NOU Norges offentlige utredninger 2005: 8

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. november Avgitt til Justis- og politidepartementet 18. mai Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005

2 ISSN ISBN Lobo Media AS

3 Til Justis- og politidepartementet Lovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. november 2002 for å utarbeide forslag til en ny lov eller forslag til endringer i eksisterende lovgivning eller begge deler som kan styrke det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Utvalget legger med dette frem sin utredning med forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og forslag til enkelte andre lovendringer. Formålet med lovforslagene er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Forslagene har også til formål å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Utredningen er stort sett enstemmig, men det foreligger enkelte dissenser i utvalgets lovforslag. Oslo, den 18. mai 2005 Aslak Syse leder Gunnar Buvik Guro Fjellanger Atle Larsen Susanne Moshuus Hedda Remen Sissel Stenberg Elisabeth Lea Strøm Jan Tøssebro Marianne Jenum Hotvedt

4

5 Oversikt over innhold Utkast til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av 5 Andre diskrimineringsfelt. Kort om gjeldende rett og nedsatt funksjonsevne foreslåtte endringer (diskriminerings- og tilgjenge- 5.1 Innledning lighetsloven) og endringer i 5.2 Grunnloven og menneskerettsloven 65 andre lover Strafferettslig vern Sivilrettslig vern Sammendrag Oversikt Internasjonalt vern mot 1.2 Innledende kapitler diskriminering Norsk gjeldende rett Innledning Internasjonal og utenlandsk rett Rettsstillingen til mennesker med 1.5 Utvalgets vurderinger og forslag nedsatt funksjonsevne skiftet i 1.6 Konsekvensvurderinger og perspektiv merknader til lovforslagene FN-systemet internasjonalt vern Europarådet regionalt vern Utvalgets arbeid Oppnevning og sammensetning av 7 Vern mot diskriminering i EU utvalget Innledning Utvalgets mandat Kort om EU og EØS Bakgrunn og avgrensning av 7.3 Utviklingen av ikkeutvalgets arbeid diskrimineringsprinsippet Møter og arbeidsform i utvalget Likebehandling i arbeidslivet Likebehandling uavhengig av 3 Utvalgets verdigrunnlag og etnisk opprinnelse begrepsforståelse Tilgjengelighetskrav Innledning Offentlige anskaffelser Likeverd EUs øvrige arbeid for mennesker 3.3 Nedsatt funksjonsevne, med nedsatt funksjonsevne funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Utenlandsk rett Diskriminering og forskjells- 8.1 Innledning behandling Noen globale trekk i 3.5 Tilgjengelighet, tilrettelegging og diskrimineringsbeskyttelsen universell utforming Sverige Enkelte utgangspunkter for den 8.4 Finland videre utredningen Irland Storbritannia Gjeldende rett i hovedtrekk USA Innledning Canada Grunnloven Australia Menneskerettsloven Oppsummering Strafferettslig lovgivning Sivilrettslig lovgivning Valg av tilnærming og lovgiv- 4.6 Individuelle rettigheter etter ningstype utvalgets generelle velferdslovgivningen vurderinger Tilgjengelighetslovgivning Innledning Forslag til lov om råd eller representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner Behovet for rettslig beskyttelse av likeverdet og diskrimineringslovgivning som virkemiddel

