Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringer: - Årsregnskap 2013 v/ Økonomisjef Linda Løvaas - Omstillingsprosjektet status og framdrift v/ Ass. Rådmann Ole Petter Rundhaug - Økonomiplanarbeidet , Milepælsplan v/ Økonomisjef Linda Løvaas. Kai Henning Henriksen Ordfører Tomas Andreassen Bang Sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Protokoll og årsrapport RKS 2014/454 Protokoll møte i RKS /454 Oppfølging etter systemrevisjon ved Helgeland avfallsforedling IKS Høringsuttalelse Brannstudien 2014/ /12 Politiske saker PS 13/14 Utvikling av Ranelva- et nasjonalt laksevassdrag 2014/1641 PS 14/14 Kommunale garantier - oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 16/ /1588 PS 15/14 Finansforvaltning /256 PS 16/14 Helhetlig ROS -analyse og sektorovergripende beredskapsplan /1452 PS 17/14 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt 2014/1411 PS 18/14 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Rana kommune PS 19/14 PS 20/14 Høring av konsesjonssøknad for Hjartås kraftverk i Ranelva samt Messingåga kraftverk. Brannsamarbeid Rana kommune - MIP, en mulighetstudie 2014/ / /1610 PS 21/14 Klage på avslag søknad om startlån X 2014/686 Side2

3 PS12/14Referatsaker Side3

4 Side4 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/1205_fix.html Side 1 av Til arkivering Fra: Marlene Jordbru [mailto:mj@kph.no] Sendt: 16. januar :57 Til: Brendberg, Grete; Henriksen, Kai; Pettersen, Robert Emne: Protokoll og årsrapport RKS Vedlagt ligger årsrapporten for 2013 og protokoll fra gårsdagens møte i RKS. Med vennlig hilsen Marlene Jordbru Prosjektleder Kunnskapsparken Helgeland AS Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

5 Medlemmer: Julian Froholt, studentrepresentant UiN Kristian Akerhei, studentrepresentant HiNe Kjell Jacobsen, UiN Kjell Pedersen, Studentinord Stig B. Olsen, Studentsamskipnaden i Nesna Veronica Pedersen, Rana kommune Marlene Jordbru, Kunnskapsparken Helgeland Forfall: Stian Voldsund, studentrepresentant UiN Malin Maria Mathisen, studentrepresentant UiN Geir Tore Klæbo, HiNe Runar Brattås, Rana kommune Protokoll til møte i Rana kommunale studentråd Dato: Onsdag 26. februar 2014 kl. 11:00 13:00 Møtested: Møterom 66 Nord, i 4. etasje i C-fløya i Campus Helgeland. Inngang Torggata 1b. Sak 6/14 Sak 7/14 Sak 8/14 Sak 9/14 Godkjenning av innkalling Enstemmig godkjent. Godkjenning av protokoll Enstemmig godkjent. Status kartlegging studenthybler Kjell Pedersen fra Studentinord presenterte resultatene fra kartleggingen av boligsituasjonen for studenter i Mo i Rana. Resultatet skiller seg relativt lite fra kartleggingen fra Det var totalt 177 studenter som deltok i kartleggingen som blant annet viser at: - 43 % av respondentene bor over 5 km fra studiested - 53,8 % av respondentene betaler kr 5000,- eller mer i husleie inkl. strøm og evt. tilleggsytelser (merk her at 32,2 % av studentene har selveiet bolig) - Majoriteten av respondentene opplever bolig(utleie-)markedet som både vanskelig og dyrt. Studenthybelprosjekt Rana kommunes boligstiftelse håper at de kan få overta en kvadratmeter stor tomt vest for Talvikparken bosenter og bygge en boligblokk på 448 kvadratmeter til bruk for studenter. Et bygg med 24 studenthybler er målet, dersom Rana kommunes boligstiftelse får realisere planene sine. RKS har vært i dialog med Ole Bjørn Morisbak ved Rana kommunes boligstiftelse for å få de til å presentere status på prosjektet deres for RKS. De hadde ikke anledning denne gangen, men de vil bli invitert til neste møte. RKS Side5

