Livsfaseoverganger. Hvordan sikre smidige overganger for mennesker med autismespekterforstyrrelser

Transkript

1 Livsfaseoverganger Hvordan sikre smidige overganger for mennesker med autismespekterforstyrrelser Anne Westgård, Monica Stolen Dønnum & Anders Johansen, 2016

2 Dagens program Litt repetisjon og noen forklaringsmodeller Overgang fra barnehage til skole Overganger i skolen og utfordringer knyttet til dette Å flytte hjemmefra til avlastning eller bolig

3 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.

4 Wings Triade Sosialt samspill Interesser Kommunikasjon

5 Forståelsesvansker Utviklinghemning innebærer nedsatte generelle kognitive og adaptive ferdigheter Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og medfører blant annet nedsatt sentral koherens Kognitive evner omfatter; Tenkning og problemløsning Språk og språkforståelse Begrepsdannelse Kausalitetsforståelse Forståelse av konsekvenser av handlinger Redusert fleksibilitet Insistering på rutiner Vansker med språk og språkforståelse Stereotype og rigide handlingsmønstre Vansker med sosial samhandling

6 Kognitiv svikt Psykisk utviklingshemming Tekning Problemløsning Læring Hukommelse Persepsjon Språk Autisme Svekket evne til innlevelse i andres tanker og følelser Tenker og resonnerer langsomt og omstendelig Rigid i tankemåte og atferd Vansker med å planlegge, organisere og målrette aktiviteter Vansker med sosialt samspill

7 Hjernens fungering

8 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter

9 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

10 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle

11 Foranledning Atferd Konsekvens

12 Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!

13 Beskjeder og instruksjoner

14 Beskjeder og Instruksjoner Hvor mange beskjeder gir vi til «vanlige barn» i en spesifikk samhandlingssituasjon pr. halvtime? Hvor mange gir vi til barn med spesielle behov (ASD/ADHD/PUH osv.)?

15 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser

16 Motivasjon

17 Hvorfor vi gjør vi noe om igjen? I veldig stor grad gjør vi ting fordi det har FUNKA FØR UNDER LIGNENDE BETINGELSER Funka før atferd er tidligere blitt forsterket Lignede betingelser SD tegn på at atferden sannsynligvis kommer til å funke

18 ROS Bra!

19 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke

20 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

21 Overganger kan være utfordrende: Livsfaseoverganger Overgang mellom ulike arenaer Skifte av kontekst (situasjon) Bytte av personell (også foresatte) Overganger i pedagogiske tilnærminger og akademiske krav Overganger i barnas/ungdommenes kultur Uforberedte overganger

22 Hva gjør overganger så vanskelig? Forklaringsmodeller fra ulike fagmiljøer: Tilpasningsvansker Mental kapasitet Theory of mind Sentral koherens Eksekutive funksjoner

23 Tilpasningvansker Engasjerer seg i repeterende, tvangsmessige, og/eller rituell atferd Viser atferd som er umoden eller lik den hos mye yngre barn Kan miste besinnelsen, eller få raserianfall Føler seg ofte overveldet eller forfjamset/fortumlet, spesielt i større forsamlinger eller krevende situasjoner Forsøker å pålegge andre å følge opp sine spesielle interesser, rutiner eller struktur

24 Tilpasningvansker Endrer ikke atferd for å tilpasse seg omgivelsene (f eks snakker høyt på bibliotek) Viser usosial atferd/ upassende Reagerer sterkt på endring i rutiner Blir ofte engstelig eller får panikk når uplanlagte hendelser oppstår Kan virke deprimert Sosial angst

25 Mental kapasitet Kognitive ressurser er begrenset Når ikke rutiner og dagligdagse aktiviteter går automatisk, dvs at man kan utføre uten i stor grad uten å reflektere over hva man gjør, blir de fleste mennesker sårbare for støy, uro, avbrytelser og annen uvesentlig påvirkning.

26 Mental kapasitet Disse trekkene kjennetegner mennesker med autismespekterproblematikk Kognitive ressurser blir brukt for å forholde seg bevisst til ting i dagliglivet Forståelsesvanskene vil ofte tvinge dem til å bli bevisst oppmerksomme i sosiale situasjoner Reduserer kognitiv kapasitet, noe som igjen øker forståelsesproblemene Gir også spesifikke forståelsesproblemer som «bokstavelig tolkning»

27 Theory of Mind Forklaringsmodell som ble introdusert av Uta Frith (1989) Anser kjerneproblemet med autisme som avvik eller mangelfull utvikling av theory of mind Teori om sinnet Theory of Mind innebærer evnen til å (nærmest automatisk) oppfatte og forstå andre menneskers mentale tilstand, som tanker, følelser osv Ta et annet perspektiv Forstå og forutsi andre menneskers intensjoner og tanker, baktanker, hensikt, motiver, ønsker, antagelser, basert på atferdsobservasjoner Grunnleggende kunnskap for forståelse og evne til å virke i en sosial verden (Martinsen m.fl)

