Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Prosjekteringsgruppe

Transkript

1 Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Prosjekteringsgruppe

2 Innhold 1 Organisering av prosjektet Organisasjonsplan Funksjoner, roller Ansvarsroller iht. Plan- og bygningslov Ansvarsroller iht. byggherreforskriften 5 2 Gjennomføringsmodell Modell for prosjektgjennomføringen Prosjekthotell Faseoppdeling og prosesser Samhandling og samhandlingsfaser 7 3 Beskrivelse av kontraktsarbeidet Generelt Kontraktsansvarlig for prosjekteringsgruppen Fremdrift Beskrivelse av kontraktsarbeidet i prosjektfasene: Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt, arbeidsunderlag Byggefase Overtakelse Beskrivelse av kontraktsarbeidet i opsjoner Prosjekteringsanvisninger Vedlegg Side 2 av 14

3 1 Organisering av prosjektet 1.1 Organisasjonsplan Se vedlegg s Funksjoner, roller Styringsgruppe Styringsgruppen for prosjektet vil bestå av: Ikke avklart. Brukere Brukermedvirkning organiseres med brukerkoordinator og faglige brukergrupper som opprettes for virksomhetene. Brukerkoordinator styrer brukermedvirkningen. Drift Brukermedvirkning fra drift organiseres med brukerkoordinator og faglige brukergrupper som opprettes for: Teknisk drift Tverrgående virksomhet Brukerkoordinator styrer brukermedvirkningen. Prosjektleder Prosjektet vil bli ledet og styrt av innleid, ekstern prosjektledelse. Prosjektleder rapporterer til Prosjektansvarlig som Prosjekteiers representant. Prosjekterende Rådgivning og prosjektering organiseres som byggherrestyrte prosesser frem til kontrahert totalentreprenør på følgende måte: Arkitekt, kontrahert gjennom plan og designkonkurranse, inkludert ytelsene landskapsarkitektur LARK Prosjektledelse, prosjekteringsledelse og byggherreombud for byggefasen forutsettes innleid fra eksternt firma Øvrige prosjekterende; bygg RIB, geoteknikk RIG, VVS RIV, elektro RIE, brann RIBr, lyd/akustikk RIAku, interiørarkitektur IARK og miljø RIM (evt Breeam AP) kontraheres som prosjekteringsgruppe gjennom en gruppekontrakt. Arkitekt skal tiltransporteres totalentreprenør når totalentreprisekontrakt etableres. Arkitektens kontrakt med Levanger kommune termineres fra samme tidspunkt. Øvrige prosjekterende, kontrahert gjennom gruppekontrakt, avslutter prosjekteringen når totalentreprisekontrakt etableres, men prosjekteringsgruppen skal ikke tiltransporteres totalentreprenør og kontrakt med Levanger kommune skal ikke termineres når totalentreprisekontrakt etableres. Prosjekteringsgruppens oppgaver endres fra dette tidspunkt til rådgivende ytelser til byggherre samt kontrollerende ytelser på byggherres vegne av totalentreprenørens leveranser. Side 3 av 14

4 Totalentreprenør Alle bygge- og installasjonsarbeider for prosjektet, inkludert prosjektering av arbeidsunderlag for bygge- og installasjonsarbeidene skal gjennomføres av totalentreprenør som totalentreprise. Innrednings-/utstyrsleverandører Innredninger og utstyr til prosjektet vil bli anskaffet av byggeprosjektet og levert av leverandører, uavhengig av byggets totalentreprenør (og tiltransportert arkitekt). Prosjekteringsgruppen skal utarbeide møbleringsplaner med beskrivende mengdebeskrivelser for aktuell innredning/utstyr, inkludert innredning/utstyr som skal gjenbrukes/ flyttes fra de skoler som fraflyttes av ungdomsskoletrinnene. 1.3 Ansvarsroller iht. Plan- og bygningslov Tiltakshaver: Rolle Aktør Byggherre: Levanger kommune Før totalentreprenør er kontrahert: Ansvarlig søker: Ansvarlig prosjekterende: Uavhengig kontroll prosjektering: Etter totalentreprenør er kontrahert: Ansvarlig søker: Ansvarlig prosjekterende: Uavhengig kontroll prosjektering: Ansvarlig utførende: Uavhengig kontroll utførelse: Ikke avklart. Sannsynligvis ekstern rådgiver. Prosjekteringsleder og rådgivere kontrahert av byggherre Ikke avklart. Sannsynligvis ekstern rådgiver. Ikke avklart. Sannsynligvis ekstern rådgiver. Arkitekt, rådgivere hos totalentreprenør Ikke avklart. Sannsynligvis ekstern rådgiver. Totalentreprenør Ikke avklart. Sannsynligvis ekstern rådgiver. Det forutsettes at ansvarlig foretak har - og opprettholder godkjenning innenfor de områder som ansvarsrollen omfatter. Dersom ansvarlig foretak ikke innehar sentral godkjenning, må foretaket selv bekoste lokal godkjenning og eventuell saksbehandling i forbindelse med godkjenningen. Tilsvarende gjelder ved fornying av sentral godkjenning. Side 4 av 14