6 9.3 Ulike former for 11.4 Endringer i arbeidsmiljøloven diskrimineringslovgivning Endringer i boliglovene Forholdet til annet sivilrettslig 11.6 Endring i diskrimineringsombudsdiskrimineringsvern loven Supplerende lovgivning Ratifikasjon av tilleggsprotokoll 12 Økonomiske og administrative nr. 12 til Den europeiske konsekvenser menneskerettskonvensjon Innledning Andre rettslige og ikke-rettslige 12.2 Uendret ressursbruk virkemidler som kan bidra til 12.3 Kostnader og nytte ved utvalgets bedret tilgjengelighet forslag Håndhevingen Lov om forbud mot diskrimine Kostnader ved regler om tilrettering på grunnlag av nedsatt legging funksjonsevne (diskriminerings Kostnader ved endringer i og tilgjengelighetsloven) sosialtjenesteloven Utvalgets utgangspunkt og presentasjon av den videre fremstil- 13 Merknader til de enkelte lingen bestemmelsene Lovens formål Merknader til de enkelte bestem Lovens virkeområde melsene i lov om forbud mot diskri Diskrimineringsgrunnlaget minering på grunnlag av nedsatt 10.5 Diskrimineringsforbudet funksjonsevne (diskriminerings- og 10.6 Forbudet mot trakassering tilgjengelighetsloven) Forbudet mot instruks Merknader til andre lov Forbudet mot gjengjeldelse endringer Forbudet mot medvirkning Positiv særbehandling Litteraturliste Aktivitetsplikt Plikt til tilrettelegging Bevisbyrde Opplysningsplikt i ansettelsessaker 206 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig Sanksjoner Håndheving Andre lovendringer Innledning Endringer i sosialtjenesteloven Endringer i plan- og bygningsloven 225 Vedlegg 1 Universell utforming Fra ideal til rettsnorm Kostnader ved å sikre universell 3 4 utforming i Norge English Summary Draft statute Act relating to prohibition against discrimination on the basis of disability (Discrimination and Accessibility Act) and amendments to other Acts

7 Detaljert innhold Utkast til lov om forbud mot Håndheving diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Forvaltningsrettslige prinsipper som verner mot diskriminering (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og endringer i 4.6 Individuelle rettigheter etter velferdslovgivningen andre lover Innledning Offentlige ytelser rettskrav og 1 Sammendrag minstestandard Oversikt Folketrygdloven Innledende kapitler Pasientrettighetsloven Norsk gjeldende rett Kommunehelsetjenesteloven Internasjonal og utenlandsk rett Sosialtjenesteloven Utvalgets vurderinger og forslag Opplæringsloven Konsekvensvurderinger og 4.7 Tilgjengelighetslovgivning merknader til lovforslagene Innledning Tilgjengelighet som relevant 2 Utvalgets arbeid hensyn Oppnevning og sammensetning av Bygg, anlegg og uteområder utvalget Innledning Utvalgets mandat Generelt om plan- og bygnings- 2.3 Bakgrunn og avgrensning av lovgivningen utvalgets arbeid Skole- og utdanningsbygg Møter og arbeidsform i utvalget Arbeidsplasser Ferdsel og transport Utvalgets verdigrunnlag og Elektronisk kommunikasjon begrepsforståelse Politisk deltakelse og valg Innledning Røykeforbud på offentlige steder Likeverd Forslag til lov om råd eller 3.3 Nedsatt funksjonsevne, representasjonsordning i funksjonsnedsettelse og kommuner og fylkeskommuner funksjonshemming Diskriminering og forskjells- 5 Andre diskrimineringsfelt. behandling Kort om gjeldende rett og 3.5 Tilgjengelighet, tilrettelegging og foreslåtte endringer universell utforming Innledning Enkelte utgangspunkter for den 5.2 Grunnloven og menneskerettsloven 65 videre utredningen Strafferettslig vern Innledning Gjeldende rett i hovedtrekk Straffeloven 135 a Innledning Straffeloven 349 a Grunnloven Andre relevante straffebestem- 4.3 Menneskerettsloven melser Strafferettslig lovgivning Sivilrettslig vern Sivilrettslig lovgivning Innledning Innledning Likestillingsloven Arbeidsmiljøloven Forslaget til lov om forbud mot Innledning diskriminering på grunn av Forbudet mot diskriminering etnisitet, religion mv. (diskrimine Bevisbyrde, opplysningsplikt og ringsloven) sanksjoner Arbeidsmiljøloven Plikt til tilrettelegging Boliglovgivningen... 73

