Instruktørguide Knep og grep i kommunikasjon

Transkript

1 Instruktørguide Knep og grep i kommunikasjon Tid: 2 timer (inkludert oppgaver) Du trenger: Grupperom til øvelsene Store presentasjonsark A3 eller transparent-ark Tusjer Elementer: Fokus på egen kommunikasjon Den du kommuniserer til Hva er den gode samtalen Måter å strukturere kommunikasjonen i vanskelige situasjoner Del 1 Egen kommunikasjon Hva skjer Tema Tid Innledning Det vi skal i gang med nå har vi kalt Kommunikasjon knep og grep. Vi håper at det skal synliggjøre noen viktige elementer i kommunikasjon noen knagger å henge forståelsen på slik at dere bedre kan forstå hva som skjer, om det ikke gikk slik dere tenkte dere det. 10 min Vi skal også gi noen helt konkrete måter å strukturere kommunikasjonen på, som kan være til hjelp i vanskelige situasjoner. Det er ikke noe hokus-pokus, men enkle, gode grep som baserer deg på sunn fornuft. Innledning til oppgave Vi begynner med en oppgave. Dette er ikke noen personlighetstest. Det er et skjema som skal fylles ut av den enkelte av dere, og som indikerer deres personlige preferanse når det gjelder kommunikasjon og samarbeid. Selv om dette er et lite og veldig enkelt utfyllingsskjema har den utspring fra både et stort teoretisk og forskningsmessig grunnlag. Det er en test som er veldig gjennomsiktig i forhold til hva du svarer på det er ikke lagt inn noen lurespørsmål, eller at spørsmålene er stokket om. Så kunsten er å være ærlig mot deg selv, svare oppriktig på hvordan du mener du er - ikke hvordan du ønsker å være. Ta for deg ett og ett spørsmål av gangen uten å se på hva du har krysset av på tidligere. Og obs - det er også slik at mange har en Kommunikasjon knep og grep Side 1 av 16

2 tendens til å svare til venstre. Noen spørsmål før vi går i gang? Diversity Icebreaker 10 min Hensikt med oppgaven - like barn leker best Oppgaven skal bidra til å bevisstgjøre: At det finnes forskjellige måter å kommunisere på, og forskjellige preferanser for hvordan man ønsker å kommunisere/motta kommunikasjon Hva som er DIN kommunikasjonsstil, dine preferanser Hvorfor er dette nyttig kunnskap? Jo, fordi man har en tendens til å kommunisere best, og like best de som tilhører ens egen gruppe fordi man snakker samme språk. For å kommunisere godt med de andre gruppene/kulturene må man tenke igjennom om det er behov for å tilpasse egen måte å kommunisere på for å nå frem med budskapet ditt. Det kan også være at du må strekke egen toleranse overfor måten samtalepartneren din kommuniserer på, fordi vedkommende kan gi deg verdifull informasjon selv om formen er annerledes enn den du foretrekker I tillegg må man være bevisst at man kanskje kan komme til å favorisere folk med den samme kommunikasjonsstilen som deg selv, og det kan være et problem om man forskjellsbehandler når man er leder 5 min. Fordeling? De fleste av oss er ikke èn av kategoriene, men litt av alle. Vi har som regel litt mer av en av gruppene, men så kan vi bruke egenskaper i de andre gruppene når vi trenger det. Hvor mange var det som hadde 15 i en gruppe? 14? 13. Stopp på 6-7. Gå til hvert hjørne i salen. Dere andre hvem hadde flest kryss i BLÅ (om det så bare skiller med ett kryss?) gå til de andre BLÅ. Og så GRØNN osv. Er dere en typisk eller atypisk gruppe? Vanligvis: % Rød % Blå 10 min Kommunikasjon knep og grep Side 2 av 16

