Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kai Henning Henriksen Ordfører Tomas Andreassen Bang Sekretær Side1

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 13/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Politiske saker Kommunale garantier - oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 16/ /1588 PS 14/14 Finansforvaltning /256 PS 15/14 Helhetlig ROS -analyse og overordnet beredskapsplan /1452 PS 16/14 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt 2014/1411 PS 17/14 Helgeland Avfallsforedling - endring selskapsavtale låneramme 2014/1743 PS 18/14 Korrigering Folkevalgtes arbeidsvilkår 2014/1738 PS 19/14 Årsmelding Rana Eldreråd /1404 PS 20/14 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Rana kommune PS 21/14 PS 22/14 Årsmelding 2013 Kommunalt råd for funksjonshemmede i Rana Brannsamarbeid Rana kommune - MIP, en mulighetstudie 2014/ / /1610 Side2

3 Til ordfører Kai Henriksen Interpellasjon kommunestyremøte 1.april, 2014 Det ligger an til arbeidskonflikt i skolen vår ettersom KS, som lærernes arbeidsgiver, vil endre den eksisterende arbeidsavtalen. Vi kjenner alle en lærer enten som tidligere elev - eller som forelder med barn på skolen. Vi møter læreren seint og tidlig. De stiller opp for dem som skal ha litt ekstra hjelp ei økt før første time begynner. De stiller opp på foreldremøter på kveldstid, de er med på klasseturer. Trengs det ekstra kontakt enten en kort periode eller mer varig, er de der for eleven. Et engelsk ordtak sier at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn, men det er klart at læreren spiller på mange måter hovedrollen når det gjelder å skape gode læringsprosesser, kunnskapstilegning og sosiale ferdigheter. Vi som samfunn trenger dedikerte lærere. Og de tar jobben på alvor. Forbereder undervisningsopplegg, gjennomgår prøver, vurderer. I skoleåret er arbeidsdagen lenger enn normalt. Årsverket er gjort på 39 uker, det er avtalefestet. Nå vil altså KS endre dette ved å utvide lærernes arbeidsår, og kanskje det viktigste frata lærerne den medbestemmelsesretten de har i dag over sin arbeidssituasjon. KS ønsker å si opp sentrale avtaler for å gi rektor styringsretten over lærernes arbeidsdag. I forslaget ligger det at rektor skal høre lærerens mening, men det er rektor som skal bestemme. Dette er et langt skritt tilbake for fagbevegelsen. Fagbevegelsens grunnlag er medbestemmelse gjennom frie forhandlinger og inngåelse av tariffavtaler. Både Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet har avvist KS sine krav. KS på sin side mener seg misforstått, men har ikke trukket tilbake kravene. Misforståelsen er altså ikke annet enn en god forståelse for hva KS sitt krav innebærer. Det er et angrep på den frie forhandlingsretten og et forsøk på å svekke faglige rettigheter. Forslag til vedtak: Rana kommune mener at vi trenger motiverte lærere, som er til stede når elevene trenger det, som har tid til for- og etterarbeid gjennom skoleåret, og som samarbeider om faglige og pedagogiske utviklingsoppgaver. Derfor har lærerne et komprimert arbeidsår sammen med elevene som man tar ut i avspassering senere. Dette har i all hovedsak vært en god ordning. Kommunestyret i Rana er bekymret for at en svekking av den sentrale avtalen kan føre til ulikhet og mer byråkrati i skolen. Lærernes faglige styrke og skolens avtaleverk nasjonalt har vært og er en viktig forutsetning for god undervisning. Kommunestyret i Rana ber KS vurdere om den valgte strategien for forhandlinger om ny arbeidsavtale for lærerne er egnet til å oppnå disse målene. KS bør ikke utfordre kommuneansattes faglige forhandlingsposisjon på sentrale områder uten at mandatet er tydelig avklart. Mo, 23.mars, Atle Hiller, Rødt Side3