28 Theory of Mind vansker Redusert evne til å forstå andres følelser Redusert evne til å ta med i beregningen det andre vet Redusert evne til å forstå intensjoner Redusert evne til å forstå lytterens grad av interesse for temaet Redusert evne til å forutsi hvordan andre vil reagere på egne handlinger Redusert evne til å forstå misforståelser Redusert evne til juksing/luring (og redusert forståelse) Redusert evne til å forstå motiver bak handlinger

29 Sentral Koherens Forklarer mange av de typiske problemene ved autisme gjennom en svak sentral koherens Prosesserer informasjon analytisk, på bekostning av på et globalt nivå Vanskelige skifter fra detaljer til helhet og vise versa

30 Eksekutive funksjoner Personer med autisme har nedsatte eksekutive funksjoner De har oftest vansker med planlegging, arbeidsminne, impulskontroll, hemming, skifter og overvåkning av atferd.

31 Pause

32 Overgang fra barnehage til skole Anne Westgård

33 Hva skal jeg snakke om: Hva gjør vi ved Glenne regionale senter i forhold til overgang fra barnehage til skole: Et år før skolestart 6 mnd. før skolestart 3 mnd. før 2 mnd. etter skolestart

34 Erfaringer: Selv om mye vi snakker om er kjent stoff får vi tilbakemeldinger om at gjennomgangen er nyttig Mange skoler vil gjerne vente og se hvordan det går før de setter inn tiltak. Når personalet på skolen får bred god informasjon om den nye eleven opplever også foresatte en trygghet og det gir positive ringvirkninger. Når minst mulig er overlatt til tilfeldighetene ser vi at mange overganger går veldig fint. Involvering av foresatte eller andre viktige nærpersoner er en viktig faktor for å lykkes med en god overgang Hele personalet på SFO er svært viktig å involvere

35 Et år før skolestart Forberede barnehage og foresatte Hvilken skole skal barnet gå på Den første kontakten med skole etableres Hvilke forberedelser bør gjøres i barnehagen

36 Et halvt år igjen: Tidligintervensjonssaker evalueres hvert halvår. På evalueringsmøte før/etter jul innkalles også skolen Vi oppfordrer til hospitering begge veier underveis

37 Ca. 3 mnd. før: Innkalling til skolestarterkurs på Glenne Våren før skolestart innkalles skole, barnehage og foresatte til et eget kurs i regi av Glenne regionale senter for autisme. Kurset er fra Det settes i dag av 20 minutter til gruppearbeid, resten av kurset er undervisningsbasert

38 FAQ Hvorfor ikke en workshop? Hvorfor bare 20 minutter med samarbeidstid? Hvorfor skal barnehagen komme? Kommer skolene alltid? Hva gjør dere når skole og barnehage ikke melder seg på?

39 Innhold på skolestarterkurs del 1: Gjennomgang av diagnosekriterier for ulike former for autismespekterforstyrrelser Hvordan er det å leve med en slik diagnose i forhold til: -sosiale utfordringer -språklige utfordringer -kognitive utfordringer -sansemotoriske utfordringer -emosjonelle utfordringer -utfordringer knyttet til det å tilpasse seg

40 Innhold på skolestarterkurs del 1: En visuell forklaring på årsaken til disse utfordringene og hvordan vi kan møte dem

41 Innhold på skolestarterkurs del 1: Praktisk oppgave: Gruppesamtaler mellom skole, barnehage og foresatte rundt den enkelte pasienten. De får i oppdrag og snakke om følgende områder: -sosiale utfordringer -språklige utfordringer -kognitive utfordringer -sansemotoriske utfordringer -emosjonelle utfordringer -utfordringer knyttet til det å tilpasse seg

42 Innhold på skolestarterkurs del 1: Overgang fra barnehage til skole, trinn for trinn Hva er TIOBA/EIBI, hva er de vant til og hva skal de møte. Forberedelser i barnehagen Tilrettelegging i skolen

43 Innhold på skolestarterkurs del 1: For eksempel, forberedelser i barnehagen Temaer som kan være relevant: Navnsette skolens rom/områder (bilder) Navnsette nærpersoner på skolen (bilder) Navnsette skolerekvisitter, eks. tavle, kritt, svamp, sekk, pennal, viskelær, linjal (konkrete objekter/bilder) Svare på faktaspørsmål angående skolen (evt. med visuell støtte) Rollespille lærer elev (bytte roller) Leke skole i liten gruppe, med nødvendige rekvisitter Alltid individuell tilpasning til det enkelte barnet!