3 Gruppeoppgave Plenum Grødahls kommunikasjonsmodell % Grønn Del dere inn i grupper etter gruppefargen. Maks 5 på hver gruppe. Dere skal gjøre en liten oppgave. 1. Trekk frem de viktigste stikkordene om kommunikasjonsstilen til deres gruppe. Benytt gjerne utfyllingsskjemaet til å sparke dere i gang. 2. Hva kan være godt i møte med deres kommunikasjonsstil i forhold til de andre gruppene, og hva kan være vanskelig? Benytt store presentasjonsark/transparentark til å skrive ned refleksjonene deres. La èn fra hver gruppe legge frem sine konklusjoner. La de andre utfylle og kommentere på svaret. Til deg som instruktør: Vedlagt ligger en oppsummering av en modell som i rimelig grad gjenspeiler utfyllingsskjemaet, og som forteller litt om de forskjellige gruppene. 20 min 20 min. Del 2 Den du kommuniserer til Hva skjer Tema Tid 10 min. Innledning Over til den du ønsker å snakke til kommunisere med. Selv om du har sagt noe til Petter, er det ikke sikkert at Petter har hørt AT du har sagt det, AT han har hørt det slik du mente det, AT han har forstått det. Tegning Det er mange fallgruver i kommunikasjonen: Du tenker noe Du velger ut hva du skal fokusere på Du sier det på en valgt måte Du søker å fange mottakers oppmerksomhet Du får oppmerksomhet Mottaker tar i mot kommunikasjonen din: ordene dine, kroppsspråket ditt, intonasjonen din Gjør en ubevisst vurdering av om disse tre faktorene sier det samme, og gjør de er det større sannsynlighet for at han stoler på deg, gjør de ikke det begynner han kanskje å tenke på hva er det han egentlig sier Så går han på innholdet hva sier du? Slik forstår jeg det Kommunikasjon knep og grep Side 3 av 16

4 Kommunikasjonsfiltre? Instruktørs forslag I tillegg til denne kompliserte prosessen kan det oppstå støy i sendeforholdene. Vi kaller dette kommunikasjonsfiltre. Kan dere tenke dere noen forhold mellom leder og medarbeider som kan fungere som filtre i kommunikasjonen? For å hjelpe i gang diskusjonen, fylle på listen finner du under noen eksempler på filtre: Dårlig samsvar mellom ord, kroppsspråk og intonasjon slik at mottaker ikke helt vet hva han skal tolke ut i fra Dårlig konsentrasjon Mottaker blir forstyrret av et eller annet, har noe annet i tankene Dårlig forhåndskunnskaper Mottaker har ikke det utgangspunktet som du tror hun har, og hun kan derfor ikke bygge på gammel informasjon med den nye innformasjonen du gi Stress, angst som betyr at vedkommende kanskje har tankene et annet sted, eller får jernteppe. Frykt for hva hun tror du kommer til å si. Fysisk ubehag som for varmt/kaldt i rommet, vond stol, sult, tretthet Fordommer meninger holdninger programmerer oss til å tenke i gitte baner og gjør oss forutinntatt til den informasjonen som blir gitt. Uansett om du har rett eller ikke vil det du har å si få vedkommende til å koble ut slik mottakeren ikke egentlig hører hva som blir sagt.. Hva er hensikten å vite om dette Kunnskapen om at kommunikasjonsfiltre alltid er til stede i mer eller mindre grad, hjelper oss til å være på utkikk etter dem og gjør at vi kan forebygge noen av dem. For eksempel å holde en alvorlig medarbeidersamtale rett før lunsj, eller sent på ettermiddagen/kvelden kan bidra til at man ikke får i gang en god samtale. Kommunikasjon knep og grep Side 4 av 16

5 Del 3 Den gode samtalen Hva skjer Tema Tid? Nå skal vi skifte litt fokus. Vi skal ta for oss Den Gode Samtalen dialogen. Hva er en god samtale? Hva vil instruktør ha frem Noe av hva en god samtale dreier seg om er at partene: 1) Lytter oppmerksomt, reflekterer over det som blir sagt 2) Fordeler snakketiden 3) Sier noe stiller gode spørsmål 15 min Begrepet snakketid La oss ta for oss begrepet snakketid. Den som snakket tar opp den felles tiden man har til rådighet, og det gjør at det blir mindre snakketid til de andre som deltar i samtalen. Vi sier ofte at en person som snakker mye tar stor plass i sosiale sammenhenger. Når vi snakker med andre har de fleste av oss et psykologisk behov for å bli SETT. En måte vi lever det ut på i sosiale relasjoner er å ta ordet, fortelle om oss selv, markere oss i forhold til de andre. Det er situasjonsavhengig hvor mye snakketid det er naturlig at hver av partene får, for eksempel er man på forelesning er det kanskje naturlig at foreleser bruker mest av snakketiden. Er du i terapi hos psykologen forventer du kanskje at du skal ha det meste av snakketiden. Hovedpoeng Sørg for å få den snakketiden du skal ha det bidrar til en god samtale: Er du glad i å snakke må du kanskje holde deg selv tilbake Er du ikke glad i å snakke må du kanskje ha forberedt deg på noe du kan delta med slik at du bidrar din del Er medarbeideren din glad i å snakke må du kanskje være forberedt på å bruke forskjellige teknikker for å begrense vedkommende Og motsatt er medarbeideren ikke snakkesalig, må du kanskje benytte teknikker for å aktivisere vedkommende. Vi skal øve litt etterpå. Det å si noe Ok nå har vi snakket om snakketid. Nå skal vi over på det å si noe på en måte som fremmer kommunikasjonen. Et viktig bidrag er å stille gode spørsmål Kommunikasjon knep og grep Side 5 av 16

