Fredrikstad kommune ÅRSRAPPORT Kråkerøy ungdomsskole

Transkript

1 Fredrikstad kommune ÅRSRAPPORT 214 Kråkerøy ungdomsskole

2 Sammendrag Kråkerøy Ungdomsskole har inneværende skoleår, , 11 elever på 8.trinn, 11 elever på 9 trinn og 118 på 1. trinn, til sammen 329 elever. Det ideelle elevtallet er ca 1 elever pr. trinn for at vi skal kunne utnytte organiseringsmodellen vår optimalt. Kråkerøy ungdomsskole vil derfor i utgangspunktet bare ta imot elever med bostedsadresse på Kråkerøy. Den gamle vaktmesterboligen ( Stjernehuset ) gir en fin ramme for opplæringen til en mindre gruppe elever som har store behov for tilrettelegging av undervisningen. Dette tilbudet ble offisielt avsluttet våren 214, men skolen har med egne midler valgt å videreføre dette tilbudet for aktuelle elever ut 1 klasse, slik at dagens elever skal få fullføre grunnskolen her. Men Kråkerøy-elever vil i fremtiden fortsatt kunne få et tilsvarende tilbud på ungdomsskolen, Vi tilstreber et likeverdig tilbud til alle våre elever på alle årstrinn. Et viktig virkemiddel for å sikre skolens enhet er å velge et felles hovedmønster for organisering og utøvelse. Et slikt hovedmønster er trinnmodellen. Den innebærer: Hvert trinn utgjør en undervisningsenhet med et kjerneteam av lærere og med fagseksjoner i hvert fag der alle involverte faglærere deltar. Kjerneteamet og fagseksjonene velger tiltak som er begrunnet i Kunnskapsløftet og i virksomhetsplanen. Tiltakene nedfelles i trinnets felles planer og i årsplaner for det enkelte fag. Hele planverket for skolen er tilgjengelig på skolens hjemmeside. Kjerneteamet velger hvert år en trinnleder som er villig til å utføre oppgave etter gjeldende instruks. Kjerneteamet og fagseksjoner har definerte funksjoner og organisering, og de får tildelt planleggingstid. Dette vedtas av ledelsen etter drøftinger i skolens organer. Trinnledermøte sikrer informasjons- og erfaringsflyt. Her møter trinnlederne og ledelsen. Skoleutviklingsgruppa består av en representant fra hvert trinn og ledelsen. Kjerneoppgaver Fredrikstad kommune Kommunens kjerneoppgaver i forhold til utdanning er: - ordinær grunnskoleopplæring, inkl. spesialundervisning og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever - voksenopplæring på grunnskolens område - opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere - tilbud om skolefritidsordning til enkeltelever og leksehjelp KRUSK - Kråkerøy ungdomsskole skal gi elever mellom 13 og 16 år et opplæringstilbud som følger lover og forskrifter, og er best mulig tilpasset den enkelte elev. - Vi ønsker ansatte som liker å arbeide med mennesker som går gjennom den brytningstiden det er å bli voksen. De må forvalte voksenrollen på en pedagogisk god måte. - Skolen skal finne den vanskelige balansen mellom å anspore, utnytte og danne motvekt til den kultur unge selv skaper. - Vi vil legge til rette for en elevsentrert undervisning med aktive og ansvarsbevisste elever. - Vi fokuserer på å fremme allsidig utvikling av evner og egenart. - En god lærer kan sitt stoff, vet hvordan det skal formidles, vekker interesse og gir respekt og motivasjon for faget. Lærerne er ledere av elevenes arbeidsfellesskap, og er både kunnskapsformidlere og veiledere Årsrapport 214 Side 2