4 Arkiv: 256 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gislaug Øygarden Kommunale garantier - oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 16/13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Kommunestyret 13/ Rådmannens innstilling 1. Rana kommune viderefører garanti gitt Rana Produkter AS i K sak 38/ Rana kommune viderefører garanti gitt FADAS i K sak 79/99. Saksprotokoll - Formannskapet sak 14/14 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, 13 0 Vedtak: 3. Rana kommune viderefører garanti gitt Rana Produkter AS i K sak 38/ Rana kommune viderefører garanti gitt FADAS i K sak 79/99. Saksopplysninger I Innledning I henhold til kommuneloven 51 er det et absolutt forbud mot kommunale garantier som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Begrunnelsen for et slikt forbud er at slike garantier fører med seg en betydelig økonomisk risiko. I tillegg vil slike garantier også støte an mot EØSavtalens regler om offentlig støtte. Rådmannen har gjennom K sak 16/13 Kommunale garantier Side4

5 Oppfølging av Kommunestyrets vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010 foretatt en gjennomgang av Rana kommunes garantiforpliktelser i lys av dette regelverket. Kommunestyret traff følgende vedtak i saken: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØSregelverket. b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen. 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stakobygget AS i sak 50/91 har bortfalt. 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/ Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/ Rådmann bes utrede forholdene knyttet til garantiene til Rana Produkter og FADAS. Rådmannen har foretatt en vurdering og gjennomgang av de to garantiene som er omtalt i pkt 5 i kommunestyrevedtaket. II Bakgrunn for saken I brev til Rana kommune av stilte Indre Helgeland kommunerevisjon spørsmål ved kommunens garantistillelser, herunder garantiene som er gitt Rana Produkter, Stakobygget AS og Fadas AS. Det ble bedt om en begrunnelse for hvorvidt de gitte garantier oppfyller kommunelovens krav. Indre Helgeland kommunerevisjon tilskrev også Fylkesmannen i Nordland vedrørende saken. Samtlige av kommunens garantiforpliktelser er godkjent både av kommunestyret og Fylkesmannen i Nordland. Ved brev av til Indre Helgeland kommunerevisjon har Fylkesmannen i Nordland imidlertid presisert at godkjennelsen bare gjelder kommunelovens 51, og at man ikke har kompetanse til å vurdere garantienes lovlighet sett i forhold til EØSregelverket. I revisjonsberetningen for 2010 fra Indre Helgeland kommunerevisjon, datert , framgår blant annet: På bakgrunn av disse bemerkninger traff kommunestyret følgende vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010: 4. Kommunestyret forutsetter at revisjonens merknader i avsnittet Grunnlag for konklusjon med forbehold og presiseringer rettes opp frem mot inneværende års regnskapsavslutning. Kontrollutvalget Side 2 av 10 Side5

6 følger dette opp. Rådmannen har på bakgrunn av kommunestyrets vedtak og revisjonsberetningen fra Indre Helgeland kommunerevisjon gjennomgått Rana kommune sine garantiforpliktelser. Gjennomgangen og det videre arbeidet med garantiforpliktelser inngår i internkontrollarbeidet i Rana kommune. Gjennom dette arbeidet avdekket rådmannen at det forelå flere garantier som manglet Fylkesmannens godkjenning. Dette gjaldt: Kløvertun boligstiftelse Dalsgrenda eldresenter Rana kommunale boligstiftelse Tusenbein barnehage I møte i sak 36/12 behandlet kommunestyret garantiene på nytt, og disse ble oversendt Fylkesmannen i Nordland for godkjenning. Ved brev av ble garantiene gitt godkjenning av Fylkesmannen. Med unntak av ovennevnte garantier, er også samtlige garantier gjennomgått med sikte på å avklare forholdet til EØS-regelverket. I dette arbeidet fikk kommunen bistand fra KSadvokatene, som avga sin utredning Mandatet til KS-advokatene var å vurdere risikoen for at det skulle foreligge ulovlig offentlig støtte i følgende garantisaker: Stakobygget AS Rana Produkter AS FADAS AS Helgelandskraft AS Helgeland Avfallsforedling IKS KS-advokatene ble også bedt om å gi en generell vurdering av mulige handlingsalternativ dersom det skulle vise seg at garantiene var i strid med støttereglene. I utredningen ble det fastslått at garantiene synes å være i strid med EØS-regelverket. Det ble tatt forbehold både i forhold til tidsrammen og at konklusjonene var basert på den informasjon KSadvokatene hadde fått oversendt fra kommunen. Utredningen konkluderte videre med at det må tas skjønnsmessige og konkrete vurderingene av de enkelte garantiene; hvordan de skal forstås, beregnes og hvilket handlingsalternativ som bør benyttes. Utredningen viste at det å lukke avvikene vil være svært ressurskrevende. På generelt grunnlag beskrev utredningen ulike handlingsalternativ som er aktuelle for å rette opp garantier som er i strid med EØS-regelverket: Garantiprovisjon kommunen forhandler med selskapene om en garantiprovisjon som tar høyde for den fordelen selskapet måtte ha fått ved garantien Kommunen tar kontakt med kredittgiver om muligheten for å gi avkall på garantien Kommunen trekker tilbake garantien ensidig, og vurderer i den forbindelse risikoen for søksmål fra långiver eller låntaker. Side 3 av 10 Side6