6 - Spørsmål Det finnes måter å stille spørsmål på som er gode og noen som er mindre gode. De mindre gode spørsmålene kan være påstander for å få bifall til egne meninger. Eller det kan være spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Åpne spørsmål er de som utforsker et tema uten å indikere et gitt svar. Eksempler For eksempel: Ble du overasket? Heller: Hvordan reagerte du? Dette var godt ikke sant? Heller: Hvordan smakte dette? Her er noen teknikker for å stille gode spørsmål: H-ord Siste ord H-ord Starte spørsmål med hvem, hva, hvorfor eller hvordan: Hva skjedde? Hva mener du? Hvorfor det? Hvordan vil du beskrive det? Hva sa vedkommende? Hvordan var det å, hvordan føltes det å Har du et eksempel på det? Siste ord Ta tak i det siste ordet i det som ble sagt av samtalepartner og gi det tilbake som et spørsmål Jeg får ikke nok informasjon Informasjon? Hva tenker du på? Jeg er så frustrert! Frustrert? Utdyping/ oppsummering Utdyping/oppsummering Av og til kan man få bruk for mer aktive spørsmål for å komme dypere inn i det som blir sagt, for å vise at du reflekterer over det som blir sagt eller for å oppsummere som viser at du har lyttet aktivt. Spørsmålene under er ledende, og det er viktig å være bevisst, men dersom de kommer etter flere åpne spørsmål, kan de være til hjelp for samtalepartneren til å formulere, forstå eller huske klarere temaet: Konsis spørsmålsstilling Når du sier mener du da? Kunne det bety? Vil det si? Kan du utdype det? Konsis spørsmålsstilling Er noe så banalt men av og til så vanskelig å stille ett spørsmål av gangen. Kommunikasjon knep og grep Side 6 av 16

7 Vi er ofte for raske til å stille påfølgende spørsmål uten å ha fått svar på det første. Eller vi stiller to spørsmål i ett. Ofte gjør vi det fordi samtalepartner nøler med å svare og vi er redd for stillheten. Eller fordi at vi hører at det første spørsmålet som ble stilt var dårlig formulert, så da forsøker vi å bøte på det med å stille et/flere i rask rekkefølge. Problemet er at vi ikke vet hva vi egentlig får svar på. Stiller du et dårlig spørsmål avbryt og si at du vil formulerer det bedre. Hold kjeft etter spørsmålet! Still deg avventende på svar det kan være at samtalepartner trenger tid til å reflektere. Hold kjeft til samtalepartneren har snakket ferdig! Det avsporer den som snakker når vedkommende blir avbrutt av spørsmål underveis. Lytte Vi har til snakket lite om lytting, selv om det er en helt essensiell del av den gode samtalen. Vi blir født med evne til å høre. Men de fleste av oss må lære å lytte, dvs. å konsentrere oss om det som blir sagt og å reflektere over ordene for å forstå det som blir sagt mellom linjene. Og ikke minst holde kjeft når vi skal. Man kan øve opp evnen gjennom oppmerksomhets- og toleransetrening, men det finnes også noen små knep som kan hjelpe lyttingen, for eksempel: Aktiv lytting Noter når den andre snakker. Det hjelper for å holde konsentrasjonen oppe, og det gir deg anledning til å notere ned spørsmål og refleksjoner som du kan ta etter at vedkommende har snakket ferdig. Gi aktiv tilbakemelding ved for eksempel hjelp av nikk, små-ord eller omformuleringer av det som ble sagt som bekrefter at du er med Når tankene vandrer hent deg inn Samtalepartneren din merker det!!! ALLTID!! Oppgave Nå skal vi øve litt på de tingene vi har snakket om: - å fordele snakketid - stille gode spørsmål - lytte aktiv 30 min Plenum Er det noen som har noen refleksjoner/kommentarer i forbindelse med oppgaven? Kommunikasjon knep og grep Side 7 av 16