3 Organisering Viktige hendelser - Satt opp nytt fokusområde for 215 «Relasjonsbygging lærer vs elev» - Kråkerøy vant Nyttårsløpet i Vi har STORT oppmøte på foreldremøtet på høsten på 9 trinn rundt temaet «Min familie i historien» - Gode resultater på OLI Jobber godt med HMS og nærværsfaktorer i hverdagen gjennom hele året - Deltar i/sluttført «UIU»-prosjektet (Ungdomsskoler i utvikling), hvor «Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag» og organisasjonsutvikling er tema. Vi har opplevd en markant fremgang/bevisstgjøring hos alle lærere Utvikling Vi har stort fokus på skoleutvikling generelt. I 29 startet vi opp et prosjekt som har endt opp i en struktur for Den Gode Timen. Vi har laget en struktur/oppsett for timen som alle ansatte har diskutert seg frem til. Oppfølgingen av denne strukturen skal forgå gjennom skolevandring og felles evalueringer. Dette prosjektet ble avsluttet 6.214, og vi opplever pr i dag en litt bedre hverdag. Dette skal måles på nytt i elevundersøkelsen i 215 Vi har fokus på klasseledelse, lesing og regning i alle fag (UIU-deltagelse) samt VFL, og opplever at flere elever er mer motiverte til å gjøre det bra på skolen. Vi ser en klar utvikling i personalet for å yte maksimalt, og samarbeidet mellom personalet og ledelsen er svært godt. Det er en felles forståelse blant både personalet og ledelsen for skolens målsettinger. Årsrapport 214 Side 3

4 Vi bruker digitale verktøy i større grad enn tidligere, og smartboard i de fleste klasserom og flere bærbare elev-pc er noe av årsaken til dette. Årsrapport 214 Side 4

5 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Status Mål Indikator siste måling B. 1.1 Elevundersøkelsen (214) - Klasseledelse 3,3 3,68 3,7 - Vurdering for læring 3,3 3,18 3,2 - - Mobbing på skolen 1. trinn 1,3 4,83 4,85 Måle- Skala 1-5 B.1 Tilpassede tjenester til brukerens behov B Eksamen (214) - Norsk (hovedmål) 3,5 3,7 3, Matematikk 3,1 3,1 3,1 Brukere/ kvalitet - - % - % - - Ungdomstrinn 8. trinn - Lesing (nivå 1+2) 28,3 24, 24, % - Regning (nivå 1+2) 39,1 25,5 25, Ungdomstrinn 9 trinn - Lesing (nivå 1+2) 15,1 18, 15, - Regning (nivå 1+2) 16,2 3,6 2, % Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,58 4,4 4,5 1-5 Høy tilstedeværelse Nærvær i % (pr nor 214) 95,3 94,1 94,5 % Medarbeidernes opplevelse av hjelp og 4,74 4,6 4,6 1-5 støtte Medarbeidere Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,77 4,5 4,5 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,84 4,7 4,7 1-5 Trivsel Hvordan trives du alt i alt på jobben 4,58 4,4 4,5 1-5 Note: 1) Indikatoren vier andel elever som i kritisk sone. 2) Indikatoren viser hvor mange elever som er på laveste score. Barnetrinnets resultater er delt inn i 3 nivåer, mens ungdomstrinnet er delt inn i 5 nivåer. Årsrapport 214 Side 5