8 5.4.6 Forslaget til felles håndhevings Unntak fra prinsippet om like- apparat (diskrimineringsombuds- behandling loven) Plikten til rimelig individuell tilrettelegging Internasjonalt vern mot Andre plikter etter direktivet diskriminering Håndheving og bevisbyrde Innledning Likebehandling uavhengig av 6.2 Rettsstillingen til mennesker med etnisk opprinnelse 96 nedsatt funksjonsevne skiftet i 7.6 Tilgjengelighetskrav perspektiv Innledning FN-systemet internasjonalt vern Vegtransport Historikk Sjøtransport FNs standardregler Jernbanetransport FNs øvrige arbeid for mennesker Luftfart med nedsatt funksjonsevne Offentlige anskaffelser Innledning EUs øvrige arbeid for mennesker Verdenskonferanser med nedsatt funksjonsevne Menneskerettighetskommisjonen Ekspertseminarer Utenlandsk rett FNs arbeid med en konvensjon for 8.1 Innledning like rettigheter for mennesker med 8.2 Noen globale trekk i nedsatt funksjonsevne diskrimineringsbeskyttelsen FNs konvensjon om sivile og 8.3 Sverige politiske rettigheter Innledning Innledning Grunnloven Artikkel 2 og rettigheter med særlig Strafferettslig vern mot aktualitet for mennesker med diskriminering nedsatt funksjonsevne Sivilrettslig vern mot Artikkel diskriminering Individuell klageadgang Annen relevant lovgivning FNs konvensjon om økonomiske, Handikappombudsmannen sosiale og kulturelle rettigheter Finland Andre relevante FN-konvensjoner Innledning Europarådet regionalt vern Grunnloven Innledning Strafferettslig vern mot Den europeiske menneskeretts- diskriminering konvensjon Sivilrettslig vern mot Innledning diskriminering Artikkel Annen relevant lovgivning Tilleggsprotokoll nr Irland Den europeiske sosialpakt Innledning Europarådets øvrige arbeid for Grunnloven mennesker med nedsatt funksjonsevne Strafferettslig vern mot diskriminering Sivilrettslig vern mot 7 Vern mot diskriminering i EU.. 90 diskriminering Innledning Håndhevingen Kort om EU og EØS Storbritannia Utviklingen av ikke Innledning diskrimineringsprinsippet Diskrimineringsbeskyttelse av 7.4 Likebehandling i arbeidslivet overordnet karakter Innledning Strafferettslig vern mot Formål og anvendelsesområde diskriminering Forbudet mot diskriminering... 93

9 8.6.4 Sivilrettslig vern mot diskriminering Disability Discrimination Act Innledning Del I: Definisjonen av disability Del II: Arbeidsliv Del III: Varer og tjenester Del IV: Utdanning Disability Rights Commission USA Innledning Grunnloven Strafferettslig vern mot diskriminering Sivilrettslig vern mot diskriminering - Americans with Disabilities Act Innledning Title I: Arbeidsliv Title II: Offentlige tjenester og kollektivtransport Title III: Private tilbud og tjenester rettet mot allmennheten Særlig om forholdet mellom ADA og delstatenes suverenitet Nærmere om håndhevingsorganene Canada Innledning Grunnloven Strafferettslig vern mot diskriminering Sivilrettslig vern mot diskriminering Håndhevingen Australia Innledning Strafferettslig vern mot diskriminering Sivilrettslig vern mot diskriminering Innledning Definisjonen av disability Forbudet mot diskriminering Standarder Håndhevingen Oppsummering Tilnærmingen til diskrimineringsvernet Diskrimineringsvernet Forståelsen av diskrimineringsgrunnlaget Tilretteleggingsregler og tilgjenge- lighet Valg av tilnærming og lov- givningstype utvalgets generelle vurderinger Innledning Behovet for rettslig beskyttelse av likeverdet og diskrimineringslov- givning som virkemiddel Ulike former for diskrimineringslovgivning Innledning Valg av type diskrimineringslov- givning som primært vern Nærmere om ulike former for sivilrettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne Innledning Kategori A: Menneskerettstilnærmingen Kategori B: Gruppetilnærmingen Kategori C: Samfunnsområdetilnærmingen Kategori D: Situasjonstilnærmingen 136 Utvalgets vurdering Forholdet til annet sivilrettslig diskrimineringsvern Innledning Forholdet til diskrimineringsvernet i arbeidsmiljøloven Forholdet til diskrimineringsvernet i boliglovgivningen Forholdet til alkohollovens inndragningsbestemmelse Supplerende lovgivning Innledning Grunnlovsvern Strafferettslig vern Innledning Straffeloven 135 a Straffeloven 349 a Tilretteleggingsregler Andre lovendringer Ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon Andre rettslige og ikke-rettslige virkemidler som kan bidra til bedret tilgjengelighet Innledning Politisk deltakelse Offentlige anskaffelser og innkjøpspolitikk Sektoransvar for gjennomgang av gjeldende regelverk og tiltak for å sikre bedret tilgjengelighet