8 Del 4 Noen knep og grep Hva skjer Tema Tid 10 min. Noen måter å strukturere på som kan hjelpe i vanskelige situasjoner Nå har vi tatt for oss de grunnleggende elementene for god kommunikasjon. Det vil alltid oppstå situasjoner som kan oppleves kompliserte, og dere vil få litt informasjon om noen måter å strukturere kommunikasjonen som kan være til hjelp. Der er det også samlet det som er sagt om spørsmål, slik at dette kan være et verktøy som kan deles ut til ledere. Gå igjennom Oppgave Rask gå igjennom innholdet. Prøv i de oppgavene som kommer på utviklingssamtalen og øv på noen av teknikkene Dersom har tid gå igjennom en oppgave som benytter taushet som aktiviseringsmiddel. Kommunikasjon knep og grep Side 8 av 16

9 Oppgave Personlige preferanser i forhold til kommunikasjonsstil 1. Trekk frem de viktigste stikkordene om kommunikasjonsstilen til deres gruppe. Benytt gjerne utfyllingsskjemaet til å sparke dere i gang. 2. Hva kan være godt i møte med deres kommunikasjonsstil i forhold til de andre gruppene, og hva kan være vanskelig? Benytt store presentasjonsark/transparentark til å skrive ned refleksjonene deres. Kommunikasjon knep og grep Side 9 av 16

10 Oppgave 2 Den gode samtalen Ha en samtale med din partner om et tema som du/dere synes er interessant. Snakk sammen i 10 minutter. En tredje og fjerde person skal være observatør, og gi dere tilbakemelding etter samtalen. Bytt om rollene, slik at de som har vært samtalepartnere blir observatører og de som var observatører er samtalepartnere, og gjenta øvelsen. Dersom dere ikke kommer på noe felles interessant tema kan dere for eksempel snakke om: Hobbyer Hva som gir livet mening Hva som gir glede i jobben Hva betyr vennskap Husk på: En god samtale er som å spille ball med hverandre dere kaster ballen til hverandre gjennom spørsmål og svar, og beholder ballen så lenge du har snakketid: Fordel snakketiden rimelig jevnt. Begge er ansvarlig for å lytte uten avbrytelser, eller ta tilbake ordet dersom den andre bruker for mye av snakketiden. Begge skal gi av seg selv og sine erfaringer Benytt åpne og utforskende spørsmål: Hva skjedde? Hva mener du? Hvorfor det? Hvordan vil du beskrive det? Hva sa vedkommende? Hvordan var det å, hvordan føltes det å Har du et eksempel på det? Siste ord Utdypning/oppsummering Når du sier mener du da? Kunne det bety? Vil det si? Kan du utdype det? Benytt tilbakemelding der det er naturlig, på at du har forstått hva samtalepartner har sagt Omformulering av det vedkommende sa Spørsmål som signaliserer at du har forstått Småord Still ett spørsmål av gangen Kommunikasjon knep og grep Side 10 av 16

11 Observatør Hvordan fordeles snakketiden? Hvordan er de til å lytte uten å avbryte? Hvordan er de til å ta tilbake snakketiden dersom den andre snakker mye? Hvordan er fordelingen av bidrag til det de snakker om? Gir de av seg selv og sine erfaringer/tanker etc. i samtalen? Benytter de åpne og utforskende spørsmål? Gir de bekreftende tilbakemelding på at de har forstått hva vedkommende sa? Klarer de å stille ett spørsmål av gangen? Kommunikasjon knep og grep Side 11 av 16