7 Kommunen får en grundig juridisk vurdering av om noen av unntaksreglene i EØSregelverket kan anvendes på de aktuelle garantiene. Kommunen får vurdert nærmere risikoen for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler. Arbeidet med å gjennomgå de enkelte garantiene startet umiddelbart. Kort tid etter at utredningen forelå ble det i kontrollutvalgets møte den gitt en orientering om saken. Her ble hovedkonklusjonene presentert, samt at det ble gitt en redegjørelse for hva slags arbeid som ville bli igangsatt. Det ble uttalt at rådmannen hadde en målsetting om at saken skulle fremmes for behandling i kommunestyret innen utgangen av Rådmannen valgte imidlertid å utsette saken til kommunestyrets første møte i 2013, som følge av at det i desember fortsatt var behov for enkelte avklaringer i saken. III Generelle vurderinger av kommunale garantier Rettslige utgangspunkter: Som nevnt innledningsvis begrenser kommuneloven 51 nr 2 kommunens adgang til å stille garanti. Bestemmelsen lyder: 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskrift også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd i 2001, men forbudet mot garanti til næringsvirksomhet ble videreført fra tidligere bestemmelser i kommuneloven. Et av vilkårene for at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte er at støtten må være gitt til en økonomisk virksomhet, et foretak (jf EØS-avtalen art. 61(1). Kommuneloven bruker begrepet næringsvirksomhet. I mange tilfeller vil dette være sammenfallende begreper, men ikke nødvendigvis. Der begrepene ikke er sammenfallende, kan det likevel være nødvendig å vurdere om garantien vil være i strid med EØS-avtalen. Videre er det ikke noe vilkår etter kommuneloven at det skal betales markedspris for garantien. Det kan av den grunn være nødvendig å vurdere om garantien inneholder et element av ulovlig statsstøtte, selv om den i og for seg ikke er i strid med kommuneloven 51. EØS-avtalens regler om offentlig støtte må derfor uansett vurderes opp mot de aktuelle garantiene. For at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte må seks vilkår være oppfylt. Vilkårene fremgår av EØS-avtalens artikkel 61 (1): Side 4 av 10 Side7

