Nina Stensland-Rørby
|
|
- Niklas Christophersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nina Stensland-Rørby
2 Plan for dagen Historikk Utvikling i spe-og småbarnsalder Gjennomgang av de ulike diagnosene Utredningsprosessen De tre kjerneområdene Kognisjon Tilleggsvansker Tiltak
3 AUTISME - HISTORIE Leo Kanner ( ) Født i Østerrike, utdannet i Berlin Emigrerte til USA 1924 Startet første psykiatriske klinikk for barn i USA og publiserte boka Child Psychiatry i publiserte studie av 11 barn med symptomer på autisme - ble kjent som Kanner syndrom
4 AUTISME - HISTORIE Symptomer beskrevet av Kanner: Mangel på affektiv kontakt Insistering på likhet Bisarre og repetitive rutiner Avvik i tale eller ingen tale Fasinasjon ved manipulasjon av objekter Gode på pugging i forhold til lærevansker på andre områder Et våkent og intelligent utseende
5 ASPERGERS SYNDROM - HISTORIE Hans Asperger ( ) Østerriksk barnelege Beskrev i artikkel i 1944 autistisk psykopati - manglende nonverbale kommunikasjonsevner - svekket empati - fysisk klossethet Gjort allmenn kjent av Lorna Wing (1981, 1991) ble til diagnosen Aspergers syndrom
6 LORNA WING Psykiater Mor til datter med ASF Publisert mange artikler og gitt ut 12 bøker om autisme. 1981: Aspergers syndrome: A Clinical Account
7 Wings Triade Sosialt samspill Interesser Kommunikasjon
8 Forventet normalutvikling
9 4 måneder Ser barnet interessert opp i ansiktet ditt når du koseprater til det? Smiler barnet tilbake til deg når det ser at du smiler? Snur barnet seg for å undersøke hva som lager lyd? Etter at du har vært ute av syne, slutter barnet å gråte når det får øye på deg? Lager barnet lyder når det ser på leker eller personer?
10 6 måneder Viser barnet med smil og blikk at det gjenkjenner deg når du kommer inn i rommet? Bruker barnet pludring og babling når det er fornøyd? Hvis du roper på barnet og det ikke kan se hvor du er, snur det seg i den retningen lyden av stemmen din kommer fra? Ler barnet ditt høyt dersom du leker og tøyser med det?
11 8-10 måneder Tar barnet øyekontakt med deg samtidig som han/hun holder på med en leke uten at du sa noe først? Gir barnet deg en leke dersom du holder fram hånden og sier «takk, takk»? «Snakker» barnet med andre ved å delta i lydleker, og svarer det også ved å lage lyd? Reagerer barnet på tonefallet ditt og holder opp med det det gjør, i det minste en kort stund, om du sier «nei, nei»?
12 10-14 måneder Når du roper på barnet, snur hun/han seg mot deg og gir øyekontakt en av de første to gangene du sier navnet? Hvis du hermer etter lyder som barnet lager, gjentar barnet lydene tilbake til deg? Når barnet vil ha noe, forteller barnet deg det ved å peke mot tingen? Vil barnet være med på samhandlingsleker som «titt-tei», «bake-kake» eller «Hvor stor er du?»
13 15 måneder Bruker barnet lyder eller ord samtidig med at han/hun bruker gester f. eks peker eller strekker hånden mot et objekt? Rister barnet på hodet som tegn på «nei»? Sier barnet ett ord i tillegg til «mamma» og «pappa»? Et «ord» er en lyd eller flere lyder som barnet alltid sier når det mener noen eller noe. Når du oppmuntrende sier f. eks «Hvor er bamsen?», vil barnet da peke mot leken selv om den er over en meter unna?
14 18 måneder Viser barnet deg en leke ved å se på deg og holde leken fram mot ansiktet ditt? Dersom du ber barnet om det, går han/hun inn i et annet rom og henter en kjent gjenstand f eks ballen sin? Uten at du først viser, peker barnet på riktig bilde når du sier: «Vis meg kattungen!» eller «Hvor er hunden?» Gjør barnet enkle «late-som-leker» som det å mate kosedyret eller lytte i leketelefon?
15 Diagnostiske kriterier
16 Autismespekterforstyrrelse Nå beskrevet i ICD-10 som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (F84) Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.
