Hovedutvalg for næring og eiendom

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter kl. 17:00 med to orienteringer før møtet settes. Orienteringene dreier seg om: 1. Fredriksten Utvikling AS Utvikling av arealer ved Svingen 2. Regionalpark Haldenkanalen Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/18 PS 2014/19 PS 2014/20 PS 2014/21 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 2014/6 Ostunet 2014/3509 RS 2014/7 RS 2014/8 Ystehede - regulering og opparbeiding eller salg som det er Vurderinger av virksomhet og organisering - Rokke avfallsanlegg RS 2014/9 Oversikt over kommunale eiendommer - status 2014/ / /3509 PS 2014/22 Friluften 2014/3509 PS 2014/23 Haldenkanalen Regionalpark - Årsmelding og regnskap /7834 PS 2014/24 Tertialrapport pr. 1. tertial 2014/1269 Side nr. Jan Erik Erichsen utvalgsleder Side2

3 PS2014/18Godkjenningavinnkalling PS2014/19Godkjenningavsaksliste PS2014/20Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/21Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Ostunet Sammendrag av saken: Salget av Ostunet BRL har versert over lang tid. Per nå er kjøpekontrakt oversendt Ostunet BRL v/styret for signering. I kontrakten er overtakelse satt til Eiendommens takserte verdi er kr Oppgjøret foregår trinnvis, slik at 70 %, kr , gjøres opp per overtakelse Borettslaget overtar da eiendommen og fellesarealer, mens kommunen inn til videre blir sittende som eier av samtlige andeler. Resterende 30 % av oppgjøret, kr , gjøres opp fortløpende etter hvert som andeler i borettslaget blir solgt. Side5

6 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Ystehede - regulering og opparbeiding eller salg som det er Sammendrag av saken: Med bakgrunn i vedtak i Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift i saken «Det utarbeides reguleringsplan for gnr 196 på Ystehede med formål salg av boligtomter. Kostnader til regulering dekkes ved salg av tomter» varslet kommunen oppstart av reguleringsarbeid for planområde Ystehede. Varsel om oppstart ble sendt ut Fylkeskommunen startet med bakgrunn i varselet om oppstart undersøkelser av planområdet. Det ble innenfor planområdet gjort funn av to automatisk fredede kulturminner, et helleristningsfelt og en steinalderlokalitet. Arbeidet med regulering og tilrettelegging for bebyggelse og anlegg ble imidlertid stoppet etter vedtak i Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk Saken er igjen aktuell etter at kommunen har fått henvendelse fra Erling Grimsrud AS, som ønsker å erverve eiendommen slik den står. Kommunen har følgelig to alternativer, eiendommen kan selges slik den står eller kommunen kan foreta utgraving, opparbeide tomter og selge de i egen regi. Administrasjonen arbeider med å hente inn underlag for å kunne legge dette frem som en politisk sak. Det vil bli nødvendig å hente inn en takst på eiendommens verdi, slik den står. Det vil si uregulert og med ikke utgravde automatisk fredede kulturminner. I tillegg vil administrasjonen fremskaffe underlag som vil anslå kostnader ved å opparbeide feltet til ferdig regulerte boligtomter, herunder regulering med tilhørende gebyrer, utgravning og kostnader til VVA. En trenger videre en verdivurdering fra takstmann på utbyggingsklare boligtomter. Når ovennevnte grunnlag er på plass vil saken legges frem som en politisk sak slik at det er grunnlag for å vurdere hva som vil være det beste/mest lønnsomme alternativet for kommunen. Side6

7 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2014/ Ulf Ellingsen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato HTPLM Utsendte vedlegg Vurderinger av virksomhet og organisering - Rokke avfallsanlegg Sammendrag av saken: Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak Rokke avfallsanlegg 2013/32: 1. Rådmannen innhenter ekstern bistand i det videre arbeidet med kartlegging av ulike interne og eksterne driftsformer med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risiko. 2. Ekstern bistand finansieres med inntil kr ,- eks. mva og dekkes over formannskapets konto. 3. Saken fremlegges politisk behandling etter endt kartlegging og utredning innen juni Inntil utredningen er behandlet skal kostnader minimaliseres og avtaleinngåelser avventes. 4. Rådmannen legger fram for kommunestyret en vurdering rundt videre kritikkverdige forholdene som er avdekket. Vedr pkt. 4 vises det til forvaltningsrevisjonsrapport som fremlegges for kontrollutvalget 21.mai då. Rådmannen har innhentet ekstern bistand i arbeidet for å kartlegge det videre arbeidet med kartlegging av ulike interne og eksterne driftsformer med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risiko. Arbeidet har blitt gjennomført av Hjellnes Consult. Det har i arbeidsperioden vært avholdt arbeidsmøter hvor også ansatte ved Rokke har vært involvert. I arbeidet har det vært viktig å fremskaffe korrekt bakgrunnsinformasjon, underlag og dokumentasjon. Rapporten har fått følgende tittel; Utvikling av Rokke avfallsanlegg Vurderinger av virksomhet og organisering. Administrasjonen mottok høringsutkast til rapport Endelig rapport ble mottatt og legges frem for HTPLM som informasjonssak Rådmannen vil legge frem saken med innstilling i juni etter at administrasjonen har satt seg grundig inn i rapportens innhold og føringer for videre drift ved Rokke avfallsanlegg. Side7

8 Halden kommune Rokke avfallsanlegg Utvikling av Rokke avfallsanlegg Vurderinger av virksomhet og organisering 9. mai 2014 Side8

9 Utgivelsesdato 9. mai 2014 Saksbehandler Jan Helge Golmen og Lars Roar Hovde Kontrollert av Jørgen Saxegaard Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Halden kommune O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 2 av 62 Side9

10 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG BAKGRUNN, OPPDRAG RAMMEBETINGELSER REGELVERK OG TILLATELSER RENOVASJON, KOMMUNENS PLIKTER ØKONOMISKE FORHOLD AREALBRUK OG MILJØFORHOLD AREALBRUK, PLANBESTEMMELSER FORURENSNING ANDRE MILJØFORHOLD NÅVÆRENDE AKTIVITETER EKSISTERENDE DRIFT VED ROKKE AVFALLSANLEGG OPPLISTING AV NÅVÆRENDE OG MULIGE FREMTIDIGE AKTIVITETER VED ROKKE AVFALLSANLEGG TILBUD TIL NÆRINGSLIV OG ANDRE AKTUELLE AVFALLSAKTIVITETER FOR NÆRINGSLIV OG ANDRE AKTØRER KUNDER OPPSUMMERING AV FORRETNINGSPOTENSIAL FORUTSETNINGER FOR DRIFT OG UTVIKLING ORGANISERING MULIGE ALTERNATIVER FOR ORGANISERING ANDRE FORHOLD Å VÆRE OPPMERKSOM PÅ VED UTSKILLING AV VIRKSOMHET OPPSUMMERING ORGANISERING OPPSUMMERING, KONKLUSJONER EKSISTERENDE DRIFT EKSISTERENDE AVFALLSAKTIVITETER, SATSINGSOMRÅDER OG FORRETNINGSMULIGHETER FREMDRIFT, VIDERE ARBEID - TRINNVIS UTVIKLING OG OPPGRADERING VEDLEGG 1 NOTAT 01 RAMMEBETINGELSE VEDLEGG 2 NOTAT 02 MILJØFORHOLD VEDLEGG 3 NOTAT 03 NÅVÆRENDE AKTIVITETER VEDLEGG 4 NOTAT 04 TILBUD TIL NÆRINGSLIV OG ANDRE VEDLEGG 5 NOTAT 05 ORGANISERING O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 3 av 62 Side10

11 SAMMENDRAG Hjellnes Consult har i samarbeid med Halden kommune foretatt en gjennomgang av dagens drift ved Rokke avfallsanlegg og gitt en vurdering av videre utvikling av anlegget. Oppgraderingsbehov Basert på gjeldende krav til anlegget og dagens status for driften på anlegget, er det vurdert at det foreligger et udekket drifts- og vedlikeholdsbehov på anlegget. Dette betyr at det er behov for å foreta noen oppgraderinger og investeringer på anlegget for at driften skal være i henhold til gjeldende krav og i henhold til interne behov for å sikre en effektiv drift og et godt tilbud til kommunens innbyggere. Sigevannsrensing Eksisterende sigevannsrenseanlegget ble bygd om i 2010 og representerer et minimum av rensing (lufting i kum og filtrering i sandfilter). Det er vedtatt å oppgradere rensingen av sigevannet med overføring til kommunalt avløpsrenseanlegg (Remmen) før utslipp. Det er samtidig mulig at det må foretas utvidet forbehandling av sigevannet på Rokke før overføring til kommunalt nett pga. mulige skadeeffekter i transportsystemet (ledningsnett, pumper o.l.) og for Remmen renseanlegg (f.eks. slamkvalitet). Dagens virksomhet Driften ved Rokke avfallsanlegg omfatter i dag en rekke funksjoner, deriblant avfallsmottak med vekt, gjenvinningsstasjon, deponi for ordinært avfall, mottak og omlasting/sortering av restavfall og kildesortert avfall, mottak og kverning av trevirke, deponering forurensede masser og bunnaske og drift av sigevannsanlegg og deponigassanlegg. I hovedsak foregår dagens drift omtrent på de samme områdene som tidligere og på et svært begrenset areal. Skissert utvikling Det foreligger flere skisser til utvikling og oppgradering av eksisterende anlegg, bl.a. med ny gjenvinningsstasjon, evt. ny sorteringshall, evt. ny lagerhall/verksted, arrondering og tilrettelegging, håndtering av restavfall, matavfall, trevirke, hageavfall mv. Etterbruk deponiarealer Deponiarealene skal tilbakeføres til grunneier som landbruksarealer og/eller utnyttes til andre avfallsaktiviteter. Det foreligger et forslag til avslutningsplan for deponiet (2008). En endelig plan for avslutning og etterdrift av anlegget skal i samsvar med anleggets tillatelse foreligge 18 måneder før deponiet avsluttes, noe som etter dagens drift og planer er mange år frem i tiden. Forretningspotensial eksisterende og evt. ny virksomhet I rapporten er det gitt en opplisting og kommentarer til alle nåværende og aktuelle fremtidige avfallsaktiviteter på Rokke avfallsanlegg. Det er samtidig også foretatt en gjennomgang av alle aktuelle tilbud på Rokke avfallsanlegg til næringslivet og eventuelt til andre aktører. Gjennomgangen omfatter også en foreløpig rangering av forretningspotensialet for de ulike aktivitetene, basert på kjent og forventet utvikling innenfor hver aktivitet. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 4 av 62 Side11

12 I listen nedenfor er det gitt en rangering av avfallsaktivitetene med de aktiviteter med størst forretningspotensial øverst og de med lavere potensial nedover: - Deponering av bunnaske (eksisterende) - Deponering av forurensede masser (eksisterende) - Mottak, sortering og evt. behandling av blandet næringsavfall (eksisterende) - Mottak og mellomlagring av avløpsslam (ny) - Mottak og håndtering av trevirke (eksisterende) - Mottak og håndtering av annet næringsavfall (eksisterende/ny) - Mottak og evt. behandling av hageavfall (ny) - Mottak og mellomlagring av matavfall (ny) Forutsetninger for videre drift og evt. økt aktivitet Videre drift og eventuell økt aktivitet ved Rokke avfallsanlegg forutsetter at en del av de funksjoner som finnes ved anlegget driftes og vedlikeholdes iht. krav og interne behov, samt at noen nye anleggsdeler realiseres. I rapporten er det gitt en egen tabell som viser en foreløpig og overordnet oppstilling av de anleggstekniske og driftsmessige forhold som kreves for at eksisterende og fremtidig drift av anlegget skal finne sted. Dette omfatter bl.a.: - flytting av gjenbruksstasjon - drift og vedlikehold av deponiet iht. krav og behov - etablering av egnede arealer (fast dekke mv.) - evt. anlegg/bygg for all omlasting, sortering, mellomlagring mv. - drift og vedlikehold og evt. oppgradering av sigevanns- og deponigassanlegg - overføring av sigevann til kommunalt avløpsrenseanlegg - diverse andre tiltak for å bedre nærmiljøulemper og HMS-forhold Organisering Det er foretatt en gjennomgang av ulike måter å organisere virksomheten ved Rokke avfallsanlegg på, samt pekt på forutsetninger, fordeler og ulemper ved de ulike organiseringsalternativene. Ut i fra dagens kjennskap til anlegget og til organisasjonen, antas det at virksomheten inntil videre bør videreføres med samme organisering som i dag, dvs. at anlegget inntil videre fortsetter som en kommunal etat/avdeling. Begrunnelsen for dette er bl.a. situasjonen på anlegget og forholdene i kommunen i forhold til de forutsetningene som er angitt om kompetanse, styring osv. Trinnvis oppgradering og utvikling Det foreslås at Halden kommune gjennomfører en trinnvis oppgradering og utvikling av Rokke avfallsanlegg: Trinn I: Nødvendig oppgradering av eksisterende anlegg, uten omorganisering. Trinn II: Ny vurdering av drift og evt. utvidelse, uten omorganisering. Trinn III: Evaluering av utvidet drift og evt. vurdering av behovet for endret organisering O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 5 av 62 Side12

13 1 BAKGRUNN, OPPDRAG Halden kommune ønsker en ekstern vurdering av driften ved Rokke avfallsanlegg. Hjellnes Consult as er engasjert til å bistå med dette. Det er lagt opp til utarbeidelse av fem kortfattede notater innenfor fem ulike temaer: - Rammebetingelser - Miljøforhold - Nåværende aktiviteter - Tilbud til næringsliv og andre - Organisering Under utarbeidelsen av notatene har det vært avholdt to arbeidsmøter. I tillegg har det underveis i arbeidet vært løpende kontakt med aktuelle personer i Halden kommune og Rokke avfallsanlegg bl.a. for å fremskaffe underlag, dokumentasjon og annen informasjon om anlegget. Fagnotatene og resultatene fra drøftingene i arbeidsgruppen er presentert i denne rapporten sammen med oppsummeringer og konklusjoner av det som er presentert i fagnotatene samt det som er kommet frem i de arbeidsmøtene som er avholdt. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 6 av 62 Side13

14 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Regelverk og tillatelser Tillatelse fra Fylkesmannen Rokke avfallsanlegget har særskilt tillatelse/konsesjon fra Fylkesmannen i forhold til forurensningsloven og avfallsforskriften. Tillatelsen setter rammer og vilkår for driften av anlegget. Gjeldende tillatelse ble gitt En oppsummering av de viktigste vilkårene i Fylkesmannens tillatelse er gitt i tabell 2.1 nedenfor. Tabell 2.1: Rammer og vilkår i tillatelsen fra fylkesmannen for Rokke avfallsanlegg Tema Ramme, vilkår Type deponi Avfallsmengder Deponering vise typer farlig avfall Deponering av ordinært avfall Avfallsmengder iht. tilgjengelig deponivolum fastsatt i gjeldende regulering Deponering av visse typer og mengder av farlig avfall (sandblåseavfall, oljeutskillerslam og asbestholdig avfall), i egne celler Deponering gips Deponering av gips i egne celler (TOC < 5 %, ph > 6) Omlasting husholdningsavfall Mottak farlig avfall Gjenvinningsstasjon - ordinært avfall - farlig avfall Trevirke Forurenset jordmasse Oljeforurenset masse Hageavfall Mellomlagring Driftstid Behandling før deponering Mottakskontroll Sorteringsplass Mellomlagring utsortert avfall Mottak og omlasting av husholdningsavfall og andre utsorterte avfallstyper (restavfall, papir/papp, plastemballasje og glass-/- metallemballasje). Omfatter ikke matavfall. Mottak og omlasting av farlig avfall fra husholdning og næringsvirksomhet med mindre mengder farlig avfall Drift av gjenvinningsstasjon. Omfatter både ordinært avfall og farlig avfall (se eget punkt), inklusive særskilte avfallstyper som bl.a. EE-avfall. Mellomlagring av trevirke (5000 tonn) og impregnert trevirke (500 tonn) Mottak, håndtering/behandling og deponering av forurenset jordmasse (tilstandsklasse 1 til 5) Kompostering av oljeforurenset masse Kompostering av hageavfall (utføres eksternt i dag) Mellomlagring inntil 3 år av utsorterte fraksjoner til gjenvinning Driftstid: man-fre ( lør) Alt avfall skal behandles før deponering Krav om mottakskontroll Sorteringsplass avfallskontroll og blandet avfall Mellomlagring utsorterte avfall Minimalisere sigevannsdannelse Oppsamling sigevann Behandling sigevann Oppsamling deponigass Minimalisere vanninntrenging/sigevannsdannelse (fra nedbør o.l.) Oppsamling av sigevann (bunntetting, side- og topptetting) Behandle sigevann og annet forurenset vann dersom det er nødvendig for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet (inntil videre luftet dam og våtmarksfilter før utslipp til Unnbergbekken (med utløp i Ringdalsfjorden) Oppsamling av deponigass O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 7 av 62 Side14

15 Tema Behandling deponigass Nærmiljøulemper Oppfylling deponi Finansiell garanti Kontroll og overvåking Internkontroll Rapportering Beredskap Ramme, vilkår Energiutnyttelse eller fakling av deponigass Krav til støy og lukt Oppfyllingsplan deponi, midlertidig tildekking, trinnvis avslutning, endelig avslutning Finansiell garanti avslutning og etterdrift Kontroll og overvåking av sigevann, grunnvann, overflatevann og deponigass. Følger fastsatt program. Arbeider med å begrense mengden overflatevann inn i depniet/avfallet. Innføre og utøve systematisk internkontroll for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Årlig egenrapportering Beredskap mot akutt forurensning I tillegg til disse kravene er anlegget pålagt å følge en rekke andre krav og bestemmelser nedfelt i annet regelverk og bestemmelser: - Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll, arbeidsmiljø mm. - Brann- og eksplosjonsregelverk, særskilt brannobjekt, beredskap mm. - Planbestemmelser, regulering Andre krav (el-forsyning mv.) 2.2 Renovasjon, kommunens plikter Halden kommune plikter å sørge for innsamling mv. av husholdningsavfall og å sørge for at det finnes mellomlagringsplass og behandlingsanlegg for husholdningsavfall og kloakkslam (jfr. forurensningsloven). Kommunen skal også fastsette renovasjonsgebyr til dekning av kostnader forbundet med disse pliktene til innsamling mv. Kravet om "tvungen renovasjon" forutsetter lokal renovasjonsforskrift. Halden kommune har fastsatt "Kommunal forskrift for; innsamling mv. av forbruksavfall og avfallsgebyr", vedtatt Økonomiske forhold Husholdningsavfall, renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret skal dekke alle kostnader Halden kommune har med håndtering av avfall fra husholdningene. Dette betyr at alle kostnader som Rokke avfallsanlegg har med håndtering av husholdningsavfall i dag skal dekkes av renovasjonsgebyret over Halden kommunes budsjett. Dette inkluderer også husholdningsavfallets andel av utgifter til avslutning og etterdrift av deponiet (minimum 30 år). Næringsavfall, markedspris Kostnader med håndtering av næringsavfall (og annet avfall som ikke regnes som kommunens forpliktelser), må dekkes av mottaksavgiften på Rokke. Også her skal mottaksavgiften dekke avfallets andel av utgifter til avslutning og etterdrift av deponiet (minimum 30 år). Inntektene fra renovasjonsgebyret (husholdningsavfallet) skal ikke subsidiere mottak av næringsavfall. Svingende markedspriser og alternative mottak i relativt kort avstand fra Rokke, gjør at inntekter fra mottak av næringsavfall sannsynligvis vil variere både på kort og lang sikt. Dette betyr at investeringer i forhold til mottak av næringsavfall kan ha høyere risiko og eventuelt ha lengre nedbetalingstid enn håndtering av husholdningsavfall. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 8 av 62 Side15

16 Kostnader drift og vedlikehold, investeringsbehov Ut i fra kjennskap til anlegget og til gjeldende krav til anlegget (gjennom tillatelser og regelverk), antas det at drift og vedlikehold av alle anleggsdeler er mer omfattende enn det som fremgår av fremlagte regnskap for Rokke avfallsanlegg for 2011, 2012 og Dvs. at det antas at det foreligger et visst udekket eller skjult drifts- og vedlikeholdsbehov på anlegget. Dette er basert på vår kunnskap om driften ved anlegget frem til ca Eksempler på udekket drifts-/vedlikeholdsbehov er oppfølging av eksisterende sigevannsystem og sigevannsrenseanlegg, oppdatering av eksisterende drifts- og vedlikeholdsplaner, tildekking av deponi mv. Halden kommune arbeider med å etablere en bedre renseløsning for sigevannet, bl.a. ved overføring av sigevann til ombygde avløpsrenseanlegg (Remmen RA fra 2016). I tillegg kommer behov for finansiell garanti for virksomheten bl.a. til avslutning og etterdrift av anlegget (vilkår 3.10 i tillatelse fra Fylkesmannen). Halden kommune har ikke etablert slik garanti eller foretatt noen avsetninger til dette hittil. Samlet betyr dette at det er behov for å foreta en ny og oppdatert vurdering av nødvendige utgifter til drift og vedlikehold, investeringsbehov, finansiell garanti mv. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 9 av 62 Side16

17 3 AREALBRUK OG MILJØFORHOLD 3.1 Arealbruk, planbestemmelser Kommuneplaner Kommuneplan for perioden som inkluderer Rokke avfallsanlegg foreligger. Reguleringsplan Reguleringsplan for Rokke avfallsanlegg foreligger. Planforslaget er datert Reguleringsplan, planbestemmelser og plankart (plan-id: G-629) ble vedtatt Drift Arealbruken for nåværende drift ved anlegget er skissert i vedlagt flyfoto over anlegget. Anlegget har påbegynt et arbeid for å oppdatere eksisterende tegninger, driftsplaner, underlag og dokumentasjon for dagens drift ved anlegget. Dette arbeidet skal bl.a. omfatte status og drift for det eldre deponiet og for det nye deponiet Avslutning og etterdrift Det foreligger et forslag til avslutningsplan for deponiet på Rokke avfallsanlegg fra En endelig plan for avslutning og etterdrift av anlegget skal iht. tillatelsen fra Fylkesmannen foreligge senest 18 måneder før deponiet avsluttes. Oversiktsbilde, dagens virksomhet Et oversiktsbilde som angir dagens arealbruk er vist i figur 3.1. Figuren er basert på nyeste tilgjengelige flyfoto over området. Enkelte detaljer er endret etter at flyfotoet ble tatt, bl.a. ny adkomstvei fra 2013, steinbrudd mot øst og noen andre detaljer. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 10 av 62 Side17

18 Figur 3.1: Oversiktsbilde som viser dagens arealbruk på Rokke avfallsanlegg O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 11 av 62 Side18

19 3.2 Forurensning Sigevann Type sigevann Sigevann på Rokke avfallsanlegg er vann som har vært i kontakt med deponert avfall og vann som har vært i kontakt med annet avfall som håndteres på anlegget. For å minimalisere mengden sigevann er det etablert avskjærende grøfter langs anleggets østside, dvs. mot ny planlagt ny gjenbruksstasjon og mot fjell/skog i øst, og dette vannet ledes utenom sigevannsanlegget. Mengde sigevann Mengden sigevann på Rokke avfallsanlegg er grovt estimert eller målt med stikkprøver. Utstyr for kontinuerlig overvåking av sigevannsmengde er ikke operativt/ikke montert per i dag. Planlagt ny overføringsledning Remmen vil gjøre det mulig å foreta automatisk og fortløpende målinger av sigevannsmengde på pumpeledning. Rapportert årlig sigevannsmengde de siste årene er har vært i størrelsesorden kubikkmeter. Krav til sigevannshåndtering I Fylkesmannens tillatelse til anlegget er det gitt følgende krav til sigevannet: - alt sigevann skal samles opp - redusere utslippene så langt som mulig (uten urimelig kostnad) - rense sigevannet før utslipp for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet - vurdere eksisterende renseløsning og foreslå eventuelle forbedringer - måle sigevannsmengde (kontinuerlig) - overvåke sammensetning/innhold av sigevannet og sigevannsedimenter iht. fastlagt kontroll- og overvåkingsprogram. Forurensninger i renset sigevann I tabell 3.1. nedenfor er det gitt en oppsummering av rapporterte konsentrasjoner for et utvalg av de komponenter som er analysert og registrert i det rensede sigevannet fra Rokke avfallsanlegg. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 12 av 62 Side19

