Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:30. Rådhuset Formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:30 Komitè for levekår Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl Befaring på Flyktningkontoret (Sjøgata 41-43, 5. etg. Inngang ved siden av NAV) Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer: Framtida vårres del II Den kulturelle skolesekken/kulturskolen Orientering om grunnlovsjubileet Orientering om barnevernet Orientering om tilpasningstiltak i barnehagene Side1

2 Saksliste Saksnr PS 14/4 PS 14/5 PS 14/6 RS 14/2 PS 14/7 Innhold Innhold i familiesentrene Bolig- og tjenestebehov for unge funksjonshemmede Referatsaker Interkommunal legevaktformidling og nødnett Høring vedr. skolestrukturplan for videregående opplæring Bodø, 4. mars 2014 leder Else Marie Torp sekretær Rita Hustad Side2

3 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1108 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/4 Komitè for levekår /7 Ruspolitisk råd Innhold i familiesentrene Forslag til vedtak : 1. Saken tas til orientering 2. Det legges fram en ny sak om familiesentrenes framtidige organisering i Det sees spesielt på mulighetene for et fortsatt foreldreveiledningstilbud. 4. Eventuelle økonomiske konsekvenser vurderes i forbindelse med budsjettet for 2015 Sammendrag Bodø kommune har i mange år satset på å lage en god oppvekst for barn og unge. Det har vært bred politisk enighet om at en tidlig samordnet innsats ville være et av de viktigste grep man kunne gjøre både ut fra overordnede politiske mål for oppvekst, men også økonomisk i et langsiktig perspektiv. Oppvekstplanen fra 2005 var starten. Deretter kom levekårsaken for barn og unge på bakgrunn av informasjon og tall på at mange barn i Bodø levde under EU`s definisjon på barnefattigdom. I saken ble det vedtatt 7 fokusområder fram mot Familiesentrene er ett av disse. Fire senter er i dag i drift, Sentrum, Mørkved, Rønvik og Tverlandet. Det femte er satt i bero. Saksframlegget omhandler innholdet i familiesentrene med dagens organisering, bemanning og ledelse, og utdypende informasjon finnes i årsrapportene fra hvert enkelt senter. Organisasjonen endrer seg, nye oppgaver blir pålagt kommunene blant annet gjennom samhandlingsreformen, gjennom driftstilpasninger, og gjennom at noen tiltak enda ikke har funnet sin endelige form i linjeorganisasjonen. (psykologtjenesten /familiesentrene) Brukernes behov vil også endre seg. Dette bør være en kontinuerlig prosess og en ny sak om framtidig organisering og innhold i sentrene legges fram høsten Saksopplysninger Under oppvekstplanarbeidet ble etablering av familiesenter en viktig satsing, og i saksnr. 2010/4477 ble det lagt fram status og framdrift familiesentra. I levekårssaken ( 2011/622 ) ble følgende vedtatt» Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveiledningstilbudet, samt forebygge psykiske lidelser» I den kommunale rusplanenens forebyggende ble det vedtak på etablering av 5 familiesenter. Side3

4 Satsingen på familiesenter anbefales av flere nasjonale veiledere som en god måte å organisere en koordinert, tverrfaglig tidlig innsats på.. I PS 10/136 ble følgende vedtatt:»i det forebyggende arbeid skal kunnskapsbasserte risikofaktorer benyttes for å utvikle beskyttelsesfaktorer/tiltak. Familiesenterutbyggingen fullføres i alle fem byområdene som et viktig forebyggende tiltak. Konkrete tiltak som ungdomsklubber i alle bydeler, økt satsing på utekontakten og opprusting av barnevernet. Tilbudene som gis gjennom utekontakten, fritidsklubbene, famliesentrene og barnevernet må samordnes og organiseres på en slik måte at kommunens samlede ressursbruk utnyttes målrettet med tanke på forebygging slik at det kommer alle bydeler til gode. Foreldreveiledningstilbudets kapasitet økes og utvides til også å omfatte barn opp til 18 år.» Det nasjonale ansvaret for å følge opp etablering av familiesenter i Norge er lagt til Universitetet i Tromsø (UiT). De forklarer hva et familiesenter er slik:» Familiens hus/familiesenter er en samordningsmodell for kommunale tjenester som har ansvar for barn, unge og deres familier. Virksomheten omfatter ofte den lokale helsestasjon, inkludert svangerskapsomsorg, åpen barnehage, forebyggende pedagogisk psykologisk tjeneste og helt eller delvis det kommunale barnevernet. Virksomheten skal drive både helsefremmende og forebyggende arbeid og bidra til at barn og familier får lett tilgang til godt koordinerte tjenester.» I 2012 kartla UiT omfanget av familiesenter i Norge og kom til at 150 kommuner hadde familiesenter, med ulik organisering og innhold. Alle de nordiske landene har etablert familiesenter, og i Finland er det lovfestet at alle kommuner skal etablere familiesentre. I Sverige har etableringen skjedd som følge av et behov for koordinering fra kommunenivå. Den svenske organisering ligner mest på den norske modellen. Målene for Familiens hus/familiesenter i Norge er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familier gjennom å: Tidlig identifisere fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og familien. Tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak Støtte og styrke foreldre i deres omsorg og oppdragerrolle Legge til rette for at barn, unge og deres familie får styrket sitt sosiale nettverk Utvikle kommunikasjons og arbeidsmåter der barn og foreldre er delaktige Utvikle god samordnet og tverrfaglig service til brukerne Være tilgjengelig som møteplass der folk bor Formidle relevant informasjon Bodø kommunes vedtatte målsettinger for familiesentrene er identiske med de nasjonale. Det er to hovedretninger i forhold til hvordan man organiserer familiesentrene: 1. Familiesentrene er egne virksomheter med en virksomhetsleder 2. Familiesentrene har en koordinator og at hver tjeneste avgir en ressurs fra sin kjernevirksomhet inn i sentret. Ledelse i forhold til koordinatorene varierer i ulike kommuner. Bodø kommune har valgt den mest krevende modellen (nr2), og med en oppvekstkoordinator som leder for sentrene. Arbeidsform og eksempler fra daglig arbeid i familiesentrene I familiesenteret er helhetlig arbeid i hovedfokus, og det innebærer et tverrfaglig blikk for å redusere risikofaktorer og styrke friskfaktorer i det enkelte barns familie og oppvekst. Dette er Side4