17 Inndeling i ICD-10 F84.0 Barneautisme F84.1 Atypisk autisme F84.5 Aspergers syndrom F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
18 Tidlige tegn Uvanlige stereotype handlinger Sensoriske aversjoner Avvikende blikkontakt Bekymring for fysiske ting Språkutvikling Andre bekymringer
19 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.0 Barneautisme Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som defineres ved: a) avvikende eller forstyrret utvikling som er manifest før 3 års alder, og b) karakteristisk unormal fungering som ytrer seg ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjon samt begrenset, stereotyp, repetitiv atferd.
20 Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme A. Forstyrret utvikling som manifesterer seg før 3 års alderen innenfor minst ett av følgende områder: 1. impressivt eller ekspressivt språk 2. utvikling av selektiv sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill 3. funksjonell eller symbolsk lek.
21 Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme B. Minst 6 av følgende symptomer, og minst 2 fra (1) og 1 fra (2) og (3). 1. Avvikende sosialt samspill med henblikk på: a) Blikkontakt, mimikk, kroppsholdning, gestikulasjon b) Utvikling av felles interesser, aktiviteter og emosjoner med jevnaldrende c) Emosjonelle responser, situasjonsfornemmelse eller integrasjon av sosial, emosjonell og kommunikativ atferd d) Spontan deltaktiggjøring av andre i glede, interesser eller aktiviteter.
22 Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme 2. Kvalitativt avvikende kommunikasjon med henblikk på: a) Talespråk, som mangler eller er begrenset, uten forsøk på å kompensere med gester eller mimikk b) Evne til spontan samtale c) Bruk av ord eller ytringer som er stereotype, repetitive eller idiosynkratiske d) Spontan deltagelse i variert late-som lek eller for de yngste sosial imitasjonslek.
23 Diagnosekriterier ICD-10 Barneautisme 3. Begrensede, repetitive og stereotype atferds-, interesse og aktivitetsmønstre med minst en av følgende: a) Uttalt opptatthet av en eller flere stereotype, innsnevrede interesser, avvikende men hensyn til fokus eller innhold, eller opptatthet av en eller flere interesser avvikende med hensyn til intensitet og avgrensning, men ikke innhold eller fokus b) Tvangspreget fastholdelse av spesifikke, formålsløse rutiner eller ritualer c) Stereotype, repetitive motoriske manerer, omfattende hånd- eller finger mannerismer, eller vridning eller komplekse kroppsbevegelser d) Overopptatt av enkelt elementer eller detaljer uten funksjonell betydning. 4. Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen, eller tilknytningsforstyrrelser.
24 Diagnosekriterier Aspergers syndrom ICD-10 F84.5 Asperger syndrom Tilstand med usikker nosologisk validitet, kjennetegnet ved kvalitative forstyrrelser av gjensidig sosialt samspill som ved barneautisme, sammen med et begrenset, stereotypt, repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Syndromet atskiller seg fra autisme ved at det ikke foreligger generell forsinkelse, hemming av språket eller kognitiv utvikling. Tilstanden er ofte forbundet med uttalt klossethet.
25 Diagnosekriterier ICD-1Aspergers syndrom A. Ingen klinisk signifikant generell forsinkelse i ekspressivt eller reseptivt språk eller kognitiv utvikling Diagnosen forutsetter at enkelte ord er uttalt ved toårsalderen eller tidligere, og at kommunikative fraser har vært brukt ved treårsalderen eller tidligere. Evnen til å klare seg selv, adaptiv atferd og nysgjerrighet overfor omgivelsene i de første tre leveår skal ligge på et nivå som er i overensstemmelse med normal intellektuell utvikling.