5 1.4 Ansvarsroller iht. byggherreforskriften Prosjektleder som byggherres representant skal ivareta krav iht 16 i Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) av 1. januar 2010, herav utpeke koordinatorer for prosjektet. Rolle Aktør Før totalentreprenør er kontrahert: SHA-koordinatorer for prosjektering Etter totalentreprenør er kontrahert: SHA-koordinatorer for prosjektering SHA-koordinatorer for bygging Prosjekteringsleder kontrahert av byggherre Totalentreprenørs representant, prosjektering Totalentreprenørs representant, bygging SHA-koordinatorer for prosjektering- før totalentreprenør er kontrahert- har ansvar for å utarbeide SHA- plan for prosjektering som legges til grunn for prosjekteringen og egen SHA- plan som skal legges til grunn for byggingen. SHA-koordinatorer for bygging har ansvar for å supplere- ev. justere SHA- planen for bygging før den legges til grunn for byggingen. 2 Gjennomføringsmodell 2.1 Modell for prosjektgjennomføringen Ved valg av gjennomføringsstrategi for prosjektet legger byggherre vekt på å oppnå tidlig kostnadskontroll for prosjektet og enkel oppfølging og styring av prosjektet for byggherre. Valgt modell for prosjektgjennomføringen: Plan- og designkonkurranse for valg av prosjektforslag og arkitekt for prosjektet Byggherrestyrt planlegging/prosjektering frem til anbudskonkurranse for totalentreprise igangsettes Entreprenørstyrt gjennomføring i totalentreprise med samspill Byggherrestyrt planlegging/prosjektering, anskaffelse av innredning/brukerutstyr Det er valgt modell med «sen» kontrahering av totalentreprenør med samspillprosesser - senpartnering 2.2 Prosjekthotell Byggherre har ikke tatt stilling til om det skal benyttes web- baserte verktøy (prosjekthotell) for prosjektet hvor alle aktører i prosjektet (byggherre, rådgivere, entreprenør(er) og andre involverte) skal ha tilgang. Prosjektleder skal avklare dette ved prosjektoppstart. For prosjekteringsgruppens tilbud skal følgende forutsetninger legges til grunn og være hensyntatt: Web- baserte verktøy (prosjekthotell) skal kunne bli etablert for prosjektet hvor alle aktører i prosjektet (byggherre, rådgivere, entreprenør(er) og andre involverte) skal ha tilgang. Det forutsettes at all skriftlig kommunikasjon mellom prosjektdeltakerne og alle dokumenter av administrativ-, kontraktuell- og prosjektspesifikk art skal arkiveres i prosjekthotellet. Side 5 av 14