8 a. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. b. Den må komme fra offentlige midler. c. Mottaker må drive økonomisk virksomhet (foretaksbegrepet). d. Støtten må begunstige enkelt foretak eller produksjon av enkelt varer eller tjenester (selektivitet). e. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. f. Støtten må være egnet til påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Disse generelle kriteriene gjelder også for kommunale garantier. Fordelen for mottakeren av garantien og for långiver er at det er kommunen som bærer risikoen knyttet til garantistillelsen. Det å påta seg en slik risiko har normalt en pris i markedet. Der kommunen avstår fra å kreve betaling i form av provisjon el., vil det derfor kunne innebære en fordel for foretaket og en tilsvarende kostnad for kommunen. Selv om en garanti aldri kommer til utbetaling, vil det altså likevel kunne være statsstøtte etter EØS-avtalen. Støtten anses som gitt når garantien blir gitt. Dersom det ikke er tatt markedspris for garantien for eksempel i form av garantiprovisjon vil garantien kunne innebære ulovlig støtte. Ved beregning av markedspris vil flere forhold være relevante å ta i betraktning. Både lånebeløp, varighet, eventuell annen sikkerhet, låntakers kredittverdighet og andre økonomiske forhold vil være relevante. For små og mellom store bedrifter er det enklere beregningsmåter, hvor ESA sine retningslinjer gir anvisning på en årlig minimumsprovisjon. I prinsippet vil statsstøtten utgjøre differansen mellom den riktige markedspris for garantien, og den pris som faktisk blir betalt. Det er ESA som håndhever forbudet om offentlig støtte, og som kan pålegge at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra det tidspunkt den er gitt og renteberegnet. Dersom man, etter å ha gjennomført de vurderinger som er beskrevet ovenfor, kommer fram til at det foreligger et støtteelement, vil denne støtten i utgangspunktet være forbudt. Dette forbudet er imidlertid ikke absolutt, og det finnes unntak som etter en nærmere vurdering vil kunne komme til anvendelse. Enkelte unntak krever at støttegiver har fulgt visse prosedyrekrav i forkant av at støtten ble tildelt. Dette gjør at det vil være vanskelig å gjennomføre dem på støttetiltak i ettertid. Disse kan imidlertid være aktuelle å bruke for å bringe framtidig støtte inn i lovlige former. Rana kommune har ikke fulgt disse prosedyrekrav i forhold til noen av de aktuelle garantiene. Det er derfor lite trolig at noen av unntakene kommer til anvendelse. Et handlingsalternativ for kommunen kan være å utrede spørsmålet om eventuelle unntak ytterligere. Dette vil imidlertid være både tidkrevende og kostbart, og rådmannen vil derfor ikke anbefale at man går videre med dette. Det som imidlertid kan være aktuelt er å vurdere om det for framtiden lar seg gjøre å bringe noen av de presumptivt ulovlige garantier inn under noen av de unntak som foreligger. Generelt om mulige handlingsalternativer for kommunen der en garanti er i strid med støtteforbudet: Konsekvensene av at det er stilt en ulovlig garanti, kan bli at ESA pålegger norske myndigheter å sørge for at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra den det er stilt garanti til fordel for, og da med renter og renters rente. Et krav om tilbakebetaling vil således ikke i seg selv få økonomiske konsekvenser for kommunen. Side 5 av 10 Side8

9 I utgangspunktet er det vanskelig å se for seg at en virksomhet som har mottatt ulovlig offentlig støtte og som blir pålagt å betale denne tilbake vil fremme krav om erstatning som følge av å ikke ha fått den fordelen som er ulovlig. Selv om det ikke reises erstatningssøksmål, vil et pålegg om tilbakebetaling resultere i kritikk, og vil være uheldig både for kommunen og støttemottaker. Mer sannsynlig er det imidlertid at konkurrenter vil kunne reise sak for ESA eller for norske domstoler med påstand om at ulovlig støtte skal tilbakebetales eller stanses. Dersom en garanti er i strid med støtteforbudet blir det altså i første omgang et spørsmål om hvilken risiko kommunen løper ved å la garantien bli stående uten å foreta seg noe. Dersom det er stor risiko for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler, kan dette danne grunnlag for å ta spørsmålet opp av eget tiltak, og forsøke å bringe den aktuelle garantien i samsvar med støttereglene. Dette kan gjøres enten ved å kreve markedspris for garantien, eventuelt vurdere nærmere om noen av unntaksreglene kan anvendes. Det vil ikke være nødvendig å trekke tilbake hele garantien for å fjerne statsstøtteelementet. Avtalen behøver nødvendigvis ikke å oppheves i sin helhet, dersom det er mulig å korrigere avtalen slik at støtteelementet blir borte. For garantier vil dette innebære at det garantien ligger fast, men at det blir gjort gjeldende et krav om at det betales markedspris for garantien, i form av garantiprovisjon el. I utredningen fra KS-advokatene understrekes det at kommunen ikke bør trekke tilbake garantiene uten at det er hjemmel for det i garantiavtalen, eller at det er etablert en alternativ avtale. I første omgang vil det derfor være mest naturlig å undersøke mulighetene for å kreve markedspris for garantien, enten for hele dens løpetid, eller for den perioden som står igjen. Når det gjelder garantier som har løpt i mange år, og hvor både lån og garantiansvar er tilsvarende redusert, kan en annen mulighet være å ta kontakt med kredittgiver for å undersøke om garantien fortsatt har verdi for virksomheten, eller om den kan bortfalle. Risikoen for at det vil bli fremmet en sak for ESA eller for norske domstoler, er det vanskelig å si noe kvalifisert om. Generelt vil man kunne legge til grunn at risikoen vil variere med hvor skarp konkurransen er på det aktuelle området og hvor stor verdi den offentlige støtten har. Dette må derfor vurderes konkret for hver enkelt garanti. Det bør også understrekes at selv om en sak for ESA eller for norske domstoler skulle resultere i et krav om tilbakebetaling, oppstår det likevel et spørsmål om hvilke konsekvenser dette skal ha for garantiavtalen og for partene i den underliggende privatrettslige avtalen. Dersom det er gitt støtte i form av en garanti, som viser seg å være i strid med støtteforbudet, vil kommunen likevel befinne seg i en situasjon der man på privatrettslig grunnlag er bundet til avtalen/garantiløftet. Spørsmålet blir videre om avtalen da vil være privatrettslig ugyldig som følge av at støtten er ulovlig, og om den dermed kan heves på dette grunnlag. Spørsmålet er ikke endelig avklart i rettspraksis, og det vil føre for langt å gå inn på en nærmere drøftelse av dette spørsmålet her. Hvorvidt de garantier det her er snakk om også blir privatrettslig ugyldige som følge av at de inneholder et ulovlig støtteelement, må bero på en konkret vurdering. Sentrale momenter her vil være formålet med støttereglene, behovet for ugyldighetsregler og konsekvenser for medkontrahentene og deres gode tro. Uavhengig av om det vil være anledning til å kjenne en slik garantiavtale ugyldig uten å bli erstatningsansvarlig overfor virksomheten, vil kommunen måtte vurdere hvorvidt dette er formålstjenlig i forhold til den enkelte virksomhet. Tilbaketrekking av garantien vil kunne få Side 6 av 10 Side9

