Innleder: Jørgen Randers professor i Klimastrategi ved BI. Skisserer hva han tror vil skje ikke hva han ønsker at skal skje...

Transkript

1 Teknas FoU seminar. Nettverksmøte for tillitsvalgte, primært innen UH sektoren. Skape grunnlag for politikk også overfor Tekna sentralt. Frihetsgrader hva slags muligheter har vi? Innleder: Jørgen Randers professor i Klimastrategi ved BI. Skisserer hva han tror vil skje ikke hva han ønsker at skal skje... Viktig å likestille teknisk og sosial teknologi. Stort behov for sosial teknologi i de neste årene for eksempel klimateknologi lagring av CO2 og hvordan greie å unngå korrupsjon ved fordeling av midler. Utfordring fordele på tekniske og sosiale systemer. Prognose hva kommer til å skje? Hva kommer vi til å trenge i framtiden som faktisk kommer ikke den ideelle. Fokusere på det viktigste problemet effektiv beslutningstagning. Neste 40 år befolkningsutvikling problemet er løst befolkningen synker i Japan, EU, Kina etc. Skal opptre i en situasjon med stabil men tildels nedadgående befolking. Økonomisk vekst forstetter slik den har gjordt de siste årene. Ubegrenset behov for å lage produkter folk vil ha vil være økonomisk vekst. Skatteinngang og sysselsetting vil øke jevnt og trutt. Inntekt per hode vil gå opp (også i Japan), men i flere land vil BNP totalt synke pga lavere befolkningsøkning. Kloden har nok ressurser til å brødfø alle. Temperaturen vil stige jevnt og trutt de neste 40 årene med de problemene det vil skape for noen. Energisiden vil komme til å gradvis bevege seg fra fossil til fornybar energi men i et for lavt tempo basert på hva folk ønsker og teknologiutvikling. Transportsiden vil fly mye mer. CO2 utgiftene pr passasjer er lavt for fly (lavere enn en folkevogn). Virtuell turisme... Maktsiden Kina en stormakt mye av verdens aktivitet vil gå på kinesiske premisser. Helsesiden hevet levealder. God råd. Samfunnsutvikling vil bli hemmet pga gamle menn... Velferdssiden husk at det tar bare 2 år å dø men man dør mye senere. Får et problem med flere oppegående mennesker. Eneste problem tidlig pensjonsalder går seg til. Vil også kreve litt mer skatt går seg til. Ufattelig internett kan finne andre med sære interesser. Sentralisering/urbanisering vil fortsette. Mye bedre servicetilbud sykehus etc. Klimautslipp pr capita lavere i sentrale strøk... Hva er de tekniske og sosiale løsningene som da trengs? Energisiden: fornybart viktig drive fra fossilt til ikke fossilt. Klimasiden 4 ting trengs: Energieffektivisering isolering, ordentlige glassruter etc. Trivielle løsninger. Utfordring

2 får ikke folk til å bestemme seg. Fornybar energi Karbonfangst og lagring helt nødvendig teknologi for å unngå at det blir skrekkelig varmt. Gjøre noe med landbruksutslippene samle opp metangass gjøre skogene til å binde CO2 istedenfor å slippe ut CO2. Transportsiden: Lage mer effektive fossilbiler. Helelektriske biler. Ladbare hybridbiler. Gradvis hydrogenbiler. Helsesiden: Helseopplysninger. Jevn utvikling av medisinsk teknologiutvikling. Hvordan få til fornuftig kommunikasjon mellom lege og pasient? Alt er gjennomførbart. Problemet er å bestemme seg for å gjøre det. Trengs teknologi for å løse dette. Ikke-demokratiske regimer viser at dette kanskje begynner å komme til kort her. Store industrigiganter ligger langt framme (e.g. Coca cola). Også EU's kommisjon på grunn av et demokratisk vakuum mulig å vedta 2020 klimamålsetninger -som ikke en vanlig politiker kan få vedtatt fordi de må ta hensyn til kortsiktige politiske hensyn. Også Kinesiske myndigheter som løfter mange ut av fattigdom. Vil bevege seg i en retning. IPCC for 24 år siden fikk fullmakt til å være organet som uttaler seg om hva som er sant/usant i Klimarådgivningen. F.eks. Bør beordre Detroit til å lage elektriske biler og betalt- bønder for å bygge vindmøller på prærien. Visse grupper vil få det bra fattige bønder i Kina. Eliten i Vesten trist tingene vi setter pris på ting ødelagt pga klimautfordringer og også mange om beinet... Norge vil gjøre det bedre enn de fleste andre land men forutsetter at vi ikke overbefolker landet. Bør velge spissprosjekt på FoU siden og satse tungt på disse. (Karbonfangst og antikorrupsjonstiltak, vindkraft + havvindmøller). Camilla Schreiner Krisemaksimering eller framtidstro? (NFR, klima og polar) 6 globale hovedutfordringer forskning skal løse disse. Har mye kunnskap hvorfor skjer ingenting? Er problemet tvilen blandt folk? En enorm vekst til forskning på energi. Merchants of doubt ideologi frykt for statlig styring erkjenner man at tobakk er farlig, klimaendringer etc. Så må man erkjenne at markedet ikke er perfekt, noe som strider mot ens ideologi. Måte å snike inn statlige reguleringer på. Ecosentrisk -> Antroposentrisk verdensanskuelse må bevisst håndtere ressursene vi har på kloden på best mulig måte. Levealder viktig faktor inn i befolkningsveksten. Befolkningstall viktig inn i CO2 regnskapet. Enannen drivkraft velferdsnivå. Problemet med ozonlaget er løst. Forbød KFK. Først nå begynner ozonlaget å bygge seg opp igjen.