20 Tabell 3.1: Oppsummering av rapporterte konsentrasjoner i renset sigevann fra Rokke avfallsanlegg Komponent Enhet "Renset" sigevann Rokke avfallsanlegg aritmetisk snitt Urenset sigevann, aktive deponier i Norge, aritmetisk snitt Kommentar ph 7,58-8,02 7,2-7,4 Ledningsevne ms/m Lite rensing Rokke Suspendert stoff mg/l Noe rensing Rokke KOF mg/l " BOF mg/l 6 - < " N-tot mg/l " Ammonium " mg/l (NH4) P-tot mg/l 0,63-1,8 2,1-13,4 Rensing Rokke Fe mg/l 3,17-20,4 25,8-56,5 " Mn mg/l 0,8-1,69 - Sigevannspåvirket? Cl- mg/l " B mg/l 2,08-6,97 - " As µg/l 6, ,6-29,2 Noe rensing Rokke Cd µg/l 0,09-0,14 0,2-0,4 " Cr µg/l 37, ,4-88,7 Lite rensing Rokke Cu µg/l 33,7-67,4 43,1-57,3 " Ni µg/l 20, ,3-34,2 " Pb µg/l 1,55-11,08 7,2-9,4 Noe rensing Rokke Zn µg/l 17, ,4-423,1 Rensing Rokke Hg µg/l <0,02-0,0214 0,06-0,15 Lite data (?) PAH-16 mg/l - 2,8-16 Ikke datagrunnlag (?) THC/olje (C10- " mg/l - 1,3-4,1 40) TOC mg/l mg/l Noe rensing Rokke Sum BTEX µg /l - 24,4-68,7 Fenoler µg/l - 13,2-109 Andre organiske stoffer/-grupper - Microtox - Ikke utført Toks vannpl./alge - " Toks krepsdyr - " Mutagenitetstest - " Vurderinger av sigevannsrenseanlegg En egen vurdering av eksisterende sigevannsrensing og fremtidig løsning er foretatt av Hjellnes Consult i Vurderingen er foretatt før renseanlegget for sigevann ble bygd om i 2010 og før enkelte av tiltakene med avskjæring av overvann inn i deponiet/sigevannsystemet ble foretatt, samt før enkelte andre endringer i driften på anlegget. Konklusjonene i rapporten er derfor ikke direkte egnet til å vurdere dagens utslippsforhold fra anlegget. Status for eksisterende renseanlegg for sigevann Sigevannsrenseanlegget ble bygd om i 2010 og inneholder i dag en pumpekum, en luftekum, en sedimenteringstank, et sandfilter og en utslippskum. Anlegget foretar ukentlig befaring av dette renseanlegget og utfører vedlikehold. Rengjøring og spyling med slamsuger i renseanlegget utføres minimum to ganger i året. 1 NGI, O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 13 av 62 Side20

21 Planer for oppgradert rensing av sigevann Overføring til kommunalt avløpsrenseanlegg (Remmen RA) er besluttet/vedtatt. Utvidet forbehandling på Rokke må påregnes/vurderes. Remmen RA bygges om nå. Vurderinger av evt. ulemper/skadeeffekter ledningsnett, pumper o.l. og evt. for Remmen RA skal foretas (f.eks. i forhold til renseprosess, mengde, toksisitet o.l.). Overvann resipient Unnebergbekken Beskrivelse av resipient - Unnebergbekken Unnebergbekken er en relativt lang bekk med utløp til Iddefjorden vest for Halden sentrum. Miljømål i Unnebergbekken (resipient) Vannrammedirektivet/vannforskriften angir at bekken har mål om god tilstand, og at miljømålet skal fastlegges første gang i Tilstand - oppstrøms Rokke avfallsanlegg Bekken er påvirket av landbruk og annen bebyggelse oppstrøms Rokke. Tilstand - nedstrøms Rokke avfallsanlegg Målinger viser at det er en økning i bekkevannets innhold av enkelte forurensningskomponenter rett etter påslipp av renset sigevann fra Rokke. Grunnvann Grunnvannsbrønner for overvåking av deponiet er etablert. Prøvetaking av eksisterende grunnvannsbrønner foretas i henhold til fastlagte rutiner og overvåking. Utslipp til luft Utslipp til luft på Rokke er både utslipp av deponigass (punktkilder og diffust), samt andre utslipp i form av avdamping fra enkelte typer avfall som håndteres på deponiet. I tillegg kommer utslipp av støv o.l. som følge av generell anleggsvirksomhet, transport o.l. Drift, vedlikehold og overvåking av deponigassanlegget og av øvrige mulige utslippssteder til luft foretas i henhold til fastlagte rutiner og overvåking. Årlig rapportering Rokke avfallsanlegg må årlig rapportere til Fylkesmannen (forurensningsmyndigheten) om status for kontroll og overvåking av anlegget i løpet siste år. Rapporteringen skjer via et eget skjema i Altinn, som omfatter: Avfall (mengder og typer), sigevann og sigevannssediment (mengder og innhold), overvann, grunnvann, deponigass, avvik og akutthendelser, finansiell garanti og vurdering av rapporterte data (vedlegg). En kopi av vedleggsrapporten for rapporteringen for 2013 er vedlagt. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 14 av 62 Side21

22 3.3 Andre miljøforhold Andre miljøforhold er naturmiljø, landskap, kulturminner o.l., nærmiljøulemper (støy, støv, forsøpling, trafikk, skadedyr o.l.) samt evt. akutthendelser, beredskap o.l. (ras, brann, eksplosjon, flom o.l.). Andre miljøforhold er nylig relativt grundig vurdert i planprosessen som ble gjennomført i forbindelse med regulering av Rokke avfallsanlegg (2011). Det antas at de vurderingene som lå til grunn for denne plansaken i hovedsak fortsatt er gjeldende for det eksisterende anlegget. Det vises derfor til plansakene når det gjelder andre miljøforhold. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 15 av 62 Side22

23 4 NÅVÆRENDE AKTIVITETER 4.1 Eksisterende drift ved Rokke avfallsanlegg Dagens arealbruk er vist i figur 3.1. Driften ved Rokke avfallsanlegg omfatter i dag en rekke funksjoner: - Mottak/vekt - Gjenvinningsstasjon for husholdninger og virksomheter (inklusive mottak for farlig avfall) - Deponi for ordinært avfall (husholdnings- og næringsavfall) - Mottak og omlasting/sortering av restavfall og kildesortert avfall (grøftehenting og fra miljøstasjoner av papir/papp, plastemballasje og glass-/- metallemballasje) - Mottak, omlasting/sortering og kverning av blandet trevirke - Mottak og håndtering av impregnert trevirke (farlig avfall) - Mottak, håndtering og deponering forurensede masser - Mottak og deponering av bunnaske (Saugbruk) - Oppsamling og rensing av sigevann - Oppsamling og fakling av deponigass Arealbruk, drift I hovedsak foregår dagens drift omtrent på de samme områdene som tidligere, dvs. at mange av aktivitetene foregår på et svært begrenset areal mellom eksisterende deponi i øst, reguleringsgrensen mot vest, vekta i nord og sigevannsrenseanlegget i sør. Anlegget har påbegynt et arbeid for å oppdatere eksisterende tegninger, driftsplaner, underlag og dokumentasjon for dagens drift ved anlegget. Planer utvidelse/oppgradering Det foreligger flere skisser til utvikling og oppgradering av eksisterende anlegg, bl.a. med flytting, arrondering og etablering av oppgraderte anlegg for eksisterende og evt. nye funksjoner: - flytte/avvikle eksisterende gjenbruksstasjon - etablere ny gjenvinningsstasjon i nord (grunnarbeider ferdige) - evt. ny sorteringshall - evt. ny lagerhall/verksted inklusive nye garderober, kantine og møterom - arrondering og bedre tilrettelegging for eksisterende og nye aktiviteter: * omlasting restavfall og matavfall * håndtering og mellomlagring trevirke, hageavfall og evt. andre avfallstyper Avslutning og etterdrift deponi Deponiarealene skal tilbakeføres til grunneier som landbruksarealer og/eller utnyttes til andre avfallsaktiviteter. Det foreligger et forslag til avslutningsplan for deponiet på Rokke avfallsanlegg (2008). En endelig plan for avslutning og etterdrift av anlegget skal iht. tillatelsen fra Fylkesmannen foreligge senest 18 måneder før deponiet avsluttes, noe som etter dagens drift vil være flere år frem i tiden. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 16 av 62 Side23

24 4.2 Opplisting av nåværende og mulige fremtidige aktiviteter ved Rokke avfallsanlegg I tabell 4.1 nedenfor er det gitt en opplisting og kommentarer til aktuelle avfallsaktiviteter ved Rokke avfallsanlegg. Avgrensning Aktiviteter som krever omfattende undersøkelser/vurderinger for å etablere nødvendig beslutningsunderlag, er også angitt i tabellen og videreføres eventuelt i egne prosjekter. Forutsetninger Arealbehov Det forutsettes at Halden kommune vil ha et behov for å disponere arealer for å håndtere avfall, uavhengig av om Rokke avfallsanlegg skal inkludere et deponi eller ikke. Dette er bl. a. arealer til gjenbruksstasjon, sigevannsrensing, gasshåndtering, håndtering av ulike avfallsfraksjoner og lagringsområder oppsamlingsutstyr osv. Varierende priser og kostnader Det forutsettes at Halden kommune har et tidsperspektiv som strekker seg over en viss tidshorisont. Levetid deponi Anlegget har selv antatt at deponidriften antagelig kan fortsette i inntil 30 år fremover, og evt. lengre enn det dersom det nye deponiet i sør utvides mot øst. Dette forutsetter at mengden avfall som mottas per år ikke øker vesentlig fra dagens nivå. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 17 av 62 Side24

25 Tabell 4.1: Avfallsaktiviteter Rokke avfallsanlegg, nåværende og mulige fremtidige Aktivitet Mottak, vekt Kontor, møterom, garderober o.l. (personalfasiliteter) Gjenvinningsstasjon - for husholdninger og virksomheter (inklusive mottak for farlig avfall) Restavfall (fra beholder) Kildesortert - papp/papir, glass/metall og plast (fra grøftekant og miljøstasjoner): - omlasting - mellomlagring Matavfall (fra beholder) - omlasting - mellomlagring Deponi - ordinært avfall (inkl. forurenset grunn og bunnaske) Slam fra avløpsrenseanlegg - mottak - mellomlagring Trevirke, rent/blandet og impregnert - mottak, mellomlagring - omlasting/sortering - flising/kverning - mellomlagring flis Kommentar Eksisterer i dag. Vekta nylig rehabilitert. Egen vekt for gjenvinningsstasjon er aktuelt, men anlegget vurderer også andre løsninger for betaling ved gjenvinningsstasjon. Fellesanlegg eller adskilt anlegg vurderes. Samlokalisering med evt. ny vaskehall/lager/verksted er drøftet tidligere. Viktig funksjon på anlegget, i forhold til kommunens plikter mv. Grunnarbeider og planering for ny gjenvinningsstasjon er gjennomført. Etablering av infrastruktur, fast dekke, konstruksjoner o.l. gjenstår. Ferdigstillelse av ny gjenvinningsstasjon er svært viktig for utvikling av anlegget, bl.a. pga. arealbruk, sikkerhet, logistikk, miljø mv. Benytter eksisterende utendørs arealer inntil annen avfallshåndtering i dag. Behov for oppgradering og utvikling av områder for håndtering og mellomlagring, spesielt pga. nedbør, logistikk o.l. Egen hall for mellomlagring og evt. annen håndtering vurderes. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig for håndtering og lagring av disse avfallstypene. Omlastes på Aasekjær sitt anlegg i dag (korttidskontrakt). Rokke er vurdert som et aktuelt alternativ til Aasekjær for mottak og omlasting av matavfall. Etablering på Rokke krever bygning, tak, minimum 3 vegger, fast dekke o.l. Flytting av gjenvinningsstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig for håndtering og lagring også for denne avfallstypen. Gammel deponidel er i sluttfasen av oppfyllingen, samtidig som det er klargjort og startet deponering i en del av nytt deponi i sør. Samlet restvolum for gammelt deponi er ikke kjent (avhenger av endelig avslutning). Restvolum i klargjort del av nytt deponi i sør er ca m 3. Bunnaske fra Saugbruk og forurensede masser utgjør hoveddelen av deponert avfall. Anlegget har antatt at deponidriften antagelig kan fortsette i inntil 30 år med dagens planlagte deponiområder, dvs. inklusive nye deponiarealer i sør og i øst jfr. regulering i Dette forutsetter at mengdene som mottas ikke øker vesentlig. En evt. ytterligere utvidelse øst for den nye deponidelen i sør (utover gjeldende regulering) kan forlenge levetiden ytterligere. Mottak og håndtering av avløpsslam foretas ikke i dag. Anlegget har tillatelse til ettermodning av inntil t/år kloakkslam o.l. Vilkåret i tillatelse er at slammet tilfredsstiller kvalitetskravene gjødselvarer. Mellomlagring slam fra Remmen og evt. andre vurderes inntil bygging av nytt biogassanlegg for slam på Remmen RA. Evt. håndtering av slam fra Remmen etter bygging av biogassanlegg (for avløpsslam) er ikke vurdert nærmere. Hovedsakelig fra næringskunder. Kvern leies (langtidsleie). Mengdepotensial er ukjent og avhengig av pris/avsetningsmuligheter. Håndtering skjer i samme område som annen avfallshåndtering. Flytting til oppgraderte arealer ved planlagt ny gjenvinningstasjon er vurdert. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig også for håndtering av trevirke og ferdig flis. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 18 av 62 Side25

26 Aktivitet Hage- og parkavfall - mottak, mellomlagring - behandling/kverning - evt. kompostering, jordproduksjon o.l. Sigevann - oppsamling - rensing Oppsamling og utnyttelse/fakling av deponigass Blandet næringsavfall, industriavfall o.l. - mottak - omlasting, sortering - evt. forbehandling/behandling Ombruksvirksomhet Lager oppsamlingsutstyr, containere mv. Forurensede masser - mottak og evt. sortering - evt. forbehandling, behandling e.l. - deponering (se også omtale av deponering) Reserveareal/beredskap Kommentar Hage- og parkavfall mottas per i dag på Aasekjær avfallsanlegg (korttidskontrakt). Halden kommune har vedtatt at det skal finnes et gratis tilbud til mottak av hage- og parkavfall fra husholdningene i kommunen. Rokke avfallsanlegg er vurdert som et aktuelt alternativt mottakssted. Matjord fra nye deponiarealer er lagret på anlegget ( m 3 ) Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig også for håndtering av hage-/parkavfall og evt. kompostering. Status og tilstand for oppsamlingssystem for sigevann er ikke vurdert. Tilstand bekkelukkinger er ukjent, kummer på bekkelukking er antatte lekkasjepunkter. Pålagt drift og vedlikehold av oppsamlingssystem må ivaretas, overvåking må sikres. Sigevannsrenseanlegget ble bygd om i 2010 og omfatter i dag lufting i luftekum og filtrering i sandfilter. Det foretas ukentlig befaring av renseanlegget og vedlikehold. Rengjøring/spyling med slamsuger foretas minimum 2 ganger i året. Det er besluttet å overføre sigevann fra Rokke til kommunalt avløpsrenseanlegg (Remmen RA). Utvidet forbehandling på Rokke må vurderes pga. mulig skadeeffekter på ledningsnett, pumper, renseprosess Remmen RA mv. Remmen RA bygges om nå. Vedlikehold på ledninger og brønner er utført, senest mars Annen vurdering av tilstand for oppsamlingssystem for deponigass er ikke foretatt. Deponigassanlegget er relativt nytt (2009). Tidvis høy vannstand i deponiet kan forklare enkelte driftsforstyrrelser. Pålagt drift og vedlikehold av oppsamlingssystem må ivaretas, overvåking må sikres. All deponigass avfakles. Mottak av blandet avfall fra diverse transportør er (bl.a. Halden lastebilsentral/tom H.). Maskinell utsortering og kverning av brennbart avfall foretas med leid kvern. Utendørs lagring råvare og ferdig brensel. Oppføring av sorteringshall er ønskelig for å begrense flygeavfall, vanninnhold og sigevannsdannelse. Håndteringen av avfallet er relativt arealkrevende. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig også for håndtering av blandet næringsavfall og for mellomlagring av brensel. Ikke vurdert. Behov kan øke hvis flere avfallstyper og økt kildesortering. Mottak og deponering utgjør en stor andel av deponert mengde. Prising iht. tilstandsklasse og tidspunkt opprinnelse (før/etter 1999) pga. sluttbehandlingsavgift. Utsortering av stein, treverk o.l. foretas med egen maskin. Behandling utover utsortering av stein o.l. er ressurskrevende og er ikke vurdert nærmere. En del av håndteringen kan skje på arealer som ikke er opparbeidet/- planert (bl.a. mellomlagringen, lufting e.l.). Areal for håndtering av spesielle avfallsfraksjoner, utstyr osv. Beredskap for mottak/lagring i akuttsituasjoner eller andre særlige tilfeller. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 19 av 62 Side26

27 5 TILBUD TIL NÆRINGSLIV OG ANDRE 5.1 Aktuelle avfallsaktiviteter for næringsliv og andre aktører Det er foretatt gjennomgang alle aktuelle tilbud på Rokke avfallsanlegg til næringslivet og eventuelt til andre aktører. Gjennomgangen er angitt i en egen tabell i vedlegg til rapporten. 5.2 Kunder Vurderingen av mulige kunder for Rokke avfallsanlegg er basert på Hjellnes Consult sine erfaringer supplert med opplysninger gitt av Halden kommune. Kunder for Rokke avfallsanlegg kan sorteres på følgende måte: 1. Halden kommune, renovasjon mv. (henteordning, bringeordning osv.) 2. Halden kommune, andre etater (avløpsrenseanlegg mv.) 3. Andre kommuner/interkommunale avfallsselskaper (kommuner, Frevar, Movar, IØR osv.) 4. Andre offentlige etater, institusjoner og virksomheter 5. Transportører 6. Private avfallsselskaper (Norsk Gjenvinning, Ragn-Sells m.fl.) 7. Bygg- og anleggsvirksomhet, entreprenører o.l. 8. Mindre næringsvirksomhet (lokale forretninger, verksteder o.l.) 9. Større næringsvirksomhet, industri og store avfallsanlegg Utover de pålagte renovasjonsoppgavene har private næringsvirksomheter blitt sett på som de viktigste markedsområder for Rokke avfallsanlegg. I listen over har vi også angitt noen andre kunder som også er konkurrenter til Rokke avfallsanlegg (bl.a. Frevar, Movar, Norsk Gjenvinning, Ragn-Sells med flere). Vi mener at det er viktig å være åpen for at disse aktørene også kan være viktige kunder for Rokke ut i fra de fordeler som Rokke avfallsanlegg kan ha (lokalisering, areal, maskinkapasitet, mellomlager, deponi, oppsamling avrenning osv.). I tillegg er også andre offentlige etater/institusjoner angitt i listen. En nærmere markedsundersøkelse for å identifisere og vurdere alle kunder/kundegrupper nærmere kan vurderes som en oppfølging av rapporten. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 20 av 62 Side27

28 5.3 Oppsummering av forretningspotensial I tabellen nedenfor har vi gitt en sammenfatning av gjennomgangen av de aktuelle tilbudene på Rokke avfallsanlegg, samtidig som det er gitt en foreløpig rangering av forretningspotensialet for de ulike aktivitetene. Vurderingene er basert på kjent og forventet utvikling innenfor hver aktivitet. Tabell 5.1: Sammenfatning aktuelle avfallsaktiviteter og antatt forretningspotensiale Aktivitet Foreløpig rangering Kommentar antatt forretningspotensial Aske/bunnaske - deponering - evt. forbehandling? Forurensede masser - mellomlagring - deponering (- evt. behandling) Blandet næringsavfall - omlasting/sortering - mellomlagring (- evt. behandling) Slam fra avløpsrenseanlegg - mellomlagring (modning?) (usikkert, krever investering) Trevirke - omlasting/sortering - kverning - mellomlagring - balling? Annet næringsavfall, sortert - omlasting/sortering - mellomlagring - balling? (ekskl. aske, trevirke o.l.) Hage-/parkavfall - omlasting/sortering - kverning - mellomlagring - kompostering? - jordproduksjon? Matavfall/våtorganisk avfall - omlasting - mellomlagring (- evt. kompostering/biogass?) Farlig avfall - "samdeponering" (- egen deponidel?) 1 Kunder: Offentlige og private avfallsforbrenningsanlegg og biobrenselanlegg. Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 2-6 mill kr 1 Kunder: Offentlig og privat virksomhet, spesielt fra bygg- og anleggsvirksomhet. Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 2-6 mill. Kr 2 Kunder: Hovedsaklig mindre/lokale private næringsvirksomheter. Antatt vekstpotensial: 1,5x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,8-1,0 mill. Kr 3 Kunder: Halden kommune, evt. andre kommuner/ikselskaper. Antatt vekstpotensial: tonn/år (0 tonn før) Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,5-0,75 mill. kr 4 Kunder: Offentlig og privat virksomhet Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: kr/tonn Mulig vekst: 0,4-0,7 mill. kr 4 Kunder: Offentlig og privat virksomhet Antatt vekstpotensial: tonn/år (usikkert) Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,4-0,5 mill. kr 5 Kunder: Offentlig og private virksomhet Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,1-0,3 mill. kr Begrensede investeringer før mottak, og hage-/parkavfall kan brukes sammen med avløpsslam og matjord. 6 Kunder: Offentlig og private virksomhet Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,1-0,2 mill. kr - Har tillatelse til enkelte typer i dag. Antatt begrenset omfang. Se nærmere omtale i vedlegg. Steinbrudd/pukkverk - Usikker bergartskvalitet, krever konsesjon. Grunneiere vurderer drift. Mest naturlig at kommunen søker om evt. konsesjon bl.a. pga. fremdrift og etablering av deponi. Gjenbruksstasjon - mottak/omlasting * ordinært avfall * farlig avfall - Kun mindre mengder Vekt, mottak o.l. - Del av øvrige tjenester på anlegget. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 21 av 62 Side28

29 5.4 Forutsetninger for drift og utvikling Videre drift og eventuell økt aktivitet ved Rokke avfallsanlegg forutsetter at en del av de funksjoner som finnes ved anlegger driftes og vedlikeholdes iht. krav og interne behov, samt at noen nye anleggsdeler realiseres. I tabellen nedenfor har vi gitt en foreløpig og overordnet oppstilling av de anleggstekniske og driftsmessige forhold som kreves for at eksisterende og fremtidig drift av anlegget skal finne sted. Videre detaljering og vurderinger av de enkelte punktene må vurderes. Tabell 5.2: Forutsetninger drift og utvikling av Rokke avfallsanlegg Anleggstekniske og driftsmessige forhold Vekt, mottak Gjenbruksstasjon Deponi - klargjort - kapasitet - tildekking osv. Arealer håndtering - omlasting - sortering mv. Mellomlagringssteder - utendørs - innendørs/under tak Sigevannsanlegg - oppsamling - rensing Deponigassanlegg - oppsamling - fakling/energiutnyttelse Annen forurensning, nærmiljøulemper o.l. - støy, støv, flygeavfall, skadedyr, overvann, grunnvann osv. IK/HMS og KS Beredskap Finansiell garanti, sikkerhet - sikkerhet drift - avslutning og etterdrift Forutsetninger Opprettholdes og vedlikeholdes. Flyttes og bygges ferdig på planlagt sted utenfor vekt Utvidelse på regulert område etter behov Ha egnede arealer for all håndtering - fast dekke, vegger, binger o.l. Ha egnede mellomlagringssteder for alle aktuelle avfallstyper, innendørs og utendørs Sikre nødvendig oppsamling og rensing av sigevann Sikre nødvendig oppsamling og håndtering av deponigass Overvåkes og iverksetter nødvendige tiltak Sikre forsvarlig og systematisk drift ift. helse, miljø og sikkerhet. Sikre kvalitet og berdskap. Skal foreligge. Kommentar Forutsetning for all drift. Arbeidene påbegynt/halvveis. Ny gjenbruksstasjon må fullføres og settes i drift. Flyttingen vil frigjøre areal på anlegget. Flyttingen reduserer konflikter/farer ift. annen drift. Drift og vedlikehold iht. krav og rammer. Tilrettelegge eksisterende og evt. nye arealer. Flytting av gjenbruksstasjon nødvendig. Vurdere og evt. bygge innendørs håndteringsarealer. Tilrettelegging utendørs. Vurdere og evt. bygge innendørs mellomlagringssteder. Drift og vedlikehold iht. krav og rammer. Overføring til Remmen RA besluttet. Noe oppgradering av eksisterende renseanlegg kan være påkrevd selv om overføring til Remmen gjennomføres, se saksfremlegg Drift og vedlikehold iht. krav og rammer. Drift og oppfølging iht. eksterne og interne krav og rammer. Følge og løpende oppdatere eksisterende HMSog KS-system. Ha beredskap iht. planer. Krav i tillatelse fra Fylkesmannen O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 22 av 62 Side29

30 6 ORGANISERING Det er i det etterfølgende foretatt en gjennomgang av ulike måter å organisere virksomheten ved Rokke avfallsanlegg på, samt pekt på forutsetninger, fordeler og ulemper ved de ulike organiseringsalternativene. 6.1 Mulige alternativer for organisering Det er i hovedsak tre ulike måter å organisere Rokke avfallsanlegg på for Halden kommune ved utskilling av virksomheten fra dagens "etatsmodell": Aksjeselskap. Dette kan eies av en kommune alene eller sammen med andre kommuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. Interkommunalt selskap. Etter lov om interkommunale selskaper kan dette bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. Denne organiseringsformen anses som uaktuell for Rokke avfallsanlegg på kort sikt, bl.a. fordi Halden kommune etter vår informasjon ikke har foretatt noen avklaringer om dette verken internt eller med aktuelle nabokommuner. Kommunalt foretak. Brukes gjerne der kommunen ønsker å gi virksomheten en noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen. Foretaket er ikke en egen juridisk person, men en del av kommunen som rettssubjekt og kommunen hefter for foretakets forpliktelser. I motsetning til utskilling ved bruk av aksjeloven og lov om interkommunale selskaper innebærer ikke denne formen virksomhetsoverdragelse med dertil overføring av arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Foretaket ledes av et styre som er utpekt direkte av kommunestyret og har derved ikke et eierorgan på linje med virksomheter som er organisert som hhv. AS eller interkommunale selskaper. Det finnes også muligheter for å organisere virksomheten som et interkommunalt samarbeid/styre, eller ved å etablere en stiftelse. Dette er relativt uvanlig og vil ikke bli drøftet videre i dette notatet. En oversikt over de viktigste «parametrene» for de ulike organiseringene er vist i figuren 6.1. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 23 av 62 Side30