6 Måloppnåelse Skolens egne mål og satsingsområder Lesing Bruker trinnmøter, mål- og utviklingssamtaler, skolevandring til å holde bevisstheten oppe. Erfaringsutveksling i faggrupper. Tiltaket har blitt en naturlig del av virksomhetens daglige drift, hvor ledelse og lærere jobber aktivt med dette. Videre ser vi det som en naturlig del å få med elevene i det videre arbeidet. Fortsette å evaluere/videreutvikle leseopplæringsplanene på alle trinn, og danne nettverk med barneskolene på Kråkerøy hvor utarbeidelse av en felles leseplan er målet Opprettholde «lesetime» hver uke på alle trinn Regning/realfag Bruker trinnmøter, mål- og utviklingssamtaler, skolevandring til å holde bevisstheten oppe. Erfaringsutveksling i faggrupper. Tiltaket har blitt en naturlig del av virksomhetens daglige drift, hvor ledelse og lærere jobber aktivt med dette. Videre ser vi det som en naturlig del å få med elevene i det videre arbeidet. Opprettholde den strukturen vi har skapt for erfaringsutveksling og organisasjonsutvikling Klasseledelse/VFL å sette fokus på arbeidsro i undervisningen. Lærerne skal med dette vise seg frem som tydelige ledere i klasserommet samt ha de riktige verktøyene for å nå målet. Øke lærernes kompetanse i klasseledelse gjennom kollegaveiledning og innleid kompetanse Skolen har gode rutiner på VFL og elevene får konstruktive tilbake- og framover-meldinger både gjennom de to årlige samtalene hvor foresatte også deltar, og i faglige samtaler ukentlig gjennom året. Tiltaket har blitt en naturlig del av virksomhetens daglige drift. Vi jobber videre med å involvere elevene i dette arbeidet med å skape arbeidsro Mål og satsingsområder «Relasjonsbygging» Vi har i 215 startet opp med et fokusområde, og det er relasjonsbygging. «Hvordan skaper jeg grunnlag for god relasjon til elevene»? Målet er å øke bevisstheten til alle som jobber på Kråkerøy ungdomsskole på dette området. Vi mener gode relasjoner ligger til grunn for god undervisning på ungdomstrinnet, og det er også en viktig del av tema klasseledelse. Målet er å få bedre resultater gjennom at hver enkelt lærer skal bli en tydeligere og tryggere voksen i klasserommet. Vi tenker å måle dette gjennom spørsmålene i elevundersøkelsen, (T2 læringsmiljø) Årsrapport 214 Side 6

7 Oppfølging av Kommunedelplan oppvekst Mål: Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår Strategi: Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn. Forsterke foreldresamarbeid gjennom foreldremøter, ØPP-program og strukturerte samtaler to ganger i året Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge. Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer. Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge. Forsterke foreldresamarbeidet. Videreføre det nære og gode samarbeidet vi har med PPT, samt fortsette samarbeidet med BV og BUPP. Fortsette å holde Tiltaksteam-møter en gang pr mnd, og sosiallærermøter som inkl. ungdomsteamet hver 14 dag. Her inviteres alle naturlige instanser/samarbeidsparter Har gode rutiner for samarbeid med foresatte enkeltvis og som gruppe. Resultater fra de ulike brukerundersøkelsene skal legges fram til informasjon og drøfting for FAU, SAMU, Elevråd, samt legges ut på hjemmesiden Bruke første møte med foreldre på høsten til informasjon, felles planlegging, gjennomgang av rutiner og gjensidige forventninger. Trygge de ansatte gjennom kurs og kompetanseheving i forhold til den vanskelige samtalen med foresatte ved bekymring for et barns utvikling. Mål: Det faglige nivået i skolen er hevet Strategi: Bedret struktur i arbeid med språkutvikling. Stimulere til leselyst og økt begrepsforståelse, spesielt blant gutter. Bruke lesebøker tilpasset gutter, har utviklet biblioteket for å være en motor i dette arbeidet Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge. Opprettholde resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og vurdering for læring jfr. kompetansenivåer i Kommunepuls. Opprettholde eksamensresultater Elevene motiveres til kunnskap Strategi: Barn og unge skal oppleve trygge og gode overganger mellom barne- og ungsdomsskole og mellom ungdomsskole og vgs. Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang v/å møte ulike metoder/undervisning. Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring gjennom daglig oppfølging og veiledning fra lærerne. Vi har gode rutiner for overganger, og samarbeider nært med barneskolene. Gode rutiner for foreldresamarbeidet, og disse diskuteres jevnlig i FAU og SAMU Gode rutiner for samarbeid med støttefunksjonene Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge Strategi: Økt fysisk aktivitet blant barn og unge håper man skal redusere omfanget overvekt i aldersgruppen. - Barnehager og skoler skal motivere barn og elever til sunt kosthold. - Ta i bruk uteområder for økt fysisk aktivitet. - Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen. Årsrapport 214 Side 7