26 Diagnosekriterier ICD-10 Aspergers syndrom B. Kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon/samspill (minst to av følgende): a) kan ikke benytte øyekontakt, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og gester på en adekvat måte i omgangen med andre mennesker b) mislykkes i å utvikle (på en måte som er i overensstemmelse med mental alder, og tross tilstrekkelige muligheter) venneforhold som omfatter gjensidig utveksling av interesser, aktiviteter og følelser c) sviktende sosioemosjonell gjensidighet, som viser seg ved nedsatt eller avvikende reaksjon på andre menneskers følelser, og/eller sviktende tilpasning av atferden til den sosiale sammenhengen, og/eller svak integrasjon av sosial, emosjonell og kommunikativ atferd, deler ikke spontant sin glede, sine interesser eller aktiviteter med andre mennesker (har for eksempel ikke noe behov for å vise, ta fram eller peke ut ting som han/hun synes er interessante for andre mennesker)
27 Diagnosekriterier ICD-1 Aspergers syndrom C. Begrensede, gjentatte og stereotype atferdsmønstre, interesser og aktiviteter (minst en av følgende): a) overdreven opptatthet av; i) en eller flere stereotype og begrensede interesser som er unormale med hensyn til fokus eller innhold; eller ii) en eller flere interesser som er unormale med hensyn til intensitet og avgrensning, men ikke innhold eller fokus b) tvangspreget fastholdelse av spesifikke, formålsløse rutiner eller ritualer c) stereotype, gjentatte motoriske manerer/uvaner som omfatter enten hånd-/fingervifting eller vridninger, eller komplekse bevegelser med hele kroppen d) beskjeftigelse med deler av gjenstander eller ikke-funksjonelle deler av leketøy (som overflatestruktur, lukt eller støy/vibrasjon som de gir fra seg) D. Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen, eller tilknytningsforstyrrelser.
28 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.1 Atypisk autisme Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som atskiller seg fra barneautisme ved senere debut eller ved at den ikke oppfyller alle de tre settene av diagnostiske kriterier på infantil autisme.
29 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.1 Atypisk autisme F84.10 Atypisk med hensyn til debutalder F84.11 Atypisk med hensyn til symptomatologi F84.12 Atypisk med hensyn til både debutalder og symptomatologi
30 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser ICD-10 F84.9 uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Restkategori for forstyrrelser som passer for den generelle beskrivelsen for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men der motstridende funn eller mangel på informasjon gjør at kriteriene for andre F84-koder ikke kan oppfylles.
31 Felles for alle med autismespekterforstyrrelser Vansker med å omgås andre mennesker Vansker med å kommunisere Vansker med å være fleksibel i tanker og atferd Hvor store problemene er varierer(mer eller mindre) i forhold til -person -type vansker -situasjon
32 Kan forandres Kan ikke forandres
33 Overlapp/dobbeldiagnose ADHD Tics Depresjon Angst Bipolar lidelse Psykose/psykoselignende tilstander Tvangssyndrom (OCD) Selektiv mutisme Medisinske lidelser Spiseforstyrrelser Misbruk
34 Veien til en diagnose
35 Utredningsforløp Gjennomføres av et tverrfaglig team ved Glenne. Utredningen omfatter: Anamnese Medisinsk undersøkelse Kartlegging av sosiale- og kommunikative ferdigheter Kognitiv utredning Kartlegging av lek og kreativitet Kartlegging av adaptiv fungering Observasjoner
36 Anamnese Generell status Nevrologisk undersøkelse (primært hos barn) Psykiatrisk vurdering Evnt henvisning for kromosomundersøkelse Henvisning for EEG Kartlegging av naturlige funksjoner Søvn Somatikk Heriditet
37 ADI-R Autism Diagnostic Interview Revised Gjennomføres med foresatte eller andre betydningsfulle nærpersoner Kartlegger også tidlig utvikling, pasientens historikk, milepæler og heriditet. Kartlegging av evner til sosialt samspill Kartlegging av lekeferdigheter, fantasi og kontaktevne Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter, språk og gester
38 ADI-R Kartlegging av særlige interessefelt og sensoriske preferanser To algoritmer, diagnostisk algoritme og nåtids atferdsalgoritme Inndeles etter pasientens alder Hovedvekt på pasientens funksjonsnivå ved 4-5 års alder