6 er positive til å bidra til at dette initiativet blir realisert. Kartleggingen av boligsituasjonen for studenter i Mo i Rana vil bli oversendt til Rana kommunes boligstiftelse da denne kartleggingen kan støtte deres arbeid. Sak 10/14 Satsingsområder og aktiviteter i 2014 I 2014 ønsker rådet å øke satsingen på å få etablert studenthybler i Mo i Rana da det er viktig for styrke Mo i Rana posisjon som studiested. I første omgang vil rådet komme i dialog med Rana kommunes boligstiftelse for å lære mer om prosjektet og se på muligheter for samarbeid. For å øke fokuset på problemstillingen kommer Rana studentforening til å sende inn et leserinnlegg til Rana Blad om hvordan det er å studere i Mo i Rana og hvordan det kan bli enda bedre gjennom bynære studenthybler. MERK: i etterkant av møtet har Rana Studentforening vært i dialog med Rana Blad. Det vil bli skrevet en artikkel om temaet framfor et leserinnlegg fra Rana studentforenings side. Sak 11/14 Eventuelt - Rådgivningstjenesten ved Studentinord arrangerer kurs i «Mestring av stress» 20. mars. Responsen har vært dårlig og de ønsker hjelp fra Studentforeningen til å få flere påmeldte om interessen for kurset er der. Rana studentforening kontakter rådgivningstjenesten for å avklare hvordan de kan bidra mars lanserer Studentinord ny hjemmeside - Den nye kantinelederen ved Campus Helgeland, Håvard Gullesen, var å presenterte seg selv under RKS-møtet. Han har vært tilsatt som kantineleder i en måned og har allerede begynt serveringen av varmmat til lunsj. Kantina har fått gode tilbakemeldinger på det nye tilbudet og salget har også vært bra den første måneden. Ukesmenyen kan bli funnet på Campus Helgelands nettside. Når Gullesen går ut i pappapermisjon i uke 10 vil Elisabeth Kristoffersen ta over som kantineleder. Etter hvert ønsker Gullesen tilbakemeldinger på om det er behov for at kantina har åpent under sommeren. Det vil bli sendt ut en mail angående dette til de ulike miljøene i Campus Helgeland. Neste møte 21. mai kl. 11:00 13:00 Side6

7 Helgeland avfallsforedling IKS Pb Mo i Rana Saksb.: Louise Engan e-post: fmnolen@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2014/165 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Oppfølging etter systemrevisjon ved Helgeland avfallsforedling IKS Oversendelse av rapport, pålegg om redegjørelse og vedtak om gebyr for kontrollen. Vi viser til systemrevisjon gjennomført ved Helgeland avfallsforedling IKS (HAF) i perioden februar Vedlagt oversendes rapport fra systemrevisjonen. Vedtak Med medhold i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars må HAF redegjøre til Fylkesmannen for de tiltak som er gjennomført for å rette opp registrerte avvik innen 11. april Dersom avvikene ikke er rettet opp må redegjørelsen inneholde en tidsfestet plan for hvordan disse skal rettes opp. Vi ber om at det også gis en vurdering i forhold til anmerkninger. Med medhold i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 39-8 vil det kreves inn gebyr for revisjonen med sats 3, for tiden pålydende kr ,-. Systemrevisjonen ble gjennomført i henhold til varsel datert og revisjonsplan oversendt den Som det fremgår av vedlagte rapport, ble det registrert 3 avvik (overtredelse av krav) og 4 anmerkninger. Det er tatt hensyn til de endringer det var enighet på sluttmøtet. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at videre oppfølging kan medføre pålegg om tiltak. I første omgang ber vi om en skriftlig redegjørelse fra selskapet. Dersom vi ikke får tilbakemelding om eventuelle feil i rapporten innen to uker er rapporten å anse som endelig. Gebyr Gebyr skal fastsettes og innkreves i henhold til forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 39 gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. I brev av fra Fylkesmannen i Nordland ble det varslet at HAF skulle betale et gebyr på kr Vedtaket om gebyr er hjemlet i forurensningsforskriftens 39-8 om gebyr for STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side7