10 Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Utvalgets utgangspunkt og presentasjon av den videre fremstillingen Lovens formål Lovens virkeområde Saklig virkeområde Geografisk virkeområde Diskrimineringsgrunnlaget Innledning Diskrimineringsgrunnlagets betydning Nedsatt funksjonsevne som nøkkel- begrep Nærmere om innholdet i begrepet nedsatt funksjonsevne Innledning Varighet og alvorlighetsgrad Vilje og atferd Utseendemessige forhold Kvalifikasjoner Forholdet til andre diskriminerings- grunnlag Nærmere om eksisterende, tidligere, fremtidig og antatt nedsatt funksjonsevne, samt andres nedsatte funksjonsevne Diskrimineringsforbudet Innledning Forbudet mot direkte diskriminering Forbudet mot indirekte diskriminering Kravet til årsakssammenheng Begrensningen for saklig forskjellsbehandling Forbudet mot trakassering Trakasseringsforbudet Vernebestemmelsen Forbudet mot instruks Forbudet mot gjengjeldelse Forbudet mot medvirkning Positiv særbehandling Aktivitetsplikt Plikt til tilrettelegging Innledning Sentrale trekk ved det samlede forslaget til tilretteleggingsregler Universell utforming som rettslig standard Bakgrunn og begrunnelse Nærmere om innholdet i et krav til universell utforming Generelt om behovet for standarder Generell tilrettelegging Sentrale hensyn Pliktsubjektene Aktivitetsplikt Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Individuell tilrettelegging Sentrale hensyn Medansvar for klarlegging av tilretteleggingsbehovet Uforholdsmessighetsbegrensningen Arbeidslivet Skole og utdanning Barnehage Visse offentlige tilbud særskilt rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne Mangelfull tilrettelegging som diskriminering Universell utforming av bygg mv Sentrale hensyn Nærmere om bygg, anlegg og opparbeidede uteområder Kravet til nye bygg mv Kravet til eksisterende bygg mv Dispensasjonsadgang Standarder Oppsummering Bevisbyrde Opplysningsplikt i ansettelsessaker Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig Sanksjoner Innledning Pålegg om retting, stansing mv Nærmere om sanksjonens innhold Utvalgets vurdering Tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av pålegg Erstatning og oppreisning Innledning Erstatning for økonomisk tap Oppreisning for krenkelse av ikkeøkonomisk art Oppsummering Straffesanksjon ved manglende etterlevelse av pålegg mv Håndheving Likestillings- og diskrimineringsapparatet

11 Felles håndheving Innledning Reglene om håndhevingen Antall uten dagaktivitet Plan- og bygningsmyndighetene Undersysselsetting Kostnader ved dagaktiviteter Andre lovendringer Alternative kostnader Innledning Oppsummering Endringer i sosialtjenesteloven Innledning Merknader til de enkelte Personlig assistanse bestemmelsene Dagaktivitet Merknader til de enkelte bestem Endringer i plan- og bygningsloven 225 melsene i lov om forbud mot diskri Endringer i arbeidsmiljøloven minering på grunnlag av nedsatt 11.5 Endringer i boliglovene funksjonsevne (diskriminerings- og 11.6 Endring i diskrimineringsombuds- tilgjengelighetsloven) loven Merknader til andre lovendringer Økonomiske og administrative Lov 13. desember 1991 nr. 81 om konsekvenser sosiale tjenester m.v Innledning Plan- og bygningslov 14. juni Uendret ressursbruk nr Kostnader og nytte ved utvalgets Lov om arbeidervern og arbeidsforslag miljø 4. februar 1977 nr Generelt om den samfunnsøkono Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiermiske nytten seksjoner Avveiningen av kostnad og nytte Lov 29. mars 1999 nr. 17 om 12.4 Håndhevingen husleieavtaler Kostnader ved regler om tilrette Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadlegging byggjelag Innledning Lov 6. juni 2003 nr. 39 om buretts Plikten til generell tilrettelegging lag Plikten til individuell tilrette Lov... om Likestillings- og legging diskrimineringsombudet og Plikt til universell utforming av Likestillings- og bygg mv diskrimineringsnemnda Generelt Nærmere om kostnadsanalysene Litteraturliste Samfunnsøkonomisk nytte Kostnader ved endringer i Vedlegg sosialtjenesteloven Universell utforming Fra ideal Innledning til rettsnorm Personlig assistanse Kostnader ved å sikre universell Innledning utforming i Norge Antall nye brukere English Summary Antall timer per bruker Draft statute Act relating to Kostnader per time prohibition against discrimination Innsparinger på andre budsjett- on the basis of disability poster (Discrimination and Accessibility Oppsummering Act) and amendments to other Acts Dagaktivitet