5 fokus i alle tjenester. Familiesentrets styrke ligger i nærheten til brukerne og god kunnskap om de ulike fagpersoners ståsted og muligheter for tiltak. Barneverntjenesten, fysioterapitjenesten, psykologtjenesten og foreldreveiledningstilbudet har et ansikt og en stemme, som de like gjerne kan møte på venterommet på helsestasjonen, i åpen barnehage, som i tverrfaglig team. Dette gir gode forutsetning for rask involvering av andre faggrupper, og en ubyråkratisk og fleksibel arbeidsmåte. Familiene vil ofte oppleve familiesentrenes oppfølging som en naturlig utvidelse av tilbudet de øvrige tilbud de mottar. Hvordan styrke friskfaktorer,- og dermed redusere risikofaktorer? Det kan for eksempel være slik : Eksempel 1. en forholdsvis alminnelig familie Gravid kvinne kommer til jordmor for ordinær oppfølging. Ulike tema kommer opp; kvinnen er førstegangsfødende, føler seg usikker i forhold til å bli mor, har lite nettverk i byen, og en samboer som er mye ute og reiser i forbindelse med jobb. Mor er spent på fødselen og tiden etterpå. Ekstra konsultasjon hos jordmor for å trygge vordende mor(innenfor ordinær oppfølging) Når barnet er født; helsesøster kommer på hjemmebesøk, Mamma/pappa kommer på åpen «veietid» for å sjekke barnets utvikling og spørre om små og store ting, ordinære konsultasjoner hos lege og helsesøster, og deltagelse i helsestasjonsgruppe. (innenfor ordinær oppfølging) Nettverksbygging og trygging i foreldrerollen er viktige friskfaktorer, og familiesentrets utvidede tilbud gis med Åpen barnehage som arena : Introduksjon av pedagogen og ukentlig baby-dag i åpen barnehage (helsestasjonsgruppe er kun 4 gg i første leveår) Uformell veiledning i den åpne barnehagen, inkludere mamma/pappaen i fordeldrefellesskapet, oppmuntre til felles trilleturer. Øvrige fagfolk i familiesentret deltar i åpen barnehage til avtalte tidspunkt og utifra foreldrenes spørsmål. I denne familien vil dette være små men tilstrekkelige bidrag for å støtte foreldrene i sin nye rolle, og skape et nettverk rundt dem. Eksempel 2 en sårbar familie Foreldre og barn kommer til 2 årskontroll hos helsesøster og lege. Barnet protesterer høylytt mot alt som skjer, og foreldrene er oppgitt. Mor tar til tårene og beskriver familielivet som slitsomt, det er mange konflikter, mye kjefting og et skrantende parforhold. Barnet har ingen respekt, og hører aldri på mor. De er i ferd med å dannes et negativt samspillsmønster i familien. (ordinær oppfølging) Endring av samspillsmønstret i familien, styrking av barnets selvfølelse og foreldrenes mestringsfølelse er viktige friskfaktorer. Familiesentrets utvidede oppfølging gis gjennom foreldreveiledningstilbudet. Helsesøster formidler tilbudet til foreldrene, og de skriver opp hva de ønsker hjelp til, eller går innom kontoret til foreldreveileder, hilser på og gjør konkret avtale. Familien gis tilbud om foreldrekurs eller individuell oppfølging utfra familiens behov,- og opphører når det har skjedd en positiv endring i familien. I denne familien vil det være en tettere oppfølging over tid som skaper en nærmere relasjon til de ansatte ved sentret. Erfaringen viser at de gjerne kommer raskt tilbake for å be om støtte når de opplever vanskelige perioder i familien. Familiesentret kan bidra raskt, utfra kjennskapet til familien, og også hjelpe de videre til andre instanser dersom det er nødvendig. Eksempel 3 en familie med mange og sammensatte vansker Gravid kvinne kommer til jordmor for ordinær oppfølging. Hun har flere barn, og har en psykiatrisk diagnose. Hun bekymrer seg for om hun kommer til å bli syk når barnet blir født, og gjør seg mange tanker om hvordan det skal gå med familien og de andre barna. Jordmor kartlegger situasjonen, og gir den gravide ekstra konsultasjoner (innen ordinær oppfølging) Side5