3 Må tilbake til de store globale utfordringene med klima i sentrum. John Håkon Husøy Utfordringer for norsk teknologisk utdanning. Prodekan FoU ved UIS. (Trender i tiden kan teknologene kome tilbake i posisjon?) «sosialteknologi» - er dette en operasjonalisering av sosialvitenskapen? Anstrengelse er viktig i verden teknologi er krevene. Obama er på vår side engineering, math, critical problem solving these are the kinds of subjects and skills that our kids need to achieve success in the 21. century. (Not economics, not finance, not business, it is engineering.) Mye mer kompleks teknologisk virkelighet nå enn tidligere. Utdanningsinstitusjonene må forholde seg til dette. Hardere å nå forskningsfronten. Krever stor kunnskapsbase, høyt faglig modenhetsnivå (års hardt arbeid og øvelse) høy matematisk abstraksjonsevne. Kommer masser av nye krav vi skal forholde oss til. Er det mulig å forholde seg til alt dette? Tyranniseres av kravene? Hva må vi gjøre løse et optimeringsproblem. Otimalisere kvalitet i teknologikunnskaper og ferdigheter. Ta hensyn til noen av bibetingelsene men ikke la de bli hovedbetingelser. Hva gjør vi for å selge teknologiutdanning: Velg eksempler med omhu Fokus på matematikk... Fokus på teknologi og naturvitenskap Teknologifagene har en indre estetikk... Vær forsiktig med oversalg krever matematiske ferdigheter og teft. De fleste ingeniører har 40 års praksis etter endt utdanning. Har utdanningen sin egen endringsdynamikk? Utfordring: Statig større del av ingeniørvitenskapen går på andre områder som ikke er sentrale problematisk. (Gjøre ingeniørene til gangs mennesker ved å innføre andre ting...) Derek Bok's selvbiografi fortalte om hvordan han satte seg til rette hvordan han skulle gjøre Harward til et godt universitet. 8 år senere lurte han på om han hadde fått gjordt dette. Da han tiltrådte hadde Harward eksistert i 350 år. De hadde i denne perioden konvertert fra en teknologisk til en generell allmendannende orientering og så tilbake igjen. Hovedkonklusjonen: Viktig å sloss for det man tror på. Men ikke ta deg selv for høytidlig, for det spiller ingen rolle. Gode universiteter er gode fordi de får gode studenter inn, som også da er gode når de går ut.

4 Johan Petter Barlindhaug Møter vi utfordringene med tyngde, eller er vi for puslete? Hvor passer utfordringen best: I Barentshavet/polhavet. Kompetanse som geopolitisk verktøy. Arktis- putin russisk arktis industrielt samarbeid. Prosesser med å endre det legale rammeverket. (Hvordan sees dette i sammenheng med at Russland sliter med sin egen lovhåndtering, korrupsjon etc.?) EU arctic strategy. Norge viktig aktør innen search and rescue etc. Geopolitikk i Arktis: Går fra militært til industrielt interesseområde. Må være i kunnskapsfronten. Går i retning av at man får passasjer rett over polhavet via Svalbard. Overvåkning, redingssamarbeid etc. Barentshavet arena for teknologisk framdrift i Nord. Utvikle Barenhavsstandard for teknologi, HMS, miljørisiko, beredskap etc. Utdanning og forskning i Norge: Statsministeren forventer at forskningsmiljøet i nord fokuserer på det som er norsk interessepolitikk. -> ha et sterkt verdifokus. Industrielle utfordringene må være sterk. Trenger langsiktige industrielle perspektiver. Invild Myhre Utfordring for norsk U&F sett hjemmefra. Norge står for 1% av verdens forskning. Viktig å tørre å prioritere å satse på noen områder. Det vi gjør må være eminent/glitrende. Vi er en del av Norden, samarbeider med dem. Til sammen den 10 største økonomien i verden. Kan også gjøre mer i nordisk sammenheng enn det vi gjør i dag. Står overfor hardere internasjonal konkurranse enn vi har gjordt før. Om 10 år er annehver verdensborger asiat. Satser bevisst på kompetanse, utdanning og investering. U&H også bredde (grunnforskning) men må også tørre å prioritere. I noen grad prioriteringer basert på naturressurser. Offentlig sektor er tung. Effektivisering og modernisering burde skape et stort potensial. For å kunne øke effektiviteten på de som hjelper. Ligger langt bak land vi ønsker å sammenligne oss med på FoU utgifter/investeringer. Norge er blandt de land som har høyest andel offentlig finansiert FoU. Totale FoU årsverk per 1000 innbyggere: Danskene har utviklet seg bedre enn vi har siden ganger så mange doktorgrader i næringslivet.

5 PhD fra : Teknologi ikke noen særlig økning. Norge er på forskningstoppen innen offentlig finansiert samfunnsforskning. Skal næringslivet forske, så kreves forskere. Er veldig få forskere f.eks. Innen IKT. Forskning av god kvalitet krever høy kompetanse på forskerne. Næringsliv med høy FoU kompetanse er bedre på å bestille FoU fra instituttsektoren. F-komponenten innen IKT (landets nest største næring) er nesten ikke-eksisterende. Bedre til å bruke enn til å utvikle teknologi. European Innovation Scoreboard innovasjonsevne tilhørte toppgruppen de som er ledende innen innovasjon. Norge har nå falt tilbake til «middelmådig». Er dette en plassering vi burde ha? Vi har gode ideer men er vi dyktige nok til å gjøre butikk av de? Har gode forutsetninger. Sterk økonomi, velutbygget velferdssamfun, godt forbrukervern etc. Noen sterke, men sårbare FoU miljøer. Må drive forskning både i dybde og bredde men må tørre å gjøre prioriteringer og å satse. Prof. Stein Ringen, Oxford + Univ. Berlin. Utfordringer i U&F. Forskning og høyere utdanning: Norge ligger dårlig an. Ligger lavt nede på listene, jevnt over lavere enn andre nordiske land og har tapt terreng. Vi får det ikke til i Norge står ikke på pengemangel men på organisering. En alvorlig feil: vi sprer kreftene for mye. Det er for mye overstyring. Satser ganske mye penger på høyere utdanning. Får for lite kvalitet igjen. Systemet som forvalter pengene og ressursene er for svakt. Arenaen for høyere utdanning skal være åpen for flest mulig. Men for å klare dette må vi også klare utdanningskravene vi klarer bredden, men ikke å kombinere bredden med kvalitetskravet. Synlig i høgskolesektoren (jobber med Lillehammer som rådgiver) bare gode ord for institusjonen. Er en utmerket høyskole. Problemet er at Lillehammer og andre ikke får mulighet til å være utmerkede høyskoler men skal være noe annet det går ikke. Tror det er en feil beslutning at høyskoler skal forske. Ingen målklarhet i forhold til hva disse organisasjonene skal være og hva de skal arbeide for og innrette seg mot. Slik at institusjonen kan være seg selv, vite hva den er og skal arbeide for. Ikke kapasitet ved høyskolene for å gjøre seg gjeldende innen vitenskaplig produksjon. Masse personlig kapasitet, men institusjonene har ikke mulighet til å følge opp dette. Høgskolen i Bodø utmerket institusjon men universitet er det ikke. Kryr av professorer på høgskolene professortitlen er nå blandt de mer inflamerte titler. Har forskningsprosjekter. En ganske stor pott forskningsmidler satt av til høgskolene det publiseres etter tellekantordningen. Det reises til internasjonale konferanser som er fulle av norske deltakere. Ble bedt om å se på 20 artikler som skulle summere hvor arbeidet var gått det han leste var sjokkerende dårlig. 4-5 var publiserbare resten var dårlig. Var ikke mye som tydet på at man hadde et miljø med seniorer som