12

13 Arbeidsmiljøloven BPA Burettslagslova Bustadbyggjelagslova CD-P-RP Diskrimineringsloven FNs rasediskrimineringskonvensjon Folketrygdloven For valtningsloven Grunnloven Helsepersonelloven Husleieloven Innst. O. Innst. S. Kommunehelsetjenesteloven Likestillingsloven Luftfartsloven Menneskerettsloven NOU Opplæringslova Ot.prp. Plan- og bygningsloven Rt. Skadeserstatningsloven SMED Forkortelser Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø. m.v. Brukerstyrt personlig assistanse. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag. Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag. Committee on the Rehabilitation and Integration of People with disabilities. Foreslått lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., Ot.prp. nr. 33 ( ). Diskrimineringsombudsloven Foreslått lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, Ot.prp. nr. 34 ( ). ECOSOC Det økonomiske og sosiale råd i FN. ECRI European Commission against Racism and Intolerance. EF Det europeiske fellesskapet. EFTA European Free Trade Association. Eierseksjonsloven Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. Ekteskapsloven Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. EMD Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. EMK Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950 med tilleggsprotokoller. EU Den europeiske unionen. EU-traktaten Traktaten om Den europeiske union fra 1992 med senere endringer. EØS Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. EØS-loven Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. FN Forente nasjoner. FNs kvinnekonvensjon FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner 18. desember FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering 7. mars Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for valtningssaker. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler. Innstilling til Odelstinget. Innstilling til Stortinget. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene. Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart. Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Norges offentlige utredninger. Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæring. Odelstingsproposisjon. Plan og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77. Norsk rettstidende. Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning. Senter mot etnisk diskriminering.

14 Sosialpakten Den europeiske sosialpakt fra 1961, revidert i Sosialtjenesteloven Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. SOU Statens offentliga utredningar (Sverige). SP FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra Spesialisthelsetjenesteloven Lov 2. juli nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. Straffeloven Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10. St.meld. Stortingsmelding. TEF Traktaten om opprettelse av det europeiske fellesskapet. TEU Traktaten om den europeiske unionen. Tvistemålsloven Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål. ULOBA Andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse. Valgloven Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Vegloven Veglov 21. juni 1963 nr. 23. ØSK FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra ØSK-komiteen Den økonomiske og sosiale komité.

15 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet 15 Utkast til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og endringer i andre lover Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 1 Formål Lovens formål er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. 2 Virkeområde Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Loven gjelder i riket med unntak av Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser i denne lov skal gjelde på norske skip i utenriksfar t, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel. 3 Aktivitetsplikt Offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig innenfor sine virkefelt for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i offentlig og privat sektor skal arbeide aktivt for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. 4 Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunnlag av funksjonsevne som er nedsatt, har vært nedsatt, vil kunne bli nedsatt eller antas å være nedsatt, samt diskriminering på grunnlag av andre personers nedsatte funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i 9 og 10. Moshuus og Strøm foreslår at fjerde ledd og sjette ledd utgår. 5 Forbud mot trakassering Trakassering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å