44 Etter skolestart: Vi innkaller til skolestarterkurs del 2 Tilbud om veiledning og oppfølging etter behov i ca. 6 mnd., altså fram til jul.

45 Skolestarterkurs del 2: Avholdes i september. Foresatte og ansatte på skole innkalles En hel dag, fra Undervisningsbasert med noen praktiske øvelser

46 Innhold på skolestarterkurs del 2: Utfordrende atferd og effektive tiltak Proaktive strategier, det å være i forkant Tilrettelegging og organisering Forsterkere og praktisk oppgave(forsterkerkartlegging) Kartlegging og praktisk oppgave (deskriptiv funksjonsanalyse) Episodehåndtering. Reaktive strategier, hva gjør vi når det smeller?

47 Innhold på skolestarterkurs del 2: Gjennomgang og praktisk oppgave: Forsterkerkartlegging

48 Innhold på skolestarterkurs del 2: Gjennomgang og ny praktisk oppgave: Beskriv en situasjon som i dag er utfordrende: Når skjer det?(tid på dagen) Hvor skjer det?(på SFO, i gangen, på grupperommet) Hvilken situasjon?(fri lek, lunsj, matematikktimen el) Hvem er involvert? Hva skjer i forkant?(eleven får en beskjed muntlig f.eks) Beskriv atferden som forekommer. Hva skjer etterpå? Hvordan skulle dere ønske at situasjonen var? Prøv deretter å sette ord på hva dere helt konkret ville gjort for å få til det. (Unngå generelle formuleringer som forberede han )

49 Innhold på skolestarterkurs del 2: Episodehåndtering. Reaktive strategier, hva gjør vi når det smeller? Du slo. Det er ikke lov Gjenta beskjed + prompt Nekter Hakk i plata + ignorer Hendels e Positiv Beskjed 5 sek Adlyder Ros Nekter I Skade avverging G N O Protester/ Raserianfal l R E Hakk i plata + ignorer R I N G

50 Hva nå? Ved behov tilbyr vi veiledning på konkrete problemstillinger fra skole eller foresatte ca. 5-6 mnd. etter skolestart Videre oppfølging og veiledning fra spesialisthelsetjenesten avsluttes vanligvis ca 5-6 mnd. etter skolestart

51 Tusen takk for oppmerksomheten!

52 Pause

53 Smidige overganger

54 Faser i overgangsarbeidet Artikkel av Kenneth Larsen (2007) - Informasjons og forberedelsesfasen (2år i fork) - Praktiske fasen (1år i fork) - Sikringsfasen (hele første skoleåret) Dette er ideelt sett

55 Kunnskapsdepartementet 2008 Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Sier noe om hva som er godt grunnlag i overgangen for barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølgning

56 Står blant annet at Foreldre og barn skal møte særlig initiativ fra skolens side og slippe å bli møtt med stigmatiserende holdninger. Sikring av dette gjøres best hvis skolen gjør seg godt kjent med det enkelte barnet og ikke bare diagnosen i god til før skolestart

57 Overgangen Plan Planen for overgangen bør inneholde: Hva som skal gjennomføres Møter, kurs, besøk, hospitering, innkjøp m.m. Tidsfrister Møter, søknader, besøk, hospitering m.m. Ansvarlige For søknader, innkallinger, referat osv. Avtaler, samarbeidsforløp, foreldrekontakt, forberedelser av barnet Evalueringsrutiner Avtaler, samarbeidsforløp, foreldrekontakt, forberedelser av barnet

58 Overgangen Hvem bør være med? Foreldrene/foresatte Styrer i barnehagen Ansatte i barnehagen som jobber med barnet til daglig Administrasjon på skolen (rektor, inspektør el.) Kontaktlærer på skolen Andre ansatte på skolen som skal jobbe med barnet til daglig Evt. SFO Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Spesialisthelsetjenesten Eventuelt andre involverte

59 Strukturer Dette kan være oversiktlig Les side 4-6 i leseboka Gjør matteoppgavene på side 5 i Multi-heftet Fargelegg tegningen på side 7 i arbeidsheftet Sorter perlene i de ulike fargene Tell hvor mange kuer det er bilde av Les side 2-5 og svar på kontrollspørsmålene på side 6. Nå blir det verre...! Skriv litt om hva du gjorde i helgen (1/2 side) Les kapittel 5 i leseboka skriv et resyme på maks 1 side Se på bildet, og skildre hva du ser Arbeidsplan i 1. økt velg hva du vil jobbe med Regn ut riktig svar, og sett opp utregning Drøft dilemmaet i Sigurds historie hva ville du gjort? Begrunn svaret.