6 ledet vei. Klart et miljø uten sterk kultur for kvalitetskontroll. Ikke nødvendigvis kvalitet - men tellekanter som teller det blir likevel poeng og tellekanter av det. Konklusjon: ble gjordt en alvorlig feil da høgskoler fikk sjansen til å bli universiteter. De kan bli utmerkede høgskoler, men ikke universiteter. Politiske beslutning har gjordt at Lillehammer og også andre skal bli universitet av politiske grunner. Er det gjordt feil en gang, så er det veldig vanskelig å få det ugjordt. Har ikke tro på reformer innen dette området. Gjorde forslag om tiltak av politisk karakter i Aftenposten: 1) Politiske myndigheter bør bestemme at vi nå har universiteter nok. Sett strek for jaget, la høgskolene få være høgskoler. 2) Staten bør avvikle sin overstyring av sektoren tellekantsystemer etc. Og gi U&H mye større frihet i sin virksomhet. 3) Budsjettene ved U&H bør fryses all ytterligere tilstrømming bør komme i form av student og forskningsmidler det konkurreres om. Debatt: Utdanningsmessig er teknisk utdanning en utfordring nå i forhold til for en del år siden (Enig med dansken) Dette krever også sterkere og mer forskningsorienterte utdanningsinstitusjoner for å følge med i utviklingen. Organisering ansatte ledere stiller større krav til lederne enn tidligere der man hadde demokratiske utvalg som på organisk måte tok valg. Kan få noe til å blomstre, men også det motsatte for ledere som ikke fungerer. I Danmark: armlengdeprinsippet ministerne skal ikke blande seg inn i forskningsrådets midler, men de kan styre betingelsene i noen grad. Avvikling av overstyring kan gå inn for det. Har sparerunde i Danmark skal spare på administrasjon. Sparer med å fjerne noe. Vi har alle lovpålagte administreringsoppgaver... Fastfryse grunnbevilgninger og konkurranseutsette resten alt i forskningstildelinger. Alle nye basisbevilgninger gis etter ytelse inspirert av norsk modell for publisering. Fra høyskole til universitet alle er samlet i university colleges vil drive med forskning. To ingeniørhøgskoler resten er fusjonert inn i universiteter. Hvis Danmark gjør det godt på innovasjon bevisst satsing slogan fra forskning til faktorer -bevilgninger til høyteknologi. Kan vi møte globaliseringen? 5 år siden globaliseringen en positiv utfordring. Bevilgninger til basisforskning offentlig og privat målsetning på 1 2 prosent. Per Brantzæg interessant å høre på diskusjonen. Trine Skei Grande, Venstre Har vi så mange frihetsgrader som vi tror? Store utfordringer for Norge: nesten alt kan løses med kunnskap og nye måter å gjøre ting på: klima, velferdssektoren, ulikheter som reproduseres i skolen. Avkastning fra oljefondet skulle brukes til investeringer forskning etc., men smøres nå utover for at ingen skal bli «sure». Frihetsgrader kommer an på handlingsfrihet basisbevilgninger. Tyner man denne, så fjerner man

7 frihetsgraden til institusjonen. Studenttallet: utfordring: studentbølge: I høst: mennesker som ønsket mer utdanning, fikk det ikke. Tallet vil øke enorm mulighet noen ønsker mer kunnskap for å utvikle samfunnet. Kan bli mellom flere. Kan også bli trussel mot frihetsgraden press til å ta inn flere. Må ha flere rekrutteringsstillinger. Mangel hindrer forskningen. Nærings-PhD næringslivet i fjor brukte 18.2 mrd samme tall som Går i realiteten ned påvirker frihetsgraden. Presser også utviklingsmulighetene for hele sektoren. Trussel lite frie midler. Hvorfor er det så vanskelig å drive valgkamp på dette området? Hvorfor er det så vanskelig å løfte dette området til politiske valg? Vanskelig å løfte høyere utdanning og skole i debatter. Partiene er uenige på forskningsområdet. Stort sett enige når det gjelder skolen. Gi feedback om hvorfor det er så vanskelig å løfte dette orådet. Ødelegger oljen for oss? mennesker jobber med vindkraft i Danmark. Vi går rundt og tror vi skal gjøre jobben med å betale kineserne for ikke å bruke kullkraft. Lener oss tilbake på oljen og tør ikke satse på fornybar energi. Må gjøre noe med forskningsfondet. Større. Mer innovasjon og forskning i bedrifter. Støttestimuli utvide Skattefunn og få til ordninger som stimulerer til innovasjon. Generalsekretær Ola Stave U&H-rådet. Betyr veivalgene for norsk utdanning og forskning egentlig så mye? Ja det betyr noe... En del diskusjoner går på gårsdagens og ikke morgensdagens system og arbeidsmarked. 3 av 4 stillinger i framtida krever høyere utdanning. BNP per capita 50% over våre naboland... Hvorfor får vi ikke til større satsing? Norge har fått til mye i Bolognaprosessen Allianser er viktig Lov 2005 stor grad av autonomi til institusjonene størst i Europa. Utfordring hvordan følges det opp? Høyskolene før 2005 hadde svært liten autonomi. Stjernø fikk rett likevel: fragmenterte, små miljøer. Noen har gått i mål, noen er på vei. Vanskelig å få fram det positive som skjer arbeidsdeling og samarbeid. Drift mot universitetsstatus NSU imot at det blir flere universiteter... Har en lov som gir muligheter for utvikling. Har vi ikke et behov for utvikling av fagene også for sykepleier og lærere? Men forskningen er noe annet enn for de tradisjonelle fagene. Det vi utdanner, som er ferdig om 3-4 år hvis vi gjør all utdanning spesifikk og utdanningsorientert, så vil de være utdatert like etter at de er utdanning. De må lære å lære, ikke lære et yrke. Internasjonal konkurranse: Innspill til statsbudsjettene. Dypt urettferdig å ikke kunne gi flere av morgendagens ungdom en studieplass % burde hatt en studieplass etter finanskrisen hoveddiskusjonen flere vil velge å ta høyere utdanning. Har en retning ca 9000 plasser 2000 nye i 4 år fortsatt for lite. Basismilliard: vanskelig type argumentasjon. Resultatbasert - på publisering økning i