8 revisjon (flerdagstilsyn). Det var satt en frist på to uker til å komme med eventuelle kommentarer til varslet. HAF har med mail av uttalt seg skriftlig til varsel om plassering i gebyrsats 2. HAF ber om at det gjøres en ny vurdering av gebyrstørrelse, begrunnet med antall ansatte i selskapet, potensialet for forurensning og vår ressursbruk for å gjennomføre kontrollen. Når det gjelder fastsettelse av gebyrsats legger Fylkesmannen først og fremst ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen til grunn, jf. forurensningsforskriften 39-3 tredje ledd. I praksis ser man hen til for- og etterarbeid, i tillegg til selve inspeksjon ved miljøtorgene og revisjonen. Samlet sett ser vi at det varslede gebyret overstiger vårt faktiske ressursbruk ved kontrollen, jf. forurensningsforskriften 39-3 annet ledd. Vi har dermed redusert gebyrets størrelse ned til sats 3. Det har vært kontroller på 3 av selskapets gjenvinningsstasjoner, i tillegg til kontroll av mottak og sortering av avfall på Røssvollhei avfallsplass. Fokusområder har vært farlig avfall, mottak/sortering og deponi i drift. Selve revisjonen foregikk over 2 dager, i tillegg ble det avholdt et sluttmøte dag 3. Kontrollene og revisjonen har totalt involvert 4 medarbeidere fra Fylkesmannen, og vi har brukt i overkant av 3,5 ukesverk på arbeidet med HAF. I henhold til gebyrveilederen tilsier gebyrsats 3 at tilsynsmyndigheten bruker begrensede ressurser på kontrollen. Kontrollen vil normalt ha 2-3 fokusområder. Størrelsen på virksomheten kan typisk være ansatte og eller representere et ikke ubetydelig potensial for forurensing. Totale antall ukesverk til disposisjon for revisjonen vil være fra 2 3.5, inkludert ressurser til forberedelse, feltarbeid og etterarbeid. Gebyrets størrelse kan eventuelt klages inn til miljødirektoratet (jf. forvaltningsloven 28). Klagefristen er tre uker fra dags dato. En eventuell klage bør være begrunnet, og skal sendes Fylkesmannen i Nordland. Ved en eventuell klage skal likevel gebyret innbetales. Dersom en slik klage gis medhold, vil Miljødirektoratet utbetale overskytende beløp. Vi viser forøvrig til forurensningsforskriftens kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen. Varsel om tvangsmulkt Det varsles med dette at Fylkesmannen vurderer å bruke tvangsmulkt som økonomisk virkemiddel for å sikre at tilbakemelding på avvik i revisjonsrapporten er oss i hende innen fristen. Dersom tilbakemeldingen ikke er oss i hende innen fristen vil vi vurdere å skrive et pålegg med dagsgebyr pålydende kr 500,- per virkedag (jf forurensningsloven 73 om tvangsmulkt). Saksopplysninger, klageadgang mv Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra det tidspunkt dette brevet er mottatt. En eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen må begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. En eventuell klage sendes til Fylkesmannen i Nordland, 8002 Bodø. Side 2 av 3 Side8

9 En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning, eller på eget initiativ, beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningslovens 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Partene har rett til å se sakens dokumenter, jf forvaltningslovens 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. En eventuell klage på vedtak om gebyrsats gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyret må betales i samsvar med gjeldende vedtak. Dersom Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløpet bli refundert. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Louise Engan overingeniør Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Rana kommune Postboks MO i RANA Hemnes kommune Sentrumsveien Korgen Lurøy kommune 8766 Lurøy Rødøy kommune 8185 Vågaholmen Træna kommune 8770 Træna Nesna kommune Moveien Nesna Side 3 av 3 Side9

10 Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/12-3 M70 BRANN/FTH OVERSENDELSESBRE V HØRINGSUTTALELSE BRANNSTUDIEN Vedlagt følger administrativt avgitt høringsuttalelse fra Rana kommune. Med hilsen Brann- og redningstjenesten Frode Thomassen Brannsjef Tlf.: Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Side10

11 Side 2 av 3 Svar på høring - Rapport fra Arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk (Brannstudien) Det kongelige Justis- og Beredskapsdepartementet ber om at kommunene tar stilling til anbefalingene i Brannstudien med høringsfrist den 17. februar Arbeidsgruppen har kommet frem til at dagens brann- og redningsvesen ikke er store nok til å greie å ivareta kriteriene, og at det er behov for større organisasjoner. 3 modeller er vurdert: Modell 1 Fylkesgrenser Modell 2 Dekker minst innbyggere Modell 3 Dekker minst innbyggere Høringens hovedanbefaling er å organisere brann- og redningsvesenene etter fylkesgrensene (Modell 1). Brannstudien gir en grundig gjennomgang av dagens dimensjonering, oppgaver, utfordringer, styrker og svakheter samt sentrale utviklingstrekk som skal løses av kommunene innenfor Brannog eksplosjonsvernlovens grenser. Oppgavene skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Studien konkluderer ikke med at det er et entydig bilde av Brann- og redningstjenesten sin kvalitet, kompetanse og innsatskraft ut ifra størrelse. På mange områder fungerer det bra i mindre brannvesen og andre steder. Dette stemmer godt med vår erfaring med denne tjenesten, der vi ser at det finnes små brannvesen som fungerer godt samtidig som det er mange som har behov for utvikling i hele eller deler av sitt ansvarsområde. Særlig når det gjelder kvalitet, kapasitet, samarbeid, forebyggende arbeid og opplæring ser vi at behovene tydeliggjøres. Vi registrerer stor tillit i befolkningen, lav innsatstid og tilstedeværelse sikrer lokal trygghet og tilstedeværelse for befolkningen. Vi ser for oss store utfordringer når vi betrakter Nordland fylke som en brannvernregion som vil omfatte 44 eierkommuner. Ledelse av brann- og redningstjeneste med de fullmakter man har under innsats på brann og andre ulykker (skadestedsledelse) blir utfordrende og vanskelig med de store avstandene som spesielt er i Nord Norge. Vi ser at alle de tre store brannene den siste tiden (Lærdal, Flatanger og Frøya) viser at nærhet og lokalkunnskap kan ha vært avgjørende for at ingen liv har gått tapt og det meste av uerstattelig kulturhistorisk verdi ble berget. Vi er enige med brannstudien i at brannregioner bør ha en viss størrelse for å ha nødvendig kapasitet og kompetanse til å opprettholde god kvalitet i innsatser, øvelser og at det å drive deltidsutdanning i eget korps også er viktige erfaringer som bidrar til kvalitetsforbedring. Vi støtter derfor opp om at ledelse bør være en heltidsjobb, både knyttet til brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap. Ev. at kombinerte stillinger på beredskap- og forebyggende avdeling totalt gir 100 % -stillinger i brannvesenet. Fylkesgrensene vil gi store områder og vi tror modell 3 bedre vil ivareta lokalkunnskap, tilstedeværelse, samt hensynet til kommunenes påvirkning på brann- og redningstjenesten, bedre enn de andre modellene. Arealene blir ikke så store og avstanden mellom ledelse og ansatte samt avstanden til publikum blir ikke for stor. Modell 1 gir de største og mest drastiske endringene ift. Side11