6 Den gravide får tildelt helsesøster før barnet blir født, og får hilse på henne i forbindelse med at hun er hos jordmor.(ordinær oppfølging) Helsesøster drar på tidlig hjemmebesøk etter fødsel, og kartlegger om mammaen er deprimert (innenfor ordinær oppfølging) Helsesøster følger opp med støttesamtaler, og vurderer eventuell videre henvisning til VOP(voksenpsykiatrien) i samarbeid med mammaen og kommunepsykolog. Oversikt og forutsigbarhet for de eldre barna i familien, oppfølging av mors psyke og innvolvering av familie og nettverk for å trygge familien er viktige friskfaktorer. Familiesentrets utvidede tilbud involverer hele bredden av fagpersoner: Fysioterapaut og foreldreveileder gir et samordnet tilbud for å sikre tilknytning mellom mor og barn (fysisk og psykisk) Mor/far og baby kommer i åpen barnehage for ukentlig mulighet for å treffe andre foreldre, og samtidig ha mulighet til å samtale om store og små bekymringer og gleder. Forebyggende barnevern inviteres inn i en felleskonsultasjon hos helsesøster for samtale om omsorgssituasjonen. Koordinator og kommunepsykolog har samtaler med familien for å sikre oppfølging av søstken i forhold til bestemmelsene knyttet til barn som pårørende. Koordinator og forebyggende barnevern inviterer familiens nettverk til nettverksmøte for å sikre avtaler for å støtte familien. Denne familien vil kreve koordinert innsats over tid, men vil i gode perioder ha styrke til å leve et alminnelig familieliv. Med åpen dør til familiesentrets utvidede tilbud vil de få støtte i vanskelige perioder, slik at barna i familien sikres gode oppvekstvilkår. Disse eksemplene skisserer en fleksibel, ubyråkratisk, løsningsorientert tiltakskjede som vanskelig lar seg passe inn i et skjema, men med klart brukerfokus og i tråd med målene for virksomheten.. Barn som pårørende» Barn av pasienter med psykisk sykdom/rusmiddelavhengighet/alvorlig somatisk skade eller sykdom» har rett på hjelp og støtte.( Lov om helsepersonells 10 A) Kommunen har utviklet, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, nye rutiner mellom oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri/fastlegene/spesialisthelsetjenesten og familiesentrene. Koordinatorene i familiesentrene har spesifikt ansvar for hjelpe til i forhold til barnets rett til kontaktperson, samt skolering og oppfølgingen av kontaktpersonene. Årsmeldingen fra familiesentrene viser at i 2013 hadde vi 30 aktive saker. Legene har en egen ordning med direktehenvisning til koordinator ved Mørkved familiesenter for å forenkle kommunikasjonen. Samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri i kommunen har vært godt, og det har også medført felles skolering og felles ressurs inn i tiltaket «tirsdagstreffet» som har samme målgruppe. På nasjonalt nivå antas det at på dette feltet er det en stor underrapportering. Forskning viser at disse barna vil klare seg mye bedre senere i livet dersom de blir sett og enkle forebyggende tiltak settes inn. Mangfold, nettverkstiltak og andre familiestøttende tiltak i familiesentrene. I årsmeldingene fra sentrene for 2013 hadde Sentrum Familiesenter 1906 barn på besøk i den åpen barnehagen. De var fra 33 nasjoner. I Rønviks åpne barnehage (nyetablert) var det brukere fra 8 nasjoner, på Tverlandet (nyetablert) fra 5nasjoner, og fra Mørkved Familiesenter var 16 nasjoner brukere av den åpne barnehagen. Side6

7 Tema og aktivitet i de åpne barnhagene varierer noe etter brukernes ønsker, men faste innslag er babydag, sangstund, samt mye deling av informasjon foreldrene imellom. Ulike ønsker på tema ble fulgt opp med f.eks å hente inn andre yrkesgrupper eller lage tilbud på kvelden. Av kurs i familiesentrenes regi i år kan nevnes: førstehjelpskurs (stor pågang), babymassagekurs, barneutstyrsmarked, om å være i dialog med barnet, barn som syns barnehage- eller skolestart er vanskelig, foreldregruppekurs, smarte foreldre- et kurs for foresatte med triste eller engstelige barn for å nevne noen. Gjennom kontakt med familier i ulike livssituasjoner har familiesentrene sett at noen familier sliter så mye med egen økonomi at det kan ramme barnas situasjon ut fra FN`s barnekonvensjon. For å kunne gi fornuftige, realistisk råd om videre kontakt f.eks til NAV ble det for tre år siden igangsatt et arbeid med ekstern støtte for å motvirke barnefattigdom. Koordinatorene ved familiesentrene har sammen med saksbehandlere på NAV arbeidet konkret med familier om dette. «Familiesenter for alle» heter tiltaket. I 2013 fikk 145 familier ekstra foreldreveiledning ut over det som de ordinære tjenestene kan gi og i mange av disse familiene er det flere barn. I tillegg til dette kommer dialog som gjennomføres i helsesøstertjenesten som kommer med en egen årsrapport. Det mest etterspurte tiltaket fra foreldre og ansatte er foreldreveiledning. Med foreldreveiledning her menes systematisk oppfølging av utdannede foreldreveiledere over tid. Tilbudet er gratis og frivillig. Foreldre opplever samspillet i familien som utfordrende, og bekymrer seg for sitt barns utvikling. Tema som går igjen er :adferd/sinne/frustrasjon, konsentrasjonsproblemer, samarbeid barn/voksne,grensesetting, engstelige barn, flytting, skillsmisseproblematikk blant annet. Noe går på foreldrenes situasjon, noe i forhold til barnet, noe på den totale livssituasjonen for familien og noe på dårlige samspillsmønster i familien som kan rettes opp ved veiledning.(detaljer finnes i årsmeldingene) Det har vært viktig for oss å kvittere ut saker dersom veiledningen ikke virker. Da skal nye tiltak prøves dersom familiene ønsker det, eller saken tar en mer alvorlig vending som f.eks at det blir en barnevernsak. Foreldreveiledning har hindret at saker har blitt en barnevernsak. Tverrfaglig team Det er et tverrfaglig team ved alle familiesentrene. Teamene ledes av koordinator. Totalt har 24 saker blitt tatt opp. Brukerne har gitt gode tilbakemeldinger i forhold til de råd de har fått. Se for øvrig mer informasjon i årsmeldingene fra det enkelte senter. Vurderinger Hva sier brukerne? Høsten 2013 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i løpet av tre uker i alle familiesentrene 348 svarte på undersøkelsen som var anonym. Side7