8 publisering på 59% med 0% ekstra. Regjeringen sier da «Nei, det teller ikke nå...» Hadde de lagt inn penger så hadde de vist at dette betyr noe. Fripro 60 mill. Få får tilslag. Hvor stor burde den vært? doblet (180 mill.) Må få noe mer for å holde balanse mellom store politiske prioriteringer/styring og mulighet for å utvikle kunnskapen. UHR strategi: Må prøve å heve blikket lengre fram framtidsanalyse. U&H's rolle. Mye skjer gjennom rammeplanarbeidet. Jobber for å få relevans. Digital/livslang læring. Mer bevisst omkring langsiktig strategi og ledelse. Institusjonene er kompetente til å håndtere autonomi men må få respekt for at også institusjonene også håndterer autonomi. Forskning med høgskolene: Hvis vi skal møte framtidens behov, så må man ha forskning også i høgskolene. Må få mer kritisk masse på enkelte områder. Alle fag har vært i utvikling. Velferdsutfordringene. Lederopplæring new public management for å påvirke prinsippene man får. Internasjonal rangering: kan mene mye, men får det ikke bort... Adm dir. Eva S. Dugstad IFE Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Vi må skape vinnere hvis vi skal få politikere til å satse på oss. Bør universiteter og institutter sikres mer grunnbevilgning? Samfunnsoppgave brobygger mellom forskning og industri. Basisbevilgning ganske lite innen instituttsektoren. Nå: konkurrerer om å bli best, men tar fra de andre (same pott, nullsumspill). Bør institutter og næringsliv drive mer grunnforskning? Instituttene: brobygger tenne ideene, så selge det inn mot industrien. Må ha godt forhold til universitetet. Samarbeidsavtaler viktig. Virkemidler nasjonalt og internasjonalt blir mer komplekse og utfordrende. Må greie å koordinere oss nasjonalt, for å bli attraktivt globalt. Eksempel: European Spallation Source (ESS) i Lund stor konkurranse i Europa 2009 besluttet å legge det i Sverige koster milliarder å bygge og 1 milliard i året verdens kraftigste nøytronkilde. Ambisjonen ESS skal by på forskning, kompetanseutvikling og innovasjon kan bety noe for industriell utvikling i Europa. Science corridor: Oslo, Gøteborg etc. ESS vil påvirke utviklingen. Vil dette få konsekvenser for norske forsknignsmiljøer? Kjeller har nøytronkilde fra Thoriumreaktorforøk kan brukes til detektorutvikling. Norsk forskning: har styringsfart Deltar i 6% av alle FP7 prosjekter (1% av befolkningen). Norge har 23.6% suksessrate mer enn snittet (21%) Klarer å hevde oss internasjonalt ikke tilbakestående. Har sterk «hjemmebase». Harmonisering av utdanning har forskere fra 30 nasjoner- universitetene må utnytte sin egenart. Hvis alle blir helt like kan dette også bli en sovepute. Er et maksimum for hvor mye forskning man skal bedrive...

9 Kunnskap må fylle på i løpet av livet desentralisert struktur er en fordel da. Skal vi klare å få en god skole så må lærere få videreutdanning. Den desentraliserte strukturen kan være en fordel risikerer vi å miste den ved sammenslåing til universitet? Uenighet og uklarhet rundt hva som må til, hva som er målet er da dårlige lobbyister. Struktur: hvor mye en skal opprettholde alle institusjoner hva skjer med tilbudet? Nettundervisning fra NTNU... Fin utvikling med U&H + forskningsinstitutter. Danmark 8 institusjoner. Vi skal ikke dit. Endel år siden lite samarbeid. Nå: mange har skiftet til å bli A/S-er tettere samarbeid. Nå konstruktivt arbeid ryddinghet rundt PhD-utdanningen. Valgkamp: 2009 gjorde noe for å sette forskning på dagsordenen. Fikk oppslag i media men er en vankelig sak. Må få oppslag slik at menigmann forstår hvorfor man trenger mer midler. Sigbjørn Johnsen det eneste han greier å si om høyere utdanning, var at det var viktig å satse på barnehagene og unngå frafall i videregående... Kunnskapssamfunnet er det vi må satse på. Vi må gå internasjonalt. Må lære å lære. Forskningsbasert undervisning hva slags tilnærming har jeg på disse problemene. Teknisk/industrielt forskningsinstitutt: 4.5% basisbevilgning, sosialvitenskaplig: 30%! Utrolig mye forskningsforakt i forskjellige partier. Vi må fortelle ungene at forskerne. Alle forskere bør ha en dag i barneskolen hvert år for å formidle forskningsglede, for å gjøre noe med forakten - tror at forskere driver med rare, kanskje vonde ting... Mye virker bra skattefunn, SFF suksesshistorier Mye selvpisking og elendighetsbeskrivelse. Tekna: Forskerfabrikken, lektor2 ordningen, enter veiledningsprogrammet for ungdomsskoleelever. Skal ta disse inn i valgkampen på 20-talls ungdomsskoler, for å vise hva de kan ta mer i bruk for å vise hva de kan gjøre hvis de tar rett utdanning. UIO Vi har ikke nå forskningsbasert undervisning, men unvervisningsbasert forskning... Skal disse studentene få studere hva de vil? Jobber på kjemisk institutt har god plass men ingen vil studere det. Næringsstruktur lokomotiver solgt ut i biter, flyttet hit og dit. Borealis flyttet forskningsavdeling til Østerrike fordi de fikk bedre forskningsstøtte der. Vi må begynne med å bygge opp på universitetene nå for å ta utdanningsbølgen... I Norge: mye dyrere å være norsk enn utenlandsk eier på grunn av bl.a. Eiendomsskatt... Fører til utsalg av virksomheter... Ikke helt sant at studentene gjør valgene helt ut. Institusjonsstyrene styrer 50% og 50% regjeringen. Bedre fordeling, siden institusjonene. (NB: Studie har vist at 2/3 av alle utenlandske studenter blir i landet etter mastergradsutdanning. -> bra for Norge.) En del norske forskere er feite katter som ikke gidder å fange mus...