6 Detaljer vedrørende oppbygging av prosjekthotell er ikke avklaret. Prosjektleder vil utarbeide arkivstruktur for prosjekthotellet, eventuelt i samarbeid med eventuell ekstern eier av prosjekthotellet. Alle prosjektdeltakere må innordne seg den valgte struktur, planlegge sitt arbeid og tilpasse egne interne rutiner etter dette slik at det kan tilpasses prosjekthotellet. Eventuelle faste abonnementskostnader vil bli dekket av byggherre. Løpende driftskostnader- inkl. utskrift/plott av dokumenter og tegninger som hentes fra prosjekthotellet, dekkes av den enkelte aktør. Alle prosjektdeltakere må disponere programvare som det vil bli aktuelt å bruke i prosjektet og må selv bære egne kostnader for eventuell anskaffelse/ oppdatering av programvare. 2.3 Faseoppdeling og prosesser Hovedfaser for prosjektet som legges til grunn for gjennomføringsstrategien etter gjennomført plan og designkonkurranse: Utviklingsfase Gjennomføringsfase Fullføring I fasene gjennomføres prosesser og beslutninger som sikrer prosjektet i henhold til måloppnåelse. Inndeling av prosjektet: Initiering Utarbeidelse av foreløpig gjennomføringsstrategi og kontraktsstrategi Etablering av prosjektorganisasjon og basisstrukturer Utarbeidelse av funksjons- og romprogram Gjennomføring av plan og designkonkurranse Etablering av styrende dokumenter (Styringssystem; prosjektstyring, teknisk program, miljøoppfølgingsprogram, kvalitetsstyring, mm) Kontrahering av rådgivere Utvikling Byggeprogram Skisseprosjekt basert på valgt prosjektutkast i plan og designkonkurransen Forprosjekt Detaljprosjektering/ funksjonsbeskrivelser/ anbudsprosjekt Gjennomføring Tilbudskonkurranse totalentreprise Samhandlingsfase med totalentreprenør Endelig utbyggingsvedtak Kontrahering av totalentreprenør Sluttdetaljering av arbeidsunderlag av totalentreprenør Bygging Fullføring Systematisk ferdigstillelse. Verifikasjon Overtakelse (og overlevering til drift) Prøvedrift Side 6 av 14

7 2.4 Samhandling og samhandlingsfaser Samhandling er sentral ytelse for et vellykket prosjektresultat. God samhandling innebærer etablering av gode arenaer for å finne løsninger gjennom prosesser som gir nytteeffekt for alle prosjektdeltakere. Det innebærer å tilrettelegge for en kultur der det kan stilles krav til leveransekvalitet, uavhengig av person og kontraktuell tilknytning. Tillit satt i system. Arena for eierskapsmedvirkning Prosjektet skal bidra til at eierskapet til ferdig bygg og anlegg organiseres og struktureres slik at det oppnås god og effektiv dialog mellom eier, grupperingene av brukere og prosjektorganisasjonen. Prosjektet skal bidra til at det etableres arena for samhandling med eierskapet, de som har forvaltningsoppgavene knyttet til å eie, drive og utvikle bygg og tekniske anlegg. Prosjektet må etablere hensiktsmessige rutiner for gjennomgang av program- og designkriterier og kvalitetssikre dette i samhandlingsprosessene. Miljøprofil for prosjektet med valg av materiell, energi og langsiktighet er sentrale områder som må avklares og kommuniseres løpende mellom eier og prosjektet, slik at investeringer og driftskostnader sees i sammenheng. Grunnlag for vesentlige investeringsbeslutninger må inkludere vurdering av livsløpskostnader, gjort i overensstemmelse med prosjektets rammer. Arena for brukermedvirkning God samhandling mellom brukere og prosjektorganisasjon er sentralt for å ivareta funksjonalitet og utvikling av prosjektet i henhold til prosjektmål. Samhandlingen skal fokusere på at løsninger ivaretar universell tilgjengelighet, effektivitet og forutsatt arbeidsmiljø, enkel og kostnads effektiv drift mm. Prosjektet skal opprette arena og struktur for hensiktsmessig brukermedvirkning. Organiseringen skal omfatte alle brukerne; elever, alle som skal ha arbeidsplass i anlegget, besøkende, organisasjoner for funksjonshemmede, driftspersonell mm. Organiseringen av brukermiljøet må sikre at beslutninger tas og at det oppnevnes koordinator som ivaretar kommunikasjonsflyten mellom prosjektet og brukerorganisasjonen. Arena for bygging God samhandling mellom prosjektorganisasjonen, rådgivere og entreprenører i gjennomførings/ byggefase må ha som mål å få etablert kultur hvor det med entusiasme arbeides for prosjektets beste. Det må søkes god koordinering og sambruk av ressurser med mål å gi mindre behov for oppretting for alle ved at ting gjøres riktig første gang. 3 Beskrivelse av kontraktsarbeidet 3.1 Generelt Prosjekteringsoppdraget skal omfatte komplett rådgivning og prosjektering for prosjektet- inkludert utendørsanlegg- med alle disipliner som er nødvendig for å sikre gjennomgående god faglighet i rådgivning og prosjektering, inkludert prosjekteringsgruppeledelse for gruppens samlede prosjektering. Prosjekteringsoppdraget omfatter ytelser frem til kontrahert totalentreprenør. Ytelser etter kontrahert totalentreprenør er opsjon for byggherre som byggherre vil ta stilling til i tilknytning til kontraheringsprosess av totalentreprenør. Side 7 av 14