8 Viktige funn fra undersøkelsen var: 343 av 348 lå på skalaen godt og noen få på ganske fornøyd med de tilbudene de fikk på familiesentret. 5 personer var misfornøyde med tilbudene de hadde fått, eller ikke fått. På spørsmål om det var lett å få kontakt med ansatte på familiesentret så svarte 3 at de ikke hadde fått telefonkontakt, mens de øvrige lå på «svært lett å få kontakt» eller» lett å få kontakt.» På spørsmål om foreldre/foresatte ble kjent med andre familier på familiesentret kommer det fram at åpen barnhage er en svært viktig arena for foreldrene for å møtes, og at de knytter kontakter der. De fleste foreldrene som går på familiesentret er i alderen med overvekt på alderen Hva sier de som arbeider der? Det foregår mye usynlig fleksibelt lavterskelarbeid i familiesentrene. Det er også meningen, men det blir imidlertid en utfordring når man så skal fortelle om denne virksomhetens innhold. Det har svært viktig å stimulere til fleksibel bruk av tilgjengelig personale ved sentrene. På en høringsrunde blant de ansatt spurte vi om det var en fordel for brukerne at vi hadde denne form for organisering. Samtlige ansatte mente at det var bedre med en slik organisering sett fra brukerståsted. Det betyr ikke at det ikke er behov for forbedringer: 1. Vi har valgt en organisering på sentrene som er svært krevende og som må sees på framover. 2. Det spissede foreldreveilledningstilbudet ved sentrene blir borte. 3. Oppfølging av barn som pårørende må organiseres på en ny måte. 4. De tverrfaglige teamenes funksjon og organisering tas opp i forbindelse med arbeidet med tjenesteavtalene, og sees på i sammenheng med det som skjer på barnehage og skolesektoren. 5. Vi har også vedtatt at sentrene skal dekke ulike aldersgrupper (Noen inkluderer skole/andre ikke) Skal vi konsentrere innsatsen bare om aldersgruppen 0 6 primært? 6. Selv om vi ser utfordringer så er det ingen tvil hverken fra brukerne eller de som har sitt arbeid i sentrene i at de virker etter målsettingene. Sentrene bør være i kontinuerlig tilpasning etter de utfordringer vi til enhver tid ser. Sammenlignende statistikk fra de ulike tjenester i samme familiesenterområde vil kunne hjelpe på denne målstyringen. Her vil vi få bedre data på bordet når helsesøstertjenesten får sitt journalsystem på plass, PPT og de øvrige tall fra barnevern og fysioterapi og tildeling har vi allerede. 7. I samhandlingsprosjektet ble familiesentrene gitt en mer sentral rolle i forhold til barn med særlige behov, og ulike modeller ble utredet. Forutsetningene for forslagene er endret, og de foreslåtte modellene må sees i forhold til de driftstilpasninger som er gjort (oppvekstkoordinatorstillingen, tre koordinatorstillinger og foreldreveiledningensressursen tas bort) 8. Familiesentrenes plass i et helhetlig perspektiv arbeides det nå felles med i HO og OK avdelingen og koordineres med arbeidet med tjenesteavtalene. Det er viktig at vi i dette arbeidet kan legge fram de ressurser vi har i et helhetlig tverrfaglig perspektiv. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune satser langsiktig gjennom å videreutvikle tidlig innsats på med utgangspunkt i familiesentrene. Det må fortsatt være et fokus på det tverrfaglige gjennom de omorganiseringsprosesser vi går inn i. Side8

9 Saksbehandler: Henny Aune Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør for oppvekst og kultur Trykte vedlegg: Årsmeldinger fra familiesentrene Illustrasjon familiesenter Side9

10 Årsmelding 2013 Tverlandet familiesenter Tverlandet familiesenter er et av fire familiesenter i Bodø kommune, og favner over det geografiske området Tverlandet, Saltstraumen, Misvær og Skjerstad. Seks barnehager og fem skoler er knyttet til senteret. Ansatte : Sekretær 75% Jordmor 40% 20% lokalisert på fam.s Helsesøster (100% permisjon fra okt) 100% 20% lokalisert på fam.s Helsesøster 100% 50% lokalisert på fam.s Helsesøster 100% 40% lokalisert på fam.s Lege 10% Pedagog 50% Forebyggende Barnevern 20% Koordinator (Uten koordinator mars- juni) 50% Fysioterapeut 5% GRØNT TILBUD (til alle) 1. Helsesøstertjenesten 62 barn knyttet til Tverlandet familiesenter er født i Utover detter er dessverre ikke sentrale måltall for helsesøstertjenesten pålitelige. Grunnen er knyttet til konvertering til ny journal programvare (winmed 3). Denne utfordringen jobbes det kontinuerlig med i helsesøstertjenesten, og det er et sentralt utviklingsmål for tjenesten i Et av lovkravene (folkehelseloven) er at Helsesøstertjenesten skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen slik at det er viktig at tallene er kvalitetssikret. Det vises til helsesøstertjenestens egen årsmelding for Åpen barnehage Gjennomsnittlig besøk: Antall barn: 5.5 Antall voksne: 4,3 Kjønnsfordeling mor/far: Mor: 90.45% Far: 9.55% Land representert: Norge, Sverige, USA, Pakistan og Filippinene 1 Side10