31 Lavere Forvaltning Konkurransesituasjon Høyere Fristilling Kommuneloven Interkommunale selskap Aksjeloven Stiftelsesloven Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (kap. 11) Interkommunal selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelse Vertskommune ( 28) Samarbeid ( 27) Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: - Representantskap - Generalforsamling - Styre - Styre - Styre - Daglig leder Grunnstruktur: - Daglig leder - Daglig leder - Kommunestyret - Formannskap/Utvalg Eiere: Eiere: - Rådmann - Begrenset - Begrenset Ingen eiere "Eiere": Eiers (kommunens) ansvar: Eiers ansvar: Eiers ansvar: - Innbyggere - Ubegrenset - Ubegrenset Begrenset til innskutt kapital - Næringsliv - Ordfører juridisk person Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidariks økonomisk Integrert del av kommunen ansvar) jfr aksje-, IKS- og Stiftelsesloven. Selvstendig rettssubjekt Figur 6.1: Oversikt over viktige forhold for ulike organiseringsformer For organisering som AS eller IKS stilles det krav til styring gjennom etablering av formelle styringsorganer som sikrer selskapene den nødvendige autonomi for å fungere som selvstendige rettssubjekter. Kommunestyret overfører myndighet til å utøve styringen til eierorganet. I tråd med denne delegasjonen av myndighet skal kommunestyret gi eierorganet de nødvendige politiske fullmakter og rammebetingelser til å utøve eierskapet i tråd med det politiske flertallets ambisjoner. Hvilken selskapsform som skal benyttes beskrives blant annet i anbefaling nr. 4, utarbeidet av KS Eierforum i anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Her heter det at det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet (tilbud til næringsliv) i tillegg til monopolvirksomhet (lovpålagt renovasjon), bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. I utgangspunktet bør organisering av konkurranseutsatt virksomhet så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk adskilt fra monopolvirksomheten. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 24 av 62 Side31

32 6.2 Andre forhold å være oppmerksom på ved utskilling av virksomhet Det har de siste årene vært en jevn økning i antall selskaper som blir etablert og drevet av kommuner og fylkeskommuner. Det må være et kommunalt ønske at eierskapet i disse selskapene er kompetent og aktivt, til beste for befolkningen og de selskap som kommunen er eier i. Det er imidlertid visse forskjeller i muligheter for styring av selskaper kontra det å drive dette som en fullt integrert del av kommunen. Vi vil i det nedenstående peke på noen av disse forskjellene. Kompetanse Det er grunn til å tro at politikere har manglende kunnskap og innsikt om både omfang av og styringsmuligheter i selskaper som kommunen har eierandeler i. Dersom en velger å etablere selskaper, er det viktig at dette følges opp med opplæring av folkevalgte. Dette kan f.eks. gjøres gjennom obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer. Det vil være viktig at de folkevalgte får innsikt i de ulike rollene man har som både folkevalgt og i tilfeller som f.eks. styremedlem eller medlem av representantskapet i et IKS. Styring Det er viktig for å oppnå stabil styring av et selskap som kommunen eier, at det er utarbeidet en eierskapsmelding. En slik melding vil være et overordnet politisk styringsinstrument for virksomheten som er lagt i et annet rettssubjekt. Det er ikke ment at kommunestyrene gjennom en slik eierskapsmelding skal detaljstyre selskapene meldingen skal først og fremst gi mer generelle og overordnede styringssignaler til selskapsstyrene. Heri kan inngå f.eks. samfunnsansvar og politiske målsettinger knyttet til miljø, etikk osv. Avkastning Eierne bør ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning og for selskaper som opererer innen et marked bør prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres. Dette bør deretter legges frem for eierorganet og innarbeides i selskapsavtalen eller vedtektene. Dette blir særlig viktig for selskaper som i sin virksomhet er avhengig av å investere for å kunne drives med langsiktig lønnsomhet. For Rokke sin del kan dette gjelde f.eks. investeringer i nye maskiner som bidrar til å effektivisere driften. Om utbyttepolitikken er klargjort, blir det lettere for selskapets ledelse å avgjøre hvilket finansieringsbehov man står overfor. Ved endringene i aksjeloven i 2013 ble adgangen til å dele ut utbytte friere enn tidligere. Dersom utbyttepolitikken er uklar kan dette gi rom for at styret ønsker å overføre mer kapital fra selskapet enn det som er til beste for selskapet. Dette for å dekke opp kapitalbehov i andre deler av kommunens virksomhet. Profesjonalitet Det er eiers/kommunens ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Det er derfor viktig at kommunen utarbeider en prosess for styreoppnevnelse som er forutsigbar og faglig forankret. Dette vil kunne være med på å skape trygghet innad i styret ved nyrekruttering og sørge for at den faglige kompetansen er representert. KS O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 25 av 62 Side32

33 Eierforum har også utarbeidet en anbefaling knyttet til hvilken kompetanse og hvilke egenskaper som bør være representert i et samlet styre. Det anbefales at det opprettes en valgkomité som sikrer at dette vil være tilstede i styret. Habilitet og politisk representasjon i styret Det anbefales i utgangspunktet å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet og KS Eierforum er derfor kritisk til bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. Det er videre viktig at det etableres faste rutiner for å håndtere habilitetskonflikter. Dette blir nok enda vanskeligere for kommunale foretak, hvor eierorganet er kommunestyret. Her vil alle politikere måtte vurdere egen habilitet i alle saker som gjelder foretaket. 6.3 Oppsummering organisering Ut i fra dagens kjennskap til anlegget og til organisasjonen på anlegget og i kommunen, antas det at virksomheten inntil videre bør videreføres med samme organisering som i dag, dvs. at anlegget inntil videre fortsetter som en kommunal etat/avdeling. Begrunnelsen for dette er bl.a. situasjonen på anlegget og forholdene i kommunen i forhold til de forutsetningene som er angitt ovenfor om kompetanse, styring osv. Når kommunen på et seinere tidspunkt mener at både anlegget og kommunen er moden for en endring av dette, bør det vurderes å gjennomføre en ny vurdering av organiseringen. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 26 av 62 Side33

34 7 OPPSUMMERING, KONKLUSJONER 7.1 Eksisterende drift Eksisterende drift er preget av at det har skjedd til dels betydelige endringer hvordan avfall håndteres, samtidig som driften ved Rokke avfallsanlegg i mindre grad har foretatt de nødvendige omstillinger av driften, av infrastrukturen eller av de anleggstekniske forholdene på anlegget. Ett eksempel på dette er at deponiet i dag stort sett bare deponerer næringsavfall i form av bunnaske fra Saugbruk og forurensede masser fra ulike bygge- og anleggsvirksomheter i regionen. Tidligere deponerte anlegget stort sett alle typer avfall og blandet avfall fra husholdninger og fra virksomheter. Et annet eksempel er at anlegget i dag mottar og omlaster en rekke sorterte avfallstyper, både på gjenvinningsstasjonen, fra miljøstasjoner og henteordningen samt fra næringslivet, mens det tidligere bare ble håndtert et fåtall sorterte avfallstyper. Anlegget har likevel gjennomført en omlegging til dagens avfallssituasjon, samtidig som mange av de planer som er utarbeidet for oppgradering av anlegget til den nye situasjonen ikke er realisert. Ett eksempel på dette er at planlagt flytting av eksisterende gjenbruksstasjon (og enkelte andre aktiviteter fra midt på anlegget) til et avsatt område ved innkjøringen til anlegget er påbegynt, men ikke fullført. Et resultat av dette er at deler av arealene innenfor anlegget er til dels overfylt av en rekke ulike avfallsaktiviteter som krever relativt velorganiserte og romslige arealer (omlasting, mellomlagring, kverning, transport, sortering osv.), mens det på andre arealer ikke foregår nevneverdig avfallsaktivitet utover mellomlagring av masser o.l. eller at arealene ikke er i bruk. 7.2 Eksisterende avfallsaktiviteter, satsingsområder og forretningsmuligheter Virksomheten på Rokke avfallsanlegg kan i prinsippet videreføres på flere ulike måter, noe som i ulik grad omfatter eksisterende eller nye avfallsaktiviteter. Videre drift kan i teorien skje på følgende hovedmåter: 1. Minimumsmodell: Avslutte alt mottak av avfall for håndtering og sluttbehandling/deponering, og henvise eller kjøpe alle avsluttede avfallstjenester fra andre private eller offentlige avfallsaktører 2. Mellommodell: Videreføre deler av eksisterende virksomhet, f.eks. kun ha en gjenbruksstasjon og omlasting av sortert husholdningsavfall, samt motta dagens avfallstyper til deponering. 3. Maksimalmodell: Videreføre all eksisterende avfallsaktivitet, samt etablere mulige nye typer avfallsaktivitet. 4. Kombinasjoner av de andre modellene: Dette kan innebære at deler av eksisterende virksomhet avsluttes, mens deler videreføres eller videreutvikles samtidig som anlegget også starter med nye aktiviteter. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 27 av 62 Side34

35 Vurderinger av alternative løsninger Hverken minimumsmodellen eller maksimumsmodellen anses som realistiske eller fornuftige løsninger for videre drift ved anlegget. En minimumsløsning vil bl.a. innebære at Halden kommune fortsatt må foreta en avslutning og etterdrift av deponiet i minimum 30 år (i tillegg til øvrig opprydding ved anlegget). Det antas samtidig at det vil være et krav om at det etableres et tilsvarende tilbud til den eksisterende gjenbruksstasjonen innenfor kommunens grenser. En maksimumsløsning anses heller ikke som en realistisk løsning, spesielt fordi anlegget i dag ikke er tilpasset eksisterende virksomhet ennå, jfr. kommentarene foran. Det anses derfor som nødvendig å oppgradere og utvikle eksisterende anlegg (og drift) før anlegget kan starte ny virksomhet. Pålagte krav må oppfylles. Dette underbygges av underlaget i denne rapporten og vår kjennskap til anlegget. Dette underlaget og kunnskapen om anlegget viser at anlegget har et stort behov for oppgradering og utvikling, før det gjennomføres vesentlige utvidelser av eksisterende eller nye avfallsaktiviteter. Dette forhindrer imidlertid ikke at anlegget på noe sikt likevel kan foreta utvidelser av eksisterende eller med nye avfallsaktiviteter. Det anses imidlertid som vesentlig at en del av dagens funksjoner samt anlegg og drift må oppgraderes og utvikles før nye eller utvidede tjenester kan tilbys. Satsingsområder og forretningsmuligheter Mulige satsingsområder og avfallsaktiviteter med et visst forretningspotensial er omtalt kapittel 5.3. I dette kapittelet er det angitt at det er noen av de eksisterende avfallsaktivtetene som sannsynligvis har de største forretningspotensialene, samtidig som det er inkludert enkelte nye aktiviteter som det er naturlig å vurdere på Rokke avfallsanlegg (avløpsslam, hageavfall og matavfall). Listen nedenfor er rangert med størst potensiale øverst og lavere nedover: - Deponering av bunnaske (eksisterende) - Deponering av forurensede masser (eksisterende) - Mottak, sortering og evt. behandling av blandet næringsavfall (eksisterende) - Mottak og mellomlagring av avløpsslam (ny) - Mottak og håndtering av trevirke (eksisterende) - Mottak og håndtering av annet næringsavfall (eksisterende/ny) - Mottak og evt. behandling av hageavfall (ny) - Mottak og mellomlagring av matavfall (ny) De øvrige aktivitetene er ikke rangert fordi forretningspotensialet anses som lite eller uaktuelt. Utover disse kan det også finnes andre nye avfallsaktiviteter som kan vurderes. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 28 av 62 Side35

36 7.3 Fremdrift, videre arbeid - trinnvis utvikling og oppgradering Vi foreslår at Halden kommune gjennomfører en trinnvis oppgradering og utvikling av Rokke avfallsanlegg: I. Nødvendig oppgradering og utvikling av eksisterende anlegg: Gjennomføre og sette i drift alle forutsetninger for eksisterende og videre drift av anlegget slik det er angitt i tabell 5.2. Dette omfatter bl.a.: - flytting av gjenbruksstasjon, - drift og vedlikehold av deponiet iht. krav og behov, - etablering av egnede arealer (fast dekke mv.), - evt. anlegg/bygg for all omlasting, sortering, mellomlagring mv., - drift og vedlikehold og evt. oppgradering av sigevanns- og deponigassanlegg, - overføring av sigevann til kommunalt renseanlegg og - diverse andre tiltak for å bedre nærmiljøulemper og HMS-forhold. Det er mulig at utvalgte nye aktiviteter også bør vurderes innenfor dette trinnet, bl.a. fordi det er naturlige aktiviteter for Rokke og fordi det er et behov på kort sikt. Spesielt mottak av hageavfall og omlasting av matavfall er aktuelle nye aktiviteter. Det er mulig at håndteringen av hageavfall og matavfall i en kortvarig startperiode kan skje på midlertidige arealer innenfor eksisterende anlegg før anlegget er oppgradert. Det antas at dette trinnet kan gjennomføres innenfor eksisterende organisering som en kommunal avdeling/etat. Dvs. det antas ikke å være noen behov eller vesentlige fortrinn i å endre organiseringen for å gjennomføre oppgradering av anlegget i trinn I. II. III. Ny vurdering drift og evt. utvidelse: Ny og oppdatert vurdering av eksisterende og videre drift ved anlegget etter at nødvendige oppgraderinger og utviklinger av anlegget iht. trinn I er gjennomført. Gjennomføre/realisere utvalgte nye eller utvidede virksomheter iht. ny vurdering i trinn II. Det antas at også dette trinnet med samme begrunnelse som for trinn I, kan gjennomføres innenfor eksisterende organisering som kommunal avdeling. Evaluering utvidet drift og evt. vurdere behov for endret organisering: Foreta en evaluering av driften ved anlegget etter en periode med utvidet drift iht. prioriteringer/valg i trinn II. Denne evalueringen bør også omfatte en vurdering av behovet for eventuell endret organisering av anlegget. Eventuelt behov for endret organisering bør begrunnes ut i fra behovet for å oppnå valgt eller ønsket utvikling. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 29 av 62 Side36

37 VEDLEGG 1 NOTAT 01 RAMMEBETINGELSE O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 30 av 62 Side37

38 Til: Halden kommune v/jan-erik Hansen Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as ved Lars Roar Hovde Dato: 28. april 2014 Prosjekt: Utvikling av Rokke avfallsanlegg Emne: Notat 01: Rammebetingelser Bakgrunn Halden kommune ønsker en ekstern vurdering av driften ved Rokke avfallsanlegg. Hjellnes Consult as er engasjert til å bistå med dette. Det er bl.a. lagt opp til utarbeidelse av ulike kortfattede notater innenfor utvalgte temaer. Fagnotatene og resultater fra drøftinger i arbeidsgruppe vil presenteres i sammenfattende rapport med anbefaling. Dette fagnotatet omfatter en gjennomgang av de sentrale rammebetingelser for anlegget. Regelverk, tillatelser Forurensning, avfall Rokke avfallsanlegget har særskilt tillatelse/konsesjon fra Fylkesmannen i forhold til forurensningsloven og avfallsforskriften. Tillatelsen setter rammer og vilkår for driften av anlegget. Gjeldende tillatelse ble gitt En oppsummering av de viktigste vilkårene i Fylkesmannens tillatelse er gitt i vedlegg 1. For forhold som ikke er dekket av tillatelsen gjelder forurensningsregelverkets øvrige regelverk. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Krav til systematiske HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet) er gitt i internkontrollforskriften, og krever at anlegget innfører og utøver systematiske tiltak for å sikre at kravene i helse-, miljø og sikkerhetslovgivning overholdes. Flere deler av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg krever særskilt oppfølging i forhold til disse kravene Brann og eksplosjon Rokke avfallsanlegg er iht. brann- og eksplosjonsregelverket registrert som et særskilt brannobjekt, bla. pga. håndtering av deponigass, mellomlagring av restavfall, nedbrytbart avfall osv. Denne registreringen medfører at anlegget må forholde seg til en del krav og oppfølging utover det som er vanlig for annen virksomhet som ikke er registrert som særskilte brannobjekter. Planbestemmelser, regulering o.l. Gjeldende regulering for Rokke avfallsanlegg ble utarbeidet i 2011 og inneholder arealavgrensninger på kart og reguleringsbestemmelser. Før 2011 var området uregulert. Reguleringen i 2011 inkluderte to nye delområder, ett nytt delområde i sør (deponiområde i løsmasser) og et nytt delområde mot øst (steinbrudd, deponiområde). Samlet areal for regulert område er 238 daa. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 31 av 62 Side38

39 Kommunens plikter renovasjon, avtaler mm. Halden kommune plikter å sørge for innsamling mv. av husholdningsavfall (jfr. 30 i forurensningsloven) og å sørge for at det finnes mellomlagringsplass og behandlingsanlegg for husholdningsavfall og kloakkslam (jfr. 29 i forurensningsloven). Kommunen skal også fastsette renovasjonsgebyr til dekning av kostnader forbundet med disse pliktene til innsamling mv. Kravet om "tvungen renovasjon" forutsetter at kommunen fastsetter en lokal forskrift om ordningen (vedtatt Halden kommune ). Økonomiske forhold, drift, vedlikehold og investeringer Husholdningsavfall Renovasjonsgebyret skal dekke alle kostnader Halden kommune har med håndtering av avfall fra husholdningene. Dette betyr at alle kostnader som Rokke avfallsanlegg har med håndtering av husholdningsavfall i dag skal dekkes av renovasjonsgebyret over Halden kommunes budsjett. Dette inkluderer også husholdningsavfallets andel av utgifter til avslutning og etterdrift av deponiet (minimum 30 år). Næringsavfall Kostnader med håndtering av næringsavfall (og annet avfall som ikke regnes som kommunens forpliktelser), må dekkes av mottaksavgiften ("gate fee") på Rokke. Også her skal mottaksavgiften dekke avfallets andel av utgifter til avslutning og etterdrift av deponiet (minimum 30 år). Inntektene fra renovasjonsgebyret (husholdningsavfallet) skal ikke subsidiere mottak av næringsavfall. Hvor høy enhetspris som kan tas for ulike typer avfall/håndtering, avhenger av markedsprisen for alternative mottakssteder. I utgangspunktet gjelder at dersom noen andre kan tilby en laver mottakspris så vil næringsavfallet ikke gå til Rokke. Det bemerkes her at utgifter til lang transport til andre anlegg lengre unna ofte ikke er avgjørende for valg av leveringssted. Dette gjelder f. eks. transport av restavfall til sluttbehandling i Sverige istedenfor levering til norske anlegg som ligger nærmere. Halden ligger i Østfold som både er et område med mye industri og relativt kort vei til konkurrerende mottak i regionen, samtidig som det er kort vei til alternative mottaksanlegg i Sverige. Begge disse forholdene gjør at avfallsbesittere i Haldenområdet ofte vil ha flere alternative mottaksløsninger i regionen eller i Sverige. Svingende markedspriser og alternative mottak i relativt kort avstand fra Rokke, gjør at inntekter fra mottak av næringsavfall sannsynligvis vil variere både på kort og lang sikt. Dette betyr at investeringer for å legge til rette for mottak av næringsavfall vil ha høyere risiko og eventuelt ha lengre nedbetalingstid. En nærmere vurdering av ulike typer næringsavfall vil antagelig nyansere denne konklusjonen en del, f.eks. ved at enkelte typer avfall er mindre "følsom" for variasjoner over tid og i forhold til alternative konkurrenter. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 32 av 62 Side39

40 Kostnader drift og vedlikehold, investeringsbehov Eksisterende regnskap for anlegget inneholder antagelig mangelfull informasjon om nødvendig behov for drifts- og vedlikeholdskostnader for anlegget (ref. rapport om verdivurdering av Rokke, Larsen, Lien ) Ut i fra kjennskap til anlegget og til gjeldende krav til anlegget (gjennom tillatelser og regelverk), antas det at drift og vedlikehold av alle anleggsdeler er mer omfattende enn det som fremgår av regnskapet for 2011, 2012 og Dvs. at det antas at det foreligger et udekket/skjult drifts- og vedlikeholdsbehov på anlegget. Dette er basert på vår kunnskap om driften ved anlegget frem til ca Et eksempel på udekket drifts-/vedlikeholdsbehov er oppfølging av eksisterende sigevannsystem og sigevannsrenseanlegg. Halden kommune arbeider selv med å sikre en bedre renseløsning bl.a. ved å vurdere overføring til ombygd avløpsrenseanlegg. I tillegg kommer behov for finansiell garanti for virksomheten bl.a. til avslutning og etterdrift av anlegget (vilkår 3.10 i tillatelse fra Fylkesmannen). Halden kommune har ikke etablert slik garanti eller foretatt noen avsetninger til dette hittil. I egenrapporter for er det angitt at finansiell garanti ikke er etablert og at politisk behandling avventes. Samlet betyr dette at det er behov for å foreta en ny og oppdatert vurdering av nødvendige utgifter til drift og vedlikehold, investeringsbehov, finansiell garanti mv. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 33 av 62 Side40

41 Vedlegg 1 Oppsummering av viktige krav og vilkår i tillatelsen fra Fylkesmannen Tabell: Tillatelsen fra fylkesmannen omfatter bl.a. følgende rammer og vilkår Tema Ramme, vilkår Type deponi Avfallsmengder Deponering vise typer farlig avfall Deponering av ordinært avfall Avfallsmengder iht. tilgjengelig deponivolum fastsatt i gjeldende regulering Deponering av visse typer og mengder av farlig avfall (sandblåseavfall, oljeutskillerslam og asbestholdig avfall), i egne celler Deponering gips Deponering av gips i egne celler (TOC < 5 %, ph > 6) Omlasting husholdningsavfall Mottak farlig avfall Gjenvinningsstasjon Trevirke Forurenset jordmasse Oljeforurenset masse Hageavfall Mellomlagring Driftstid Behandling før deponering Mottakskontroll Sorteringsplass Mellomlagring utsortert avfall Mottak og omlasting av husholdningsavfall og andre utsorterte avfallstyper Mottak og omlasting av farlig avfall fra husholdning og næringsvirksomhet med mindre mengder farlig avfall Drift av gjenvinningsstasjon. Mellomlagring av trevirke (5000 tonn) og impregnert trevirke (500 tonn) Mottak, håndtering/behandling og deponering av forurenset jordmasse (tilstandsklasse 1 til 5) Kompostering av oljeforurenset masse Kompostering av hageavfall Mellomlagring inntil 3 år av utsorterte fraksjoner til gjenvinning Driftstid: man-fre ( lør) Alt avfall skal behandles før deponering Krav om mottakskontroll Sorteringsplass avfallskontroll og blandet avfall Mellomlagring utsorterte avfall Minimalisere sigevannsdannelse Oppsamling sigevann Behandling sigevann Oppsamling deponigass Behandling deponigass Nærmiljøulemper Oppfylling deponi Finansiell garanti Kontroll og overvåking Internkontroll Rapportering Beredskap Minimalisere vanninntrenging/sigevannsdannelse (fra nedbør o.l.) Oppsamling av sigevann (bunntetting, side- og topptetting) Behandle sigevann og annet forurenset vann dersom det er nødvendig for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet (inntil videre luftet dam og våtmarksfilter før utslipp til Unnbergbekken (med utløp i Ringdalsfjorden) Oppsamling av deponigass Energiutnyttelse eller fakling av deponigass Krav til støy og lukt Oppfyllingsplan deponi, midlertidig tildekking, trinnvis avslutning, endelig avslutning Finansiell garanti avslutning og etterdrift Kontroll og overvåking (sigevann, grunnvann, overflatevann (?), deponigass) Innføre og utøve systematisk internkontroll for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Årlig egenrapportering Beredskap mot akutt forurensning O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 34 av 62 Side41