8 Ytelser relatert til planlegging/ spesifisering av møblering/ brukerutstyr for prosjektet er også opsjon. Oppdraget skal kontraheres som 1 prosjekteringskontrakt. Følgende disipliner er vurdert som nødvendige for prosjekteringen og skal inngå i tilbudet for prosjekteringsgruppe: PGL Ledelse av prosjekteringsgruppen (prosjekteringsgruppens prosjektleder for gruppens samlede prosjektering) IARK Interiørarkitekt RIB Rådgivende ingeniør Bygg RIG Rådgivende ingeniør Geoteknikk RIV Rådgivende ingeniør VVS RIE Rådgivende ingeniør Elektro RIM Rådgivende ingeniør Miljø / (Breeam AP) RIAku Rådgivende ingeniør Akustikk RIBr Rådgivende ingeniør Brann RITB Rådgivende ingeniør integrerte tekniske bygningsinstallasjoner Arkitekt, inkludert landskapsarkitektur LARK samt prosjekteringsledelse for den samlede prosjektering kontraheres av byggherre gjennom egen kontrakt og skal ikke inngå i prosjekteringsgruppens ytelser. Rådgivnings- og prosjekteringsarbeidet skal utføres-, dokumenteres og presenteres på slik måte at det gir byggherre tilstrekkelig grunnlag til å gjøre samlet vurdering av alle relevante forhold ved prosjektet. Nødvendige beslutninger skal gjøres på sikkert beslutningsgrunnlag. Alle vesentlige forhold/ alternativer av betydning skal avklares i forkant av detaljprosjekteringen slik at detaljprosjekteringen kan gjennomføres uten at supplerende forprosjektarbeider, alternativvurderinger eller byggherrevedtak må gjennomføres. Det skal generelt leveres løsninger som er bærekraftige mht miljø og energibruk. Byggherre kan kreve at BIM benyttes som modelleringsverktøy i forbindelse med gjennomføring av oppdraget. 3.2 Kontraktsansvarlig for prosjekteringsgruppen Prosjekteringsgruppen må peke ut kontraktsansvarlig for gruppen i kontraktsperioden. 3.3 Fremdrift Prosjekteringsgruppen skal senest innen tidsfrist gitt i konkurransegrunnlagets bilag C Tidsplan oversende byggherre detaljert fremdriftsplan for kontraktsarbeidene. Hele oppdraget skal skje i henhold til omforent fremdriftsplan. Utgangspunkt er konkurransegrunnlagets tidsplan. Side 8 av 14