39 ADOS-2 Autism Diagnostic Observation Schedule-2 ADOS- mest brukte og anerkjente kartleggingsinstrumenter for å vurdere atferd som inngår i diagnosekriteriene for autisme (Schjølberg, S,Thorkildsen, N.P & Larsen, K 2014) - ADOS-2 revisjon av ADOS gullstandard ved ASFdiagnostikk Inndelt i fem moduler
40 Hvordan velge modul? Språklig uttrykksevne Kronologisk alder Stimulusmateriellets egnethet i forhold til personens modenhet
41 Hvordan velge modul? Småbarnsmodul mnd som ikke snakker i setninger Modul 1 barn i alder 31 mnd og opp som ikke snakker i setninger Modul 2 barn i alle aldre som snakker i setninger, men som ikke snakker flytende Modul 3 barn og ungdom som snakker flytende (vanligvis under 16 år) Modul 4 for eldre tenåringer og voksne som snakker flytende
42 Skåring Kodene blir omgjort til algoritmepoeng Kommer frem til en diagnostisk algoritme: et utvalg av punkter som summeres og sammenliknes med en grenseverdi (cut-off) eller nivå av bekymring (småbarnsmodul) Kan deretter brukes sammen med annen relevant informasjon for å stille en klinisk diagnose
43 Skåring Nivå av bekymring: gir en konkret ide om omfanget av ASF-liknende oppførsel barnet har vist under observasjonen Sammenligningsskåre sammenligne en persons ASFsymptomer (slik de har blitt observert i ADOS-2) med barn med ASF-diagnose, samme alder og språknivå
44 Funksjonskartlegging ( Vineland-II) Gjøres vanligvis som et ledd i kognitiv utredning Kartlegging av adaptive ferdigheter på områdene Kommunikasjon- lytte og forstå, snakke og uttrykke seg, lese og skrive Dagliglivets ferdigheter personlig selvhjulpenhet, husarbeid, orientering i nærmiljøet Sosiale ferdigheter mellommenneskelige relasjoner, lek og fritid,mestringsevner Eventuelt motorikk Maladaptiv atferd
45 Ytterligere utredning I tillegg anvendes ulike Wechslertester (WPPSI, WISC- IV, WAIS og WASI) for å fastsette kognitivt nivå. I enkelte tilfeller utføres komplett nevropsykologisk utredning.
46
47 ÅRSAKER TIL AUTISME Autisme/ Aspergers syndrom er en diagnose med ulike faktorer, og med mange ulike utviklingsforløp. Autisme er en organisk betinget utviklingsforstyrrelse (Gillberg, 1992).
48 ÅRSAKER TIL AUTISME Genetiske forhold Økt sannsynlighet hvis mor eller far har personer i familien med autisme eller andre forstyrrelser (eks. psykiske lidelser, ADHD) Ikke sikkert identifisert ett enkelt gen på ett bestemt kromosom Påvist signifikant sammenheng mellom inntak av folsyre i svangerskapet og autisme. Folsyre reduserer forekomst av autismespekterforstyrrelse (MoB-undersøkelsen)
49 Forekomst Ulike studier finner ulik forekomst Varierer mellom 0,2 1% (siste fra USA viser 1,3%) Om lag 50 nye barn i Norge får en autismespekterforstyrrelse hvert år Kjønnsfordeling 5:1 (gutter:jenter) Jenter ofte oppdaget seinere Ingen demografiske eller geografiske forskjeller
50 Forklaringsmodeller for autisme Den biologiske teori Forårsaket av en eller flere abnormiteter i hjernen Den psykogenetiske teori Utviklet på bakgrunn av manglende omsorg ( kalde mødre ) Den kognitive teori Forårsaket av kognitive dysfunksjoner, som svekker barnas evne til å motta, bearbeide og lagre informasjon Den atferdsteoretiske teori Legger vekt på barnas manglende ferdighetsrepertoar (Dawson, 1989; Smith, 1993; Trevarthen, m. fl., 1996)
51 Theory of Mind Introdusert av Uta Frith (1989) Anser kjerneproblemet med autisme er avvik eller mangler i utviklingen av theory of mind eller evnen til å mentalisere. Theory of Mind innebærer evnen til å (nærmest automatisk) oppfatte og forstå andre menneskers mentale tilstand, som tanker følelser osv Vansker med forståelse og forutsi andre menneskers intensjoner og tanker, baktanker, hensikt, motiver Basert på atferdsobservasjoner
52 Sentral Koherens Forklarer mange av de typiske problemene ved autisme gjennom en svak sentral koherens Prosesserer informasjon analytisk, på bekostning av på et globalt nivå Vanskelige skifter fra detaljer til helhet og vise versa
53 Eksekutive funksjoner Personer med autisme har eksekutive dysfunksjoner Inkluderer funksjoner som planlegging, arbeidsminne, impulskontroll, hemming, skifter og overvåkning av atferd. Gir ofte problemer med å planlegge, iverksette og opprettholde innsats mot et mål Reflekterer prefrontal hjerneaktivitet
54 Atferdsanalyse Autisme er et syndrom av atferdsmessige mangler og overskudd som har nevrologisk basis. Disse atferdsmanglene og problematferdene er det imidlertid mulig å gjøre noe med. (Green, 1996).
