ʺmen han husker jo hva han skal ʺ. Aina W Fagerli Vernepleier m/spes.utd SUA

Transkript

1 ʺmen han husker jo hva han skal ʺ Aina W Fagerli Vernepleier m/spes.utd SUA

2 Ja han husker nok hva han skal, men det kan være veldig slitsomt for en med utviklingshemming, autisme og kanskje flere tilleggsdiagnoser å gå å huske på alt han skal uten noen form for sosiale tegn, ledertråder eller skilting.

3 Planlegging av dagen er viktig for alle mennesker og de fleste av oss bruker en eller annen form for hjelpemiddel for å huske på eller planlegge aktivitetene

4 Vi trenger alle noen sosiale tegn,ledetråder eller skilting i en eller annen form for å huske nettopp dette.

5

6

7 Dette har ikke den utviklingshemmede alltid ressurser til å skaffe seg på egen hånd. Han trenger hjelp og det må vi hjelpe til med.

8 Hvorfor vi anbefaler dagsplan og ukeplan Personer med utviklingshemming og autisme er ekstra sårbare for kognitiv overbelastning. Kognitiv overbelastning er en betegnelse på at hjernen får for mange eller for vanskelige oppgaver. En overbelastet hjerne er en sliten hjerne. Overbelastning over tid som i verste fall kan komme til uttrykk som aggresjon.

9 Mennesker med utviklingshemming vil ofte ha store vansker med å legge planer, finne ut i hvilken rekkefølge det er lurt å gjøre ting, huske planen og i hvilken rekkefølge den skulle gjennomføres (Wandås) Hvorfor er det sånn?

10 Utviklingshemming Å leve med utviklingshemming vil si å ha en generell reduksjon av sentrale kognitive funksjoner De kognitive funksjonene omfatter sanseoppfattelse(persepsjon), oppmerksomhet (konsentrasjonsevne), hukommelse og logiske evner (begrepsdannelse, resonnerende evner, teoretisk intelligens), problemløsning,språk og motivasjon

11 Nesten alle med utviklingshemming har kortere auditivt minnespenn. Det vil si : Å huske hva du hører Dette er en viktig kognitiv funksjon som er helt nødvendig når vi skal snakke sammen. selv om han forstår det som blir sagt, så betyr dette vansker med å huske hele innholdet i det som ble sagt. Når innholdet blir for langt,husker han bare det første eller det siste som blir sagt.

12 Og hvor stor plass er det egentlig til den verbale informasjonen som kommer gjennom ørene?? Når det er liten plass: Kan det være vanskelig å få med seg all mening i en vanlig setning kostnaden av at du går glipp av noe viktig, kan være at du må bruke ekstra krefter på å gjette eller nyttiggjøre deg av andre markører enn meningen i det som ble sagt, for å svare som kan føre til at du sier noe feil som kan gjøre at du føler deg litt dum, og det kan kjennes både leit og slitsomt

13 nedsatt arbeidsminnefunksjon : vil si en redusert evne til å holde orden på flere ting på en gang. Det vil i tillegg medføre redusert mulighet til å endre på planen akkurat her og nå om det skulle inntreffe.. at det er tomt for gulost i kjøleskapet, og det eneste du spiser på brødskiva er gulost Eller som å ta toget du skal ut å reise med fly -du er sent ute til flytoget, du har ikke kjøpt billett, du er sulten og du må på do, du må finne ut hvilken spor toget fra og så blir toget innstilt og du må endre plan. Det er mange ting å holde orden på.

14 Mange slike situasjoner krever mental bearbeiding av informasjon. Ved verbale henvendelser kreves både bearbeiding av ny informasjon og bruk av gammel kunnskap for å svare på det som blir sagt. I tillegg kreves en her og - nå avgjørelse på hva som er relevant eller ikke, og det krever evne til impulskontroll. Om noen spør etter veien til Moss! Dette er komplekse prosesser som personer med utviklingshemming har vansker med.