12 Side 3 av 3 dagens organisering, som vi på mange områder ser fungerer bra i dag! Vi vil anbefale en mindre endring (Modell 3) i første omgang og eventuelt en ytterligere endring etter hvert hvis dette ikke blir bra nok. Brannstudien og andre studier fokuserer mye på dette med robuste enheter for å kunne takle de virkelig store hendelsene. Vår opplevelse, i nord, er at disse store hendelsene ikke er mange og at sannsynligheten for at de skal «opptre» her, er lavere enn andre steder i landet. Hendelser som har oppstått har blitt løst på «beste måte» og publikums forventninger, sett sammen med hva som er realistisk at brann- og redningsvesenet kan utføre, er av stor betydning for den enkeltes trygghetsfølelse. Brannvernloven stiller krav om plikt til samarbeid med andre kommuner for å fylle sine oppgaver. Dette sikrer og øker den totale beredskapen, samtidig som vi støtter forslaget om å samle helt spesielle kapasiteter innen brann- og redningstjenesten i nasjonale enheter. Dette vil øke beredskapen på de store hendelsene og samtidig være kostnadseffektivt. På enkelte punkter ser vi at Brannstudien bekrefter og utdyper våre erfaringer med et utvidet samarbeid om Brann- og redningstjenesten. Slik vi ser det må den viktigste ambisjonen være å oppnå sterkere samarbeid og samvirke med aktørene som leverer beredskapstjenester. Også bedre samarbeid mot kommunene ift. forebyggende arbeid (Kulturminner, reguleringsplaner etc.). Brann- og redningsvesenet i de fleste kommuner gjør en stor innsats innen brannverninformasjon. Dette mener vi er viktig i samarbeid med andre aktører, med nærkunnskap og med vurderinger av målgrupper i forkant. Vi vet at hovedutfordringen fremover er at 8 av 10 som omkommer i brann, gjør dette i egen bolig. Utviklingen i mange kommuner hvor flere og flere blir boende i egen bolig lengre enn tidligere er et eksempel på hvor vi mener det bør prioriteres informasjon og tiltak i samarbeid med andre. Arbeidsgruppens forslag om å styrke det forebyggende arbeidet og kanskje legge flere slike oppgaver til feiertjenesten, mener vi kan være bra. Vi tror man får mest effektiv bruk av samlede ressurser når regionene ikke blir for store. Men heltidsledelse må til for at man skal kunne få muligheten til å kunne konsentrere seg om fagområdet og bedre forutsetninger for å utvikle både lederrollen og tjenesteområdet. Nytt nødnett vil også forenkle kommunikasjonen og samarbeidet i beredskapsarbeidet og mellom etatene for eksempel mot kommunal kriseledelse. Felles for alle modellene er at nødalarmeringssentralene (110-sentralene) skal dekke et større geografisk område og flere innbyggere enn i dag. Arbeidsgruppens forslag om et befolkningsgrunnlag på minst mener vi blir for store områder i Nord Norge, slik at dette vil gå utover og på bekostning av lokalkunnskapen. Samlet sett støtter vi Brannstudien i at mer samarbeid og større organisasjoner for Brann- og redningstjenesten gir styrket forebyggende arbeid, beredskap og håndteringsevne. Men organisasjonene bør ikke bli for store. Vi er en brann- og redningstjeneste på i underkant av innbyggere og har også ansvar og samarbeid med en nabokommune. Vi har ingen rekrutteringsproblemer, heller ikke opplæringsproblemer, samarbeider godt med andre, lokal forankring og i tillegg håndterer vi en utvidet og mer sentral rolle i arbeidet med forebyggende- og beredskapsarbeid i kommunen. Ref. Sivilbeskyttelsesloven og kommunens overordnede ROS- og beredskapsplan. Vi har en fleksibel organisasjon som sikrer balanse mellom kostnader og risiko i denne langstrakte landsdelen. Med hilsen Frode Thomassen Brannsjef Rana kommune Side12