11 Tema: Ferie med småbarn, sikring av barn, hygiene, astma og allergi, lek og samspill, trivsel ute, kosthold og fysisk aktivitet, barnehage/skolestart, søvnvaner, tenner, grensesetting, utvikling, engstelige barn, bilstol, 2årsalderen, klatring, dialogveiledning, overgang mellom barnehageavdelinger, tolking av barns signaler, fosterbarn, nettverksbygging, fødsel, valg av barnehage, mobbing, barnesykdommer, utviklingshemminger. Utfordringer: Familier som kunne trenger ytterligere oppfølging, men som ikke dukker opp. I høst hadde vi en utprøvingsperiode med «pappadag» annenhver fredag, da vi hadde ønske om å gi fedre et eget tilbud da vi opplevde at det var relativt få fedre som deltar i Åpen Barnehage. Det har vært en utfordring å få fedre til å komme, noe som førte til en avvikling av prøveprosjektet etter to måneder. Plass: Det kan være vanskelig å få til en fortrolig samtale i Åpen Barnehage da lokalet er lite, og det ikke er noe naturlig sted å stikke seg bort dersom en ønsker å samtale individuelt med pedagog. Dette er forsøkt løst med at en trekker seg ut av rommet i de tilfeller hvor det har vært nødvendig, men det er ingen ønsket løsning. Babymassasje: Har hatt 11 barn på babymassasje fordelt på 8 ganger. Helsestasjonsgrupper: Pedagog har deltatt på 2- og 9 mnd.grupper. Tema har vært åpen bhg, invitasjon og informasjon om babymassasje og barns lek. Indirekte veiledning gjennom Åpen barnehage: Veiledning og dialog/diskusjoner med foreldre er en integrert del av pedagogens arbeid i Åpen barnehage. I året som har vært er dette tema som har vært tematisert: Søvn, grøt, påkledning, barn med sterke mareritt, foreldres mobilbruk, kontakt med foreldre som er mye borte, engstelige barn, fosterbarn som er engstelig når fostermor forlater rommet. Pedagog har deltatt i tverrfaglig team: 1 gang 3. Informasjonsvirksomhet Informasjonsmøte Skjerstad/Misvær: 1, høst 2013 Brukermøter med alle barnehager og skoler i kretsen invitert: 1, høst 2013 Veiledningsmøte m. personale på Skjerstad oppvekstsenter: 1, høst 2013 Barn som pårørendesamlinger (fellessamling på Mørkved): 1, høst 2013 Forebyggende barnevern: Informasjon til Løding skole, Tverlandet skole, Misvær skole, Skjerstad oppvekstsenter, Engmark barnehage. Vi har hatt et ekstra fokus på forebyggende barnevern da det er meldt om urovekkende få meldinger i fra familiesentre, barnehager og skoler i Bodø kommune. Samarbeidsmøte mellom Tverlandet skole/tverlandet familiesenter: 1, høst 2013 Fra høsten 2013 opprettet vi facebooksiden «Tverlandet familiesenter», hvor vi informerer kontinuerlig om tilbudet på senteret slik som aktiviteter ved Åpen Barnehage, temakvelder og lignende. Siden driftes og følges opp av pedagogisk leder for Åpen barnehage, koordinator og sekretær. Møte med komité for levekår: 1 2 Side11

12 Samarbeidsmøte med NAV, «Familiesenter for alle»: 1 Samarbeidsmøter ift å få «Møteplass opp og gå igjen: 2 Epost som virkemiddel: Epost er en av de fremste informasjonskanalene vi bruker for å nå ut til skoler og barnehager omkring de tilbud vi har på familiesenteret/de andre familiesentrene, og er flittig i bruk for å spre informasjon om temakvelder, brukermøter etc. 4. Temakvelder Tverlandet familiesenter var uten koordinator deler av våren, dermed utgikk temakveld dette halvår. Grensesetting: Innledere i fra barnehagekontorets fagteam, spesialpedagoger. Fokusgruppen var barn opp til 6 år. 16 deltakere, høst Generert aktivitet: Alle deltakere fikk foredraget tilsendt pr epost i etterkant. En familie har i ettertid gått til foreldreveiledning hos koordinator. 5. Fysioterapeut Tverlandet familiesenter fikk fysioterapeut i 5% stilling (en dag pr mnd) som tredde i kraft fra Fysioterapeut deltar foreløpig ikke i Åpen Barnehage. Antall barn til konsultasjoner: 16 Ansvarsgruppe: 1 4. mnd. grupper: 2 6. Lege Henviser til årsmelding 2013 for helsestasjon GULT TILBUD (til sårbare grupper/ familier) 1. Forebyggende barnevern Representant fra barneverntjenesten har deltatt i tverrfaglig team, informasjonsmøter, i åpen barnehage, i forbindelse med barn som pårørende, samarbeidsmøter med skoler og barnehager, prosjekt hvor forebyggende barnevern har opprettet samarbeid med en skole og en barnehage i kretsen, familiesentermøter, foredrag om omsorgssvikt, samt foreldreveiledning. Nytt av i år er at forebyggende barnevern skal inn i 9 mnd. Grupper v. helsestasjonen. Barnevernspedagog deltok på én 9 mnd. gruppe i Foreldreveiledning Tverlandet har ikke egen foreldreveiledningsressurs. Den veiledningen vi har hatt, er i hovedsak knyttet til koordinatorstillingen. Koordinator for Tverlandet familiesenter, Cathrine Ask er PMTO- veileder, nåværende vikar Marte Hovlund har grunnutdannelse i sosialt arbeid, og har gjennom dette noe kunnskap i veiledningsteknikk, samt erfaring fra veiledning i barnevernsarbeid. Pedagog og forebyggende barnevern har veiledet 7 familier i Pedagog har påbegynt Dialogveiledning, men utdanningen ble stoppet høst 2013 grunnet økonomi. Representant fra forebyggende barnevern har mangeårig erfaring med veiledning 3 Side12