8 - Motivere foreldre om å få barna til å gå/sykle til skolen hver dag. Pr i dag går/sykler de fleste elevene til/fra skolen Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge. - Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom. Skolen har faste rutiner for dette arbeidet (FRI-opplegg), som startes opp på 8 trinn og følger elevene gjennom alle tre årene på ungdomsskolen Få flere ungdommer til å drive med fysisk aktivitet At færre ungdommer skal begynne å røyke eller snuse Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Strategi: Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene. Nærmiljøutvalget og KIL danner en god ramme rundt de aktiviteter som holder i Blomsterøyhallen/gymsalen og på kunstgressbanen ved skolen. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø. At de unge skal bli en del av et miljø hvor de er sammen om aktiviteter som er positive for deres utvikling At de skal få opplevelser og erfaringer de kanskje ikke ville møtt utenfor skolen Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer Strategi: Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. Kildesortering Slå av lys i de rom som ikke brukes Bruke det balanserte ventilasjonssystemet skolen har, og ikke via åpne vinduer Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer. Delta aktivt på ulike miljøprosjekter, samt å legge inn dette fagområdet i årsplaner i naturfag. Skolen oppfordrer elevene til å bruke lokale kunnskapsmiljøer for å lære mer om klima og miljøutfordringer i fremtiden Årsrapport 214 Side 8

9 Økonomi Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap 214 Justert budsjett 214 Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Sum Kommentar til økonomi Vi har hatt tre som har vært langtidssykemeldte, og har hatt vikarer som har noe lavere lønnsnivå enn disse. I tillegg har vi hatt noe større inntekter enn budsjettert i 214 Årsrapport 214 Side 9

10 Interne oppgaver Ledelsesoppgaver Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller. Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør. Fortsette å ha fokus på nærværsfaktorer Jobbe målbevisst med HMS-oppgavene Leder skal fortsette å være ute blant sine ansatte så mye som mulig i hverdagen Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne. Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser. Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang. Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur. Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i Fredrikstadsamfunnet. God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger. Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen. Personaloppfølging/medarbeidersamtaler Det gjennomføres mål- og utviklingssamtaler med samtlige ansatte hvert år (i perioden janmars). Vi foretar også skolevandring og idfb snakker vi med lærerne om relasjoner og pedagogikk Samarbeid med tillitsvalgte Det gjennomføres medbestemmelsessamtaler 1 gg pr mnd Andre forhold Eks. samarbeid med tverrfaglige instanser. Tiltaksteam holdes 1 gg pr mnd Møter mellom skolen og PPT, U-team, H-søster, BV holdes 1 gg pr mnd Årsrapport 214 Side 1

11 Personalressurser Årsverk Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Brukte 1) Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) Ansatte 3) Avdelinger /tjenester I alt Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Kommentar Overtid Avdelinger /tjenester Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % % I alt Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Kommentar Sykefravær Avdelinger /tjenester Prosent , 96,3 4,1 5,3 Totalt Kommentar Tre langtidssykemeldte har økt sykefraværet i 214. Vi har hatt lite egenmeldt fravær Årsrapport 214 Side 11

12 Arbeidsmiljøutvikling BIA-rapportering (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget. 2 (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 1.1 Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte 1 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Medarbeidertilfredshet OLI-undersøkelsen viser et score på 4,4 og samlet sett 4,4 Likestilling - Vi sørger for at ledige stillinger søkes av både kvinner og menn, ved å oppfordre, i stillingsannonser, menn til å søke. - Utvikle arbeidsforhold som er tilfredsstillende for både menn og kvinner. - Skolen fordeler mulighetene til etterutdanning og kompetanseutvikling jevnt mellom kvinner og menn. - Fr stad kommune sørger for at kvinner og menn har lik lønn for arbeid av lik verdi. Årsrapport 214 Side 12