12 Noen knep og grep Innhold: - Hold fokus i samtalen - Få samtalen tilbake på sporet - Negative budskap eller tilbakemeldinger - Når du ikke når frem med det du vil si - Taushet som aktiviseringsmiddel - En som prater for mye - En som prater i generelle vendinger - Si nei sett grenser (en trinnvis guide) - Lukke spørsmålet/avslutte diskusjonen Holde fokus i samtalen Dette er en måte å sortere informasjonen på slik at det bidrar til å holde fokus i samtalen, særlig dersom man skal snakke om noe som er vanskelig, eller samtalepartneren er veldig snakkesalig. Det går på å sortere informasjonen inn i fakta følelser (vurdering, refleksjon) forslag framdrift Fakta: Slå fast hva temaet/problemet dreier seg om, en situasjonskartlegging kom bare med fakta, ikke vurderinger Følelse: Si ifra hvordan du vurderer/opplever/føler dette Forslag: Avhengig av hvem som eier problemet, dvs. som kan gjøre noe med det, forslå en løsning eller be den andre komme med forslag Framdrift: Avslutt temaet med å oppsummere det dere har blitt enige om, for eksempel lag noen konsise mål, tidsfrister, oppfølgingspunkter, sanksjoner om avtalen ikke blir holdt, skriv det gjerne ned. Få diskusjonen tilbake på sporet Når samtalepartneren leder diskusjonen vekk fra din banehalvdel, bruk broer for å vri samtalen tilbake. 1) Anerkjenne spørsmålet og forhold deg kort til det - før du vrir svaret over ved hjelp av: Bindeord:.. men og. Dessuten. I Tillegg Fraser:...La oss se det fra et bredere/mer overordnet perspektiv, Enda viktigere er det at,... 2) Tilbakevise for så å trekke frem ditt perspektiv Kommunikasjon knep og grep Side 12 av 16

13 Det er et underordnet spørsmål. Hovedsaken her er. Det er ikke det avgjørende. Her må man. Negative budskap eller tilbakemeldinger Dersom du har et vanskelig eller negativt budskap å komme med er det viktig å gjøre dette på en hensynsfull måte. Og ikke vær feig ved å overlate det til andre dersom du har ansvaret!! En måte å gjøre dette på er Positivt Negativt Positivt Du innleder med noe positivt som har sammenheng til budskapet, gir det negative budskapet, og avslutter med noe postivt. For eksempel: Du har gjort stor innsats for det sosiale i gruppen. Allikevel, du får ikke gjort alt papirarbeidet, og i denne jobben er det helt essensielt fordi andre sitter og venter på ditt underlagsmateriale. Jeg tror at det ikke skulle være noe problem for deg for du er dyktig på det du gjør kanskje vi kan finne en løsning på dette sammen? NB: Ikke la det positive overskygge budskapet, og ikke bruk teknikken mer enn 1-2 ganger per samtale, ellers blir det kunstig. Når du ikke når frem med det du skal si Her er to måter som du kan forsøke om du har en samtalepartner som ikke synes å ta i mot budskapet ditt, kanskje fordi vedkommende er så opptatt av egen kommunikasjon/meninger/tanker: Hakk i plata Gjenta den samme setningen om og om igjen, uansett hva den andre personen sier. Dersom du ikke har nådd frem etter 3 repetisjon kan du avbryte kommunikasjonen, eller: Avledningsmanøver Skift tema! Endre temaet over til noe dere begge kan snakke om, et tema som kan føles trygt for begge parter. Om du har andre temaer dere skulle ha snakket om, ta disse først. Da vil dere ha muligheten til bygge en plattform før dere tar tak i det temaet som er vanskelig. Når du så mener tiden er inne for å prøve på det vanskelige temaet igjen Start med utforskende åpne, spørsmål om den andres syn på dette Ta snakketiden, og si at du ønsker å utdype ditt syn på saken Utforsk om det er deler av temaet dere kan enes om Om dere ikke kan bli enige, diskuter aller helst bli enige - om hvordan dere skal forholde dere til det Taushet som aktiviseringsmiddel For å ha en god dialog betinger det at man er to parter som gir og tar. Hva skjer når du sitter overfor en som ikke klarer eller vil snakke? Kommunikasjon knep og grep Side 13 av 16

