføring Tiltak type A gjennomføres i hver enkelt region innen 1. januar 08 Tiltak type B gjennomføres så snart som mulig slik at krav til akuttsykehus kan stilles Koordinatorstillinger etableres innen 1. juni 08 Hver region bestemmer hvilke sykehus som skal ha status som akuttsykehus innen

16 Foreslått tidsplan for gjennomføring Nødvendig kompetanseheving for akuttsykehusene gjennomført innen 2012 Tiltak av typen C gjennomføres for å etterkomme over skisserte tidsplan 16

17 Tidsplan for gjennomføring Nødvendig kompetanseheving for akuttsykehusene gjennomført innen 2012 Tiltak av typen C gjennomføres for å etterkomme over skisserte tidsplan 17

18 Status - Traumesystem i Norge Hva har skjedd? 3. mars 2008 ble innstillingen behandlet av RHF-direktørene Samstemmighet om at Nasjonalt traumesystem må innføres Utarbeide felles styresak

19 Status - Traumesystem i Norge Status Helse Nord Styrebehandlet med tilslutning til traumerapporten vinteren 2009 UNN regionens traumesenter Endelig plan innen utgang 2009

20 Status - Traumesystem i Norge Status Helse Nord April 2010 la arbeidsgruppe fram endelig plan for organisering Planlagt styremøte utsatte behandling og besluttet høringsrunde med frist 25. oktober 2010 Minimum 4 sykehus med traumefunksjon Ikke konsensus om foreslått system

21 Status - Traumesystem i Norge Status Helse Midt Planla å behandle planen i 2008 Ingen vedtak om traumesystemet så langt

22 Status - Traumesystem i Norge Status Helse Vest Vedtok tilslutning til traumerapporten november 2008 Haukeland universitetssykehus definert som traumesenteret med systemansvaret Traumenettverk ledet av Stavanger universitetssykehus Traumekoordinator i Helse Bergen

23 Status - Traumesystem i Norge Status Helse Sør-Øst Sommeren 2010 etablert samarbeid mellom medlemmer fra HSØ i arbeidsgruppen nasjonalt traumesystem og adminstrasjonen i HSØ Regionalt traumesystem innført desember 2010 Basert på, og i tråd med de nasjonale føringene samt svært detaljert og med klare konkrete krav til aktørene

24 Status - Traumesystem i Norge Nasjonal overbygging Ikke skjedd noe formelt HSØ har i styrevedtak besluttet å ta initiativ til å sluttføre prosessen Kompetansesenter avventer formelt vedtak Traumeregisteret avventer nasjonale tekniske løsninger for kvalitetsregistre

25 Status - Traumesystem i Norge Oppsummering Traumerapporten har så langt medført formaliserte ett vedtak som reelt etterkommer Traumerapportens intensjoner om å etablere et nasjonalt system HSØ sin plan Positiv utvikling basert på entusiasters medvirkning

26 Status - Traumesystem i Norge Oppsummering Nasjonalt Traumesystem har aksept i besluttende organer, men implementering kommer ikke uten entusiastenes engasjement Viktig å fortsette entusiastenes og andres formelle og uformelle påvirkning av beslutningstagere