13 gjennom barnevernet. Videre har helsesøstrene ved Tverlandet familiesenter Dialog, og bruker dette gjennom konsultasjoner med familier/barn. Familiesenteret har utarbeidet en egen mal for foreldreveiledningen, som følges av de som utøver veiledning på familiesenteret. Dette er gjort for å kvalitetssikre det arbeidet vi gjør, da vi ikke har en egen foreldreveilederressurs knyttet til senteret og vi er flere som veileder med basis i ulik profesjon. Intern familieveiledning Antall familier: 17 Kjønn 14 jenter 9 gutter Alder 0-5 år: år: år: 7 Henvendt fra: Helsesøster: 7 Tverrfaglig team: 2 Mor: 3 Barnet selv: 1 Barnehage: 2 PPT: 1 Oppfølgingstjenesten: 1 Problematikk: Atferd/sinne/frustrasjon: 3 familier Konsentrasjonsproblemer/sen utvikling: 1 familie Samarbeidsproblemer mellom foreldre: 2 familier Konflikt med steforelder: 1 familie Alvorlig familieproblematikk: 1 familie Tristhet, engstelse hos barnet: 1 familie Søskensjalusi/krangel: 2 familier Grensesetting: 2 familier 4 Side13

14 Barn som opplever seg oversett av foreldre: 1 familie Samspill i familien: 1 familie Varighet: Mellom ett og 5 møter, men gjennomsnittlig 3-4 pr. familie. Råd/ metoder: Barna har selv vært deltagende i problemløsningen, i unntak av tilfeller der barna har vært under 2 år. Mer åpenhet om det som er vanskelig, velge sine kamper, gjøre aktiviteter sammen som familie, sette av tid til parforhold, veiledning om tema sorg, sinne, grensesetting, samliv, barns opplevelse av skilsmisse, hvordan samtale med barn om vanskelige tema. Mestring, mening og fysisk aktivitet/kosthold, engasjement i ungene «se de», lage avtaler med ungene, være til stede i dagliglivet (tidstyver som data/mobil), forståelse og det å bli lyttet til. Tverrfaglig samarbeid med og involvering av: barnehage, skole, foreldre, nettverk samt andre hjelpeinstanser (barnevern, PPT, kommunepsykolog, oppfølgingstjeneste; NAV), Videre henvisning: Barnevern: 2 PPT: 1 Resultat: Følges opp videre i 2014: 5 Avsluttet etter henvisning videre: 1 Opplevd bedring/mestring: 8 Usikkert resultat: 3 3. Helsesøstertjenesten Helsesøstertjenesten er representert i tverrfaglig team og deltar i familiesentermøtet. I tillegg har den enkelte helsesøster støttesamtaler med mødre som skårer på screening av nedstemthet/ depresjon etter fødsel. Helsesøstrene har også tverrfaglige drøftinger knyttet til familier med ulike utfordringer. De videreformidler barn/ foreldre til fysioterapeut og foreldreveiledning. Det vises ellers til helsesøstertjenestens egen årsmelding. Skolehelsesøstrene har oppfølgingssamtaler med barn og unge, og samarbeider med foreldre og tverrfaglig etter behov i den enkelte sak, og er i flere tilfeller kontaktperson for barn som pårørende. 4. Tverrfaglig team Teamet utgikk i perioden mars- juni grunnet mangel på koordinator. Hvilket område Tverlandet familiesenter Teamet bestått av hvilke fagpersoner Koordinator: Cathrine Ask/Marte Hovlund PPT: Gunn Karin Monsen 5 Side14

15 og koordinator Barneverntjenesten: Ellen m. Nilsen Helsesøstertjenesten: Steinar Fredriksen Vara: Elsa S Melby Pedagogisk leder i åpen barnehage: Nina B. Lundteppen (Deltatt etter spesiell forespørsel en gang) Hvor mange møter 5 Hvor mange saker fra hvilke tjenester Fra barnehage: 2 Fra helsestasjon: 1 Fra skole: 1 Fra foreldre: 1 Barnas alder Barnehage: 4 ½ år, 4 år Fra skole: 5 år, 8 år, 9 år, 12 år, 12 år (en sak, flere barn), 8 år Fra helsestasjon: 8 år Definert problem Atferd (3 saker), reaksjoner etter skilsmisse, sinne Antall foreslåtte og iverksatte tiltak og henvisninger. Hvilke typer tiltak. Henvisning: Barnehagenes fagteam: 1 PPT: 1 Kommunepsykolog: 1 Foreldreveiledning: 2 Hjelpemiddelsentralen: 1 Råd og veiledning: Fellesmøte for ansatte ved skole om reaksjoner på samlivsbrudd og hvordan de som lærere kan støtte: 1 Samarbeid mellom foreldre og barnehage omkring tiltaksplaner: 1 Møte med rektor for å rydde opp i mobbing på skole: 1 Foreldre rådet til å være åpen omkring sykdom og sorg: 1 Foreldre rådet til å sette opp plan for aktiviteter med barna sine/ kvalitet på samspill: 1 Oppsummering Gode tilbakemeldinger på råd og veiledning som er gitt, og at tiltak satt i verk har hatt virkning. I et tilfelle var samarbeid mellom barnehage og foreldre dårlig avklart og foreldrene var ikke fornøyd med barnehagens håndtering i tverrfaglig team. Dette følges opp videre i fra familiesenteret sin side. Familiesenteret følger opp to saker videre i Side15