9 3.4 Beskrivelse av kontraktsarbeidet i prosjektfasene: Stikkord for vektlegginger i prosjektfasene: Skisseprosjekt Grunnlag for skisseprosjekt vil være det valgte utkast fra gjennomført plan- og designkonkurranse, eventuelt også ideer fra andre utkast fra plan- og designkonkurransen. Grunnlag vil for øvrig være i areal- og funksjonsprogram. Skisseprosjektet skal vise hovedgrep med form og plassering på tomten, adkomst, trafikk og utomhusarealer. Tekniske løsninger og krav innarbeides. Materialet må redegjøre for hvordan programmets funksjonelle og tekniske krav er ivaretatt og omfatte kostnadskalkyle. Materialet må videre redegjøre for hvordan gjennomføringen kan skje, konsekvenser for områdets virksomheter, publikum, mm Forprosjekt Forprosjektet utvikles med grunnlag i skisseprosjektet og resultatet av byggherrebehandling. Reguleringsforutsetninger og overordnede offentlige krav må være avklaret når forprosjektet ferdigstilles. Funksjons- og arealprogram for virksomhetene og krav til bygg og tekniske anlegg må være omforent og avsluttet. Forprosjektet skal redegjøre for prosjektgjennomføringen. Det antas at det vil være aktuelt å gjennomføre usikkerhetsanalyse for kostnad som ledd i usikkerhetsstyringen Detaljprosjekt, arbeidsunderlag Detaljprosjekt skal utvikles med grunnlag i forprosjekt og resultatet av byggherrebehandling. Materialet skal utgjøre den tekniske del av konkurransegrunnlaget for anbudskonkurranse for totalentreprise. Beskrivelser skal være funksjonsrettet med krav til kapasitet, ytelse, kvalitet, mm. Det antas at det er aktuelt å beskrive alternativer for løsninger og for utførelse med ulike kvalitative nivåer som kan brukes i kostnadsstyringssammenheng under gjennomføringen av prosjektet. Materialet skal beskrive all rigg/ drift og omfatte riggplan for byggeplass Byggefase Sentrale utfordringer i byggefasen vil typisk være: Effektiv planlegging og samhandling på tvers av kontraktsgrenser Koordinering av grensesnitt, særlig for krevende tekniske installasjoner Kompetent fremdriftsplanlegging og fremdriftsrapportering Effektiv styring av usikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Kontroll og styring av endringer Det skal gjennomføres kontroller av entreprenørens system for kvalitetsstyring og at system anvendes. Det skal foretas stikkprøver på materialer og utførte arbeider med kontroller mot kontraktenes krav. Det skal være særskilt fokus på SHA og miljø. Dersom det vurderes nødvendig, skal det gjennomføres revisjon(er) av entreprenør. Det skal sikres god prosjektstyring med effektive varslings- og bestillingsprosedyrer for avvik og endring, oppfølging av fremdrift, økonomi og usikkerhet. Det skal utarbeides månedlige statusrapporter for prosjektet. Side 9 av 14

10 3.4.5 Overtakelse Gjennomføringsplaner for prosjektet i fullføringsfase skal ha prosesser for systematisk ferdigstillelse hvor det etter bygging til fysisk montert for bygg og installasjoner dokumentert med egenkontroller er avsatt tilstrekkelig tid til testing og dokumentasjon før fullføring for overtakelsesforretning. Nullfeil og 100 % leveranse ved overlevering til byggherre/eier skal inngå som definert mål i fullføringsfasen. Entreprenørens varslingsplikt for overtakelse iht. kontrakten skal følges opp og befaringer skal skje til rett tid. Foreskrevne prøve-/måle-/funksjonsattester skal utføres av entreprenør og dokumenteres med protokoller. Entreprenør skal utarbeide driftsinstrukser og oppdatert fdvdokumentasjon for kontraktsarbeidet og han skal gjennomføre opplæring av byggherres driftspersonell. Format som fdv-dokumentasjonen skal leveres på i forhold til byggherres nåværende eller fremtidige elektroniske forvaltnings- og driftssystem skal avklares tidlig og det skal fokuseres på at dokumentasjon samles fortløpende i gjennomføringsfasen straks det er grunnlag for det. Igangkjøring av tekniske anlegg skal gjøres i samarbeid med byggherres tekniske personell med mål at det oppnås en smidig overgang fra bygging til ordinær drift. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretningen og settes frister for alle etterarbeider. Prøvedrift for tekniske anlegg igangsettes etter overtakelsesforretning. Prosjektleder skal sammen med byggherres fagrådgivere avklare nivåer for prøvedrift av bygget. 4 Beskrivelse av kontraktsarbeidet i opsjoner Opsjon 1: Opsjonen omfatter ytelser til byggherre fra prosjekteringsgruppen fra tidspunkt når totalentreprenør er kontrahert og overtar ansvaret for prosjektering. Ytelsene vil kunne omfatte: Byggherrebistand/rådgivning under bygging relatert til totalentreprenørens prosjektering, løsningsvalg, utstyrevalg mm Byggherrebestilte endringer under bygging Byggherrebistand/rådgivning under testing og FDV dokumentasjon Byggherrebistand/rådgivning under prøvedrift Byggherrebistand/rådgivning ved overtakelse Opsjon 2: Opsjonen omfatter ytelser til byggherre fra prosjekteringsgruppen relatert til innredning og møblering. Ytelsene vil kunne omfatte: Planlegging av innredning og møblering i samarbeid med arkitekt Prosjektering/ spesifisering som grunnlag av innredning og utstyr som grunnlag for anskaffelser av innredning og utstyr Opsjon 3: I forbindelse med at det skal bygges ny Levanger ungdomsskole skal det også planlegges et aktivitetsområde i tilknytning til skolen og på området sør for Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Det forutsettes at arealene sør for Hovedbygningen på Røstad benyttes til fritidsaktiviteter for ungdomsskolen, HINT og befolkningen med fokus på folkehelseperspektivet. Side 10 av 14