55
56 De tre kjerneområdene Sosialt samspill Kommunikasjon Begrenset og stereotypt atferdsmønster, som gir seg utslag i tilpasningsvansker Det er en forutsetning av vanskene er gjennomgripende på alle livets arenaer, og interagerer med hverandre
57 Sosiale vansker Bruker lite gester Unngår eller har begrenset øyekontakt Har vansker med å forholde seg til andre. Skyldes ikke blyghet, oppmerksomhet eller mangel på erfaring Viser lite eller upassende ansiktsmimikk Viser lite eller ingen interesse for andre barn Foretrekker å ha kontakt med voksne fremfor andre barn
58 Sosiale vansker Har få eller ingen venner til tross for ønske om å ha venner Har liten eller ingen evne til å skaffe seg eller beholde venner Respekterer ikke andres personlige rom Viser begrenset interesse for hva andre sier eller finner interessant Har vansker med å forstå andres følelser Forstår ikke, eller bruker ikke, regler for sosialt samvær Har vansker med å forstå sosiale signaler (f eks høflighet, turtaking i samtaler)
59 Språkvansker Forsinket eller manglende språkutvikling Snakker som voksne på en akademisk eller boklig måte og/eller bruker overkorrekt grammatikk Snakker overdrevent om favorittemner som er av begrenset interesse for andre Bruker ord eller fraser gjentagende Forstår ikke subtil spøk (f eks sarkasme) Tolker samtaler bokstavelig (har vansker med å forstå metaforer, talemåter/ uttrykk)
60 Prosodivansker (Hjort, C. 2005) Forandring av stemmeleie og/eller volum for å markere følelse eller nøkkelord Variasjon av tonefall, trykk og rytme Aksent forskjellig fra lokal dialekt Forståelse av betydningen av forskjellig tonefall, trykk, volum i andres tale
61 Prosodivansker (Hjort, C. 2005) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andre) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men jeg mente det) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (jeg sa det helt sikkert ikke) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen gjorde det) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe gjorde hun med dem) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe annet) Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andres)
62 Pedantisk språk (Hjort, C. 2005) Overdrevent formell Utbroderer detaljer Voksent (veslevoksent) språk med avanserte ord, uttrykk og grammatikk Bare MÅ korrigere feil (egne og andres) Presis intonasjon (tonefall)
63 Tilpasningvansker Endrer ikke atferd for å tilpasse seg omgivelsene (f eks snakker høyt på bibliotek) Engasjerer seg i upassende atferd relatert til tvangsmessig- eller favorittinteresse Viser usosial atferd Reagerer sterkt på endring i rutiner Blir ofte engstelig eller får panikk når uplanlagte hendelser oppstår Virker deprimert
64 Tilpasningvansker Engasjerer seg i repeterende, tvangsmessige, og/eller rituell atferd Viser atferd som er umoden eller lik den hos mye yngre barn Mister ofte besinnelsen, eller får raserianfall Føler seg ofte overveldet eller forfjamset/fortumlet, spesielt i større forsamlinger eller krevende situasjoner Forsøker å pålegge andre å følge opp sine spesielle interesser, rutiner eller struktur
65 Tilpasningvansker Engasjerer seg i repeterende, tvangsmessige, og/eller rituell atferd Viser atferd som er umoden eller lik den hos mye yngre barn Mister ofte besinnelsen, eller får raserianfall Føler seg ofte overveldet eller forfjamset/fortumlet, spesielt i større forsamlinger eller krevende situasjoner Forsøker å pålegge andre å følge opp sine spesielle interesser, rutiner eller struktur
66 Tilpasningvansker Endrer ikke atferd for å tilpasse seg omgivelsene (f eks snakker høyt på bibliotek) Engasjerer seg i upassende atferd relatert til tvangsmessig- eller favorittinteresse Viser usosial atferd Reagerer sterkt på endring i rutiner Blir ofte engstelig eller får panikk når uplanlagte hendelser oppstår Virker deprimert eller har selvmordstendenser
67 Situasjonelle forhold som stressorer Omlag 90% av ASD befolkningen har sterke stressbelastninger som skyldes situasjonelle forhold som: Høye lyder Mennesketrengsel Tidspress Nyhet og endring av rutiner Brutte forventninger
68 Kognitiv overbelastning Personer med Asperger/autisme er sårbare for kognitiv overbelastning Det er fordi mange vanlige oppgaver og situasjoner er krevende Oppgaver som fortsetter å være krevende, selv om en har gjort det mange ganger før (Elisabeth Wigaard, Autismeenheten)