16 5. Utadrettet opplæring Erfaringsutveksling for kontaktpersoner: Utgikk i år som følge av mangel på koordinator mars- juni. Kontaktpersonsamling for alle soner: Høst 2013 v. kommunepsykologene og koordinator. Veiledning av skole som opplevde stort trykk ift barn berørt av skilsmisse: Kunnskap om barns opplevelse av skilsmisse, råd til lærere om hvordan de kan være hjelpere for barna samarbeid med kommunepsykolog Linda Espenes. 6. Samarbeid internt Samarbeid internt omkring sårbare familier eller grupper (gult nivå) på Tverlandet familiesenter dreier seg om henvisning til foreldreveiledning, til tverrfaglig team, og til felles drøftinger og samtaler med foreldre der hvor samtykke er innhentet. Ved forespørsel utenfra, for eksempel fra skoler/barnehager samarbeider de ulike profesjonene ut i fra den kompetansen som etterspørres. Samarbeid mellom jordmor og helsesøster i de tilfeller hvor den gravide eller familien som helhet trenger ekstra oppfølging. 7. Åpen barnehage Direkte veiledning: Antall familier med spesiell oppfølging: 3 Antall familier videreformidlet til andre hjelpeinstanser: 1 RØDT TILBUD (til barn/familier med spesielle behov) 1. Barn som pårørende - koordinator Antall saker i 2013: 15 Avsluttet i 2013: 2 Hvilende: 1 (mulig flytting) Overført annet område: 0 Saker overført videre fra andre år: 9 Aktive saker 2013: 14 Kontaktpersoner for barna: Primært er det skolehelsesøstre, lærere, pedagoger som er kontaktpersoner, men der er også en avlaster og en foreldreveileder. Nye saker, 2013: 6 Henvist fra: Oppfølgingstjenesten Fødselsår: fra 1997 til Side16

17 Kjønn: Gutt: 7, Jente: 8 2. Barn/ungdom/familier helsesøstrene har ekstra samtaler/oppfølging med Helsesøster har ekstra samtaler og oppfølging av barn/ungdom og familier gjennom familiesenteret og gjennom skolehelsetjenesten. Enkelte av disse oppfølgingssamtalene er formalisert gjennom Barn som pårørende- ordningen, hvor helsesøster i flere tilfeller er kontaktperson. Henviser ut over dette til årsmelding for helsesøstertjenesten Faglig oppfølging av kontaktpersoner Felles fagsamling for barn som pårørende- kontakter, høst 2013: 1 Telefonrunde/samtale på kontor med alle kontaktpersoner, november 2013: 1 4. Eksternt samarbeid, Helsesøstertjenesten og andre profesjoner på familiesenteret: Helsesøstre deltar i ansvarsgrupper, IP, samarbeider med psykolog, og andre instanser i saker som tilsier det. Henviser til årsmelding for helsesøstertjenesten 2013 Samarbeid med barnevern og øvrige tjenester ved behov. ANNET 1. Familiesentermøter: 1 ½ time annenhver uke Her deltar helsesøstre, pedagog, forebyggende barnevern, koordinator, sekretær, jordmor, fysioterapeut i de tilfeller hun har anledning. Under «samarbeid internt» kommer det systemiske arbeidet rundt den tverrfaglige virksomheten frem. Dette arbeidet kvalitetssikres, revideres og utvikles blant annet gjennom familiesentermøtene og på fag/planleggingsdager. 2. Samarbeid internt: Det er utbredt samarbeid mellom de ulike fagprofesjonene på Tverlandet familiesenter. Samarbeidet dreier seg om råd og veiledning av hverandre, kompetanseutvikling gjennom felles fagdager hvor vi tar opp tverrfaglige tema, og felles kvalitetssikring gjennom tverrfaglige diskusjoner og rutiner vi gjennomgår på familiesentermøtene. I høst har vi hatt fokus på temaene «Tegn til omsorgssvikt» samt «tilknytning». Her har vi hatt innledere i fra forebyggende barnevern v. Ellen M. Nilsen og PPT ved Tarjei Sæstad. Temaet tilknytning jobber vi videre med i Side17

18 3. Tema/ problemstillinger Temaer vi har jobbet målrettet med i år gjennom familiesentermøtene/ planleggingsdag er: Skilsmisseproblematikk jf. barn Fedme Databruk Psykisk helse Hvordan er det å vokse opp med så høye forventninger og krav? Hvordan samarbeide og ivareta helheten i kampen mellom skole og foreldre? Hvilken praktisk sammenheng er det mellom verdier og grunnsyn i barnehage og skole? Tegn til omsorgssvikt Grensesetting 4. Forslag til tiltak/ veien videre Kvalitetssikring/felles forståelse og oppdatering på fag Sette opp nye temaer for tverrfaglige drøftinger for dette året på planleggingsdagen 3. mars. Ansatte vil få rullerende ansvar for å holde innledning på tema på familiesentermøter. Case/samarbeid Etter en evaluering på planleggingsdagen i høst kom vi frem til at vi ønsker å drøfte tenkte caser med hverandre på familiesentermøtene. Dette kom etter en erkjennelse at en sjelden drøftet problemstillinger vi står i med hverandre på familiesenteret som følge av et juss- kurs med Rikke Lassen i På koordinatorfagsamling i høst kom det frem at hensikten med dette kurset ikke var at fagfolk skulle snakke mindre sammen men heller at de skulle være mer trygge på hva og hvordan, og ikke minst øke bruk av samtykke fra foreldre til å samarbeide og snakke med andre faginstanser. For en periode ønsket vi å sette inn dette heller enn faste tverrfaglige tema for møtene. Ansvar for å lage case rullerer på de ansatte. Casene er fiktive, men gjerne relatert til problemstillinger de ulike profesjonene står i arbeidshverdagen. Det oppleves som nyttig og utviklende da ulike profesjoner ofte ser landskapet med forskjellige blikk. Barns deltakelse i foreldreveiledningen Dette er et stadig tilbakevendende tema, og her er det fortsatt ulike meninger. Drøftingen går på om barn bør eller ikke bør delta ved første veiledningstime på senteret. Barns medvirkning er et fundamentalt prinsipp for vårt arbeid, og er det fremste argumentet for en videreførelse av at rutiner om at barnet som en hovedregel er med på første veiledningstime. Men, dette må veies opp i mot barnets behov for beskyttelse, og i enkelte tilfeller har en opplevd at barnet blir skadelidende som følge av at foreldre ikke klarer å ivareta sitt eget barns integritet i første veiledningstime. Vikarierende koordinator har oppfordret til at de allerede etablerte rutinene blir videreført som hovedregel, MEN det utøves skjønn ut i fra barnets alder og vurderinger av foreldres evne til å ivareta barnet under veiledningen. Enkelte ganger trenger foreldrene nettopp veiledning på hvordan de kan snakke med barnet sitt uten å krenke dets selvfølelse og egenverdi. I disse tilfellene avklarer foreldre og terapeut 9 Side18