10 NTNU: 24 faglig ansatte, fra til nå 50 stipendiater går ikke... Problem: ikke dristighet slik at institusjonene kan satse ansette, staten er for redd for røde tall. Går man med overskudd, så inndras dette demotiverende. Per Brantzæg sette av 5% av oljefondet til forskning? Store muligheter innenfor budsjettrammene vi har hvis vi er villige til å prioritere forskning. Må gi lærerne faglig kunnekap bedre lærere. Høyskolen få en løfting til master. UIT- HITø gjorde det. Som mor ønsker jeg faglig utvikling på alle nivåer også i grunnskolen. Skal ikke slakke på kravene selv om man har desentralisert utdanning. U&H-rådet gjøre noe med forståelse for kostnaden av stipendiatstillinger. Medisinstudenter er underfinansiert Trine statsminister for en dag: Fått Venstres alternative budsjett gjennom med 2.1 mrd. Ekstra. Må få opp statusen på læreryrket dannelsesaspektet 5 årig lærerutdanning. UIT bra prosess på dette. Må innføre et system der lærere har rett og plikt på etterutdanning. Kan da få en karriære for lærere. Nå er det ikke noe karriæreløp. Må få faglig påfyll for å øke statusen til lærerne. 10% har gitt opp etter første år fra lærerutdanningen. Når hun gikk ut var snittkarakteren 2.3 for lærere øker ikke statusen. Flere spesped. og flere avlastere. Basiskompensasjon, tilskudd skattefunn, næringsrettet forskning, stipendiater + postdoc, NFR forsterkning forskning. Studiefinansiering freshmanår etc... Skal starte kunnskapskampanje i Venstre (på årsmøtet) skal besøke 1000 kunnskapssteder. Kan godt være at vi får spørsmål. FF har sendt lister... Håper Tekna også sier ja... Per Brandzæg Hva kan vi lære av andre Fatter ikke hva som er så hellig f.eks. Investere 5% av pensjonsfondet i et forskningsfond, for å styrke fri forskning. Finansdept. Er ute etter å kutte forskningsfondet... Hvem styrer forskningen? Djupedal var et «barnehagegissel», Aasland er et «skolegissel»... Uheldig/spesiell konstellasjon der Norge ikke får fokusert på forskning. Norge er på jumboplass i innovasjon... Langt etter andre land når det gjelder innovasjon. Aasland: Universitetene må bygge på forskningstriangelet Fri forskning, høyere utdanning og innovasjon. FRIPRO åpen konkurransearena spleiselag for fri forskning. - farlig spleiselag... hvis dette betyr en skvis får man en uheldig situasjon. Problem ikke friske midler gir interessekonflikt med andre. I Tyskland: humaniora del liten. Parret graduate school med clusters of excellence - bredere støtte enn vi har. Østerrike ingen øremerking satser på mindre clustere enn i Tyskland. Forskningens safunnsverdi kan ikke måles ved å telle publikasjoner se til USA og Brazil. Det er ikke så enkelt som man tror å prise forskningsresultater. Jordbruk og helse: gevinst på 30

11 prosent. USA -Star metrics tilsvarende prosjekter i England og Brazil standardiserte mål på påvirkningen av vitenskapsinvesteringer for å skape jobber og den langsiktige påvirkningen av vitenskapen. Frivillig samarbeid av institusjoner som ønsker. Anders Hagstrøm ETH Sveits Om endrede krav i endrede tider for U&F Some of the challenges in our changing world. Globalisation Fiat has taken over Chrysler splitting up and move some to Detroit Increasingly in a global marketplace Bologna levelled laying field. Towards institutional autonomy and accountability Switzerland & Norway small, non-eu similar mentalities but also important differences. No or little federal authority for education. Innovation performance Norway in the middle slightly under EU average. Switzerland no. 1 Human resources, graduate resources, PhD education highest degree of the population science and industry collaboration patents, licences. Norway doing well in industry partnership. 10 cantonal universities. 11 funders of higher education. More hands bringing money into the education system. Competition between institutions geared towards competition. Swiss dual system: ETH and Universities, and Universities of applied sciences and universities of teacher education. Switzerland low participation in higher education. Finland: Everybody goes to high school. Switzerland a selection taken place very early on in primary and lower secondary education who goes into higher education % take a vocational education - leading to good careers good jobs. Focus in Switzerland is quality, not quantity. ETH Zürich: Bachelor: teach in German 14% international students. Master taught in English 35% foreign. PhD: 61% foreigh students. Bologna reform has been one way to handle the discrepency had enabled them to diversify the programmes bring biomedical, energy, robotocs etc. into the programmes. System has become more responsive thanks to Bologna. Interdisciplinary address challenges/strategic topics. Autonomy and accountability trend towards institutional autonomy increased focus on attracting external funding. ETH: 80% public funding. Change in mentality towards entrepeneurship university a large role in reindustrialising Switzerland. PhD researchers etc: at some point I will set up my own company. Spin off companies every year. Important with professor sponsorships, joint research on campus (Disney research lab, IBM, Microsoft etc.). Basic funding stable (80%). Funding reesearch infrastryucture partnership with IBM new lab for use by IBM and ETH researchers. Moving from person based research to infrastructure to work with. Rankings: we do not like them, but they are influencing... Ranking organisations are a significant part of the background traffic for ETH's web site...

12 Ulf Bengtsson Om privatisering av universiteter og institutter Mange av de samme svakhetene med det Svenske som Norske systemet mhp. Forskning og utvikling. Tanken: øke mangfoldet flere alternative veier for å få til innovasjon. Sverige: 47 universiteter og høgskoler, 34 statlige, 26 kan avlegge eksamen opp til forskernivå. Chalmers, Jønkøpings tekniska høgskole og Handelshøgskolen er de eneste private iniversitet/høgskoler som kan utdanne forskere og 1993 borgerlige regjeringer høgskolereformer. 1997, 2001 socialdemokratene understøtter viktigheten av selvstendige universitet og høgskoler autonomiutredning ny organisasjonsform selvstendige læresteder, egen juridisk person. Personalet er ikke statsansatt. Rektor ansettes av styret. Hvorfor bare selvstendige læresteder hvorfor ikke foretaksmodell? Normale svenska avtaler skal også gjelde i høgskolen. Tvilsomt med eget eiendomsselskap. Kan melke universitetet. Økt autonomi er viktig for at universitetene skal utføre sin oppgave. Ble ingen ny organisasjonsform men lærestedene kan selv besteme organisasjon. Fakultetsråd ble avskaffet. Professor og lektor skal fortsatt finnes ellers frihet. Lærestedene skal selv ha ansvar for dimensjoneringen av eksamnene. KTH tradisjonell universitetsorganisasjon. Chalmers stiftelsesstyre Stiftelseshøgskolens organisasjonsform gjør det enklere med kontakt med næringslivet. Forholdet til staten reguleres med langsiktige avtaler (15 årskontrakt). Fylkesstyret eneste kontrollfunksjon for stiftelsene. Forholdet til teknologene: Chalmers: rekruttere de beste. KTH rekruttering allment. Går mer i bredden minsker forkunnskapskravene. Ekstern finansiering like vellykket på begge. Jønkøping integrerer industrien i utdanningen. Chalmers AB eksempel på knoppskytingsvirksomhet skapes mange selskaper. KTH betoner delaktighet i samfunnsutviklingen. Chalmers betoner sterkt varemerke. Større likheter enn forskjeller men de som arbeider og driver er med fornøyde med