69 Kognitiv overbelastning Redusert funksjonsnivå Klarer ikke det en vanligvis klarer (mer enn normale svingninger) Begynner på oppgaver men gir seg Klarer bare med mye mer hjelp Vegrer seg for oppgaver eller steder der oppgaver utføres Saboterer oppgaver Sporer lett av, lett å avlede Annerledes enn vanlig men vanskelig å sette finger`n på (Elisabeth Wigaard)
70 Hjernen Hjernen har mye å gjøre hele tiden Hjernen forholder seg til utallige inntrykk Hvordan den håndterer og bearbeider ulike inntrykk avhenger av ulike forhold Evne til organisering Filtrering Forenkling Se helhet ut fra fragmenter Automatisering
71 Hjernens fungering
72
73 Hjernens fungering
74
75
76
77 GENERELLE TILTAK
78 Sosiale vansker Generelle tiltak Tren på sosiale ferdigheter Sosiale historier Tren på å kjenne igjen og reagere adekvat på andres følelser Stimuler/motiver til aktivitet/lek Bruk spesifikk positiv tilbakemelding Tilrettelegge for godt klassemiljø
79 Språkvansker Generelle tiltak Individuelt tilrettelagt språktrening Forenkle abstrakte oppgaver Vær konkret og tydelig Bruk personens spesielle interesseområde som motivasjon Begrens snakk om favorittemner Bruk spesifikk positiv tilbakemelding
80 Tilpasningvansker Generelle tiltak Sikre forutsigbare omgivelser Tilby faste og entydige/forutsigbare rutiner Unngå overraskelser Forbered personen på endringer Spesifikk positiv tilbakemelding på ønsket atferd
81 Kognitive vansker Viser særdeles gode evner på noen områder, samtidig som han/hun har vanlige ferdigheter på andre områder Viser en ekstrem eller tvangsmessig interesse på begrensede områder (særinteresser) Fungerer best ved kjente eller gjentagende oppgaver Har ypperlig hukommelse på enkelte områder Mangler organiseringsferdigheter
82 Kognitive vansker Har gjennomsnittlig til over gjennomsnittlig intelligens Synes å være klar over at hun/han skiller seg ut fra andre Er oversensitiv for kritikk Mangler organiseringsferdigheter Mangler sunn fornuft
83 Kognitive vansker Generelle tiltak Gi strukturerte og entydige oppgaver La eleven få sitte foran i klasserommet Gi ofte tilbakemeldinger Still ofte spørsmål Vær kreativ Utnytt personens gode hukommelse og visuelle (eller auditive) styrke
84 Kognitive vansker Generelle tiltak Gi tydelig instruks om hvordan oppgaver skal løses og kvalitetskrav Hjelp eleven til å komme i gang og til å holde seg i gang Gi oppgaver med tidsfrister/mengde Tilby individuelt tilrettelagt undervisning Reduser hjemmelekser (eller kutt ut)
85 Sansemotoriske vansker Viser uvanlig reaksjon på for eks. høy og/eller plutselig lyd Stivner ofte eller trekker seg unna ved berøring Overreagerer på lukter som knapt kan merkes av andre rundt dem Foretrekker å bruke plagg som er laget av spesielle fibre (f eks bare bomull)
86 Sansemotoriske vansker Vil helst ha samme mat tilberedt på samme måte (konsistens, smak, temp) Har vansker med håndskrift eller andre liknende oppgaver (f eks knepping eller maskinskriving) som krever finmotorikk Virker klønete og ukoordinert (løping, lek)
87 Sansemotoriske vansker Generelle tiltak La personen bli kjent med lyder eller andre stimuli man vet han/hun kan bli utsatt for Gi individuelle oppgaver og tren individuelt på ferdigheter som krever god motorikk Henvis til fysioterapeut hvis grovmotorikken er nedsatt
88 OPPSUMMERT
89 Ved planlegging av tiltak Tenk gjennom Kognitivt nivå Graden av motstand mot forandring Sensoriske annerledesheter
90 Pedagogiske prinsipper- generelt Visualisering Skap forutsigbarhet Struktur/ systematisering Det vil si: Gjør verden synlig og forutsigbar
91 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 5. Nye målsettinger 4. Evaluering av tiltaket 5. Avslutning stensland-rørby 2010
92 Huskeliste Mål skal være SMARTE: S - Spesifikke M - Målbare A Allment aksepterte R Realistiske T - Tidsbestemte E - Enkle
93 Positiv samhandling - ros Legg merke til at barnet oppfører seg bra. Det er ikke nødvendig å spare rosen til den perfekte atferden Unngå å kombinere ros med kritikk, beskjeder el.l. Barn blir ikke bortskjemt av for mye ros
94 GRENSESETTING BESKJEDER Redusere antall beskjeder I situasjonen, vurdere nødvendigheten av beskjeden man har tenkt til å gi. Gi atferdsspesifikke og utvetydige beskjeder Gi en beskjed av gangen Gi beskjeden på en rolig og høflig måte Gi barnet mulighet til å adlyde Husk å rose når barnet adlyder!