42 VEDLEGG 2 NOTAT 02 MILJØFORHOLD O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 35 av 62 Side42

43 Til: Halden kommune v/jan Erik Hansen Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as ved Lars Roar Hovde Dato: 28. april 2014 Prosjekt: Utvikling av Rokke avfallsanlegg Emne: Notat 02: Miljøforhold Bakgrunn Halden kommune ønsker en ekstern vurdering av driften ved Rokke avfallsanlegg. Hjellnes Consult as er engasjert til å bistå med dette. Det er bl.a. lagt opp til utarbeidelse av ulike kortfattede notater innenfor utvalgte temaer. Fagnotatene og resultater fra drøftinger i arbeidsgruppe vil presenteres i sammenfattende rapport med anbefaling. Dette fagnotatet omfatter en gjennomgang av de sentrale miljøforholdene for anlegget. Arealbruk, planbestemmelser, naboer, rekreasjon/friluftsliv o.l. Kommuneplaner Kommuneplan for perioden som inkluderer Rokke avfallsanlegg foreligger. Kommuneplanen er datert I kommuneplanen er den aktive delen av arealet på Rokke avfallsanlegg angitt som offentlig eller privat tjenesteyting. Reguleringsplan Reguleringsplan for Rokke avfallsanlegg foreligger. Planforslaget er datert Reguleringsplan, planbestemmelser og plankart (plan-id: G-629) ble vedtatt I forbindelse med planforslaget ble det utarbeidet ROS-analyse ( ), planbeskrivelse ( ) og konsekvensutredning ( ). I konsekvensutredningen er det gitt delutredninger innenfor følgende temaer: Overordnede planer, kulturminner, biologisk mangfold, landskap, forurensning (til grunn, vassdrag og luft), trafikk og støy. Drift Arealbruken for nåværende drift ved anlegget er foreløpig skissert i vedlagt flyfoto over anlegget, se vedlegg 1. Anlegget har påbegynt et arbeid for å oppdatere eksisterende tegninger, driftsplaner, underlag og dokumentasjon for dagens drift ved anlegget. Dette arbeidet skal bl.a. omfatte status og drift for følgende anleggsdeler: - eldre deponideler (oppfylling, avfallstyper, overdekning osv.), - ny deponidel i sør (klargjort område, infrastruktur, oppfyllingsplan, kotehøyder osv.), Avslutning og etterdrift Det foreligger et forslag til avslutningsplan for deponiet på Rokke avfallsanlegg (tegning B03, ). En endelig plan for avslutning og etterdrift av anlegget skal iht. tillatelsen fra Fylkesmannen foreligge seinest 18 måneder før deponiet avsluttes. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 36 av 62 Side43

44 Forurensning Sigevann Type sigevann Sigevann på Rokke avfallsanlegg er vann som har vært i kontakt med avfall: - vann som kommer i kontakt med deponert avfall - vann som har vært i kontakt med annet avfall som håndteres på anlegget, og som ledes til sigevannsanlegget (omlasting, sortering o.l.) For å minimalisere mengden sigevann er det etablert avskjærende grøfter langs anleggets østside, dvs. mot ny planlagt ny gjenbruksstasjon og mot fjell/skog i øst. Vannet ledes direkte til bekkelukkingen og utenom sigevannsanlegget Mengde sigevann Mengden sigevann på Rokke avfallsanlegg er grovt estimert eller målt med stikkprøver. Utstyr for kontinuerlig overvåking av sigevannsmengde er ikke operativt/ikke monter per i dag. Anlegget foretar stikkprøver av mengde sigevann og hyppigheten av stikkprøvetaking tilpasses driften og mengden. Planlagt ny overføringsledning Remmen vil gjøre det mulig å foreta automatisk og fortløpende målinger av sigevannsmengde på pumpeledning. Rapportert årlig sigevannsmengde de siste årene er: År Mengde sigevann (m 3 /år) Kommentar Grovt estimat, m3 gammelt deponi, m3 ny deponidel Rapportert 4,8 mill m3, sannsynligvis feil Grovt estimat, basert på tidligere stikkprøver Stikkprøve 1,3 l/s Stikkprøve 1 l/s Stikkprøve 0,8 l/s Stikkprøver 1,0 l/s (juli-aug-sept -06), 4,1 l/s (okt-nov-des-jan - 06/07) m3/år. Laveste målinger mest representativt over tid? Krav til sigevannshåndtering I Fylkesmannens tillatelse til anlegget er det gitt følgende krav til sigevannet: - alt sigevann skal samles opp - redusere utslippene så langt som mulig (uten urimelig kostnad) - rense sigevannet før utslipp dersom det er nødvendig for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet - vurdere eksisterende renseløsning og foreslå eventuelle forbedringer - måle sigevannsmengde (kontinuerlig) - overvåke sammensetning (innhold) av sigevannet (og sigevannsedimenter) iht. fastlagt kontroll- og overvåkingsprogram. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 37 av 62 Side44

45 Forurensninger i renset sigevann I tabellen nedenfor er det gitt en oppsummering av rapporterte konsentrasjoner for et utvalg av de komponenter som er analysert og registrert i det rensede sigevannet fra Rokke avfallsanlegg. Komponent Enhet "Renset" sigevann Rokke avfallsanlegg aritmetisk snitt Urenset sigevann, aktive deponier i Norge, aritmetisk snitt Kommentar ph 7,58-8,02 7,2-7,4 Ledningsevne ms/m Lite rensing Rokke Suspendert stoff mg/l Noe rensing Rokke KOF mg/l " BOF mg/l 6 - < " N-tot mg/l " Ammonium " mg/l (NH4) P-tot mg/l 0,63-1,8 2,1-13,4 Rensing Rokke Fe mg/l 3,17-20,4 25,8-56,5 " Mn mg/l 0,8-1,69 - Sigevannspåvirket? Cl- mg/l " B mg/l 2,08-6,97 - " As µg/l 6, ,6-29,2 Noe rensing Rokke Cd µg/l 0,09-0,14 0,2-0,4 " Cr µg/l 37, ,4-88,7 Lite rensing Rokke Cu µg/l 33,7-67,4 43,1-57,3 " Ni µg/l 20, ,3-34,2 " Pb µg/l 1,55-11,08 7,2-9,4 Noe rensing Rokke Zn µg/l 17, ,4-423,1 Rensing Rokke Hg µg/l <0,02-0,0214 0,06-0,15 Lite data (?) PAH-16 mg/l - 2,8-16 Ikke datagrunnlag (?) THC/olje (C10- " mg/l - 1,3-4,1 40) TOC mg/l mg/l Noe rensing Rokke Sum BTEX µg /l - 24,4-68,7 Fenoler µg/l - 13,2-109 Andre organiske stoffer/-grupper - Microtox - Ikke utført Toks vannpl./alge - " Toks krepsdyr - " Mutagenitetstest - " Vurderinger av sigevannsrenseanlegg En egen vurdering av eksisterende sigevannsrensing og fremtidig løsning er foretatt av Hjellnes Consult as tidligere: "Sigevann Rokke, Status og behandlingsanlegg for sigevann", Hjellnes Consult Vurderingen er foretatt før renseanlegget for sigevann ble bygd om i 2010 og før enkelte av tiltakene med avskjæring av overvann inn i deponiet/sigevannsystemet ble foretatt, samt før enkelte andre endringer i driften på anlegget (bl.a. endret type og mengde avfall deponert). Konklusjonene i rapporten er derfor ikke direkte egnet til å vurdere dagens utslippsforhold fra anlegget. Rapporten er likevel egnet som et grunnlag for å vurdere tidligere utslipp og mengder, samt at rapporten er benyttet som et grunnlag for å vurdere mulige rensemetoder. 2 NGI, O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 38 av 62 Side45

46 Status for eksisterende renseanlegg for sigevann Sigevannsrenseanlegget ble bygd om i 2010 og inneholder i dag en pumpekum, en luftekum, en sedimenteringstank, et sandfilter og en utslippskum. Anlegget foretar ukentlig befaring av dette renseanlegget og vedlikehold, rengjøring/spyling med slamsuger minimum 2 ganger i året. Planer for oppgradert rensing av sigevann Overføring til kommunalt avløpsrenseanlegg Remmen RA) er besluttet/vedtatt. Utvidet forbehandling på Rokke må påregnes/vurderes. Remmen RA bygges om nå. Vurderinger av evt. ulemper/skadeeffekter ledningsnett, pumper o.l. og evt. for Remmen RA skal foretas (f.eks. i forhold til renseprosess, mengde, toksisitet o.l.). Overvann resipient Unnebergbekken Beskrivelse av resipient - Unnebergbekken Unnebergbekken er en relativt lang bekk med utløp til Iddefjorden vest for Halden sentrum. Miljømål i Unnebergbekken (resipient) Vannrammedirektivet/vannforskriften angir at bekken har mål om god tilstand, og at miljømålet skal fastlegges første gang i Tilstand - oppstrøms Rokke avfallsanlegg Bekken er påvirket landbruk og annen bebyggelse oppstrøms Rokke. Tilstand - nedstrøms Rokke avfallsanlegg Målinger viser at det er en økning i bekkevannets innhold av enkelte forurensningskomponenter rette etter påslipp av renset sigevann fra Rokke. Grunnvann Grunnvannsbrønnene er etablert med sikring/lokk. Prøvetaking av eksisterende grunnvannsbrønner foretas i henhold til fastlagte rutiner og overvåkingsprogram. Utslipp til luft Utslipp til luft på Rokke er både utslipp av deponigass (punktkilder og diffust), samt andre utslipp i form av avdamping fra enkelte typer avfall som håndteres på deponiet. I tillegg kommer utslipp av støv o.l. som følge av generell anleggsvirksomhet, transport o.l. Årlig rapportering Rokke avfallsanlegg må årlig rapportere til Fylkesmannen (forurensningsmyndigheten) om status for kontroll og overvåking av anlegget i løpet siste år. Rapporteringen skjer via et eget skjema i Altinn, som omfatter: - avfall (mengder og typer) - sigevann og sigevannssediment (mengder og innhold) - overvann - grunnvann - deponigass - avvik og akutthendelser - finansiell garanti - vurdering av rapporterte data (vedlegg) En kopi av vedleggsrapporten for rapporteringen for 2013 er vedlagt. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 39 av 62 Side46

47 Andre miljøforhold Andre miljøforhold er: - naturmiljø, landskap, kulturminner o.l. (Unnebergbekken, Flora, Fauna) - nærmiljøulemper (støy, støv, forsøpling, trafikk, skadedyr o.l.) - evt. akutthendelser, beredskap o.l. (ras, brann, eksplosjon, flom o.l.) Andre miljøforhold er nylig relativt grundig vurdert i planprosessen som ble gjennomført i forbindelse med regulering av Rokke avfallsanlegg (2011). Det antas at de vurderingene som lå til grunn for denne plansaken i hovedsak fortsatt er gjeldende for det eksisterende anlegget. Det vises derfor til grunnlaget for plansaken når det gjelder andre miljøforhold. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 40 av 62 Side47

48 Vedlegg 1 Oversiktstegning, eksisterende drift, april 2014 O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 41 av 62 Side48

49 O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 42 av 62 Side49

50 Vedlegg 2 Kopi av "Vedlegg egenrapportering 2013" O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 43 av 62 Side50

51 O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 44 av 62 Side51

52 O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 45 av 62 Side52

53 VEDLEGG 3 NOTAT 03 NÅVÆRENDE AKTIVITETER O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 46 av 62 Side53

54 Til: Halden kommune v/jan-erik Hansen Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as ved Lars Roar Hovde og Kjetil Hansen Dato: 29. april 2014 Prosjekt: Utvikling av Rokke avfallsanlegg Emne: Notat 03: Avfallsaktiviteter, nåværende og mulige fremtidige Bakgrunn Halden kommune ønsker en ekstern vurdering av driften ved Rokke avfallsanlegg. Hjellnes Consult as er engasjert til å bistå med dette. Det er bl.a. lagt opp til utarbeidelse av ulike kortfattede notater innenfor utvalgte temaer. Fagnotatene og resultater fra drøftinger i arbeidsgruppe vil presenteres i sammenfattende rapport med anbefaling. Dette fagnotatet omfatter en gjennomgang av nåværende og mulige fremtidige avfallsaktiviteter for anlegget. Eksisterende drift ved Rokke avfallsanlegg Driften ved Rokke avfallsanlegg omfatter i dag en rekke funksjoner: - Mottak/vekt - Gjenbruksstasjon for husholdninger og virksomheter (inklusive mottak for farlig avfall) - Deponi for ordinært avfall (husholdnings- og næringsavfall) - Mottak og omlasting/sortering av kildesortert avfall (grøftehenting av papir/kartong, plast og glass-/metallemballasje) - Mottak, omlasting/sortering og kverning av blandet trevirke - Mottak og håndtering av impregnert trevirke (farlig avfall) - Mottak, håndtering og deponering forurensede masser - Mottak og deponering av bunnaske (Saugbruk) - Oppsamling og rensing av sigevann - Oppsamling og fakling av deponigass Arealbruk, drift Arealbruken for nåværende drift ved anlegget er skissert vedlegg til notat 02 (Miljøforhold). I hovedsak foregår dagens drift omtrent på de samme områdene som tidligere, dvs. at mange av aktivitetene foregår på et svært begrenset areal mellom eksisterende deponi i øst, reguleringsgrensen mot vest, vekta i nord og sigevannsrenseanlegget i sør. Anlegget har påbegynt et arbeid for å oppdatere eksisterende tegninger, driftsplaner, underlag og dokumentasjon for dagens drift ved anlegget. Dette arbeidet skal bl.a. omfatte status og drift for eldre deponideler og for ny deponidel i sør. Planer utvidelse/oppgradering Det foreligger flere skisser til utvikling og oppgradering av eksisterende anlegg, bl.a. med flytting, arrondering og etablering av oppgraderte anlegg for eksisterende og evt. nye funksjoner: - flytte/avvikle eksisterende gjenbruksstasjon - etablere ny gjenbruksstasjon i nord (grunnarbeider ferdige), - evt. ny sorteringshall - evt. ny lagerhall/verksted inklusive nye garderober, kantine og møterom O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 47 av 62 Side54

55 - arrondering og bedre tilrettelegging for eksisterende og nye aktiviteter: * omlasting restavfall og våtorganisk avfall * håndtering og mellomlagring trevirke, hageavfall og evt. andre avfallstyper Avslutning og etterdrift deponi Deponiarealene skal tilbakeføres til grunneier som landbruksarealer og/eller utnyttes til andre avfallsaktiviteter. Det foreligger et forslag til avslutningsplan for deponiet på Rokke avfallsanlegg (tegning B03, ). En endelig plan for avslutning og etterdrift av anlegget skal iht. tillatelsen fra Fylkesmannen foreligge seinest 18 måneder før deponiet avsluttes, noe som etter dagens drift vil være flere år frem i tiden. Opplisting av nåværende og mulige fremtidige aktiviteter ved Rokke avfallsanlegg I vedlagt tabell "Avfallsaktiviteter Rokke avfallsanlegg, nåværende og mulige fremtidige" er det gitt en innledende opplisting av aktuelle aktiviteter ved Rokke avfallsanlegg. I tabellen er det gitt kommentarer til hver aktivitet bl. a. i forhold til arealbehov, hensiktsmessighet, behov for ytterligere undersøkelser o.l. Avgrensning Aktiviteter som krever omfattende undersøkelser/vurderinger for å etablere nødvendig beslutningsunderlag, skal også angis i vedlegget og evt. videreføres i egne prosjekter. Et eksempel på dette er eventuelle behov for å foreta endringer i gjeldende reguleringsgrense. Det er bl.a. vurdert at det nye deponiet i sør kan få en bedre avslutning dersom denne delen av deponiet utvides mot øst. Forutsetninger Arealbehov Det forutsettes at Halden kommune vil ha et behov for å disponere arealer for å håndtere avfall, uavhengig av om Rokke avfallsanlegg skal inkludere et deponi eller ikke. Dette er bl. a. arealer til gjenbruksstasjon, sigevannsrensing, gasshåndtering, håndtering av ulike avfallsfraksjoner og lagringsområder oppsamlingsutstyr osv. Varierende priser og kostnader Det forutsettes at Halden kommune har et tidsperspektiv som strekker seg over en viss tidshorisont. Dette innebærer bl.a. at de økonomiske vurderingene må vurderes i forhold til at prisene og kostnadene for håndteringen av de ulike avfallstypene og materialfraksjoner vil variere over tid, samt at avsetningsmulighetene og markedsprisene for avfallet og materialene også vil variere. Levetid deponi Anlegget har selv antatt at deponidriften antagelig kan fortsette i inntil 30 år fremover, og evt. lengre enn det dersom det nye deponiet i sør utvides mot øst. Dette forutsetter at mengden avfall som mottas per år ikke øker vesentlig fra dagens nivå. Kommentarer til bestemte funksjoner I vedlagt tabell er det gitt kommentarer som utdyper detaljer omkring de ulike aktivitetene som er angitt. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 48 av 62 Side55

56 Vedlegg 1 Avfallsaktiviteter Rokke avfallsanlegg, nåværende og mulige fremtidige Tabell: Avfallsaktiviteter Rokke avfallsanlegg, nåværende og mulige fremtidige Aktivitet Mottak, vekt Kontor, møterom, garderober o.l. (personalfasiliteter) Kommentar Eksisterer i dag. Vekten nylig rehabilitert. Egen vekt gjenbruksstasjon er aktuelt, men anlegget vurderer også andre løsninger for betaling ved gjenbruksstasjon. Fellesanlegg eller adskilt anlegg vurderes. Samlokalisering med evt. ny vaskehall/lager/verksted er drøftet tidligere. Gjenbruksstasjon - for husholdninger og virksomheter (inklusive mottak for farlig avfall) Restavfall (fra beholder): Kildesortert - papp/papir, glass/metall og plast (fra grøftekant): - omlasting - mellomlagring Matavfall (fra beholder) - omlasting - mellomlagring Deponi - ordinært avfall (inkl. forurenset grunn og bunnaske) Slam fra avløpsrenseanlegg - mottak - mellomlagring Trevirke, rent/blandet og impregnert - mottak, mellomlagring - omlasting/sortering - flising/kverning - mellomlagring flis Viktig funksjon på anlegget, i forhold til kommunens plikter mv. Grunnarbeider og planering for ny gjenbruksstasjon er gjennomført. Etablering av infrastruktur, fast dekke, konstruksjoner o.l. gjenstår. Ferdigstillelse er svært viktig for utvikling av anlegget, bl.a. pga. arealbruk, sikkerhet, logistikk, miljø mv. Benytter eksisterende utendørs arealer inntil annen avfallshåndtering i dag. Behov for oppgradering og utvikling av områder for håndtering og mellomlagring, spesielt pga. nedbør, logistikk o.l. Egen sorteringshall med mellomlagring vurderes. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig for håndtering og lagring av disse avfallstypene. Omlastes på Aasekjær sitt anlegg i dag (korttidskontrakt). Rokke er vurdert som et aktuelt alternativ til Aasekjær for håndtering av matavfall. Etablering på Rokke krever bygning, tak, minimum 3 vegger, fast dekke o.l. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig for håndtering og lagring også for denne avfallstypen. Gammel deponidel er i sluttfasen av oppfyllingen, samtidig som det er klargjort og startet deponering i en del av nytt deponi i sør. Samlet restvolum for gammelt deponi er ikke kjent (avhenger av endelig avslutning). Restvolum i klargjort del av nytt deponi i sør er ca m 3. Bunnaske fra Saugbruk og forurensede masser utgjør hoveddelen av deponert avfall. Anlegget har antatt at deponidriften antagelig kan fortsette i inntil 30 år med dagens planlagte deponiområder. Dette forutsetter at mengdene som mottas ikke økes vesentlig. En evt. utvidelse øst for den nye deponidelen i sør kan forlenge levetiden ytterligere. Mottak og håndtering av avløpsslam foretas ikke i dag. Anlegget har tillatelse til ettermodning av inntil t/år kloakkslam o.l. Vilkåret i tillatelse er at slammet tilfredsstiller kvalitetskravene gjødselvarer. Mellomlagring slam fra Remmen og evt. andre vurderes inntil bygging av nytt biogassanlegg for slam på Remmen RA. Evt. håndtering av slam fra Remmen etter bygging av biogassanlegg er ikke vurdert nærmere. Hovedsakelig fra næringskunder. Kvern leies (langtidsleie). Mengdepotensial er ukjent og avhengig av pris/avsetningsmuligheter. Håndtering skjer i samme område som annen avfallshåndtering. Flytting til oppgraderte arealer ved planlagt ny gjenbruksstasjon er vurdert. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig også for håndtering av trevirke og ferdig flis. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 49 av 62 Side56

57 Aktivitet Hage- og parkavfall - mottak, mellomlagring - behandling/kverning - evt. kompostering, jordproduksjon o.l. Sigevann - oppsamling - rensing Oppsamling og utnyttelse/fakling av deponigass Blandet næringsavfall, industriavfall o.l. - mottak - omlasting, sortering - evt. forbehandling/behandling Ombruksvirksomhet Lager oppsamlingsutstyr, containere mv. Forurensede masser - mottak og evt. sortering - evt. forbehandling, behandling e.l. - deponering (se også omtale av deponering) Reserveareal/beredskap Kommentar Hage- og parkavfall mottas per i dag på Aasekjær avfallsanlegg (korttidskontrakt). Halden kommune har vedtatt at det skal finnes et gratis tilbud til mottak av hage- og parkavfall fra husholdningene i kommunen. Rokke avfallsanlegg er vurdert som et aktuelt alternativt mottakssted. Matjord fra nye deponiarealer er lagret på anlegget ( m 3 ) Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig også for håndtering av hage-/parkavfall og evt. kompostering. Status og tilstand for oppsamlingssystem for sigevann er ikke vurdert. Tilstand bekkelukkinger er ukjent, kummer på bekkelukking er antatte lekkasjepunkter. Pålagt drift og vedlikehold av oppsamlingssystem må ivaretas, overvåking må sikres. Sigevannsrenseanlegget ble bygd om i 2010 og omfatter i dag lufting i luftekum og filtrering i sandfilter. Det foretas ukentlig befaring av renseanlegget og vedlikehold. Rengjøring/spyling med slamsuger foretas minimum 2 ganger i året. Det er besluttet å overføre sigevann fra Rokke til kommunalt avløpsrenseanlegg (Remmen RA). Utvidet forbehandling på Rokke må vurderes pga. mulig skadeeffekter på ledningsnett, pumper, renseprosess Remmen RA mv. Remmen RA bygges om nå. Vedlikehold på ledninger og brønner er utført, seinest mars Annen vurdering av tilstand for oppsamlingssystem for deponigass er ikke foretatt. Deponigassanlegget er relativt nytt (2009). Tidvis høy vannstand i deponiet kan forklare enkelte driftsforstyrrelser. Pålagt drift og vedlikehold av oppsamlingssystem må ivaretas, overvåking må sikres. All deponigass avfakles. Mottak blandet avfall transportør (Halden lastebilsentral/tom H.) Maskinell utsortering og kverning av brennbart avfall foretas med leid kvern. Utendørs lagring råvare og ferdig brensel. Oppføring av sorteringshall er ønskelig for å begrense flygeavfall, vanninnhold og sigevannsdannelse. Håndteringen av avfallet er relativt arealkrevende. Flytting av gjenbruksstasjon og øvrig planlagt oppgradering av arealene er viktig også for håndtering av blandet næringsavfall og for mellomlagring av brensel. Ikke vurdert. Behov kan øke hvis flere avfallstyper og økt kildesortering Mottak og deponering utgjør en stor andel av deponert mengde. Prising iht. tilstandsklasse og tidspunkt opprinnelse (før/etter 1999) pga. sluttbehandlingsavgift. Utsortering av stein, treverk o.l. foretas med egen maskin. Behandling utover utsortering av stein o.l. er ressurskrevende og er ikke vurdert nærmere. En del av håndteringen kan skje på arealer som ikke er opparbeidet/- planert (bl.a. mellomlagringen, lufting e.l.). Areal for håndtering av spesielle avfallsfraksjoner, utstyr osv. Beredskap for mottak/lagring i akuttsituasjoner eller andre særlige tilfeller. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 50 av 62 Side57

58 VEDLEGG 4 NOTAT 04 TILBUD TIL NÆRINGSLIV OG ANDRE O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 51 av 62 Side58

59 Til: Halden kommune v/jan-erik Hansen Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as ved Lars Roar Hovde og Kjetil Hansen Dato: 29. april 2014 Prosjekt: Utvikling av Rokke avfallsanlegg Emne: Notat 04: Tilbud til næringslivet og andre, og vurdering forretningspotensial 1. Bakgrunn Halden kommune ønsker en ekstern vurdering av driften ved Rokke avfallsanlegg. Hjellnes Consult as er engasjert til å bistå med dette. Det er bl.a. lagt opp til utarbeidelse av ulike kortfattede notater innenfor utvalgte temaer. Fagnotatene og resultater fra drøftinger i arbeidsgruppe vil presenteres i sammenfattende rapport med anbefaling. Dette fagnotatet omfatter en gjennomgang av dagens og mulige fremtidige tilbud til næringslivet og eventuelt til andre aktører i kommunen og/eller i regionen, samt en innledende vurdering av forretningspotensial. 2. Aktuelle avfallsaktiviteter for næringsliv og andre aktører I vedlegg 1 er det gitt en tabell med opplistingen av aktuelle tilbud på Rokke avfallsanlegg til næringslivet og eventuelt til andre aktører i kommunen og i regionen. I tabellen er det gitt kommentarer til hver aktivitet i forhold til: - status i dag - fremtidige forretningsmuligheter. 3. Kunder Vurderingen av mulige kunder er basert på Hjellnes Consult sine erfaringer supplert med opplysninger gitt av Halden kommune. Kunder for Rokke avfallsanlegg kan sorteres på følgende måte: 10. Halden kommune, renovasjon mv. (henteordning, bringeordning osv.) 11. Halden kommune, andre etater (avløpsrenseanlegg mv.) 12. Andre kommuner/interkommunale avfallsselskaper (kommuner, Frevar, Movar, IØR osv.) 13. Andre offentlige etater, institusjoner og virksomheter 14. Private avfallsselskaper (Norsk Gjenvinning, Ragn-Sells m.fl.) 15. Bygg- og anleggsvirksomhet, entreprenører o.l. 16. Mindre næringsvirksomhet (lokale forretninger, verksteder o.l.) 17. Større næringsvirksomhet, industri og store avfallsanlegg Utover de pålagte renovasjonsoppgavene har private næringsvirksomheter blitt sett på som de viktigste markedsområder for Rokke avfallsanlegg. I listen over har vi også angitt noen andre kunder som også er konkurrenter til Rokke avfallsanlegg. Dette gjelder spesielt andre offentlige og private avfallsselskaper. Vi mener at det er viktig å være åpen for at disse aktørene også kan være viktige kunder for Rokke ut i fra de fordeler som Rokke avfallsanlegg kan ha (lokalisering, areal, maskinkapasitet, mellomlager, deponi, oppsamling avrenning osv.). I tillegg er også andre offentlige etater/institusjoner angitt i listen. En nærmere markedsundersøkelse for å identifisere og vurdere alle kunder/kundegrupper nærmere kan vurderes som en oppfølging av oppdraget. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 52 av 62 Side59