15 De med utviklingshemming har også en reduksjon i de eksekutive funksjoner. det er en betegnelse på overordnede kontroll og planleggingsfunksjoner Dette beskriver det vi gjør når vi planlegger når vi gjør det vi har planlagt overvåker utførelsen avslutter handlingen og handlingsrekken. Dette beskriver også funksjoner som er nødvendig for gjennomføring av planlagte handlinger. fleksibilitet Impulskontroll

16 Å leve med utviklingshemming betyr da blant annet å leve med begrensninger i forhold til selvstendig planlegging og gjennomføring av handlingsrekker, og begrensninger i å overvåke, og å følge med på om det går etter planen.

17 I tillegg er de adaptive ferdighetene evnen til å ta vare på seg selv og sosial fungering nedsatt Forståelsen av at alle disse funksjonene er svekket er nødvendig for å forstå hvordan det er å leve med utviklingshemming og hvorfor hjernen lett kan bli overbelastet.

18 Hvorfor dagsplan og struktur for personer med utviklingshemming Sliter med å få seg all mening i en vanlig setning= må nyttiggjøre seg andre markører= godt med det visuelle for eksempel i form av bilder + reduserte muligheter til selv å styre oppmerksomhet, prioritere, vurdere, hemme impulser = godt med hjelp til dette + reduserte muligheter til å planlegge, beslutte, vurdere mulige dårlige valg overvåke, avslutte (skjønne når man skal avslutte) = noen andre må bidra + mer sliten når en ikke har det bra = godt med en dagsplan

19 Autismespekterdiagnoser ( Autisme er en utviklingsforstyrrelse og kjennetegnes av kvalitative avvik i forhold til: (1) gjensidig sosial interaksjon (2) kommunikasjon og språkutvikling (3) repetitiv adferd, som stereotypier, interesser eller temaer. Utviklingsforløp og alvorlighetsgrad av kjernesymptomene og andre assosierte vansker varierer sterkt fra person til person. Det er derfor vanlig å snakke om autismespekterforstyrrelser / autismespekterdiagnoser (ASD) hvor spekteret består av 5-6 ulike undergrupper. De vanligste undergruppene er Barneautisme og Asperger syndrom.

20 Autismespekterforstyrrelser fra Autismeforeningen Autismespekterforstyrrelser er en gruppe forstyrrelser karakterisert ved kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon og i kommunikasjonsmønster. Forstyrrelsene preges også av et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende og preger personens fungering i alle situasjoner.

21 ASD-HJERNEN For å håndtere alt den utsettes for, har hjernen utviklet effektive mekanismer for å filtrere ut og justere inntrykk slik at det blir passe - Overlevelses mekanisme ASD hjernen sliter med denne filtreringen Alt kan virke like viktig Lyder kan høres høye ut Sanseinntrykk blir forsterket.

22 Mennesker med autismespekterdiagnoser kan oppleve mye stress fordi de ikke klarer å filtrere hva som er viktig, og justere hva som er passe Dette er slitsomt over tid og kan føre til overbelastning og psykisk lidelse. De har behov for noe som kan gi dem oversikt og forutsigbarhet, noe som skaper struktur og trygge rammer.

23 Hvorfor dagsplan og struktur for personer med ASD? Har i varierende grad de samme grunner som ved utviklingshemming (arbeidsminne og eksekutive vansker) + vansker med å filtrere, vansker med å justere (hva er passe mengde, lengde, intensitet) + vansker med å danne seg forventninger av seg selv, eller av markører som bare ligger der eller tidligere erfaringer + vansker med å skjønne eller nyttiggjøre seg vanlige markører + føler seg ofte dum + enda mer sliten enn vanlig når en syk = godt med en dagsplan