10 store konsekvenser både for låntaker og kredittgiver, og kommunen må vurdere sin rolle, sitt ansvar og sitt omdømme i hvert konkret tilfelle. Etter kommunestyrets vedtak i sak 16/13 har rådmannen vurdert de to gjenstående garantiene på nytt. Det har også vært innhentet råd fra KS i forbindelse med saken. IV Gjennomgang av de konkrete garantiene 1. Rana Produkter A/S Det framgår av utredningen fra KS-advokatene av at garantien gitt til Rana Produkter A/S vil kunne stride mot flere punkt i EØS-avtalens artikkel 61. Det sentrale spørsmål er om det faktum at selskapet er en arbeidsmarkedsbedrift bringer det utenfor foretaksbegrepet i art 61. Statsstøttereglenes betydning på dette området er nærmere utredet i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak. Det framgår blant annet her at aktivitetene produksjon og omsetning av varer og tjenester vil omfattes av foretaksbegrepet. For Rana Produkter sin del innebærer dette at det kan fastslås at den delen av virksomheten som omfatter produksjon av varer og tjenester helt klart vil falle inn under forbudet. Den delen av virksomhet som er knyttet til arbeidsrettede tiltak kan imidlertid omfattes av fritaket for utdanningstjenester. Det vil i praksis være svært vanskelig å skille mellom disse to delene av virksomheten, både organisatorisk og regnskapsmessig. Det understrekes imidlertid i utredningen at enkelte av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen kan være aktuelle for denne typen garanti. I så fall vil støtten måtte tilpasses klare målgrupper og støtteterskler, og det er visse kontroll- og rapporteringsrutiner som må følges for å sikre at støtten holder seg innenfor det som er lovlig. Dersom garantien opphører, og Rana Produkter enten må ta opp lån i annen bank eller betale garantiprovisjon til Rana kommune, mener ledelsen i virksomheten at dette vil føre til en reduksjon av tilbud, både enkelttilbud, og bredden i tilbudene. Videre pekes det på at virksomheten mister muligheten til å beholde verdifull og viktig kompetanse. Rana kommune kan vanskelig si opp garantien ensidig uten at Rana produkter vil kunne fremme et krav om at det gis erstatning for det tap som selskapet påføres ved opptak av lån i annen bank. Hvorvidt et slikt erstatningskrav vil føre fram, må vurderes nærmere. Størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp er uavklart, men kostnadene som er beregnet for opptak av nytt lån vil kunne være retningsgivende. Rana kommune må imidlertid vurdere nærmere sitt forhold til Rana Produkter og hvilken rolle kommunen mener at virksomheten skal oppfylle, før garantien ensidig trekkes tilbake. Et eventuelt erstatningsbeløp må vurderes nærmere. En ny avtale med Rana Produkter må godkjennes av kommunestyret. Det er fremmet en stortingsmelding som oppfølging av NOU 2012: 6 «Arbeidsrettede tiltak», Meld. St. 46 ( ). Regelverket om offentlig støtte er nærmere omtalt i pkt Der fremgår blant annet flg.: «I forbindelse med Brofoss-utvalgets arbeid fikk Kluge Advokatfirma DA i oppdrag å gjennomføre en juridisk vurdering av støtte til arbeidsrettede tiltak i skjermet sektor opp mot EØS-avtalens statsstøtteregler. Det ble i tillegg gjort en vurdering av enkelte anskaffelsesrettslige forhold. De juridiske vurderingene omfattet tiltakene avklaring i skjermede Side 7 av 10 Side10