16 16 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet mot trakassering i paragrafen her omfatter trakassering på grunnlag av funksjonsevne som er nedsatt, har vært nedsatt, vil kunne bli nedsatt eller antas å være nedsatt, samt trakassering på grunnlag av andre personers nedsatte funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første til tredje ledd. Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med paragrafen her. Moshuus og Strøm foreslår at tredje ledd utgår. 6 Forbud mot instruks Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere eller trakassere i strid med 4 og 5. Det er også forbudt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med 7. Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første ledd. 7 Forbud mot gjengjeldelse Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd på bestemmelsene i 4, 5, 6, 9 eller 10, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. Første ledd gjelder tilsvarende for vitner i en klagesak. Det er også forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har unnlatt å følge en instruks i strid med 6. Det er forbudt å medvirke til brudd på forbudet mot gjengjeldelse i paragrafen her. 8 Positiv særbehandling Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminering etter loven her. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd. 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvor vidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering dersom en person med nedsatt funksjonsevne rammes av den mangelfulle tilretteleggingen. Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. 10 Plikt til individuell tilrettelegging Arbeidsgiver har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet likeverdig med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og under visning for å sikre at en elev eller student med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Kommunal myndighet har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Kommunal myndighet har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av offentlige tjenestetilbud som dagaktivitet, avlastningshjem mv. av varig karakter for den enkelte, og som er særskilt rettet inn mot personer med nedsatt funksjonsevne. Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det sær-

17 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet 17 lig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. Brudd på plikten til rimelig individuell tilrettelegging etter første til femte ledd regnes som diskriminering. 11 Plikt til universell utforming av bygg og anlegg mv. Bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten som oppføres eller ferdigstilles etter vesentlige endringsarbeider (hovedombygging) etter 1. januar 2009, skal være universelt utformet. Bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 1. januar Plan- og bygningsmyndighetene skal sikre at kravene i første og andre ledd overholdes ved behandling av planer og søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsmyndighetene kan gi dispensasjon fra plikten etter første og andre ledd der det foreligger vernehensyn eller andre særlig tungtveiende grunner. Klage over slik dispensasjon kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda av representative organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan treffe vedtak om å oppheve slik dispensasjon. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet i plikten til universell utforming etter første og andre ledd. Statlig plan- og bygningsmyndighet kan reise søksmål om full overprøving av et opphevingsvedtak etter femte ledd etter reglene i diskrimineringsombudsloven 12. Moshuus og Strøm foreslår at hele bestemmelsen utgår. Buvik, Fjellanger og Larsen foreslår plikten til universell utforming utvidet til også å gjelde IKT og samferdsel, se kapittel Bevisbyrde Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i 4, 5, 6, 7, 9 eller 10, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. Moshuus og Strøm foreslår at bestemmelsen får følgende ordlyd: Dersom den som mener seg krenket etter 4, 5, 6, 7 eller 10 fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med disse bestemmelsene, må den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. 13 Arbeidsgivers opplysningsplikt i tilsettingssaker Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med 4 første ledd eller 10 første ledd, kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet hos den som ble ansatt. 14 Organisasjoners adgang til å opptre som fullmektig mv. Som fullmektig i forvaltningssak etter loven her kan brukes en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Som prosessfullmektig i saker for domstolene etter loven her kan brukes en person utpekt av og med tilknytning til en organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder ikke i saker som nevnt i tvistemålsloven 44 første ledd. Retten kan nekte å godta en prosessfullmakt hvis det etter rettens skjønn er fare for at prosessfullmektigen ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta partens interesser på en tilfredsstillende måte. En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt i tvistemålsloven 46, til samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfullmektigens kvalifikasjoner. Moshuus og Strøm foreslår at andre, tredje og fjerde ledd utgår. 15 Håndheving Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal med unntak av 16 føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av loven her, jf. diskrimineringsombudsloven. Plan- og bygningsmyndighetene skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av loven her i samsvar med 11.