60 4. Oppsummering av forretningspotensial I tabellen nedenfor har vi gitt en sammenfatning av vedlegg 1 samtidig som det er gitt en foreløpig vurdering/rangering av forretningspotensialet for de ulike aktivitetene. Vurderingene er basert på kjent og forventet utvikling innenfor hver aktivitet. Tabell4.1: Sammenfatning aktuelle avfallsaktiviteter og antatt forretningspotensiale Aktivitet Foreløpig rangering Kommentar antatt forretningspotensial Aske/bunnaske - deponering - evt. forbehandling? Forurensede masser - mellomlagring - deponering (- evt. behandling) Blandet næringsavfall - omlasting/sortering - mellomlagring (- evt. behandling) Slam fra avløpsrenseanlegg - mellomlagring (modning?) (usikkert, krever investering) Trevirke - omlasting/sortering - kverning - mellomlagring - balling? Annet næringsavfall, sortert - omlasting/sortring - mellomlagring - balling? (ekskl. aske, trevirke o.l.) Hage-/parkavfall - omlasting/sortering - kverning - mellomlagring - kompostering? - jordproduksjon? Matavfall/våtorganisk avfall - omlasting - mellomlagring (- evt. kompostering/biogass?) 1 Kunder: Offentlige og private avfallsforbrenningsanlegg og biobrenselanlegg. Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 2-6 mill. kr 1 Kunder: Offentlig og privat virksomhet, spesielt fra bygg- og anleggsvirksomhet. Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 2-6 mill. kr 2 Kunder: Hovedsaklig mindre/lokale private næringsvirksomheter. Antatt vekstpotensial: 1,5x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,8-1,0 mill. kr 3 Kunder: Halden kommune, evt. andre kommuner/ikselskaper. Antatt vekstpotensial: tonn/år (0 tonn før) Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,5-0,75 mill. kr 4 Kunder: Offentlig og privat virksomhet Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: kr/tonn Mulig vekst: 0,4-0,7 mill. kr 4 Kunder: Offentlig og privat virksomhet Antatt vekstpotensial: tonn/år (usikkert) Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,4-0,5 mill. kr 5 Kunder: Offentlig og private virksomhet Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,1-0,3 mill. kr 6 Kunder: Offentlig og private virksomhet Antatt vekstpotensial: 2x dagens mengde Antatt enhetspris: ,- kr/tonn Mulig vekst: 0,1-0,2 mill. kr Farlig avfall - "samdeponering" (- egen deponidel?) - Har tillatelse til enkelte typer i dag. Antatt begrenset omfang. Se nærmere omtale i vedlegg. Steinbrudd/pukkverk - Usikker bergartskvalitet, krever konsesjon Grunneiere vurderer drift Gjenbruksstasjon - Kun mindre mengder - mottak/omlasting * ordinært avfall * farlig avfall Vekt, mottak o.l. - Del av øvrige tjenester på anlegget. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 53 av 62 Side60

61 5. Forutsetninger for drift og utvikling Videre drift og eventuell økt aktivitet ved Rokke avfallsanlegg forutsetter at en del av de funksjoner som finnes ved anlegger driftes og vedlikeholdes iht. krav og interne behov, samt at noen nye anleggsdeler realiseres. I tabellen nedenfor har vi gitt en foreløpig og overordnet oppstilling av de anleggstekniske og driftsmessige forhold som kreves for at eksisterende og fremtidig drift av anlegget skal finne sted. Videre detaljering og vurderinger av de enkelte punktene må vurderes. Tabell 5.1: Forutsetninger drift og utvikling av Rokke avfallsanlegg Anleggstekniske og driftsmessige forhold Vekt, mottak Gjenbruksstasjon Deponi - klargjort - kapasitet - tildekking osv. Arealer håndtering - omlasting - sortering mv. Mellomlagringssteder - utendørs - innendørs/under tak Sigevannsanlegg - oppsamling - rensing Deponigassanlegg - oppsamling - fakling/energiutnyttelse Annen forurensning, nærmiljøulemper o.l. - støy, støv, flygeavfall, skadedyr, overvann, grunnvann osv. IK/HMS og KS Beredskap Finansiell garanti, sikkerhet - sikkerhet drift - avslutning og etterdrift Forutsetninger Opprettholdes og vedlikeholdes. Flyttes og bygges ferdig på planlagt sted utenfor vekt Utvidelse på regulert område etter behov Ha egnede arealer for all håndtering - fast dekke, vegger, binger o.l. Ha egnede mellomlagringssteder for alle aktuelle avfallstyper, innendørs og utendørs Sikre nødvendig oppsamling og rensing av sigevann Sikre nødvendig oppsamling og håndtering av deponigass Overvåkes og iverksetter nødvendige tiltak Sikre forsvarlig og systematisk drift ift. helse, miljø og sikkerhet. Sikre kvalitet og berdskap. Skal foreligge Kommentar Forutsetning for all drift. Arbeidene påbegynt/halveis. Ny gjenbruksstasjon må fullføres og settes i drift. Flyttingen vil frigjøre areal på anlegget. Flyttingen reduserer konflikter/farer ift. annen drift. Drift og vedlikehold iht. krav og rammer. Tilrettelegge eksisterende og evt. nye arealer. Flytting av gjenbruksstasjon nødvendig. Vurdere og evt. bygge innendørs håndteringsarealer. Tilrettelegging utendørs. Vurdere og evt. bygge innendørs mellomlagringssteder. Drift og vedlikehold iht. krav og rammer. Overføring til Remmen RA besluttet. Noe oppgradering av eksisterende renseanlegg kan være påkrevd selv om overføring til Remmen gjennomføres, se saksfremlegg Drift og vedlikehold iht. krav og rammer. Drift og oppfølging iht. eksterne og interne krav og rammer. Følge og løpende oppdatere eksisterende HMSog KS-system. Ha beredskap iht. planer. Krav i tillatelse fra Fylkesmannen O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 54 av 62 Side61

62 Vedlegg 1 Avfallshåndtering for næringskunder og evt. andre på Rokke avfallsanlegg Tabell: Avfallshåndtering for næringskunder og evt. andre på Rokke avfallsanlegg Nr Aktivitet Status i dag Forretningsmuligheter 1 Mottak, vekt o.l. Veiing og mottakskontroll vil være et tilbud også til næringslivskundene. Spesielt ved omlasting, sortering og evt. behandling som kverning e.l. vil det være viktig for alle parter at det foreligger godkjente veiing både inn og ut og at det er foretatt mottakskontroll av avfallet også av næringsavfall. 2 Gjenbruksstasjon Mottak av næringsavfall til sortering på gjenbruksstasjonen mot betaling (830,- kr/tonn) Mengde 2013 næring:?? (vanskelig å lese fra veielister o.l.) Er en forutsetning for et avfallsanlegg. Benyttes for alt næringsavfall som leveres eller håndteres på anlegget. < 500 t/år: Begrenset mengde, mest bønder og andre mindre virksomheter med mindre mengder avfall. >500 tonn/år: rabatt etter egen avtale. Går ikke via gjenbruksstasjonen. 3 Deponi ordinært avfall - aske/bunnaske (forurensede masser se pkt. 11) 4 Deponi farlig avfall - samdeponering ordinært avfall Evt. eget deponi farlig avfall 5 Slam avløpsrenseanlegg - mottak - mellomlagring (ettermodning?) Deponering av uorganisk næringsavfall: - aske/bunnaske fra Saugbruk (18187 tonn 2013) (110,- kr/t) - lett forurensede masser (11471 tonn 2013) (180,-/664,-kr/ t) - forurensede masser (2982 tonn i 2013) (220,-/704,- kr/t) - hardplast - slam, organisk - gips - blandet uorganisk material - ristgods, silgods, sandfang o.l. - slam, organisk, - asbest (egen celle, farlig avfall) 1500,- kr/t Tillatelse: Sandblåseavfall, slam oljeutskiller, asbest og forurensede masser etter risikovurdering) Mottar: - asbestholdig avfall i dag (i egen celle) - oljeholdig slam (oljeutskiller?) Utenfor regulering og tillatelse. Mottas ikke per i dag. Tillatelse/ramme i dag: - ettermodning t/år kloakkslam o.l. - slam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene til gjødselvarer. Mottak på Lindum i dag: - korttidskontrakt(er) - 3 mnd - dyrt Vedtatt bygging av biogassanlegg for slam fra avløpsrenseanlegget på Refne/Remmen: - oppstart biogassanlegg Viktige typer næringsavfall: - aske/bunnakse/slagg - forurensede masser - blandet uorganisk materiale Andre typer næringsavfall med mindre volum/forretningspotensiale: - hardplast - annet næringsavfall (gips, ristgods mv.) - behandlede forurensede masser (etter behandling på Rokke?) - farlig avfall (asbest mv.) Mulig å utvide med andre uorganiske typer farlig avfall i egne celler (samdeponering) Søknad til Fylkesmannen, tillatelse usikker? Konkurranse fra Noah Langøya. Krevende (tillatelse, investering, drift, vedlikehold osv.) Mengde: - ca m 3 /år Krever eget anlegg (plate, oppsamling, rutiner osv): - investering - drift/vedlikehold Midlertidig frem til nytt anlegg Refne/Remmen: - oppstart nytt renseanlegg Remmen er planlagt til Evt. fra nytt renseanlegg etter ombygging (og evt. fra andre): - slam type 1 og 2 i dag - ca m3 per år ferdig modnet og klar for bruk O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 55 av 62 Side62

63 Nr Aktivitet Status i dag Forretningsmuligheter 6 Trevirke - mottak - omlasting/sortering - kverning trevirke 7 Matavfall/- våtorganisk avfall - omlasting 8 Hage-/parkavfall - omlasting - kverning - kompostering? - jordproduksjon? 9 Blandet næringsavfall - mottak - omlasting - sortering - mellomlagring - evt. behandling Rent/blandet trevirke - mengde inn (ca tonn ) - mesteparten fra næring - pris (680,- kr/t) - kverning av trevirke - egen kvern (kjøres to ganger?) - flis til forbrenning - mengde ut (2696 tonn i 2011) - økt vekt ut pga. mellomlagring > 1 år og evt. pga. vann (utendørs lagring) Impregnert trevirke/farlig avfall tonn - (1800,- kr/t) - kvernes på Rokke (uten særskilt tillatelse) Type: Fra henteordning Mengde matavfall 2012: 1155 tonn Omlastes på Aasekjær: - kortidskontrakt til overføring til Rokke vurderes Annet matavfall/våtorganisk avfall - marked ikke vurdert/ukjent - dekket av Aasekjær hittil? Type: Fra husholdninger og noe fra næring? Mengde: ca tonn/år? Mottas og kverning på Aasekjær - kortidskontrakt til overføring til Rokke skal vurderes Mengde: ca tonn/år Leverandører: Lokale transportfirmaer (Tom Hovland/Transportsentralen Halden m.fl.) Håndtering Rokke: - tipping plate/binge - maskinell utsortering metall, store gjenstander o.l. - kverning av brensel (egen kvern) : * 6325 tonn sendt til forbrenning * 1700 tonn sortert ut (metaller o.l.) Anleggskrav, bl.a. - fast dekke - lagring ferdigvare under tak/vegger - maskinkapasitet Ukjent mengdepotensial Økt volum krever - større arealer - økt kapasitet/bedre kvern (?) - lagring av ferdigvare under tak (?) - benytte spesialfirma kverning? Mottak og kverning av impregnert trevirke - søknad om tillatelse er sendt - tillatelser gitt lignende anlegg - Rokke har oppsamling sigevann - høy enhetspris Mottak matavfall på Rokke: - bygge anlegg - omlasting - kortvarig lagring - videreforsendelse Mottak og håndtering på Rokke krever: - eget anlegg og spesialkompetanse drift (uaktuelt på Rokke?) Antar at behandlingsanlegg for matavfall på Rokke (kompostering, biogass e.l.) ikke er aktuelt (dyrt og avansert, samt for små mengder?) Det er vedtatt å bygge et eget biogassanlegg for kloakkslam på Remmen/Refne. Oppstart Behandling av matavfall på dette anlegget er ikke vurdert. Omlasting og kverning: - begrenset lønnsomhet Kompostering, jordproduksjon e.l.: - økt lønnsomhet *Små mengder fra husholdning o.l. *Annet organisk avfall fra næring/landbruk kan øke lønnsomhet (Aasekjær har tillatelse til å motta inntil t/år organisk avfall) Muligheter: - utnytte arealer - utnytte maskinkapasitet - oppsamling avrenning - regulert til avfallsformålet - avstand til naboer - få naboer Begrensninger: - begrenset mengde - lite innhold av verdifulle materialer? - økt kildesortering, dvs. mindre - flere private konkurrenter - omlasting og transport ut av kommunen/distriktet mulig O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 56 av 62 Side63

64 Nr Aktivitet Status i dag Forretningsmuligheter 10 Sortert næringsavfall - omlasting - evt. sortering - mellomlagring 11 Forurensede masser - mottak - sortering - forbehandling/behandling - mellomlagring - deponering 12 Evt. steinbrudd og pukkverksdrift - delområde øst Konkurrenter i Halden: Norsk Gjenvinning, tonn direkte(?) Ragn-Sells (?) Eksempler på avfallstyper: - plast, gips, fluff/lettfraksjon, metallavfall, aske/slagg, gummi, asfalt o.l. Mengde: ukjent/økende? Avfallsbesittere: - industri, bygg/anlegg, entreprenører, forretninger, offentlige institusjoner osv. Type og mengde: - lett forurensede masser: tonn (2013) (tilstandsklasse 2-4) - forurensede masser: 2982 tonn (2013) (tilstandsklasse 5) - forurensede masser som er farlig avfall: 0 tonn (>tilstandsklasse 5) Massene deponeres på deponiet: - som ordinært avfall - benyttes til oppfylling for å sikre riktig terrengutforming/overflateform (under planlagt toppdekke) - masser med høyt oljeinnhold legges på barkseng før deponering (slam-olje/vann/papirmasse og sandfang/vann) Priser: - lett forurensede masser (klasse 1-2): 180,- kr/tonn (før -99) - lett forurensede masser (klasse 3-4): 220,- kr/tonn (før -99) - forurensede masser (klasse 5): 520,- kr/tonn (før -99) Sluttbehandlingsavgift kommer i tillegg hvis oppstått etter 1999: - satser 2014: lav sats: 294,- kr/tonn (uorganisk) høy sats: 488,- kr/tonn (høy sats organisk) Foretatt prøveuttak/drift 2010/ tatt ut m3 stein - mesteparten er anvendt på ny vei, deponiutvidelse og mottaksplass. (fortsettelse blandet næringsavfall) Sorteringsmuligheter - maskinell utsortering med klo: * begrenset sorteringsgrad - "manuell" båndsortering: * krever personell og anlegg - maskinelt kverneanlegg: * stor investering, mye drift/vedlikehold - helautomatisk sorteringsanlegg: * mest for husholdningsavfall, krever store volumer Muligheter: - areal: *omlasting * evt. sortering * mellomlagring (krav til tak+vegger?) - deponering : * få konkurrenter med deponi, dvs. at deponering er et viktig konkurransefortrinnet for Rokke fremfor andre anlegg Muligheter - få deponier - mye forurenset grunn i industrifylke - utnytte deponikapasitet - utnytte arealer (lagring/behandling) - utnytte maskinkapasitet - oppsamling, avrenning - regulert til avfallsformålet - avstand til naboer - få naboer Begrensninger - noen deponikonkurrenter (3 offentlige og ett private) - ett Masse gjenbruks Senter (Øra) - transport ut av kommunen/distriktet - behandling krevende Enkel behandling (eksisterende): - maskinell utsortering * har egen maskin * stein, trevirke, gjenstander o.l. - barkseng/"aktiv" lagring/nedbrytning - passiv lagring/overvåking Annen behandling: * ekstraksjon/jordvasking * termisk behandling * elektrokinetisk (tungmetaller) - ressurskrevende - kompetansekrevende - urealistsisk i egen regi - samarbeid med eksterne? Usikker bergartskvalitet. Krever konsesjon fra Dirmin. Ikke kjernevirksomhet for Halden kommune Grunneiere vurderer pukkverksdrift og ønsker medvirkning. Evt. konsesjon bør søkes av Halden kommune som leietaker. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 57 av 62 Side64

65 VEDLEGG 5 NOTAT 05 ORGANISERING O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 58 av 62 Side65

66 Til: Halden Kommune v/jan Erik Hansen Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as ved Jan Helge Golmen Dato: 30. april 2014 Prosjekt: Utvikling av Rokke avfallsanlegg Emne: Notat 05: Organisering 1. Bakgrunn Halden kommune ønsker en ekstern vurdering av driften ved Rokke avfallsanlegg. Hjellnes Consult as er engasjert til å bistå med dette. Det er bl.a. lagt opp til utarbeidelse av ulike kortfattede notater innenfor utvalgte temaer. Fagnotatene og resultater fra drøftinger i arbeidsgruppe vil presenteres i sammenfattende rapport med anbefaling. Dette fagnotatet omfatter en gjennomgang av ulike måter å organisere Rokke avfallsanlegg på, samt peke på forutsetninger, fordeler og ulemper ved de ulike organiseringsalternativene. 2. Mulige alternativer for organisering Det er i hovedsak tre ulike måter å organisere Rokke avfallsanlegg på for Halden Kommune ved utskilling av virksomheten fra dagens "etatsmodell": Aksjeselskap. Dette kan eies av en kommune alene eller sammen med andre kommuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. Interkommunalt selskap. Etter lov om interkommunale selskaper kan dette bare eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. Denne organiseringsformen anses som uaktuell for Rokke avfallsanlegg på kort sikt, bl.a. fordi Halden kommune etter vår informasjon ikke har foretatt noen avklaringer om dette verken internt eller med aktuelle nabokommuner. Kommunalt foretak. Brukes gjerne der kommunen ønsker å gi virksomheten en noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen. Foretaket er ikke en egen juridisk person, men en del av kommunen som rettssubjekt og kommunen hefter for foretakets forpliktelser. I motsetning til utskilling ved bruk av aksjeloven og lov om interkommunale selskaper innebærer ikke denne formen virksomhetsoverdragelse med dertil overføring av arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Foretaket ledes av et styre som er utpekt direkte av kommunestyret og har derved ikke et eierorgan på linje med virksomheter som er organisert som hhv. AS eller interkommunale selskaper. Det finnes også muligheter for å organisere virksomheten som et interkommunalt samarbeid/styre, eller ved å etablere en stiftelse. Dette er relativt uvanlig og vil ikke bli drøftet videre i dette notatet. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 59 av 62 Side66

67 En oversikt over de viktigste «parametrene» for de ulike organiseringene er vist i figuren 6.1. Lavere Forvaltning Konkurransesituasjon Høyere Fristilling Kommuneloven Interkommunale selskap Aksjeloven Stiftelsesloven Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (kap. 11) Interkommunal selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelse Vertskommune ( 28) Samarbeid ( 27) Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: - Representantskap - Generalforsamling - Styre - Styre - Styre - Daglig leder Grunnstruktur: - Daglig leder - Daglig leder - Kommunestyret - Formannskap/Utvalg Eiere: Eiere: - Rådmann - Begrenset - Begrenset Ingen eiere "Eiere": Eiers (kommunens) ansvar: Eiers ansvar: Eiers ansvar: - Innbyggere - Ubegrenset - Ubegrenset Begrenset til innskutt kapital - Næringsliv - Ordfører juridisk person Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidariks økonomisk Integrert del av kommunen ansvar) jfr aksje-, IKS- og Stiftelsesloven. Selvstendig rettssubjekt Figur 6.1: Oversikt over viktige forhold for ulike organiseringsformer For organisering som AS eller IKS stilles det krav til styring gjennom etablering av formelle styringsorganer som sikrer selskapene den nødvendige autonomi for å fungere som selvstendige rettssubjekter. Kommunestyret overfører myndighet til å utøve styringen til eierorganet. I tråd med denne delegasjonen av myndighet skal kommunestyret gi eierorganet de nødvendige politiske fullmakter og rammebetingelser til å utøve eierskapet i tråd med det politiske flertallets ambisjoner. Hvilken selskapsform som skal benyttes beskrives blant annet i anbefaling nr. 4, utarbeidet av KS Eierforum i anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Her heter det at det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet (tilbud til næringsliv) i tillegg til monopolvirksomhet (lovpålagt renovasjon), bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. I utgangspunktet bør organisering av konkurranseutsatt virksomhet så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk adskilt fra monopolvirksomheten. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 60 av 62 Side67

68 3. Andre forhold å være oppmerksom på ved utskilling av virksomhet Det har de siste årene vært en jevn økning i antall selskaper som blir etablert og drevet av kommuner og fylkeskommuner. Det må være et kommunalt ønske at eierskapet i disse selskapene er kompetent og aktivt, til beste for befolkningen og de selskap som kommunen er eier i. Det er imidlertid visse forskjeller i muligheter for styring av selskaper kontra det å drive dette som en fullt integrert del av kommunen. Vi vil i det nedenstående peke på noen av disse forskjellene. Kompetanse Det er grunn til å tro at politikere har manglende kunnskap og innsikt om både omfang av og styringsmuligheter i selskaper som kommunen har eierandeler i. Dersom en velger å etablere selskaper, er det viktig at dette følges opp med opplæring av folkevalgte. Dette kan f.eks. gjøres gjennom obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer. Det vil være viktig at de folkevalgte får innsikt i de ulike rollene man har som både folkevalgt og i tilfeller som f.eks. styremedlem eller medlem av representantskapet i et IKS. Styring Det er viktig for å oppnå stabil styring av et selskap som kommunen eier, at det er utarbeidet en eierskapsmelding. En slik melding vil være et overordnet politisk styringsinstrument for virksomheten som er lagt i et annet rettssubjekt. Det er ikke ment at kommunestyrene gjennom en slik eierskapsmelding skal detaljstyre selskapene meldingen skal først og fremst gi mer generelle og overordnede styringssignaler til selskapsstyrene. Heri kan inngå f.eks. samfunnsansvar og politiske målsettinger knyttet til miljø, etikk osv. Avkastning Eierne bør ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning og for selskaper som opererer innen et marked bør prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres. Dette bør deretter legges frem for eierorganet og innarbeides i selskapsavtalen eller vedtektene. Dette blir særlig viktig for selskaper som i sin virksomhet er avhengig av å investere for å kunne drives med langsiktig lønnsomhet. For Rokke sin del kan dette gjelde f.eks. investeringer i nye maskiner som bidrar til å effektivisere driften. Om utbyttepolitikken er klargjort, blir det lettere for selskapets ledelse å avgjøre hvilket finansieringsbehov man står overfor. Ved endringene i aksjeloven i 2013 ble adgangen til å dele ut utbytte friere enn tidligere. Dersom utbyttepolitikken er uklar kan dette gi rom for at styret ønsker å overføre mer kapital fra selskapet enn det som er til beste for selskapet. Dette for å dekke opp kapitalbehov i andre deler av kommunens virksomhet. Profesjonalitet Det er eiers/kommunens ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Det er derfor viktig at kommunen utarbeider en prosess for styreoppnevnelse som er forutsigbar og faglig forankret. Dette vil kunne være med på å skape trygghet innad i styret ved nyrekruttering og sørge for at den faglige kompetansen er representert. KS Eierforum har også utarbeidet en anbefaling knyttet til hvilken kompetanse og hvilke egenskaper som bør være representert i et samlet styre. Det anbefales at det opprettes en valgkomité som sikrer at dette vil være tilstede i styret. O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 61 av 62 Side68

69 Habilitet og politisk representasjon i styret Det anbefales i utgangspunktet å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet og KS Eierforum er derfor kritisk til bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. Det er videre viktig at det etableres faste rutiner for å håndtere habilitetskonflikter. Dette blir nok enda vanskeligere for kommunale foretak, hvor eierorganet er kommunestyret. Her vil alle politikere måtte vurdere egen habilitet i alle saker som gjelder foretaket. 4. Oppsummering organisering Ut i fra dagens kjennskap til anlegget og til organisasjonen på anlegget og i kommunen, antas det at virksomheten inntil videre bør videreføres med samme organisering som i dag, dvs. at anlegget inntil videre fortsetter som en kommunal etat/avdeling. Begrunnelsen for dette er bl.a. situasjonen på anlegget og forholdene i kommunen i forhold til de forutsetningene som er angitt ovenfor om kompetanse, styring osv. Når kommunen på et seinere tidspunkt mener at både anlegget og kommunen er moden for en endring av dette, bør det vurderes å gjennomføre en ny vurdering av organiseringen. 5. Referanser Referanseliste: 1. Vurdering av organisasjonsmodeller for renovasjonstjenesten, med særlig vekt på vurdering av organisasjonsmodeller for konkurranseutsatte tjenester", Hjellnes september Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, KS Eierforum august Sunn konkurranse mellom offentlige og private spesielt om avfallssektoren, Lasse Ekeberg Verdivurdering av avfallshåndteringsanlegget Rokke, i Halden kommune, Larsen og Lien mai O:\2013\ Utvikling Rokke avfallsanlegg\04 Sluttdok\ R lrh01 rapport utvikling Rokke avfallsanlegg endelig docx Side 62 av 62 Side69