13 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kai Henriksen Utvikling av Ranelva- et nasjonalt laksevassdrag Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Ordførers forslag til vedtak: 1. Rana Formannskap ber om at Miljødirektoratet snarest gir Rana kommune en informasjon om de konkrete utviklingsplaner som foreligger for Ranelva særlig med fokus på etablering av fisk i elvas øvre del både gjennom utsettingstiltak og ved å gjenåpne oppvandringsadgangen i Reinforsen som ble stengt i De samme utviklingsplaner etterspørres også for Plura. 2. Rana formannskap ber også om at de ulike tiltakene tidfestes, slik at både kommunen og befolkningen kan planlegge i forhold til dette. 3. Når Miljødirektoratet kan gi den informasjonen Rana Formannskap ber om, er det ønskelig at direktoratet deltar i informasjonsmøte i Rana om elvas fremtid tidlig på våren Saksopplysninger Ranelva ble i 2006 gjennom vedtak Stortinget et Nasjonalt Laksevasdrag, og samtidig ble Ranfjorden en Nasjonal Laksefjord. Etter rotenonbehandling av elva i 2003 og 2004, og i 2009 ble elva friskmeldt for gyrosmitte. Intensjonen var da å utvikle det Nasjonale Laksevassdraget i sin fulle lengde ved å gjenåpne strekningen oppstrøms Reinforsen, slik at elvas lengde ble økt med ca. 56 km i tillegg til den tidligere gyrosmittede elvedelen på ca km. Etter 2009 har svært lite skjedd for å utvikle vassdraget både når det gjelder utsetting av fisk og når det gjelder å gjenåpne oppgangsmuligheten i Reinforsen. Miljødirektoratet sammen med Fylkesmannen i Nordland har et overordnet ansvar for at Ranelva utvikles snarest mulig til en viktig arena for å berge villaksen i henhold til det som var Stortingets forutsetning da bevilgning til gyrorensing ble gitt, og status som Nasjonalt laksvassdrag ble vedtatt. Ønske om raskere fremdrift i saken, og manglende kjente konkrete utviklingsplaner for vassdraget, gjør det nå nødvendig for Rana kommune å etterspørre dette både av hensyn til laksevassdragets overordnede oppgave, og også fordi utålmodigheten i kommunen er stor. Side13

14 Side14 Side 2 av 2

15 Arkiv: 256 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gislaug Øygarden Kommunale garantier - oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 16/13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Rana kommune viderefører garanti gitt Rana Produkter AS i K sak 38/ Rana kommune viderefører garanti gitt FADAS i K sak 79/99. Saksopplysninger I Innledning I henhold til kommuneloven 51 er det et absolutt forbud mot kommunale garantier som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Begrunnelsen for et slikt forbud er at slike garantier fører med seg en betydelig økonomisk risiko. I tillegg vil slike garantier også støte an mot EØSavtalens regler om offentlig støtte. Rådmannen har gjennom K sak 16/13 Kommunale garantier Oppfølging av Kommunestyrets vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010 foretatt en gjennomgang av Rana kommunes garantiforpliktelser i lys av dette regelverket. Kommunestyret traff følgende vedtak i saken: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØSregelverket. b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen. 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stakobygget AS i sak 50/91 har bortfalt. 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/ Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/ Rådmann bes utrede forholdene knyttet til garantiene til Rana Produkter og FADAS. Side15