19 hva som er greit/ikke greit å benevne i barnets nærvær i forkant, og første time blir en veiledning på nettopp dette. Slik lages et fundament for videre veiledning. Veien videre i Åpen barnehage Vi har prøvd ut pappadag resultatet var dessverre at ingen kom. Så legger vi den tanken ned for ei stund, men har ikke gitt opp. Har fått et informasjonshefte fra Reform om deres prosjekt «Papparing». Utfordringen i forhold til plass og fortrolige samtaler er tilstedeværende, og løses ved samtaler utenfor rommet der det er rom for dette. Tilbud om videre oppfølging av pedagog/andre fagpersoner ved familiesenteret forekommer, og vil bli tilbudt der hvor det er ønsket. Baking fortsetter vi med. Ser at barna er nysgjerrige og koser seg når vi baker. Det er prosess og ikke produkt som er viktig. Barna får bruke flere sanser på en gang der de studerer, smaker og lukter på deigen. Vi tar hensyn til ulike allergier slik at alle kan være med. Fortsette med å gi tilbud om babymassasje til brukerne på 2 mnd gruppene. Få til flere uteaktiviteter/trilleturer Ha flere samlingsstunder med prosjektor og eventyrdramatisering med de fra 1 år og oppover, dette har vært veldig populært. Begynne å bruke flanellograftavla som er kjøpt inn Fortsette med å ha temadager som FN- dag, bamsedag og nissefest. Tilbud til ungdom Ungdomsskoleelever fra Tverlandet skole hadde tilbud om å komme hit for å spise lunsj en gang i uken, men dette utgikk fra i høst da skolen endret sine rutiner for ferdsel ut i fra skoleområdet. Samarbeidet med kulturskolen om malegruppe for jenter utgikk fra høst 2013 grunnet manglende midler til å drive videre. Tverlandet familiesenter gav tilbud om et nytt lignende tiltak, men skolen ønsket ikke på daværende tidspunkt å videreføre. Det har vært et samarbeidsmøte mellom tiltakskoordinator og koordinator om andre mulige og ønskelige samarbeidsprosjekter knyttet til ungdom, og dette følges opp videre i Tverlandet familiesenter har tilbydd skoler som står uten helsesøsterressurs i en periode fremover å samarbeide med disse om å etablere et midlertidig tilbud i form av samtalegrupper eller annet ut i fra elevenes behov. Dette er under utarbeidelse i samarbeid med ledende helsesøster for skolehelsetjenesten, Marit Larsen. Samarbeid mellom en skole, en barnehage og forebyggende barnevern Prosjektet som i utgangspunktet var initiert i fra barnehagekontoret videreføres pr i dag. Representant for forebyggende barnevern og koordinator ser på om dette er et prosjekt som bør utvides til også å gjelde andre skoler og barnehager. Dette er blant annet et spørsmål om ressurser og hva forebyggende barnevern skal bruke sin stilling til inn i familiesenteret. Det er også et spørsmål om dette gjør at det vil bli et 10 Side19

20 ulikt tilbud til ulike skoler og barnehager i Bodø som følge av at forebyggende barnevern på de ulike sentrene server et ulikt antall skoler, og dermed ikke har samme muligheter til å kunne gi et slikt tilbud. Samarbeidspartene opplever at prosjektet fører til en gjensidig tillitt mellom skolen/barnehagen og forebyggende barnevern. Skolen/barnehagen opplever å bli tryggere på hva de skal gjøre i saker de står fast i, og hvor de er usikker på om barnevern eller andre instanser bør kontaktes. Det er i tillegg med på å knytte bånd mellom familiesenteret og skolen/barnehagen. Konkret har dette ført til to tilmeldinger til Tverrfaglig team, samt foreldreveiledning fra forebyggende barnevern. Utfordringer knyttet til lokalene Forebyggende barnevern har ikke egen kontorplass. Dette er ei utfordring for den ansatte i forhold til det type arbeid hun gjør. Det foreslås at forebyggende barnevern overtar kontorplass til koordinator når den stilingen utgår. Det trekker ved vinduene i Åpen barnehage, og det oppleves kaldt å være der på vindfulle dager. Det rapporteres også om trekk fra vinduer på jordmorkontoret, og det stilles spørsmål ved om det er forsvarlig å ha kontroller med de minste av barna på kalde dager. I en periode fremover vil vi måle temperaturen på begge stedene, for å få et reelt bilde av hvordan dette er. Avklaringer ift koordinatorstilling Diverse avklaringer som følge av at koordinatorstilling utgår fra sommer 2014 tas ettersom vi får mer informasjon. Koordinator fortsetter med sine arbeidsoppgaver frem til da. Vikarierende koordinator ved Tverlandet familiesenter, Marte Mari Moen Hovlund 11 Side20