11 virksomheter, arbeidspraksis i skjermede virksomheter (APS), arbeid med bistand (AB), kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA), tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA) og varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA). Kluge Advokatfirma DA vurderer det slik at tilskudd til arbeidsrettede tiltak i skjermet sektor er offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen art. 61(1). Utgangspunktet er at slik offentlig støtte er forbudt med mindre støtten er godkjent av EFTA Surveillance Authority (ESA). Det er et godt handlingsrom for å kunne utforme ordninger i samsvar med støttereglene. Regjeringen tar sikte på å finne en løsning som er forenlig med kravene til lovlig støtte etter EØS-regelverket. Berørte parter, som attførings- og vekstbedrifter, vil bli invitert til å delta i arbeidet med å gjennomgå utformingen av støttesatser. Også uavhengig av spørsmålet om statsstøtte, er det et behov for å gjennomgå tilskuddssatsene.» Stortingsmeldingen er ikke behandlet i Stortinget ennå. I prinsippet kan den trolig derfor trekkes tilbake av den nye regjering, men den er neppe så kontroversiell at det er noen særlig risiko for det. Per i dag synes det altså å være grunn til å regne med at departementet vil starte et arbeid for å finne løsninger som er i tråd med støtteregelverket. På denne bakgrunn mener rådmannen at en bør avvente det varslede arbeidet i departementet, før det tas videre initiativ fra kommunens side overfor Rana Produkter AS vedrørende spørsmålet om offentlig støtte. Per utgjør Rana Produkters restgjeld kr Styret i Rana Produkter AS har høsten 2013 vedtatt å selge produksjonslokalene i Koksverksgata. Det er dette bygget låneforpliktelsen hviler på. Eiendommen ligger ute for salg med en prisantydning på 25 mill. kr. Ved salg av bygget vil lånet innfris og garantien bortfalle. Det anses å være lite sannsynlig at salgssummen ikke vil dekke lånebeløpet, men dersom dette blir situasjonen vil kommunen eventuelt måtte innfri deler av garantien. Rådmannen vil avvente salget av eiendommen, og eventuelt komme tilbake til kommunestyret med en særskilt sak på inndekning av denne innfrielsen. Konklusjon: Rådmannen foreslår at Rana kommune opprettholder garantien til Rana produkter inntil videre. Selskapet er i en prosess med å selge bygget som kommunen har garantert for. Det vil føre til at garantien helt eller delvis faller bort innom rimelig tid. Videre kan Stortingets behandling av NOU 2012: 6 «Arbeidsrettede tiltak», Meld. St. 46 ( ) og utredninger avklare kommunens handlingsmuligheter ytterligere. 2. FADAS AS I utredningen fra KS-advokatene av er det konkludert med at virksomheten til selskapet er næringsvirksomhet, og at det ikke er tvilsomt at virksomheten må regnes som foretak i støtteverkets forstand. En garanti som ikke er gitt på markedsvilkår kan derfor innebære ulovlig offentlig støtte. Spørsmålet om offentlig støtte i forbindelse med omsorgsboliger og sykehjemsplasser er omtalt i forbindelse med forskrift om Husbankens investeringstilskudd til slike formål. Forskriften ble endret i 2011 som følge av Prop 65 S ( ): Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar og da ble kommunens adgang til å videretildele Side 8 av 10 Side11