60 Oppgavenes utforming = = = = 7

61 Dette er dårlig gjort..? Per har 5 kakestykker. Han må dele med vennene sine, Ola, Siri og Kari. Ola får halvparten av kakestykkene Kari får ett kakestykke Per spiser resten Hvor mange kakestykker fikk Ola og Siri

62 Sosiale krav Rødt lys (regelstyrt lek) «Fuglehuska»

63 PAUSE

64 Overgang til voksenliv

65 Livshendelser Overganger og endringer vanskelig Bytte skole Fra skole til jobb Flytte, naboer, personalgruppen Nye arenaer - nye roller nye regler Generaliseringsvansker Å klare noe et sted betyr IKKE at jeg klarer det et annet sted! Generaliseringsvansker vs bortskjemt?

66 Overganger Planlegg godt! Fleksible løsninger, innefor tydelige rammer! For noen går det lettere enn vi hadde trodd, for andre blir det vanskeligere enn noen hadde forestilt seg. Miljøpersonalet: SAMARBEID!! Åpen dialog, med raushet og forståelse for ulike perspektiv, men ALLTID med Per sitt beste som felles mål.

67 That is water? Kjære saksbehandler ved tildelingskontoret, leder ved boligen, nattevakt ved avlastningen,

68 Min jobb deres LIV! Nattevakta som vil ha ro slik at alle beboere får sove godt Leder i avlasting som vet hvor mange som venter på plass Saksbehandler på tildelingskontoret som vet at en slik leilighet foreldende ønsker for gutten sin det finnes ikke kommunen Rådgiver i spesialisthelsetjenesten som ser at pårørendes forventinger til datteren er urealistiske og vil slite henne ut VI MÅ HUSKE PÅ AT DET ER MENNEKSERS LIV VI HAR MED Å GJØRE

69 Avlastning «Er det første natta hennes på avlastning i natt? Stakkars, TENK så redd hu er nå a!» For noen, aller første gang man sover i en annen seng, i annet rom, i annet hus. For noen er det første gang man skal sove uten en voksen i samme seg

70 Avlastning Mor og far er bruker, tjenestemottaker Tilvenning, tenkt BÅDE barnet OG foreldre Barnet trives og er fornøyd men trives mor og far med situasjonen? Forsterker kartlegging, hva liker barnet? spille tv spill se på film spise pizza være alene med voksne Forsterkerkartlegging, hva liker mor og far? at barnet er fornøyd at barnet er ute at barnet spiser sunt at barnet er sammen med andre barn

71 Egen bolig.. kanskje GAP modellen gjelder her også? Det jeg ønsker meg Det kommunen kan tilby meg

72 Egen bolig.. Hvem skal være klar for å flytte? Gutten selv er klar, mor er det ikke!! Gutten liker leiligheten, mor gjør det IKKE!! Gutten gleder seg til å flytte for seg selv å kunne gjøre som han vil (spille på nett hele tide), MOR GLEDER SEG IKKE! Hva gjør vi da? Rett til å bestemme selv? Ja....men er det slik at man ikke er «sønn» eller «umoden» bare fordi man har utviklingshemming?

73 Egen bolig.. Tempo.. Planlegge, dra på besøk, flytte litt og litt Fra en dag til en annen Flytte mens man er på ferie? SKREDDERSØM!!! Her finnes ingen fasit, det gjelder å ta individuelle hensyn Mange vil ha godt av en gradvis overgang, bruke litt tid Noen flytter best på en dag

74 Egen bolig.. Hvor mye bistand? Hva gjør hun uten påminning eller bistand? Er målet minst mulig hjelp, eller nok hjelp? Hvis hun kaster ut personalet av leiligheten så takker hun nei til tjenesten Retten til å velge å ha det rotete.. Retten til å få hjelp til det man ikke mester på egenhånd Hva er godt nok?

75 Makt over? Nødvendig veiledning og bistand?

76 De vanskelige vurderingene.. Evige barn eller fullverdige borgere? I dag en selvfølge, mennesker med utv.hem har samme rettigheter som deg og meg MEN det betyr ikke at alle har de samme forutsetningene Kle seg som Lisbeth Pipping? Være alene med kjæresten?

77 Venner og kjæreste Stor variasjon noen savner venner og kjæreste, sørger over det normale livet de aldri får. andre lever lykkelig inneforstått med sin annerledeshet og det annerledeslivet det kan medføre. Gi skikkelig informasjon, ikke unngå de vanskelige spm. Sårbar gruppe, mange har behov for hjelp Oppmuntre til deltagelse på egnede arrangement, hvor treffer man venner og hvor gjør man det IKKE.

78 Takk for i dag! Anders.Johansen@siv.no Anne.westgard@siv.no monica.s.donnum@vestreviken.no