24 Målrettet miljøarbeid Personer med utviklingshemming av forskjellig grad som ikke har utviklet språk,som ikke kan gjøre seg forstått, og som kanskje ikke forstår det som blir sagt. De vil ha problemer med å kontrollere sitt daglige miljø, til å skaffe seg goder eller unngå ubehag. Hverdagen vil fortone seg kaotisk da de ofte må forholde seg til mange verbale instrukser som å stå opp, kle på seg, spise frokost, pusse tenner osv.. Og gjentagende instrukser fordi han ikke gjør som han blir fortalt.. Det kan være vanskelig for personalet å se at dette kan skyldes at han ikke forstår.. ( Horne og Øyen, 1997 )

25 Dette kan skape mye frustrasjon Det å ikke forstå og ikke bli forstått Dette har vi hørte om når Hanne og Ole Christian beskrev historien om Natalie Og Leif og Thor i jeg sparker og slår når ingen forstår

26 Skreddersøm Hvordan tilrettelegge rundt den enkelte slik at hverdagen blir forutsigbar og forståelig for personen selv? Hvordan skal personen få øve innflytelse, gjøre valg, vise motstand? Hvordan kommunisere med personen for at denne skal forstå?

27 Det er pasienten og hans behov som skal stå i fokus. Det er ikke sånn at alle skal bruke ett dagsplansystem. Systemene må tilrettelegges og tilpasses den enkelte. Hvordan skal planen se ut? Skal det være en skriftlig plan? Hva med bruk av bilder? Konkreter? Litt av alt? Bør det brukes belønningssystemer? Her er det mange muligheter

28 Hva er det denne pasienten liker? Og har behov for? Det må tas utgangspunkt i de faste rutinene. Og pasientens ønsker, vilje og motivasjon Spør hvis pasienten kan prate Om ikke så må det tolkes ut fra pasientens atferd, eller formidles via nærpersoner som kjenner pasienten godt.

29 Hva er det dagsplan kan bidra med for pasienten? Pasienten skal kunne orientere seg etter planen ikke flakse av gårde uten mål og mening Noen ganger for å vise hva som kommer Noen ganger for å begrense atferd Jeg hører at du har lyst å kjøre bil først skal vi pusle ferdig så skal vi se på planen - Noen ganger for å få bedre kontroll for avslutning av aktivitet Vi skal se en episode til av Thomastoget så skal vi se på planen Noen vil ha behov for oversikt over hele dagen Andre bør ikke ha mer enn noen 2-3 bilder. Noen trenger bare å ha en ukeplan.

30 Bruk av bilder i en dagsplan er mindre krevende å lese, så lenge bilde er kjent. Det vil både være en hukommelseshjelp og hjelp til å forstå hva som skal skje Dagsplanen gir informasjon om hva som skal skje i et gitt tidsrom og i hvilken rekkefølge ting skal skje. Det gir muligheter til å påvirke dagen Og det kan hjelpe pasienten til å bli mer selvstendig i gjennomføring av aktiviteter Blir mindre avhengige av å knytte seg til enkeltpersonal for å være sikker på å få gjennomført aktiviteter pasienten liker godt.

31 En dagsplan med bilder kan være med på å avklare forventninger om hva det er pasienten faktisk skal gjøre pasienten skal røre i gryta, pasienten skal vaske kjøkkengulv( ikke hele leiligheten), gå tur rundt Semsvann(kun det) Hvem pasienten skal gjennomføre aktiviteten sammen med Gå tur rundt Semsvann sammen med..

32 Når skal det avsluttes Når vi er ferdig med å gå tur skal vi drikke kaffe på NakuHel, så skal vi kjøre hjem til.. Definere hvor lenge aktiviteten skal vare med en tydelig start og en tydelig avslutning med for eksempel å fjerne bilde fra planen Og.. Ikke minst.. Hva skal skje etterpå.. Forberede overgangen fra en aktivitet til neste

33 Det skaper en følelse av kontroll å ha oversikt over egen hverdag. ved å vite hva som skal skje når det skal skje, hvor det skal skje, og med hvem hvor lang tid det tar og hva som forventes. når ting skal avsluttes. Overgang til ny aktivitet kan være vanskelig, å være forberedt på overgang kan forebygge uro og engstelse.