11 Utforming av Røstad aktivitetsområde og utforming av utomhusområdet som del av ny Levanger ungdomsskole skal ses i sammenheng og samordnes slik at de fremstår som et sammenhengende område. I 1997 utarbeidet arkitektfirmaet Snøhetta en utviklingsplan for estetikk og opplevelse for området. Prosjektet skal være i tråd med denne utviklingsplan og skal legges til grunn for arbeidet. Røstad aktivitetsområde vil bli gjennomført som eget prosjekt med egen landskapsarkitekt og arkitekt. Det er ikke tatt stilling til om kommunen skal kontrahere øvrige rådgivere for dette prosjektet gjennom egen anbudskonkurranse. Opsjon 3 omfatter derfor ytelser til byggherre relatert til Røstad aktivitetsområde til planlegging, prosjektering og gjennomføring av dette prosjektet velger å bruke samme rådgivergruppe både for Levanger ungdomsskole med tilhørende uteareal og for Røstad aktivitetsområde. Ytelsene vil kunne omfatte: Rådgivnings- og/eller prosjekteringsytelser relatert til planlegging, prosjektering og gjennomføring av Røstad aktivitetsområde. Aktivitetsområdet på ca 55 dekar (inklusive skoletomt) ligger mellom HINT / Trønderhallen og Leirabekken i sør, mot Levangerelva i vest, mot alleen mot HINT i øst og mot adkomstvegen til Trønderhallen i nord. Hele området er jordbruksareal, men er i områdereguleringen regulert til offentlig formål. Det skal utarbeides en detaljregulering for hele området, både skoletomt og aktivitetsområdet. Det legges opp til at utarbeidelse av detaljreguleringsplan inngår som en del av plan- og designkonkurransen. Trønderhallen har flerbrukshall og svømmehall som benyttes både av HiNT i undervisningssammenheng og er en viktig for befolkningen ellers. Det er forutsatt at Trønderhallen også skal benyttes i undervisnings-øyemed for ny Røstad ungdomsskole. I plan- og designkonkurranse for aktivitetsområde forutsettes det opparbeidelse av adkomst, parkering og snuplass for buss i sørenden av Røstad, i bunnen av alléen. Det er forutsatt at skoleelevene skal slippes av skolebusser i dette området. Fra parkeringsområde vil det være kjøreadkomst for personer med nedsatt funksjonsevne og annen nødvendig tilbringertjeneste til ungdomsskolen via en egen gang og sykkelveg langs Leirabekken og Levangerelva. I tillegg åpnes det for at vegen langs parkeringsplassen (P2) kan benyttes som adkomstveg for varelevering, renovasjon og transport knyttet til oppsetninger/sceneteknikk. I en framtidig situasjon kan det legges til rette for at elevene slippes av skolebusser i havneområdet og gå over brua Holmgangen til skolens område. Det forutsettes derfor at sti og bru i en slik løsning utbedres til formålet. Det forutsettes også at det etableres ny veg i forlengelsen av Helge Ingstads veg, langs jernbanen mot Filmfabrikken hvor vegen knyttes opp mot eksisterende veg inn på anlagt parkering sør for Kjerkhaugen. Dette vil være fremtidig kjøreveg til parkeringsplassen. Dette er tiltak som ikke inngår i prosjektene Levanger ungdomsskole og Røstad aktivitetsområde. 5 Prosjekteringsanvisninger Levanger kommune har pt ikke gjeldene prosjekteringsanvisninger. Levanger kommune arbeider med å få etablert krav til prosjekteringen gjennom å vurdere de prosjekteringsanvisningene som Nord- Trøndelag fylkeskommune legger til grunn for sine skoleprosjekter. Side 11 av 14

12 6 Vedlegg Side 12 av 14

13 Side 13 av 14

14 Side 14 av 14