13 stiftelsesformen enn den tradisjonelle modellen. Debatt: ETH hva bruker de som agn for å få de beste? NTNU: 2/3 utlendinger. Problem: ikke for mange utlendinger, for få nordmenn. I Sveits antall sveitsiske doktorander konstant. Hvorfor til Zürich livskvaliteten bedre. (ETH er verdens beste høgskole.) Faste stillinger ETH er enda verre etter 6 år må man gi opp man kan ikke bli lenger enn 6 år. Men om man vet det fra starten, så innstiller man seg på det. 80% er EU. Imponert over hvor mange industrielle selskaper som ble opprettet etter 5 år 88% av knoppskytingene er fortsatt i live. (Er man for lite risikovillige?) På Standford: «This year I will set up a company, next year I will do something else». Her: 70% går dukken... Sverige: man sier man er interessert i forskning, men... foretakene foretar mesteparten av forskningsinvesteringene. Ettersom store svenske bedrifter får utenlandske eiere, så forsvinner forskningsavdelingene ut. Samme problem med midlertidige ansettelser i Sverige. Private fonds hjelper i nød. Wallenbergstiftelsen etc. Har ikke noe sånt her... Bidraget fra Wallenbergstiftelsen er like stort som regjeringens tilskudd... Viktig for universitetene å gjøre det klart for samfunnet hva forskning er grunnforskning vil sannsynligvis ha en nytte i framtiden, men man kan ikke si hva nytten er og når den kommer. Sveits: direkte demokrati. Fokus på å vinne skattebetalernes hjerte. Kommunisere med skoler, forbund, familier etc. Gjøre hjemmeleksen. Om fri forskning skal føre til innovasjon, så må man ha et miljø som kan ta forskningen videre. Bekymring høgskolene driver forskningsprosjekter ikke alltid så fri... Sveitisk system med utvalg kvalitet heller enn kvantitet Sverige: kvalitet i grunnskolen forverret så mye at det blir vanskeligere og vanskeligere å få god kvalitet. Elegant løsning å importere studentene utenfra... Å ta inn alle de utenlandske studentene bidrar til å bedre situasjonen i Sveits de er mer driftige. Omtrent halvparten blir i Sveits. Like viktig er den andre halvparten som drar hjem kjenner landet, vitenskapen, industrien har en affinitet til landet og går hjem som ambassadører forlandet og nasjonen år etterpå så er de vice precident for Chinese institute of science... Danmark fra DTU har vært gjennom strukturendringer selvstendiggjørelse av universitetene selveiende institusjoner. En eier bygningene resten leier av staten. Fokus på ledelse. Universitetslover som har kommet de siste 10 år et ledet universitet hvor man setter opp et styre som innstiller rektor, som instiller insistuttdirektør,-... lektor etc. Finne struktur ønsker man institutter eller ønsker man noe annet? DTU monofakultært kun inteniører og tekniske vitenskaper et graduate university litt som ETH i Sveits får hele bachelorutdannelsen på dansk. Enspråkutdannelse. På PhD nivå ca 50-50% danske utenlandske. Lager ettårige avtaler med ministeriet får statsbevilgninger kan da bestemme vi vil ta opp 1000 PhD studenter i året vil publisere så og så mange artikler fokus på avrapporteringsmål. Ikke bestyrende for

14 universitetets drift men hjelper på driften. Styret lager avtaler med universitetsledelsen på samme måte. Resultat av en prosess på instistuttene og beveger seg så opp igjen i systemet. Universitetet er en flersidig «butikk». For en del år siden samlet høgskoler og universiteter i nye universiteter jobber nå med å ordne opp i strukturen. Leier hos staten kan ikke eie selv, men må gjerne leie hos private. Den norske doktorgraden er en gjennomstrømmingsreform - ikke noe fokus på kvalitet hvordan skal an få bedre ingeniører som er nysgjerrige intellektuelt? Hva er det institusjonelle, filosofiske akedemiske aspekktet med å få til dyktige og engasjerte medarbeiderer? Har de gått på innholdet? Skapes veldig mange små føretag i Sverige. ETH bologna forandringen ikke så stor benyttet den til å revidere alle curricula stille seg spørsmålet hva vil vi utdanne ingeniører til? Viktig poeng er at det finnes et punkt i midten krystallisasjonspunkt flytende overgang. Nå finnes dette punktet. Masterprogrammene er forskningsorienterte. Reformenr i Danmark gir en bedre mulighet til å utvikle utdanningen i en retning som kommer fokus på områder med stort fokus. Handler også med godt samarbeid mellom næringsliv og universitet. De høgskolene som er privatisert har bedre kontakt med næringslivet enn de statlige. Sveits og Norge er like elite er et «dirty word». Olympiatoppen dyrker de beste. Trenger større utveksling mellom næringsliv og akademi. ETH korte beslutningsveier kan beslutte nesten alt selv. Ikke noe poeng med hvem som eier, hvem som finansierer etc. Privatiserte høgskoler er fornøyde med sin situasjon. Vi er kunnskapsarbeidere. Hvordan engasjerer vi kunnskapsarbeidere? Ved å gi dem ansvar. Bernt Hagtvet Får vi A, B eller C universiteter og so what? Disiplinert nysgjerrighet har ledet millioner av mennesker. Vitenskaplig nyskapning plutselig sammenfall av kjente og ukjente faktorere som skaper ny innsikt. Diskutere dannelse: får en yngrediskusjon i samfunnet hva skal vi lære dem? Bologna ikke en kvalitets en gjennomstrømmingsreform. Bologna må revideres. VI må også ta sikte på å ta vare på begavelsesressursene. Hva skal vi lære studentene hva er allmendannelse de første årene? Næringslivet jobbene endrer karakter trenger mer bredde (UK) i retning av liberal arts. I USA liberal arts under press, vocational er trenden. Bologna kvantitetstyranni, tidstyranni, fører ikke til nyskjerrighet, ikke til dannelse pavlovianske rotter som streber etter nytelse...