34 Det skal også sies at planen må være fleksibel og styre etter pasientens dagsform Det er minst like viktig å skape struktur og forutsigbarhet når pasienten har en dårlig dag, og det er greit å senke kravene på slike dager. Det er svært få av oss som klarer å prestere det samme hver dag, noen ganger er det greit å bare ligge på sofaen. Her er det viktig med gode beskrivelser av hva som er en god dag og hva som er en dårlig dag for pasienten, slik at det ikke blir personalets personlige tolkning og løsning, som legges til grunn. Det blir uforutsigbart igjen.

35 Noen eksempler En pasient voksen mann som har bodd i institusjon store deler av sitt liv med alvorlig utviklingshemming og autisme hadde ukeplan med faste aktiviteter men han hadde lite med ledetråder på hva som skulle skje fra han sto opp. Dermed ble det mye mas, uro og driv gjennom dagen for å bli ferdig med aktiviteter, truende atferd, knusing av dører og lignende som førte til mindre tilgang på aktiviteter vi ble enige om å prøve dagsplan med bilder, dette var han kjent med fra tidligere. Vi kom fram til at han skulle prøve en filofax, med borrelås på skillearkene, som han kunne ha med seg overalt. Det ble kjøpt inn kamera og personalet tok bilder av alt som kunne være aktuelt å bruke på en dagsplan.

36 I dag er det lite mas og uro, han har med seg filofaxen overalt t.o.m på do og i dag er det pasienten som passer på, om personalet er litt impulssive og finner på aktivitet som det ikke er bilde av på planen, så sier han ifra. En annen kar jeg har blitt kjent med, som er alvorlig utviklingshemmed med autisme, angst og mye tvangshandlinger der har boligen nå kommet til at de kan bruke bildedagsplan på IPAD, for det er noe denne pasienten liker å holde på med. Dette blir spennende å følge med framover.

37 Vi hadde en pasient for noen år tilbake, med utviklingshemming og en tilleggs diagnose, som snakket flere språk og løste kryssord. Han trengte hjelp til å ivareta egen helse, hygiene, kosthold osv For han så var sjokoladen på lørdagskvelden høydepunktet på uka. det var ikke noen dagsplan, ukeplan eller andre ledetråder som kunne trygge han på at han fikk sjokolade hver lørdag.( men han fikk alltid sjokolade på lørdag) Han klarte ikke å formidle denne usikkerheten til personalet sitt, så han raserte leiligheten sin titt og ofte. Enkelt fortalt - når han fikk en ukeplan med bilde av sjokolade på lørdag, sank atferden med å rasere leiligheten betraktelig.

38 Det å ha mulighet til å påvirke egen hverdag er viktig for god livskvalitet. For personer med utviklingshemming og autisme er medbestemmelsen ofte begrenset, hvor nærpersoner tar avgjørelser og styrer hva som skal skje. Mulighet til å påvirke det som skjer, si ifra om egne ønsker og behov, og ta egne valg vil kunne gi en økt følelse av mestring og egenverd. Ikke minst trygghet for at det som er viktig for deg kommer til å skje.

39 Dette er min plan for kvelden

40

41 Referanser : Autismeenheten Rapport nr 1 (2011) barn og unge med Down syndrom og autisme. Oslo universitetssykehus Bakken. Trine Lise (2015) utviklingshemming og hverdagsvansker. Gyldendal akademiske Eknes. Jarle (red.)(2000) Utviklingshemmede og psykisk lidelse. Universitetsforlaget Fjæran-Granum. Torill. Spiss kompetanseservice hefte nr 7. Spiss Forlag Horne.H og Øyen.B (2005) Målrettet miljøarbeid. G.R.D. Forlag Larsen. Frode K. & Wigaard. Elisabeth (red) (2009) utviklingshemming og aldring. Aldring og helse forlaget. Wigaard. Elisabeth notat Wandås. Per Christian - notat