70 Side70

71 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Oversikt over kommunale eiendommer - status Sammendrag av saken: Saken «Oversikt over kommunale eiendommer» ble behandlet i Hovedutvalg for Næring og Eiendom Formannskapet behandlet saken 27.2 s.å. Vedtaket i formannskapet lød som følger: «Administrasjonen gis fullmakt til å utrede følgende eiendommer for salg, samt å selge disse når forutsetninger for salg er til stede: - Bergheimområdet - Gnr. 179 bnr. 26 og 27 Måstad/Vold Skog. - Gnr. 98 bnr. 843 Boligtomt Glimmerveien: selges på det åpne marked til høystbydende. - Gnr. 66 bnr. 776 Boligtomt Busterudkleiva: selges på det åpne marked til høystbydende. - Nybo/Korpås.» Følgende er status på de enkelte objektene: Bergheimområdet: Det har vært avholdt møter med både Hjelpemiddelsentralen v/eva Elders og Aktivitetssenteret v/marit Skauge Johnsen og Torbjørn Helgesen. Formålet med møtene var å kartlegge disse brukernes behov for areal, herunder funksjoner ved arealet. En har deretter vurdert hvorvidt det finnes tilgjengelige kommunalt eide lokaler, som disse brukerne kunne blitt flyttet til. Foreløpig konklusjon er at kommunen ikke har noen gode alternativer i egen eie p.t. For øvrig har det ikke blitt jobbet videre med Bergheimområdet. Dette skyldes at området er del i fremtidige planer innenfor helsesektoren, særlig BOSO-prosjektet. Inntil det er klart hva som er planen for området kommer ikke eiendomsavdelingen til å arbeide videre i retning av et salg, da dette vil kunne være unødig bruk av ressurser. Gnr. 79 bnr. 26 og 27, Måstad/Vold Skog: Det hersker noe uenighet om områdets planstatus. Nærmere hvorvidt kommuneplanen, hvor arealet er avsatt til LNF, går foran den tidligere reguleringsplanen, hvor arealet er avsatt til boligformål. For øvrig er det problemer med vanntilførselene til området i dag. Det betyr at Side71

72 vannledningen som forsyner området ikke har kapasitet til en slik utbygging, og det må gjøres utbedringer på denne. Det bør eventuelt vurderes å rette en henvendelse til en privat, kommersiell aktør med tanke på salg av arealet, uavhengig av reguleringsstatus. Boligtomt Glimmerveien: Tomten er taksert og taksten anslår markedsverdi til kr Dette under henvisning til at tomtens beskaffenhet gjør den lite egnet for bebyggelse, og mer egnet som et tilleggsareal. Administrasjonen mener det er mulig å bebygge tomten med en bolig og ønsker således å be om en ny vurdering av tomtens markedsverdi før man går ut og selger tomten. Det er sendt ut varsel til naboer, hvor de har blitt bedt om å henvende seg til kommunen dersom de har rettigheter på eiendommen, som er relevante å kjenne til før salg. Ingen naboer har meldt seg. Boligtomt Busterudkleiva: Det er sendt ut varsel til naboer, hvor de har blitt bedt o å henvende seg til kommunen dersom de har rettigheter på eiendommen, som er relevante å kjenne til før salg. Nærmeste nabo kontaktet kommunen og kunne fremlegge festekontrakt for sin eiendom, hvor det er inntatt rettighet til vederlagsfri og tidsubegrenset bruksrett til kommunens tomt. Rettigheten innebærer at tomten ikke kan selges på det åpne marked. Den kan imidlertid løses inn som en ordinær festetomt at rettighetshaveren og kommunen vil sende tilbud til vedkommende om slik innløsning. Nybo/Korpås: Det ble varslet oppstart av arbeidet med en detaljregulering som omfatter kommunens eiendom og tilgrensende gårdstun i øst (noe over halvparten av område B24 i k.planens arealdel). På bakgrunn av innkomne uttalelser er det gjort en støyvurdering og foretatt arkeologiske registreringer. Det ble gjort funn av fornminner som krever utgraving dersom arealene skal kunne frigis. Utgravingen er stipulert til kr ,- Det ble i utg. pkt. utarbeidet en planskisse for frittliggende eneboliger og med adkomst til feltet fra øst. Kostnadene for framføring av kommunaltekniske anlegg ved en slik løsning er stipulert til ca. kr. 3 mill. Altså nærmere kr. 4 mill. inkl. arkeologiskutgraving. Med dette kostnadsbildet ble utbyggingsalternativet med den skisserte adkomsten fra øst vurdert til å være ulønnsomt. Det har etter dette vært vurdert et nytt alternativ med adkomst fra vest (kortere adkomstvei), som kun omfatter kommunes egen grunn, og med en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse og frittliggende eneboliger. Kostnader til vei og VA ved et slikt alt. er anslått til kr. 2-2,5 mill. (+kostnader til utgraving som vist ovenfor). Med en antatt tomtepris på ca ,- kan prosjektet da bli lønnsomt selv om fortjeneste antagelig blir liten. Pga. kapasitetssituasjonen på planavdelingen har man foreløpig ikke gått videre med detaljering av denne nye løsningen. For øvrig ble det gitt status på en del andre eiendommer som var under salg ved forrige behandling i utvalget. I det følgende gis en oppdatert status på disse: Ostunet: Overtakelse er satt til Takst er kr Oppgjøret skjer trinnvis, ved at kommunen mottar 70 %, kr , av oppgjøret per overtakelse. Borettslaget overtar da eiendomsrett til eiendommen og fellesarealer. Kommunen blir sittende som eier av samtlige andeler og resterende 30 % av oppgjøret gjøres opp fortløpende når andeler blir solgt. Summen av innskudd i de 18 andelene utgjør følgelig kr Side 2 av 2 Side72

73 Wærnsgt. 12A: Eiendommen er solgt til markedspris kr Overtakelse var Kjøper er Emil Lødeng. Svenskegt. 13: Salg fant sted gjennom eiendomsmegler Jan G. Lilledal. Eiendommen var taksert til kr , men ble solgt for kr Basarene: Kommunen er i dialog med HKP om salg. Prestebakke: Samtlige fire seksjoner er solgt. Kommunen er i en pågående tvist med to av kjøperne. Den ene konflikten skyldes konflikter mellom denne (som har kjøpt 2 seksjoner) og en annen kjøper. Kommunen har mottatt et krav, men avslått kravet under henvisning til at det ikke har hjemmel verken i lov eller avtale. Denne kjøperen har betalt kjøpesummen og overdragelsen er tinglyst. Den andre konflikten skyldes en uenighet om kjøpesum og er foreløpig uavklart. Denne kjøperen har ikke betalt kjøpesum og overdragelsen er følgelig heller ikke tinglyst. Tomter Isebakke: En ledig tomt, gnr. 5 bnr Tomter Solheim: Det er fremdeles fem ledige tomter på Solheim, gnr. 75 bnr. 111,112,115,117 og 119. Tomter festet til næringsdrivende: Varsel om regulering sendes ut i løpet av juni for de kontraktene hvor regulering er mulig i henhold til festekontrakten. Det tilbys samtidig innløsning av tomtene i henhold til det som er bestemt i festeavtale og lov. Det bestilles takst, som skal tjene som grunnlag for oppregulering av avgiften og innløsning der dette finner sted. Kommunen har 14 slike kontrakter, og festeavgiftene er til dels svært lave. Side 3 av 3 Side73

74 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Friluften Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Friluften i Busterudparken står for tiden uten leietaker etter at kontrakten med tidligere leietaker opphørte ultimo mars i år. Det er avertert etter ny leietaker og det inngås så snart som mulig ny leiekontrakt. Rådmannens innstilling: Rådmannen inngår leiekontrakt med interessenten som rådmannen finner å være best egnet. Saksutredning: Bakgrunn Friluften i Busterudparken ble leid ut til Manolis Tsigras i kontrakt signert Leietaker sa opp kontrakten med kommunen Oppsigelsestiden på seks måneder utløp Kommunen kontaktet i mars Mattilsynet og ba om en gjennomgang av bygningen med tanke på grad av tilfredsstillelse av Mattilsynets krav. En slik gjennomgang var ønskelig, slik at kommunen kunne være tydelig overfor ny leietaker på hvilke forhold som må utbedres, samt at disse utbedringene må både utføres og bekostes av leietaker selv. Dette under henvisning til kommunens økonomi. Etter flere purringer mottok kommunen tilbakemelding fra Mattilsynet medio mai i år. Mattilsynet hadde følgende tilbakemelding: -Montere dør foran toaletter -Generell oppussing av benker og innredning. -Vedlikehold/ettersyn av kjøleinnretninger. -Ny sokkel for oppvaskmaskin (ikke i trematerialer) Side74

75 Leie av Friluften ble annonsert i Halden Arbeiderblad fredag 6.6 og lørdag 7.6. årlig husleie er satt til kr Friluften drives i perioden 15. mai til 15. september. Av annonsen fremkom det at kommunen ønsker en leietaker som etablerer et sted med familievennlig profil. Foreløpig har to interessenter meldt seg, David Berisha og Kåre Olav Eikrem. Berisha har leid Friluften tidligere. Kontrakten med Berisha utløp og ved kontraktens opphør kjøpte kommunen inventar og utstyr fra Berisha til taksert pris kr Rådmannen har bedt om en nærmere redegjørelse fra de to interessentene rundt deres tanker om driften. Rådmannen ønsker i tillegg å avvente for å se om ytterligere interessenter melder seg. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Økonomi Kontrakt med ny leietaker bør inngås så snart som mulig for å sikre leieinntekter på bygget. Juridiske forhold Det inngås en standard leiekontrakt, som i tillegg tydeliggjør at leietaker selv er ansvarlig for å oppfylle alle krav som kommer fra offentlige myndigheter, så som for eksempel Mattilsynet. Det vises særskilt til punkter som Mattilsynet har påpekt at må utbedres, samt at dette i sin helhet må bekostes av leietaker. Konklusjon Rådmannen inngår kontrakt om leie av Friluften med den interessent som finnes best egnet. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side75

76 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2014/ Utsendte vedlegg 1 Haldenkanalen Regionalpark - Årsmelding og regnskap Ikke utsendte vedlegg Haldenkanalen Regionalpark - Årsmelding og regnskap Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Haldenkanalen Regionalpark (HR) ble etablert i Vedlagt følger årsmelding og årsregnskap for Rådmannens innstilling: Årsmelding og årsregnskap for Haldenkanalen Regionalpark tas til orientering. Saksutredning: Bakgrunn Regionalpark Haldenkanalen (RH) ble etablert i Partnere er Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark og Halden kommuner, samt Østfold og Akershus fylkeskommuner. Målet med regionalparken er å bidra til en langsiktig utvikling som skal gi økt verdiskapning og bolyst i lokalsamfunnene langs kanalen. Rammene for arbeidet i Regionalpark Haldenkanalen legges av: Nasjonale føringer (Norske Parker og KRD) Charter vedtatt for 10 år av eierne Strategiplan 3-årsplan som vedtas av regionalparkrådet og evalueres hvert 3 år. Handlingsplan med budsjett vedtas årlig av styret og rapporteres årlig. Parkens første leveår var mest preget av å få organisasjon og finansiering på plass, og hovedfokus har vært tredelt; Side76

77 - Gjennomføre nødvendige analyser som grunnlag for videre drift - Etablere driftsorganisasjonen - Gjennomføre prioriterte tiltak i forhold til hovedmålet. De prioriterte tiltakene har vært knyttet til aktiviteter som først og fremst øker kanalens attraksjonsevne, men også noen aktiviteter knyttet til Barnas Grenseland. I 2013 har parken vært i en mer operativ fase. Daglig leder er ansatt og det har vært kjørt omfattende prosesser for å få på plass omforente strategier for videre arbeid. Det vises til vedlagte årsmelding med regnskap. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side77

78 Årsmelding og regnskap 2012 og 2013 Side78

79 ~ 2 ~ Innholdsfortegnelse Faktainformasjon... 3 Sammendrag... 4 (KAP 1) Om Regionalpark Haldenkanalen... 5 Regionalparkens geografiske område... 6 Regionalparkens arbeid... 6 (KAP 2) Mål og premisser for arbeidet... 7 Visjon... 7 Formål... 7 Mål... 7 Innsatsområder... 8 Planverk... 8 (KAP 3) Regionalparken som organisasjon... 9 Samarbeidsavtale mellom kommunene Organisasjonens oppbygning Organisasjonens økonomi (KAP 4) Resultatrapport A. Organisering og drift B. Merkevaren Haldenkanalen C. Utvikling av opplevelsesnæringene D. Stedsutvikling E. Primærnæring (KAP5) Regnskapssammendrag 2012 og Vedlegg 32 Foto: Vidar Østenby Rødenessjøen Side79

80 ~ 3 ~ Faktainformasjon Haldenvassdraget er en rekke avlange innsjøer forbundet av elver og kanaler øst i Østfold og Akershus, nær grensa mot Sverige. Kilden er Flolangen som ligger sør for Årnes i Nes kommune i Akershus og utløpet er i Iddefjorden i Halden. Vassdraget har en total lengde på 149 km og et samlet nedbørsfelt på km². Haldenvassdraget består av store grunne innsjøer. Fra nord mot sør heter sjøene Flolangen, Floen, Bjørkelangen, Botnersjøen, Fossersjøen, (sideinnsjøene Setten, Mjermen og Øgderen), Skulerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen. Sjøene er forbundet med korte elvestrekninger. Vassdraget var tidligere en viktig ferdsels- og fløtningsvei. Flere sluser og kanaler ble bygd for å lette transporten i vassdraget. I Stenselva mellom Aspern og Femsjøen ligger Brekke sluser, Nord-Europas høyeste, og de nå neddemte slusene ved Krappeto. Lenger nord ligger slusene Strømsfoss og Ørje. Den kanaliserte delen av Haldenvassdraget, hvor man kunne slepe tømmer og ferdes med båt, kalles Haldenkanalen. Haldenkanalen er den eldste av Norges to kanaler med sluser, og ble bygget for å tjene tømmerfløtingen mellom Skulerud, endestasjonen på Urskog Hølandsbanen, og Tistedalen. Kanalen muliggjorde raskere transport av tømmer fra de store skogene på norsk og svensk side av grensen til treforedlingsanleggene i Halden. Fra 1877 da Brekke sluser var gjenoppbygd har kanalen vært i sammenhengende drift til tømmertransporten opphørte i Kanalen ble konstruert av Engebret Soot. Haldenkanalen ble tidlig et attraktivt besøksmål for Oslo-regionen. I årene etter siste krig, da privatbilismen var lite utbredt, var en rundreise for Oslo folk med tog Oslo Halden/Tistedal, dampskipet DS «Turisten» til Skulerud, den smalsporede «Tertitten» til Sørumsand og tog tilbake til Oslo en populær dagstur. Regionalpark Haldenkanalen vil videreutvikle kanalen og de omkringliggende landskapsområdene. I dette innbefattes ikke bare områdene med direkte tilknytning til vassdraget, men hele området som omfattes av de fem kommunene. Når det i strategidokumentet er uttrykt «langs kanalen» er det ment hele dette området. Her inngår også Rømskog kommune, som ikke tidligere hadde hovedkanalen som viktigste ferdselsåre, men hvor vassdraget likevel hadde stor betydning for fløtningen gjennom de svenske vannveiene og deretter via kanalen på Otteid og videre til Halden. Kommune Skogareal Jordareal Innbyggere Totalareal Hytter daa daa pers km 2 antall Aurskog-Høland Rømskog Marker Aremark Halden Sum Kilde SSB. Antall hytter pr 2010, alle andre tall pr Side80

81 ~ 4 ~ Sammendrag Regionalpark Haldenkanalen (RH) ble etablert i Partnere er Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark og Halden kommuner, samt Østfold og Akershus fylkeskommuner. Formålet med Regionalpark Haldenkanalen er å skape økt samarbeid om ivaretakelse og utvikling av natur- og kulturverdier langs Haldenkanalen. Dette som grunnlag for nærings- og stedsutvikling. Dette betyr at vi i regionen ønsker større aktivitet, mer besøk, flere bedrifter og økt bolyst basert på de natur- og kulturverdiene vi har. Det presenteres en årsmelding og regnskap for parkens to første leveår, 2012 og var mest preget av å få organisasjonen og finansieringen på plass, og hovedfokus har vært tredelt - gjennomføre nødvendige analyser som grunnlag for videre drift - etablere driftsorganisasjonen - gjennomføre prioriterte tiltak i forhold til hovedmålet De prioriterte tiltakene har vært knyttet til aktiviteter som først og fremst øker kanalens attraksjonsevne, men også noen aktiviteter knyttet til Barnas Grenseland. I 2013 har parken vært i en mer operativ fase, der daglig leder er ansatt og det er kjørt en omfattende prosess for å få på plass omforente strategier for det videre arbeidet. Også merkevarestrategien er kommet på plass i løpet av dette året. De største markedsaktivitetene har vært knyttet til Allsang på Grensen og Tusenfryd, mens de konkrete aktivitetene fortsatt har hatt stort fokus på båttrafikk på vassdraget. Det ble satt sammen produktpakker med forskjellige opplevelser, men etterspørselen var dårligere enn forventet. En anser nå at det meste av det forberedende arbeidet i parken er på plass, slik at det i 2014 ligger til rette for en mer målrettet innsats i forhold til parkens målsettinger og den strategiplan som ble vedtatt på slutten av rapporteringsperioden. Side81

82 ~ 5 ~ (KAP 1) Om Regionalpark Haldenkanalen Regionalpark Haldenkanalen (RH) ble etablert i Partnere er Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark og Halden kommuner, samt Østfold og Akershus fylkeskommuner. Målet med regionalparken er å bidra til en langsiktig utvikling som skal gi økt verdiskaping og bolyst i lokalsamfunnene langs kanalen. Utgangspunktet er at Haldenkanalen og områdene rundt har en rekke konkurransefortrinn. De viktigste er enkel tilgang til uberørt natur og nærhet til befolkningskonsentrasjoner, samt nærhet til en sterk konsentrasjon av bedrifter og organisasjoner. Også nærhet til svenskegrensen og samarbeidet over grensen er å betrakte som konkurransefortrinn for regionen. En regionalpark er en regions egen utviklingsstrategi, basert på nedenfra-opp-initiativ. Målet er å skape en balanse mellom bruk og vern, ved å beskytte natur- og kulturverdier, og samtidig møte behovene til lokalbefolkningen gjennom bærekraftig bruk, foredling og utvikling av verdiene. Regionalparkarbeidet tar utgangspunkt i EU s landskapskonvensjon og er i Norge samordnet gjennom organisasjonen Norske Parker. Rammene for arbeidet i Regionalpark Haldenkanalen legges av: Nasjonale føringer (Norske Parker og KRD) Charter - vedtatt for 10 år av eierne Strategiplan 3-årsplan som vedtas av regionalparkrådet og evalueres hvert 3. år Handlingsplan med budsjett vedtas årlig av styret og rapporteres årlig Regionalparken har en vedtatt grunnfinansiering på kr 2,5 mill pr år. I tillegg søkes det prosjektfinansiering på et tilsvarende beløp, slik at budsjettert ramme pr år er ca 5 mill. Arbeidsinnsats fra kommuner og næringsdrivende kommer i tillegg. En sterk merkevare for opplevelser og produkter skal gjennom en langsiktig satsing på stedsutvikling, opplevelsesnæring og primærnæring, gjøre Haldenkanalen til en av de mest lønnsomme og trivelige regioner i Norge! Side82

83 ~ 6 ~ Regionalparkens geografiske område Regionalpark Haldenkanalen omfatter de fem kommunene Aurskog-Høland, Rømskog, Marker, Aremark og Halden som ligger i to fylker. Regionalparken har tatt navn etter Haldenkanalen, fordi dette er det mest storslagne kulturminnet i området, og arena for mye spennende aktivitet. Under denne merkevaren hører også de andre aktivitetene i området hjemme, også de som ligger et stykke borte fra selve kanalen og vannstrengen. Regionalparken omfatter et geografisk avgrenset landskapsområde med felles kultur og identitetsgrunnlag, og med et stort potensial til verdiskapende aktivitet på dette grunnlag. Regionalparkens arbeid Regionalparken skal ikke overta andres arbeid, men skal koordinere og forsterke eksisterende innsatser ved å: Gjøre kanalen og regionalparkområdet mer attraktivt gjennom systematisk merkevarebygging knyttet til kanalen som fyrtårn slik at aktørene kan drive markedsføring og salg av konkrete tilbud mer effektivt, og innbyggerne bli mer stolte av regionen Bidra til utvikling av reiselivsmessig god infrastruktur og sammenheng i tilbudene knyttet til kanalen Bidra til å utvikle andre fellesgoder som enkel tilrettelegging og skjøtsel for ferdsel i naturen med bl.a. skilting og merking for vandring, sykling, rulleski og ferdsel på vann Skape muligheter for og oppslutning om samarbeid mellom aktørene Sikre helhet og tyngde for bærekraftig utvikling langs kanalen, gi kommunene og aktørene tyngde overfor myndigheter og andre bidragsytere til regional utvikling. Legge til rette for at resultater i størst mulig grad oppnås gjennom andre Skaffe økonomiske virkemidler gjennom private og offentlige ordninger innenfor parkens virkeområde Side83

84 ~ 7 ~ (KAP 2) Mål og premisser for arbeidet Visjon Langs Haldenkanalen er det et lønnsomt næringsliv og et rikt kulturliv, basert på naturen, spisset kompetanse og småsteder hvor folk ikke bare bor, men lever! Formål Formålet med Regionalpark Haldenkanalen er å skape økt samarbeid om ivaretakelse og utvikling av natur- og kulturverdier langs Haldenkanalen. Dette som grunnlag for nærings- og stedsutvikling. Dette betyr at vi i regionen ønsker større aktivitet, mer besøk, flere bedrifter og økt bolyst basert på de natur- og kulturverdiene vi har. Mål Følgende mål for arbeidet i Regionalpark Haldenkanalen er nedfelt i charteret: 1. Bidra til å skape samarbeidsplattformer mellom alle interessenter i utvikling av opplevelsesnæringene og stedsutvikling langs Haldenkanalen 2. Bidra til lokal medvirkning i forhold til ivaretakelsen og videreutviklingen av natur- og kulturverdier som grunnlag for opplevelsesproduksjon 3. Bidra til ivaretakelse og videreutvikling av særpregede natur- og kulturverdier, samt sørge for utvikling av kommersielle tilbud med basis i disse 4. Bidra til bærekraftig verdiskaping I samarbeid med aktørene i regionen har styret for Regionalparken valgt følgende tilnærming: Oppdraget handler først og fremst om å få flere mennesker inn i området, og flere til å benytte tilbudene, - både lokalbefolkning og besøkende Tilnærmingen gjør at reiseliv og opplevelsesnæringer blir viktig. Det er stor grad av sammenheng mellom målene «et godt sted å bo» og «et godt sted å besøke», og utvikling av fellesgoder blir hensiktsmessig og effektivt i forhold til verdiskapingen Oppgaven blir å tenke på Regionalpark Haldenkanalen som et opplevelsesrom; en må tenke helhet og utvikle tilbud både langs kanalen og på vannet, både i kanalens nærhet og i andre deler av de kommunene som er med Regionalpark Haldenkanalen og de offentlige aktørene skal legge forholdene til rette for økt virksomhet, og skape oppslutning om planer og tiltak. Aktørene må selv ta ansvar for sin virksomhet Etterspørselen etter tilbud i området er for lav i dag. Regionalpark Haldenkanalen må sammen med aktørene styrke attraksjonskraften og øke forventningene i markedet Side84

85 ~ 8 ~ Innsatsområder Regionalparken Haldenkanalen har valgt følgende innsatsområder for sitt arbeid: merkevarebygging opplevelsesnæringen stedsutvikling primærnæringen Planverk Til grunn for arbeidet ligger en rekke vedtatte planer. For rapporteringsperioden var det bare charteret som i sin helhet var på plass. Øvrige planer og analyser er utarbeidet i løpet av denne perioden. Charter Gjennomførte analyser Fakta og historie Erfaringer fra 2012 og 2013 Strategisamling Strategiplan Strategiplaner for videre treårsperioder Årlige budsjetter og handlingsplaner Evalueringer etter hver treårsperiode Foto: Anita Sletten Kurøen, Rømskog Side85