15 Nivået på arbeidsinnsatsen i Norge er latterlig men vi stiller opp for studentene. Hvis du møter de norske studenter med alvor, så svarer de med alvor. UIO overbyråkratisk institusjon bør kuttes opp ikke styrbar. Hva store, gode univeriteter legger i liberal arts? Harward, Yale hva liberal arts og dannelse er. Hvorfor menneskene lever lenger -skifter jobb opptil 6 ganger i livet hva slags redskaper skal de ha for å lykkes i livet? Internasjonalisering har ført til ny fokus på kultur. Ikke klokt å presse yrkesvalget fortidlig på studenter. Toppfolk de underviser første år. Demokratiets framtid har ikke diskutert hva det vil si å leve i et kunnskapsbasert samfunn. FRP benekter førsteklasses forskning avgjørende for demokratiet er å ha en kunnskapsrik velgermasse. Se på Italia det er framtiden. USA -ikke framtiden for demokrati har ikke lesekyndig befolkning. Kjernepensum for Harward: Utvikle visuell estetisk leseferdigheter. Vi må ha et kritisk forhold til estetisk forståelse. Empirisk og matematisk forståelse. Selv den mest åndelige foreleser må vite noe om naturvitenskap og vice versa. Språk hører med. Vi har kuttet i språkopplæringen katastrofe. Ingen er interessert i Norge lenger det er bare gass de er interessert it. Dannelse: høyt utviklet spesifisert intelligens.. bredde og åpenhet estesk og samfunnsvitenskaplige evne til å forholde seg og prøve å være nysgjerrige vurdere informasjon presist Evne til å forbinde og vurdere Evne til å utvikle tanker presist. Kunne strekke seg intellektuelt Kunne arbeide med andre... Kunne se seg selv lokalt og globalt... Ideer som aldri vil bli realisert i Norge. Jarle Aambø olympiatoppen Modellen for norsk topp og breddeidrett overført til norsk utdanning forskning hva ville skjedd da (fra idrettens side). Opp til oss å se om dette har nytte i en annen setting. Toppidrettsutøvere raskere høyere lengre sterkere. Søker talent men talent blir ikke vektlagt særlig hvordan skape vekst er fokus. Toppidrett trenings og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden avhengig av idrettens egenart og utbredelse. Først må ha trent seg opp til der toppidrett er et kunstnerisk nivå. Å være i prestasjonstilstanden. Hvordan tenker de beste hvordan har de brukt tanken og fysisk trener for å utøve på høyt nivå? Trent og utviklet seg timer.

16 Norge er i ferd med å utvikle en identitet for å yte ekstremt. Ligger noe i dette arbeidet. Ingen egenskap med oss at vi presterer godt veien bak har skapt resultatene. Handler om å utvikle mennesket. Forvalter noe veldig sårbart. Stor prestasjon Kjetil gjør her. Summen av all påvirkning, lærdom, kunnskap og erfaring han trekker med seg gjennom et ungt liv. Rammeplan for å trene og lede best: må ha klare og konkrete mål - hva betyr dette for hver enkelt? Lager struktur trener og øver hver dag. Trenere må også trene hver dag for å bli bedre i sin rolle. Utvikle en prestasjonskultur. Målprosess: Før Torino jobbet lite med dette utøverne var ikke bevisst på at de var en norsk tropp. Dårlige resultater utsagn og målsetninger var en tung ryggsegg gjorde det helt annerledes mot Beijing og Vancouper. Målprosesser noe som brytes ned til hva det betyr for den enkelte. Filosofi utøverne i sentrum treneren er kjernen. Bygger struktur rundt dette for å gi maksimal utvikling for enerne. Skal også skje ting på tvers topputøvere jobber sammen. Coach vekt på at man jobber med en helhet spesialister -forskere som øser av sin kunnskap inn i praksisfeltet. Er halvskolerte røvere men denne måten å skru ting sammen på fungerer ganske greit. Svein S. Andersen professor organisasjon og ledelse ved BI: dette ser funksjonelt ut for en organisasjon som er kompetanseorientert og som skal understøtte denne kompetansen. Bygger kultur lag på lag, om igjen og om igjen. Kan prestere hvis vi kjenner hverandre. Bare det å treffes har en stor grad av inspirasjon og læring. Felles kultur, identitet. Lager samspill i systemer. Ledelse er viktig bryter ned hva er verdibasert/visjonsstyrt ledelse? Hvordan forankre dette i teoretiske modeller forsterke det. Regler driver ikke med doping. Målstyrt men først og frest visjonsstyrt. Utvikle unge mennesker menneskeorientert tilnærming. Skape noe sammen. Ingen andre har så mange troppssamlinger som Norge. Vektlegger møteplassen. Legger forskning og kunnskap i bunn. Få mer påvirkning på hva som gjøres. Forske på det som gir flere medaljer. Vil gjerne motivere, stimulere, betale andre for å forske på det som gir medaljer. Nærhet til noen institusjoner NIH, NTNU, universiterter og høgskoler. I dette skjæringspunktet skjer det innovasjon. Marit Bjørgen trenes mest på trener-utøver samarbeidet. Skaper man et hyggelig måltid, så er det det viktigste skape en helhet en sosial, tygg ramme slik at man kan yte sitt beste med glede. Verdibasert ledelse miks mellom kulturer en trener må ha de menneskelige sidene lage miljø og møteplass grobunn til vekst og utvikling. Ydmykhet største og viktigste kulturtrekk. Søker ofte kunnskap utenfor toppidretten hvor enere søker enere. Primadonnaledelse ikke bra Toppytere er i samme prestasjonstilstand uavhengig av hva de driver med.