14 En hjelp til aktivisering kan være å bruke taushet gi snakketid. For eksempel: 1. Klargjør hvilke forventninger du har til deltagelse hos den andre parten 2. Søk å få bekreftelse fra vedkommende at dette er forstått og greit 3. Still et åpent spørsmål 4. Vent på svar vær avslappet og gi det tid! Signaliser med kroppsspråket at du venter og er interessert 5. reformuler spørsmål og vent på svar gi det tid!! (se på klokken 1 minutt føles lenge, men er det ikke) 6. Dersom dette ikke virker, forsøk å involvere vedkommende ved å si at denne samtalen er helt avhengig av respons fra vedkommende 7. Om du fremdeles ikke når frem, avslutt med å oppsummere din versjon, evt. få det skriftlig av vedkommende ikke har noen innvendinger (dersom dette er en formell samtale av noe slag) En som prater for mye Avbryt vedkommende! Men på en måte som signaliserer respekt, for eksempel: 1. Vis til at tiden ikke strekker, og at du trenger noe tid nå for å legge frem ditt 2. Si at du ikke får helt tak i hva vedkommende mener, og om hun kan gi deg det stikkordsvis En som snakker i generelle vendinger Få konkretisert hva problemene består i og hvilke elementer det består av, for eksempel: Helt konkret hvilke problemer snakker hun om? Hvem er involvert Tidspunkt og sted Starten på problemet Konsekvensene Hennes forslag til løsning Si nei sett grenser En trinnvis guide: 1. Spør deg selv om anmodningen er rimelig og om du vil si ja eller avvise den 2. Hvis du synes det er vanskelig å bestemme deg er det sannsynlig at du helst vil avvise den 3. Hvis du synes du trenger mer detaljer må du be om det 4. Hvis du konkluderer med at du helst vil si nei skal du gjøre det 5. Vær kortfattet, gi en forklaring men kom ikke med en lang rekke utflukter 6. Ikke unnskyld deg. Da kan du invitere den andre til å forsøke å manipulere deg ved å spille på skyldfølelsen din 7. Ikke nøy deg med å si nei. Dersom du har et oppriktig ønske om å hjelpe den andre, selv om du ikke vil imøtekomme denne anmodningen, så lytt på det han har å si, og gjenta det med dine egen ord slik at du viser forståelse for ham. Så forklarer du hvorfor du sier nei, og tilslutt forsøker ham til å finne en løsning på problemet hans. Kommunikasjon knep og grep Side 14 av 16

15 Åpne spørsmål Det finnes måter å stille spørsmål på som er gode og noen som er mindre gode. De mindre gode spørsmålene kan være påstander for å få bifall til egne meninger. Eller det kan være spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Åpne spørsmål er de som utforsker et tema uten å indikere et gitt svar. For eksempel: Ble du overasket? Heller: Hvordan reagerte du? Dette var godt ikke sant? Heller: Hvordan smakte dette? Her er noen teknikker for å stille gode spørsmål: H-ord Starte spørsmål med hvem, hva, hvorfor eller hvordan: Hva skjedde? Hva mener du? Hvorfor det? Hvordan vil du beskrive det? Hva sa vedkommende? Hvordan var det å, hvordan føltes det å Har du et eksempel på det? Siste ord Ta tak i det siste ordet i det som ble sagt av samtalepartner og gi det tilbake som et spørsmål Jeg får ikke nok informasjon Informasjon? Hva tenker du på? Jeg er så frustrert! Frustrert? Utdyping/oppsummering Av og til kan man få bruk for mer aktive spørsmål for å komme dypere inn i det som blir sagt, for å vise at du reflekterer over det som blir sagt eller for å oppsummere som viser at du har lyttet aktivt. Spørsmålene under er ledende, og det er viktig å være bevisst, men dersom de kommer etter flere åpne spørsmål, kan de være til hjelp for samtalepartneren til å formulere, forstå eller huske klarere temaet: Når du sier mener du da? Kunne det bety? Vil det si? Kan du utdype det? Konsis spørsmålsstilling Er noe så banalt men av og til så vanskelig å stille ett spørsmål av gangen. Vi er ofte for raske til å stille påfølgende spørsmål uten å ha fått svar på det første. Eller vi stiller to spørsmål i ett. Ofte gjør vi det fordi samtalepartner nøler med å svare og vi er redd for stillheten. Eller fordi at vi Kommunikasjon knep og grep Side 15 av 16

16 hører at det første spørsmålet som ble stilt var dårlig formulert, så da forsøker vi å bøte på det med å stille et/flere i rask rekkefølge. Problemet er at vi ikke vet hva vi egentlig får svar på. Stiller du et dårlig spørsmål avbryt og si at du vil formulerer det bedre. Hold kjeft etter spørsmålet! Still deg avventende på svar det kan være at samtalepartner trenger tid til å reflektere. Hold kjeft til samtalepartneren har snakket ferdig! Det avsporer den som snakker når vedkommende blir avbrutt av spørsmål underveis. Lukke diskusjon/ unngå spørsmål Av og til kan det være behov for ikke å gå inn på temaer, eller avslutte en diskusjon du mister litt grepet på. Her er noen vanlige måter å gjøre det på Politikermetoden Under utredning, ingen konklusjoner ennå Henvise til en prosess Det er for tidlig å si noe om dette ennå. Først må., Kort og godt avvise spørsmålet Det er ikke et aktuelt spørsmål Det er et hypotetisk spørsmål Marianne Synnes Kaasa Kommunikasjon knep og grep Side 16 av 16