86 ~ 9 ~ (KAP 3) Regionalparken som organisasjon Samarbeidsavtale mellom kommunene Charteret for Regionalpark Haldenkanalen er en 10-årig plan for lokalsamfunnsutvikling for det området som inngår i samarbeidet. Regionalpark Halden skal legge til rette for en langsiktig og målrettet steds- og næringsutvikling bygd på regionens natur- og kulturverdier. Prinsipper for organisering av Regionalpark Haldenkanalen: Bygge på en videreutvikling av det samarbeidet som er etablert gjennom Haldenvassdragets Kanalselskap Sikre politisk innflytelse og skape engasjement. Etablere forpliktende samhandlingsarenaer og avtaler med næringslivet og aktuelle organisasjoner Sikre god kobling til det utviklingsarbeidet som foregår i kommunene Bygge nettverk på fylkesnivå og nasjonalt Være beslutningsdyktig Være fleksibel og omstillingsdyktig Ha kompetanse og økonomi som RH til en attraktiv og foretrukket samarbeidspartner Om regionalparkens rolle heter det: Regionalpark Haldenkanalen skal ikke overta innsats og prosjekter fra andre, men fungere som en kompetansebank og koordinator slik at en reduserer dobbeltarbeid og får bedre resultater. Destinasjonsselskapene og øvrige kompetansemiljøer skal benyttes aktivt i gjennomføring av prosjekter og aktiviteter i regi av regionalparken Samarbeidet mot Sverige skal videreutvikles for å dra nytte av de tilbud og den markedsadgang som regionen på svensk side har, samt den mulighet som dette gir til finansiering gjennom Interreg og EU En viktig oppgave er å skaffe ekstern finansiering til ulike tiltak for å fremme parkens hovedmål om økt besøk og verdiskaping Regionalpark Haldenkanalen skal samarbeide aktivt med andre regionalparker og med Norske Parker som paraplyorganisasjon Etablere samarbeid og utvikle felles prosjekter med kompetansemiljøer innen relevante fagområder (eks. UMB, HiØ, OFF, STØ). Benytte studentoppgaver som kilde til ny kunnskap og økt kapasitet i egen organisasjon Side86

87 ~ 10 ~ Organisasjonens oppbygning Regionalparkrådet Rådsleder: Aurskog-Høland: Rømskog: Marker: Aremark Halden: Akershus: Østfold: Jan Mærli Regionalparkstyret Styreleder: Ina Nestor Jan Mærli Kari Pettersen Nina Torp Høisæter Morten Vinje Kjersti N Nilsen Geir Aarbu Håkon Tolfsby Ingrid Solberg Sæthre Jan Erik Erichsen Hans Martin Løhren Hallstein Flesland Helge Kolstad Eirik Milde Helge Kolstad 14 medlemmer: 7 fra næringslivet 7 politikere Utformer og evaluerer overordnede strategier og prioriteringer 2 rådsmøter gjennomført i rapporteringsperioden 7 medlemmer: 4 fra næringslivet 3 politikere Aurskog-Høland: Rømskog: Marker: Aremark Halden: Akershus: Østfold: Observatører Fylkemanne: Kanalselskapet: Grenserådet: Ina Nestor Kari Pettersen Morten Vinje Geir Aarbu Ingrid Solberg Sæthre Hans Martin Løhren Helge Kolstad Jan Egil Nygaard Steinar Fundingsrud Vidar Østenby Kanalselskapet, Grenserådet og Fylkesmannen har observatørstatus i styret Beslutter handlingsplan og budsjett 18 styremøter gjennomført i rapporteringsperioden Regionalparkadm. Gjennomfører handlingsplanen og koordinerer arbeidet Daglig leder: Elisabeth Dammyr Side87

88 ~ 11 ~ Daglig leder har en administrativ arbeidsgruppe til sin disposisjon. Gruppen er en utvidelse og en videreføring av prosjektgruppen som var aktiv under forberedelse og etablering av regionalparken. Gruppen består av følgende personer Espen Bråten/Erik Bakke; Aurskog-Høland kommune Gina Finsrud; Halden kommune Rita berget Lindblad; Aremark kommune Vidar Østenby; Marker og Rømskog kommuner Steinar Fundingsrud; Haldenvassdragets Kanalselskap Jan Albert Haagensen/Linda Duffy; Østfold fylkeskommune Kjersti Berg Sandvik; Reiseliv Indre Østfold Gruppen var mest aktiv før daglig leder ble ansatt, da det meste av arbeidet ble koordinert gjennom gruppen. Etter at parken ansatte daglig leder har gruppen vært mindre aktiv, men har vært samlet ved tre anledninger for å planlegge markedsføringsaktiviteter. Gruppen anbefaler selv at den gis en mer operativ rolle, og at den utvides slik at alle kommuner og destinasjonsselskaper er representert, samt fylkeskommuner og kanalselskap. Viktige samarbeidspartnere Destinasjonsselskapene Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Haldenvassdragets Kanalselskap Haldenvassdragets Brugseierforeninng Vannområde Haldenvassdraget Østfold Reiseliv Lokale og regionale prosjekter og programmer Næringsorganisasjoner Lag og foreninger Foto: Steinar Fundingsrud Turisten på Skulerud Side88

89 ~ 12 ~ Organisasjonens økonomi Regionalparken har en vedtatt grunnfinansiering på kr 2,5 mill pr år. Finansiering År 1 År 2 År 3 Halden Aremark Marker Rømskog Aurskog-Høland Akershus fylkeskommune Østfold fylkeskommune Øvrig off støtte, bl.a. KRD, IN, MD Sum I tillegg søkes det prosjektfinansiering for et tilsvarende beløp, slik at budsjettert ramme pr år er ca 5 mill. Dette vil måtte variere fra år til år avhengig av tilgjengelige søknadsmidler og vedtatte prosjekter. Arbeidsinnsats fra kommuner og næringsdrivende kommer i tillegg til. Opplysninger om økonomien i rapporteringsårene fremgår nedenfor, kap 5. Foto: Øyvind Eriksen Eidsverket Side89

90 ~ 13 ~ (KAP 4) Resultatrapport Målene for de enkelte innsatsområde er beskrevet i charteret. Dette er overordnede mål uten konkrete tiltak. Her er også beskrevet noen forslag til strategier og eksempler på tiltak. Det er sent i planperioden utarbeidet strategiplan og handlingsplan, og det vil være tiltakene her som det i det framtidige arbeidet vil rapporteres i forhold til. I regionalparkens to første virkeår har hovedfokus vært tredelt - gjennomføre nødvendige analyser som grunnlag for videre drift - etablere driftsorganisasjon - gjennomføre prioriterte tiltak i forhold til hovedmålet A. Organisering og drift Grunnleggende analyser Mål: Fremskaffe nødvendig dokumentasjons- og analysegrunnlag for regionalparkens framtidige drift Status: Det er i perioden gjennomført følgende analyser Næringsanalyse utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Landskapsressursanalyse utført av Aurland Naturverkstad Merkevarestrategi utført av Odin Media Oppsummering av analysene er tatt med som vedlegg i denne rapporten. Analysearbeidet har vært svært omfattende og det det er i forbindelse med dette arbeidet gjennomført en hel rekke forankringsmøter rundt om i kommunene. Vi har sett dette som viktig i forhold til å gi kommuner og næringsdrivende et eierforhold til det som regionalparken skal stå for og arbeide med. 50% av kostnadene til analysene og merkevarestrategien er finansiert av Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Analysene og merkevarestrategien har gitt oss verdifulle opplysninger og anbefalinger i forhold til regionalparkens videre arbeid, men utbyttet ble nok ikke så stort som vi hadde håpet. Uansett gir arbeidet oss utgangspunkt for videre innsats og mange av anbefalingene er lagt til grunn i strategiarbeidet. Avvik: Ingen Side90

91 ~ 14 ~ Merkevarestrategi Det er utarbeidet en merkevarestrategi som anbefaler at regionen spesielt skal utvikle produkter og konsepter til dem som ønsker «aktive naturopplevelser», «kulturell utforskning», «kulturell underholdning», «tid med hverandre» og «i ett med natur og kultur». FORDELER Tid med hverandre, opplevelser nære på naturen, rikere kulturopplevelser VERDIOPPLEVELSE Får meg til å føle frihet, glede, tilhørighet og samhold. MERKEPERSONLIGHET Ekte, positiv, inkluderende, mangfoldig, raus, livsnerve. ESSENS Fordi engasjerte folk tilbyr opplevelser som setter positive spor Disse prioriteringene og verdiene legges til grunn for både profilering, utviklings- og opplæringstiltak, slik at man sikrer at kundens opplevelser er i tråd med, eller helst overgår, forventningene. Driftsorganisasjon Mål: Status: Ansette daglig leder, etablere samarbeidsformer og legge øvrig grunnlag for framtidig drift Regionalpark Haldenkanalen ble etablert etter positive vedtak i alle de deltakende organisasjoner høsten Det administrative arbeidet ble i starten ivaretatt av en arbeidsgruppe som også under etableringen av parken hadde vært sentral. Arbeidsgruppen ble ledet av Jan Albert Haagensen i Østfold fylkeskommune, som også hadde regnskapsansvaret for organisasjonen. Jan Albert Haagensen sluttet i sin stilling og administrasjon og økonomi ble da overtatt av Marker kommune. Stillingen som daglig leder ble lyst ut våren Det var 23 søknader til stillingen og Elisabeth Lundborg ble ansatt. Hun hadde frem til ferien kontorsted i Marker rådhus, og flyttet deretter inn i Kanalselskapets lokaler på Ørje. Daglig leder fikk ansvaret for gjennomføring av aktiviteter som styret tidligere hadde vedtatt for I tillegg til har det vært leid innfølgende personer på konsulentbasis Børre Berglund, fram til oppstart 2012 Torill Olsson i Mimir i forbindelse med strategidokumentet Jan Askildsen, kommunikasjonsrådgiver høsten 2013 Trond Aasland, lokaliseringsprosjekt DS Turisten Side91

92 ~ 15 ~ Arbeidsgruppen ble utvidet og videreført som et rådgivende organ etter at parken ble etablert og daglig leder tilsatt. Arbeidet med strategiplan og handlingsplan ble startet høsten 2013 med en konferanse i Halden. Strategiplanen skal med utgangspunkt i de vedtatte satsingsområdene beskrive hva vi skal gjøre for å oppnå målsettingene. Strategiene handler mer om hva som skal gjøres enn om hvordan noe skal gjøre. Hvordan og i hvilket økonomisk og personellmessig omfang det skal utføres, vil framgå av de årlige handlingsplanene. Det er først for 2014 at disse planene legges til grunn for arbeidet. Følgende strategier ble vedtatt for første planperiode Merkevare Forankre merkevaren Haldenkanalen Bygge en samlende identitet basert på felles historie Aktiv informasjon, kommunikasjon og markedsføring Opplevelsesnæring Bidra til å skape flere attraktive produkter Styrke kompetanse Benytte Haldenkanalens artsmangfold som grunnlag for verdiskaping Utnytte Fredriksten festnings markedsposisjon Utrede forbindelsen Haldenkanalen-Dalslands kanal Stedsutvikling Bygge fellesgoder og god infrastruktur Øke tilgjengelighet og knytte sammen møteplasser Primærnæring Mobilisering i forhold til etablering av nye bygdenæringer Aktivisere regionen i forhold regional matkultur Etablere samarbeid for god landskapspleie Bidra til økt verdiskaping i forhold til jakt og fiske I den første strategiperioden har vi valgt å prioritere utvikling av opplevelsestilbud og fellesgoder. Det vil si at arbeidet for innflytting og styrking av øvrig næringsliv først kan trappes opp noe senere i parkens tiårige planperiode. Den tradisjonelle delen av primærnæringen prioriteres heller ikke i den første perioden. Avvik: Ingen Side92

93 ~ 16 ~ Prioriterte tiltak i forhold til hovedmålet 2012 var det første hele driftsåret for regionalparken, men et driftsår uten at organisasjonen var på plass. Det var derfor ikke mulig med en systematisk jobbing i forhold til charteret, da strategier og handlingsplan ikke var utarbeidet. Det ble derfor tatt en beslutning i styret om å jobbe ut fra følgende midlertidige målsetninger: Mål: - økt trafikk/flere besøkende til regionen - større omsetning innen handel og reiselivsrelatert virksomhet - nye og salgbare produkter Det ble vedtatt at innsatsen før planverket var på plass skulle konsentrere seg om Aktiviteter som øker kanalens attraksjonsevne Aktiviteter knyttet til Barnas Grenseland Organisering, markedsføring og produktutvikling Status: Merkevarebygging, konkrete opplevelser og utvikling av salgbare pakker var noe av det første det ble tatt tak i etter at organisasjonen kom på plass. Nedenfor er gitt en oversikt over aktivitetene sortert under de vedtatte innsatsområdene. B. Merkevaren Haldenkanalen Mål: Status: Haldenkanalen skal fremstå som en sterk merkevare som skaper felles identitet i hele regionen. Hovedaktiviteten innen merkevarebygging har vært merkevarestrategien og arbeidet i forbindelse med denne. Arbeidet hadde følgende utgangspunkt Å bygge på felles identitet langs Haldenkanalen En solid forankring gjennom bred deltakelse i strategiarbeidet En enkel og robust merkevarestrategi som grunnlag for produkt og kommunikasjonsstrategier Det ble laget en anbudsbeskrivelse med følgende todelte oppdrag (1) Merkevarestrategi som en beskrivelse eller et målbilde av hva vi ønsker at markedet skal forbinde med Regionalpark Haldenkanalen. Strategien skal bestå av et kundeløfte, merkets personlighet og bevis og skal utvikles i en tett dialog med aktørene langs Regionalpark Haldenkanalen. Oppdragsgiver skal også med bakgrunn i Merkevarestrategien få utviklet et felles design. Side93

94 ~ 17 ~ (2) Et felles design med logo og designelementer for fellesmarkedsføring/profilering og til bruk i den enkeltes bedrifts/kommune/aktørs markedsføring. Odin Media ble tildelt oppdraget og arbeidet har pågått over lang tid og har engasjert mange. Odin Media og daglig leder for Regionalpark Haldenkanalen hadde informasjonsmøter i hver og en kommune med inviterte representanter som næringsdrivende aktører, foreningsliv, bedrifter og kommunerepresentanter, med hensikt å informere om Regionalparken generelt og for å få innspill til merkevarestrategien. Endelig merkevarestrategidokumentet og logo ble levert i november Logoen til venstre ble valgt etter at flere andre forslag var forkastet. Med utgangspunkt i designet og innholdet er det laget en merkevaredokument. Dokumentet skal gi en innføring i hvordan Regionalpark Haldenkanalen kan skaffe seg konkurransefordeler gjennom å bygge en strategisk riktig posisjon i markedet, og hvordan man kan bygge et omdømme og merkevarestrategi for regionalparken. Merkevarebyggingen er et arbeid som strekker seg over lang tid og i 2014 begynner det operative og konkrete arbeidet med å bygge merkevaren internt. Den skal implementeres og innarbeides slik at alle aktører innenfor næringslivet, foreningene og kommuneinnbyggerne i regionen blir kjent med merkevaren, kan føle eierskap til den og at alle er en del av fellesskapet; Regionalpark Haldenkanalen. Markedsaktiviteter Følgende markedsaktiviteter er prioritert i rapporteringsperioden: Messedeltakelse Regionalparken har deltatt på reiselivsmessa begge årene, i 2012 på Norges Varemesse på Lillestrøm og i 2013 på Telenor Arena. Messen oppleves som en viktig kanal for å gjøre regionen kjent i nærområdet, og det har vært stor interesse for vårt område. Messen er også viktig i forhold til å bygge felles identitet i en region som består av tre reiselivsorganisasjoner. Begge årene har alle tre deltatt under Haldenkanalen. Det ble utarbeidet noe nytt messemateriell, men det ble også bruk noe av det som fantes fra før. Kostnaden for deltakelsen ble i 2012 og i I tillegg kommer kostnader til opphold for de som stod på standen, noe som de dekket selv. Side94

95 ~ 18 ~ Brosjyre Til messen ble det også utarbeidet brosjyrer, som i stor grad tok utgangspunkt i brosjyren som Kanalselskapet tidligere hadde utarbeidet. Brosjyren ga faktainformasjon om kanalen og markedsførte aktiviteter og severdigheter, samt i 2013 også konkrete pakketilbud. Kostnadene for brosjyren har vært ca pr år. Det har da blitt trykket opp brosjyrer som er distribuert gjennom hele sesongen. Brosjyrer er blant annet delt ut på Halden turistkontor, Kanalmuseet, Bjørkelangen stasjon, campingplasser, bensinstasjoner, Shoppingsenter (Nordby, Töcksfors.) Strømsfoss Mølle m.fl. Hjemmeside Regionalparken har utviklet en egen hjemmeside Dette er gjort av Aztek as og siden er bygd opp med samme design som Kanalselskapet og vannområdet. Kostnaden har vært ca Det gjenstår en hel del arbeid for å finne rett form og innhold på siden. Det er ikke hensikten at dette skal være en markedsføringsside for alt som skjer i regionen, men i denne sammenheng henvise til informasjon som allerede finnes andre steder. Regionalparken har etter ansettelse av daglig leder også vært aktiv på Facebook. Annonser Regionalparken har markedsført seg gjennom en rekke annonser og i ulike medier. I perioden har det ikke vært noen utarbeidet strategi for dette, og det har derfor vært noe tilfeldig hvor parken har valgt å delta. Regionalparken har også bidratt til utvikling av en arrangementsapp som forhåpentligvis alle kommuner i regionen vil ta i bruk. Allsang på grensen I 2013 ble det gjort avtale med Allsang på grensen slik at Regionalparken fikk markedsføre seg og sine aktører på arrangementet. Avtalen gjorde at vi kunne delta 7 onsdager med et visst antall fribilletter ha stand med brosjyreutdeling 6 onsdager ha Quiz-konkurranse ved 4 tilfeller-gavekort på cruise ha Stubbefolket på storskjermen og som brosjyreutdelere informere om aktiviteter/arrangement i Regionalpark Haldenkanalen få publikumsoppvarmer til å annonsere arrangement i regionen Avtalen hadde et økonomisk omfang på kr Hver kommune fikk anledning til egen profilering på ett arrangement, men hele regionen ble profilert hver gang. Gjort på en riktig måte er dette svært effektiv markedsføring. Side95

96 ~ 19 ~ DS Turisten Både i 2012 og 2013 er det satset store beløp gjennom regionalparken på turene med DS Turisten - i 2012 i første rekke gjennom Slusecruise og de historiske turene, og i 2013 også gjennom produktpakker som Allsangcruise, Operacruise og Barnecruise. I denne sammenheng ble det i 2013 inngått et markedsføringssamarbeid med Haldenkanalens Sluseturer, da det var dette selskapet som hadde ansvaret for gjennomføringen av turene. I 2012 var det regionalparken som stor for det aller meste av denne markedsføringen, og som også hadde hovedansvaret for innholdet og gjennomføringen av turene. Foto: Vidar Østenby Gummibåtfestival på Ørje Side96

97 ~ 20 ~ C. Utvikling av opplevelsesnæringene Mål: Regionalparken skal bidra til at det utarbeides sterke produkter som kan fremstå som fyrtårn for regionen. Regionalparken skal legge til rette for at nye og eksisterende tilbydere får dekket sitt behov for kompetanse og gis tilgang til markedskanaler som kan øke etterspørselen. Status: Aktivitetene som er gjennomført i perioden har hatt hovedmålet å gå ut fra, siden det ikke var utarbeidet strategiplan eller handlingsplaner på grunnlag av dette. Det ble derfor valg to hovedfokus på aktivitetene Aktiviteter som øker kanalens attraksjonsevne Aktiviteter knyttet til Barnas Grenseland Følgende aktiviteter er prioritert: Stubbefolkteater Underholdning i slusene Publikumsslusing Transport av båter inn- og ut av vassdraget Historiske dampbåtturer Driftstilskudd DS Turisten Vinteropplag DS Turisten Pilotprosjekt utmarksturisme/na TUR Produktpakker Turistinformasjon Stubbefolkteater Barnas Grenseland er et Interreg-prosjekt som i flere år har jobbet for å få flere barneaktiviteter i Indre Østfold og nabokommunene på svensk side. Stubbefolket har vært det fremste profileringsproduktet i denne sammenheng. Sommeren 2011 og tidligere ble det gjennomført sommerforestillinger i Strømsfoss, samtidig som en forkortet forestilling ble solgt til en del kulturhus og 2013 ble det valgt en løsning med å kjøre flyttbare forstillinger på en lang rekke steder i regionen. I 2012 hadde alle kommuner i regionalparken, med unntak av Halden, minst en forestilling. Juleforestilling av Subbefolket ble spilt i romjulen i Säffle fortsatte vi med 6 forestillinger i regionen på norsk side og 6 forestillinger på svensk side. I tillegg fikk vi avtale med Tusenfryd, slik at vi fikk spille 7 forestillinger i juli på deres hovedscene. Dette ga oss mulighet til fritt å distribuere markedsføringsmateriell i parken. Stubbefolket ble også benyttet aktivt på Allsang på grensen. Side97

98 ~ 21 ~ Publikumsslusing Tiltaket har vært gjennomført både i 2012 og Hensikten med tiltaket har vært å skape aktiviteter i vassdraget. Slusing er en stoppeffekt på Ørje og mange ønsker å bivåne det som skjer. Publikumslusingen er også ett av tiltakene for å redusere effekten av at slusene på grunn av krepsepesten er stengt for slusing oppover. I 2012 ble det tatt en billettpris på kr 50 pr person, mens tilbudet i 2013 var gratis. Oversikt Ørje Statistikk dager antall turer antall pass. antall voksn. antall barn antall tilskuer antall I 2012 var det publikumsslusing med MS Strømsfoss i Brekke i perioden 13. juli til 22. juli. Alle turene var med MS Turisten. Til sammen 375 passasjerer og 290 tilskuere. Tiltaket er gjennomført av Haldenvassdragets Kanalselskap. Underholdning i slusene Kl hver lørdag i perioden juni til august, har det vært ulik underholdning i slusene i Ørje, både i 2012 og Regionalparken har gitt et tilskudd på kr pr år til denne aktiviteten. Arrangementet har vært gratis og samlet et stort antall besøkende besøkende har det vært årlig på disse arrangementene, ikke medregnet besøkende til Slusefestivalen og Kanallekene. Deltakerne opptrer gratis og utgifter er knyttet til markedsføring og lyd. Tiltaket er gjennomført av en gruppe lokale entusiaster. Foto: Jørn A FFjeld Kanalturen Side98

99 ~ 22 ~ Tilgjengeliggjøring av kanalen Målsettingen har vært å få flere båter til kanalen, ved å gjøre tilgjengeligheten bedre. En antar at de fleste i målgruppen for båttrafikk på vassdraget har båter som kan transporteres på henger. Halden er ansett som den viktigste innfallsporten til vassdraget i så måte. Når Regionalpark Haldenkanalen ble opprettet fikk Halden kommune anledning til å betale kontingenten de to første driftsårene i form av innsats og anlegg som fremmer parkens formål. I 2012 var dette istandsetting av en utsettingsslip i Halden havn som gjorde det mulig å frakte båter over land fra Halden til Tistedalen. For 2013 er bidraget slippen med tilhørende eiendom på Vadet i Tistedal. Denne slippen er med i Riksantikvarens program for opprustning av Haldenkanalen som teknisk industrielt kulturminne og er viktig blant annet for vedlikehold av veteranbåtene. Riksantikvaren forutsetter at Kanalselskapet blir formell eier av anlegget, og eiendommen er derfor skjøtet over til Kanalselskapet. Dette også på grunn av at regionalparken ikke ønsker å sitte som eier av fast eiendom. Begge disse tiltakene anses å bedre tilgjengeligheten til kanalen og er i styremøte i regionalparken godkjent som Halden kommunes bidrag til regionalparken for 2012 og Slik regnskapet for regionalparken i dag føres, kommer imidlertid ikke dette til syne. Transport av båter til og fra kanalen Som et annet tiltak knyttet til tilgjengeliggjøring av kanalen ble det etablert et tilbud med transport av båter ut og inn av kanalen. Hengere ble kjøpt inn av Kanalselskapet og de har også administrert hele ordningen. Regionalparken har ikke hatt utgifter på tiltaket, men det tas med i rapporten da dette har vært et konkret tiltak for å øke trafikken på vassdraget i tråd med målsettingen, og har vært omtalt i tidligere rapporter. Foto: Steinar Fundingsrud Kanalselskapet har kjøpt inn 2 stk transporthengere for båter inntil 2,8 tonn. Utsettingsramper og brygger i tilknytning til dette er gjort i stand, noe som også er tatt med i vurderingen av Halden kommunes økonomisk andel i arbeidet med regionalparken. Side99