16 Rådmannen har foretatt en vurdering og gjennomgang av de to garantiene som er omtalt i pkt 5 i kommunestyrevedtaket. II Bakgrunn for saken I brev til Rana kommune av stilte Indre Helgeland kommunerevisjon spørsmål ved kommunens garantistillelser, herunder garantiene som er gitt Rana Produkter, Stakobygget AS og Fadas AS. Det ble bedt om en begrunnelse for hvorvidt de gitte garantier oppfyller kommunelovens krav. Indre Helgeland kommunerevisjon tilskrev også Fylkesmannen i Nordland vedrørende saken. Samtlige av kommunens garantiforpliktelser er godkjent både av kommunestyret og Fylkesmannen i Nordland. Ved brev av til Indre Helgeland kommunerevisjon har Fylkesmannen i Nordland imidlertid presisert at godkjennelsen bare gjelder kommunelovens 51, og at man ikke har kompetanse til å vurdere garantienes lovlighet sett i forhold til EØSregelverket. I revisjonsberetningen for 2010 fra Indre Helgeland kommunerevisjon, datert , framgår blant annet: På bakgrunn av disse bemerkninger traff kommunestyret følgende vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010: 4. Kommunestyret forutsetter at revisjonens merknader i avsnittet Grunnlag for konklusjon med forbehold og presiseringer rettes opp frem mot inneværende års regnskapsavslutning. Kontrollutvalget følger dette opp. Rådmannen har på bakgrunn av kommunestyrets vedtak og revisjonsberetningen fra Indre Helgeland kommunerevisjon gjennomgått Rana kommune sine garantiforpliktelser. Gjennomgangen og det videre arbeidet med garantiforpliktelser inngår i internkontrollarbeidet i Rana kommune. Gjennom dette arbeidet avdekket rådmannen at det forelå flere garantier som manglet Fylkesmannens godkjenning. Dette gjaldt: Kløvertun boligstiftelse Dalsgrenda eldresenter Rana kommunale boligstiftelse Tusenbein barnehage Side 2 av 10 Side16

17 I møte i sak 36/12 behandlet kommunestyret garantiene på nytt, og disse ble oversendt Fylkesmannen i Nordland for godkjenning. Ved brev av ble garantiene gitt godkjenning av Fylkesmannen. Med unntak av ovennevnte garantier, er også samtlige garantier gjennomgått med sikte på å avklare forholdet til EØS-regelverket. I dette arbeidet fikk kommunen bistand fra KSadvokatene, som avga sin utredning Mandatet til KS-advokatene var å vurdere risikoen for at det skulle foreligge ulovlig offentlig støtte i følgende garantisaker: Stakobygget AS Rana Produkter AS FADAS AS Helgelandskraft AS Helgeland Avfallsforedling IKS KS-advokatene ble også bedt om å gi en generell vurdering av mulige handlingsalternativ dersom det skulle vise seg at garantiene var i strid med støttereglene. I utredningen ble det fastslått at garantiene synes å være i strid med EØS-regelverket. Det ble tatt forbehold både i forhold til tidsrammen og at konklusjonene var basert på den informasjon KSadvokatene hadde fått oversendt fra kommunen. Utredningen konkluderte videre med at det må tas skjønnsmessige og konkrete vurderingene av de enkelte garantiene; hvordan de skal forstås, beregnes og hvilket handlingsalternativ som bør benyttes. Utredningen viste at det å lukke avvikene vil være svært ressurskrevende. På generelt grunnlag beskrev utredningen ulike handlingsalternativ som er aktuelle for å rette opp garantier som er i strid med EØS-regelverket: Garantiprovisjon kommunen forhandler med selskapene om en garantiprovisjon som tar høyde for den fordelen selskapet måtte ha fått ved garantien Kommunen tar kontakt med kredittgiver om muligheten for å gi avkall på garantien Kommunen trekker tilbake garantien ensidig, og vurderer i den forbindelse risikoen for søksmål fra långiver eller låntaker. Kommunen får en grundig juridisk vurdering av om noen av unntaksreglene i EØSregelverket kan anvendes på de aktuelle garantiene. Kommunen får vurdert nærmere risikoen for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler. Arbeidet med å gjennomgå de enkelte garantiene startet umiddelbart. Kort tid etter at utredningen forelå ble det i kontrollutvalgets møte den gitt en orientering om saken. Her ble hovedkonklusjonene presentert, samt at det ble gitt en redegjørelse for hva slags arbeid som ville bli igangsatt. Det ble uttalt at rådmannen hadde en målsetting om at saken skulle fremmes for behandling i kommunestyret innen utgangen av Rådmannen valgte imidlertid å utsette saken til kommunestyrets første møte i 2013, som følge av at det i desember fortsatt var behov for enkelte avklaringer i saken. III Generelle vurderinger av kommunale garantier Side 3 av 10 Side17