18 18 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet 16 Oppreisning og erstatning Den som forsettlig eller grovt uaktsomt opptrer i strid med 4, 5 første til fjerde ledd eller 7 kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede. Oppreisningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Arbeidssøker eller arbeidstaker kan kreve oppreisning for overtredelse av 4, 5 første til fjerde ledd eller 7 i arbeidslivet uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Tilsvarende gjelder for den som søker om å bli eller som er medlem eller deltaker i en arbeidstaker-, arbeidsgiver- eller yrkesorganisasjon. Oppreisning ved brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter 10 kan likevel kreves etter reglene i første og andre ledd dersom pålegg om stansing, retting mv. etter reglene i diskrimineringsombudsloven ikke kan avhjelpe følgene av diskrimineringen. Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på loven her, kan kreves etter de alminnelige erstatningsregler. Moshuus og Strøm foreslår at andre ledd utgår. Buvik, Fjellanger og Larsen foreslår at første ledd får følgende ordlyd: Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med 4, 5 første til fjerde ledd eller 7 kan pålegges å betale oppreisning til fornærmede. Oppreisningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. 17 Ikraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Andre lovendringer Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. 4-2 skal lyde: 4-2. Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse og personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e) meningsfylt dagaktivitet for personer i yrkesaktiv alder som på grunn av kognitive eller sammensatte funksjonsnedsettelser ikke kan delta i alminnelig yrkesmessig aktivitet eller varig tilrettelagt arbeid, f) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. 4-3 skal lyde: 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk hjelp eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-e. Moshuus og Strøm foreslår at bestemmelsene i 4-2 og 4-3 forblir uendret. Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr skal lyde: 2. Formål Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår og for å sikre tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 54 B skal lyde: 54 B Forbud mot forskjellsbehandling/ diskriminering 1. Direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn,

19 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet 19 medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne eller alder er forbudt. 2. Ved forskjellsbehandling på grunn av kjønn gjelder lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven). 3. Ved diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne gjelder lov xx.yy.zz om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). 54 F oppheves. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner 3 a skal lyde: 3 a Forbud mot diskriminering I vedtektene kan det ikke settes vilkår for å være sameier som tar hensyn til homofil legning, leveform eller orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning av en sameier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved bruk av eventuell forkjøpsrett. Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med første ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering etter første ledd gjelder vanlige erstatningsregler. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av første ledd, jf. diskrimineringsombudsloven. Ved tilsvarende diskriminering gjelder også likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne). Lov 29. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler 1-8 skal lyde: 1-8 Forbud mot diskriminering Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til homofil legning, leveform eller orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personsskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med annet ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering etter annet ledd gjelder vanlige erstatningsregler. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av første ledd, jf. diskrimineringsombudsloven. Ved tilsvarende diskriminering gjelder også likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne). Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag 1-4 skal lyde: 1-4. Forbod mot diskriminering (1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å vere andelseigar som tek omsyn til homofil legning, leveform eller orientering, og slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar eller ha vekt ved tildeling av bustad. (2) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru at det har funne stad diskriminering i strid med første ledd, skal slik diskriminering leggjast til grunn som bevist, om ikkje den som har utført handlinga gjer det sannsynleg at det likevel ikkje har funne stad diskriminering i strid med lova her. (3) Om skadebotansvar for ulovleg diskriminering gjeld vanlege skadebotreglar. (4) Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medverke til gjennomføring av første ledd, jf. diskrimineringsombudsloven. (5) Ved tilsvarande diskriminering gjeld også likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne).

20 20 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag 1-5 skal lyde: 1-5. Forbod mot diskriminering (1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår for å vere andelseigar som tek omsyn til homofil legning, leveform eller orientering, og slike omstende kan ikkje reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning av ein andelseigar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett. (2) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru at det har funne stad diskriminering i strid med første ledd, skal slik diskriminering leggjast til grunn som bevist, om ikkje den som har utført handlinga gjer det sannsynleg at det likevel ikkje har funne stad diskriminering i strid med lova her. (3) Om skadebotansvar for ulovleg diskriminering gjeld vanlege skadebotreglar. (4) Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn med og medverke til gjennomføring av første ledd, jf. diskrimineringsombudsloven. (5) Ved tilsvarande diskriminering gjeld også likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene), diskrimineringsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne). Lov... om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 skal lyde: 1 Formål og virkeområde Loven her gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda). Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av følgende regelverk: 1. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene, hvis ikke annet fremgår av denne loven 2. Lov... om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., hvis ikke annet fremgår av denne loven 3. Lov... om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, hvis ikke annet fremgår av denne loven 4. Lov 4. februar 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø kapittel X A og X B. 5. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner 3a annet ledd 6. Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler 1-8 annet ledd 7. Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag 1-4 annet ledd 8. Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag 1-5 annet ledd Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og for valtningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter følgende konvensjoner: 1. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. 2. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.