100 ~ 23 ~ undingsrud risten Pris for transport kr pr transport, kr 200 rundt Ørje Sluser En henger med leiebil har vært stasjonert i Halden for transport mellom Halden Havn og Femsjøen. En henger har vært stasjonert på Ørje for transport rundt stengte Ørje Sluser, Ørje- Töcksfors, Ørje-Otteid og Ørje Sandstangen. Tilbudet har ikke vært så etterspurt som ønskelig, til tross for at det er drevet omfattende markedsføring av dette, blant annet i båtforeninger i nærområdet og i Oslo-jorden. Bemanning av transporten har også vært en utfordring, men det tekniske fungerer svært bra. Turistinformasjon Det er viktig at informasjon om regionen og tilhørende tilbud er godt tilgjengelig. Halden Turist driver turistinformasjon ved grensen og i sentrum. Utover det er det varierende tilbud i resten av området. Reiseliv Indre Østfold har sammen med Kanalmuseet på Ørje holdt sommeråpen turistinformasjon, og kommunene Rømskog og Aremark har også hatt litt informasjon i begrensede perioder. Ingen av disse tiltakene er støttet av regionalparken. Regionalparken har imidlertid støttet turistinformasjonen på stasjonen på Bjørkelangen med kr pr år i begge årene. Dette da en så viktigheten av en informasjon med tilstrekkelig bemanning og åpningstid også i den enden av kanalen. Passasjerbåttrafikk på kanalen Kanalen og båtene er uten tvil det viktigste fellesprodukt i regionalparken, og har derfor også vært gjenstand for størst oppmerksomhet og økonomisk satsing. Det er i dag mange veteranbåter på kanalen, men de fleste av disse er ikke godkjent for betalende trafikk. Det er signalisert at regelverket knyttet til godkjenning av disse båtene skal forenkles noe, og vi har derfor hatt forhåpninger til at flere båter skal komme i trafikk. Regelendringen har dratt ut i tid, og vi vet fortsatt ikke hvordan dette ender. Regionalparken har likevel valgt å støtte befalsutdanning for en del personer i Stiftelsen DS Engebret Soot, for å være klar til å ta flere oppdrag når det måtte legge seg til rette for det. Hoveddelen av Regionalparkens aktiviteter på området har derfor vært rettet mot de to godkjente fartøyene vi har på kanalen, MS Turisten og DS Turisten, gjennom et samarbeid med Haldenkanalens sluseturer. Slusecruise 2012 Slusecruiset var et samarbeidsprosjekt mellom Regionalpark Haldenkanalen, Det Norske Blåseensemble, Haldenkanalen Sluseturer AS, Halden kommune, Halden Turist, Aremark kommune, Reiseliv Indre Østfold og Marker kommune. Målet var å kombinere kultur med natur og fylle båten med historiefortelling. En reise gjennom kilometervis av spennende landskap, historie, musikk og kulturopplevelser. Mange ulike musikalske innslag Side100

101 ~ 24 ~ underveis og turen ble avsluttet med kunstutstilling med konsert og lokal mat i Strømsfoss Mølle. Turen ble gjennomført 3 ganger i juni 2012 med varierende oppslutning. Innholdsmessig en suksess, men ikke økonomisk. Det er skrevet en egen rapport om prosjektet, som regionalparken delfinansierte med kr Historiske turer 2012 Det satt opp 10 turer mellom Ørje og Skulerud i Aurskog-Høland. Turene inkluderte båttur, veteranbuss, servering og omvisning på ulike steder, som Aur Prestegård, Aurskog-Høland Bygdetun, Basnes og Eidsverket. Regionalparken stod for all administrasjon, økonomi og markedsføring. Med unntak av tur 2 og 3, var alle avganger utsolgt på forhånd, og det var venteliste for å få billetter. Foto: Steinar Fundingsrud Turisten Historiske turer 2013 I 2013 ble turene organisert på en annen måte, der Haldenkanalen Sluseturer tok ansvar for markedsføring, salg og administrasjon av turene for en fastpris fra regionalparken, kr Det var også et noe annet opplegg knyttet til besøksstedene og transport. Litt i overkant av 30% av plassene ble solgt, noe som syntes som et dårlig resultat i forhold til Det mest vellykkede av turene var et spesielt barnecruise som ble satt opp mellom Ørje og Strømsfoss og var kombinert med aktiviteter i Strømsfoss. Både i 2012 og 2013 bidro lokale entusiaster på Skulerud til at arrangementene ble vellykket. Driftstilskudd DS Turisten 2013 Framtidig drift av DS Turisten har vært et stort tema i 2013, med bakgrunn i at båtens driftskostnader langt overstiger det som er mulig å ta inn som billettinntekter. Dette skyldes de spesielle kravene som er knyttet til drift og vedlikehold av en antikvarisk båt. Det har vært flere møter med Riksantikvaren og lokale og regionale myndigheter for å se på en framtidig Side101

102 ~ 25 ~ driftsløsning for båten. For 2013 ble det gitt et driftstilskudd fra Riksantikvaren under forutsetning av at lokale myndigheter også gikk inn med finansiering. Regionalparken tok ansvaret for kr som skulle dekkes lokalt, etter en fordeling det ble enighet om. Med unntak av Halden kommune, så har alle kommuner deltatt i spleiselaget. Kr som var forutsatt at Halden kommune skulle bidra med er dekket av regionalparken. Hensikten var at den driftsform det var enighet om skulle videreføres, men det jobbes nå med andre løsninger da styret i regionalparken ikke ønsker at dette er noe som parken skal ha det videre ansvaret for. Vinteropplag for DS Turisten, høsten 2013 Drift av veteranbåt er krevende både kostnadsmessig og praktisk. I løpet av høsten 2013 ble det klart at det ville være mest hensiktsmessig i forhold til bevaring at båten hadde tilgang til innendørs vinteropplag. Regionalparken tok ansvaret for et prosjekt for å klarlegge forutsetningene for et slikt bygg og komme med forslag til fremtidig drift, samt det innholdsmessige grunnlaget for en søknad til Riksantikvaren om finansiering ev et bygg. Kommunene ble utfordret på tilrettelegging for et slikt bygg, og det ble fra kommunene Aurskog-Høland, Marker og Aremark brukt en del penger på å se på tekniske løsninger og utforminger av et bygg. I prosjektet er Bernt Bekke Arkitekter engasjert på det tekniske og arkitektoniske og Trond Aasland på det innholdsmessige. Det ble sendt søknad til Riksantikvaren med to mulige lokaliseringer, Ørje og Strømsfoss. Eierne av DS Turisten har ansvaret for videre oppfølging. Produktpakker 2013 En av målsettingene det har blitt jobbet etter er å skape flere salgbare produkter. Det ble i 2012-sesongen lagt liten vekt på å sette sammen produktpakker for salg, og det var enighet om en større satsing på dette for sesongen Børre Berglund fikk et hovedansvar for dette på et tidspunkt det ikke var ansatt daglig leder. Historiske turer som produktpakke er beskrevet ovenfor. Utover det ble følgende tilbud etablert Operacruise, kombinasjon av båttur og billetter til operaen på Fredriksten festning solgt 25 av 195 tilgjengelige plasser Allsangcruise, kombinasjon av båttur og billetter til Allsang solgt ca 200 av 455 tilgjengelige plasser Eidsverketcruise, kombinasjon av båttur og overnatting på Eidsverket i innstilt på grunn av få påmeldte Sykkeltur med overnatting i Aurskog-Høland og Rømskog innstilt på grunn av for få påmeldte Elgsafari i Aurskog-Høland 55 deltakere Generelt må en kunne oppsummere denne innsatsen med at resultatet ikke svarte til forventningene. Årsaken til dette ligger enten i at produktet ikke er attraktivt nok, at det er feil priset eller at det er for lite Side102

103 ~ 26 ~ markedsført. Vi tror at mye av forklaringen ligger i at det var gjort et for dårlig forarbeid og at markedsføringen ikke var tilstrekkelig. Foto: Vidar Østenby Pilotprosjekt utmarksturisme/na TUR Ett av regionens fortrinn er tilgang på naturopplevelser. Det er imidlertid gjort lite for å utytte dette kommersielt, og det har vært ønskelig fra regionalparkens sidene å se mer på dette. Det ble derfor bestemt at det skulle gjennomføres et pilotprosjekt på Rømskog for å vurdere hvordan vandring, kano og sykkel kunne benyttes for å gjøre regionen mer attraktiv både for besøkende og innbyggere. Utmarksavdelingen fikk oppdraget, og arbeidet pågår fortsatt. Dette er ikke finansiert av regionalparken, men av utviklingsavtalen for grensekommunene. Med samme tema søkte regionalparken finansiering av et forprosjekt sammen med Dalslands Turist. Prosjektet kalles NA TUR og skal legge grunnlaget for et større samarbeid innen temaet. Regionalparkens andel er kr pr år i to år. På slutten av 2013 ble det søkt Gjensidigestiftelsen om midler til etablering av 10 nye leirplasser i regionen, først og fremst for kanoturister og andre brukere av kanalen. Vi fikk innvilget kr til prosjektet, og de fysiske investeringene vil skje i Foto: Vidar Østenby Gapahuk på Sæterøya Side103

104 ~ 27 ~ D. Stedsutvikling Mål: Status: Med utgangspunkt i felles historie og identitet skal fellesgoder og infrastruktur utvikles på en måte som øker stedenes attraksjonskraft for besøkende og beboere i regionen. Knyttet til stedutvikling er det i parkens to første år bare gjennomført tiltak i forhold til skilting. Det er produsert 24 skilt som skal settes opp 8 steder land kanalen. Skiltene er utført etter samme mal som severdighetsskiltene i Østfold. Det er produsert innholdsskilt til to av feltene, ett skilt som beskriver kanalen og ett skilt som er en oversikt og en beskrivelse av båtene i kanalene. Tredje flate kan benyttes som oppslagstavle. Foto: Vidar Østenby Der det ligger til rette for det kan også baksidene benyttes til informasjon, slik at det blir 6 tilgjengelige flater på hvert sted. Skiltene er foreløpig bare satt opp på Ørje og Skulerud, men vil bli satt opp på de resterende steder før sesongen Også lokalisering av vinteropplaget for DS Turisten kan sees på som et stedsutviklingstiltak, se tidligere beskrivelse. Det ble søkt verdiskapingsprogrammet om midler til gjennomføring av en utredning om båtforbindelse mellom Dalslands Kanal og Haldenkanalen. Søknaden ble innvilget, men det er nå søkt omdisponering av disse midlene til andre formål, siden en forbindelse nå ikke er av de tiltak som er prioritert i den nye handlingsplanen. Foto: Jørn A Fjeld Tangen i Ørje Side104

105 ~ 28 ~ E. Primærnæring Mål: Primærnæringen skal bevisstgjøres i forhold til dens rolle som opplevelsesleverandør med mulighet for økt verdiskaping for hele regionen Status: Det er i rapporteringsperioden ikke gjennomført tiltak direkte rettet mot primærnæringen. Det er imidlertid startet forberedende arbeid på noen områder Tilgards Sammen med fylkesmannen i Østfold og Guldkorn as er det søkt midler til utvikling og etablering av en app som er spesialdesignet for markedsføring og salg av gårdsprodukter. Det er avsatt midler i budsjettet for 2014 til dette formålet, men det forberedende arbeidet er gjort i rapporteringsperioden. Jakt og fikse Fiskeland er et prosjekt som gjennom mange år har vist gode salgresultater. Begrensende i forhold til videre utvikling av dette er antallet tilgengelige utleieenheter. Regionalparken har vært i dialog med Utmarksavdelingen om hvordan parken kan bidra til en utvikling. Ved å gå inn med noe finansiering kan en veilede flere tilbydere og kvalitetssikre flere utleieenheter, noe som gir større omsetning og bedre totaltilbud. Det er også ønske om å se på hvordan jakt kan utnyttes på en noe tilsvarende måte. Det vil bli inngått samarbeidsavtale med Utmarksavdelingen for disse områdene for Pilotprosjekt for god landskapspleie Kulturlandskapet er utgangspunktet for de fleste opplevelser. Kanalens synlighet fra veien er avgjørende. Etablering av stimulerende tiltak og ordninger for rydding langs veier skal prioriteres, slik at en oppnår et mer åpent landskap. Regionalparken vil søke samarbeid med veimyndighetene, landbruksnæringen, landbruksmyndighetene, miljømyndighetene og andre for å lansere et nasjonalt pilotprosjekt for landskapspleie og redusert avrenning i vårt område. De innledende kontakter er tatt og prosjekter begynner å ta form. Foto: Vidar Østenby Sommerteater i Strømsfoss Side105

106 ~ 29 ~ (KAP5) Regnskapssammendrag 2012 og 2013 Poster Merknad Inntekter Akkumulert resultat Østfold Fylkeskommune Grensekommunene Halden kommune 0 0 Godtgjort i fysiske tiltak, kr /år, jmf tekst side 22/32 Akershus fylkeskommune Ikke utbetalt, men vedtatt Aurskog-Høland kommune Utviklingsavtalen Utviklingsavtale grensekommunene Verdiskapingsprogrammet Utbetalt av søknad 2012 Grenserådet Driftstilskudd DS Turisten fra Halden ikke betalt Billettinntekter Historiske turer Sum inntekter Utgifter A. Organisering Prosjektleder 2013, lønn Sosiale kostnader Innleid hjelp/konsulent Kontorhold Telefon, husleie, småutgifter Reiseutgifter Norske Parker, Sveits, Bergen, Vefsn studieturer/møter Norske Parker, kontingent Kontingent Servering Møter, seminarer og konferanser Strategisamling, Park Hotell Møte og skyssgodtgjørelse styret Norske Parker, landssamling Inventar og utstyr Kontormøbler, pc, telefon med mer B. Analyser Landskaps- og stedsanalyse Aurland Naturverkstad Næringsanalyse NILF C. Merkevarebygging Merkevarebygging Odin Media Side106

107 ~ 30 ~ D. Tilknyttede prosjekter Haldenkanalen/Dalsland kanal 0 0 Skilting lang kanalen Skilting Kanalselskapet Kapteinutdanning, Engebret Soot E. Pågående og nye tiltak Slusecruise Ambulerende Stubbefolkteater Turistinformasjon Tilskudd Aurskog-Høland Underholdning i slusene Kanalselskapet Historiske Dampbåtturer, avtale Historiske Dampbåtturer, øvrige Også en del av kostnadene fra kostnader 2012 er ført på 2013 Tilskudd til DS Turisten, avtale Vinteropplag DS Turisten Trond Aasland og Bernt Bekke Publikumsslusing Ørje og Brekke Kostnad 2013 kr , ikke betalt NA TUR, Interreg-prosjekt Markedsføring, messe Markedsføring, hjemmeside Markedsføring, brosjyre Markedsføring, annonser Allsang på grensen Markedsføring Turisten Faktura fra Haldenkanalen Sluseturer Ikke fordelte utgifter Fakturaer som ikke uten videre kan henledes aktiviteter Sum utgifter Resultat Foto: Øyvind Eriksen Aurskog-Høland Bygdetun Side107

108 ~ 31 ~ Regionalparken har en vedtatt grunnfinansiering på 2,5 mill pr år. Dette er bidrag fra de deltakende kommuner og fylkeskommuner. Halden kommunes andel av finansieringen har i rapporteringsperioden vært i form av fysiske tiltak for å øke tilgjengeligheten av kanalen. Det er gjort avtale om overføring av fast eiendom til Haldenvassdragets Kanalselskap, samt at det er investert i et båtutsettingsanlegg. Styret har akseptert dette som Halden kommunes finansieringsandel i regionalparken for 2012 og Det har imidlertid ikke vært mulig å bokføre dette regnskapsmessig, da regionalparkens regnskap føres som et prosjektregnskap i Marker kommune. I tillegg til grunnfinansieringen er det forutsatt dekket en del av tiltakskostnadene gjennom søknader om medfinansiering fra ulike instanser. I rapporteringsperioden er det sendt følgende søknader Søknad Omsøkt Innvilget Verdiskapingsprogrammet, Kulturdepartementet, Avslått Gjensidigestiftelsen, ) Utviklingsavtalen 2) Kommuner og fylkeskommuner, driftstilskudd Turisten 3) Verdiskapingsprogrammet, ) Avslått 1) Innvilget 2013, mens kostnaden kommer i ) benyttet 2013 og overføres ) Halden kommunes andel på kr ble ikke innvilget 4) Avslag på feilaktig grunnlag, vil bli kompensert av tildelingen fra 2012 er omdisponert til kompetanseutvikling Når det gjelder søknaden til verdiskapingsprogrammet for 2013, så ble denne avslått. Det har vært dialog med departementet om dette i etterkant og også et møte med statssekretæren. Departementet hadde ikke lest vedlegget til søknaden og mente derfor den ikke var god nok. I et brev som oppfølging av møtet skriver departementet blant annet: Om departementet hadde vurdert all informasjon som var sendt inn fra Halden Regionalpark ville de kommet høyere opp på prioriteringslisten, og dermed fått midler. Departementet beklager at denne situasjonen oppsto. Det er imidlertid lovet at de skal ta hensyn til dette ved neste tildeling. Foto: Vidar Østenby Side108

109 ~ 32 ~ Vedlegg: Fra Haldenvassdragets Kanalselskaps årsberetning Tilgjengeliggjøring av Haldenkanalen Regionalparken har i sine planer et punkt som heter "Tilgjengeliggjøring av Haldenkanalen". Båtrampe på Sauøya i Halden Havn Kanalselskapet fikk våren 2011 tillatelse fra Norske Skog, Saugbruksforeningen til å etablere en båtopptaksplass på Sauøya i Halden Havn. Norske Skog var grunneier. Gravearbeider og asfaltering ble utført av Halden kommune. Betongelementer, legging av elementer, kranarbeid og dykkerarbeid ble kjøp av AF-gruppen. Halden Havnevesen bidro med flytebrygge. Båtrampa sto ferdig til båtsesongen 2011, delfinansiert av Østfold fylkeskommune. Formålet med båtrampa var transport av båter fra fjorden og opp i kanalen. Formålet samsvarer med Regionalparkens målsetting om tilgjengeliggjøring av Haldenkanalen. Halden kommunes innsats ble seinere godkjent av Regionalparkens styre som Halden kommunes bidrag til Regionalparken for Anslått verdi av arbeidet var kr Båtslippen i Vadet Haldenkanalens Venner har i en årrekke arbeidet med å finne løsninger for evt. reetablering av Båtslippen i Vadet, Tistedal. Våren 2011 oppnevnte veteranbåtmiljøet og driftsselskapet for de rutegående båtene ei prosjektgruppe. Gruppen skulle ha som oppgave å gjenskape slippen til en operativ slipp. Kanalselskapet hadde møte med Riksantikvaren i mars Riksantikvaren roste prosjektgruppens initiativ for å ivareta dette kulturminnet. Riksantikvaren så for seg Kanalselskapet som en aktuell framtidseier av slippen i forhold til evt. økonomisk bistand fra Riksantikvaren til istandsetting. Kanalselskapet la Riksantikvarens tenker om eierskap fram for prosjektgruppen, og tilbakemeldingene var udelt positive. Kanalselskapet gjorde henvendelse til eieren av slippen, Halden kommune om å få overta slippen. Dette tiltaket samsvarer med Reegionalparkens målsetting om tilgjengeliggjøring av Haldenkanalen. Verdien av Båtslipptomta med påstående installasjoner ble av Regionalparkens styre godkjent som Halden kommunes bidrag til Regionalparken for år 2013, og eiendommen ble overdratt til Kanalselskapet. Verdien av eiendommen er anslått til kr Kanalselskapet gjennomførte forprosjektet i , finansiert av Riksantikvaren. Restaureringen skjer i 2014 med lokal entreprenør, Tommy Rambøl, Marker. Restaureringen finansieres av Riksantikvaren Side109

110 Vedlegg: Oppsummering av analyser og anbefalinger Innsatsområde Merkevare Opplevelsesnæring Stedsutvikling Primærnæring Næringsanalyse Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Bygg videre på den sterke fellesskaps- og dugnadsånden som bla finnes i lag og foreninger. Bygg en samlende identitet ved å sette fokus på lokal/regional historie i form av felles krigs-, grense- og kanal/vassdragshistorie. Bruke lokale kjendiser og idrettsfolk som ambassadører som snakker varmt om regionen Regionen har noen unike kvaliteter som ikke kan kopieres av andre; som Fredriksten festning, kanalen med sluser, båttur i skogen, dampbåt-miljø og lokal/regionhistorie knyttet til kanal-, vassdrag, grense- og krigshistorie. Gjennom å inngå en allianse og samarbeid med Fredriksten festning er det gode muligheter for å friste for eksempel av de årlig besøkende på festningen til å avlegge minimum et dagsbesøk langs Haldenkanalen. Sats på utvikling av helhetlige pakker i forhold til annonsering, aktiviteter, overnatting, bespisning og handel. Utnytt de naturlige inngangsporter til regionen for å kanalisere turister inn i regionalparken. Potensialet til Fredriksten festning Lage rutiner for å markedsføre regionalparken overfor flest mulig besøkende til Fredriksten Tidligere undersøkelser viser at regionen har stor attraktivitet som bosettingsområde for det urbane Østlandet. Derfor må det iverksettes markedsføring og tiltak innen regionen som boområde, med fokus på de gode oppvekstvilkårene Øke andel tilgjengelige boliger i regionen, det må være variasjon både med hensyn på type boliger, beliggenhet og pris for å tilgodese ulike boliggrupper. Satse på å videreutvikle Bolystprosjektet, utvikle til tak som Prøvebo, samt vurdere tiltak som for eksempel bostøtte Sørge for gode fritidsmuligheter. Herunder tiltak for ungdomsmiljø, for eksempel a la Ungdomshuset i Marker. Få satser på tilleggsnæringer som reiseliv og nisje/småskala matproduksjon. Utnytt alle muligheter for støtte til nettverk på området gjennom f eks Innovasjon Norge. Etabler en gruppe i regionalparkregi som kobler reiseliv, opplevelse og småskala matproduksjon. Se på muligheter for utnyttelse av skog og trevirke, gjerne i samarbeid med arkitekter og designere. Herunder vri landbrukog skogbrukslag mer i retning av kvalitet. Identifiser erfaringer hos unge engasjerte bønder i produsentmiljøet for gris og kylling. Sørg for å koble på Fylkesmannen i Østfold og Akershus sine landbruksavdelinger og andre nettverk som for eksempel Norsk Gardsmat, Regional matkultur Akershus og Østfold, Hanen, Bondens Marked og Guldkorn i Østfold. Side110

111 ~ 34 ~ Innsatsområde Merkevare Opplevelsesnæring Stedsutvikling Primærnæring Landskapsressursanalyse Aurland Naturverkstad Tydelig utviklingspotensial Markedsføring Haldenkanalen - et eldorado for naturinteresserte! Merkevarebygging Haldenkanalens artsmangfold Opplevelser verdi for innbyggere, tilflyttere og tilreisende satsing på forskning og undervisning innen biologisk mangfold og vannforvaltning Fellesgoder og infrastruktur Tilgjengelighet og sammenknytting av møteplassene Underbygging av helheten i regionalparken Jordbruk og lokal mat Ett av Norges beste jordbruksområder Spesielle mattradisjoner i forhold til fjærkre Tilrettelegging av vei- og stinett Regionalparken - fasilitator for Skogsbilveier med høy standard Svakhet i manglende merking og skilting Riktig balanse i tilrettelegginga Møteplassene Møteplasser er steder der en opplever kulturen, kan benytte seg av servicetilbud, som er attraktive for innbyggere og gir trivsel i hverdagen Steder der merkevaren kan tre tydelig fram visuelt, og gjennom vertskap og service For å nå målet: felles strategi for besøksopplevelse og formidling Nettverk Kultur Ressurser til felles markedsføring Skogbruk og innovasjon Skog og tradisjoner for skogsdrift og produksjon av trevirke viktig ressurs Muligheter innen design, arkitektur og konstruksjon Muligheter innen utvikling av produksjonsutstyr Koble forsknings- og undervisningssektoren med innovativ næringsutvikling Side111

112 ~ 35 ~ Innsatsområde Merkevare Opplevelsesnæring Stedsutvikling Primærnæring Mimir oppsummering av strategi-samling Merkevarebygging av kanalen slik at aktørene kan drive markeds-føring mer effektivt Mobilisere og fasilitere prosesser dvs tilrettelegge, skape møteplasser, tilføre kompetanse Utvikle kanalmessig infrastruktur rundt kanalen i samarbeid med Kanalselskapet Sikre helhet og tyngde sikre en helhetlig utvikling langs kanalen, gi kommunene og aktørene tyngde ift virkemiddelapparat og premissleverandører Utvikle et mobilisering /ambassadørprogram for lokalbefolkningen «Vår kanal» Utvikle kompetanse og arenaer Vurdere hvilken kompetanse og hvilke nettverk som er nødvendig for å få til et opplevelsesmessig løft Lage arenaer og tiltak for å få til dette. Utvikle andre fellesgoder (skilting, merking, sykkelstier, rulleskiløyper, men også kompetanse, kvalitetssikring med mer) i samarbeid med kommuner og andre aktører Identifiser viktige innfallsporter og opplevelsesområder: Bidra til ett fyrtårnsarrangement som setter Haldenkanalen på kartet på en ny måte Identifisere innfallsporter både for lokal befolkning og tilreisende. Avklare hva de ulike innfallsportene kan bli gode på, i et opplevelsesperspektiv. Få frem «Mangellappen» ift hvordan vi ønsker at disse stedene skal fremstå Side112

113 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2014/ Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2014/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Kommunestyret Hovedutvalg for næring og eiendom 2014/ Utsendte vedlegg 1 Økonomirapport - Fellesinntekter 2 Økonomirapport - NAV 3 Økonomirapport - Sentral/felles 4 Økonomirapport - Kultur 5 Økonomirapport - Undervisning og oppvekst 6 Økonomirapport - Helse og omsorg 7 Økonomirapport - Teknisk 8 Økonomirapport pr. enhet 9 Økonomirapport - Investeringsprosjekter 10 Sykefravær 11 Tiltak - Totaloversikt 12 Styringsindikatorer - Totaloversikt Ikke utsendte vedlegg Tertialrapport pr. 1. tertial Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Økonomikonsulenter, enhetsledere, rådmannens ledergruppe Side113