18 Rettslige utgangspunkter: Som nevnt innledningsvis begrenser kommuneloven 51 nr 2 kommunens adgang til å stille garanti. Bestemmelsen lyder: 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskrift også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd i 2001, men forbudet mot garanti til næringsvirksomhet ble videreført fra tidligere bestemmelser i kommuneloven. Et av vilkårene for at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte er at støtten må være gitt til en økonomisk virksomhet, et foretak (jf EØS-avtalen art. 61(1). Kommuneloven bruker begrepet næringsvirksomhet. I mange tilfeller vil dette være sammenfallende begreper, men ikke nødvendigvis. Der begrepene ikke er sammenfallende, kan det likevel være nødvendig å vurdere om garantien vil være i strid med EØS-avtalen. Videre er det ikke noe vilkår etter kommuneloven at det skal betales markedspris for garantien. Det kan av den grunn være nødvendig å vurdere om garantien inneholder et element av ulovlig statsstøtte, selv om den i og for seg ikke er i strid med kommuneloven 51. EØS-avtalens regler om offentlig støtte må derfor uansett vurderes opp mot de aktuelle garantiene. For at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte må seks vilkår være oppfylt. Vilkårene fremgår av EØS-avtalens artikkel 61 (1): a. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. b. Den må komme fra offentlige midler. c. Mottaker må drive økonomisk virksomhet (foretaksbegrepet). d. Støtten må begunstige enkelt foretak eller produksjon av enkelt varer eller tjenester (selektivitet). e. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. f. Støtten må være egnet til påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Disse generelle kriteriene gjelder også for kommunale garantier. Fordelen for mottakeren av garantien og for långiver er at det er kommunen som bærer risikoen knyttet til garantistillelsen. Det å påta seg en slik risiko har normalt en pris i markedet. Der kommunen avstår fra å kreve betaling i form av provisjon el., vil det derfor kunne innebære en fordel for foretaket og en tilsvarende kostnad for kommunen. Selv om en garanti aldri kommer til utbetaling, vil det altså likevel kunne være statsstøtte etter EØS-avtalen. Støtten anses som gitt når garantien blir gitt. Dersom det ikke er tatt markedspris for garantien for eksempel i form av garantiprovisjon vil garantien kunne innebære ulovlig støtte. Side 4 av 10 Side18

19 Ved beregning av markedspris vil flere forhold være relevante å ta i betraktning. Både lånebeløp, varighet, eventuell annen sikkerhet, låntakers kredittverdighet og andre økonomiske forhold vil være relevante. For små og mellom store bedrifter er det enklere beregningsmåter, hvor ESA sine retningslinjer gir anvisning på en årlig minimumsprovisjon. I prinsippet vil statsstøtten utgjøre differansen mellom den riktige markedspris for garantien, og den pris som faktisk blir betalt. Det er ESA som håndhever forbudet om offentlig støtte, og som kan pålegge at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra det tidspunkt den er gitt og renteberegnet. Dersom man, etter å ha gjennomført de vurderinger som er beskrevet ovenfor, kommer fram til at det foreligger et støtteelement, vil denne støtten i utgangspunktet være forbudt. Dette forbudet er imidlertid ikke absolutt, og det finnes unntak som etter en nærmere vurdering vil kunne komme til anvendelse. Enkelte unntak krever at støttegiver har fulgt visse prosedyrekrav i forkant av at støtten ble tildelt. Dette gjør at det vil være vanskelig å gjennomføre dem på støttetiltak i ettertid. Disse kan imidlertid være aktuelle å bruke for å bringe framtidig støtte inn i lovlige former. Rana kommune har ikke fulgt disse prosedyrekrav i forhold til noen av de aktuelle garantiene. Det er derfor lite trolig at noen av unntakene kommer til anvendelse. Et handlingsalternativ for kommunen kan være å utrede spørsmålet om eventuelle unntak ytterligere. Dette vil imidlertid være både tidkrevende og kostbart, og rådmannen vil derfor ikke anbefale at man går videre med dette. Det som imidlertid kan være aktuelt er å vurdere om det for framtiden lar seg gjøre å bringe noen av de presumptivt ulovlige garantier inn under noen av de unntak som foreligger. Generelt om mulige handlingsalternativer for kommunen der en garanti er i strid med støtteforbudet: Konsekvensene av at det er stilt en ulovlig garanti, kan bli at ESA pålegger norske myndigheter å sørge for at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra den det er stilt garanti til fordel for, og da med renter og renters rente. Et krav om tilbakebetaling vil således ikke i seg selv få økonomiske konsekvenser for kommunen. I utgangspunktet er det vanskelig å se for seg at en virksomhet som har mottatt ulovlig offentlig støtte og som blir pålagt å betale denne tilbake vil fremme krav om erstatning som følge av å ikke ha fått den fordelen som er ulovlig. Selv om det ikke reises erstatningssøksmål, vil et pålegg om tilbakebetaling resultere i kritikk, og vil være uheldig både for kommunen og støttemottaker. Mer sannsynlig er det imidlertid at konkurrenter vil kunne reise sak for ESA eller for norske domstoler med påstand om at ulovlig støtte skal tilbakebetales eller stanses. Dersom en garanti er i strid med støtteforbudet blir det altså i første omgang et spørsmål om hvilken risiko kommunen løper ved å la garantien bli stående uten å foreta seg noe. Dersom det er stor risiko for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler, kan dette danne grunnlag for å ta spørsmålet opp av eget tiltak, og forsøke å bringe den aktuelle garantien i samsvar med støttereglene. Dette kan gjøres enten ved å kreve markedspris for garantien, eventuelt vurdere nærmere om noen av unntaksreglene kan anvendes. Det vil ikke være nødvendig å trekke tilbake hele garantien for å fjerne statsstøtteelementet. Avtalen behøver nødvendigvis ikke å oppheves i sin helhet, dersom det er mulig å korrigere avtalen slik at støtteelementet blir borte. For garantier vil dette innebære at det garantien ligger Side 5 av 10 Side19