95 FØRST SÅ Bestikkelse eller belønning? Først-så beskjeder brukes når barnet kan velge å følge beskjeden. Det er lurt å gi forvarsler og påminnelser.
96 GJØRE BESKJEDER NÅR BARNET IKKE VIL, ER SINT, MASER OG LIGNENDE Sørg for å ha kontakt med barnet Gi en gjøre beskjed. Beskriver hva barnet skal gjøre (ikke hva det ikke skal gjøre) Beskjeden kan være uforenelig med den negative atferden eller neste ledd i det han holder på med. Gjenta beskjeden rolig et par ganger Gi hjelp Ros for å gjøre/samarbeide/høre etter.
97 GENERELLE TILTAK OPPSUMMERT Hva virker? Tydelighet; så få ord som mulig, konkret, saklig, positivt. Enkle og direkte setninger Ro i undervisningssituasjonen Struktur og system (plan) Forberedelse til ny aktivitet/endring (nedtelling, eggeur.l.) Gjentakelse Rolig insistering, med rolig, jevn og bestemt stemme og saklig og besindig væremåte
98 GENERELLE TILTAK OPPSUMMERT Hva virker ikke? Utålmodighet, sinne, trusler, høy stemme, negative betegnelser/ utsagn, følelsesutbrudd generelt Konfrontasjoner For mange ord Kritikk som avløp for frustrasjon, eller tilskrivelse av egen frustrasjon til personen
99 INDIVIDUELT TILPASSET OPPLÆRING Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved alle opplæring av barn. Opplæringen må tilpasses det enkeltes barn ferdigheter og egenart Barn med autisme er en heterogen gruppe, med store individuelle forskjeller (Green, 1996; Karlsen, 2003)
100 Individuelt tilpasset opplæring Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved alle opplæring av barn. Opplæringen må tilpasses det enkeltes barn ferdigheter og egenart Barn med autisme er en heterogen gruppe, med store individuelle forskjeller (Green, 1996; Karlsen, 2003)
101 Linker Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus
102 Henvisninger Se hva jeg ser- om barnets sosiale utvikling (Folkehelseinstituttet 2004) Elisabeth Wigaard, Autismeenheten Karen L. Pierce, Phd, UC San Diego School of medicine Kenth Hedevåg, Kungälvs Motorik The National Autistic Society (Youtube.com)
103 Takk for i dag Nina.kristin.stensland@siv.no
Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerTilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For
DetaljerGjennomgripende utviklingsforstyrrelser
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter,
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerKjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet
Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerAutismespektervansker
Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerAutismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11
Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme
DetaljerAutisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.
Autisme Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlige
DetaljerAspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne
For tenåringer og voksne Pasientens navn: Intervjuer: Intervjudato: / - Veiledning Dette intervjuet er beregnet for klinikere som er godt kjent med Aspergers syndrom, selv om han/hun ikke behøver være
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerSkråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den
Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen
DetaljerAsperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO
Asperger og autisme Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Økning i autisme Er det en epidemi? Hvorfor skjer økning? Overdiagnostisering? 1943 beskrev autisme (Kanner) 1944 Asperger.(normalt evnenivå)
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerIkke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene
Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerHva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.
Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerUtviklingshemming og autismespekterforstyrrelser
Utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser Monica Stolen Dønnum, SUA VVHF Anders Johansen, Glenne regionale kompetansetjenester SIV HF (+ takk til Elisabeth Wigaard, SUA VVHF) GAP Individuelle forutsetninger:
DetaljerHva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerDiagnostisk stabilitet i førskolealderen
Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerAutismespekterforstyrrelser En innføring
Autismespekterforstyrrelser En innføring UNDERVISNING I HABILITERING 14.01.2019 K A R I A N N E P E D E R S E N, R E G I O N A LT FA G N E T T V E R K F O R A U T I S M E, A D H D O G TO U R E T T E S
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerKognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme
Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Noen ganger blir det bare for mye Og det kan være vanskelig å skille skitt
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerVæremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018
Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerKapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17
Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerAutismespekterforstyrrelser i skolen Se mulighetene!
Stian Orm 25.09.2018 http://autismekonsult.no Autismespekterforstyrrelser i skolen Se mulighetene! Innhold Del 1: Autismespekterforstyrrelser: hva er det og min historie Del 2: Autismespekterforstyrrelser
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerFra bekymring for et barns utvikling til utredning
Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerInnhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13
Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerAutismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg?
Autismespekterforstyrrelsar Kva er det, og kva slags vanskar og utfordringar kan slike diagnosar føra med seg? Bjørn Roar Vagle, 31. mars 2016 Åpne forelesninger Litt om meg Læring barne- og ungdomsarbeider
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Epilepsi og
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerJOURNALGJENNOMGANG AV F84 DIAGNOSER I NPR ABC-STUDIEN
I Generell informasjon ID nummer JOURNALGJENNOMGANG AV F84 DIAGNOSER I NPR ABC-STUDIEN Kjønn Fødselsdato (dag.mnd.år) NB. Legg bare inn alder manuelt dersom dato mangler. Dobbeltsjekk datoer. Sykehus/BUP/habtjen
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerKommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
DetaljerHABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerKartlegging av Adaptiv atferd. Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst
Kartlegging av Adaptiv atferd Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Adaptiv atferd Adaptiv atferd består av de ferdighetene som læres
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerBilder Autisme og Asperger
Bilder Autisme og Asperger Inge Jørgensen 17.10.07 1 F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser h ttp://www.odont.uio.no/allmennodontologi-voksen/icd10sok/icd10.htm Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerLivsfaseoverganger. Hvordan sikre smidige overganger for mennesker med autismespekterforstyrrelser
Livsfaseoverganger Hvordan sikre smidige overganger for mennesker med autismespekterforstyrrelser Anne Westgård, Monica Stolen Dønnum & Anders Johansen, 2016 Dagens program Litt repetisjon og noen forklaringsmodeller
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
Detaljer1. Ansettelseskommune:
1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 56,7% 50% 40% 43,3% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 56,7% Nedre Eiker kommune 43,3% N 97 2. Utdanning:
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
Detaljerʺmen han husker jo hva han skal ʺ. Aina W Fagerli Vernepleier m/spes.utd SUA
ʺmen han husker jo hva han skal ʺ Aina W Fagerli Vernepleier m/spes.utd SUA Ja han husker nok hva han skal, men det kan være veldig slitsomt for en med utviklingshemming, autisme og kanskje flere tilleggsdiagnoser
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerHva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever
Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre
DetaljerTrenger hjelp for å samhandle med andre. Kan fremstå som å være i sin egen verden. Kan ha lyst til å delta, men vet ikke hvordan
Oslo Universitetssykehus / Regional kompetansetjeneste for autisme,. Kan fremstå som å være i sin egen verden Kan unngå/ha begrenset øyekontakt Kan unnlate å reagere på navn Trenger hjelp for å samhandle
DetaljerForståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010
Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerSamtaleoppfølging for mennesker med. autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram -
Samtaleoppfølging for mennesker med autismespekterforstyrrelser basert på en psykoedukativ tilnærming - Vermeulens psykoedukasjonsprogram - Christine & Mette, Stavanger 2018 Agenda Vermeulens metodikk
DetaljerAutismespekterforstyrrelser i skolen Se mulighetene!
Stian Orm 15.11.2017 http://autismekonsult.no Autismespekterforstyrrelser i skolen Se mulighetene! Autismespekteret Livslang gjennomgripende tilstand med nevrobiologisk grunnlag Forekomst ca. 1%, Østfold/Norge
Detaljer