17 Hva betyr det for Norge at vi yter på toppnivå? Sliter med å få aksept for at toppytelse har en større verdi enn underholdningsverdien. Oppsummert: forskning, kunnskap, erfaring, klokskap. Enere møter enere gjennom møteplasser Effektiv implementering Lederskap viktig fortsatt største utfordring. Trene hardt. Jarle Aarbakke, UiT Modellen for norsk topp- og breddeidrett overført til norsk U&F hva ville skjedd da? Viktig å stille spørsmålene Tekna gjør her. Det idretten har, som ikke vi har, er klart definerte mål. Målbare ting. Når skal vi gi folk tillit til at de faktisk kan forske mer? (at de greier å yte). Målet er å få folk på pallen, å vinne, å slå andre. Dette er målbart. U&F hva er våre mål? Ikke så klart definerte. Ett mål hvis vi hadde lykkes å utdanne folk som kommer inn med allsidig begavelse til å ha en nysgjerrighet og interesse for kunnskap - at de vil si at jeg har lyst til å studere. Gjelder å få med veldig mange noen av disse har talent. Har problemer med å måle. Noen mål er greie, andre ikke så greie. Går an å telle papere. Men det man nå gjør er å lage seg en serie med surrogatmål... Likhet mellom idretten og oss er konkurransen. Må ha konkurranseinstinkt. Hvis ikke kommer du til å mistrives. Leder UIT hvem konkurrerer jeg med? Er det meningsfylt å gjøre det? Hvordan blir vi fanget inn i et surrogatmål? Forskningsbarometeret (teaser) har tatt tak i Time ranking. UIB kom foran UIO. Er det noe i dette? UIO er åpenbart det tyngste på forskning. Men det er noen score i Bergen som gjør at de kommer godt ut. Han leder sannsynligvis norges 4. beste universitet (UIT) men so what? Idrett måler laget. En annen likhet mellom idretten og oss er konkurransen. For å bli en god forskergruppe trenger du talent, tid, penger og frihet. Kollosalt tillitsbrudd Reagon, Thatcher vi har ikke tillit til det offentlige. Manglende tillit mellom de som bevilger penger og oss har gradvis blitt brutt ned. Fred Olsen tar 30 år å bygge opp tillit og ett sekund å rive den ned. Nå har vi bygd ned tilliten. Langsiktighet hvordan får vi en overgang fra et system som er basert på mistillit til et system som er basert på tillit. Veldig mange av de som blir gode er kanskje i utgangspuktet ikke best, men de som er villige til å trene hardest. Næringslivet: fascinerende å se hvem som til slutt lykkes. Vårt system er avhengig av at du orker å holde på. Må ikke gå hardt ut og så være mett. Må hele tiden trigge din nysgjerrighet og forbedre din kultur. Hvordan får vi folk som kan bidra over mange år med å bidra til utdanning? Pengene vil bli kastet etter de utdanningene som gir uttelling i velferdsstaten ingeniør, sykepleie, lærerutdanning.

18 Elite og at vi dyrker middelmådighet i norge. Mener vi er kommet over i et annet spor og dyrker med rette de som er gode. Men har en kulturutfordring. Men hvordan er det at de som er nesten gode bygger opp rundt de som er veldig gode? Hvordan bygge opp en kultur som gjør at de veldig gode inspirerer og løfter de som er gode. Vi er nødt til å ha med oss alle. Hva som er utfordringen i det norske systemet: I Norge har vi en situasjon der vi må invitere inn andre aktører. F.eks. Trond Moe, som gir private penger. Ved 43 års dagen er de frieste pengene de vi fikk fra private aktører. Hadde 140 millioner kr - de frieste pengene de har. Styremedlem Lars Døvling Andersen: CESAER, Danmark Hva skjer om staten bare gir helt ubundne rammetilskudd f.eks. På 5 års basis? I Danmark finnes noen andre friere midler. Det vil gi masse muligheter helt generelt kan planlegge langsiktig avtaler med tredjeparter etc. Sparer man opp penger, så kan man ha oppsparing eller underskudd i enkelte år. Opprettholde eller oppbygge beredskap innenfor et forskningsoråde. Tilby trygghet i ansettelsesforhold. Sikre forskningsbaserte utdannelser. Kan arbeide med mindre rapporteringspress. Kan medføre større dristighet. Men det er ikke helt sånn i Danmark. Det Danske forskningsbevilgningssystem. Universiteter får statlige bevilgninger fra ministeriet for vitenskap, teknologi og utvikling. I tillegg ikke-statlige eksterne bevillinger fra virksomheter, fond. Midler kommmer under forskning og utdannelse. Det enkelte universitet kan flytte midlene fritt mellom områdene i den forstand er midlene ubundne (ganske likt hva vi har). FoU-bevilgninger Danmark var ganske lavt (lavere enn norge). Men har økt. Resultat av et stort globaliseringsforlik i 2006 ønsket å utnytte globaliseringen. Målsetningen er å holde bevillingene på Barcelonaforliket 1% av BNP til forskning. Den største andel av forskningsbevilgningene er basismidler. Disse brukes også til PhD utdanningen. Basismidler etter resultater i utgangspunktet samme forskjell mellom gamle og nye universiteter, men nå ytterligere tilskudd gitt etter ytelse på visse områder. Publisering teller da. Lager også et budsjett 3 år fram i tid. (Gir noe større muligheter for å investere etc. Uten å få midler trukket tilbake.) Bevillinger til utdannelse basert på utdannelsestaksameteret hvor mange eksamner som bestås. Hurtigere gjennomføring via ferdiggjørelsesbonus hvis student ferdig på tiden. Aalborg får mrd i tilskudd. Samlet bevilgning kan se litt fram i tid.

19 Besparelser: «disposisjonsbegrensning» Utviklingskontrakt lag så og så mange PhD-kontrakter. Konkurransebestemmende parametre ekstern medfinansiering. Danmark har ikke muligheten til å tenke langsiktig. Kan man ha oppsparing for å dekke underskudd? Opprettholde eller oppbygge beredskap ja Mindre avrapporteringspress nei. Debatt: Universiteter er avhengige av legitimitet i befolkningen kan ikke bare satse på de beste. Hvordan kan ingeniørvirksomheten bevege seg mot mer nyskapning? Olympiatoppen stor forskjell i handlefrihet mellom dem om universitetssituasjonen. Olympiatoppen stor grad av utrygghet ved ansettelser. Ønsker å være fleksible tiltrekke kunnskapen vi trenger der og da. Ønsker at det skal være en prestasjonskultur at man lærer av hverandre. Gap mellom innovasjonskulturen i Norge og andre land (e.g. Østeuropa) kreativiteten i Skandinaviske samfunn er høy. Hvordan skal vi få tilliten fram være åpne med det vi får til, men også med elendighet. Går også ut i pressen med det. Å lede en kunnskapsbedrift det går an, men er også nødvendig for å få tilliten tilbake. Prestasjonstilstand når man presterer over gjennomsnittet. Hvis vi blir verdensmestere i undervisning, så er det også store muligheter for at vi blir verdensmestere i forskning... På Bachelornivå inspirasjon drevet av de beste forskerne. Er lang utdanning det samme som høy utdanning? Noen fag krever 25 timer/uke. Andre -realfag og medisin krever 45 timer/uke... Arbeidsinnsats varierende. Våre Bachelorgrader får jobb. Samfunnsfag, humanister etc. Får jobb næringslivet og studentene synes de var godt kvalifiserte for jobben. Jobbe i gruppe er morgendagen. Hvordan greier vi å lage søknader som er innenfor bredden av det som kreves? Lære innovasjon fra idretten? Ligge i forkant. Sette seg ambisiøse mål organisere det slik at man ligger i forkant. Er ingeniører/naturvitere arrogante ikke flinke til å formidle sine fag? Bli bedre til å knytte sammen naturfag og naturvitenskaplige fag?