20 fast, men at det blir gjort gjeldende et krav om at det betales markedspris for garantien, i form av garantiprovisjon el. I utredningen fra KS-advokatene understrekes det at kommunen ikke bør trekke tilbake garantiene uten at det er hjemmel for det i garantiavtalen, eller at det er etablert en alternativ avtale. I første omgang vil det derfor være mest naturlig å undersøke mulighetene for å kreve markedspris for garantien, enten for hele dens løpetid, eller for den perioden som står igjen. Når det gjelder garantier som har løpt i mange år, og hvor både lån og garantiansvar er tilsvarende redusert, kan en annen mulighet være å ta kontakt med kredittgiver for å undersøke om garantien fortsatt har verdi for virksomheten, eller om den kan bortfalle. Risikoen for at det vil bli fremmet en sak for ESA eller for norske domstoler, er det vanskelig å si noe kvalifisert om. Generelt vil man kunne legge til grunn at risikoen vil variere med hvor skarp konkurransen er på det aktuelle området og hvor stor verdi den offentlige støtten har. Dette må derfor vurderes konkret for hver enkelt garanti. Det bør også understrekes at selv om en sak for ESA eller for norske domstoler skulle resultere i et krav om tilbakebetaling, oppstår det likevel et spørsmål om hvilke konsekvenser dette skal ha for garantiavtalen og for partene i den underliggende privatrettslige avtalen. Dersom det er gitt støtte i form av en garanti, som viser seg å være i strid med støtteforbudet, vil kommunen likevel befinne seg i en situasjon der man på privatrettslig grunnlag er bundet til avtalen/garantiløftet. Spørsmålet blir videre om avtalen da vil være privatrettslig ugyldig som følge av at støtten er ulovlig, og om den dermed kan heves på dette grunnlag. Spørsmålet er ikke endelig avklart i rettspraksis, og det vil føre for langt å gå inn på en nærmere drøftelse av dette spørsmålet her. Hvorvidt de garantier det her er snakk om også blir privatrettslig ugyldige som følge av at de inneholder et ulovlig støtteelement, må bero på en konkret vurdering. Sentrale momenter her vil være formålet med støttereglene, behovet for ugyldighetsregler og konsekvenser for medkontrahentene og deres gode tro. Uavhengig av om det vil være anledning til å kjenne en slik garantiavtale ugyldig uten å bli erstatningsansvarlig overfor virksomheten, vil kommunen måtte vurdere hvorvidt dette er formålstjenlig i forhold til den enkelte virksomhet. Tilbaketrekking av garantien vil kunne få store konsekvenser både for låntaker og kredittgiver, og kommunen må vurdere sin rolle, sitt ansvar og sitt omdømme i hvert konkret tilfelle. Etter kommunestyrets vedtak i sak 16/13 har rådmannen vurdert de to gjenstående garantiene på nytt. Det har også vært innhentet råd fra KS i forbindelse med saken. IV Gjennomgang av de konkrete garantiene 1. Rana Produkter A/S Det framgår av utredningen fra KS-advokatene av at garantien gitt til Rana Produkter A/S vil kunne stride mot flere punkt i EØS-avtalens artikkel 61. Det sentrale spørsmål er om det faktum at selskapet er en arbeidsmarkedsbedrift bringer det utenfor foretaksbegrepet i art 61. Statsstøttereglenes betydning på dette området er nærmere utredet i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak. Det framgår blant annet her at aktivitetene produksjon og omsetning av varer og tjenester vil omfattes av foretaksbegrepet. Side 6 av 10 Side20