12 tilskuddet avviklet. Bakgrunnen var regelverket om offentlig støtte. Det synes etter dette å være klarlagt at det ikke gjelder særskilte unntak fra støttereglene for oppføring av omsorgsboliger, og garantien til FADAS AS må vurderes i forhold til vanlige regler. Dersom den fordel som eventuelt ligger i garantien til FADAS AS i sin helhet videreformidles til leietakerne i form av billigere leie - lavere enn markedspris - så kan det ikke utelukkes at det vil være mulig å påvise at hele støtteelementet videreføres til de enkelte brukerne som kommunen har ansvaret for. Det er avholdt møte med virksomheten i forbindelse med saken, og dette synes å være et argument som virksomhetens leder anfører. Det er imidlertid vanskelig å påvise at fordelen med garantien i sin helhet videreformidles leietakerne i form av billigere husleie, og det er selskapet som sådan som har bevisbyrden for at det ikke foregår kryss-subsidiering. Rana kommune avga til fordel for dette selskapet (tidligere Tre & Betong A/S, som eies av samme eier) en garanti på 12 mill. kr. i forbindelse med oppføring av omsorgsboliger på Sentrumstomta. Løpetiden på garantien er 20 år, og ved utgangen av 2013 gjensto kr av lånet. FADAS har i brev til kommunen av anslått at en må påregne inntil 2 % høyere rente i annen bank enn Kommunalbanken. FADAS AS viser til at årsaken til at garantien ble gitt, var at selskapet skulle låne i Kommunalbanken framfor Husbanken. Sammenliknet med lån i Husbanken har det kun i kortere perioder vært lavere renter i Kommunalbanken. Rana kommune kan vanskelig si opp garantien ensidig uten at FADAS AS vil kunne fremme et krav om at det gis erstatning for det tap som selskapet påføres ved opptak av lån i annen bank. Hvorvidt et slikt erstatningskrav vil føre fram, må vurderes nærmere. Størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp er uavklart, men kostnadene med høyere rente for opptak av lån i annen bank vil kunne være retningsgivende. FADAS AS er gjennom denne saken gjort kjent med risikoen ved avtalen. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å bruke ytterligere ressurser på oppløse en garanti som begge parter har innrettet seg etter. Konklusjon: Rådmannen foreslår at garantien gitt til FADAS videreføres. V Vurdering Denne sak framlegges som oppfølging av kommunestyret vedtak i sak 16/13 Kommunale garantier pkt 5. Det er gitt garanti til Rana Produkter AS i K sak 38/05. Restgjelden utgjør per kr Styret i Rana Produkter AS har høsten 2013 vedtatt å selge produksjonslokalene i Koksverksgata. Det er dette bygget låneforpliktelsen hviler på. Eiendommen ligger ute for salg med en prisantydning på 25 mill. kr. Ved salg av bygget vil lånet bli innfridd og garantien bortfalle. Det anses å være liten sannsynlig at salgssummen ikke vil dekke lånebeløpet, men dersom dette blir situasjonen vil kommunen eventuelt måtte innfri deler av garantien. Rådmannen vil avvente salget av eiendommen, og eventuelt komme tilbake til kommunestyret med en særskilt sak på inndekning av denne innfrielsen. Side 9 av 10 Side12

13 Videre kan Stortingets behandling av NOU 2012: 6 «Arbeidsrettede tiltak», Meld. St. 46 ( ) og utredninger i etterkant av denne avklare kommunens handlingsmuligheter ytterligere. Av denne grunn foreslås at garantien til Rana Produkter opprettholdes. Det er gitt garanti til FADAS AS i K sak 79/99. Restgjelden utgjør per kr Rådmannen anser at begge parter er kjent med risikoen med avtalen gjennom det arbeidet som er gjort. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å bruke ytterligere ressurser på oppløse en garanti som begge parter har innrettet seg etter, og foreslår at garantien gitt til FADAS videreføres. Side 10 av 10 Side13

14 Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2014/256-1 Saksbehandler: Linda Løvaas Finansforvaltning 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/ Kommunestyret 14/ Rådmannens innstilling 1. Reglement for finansforvaltning, vedtatt første gang i K sak 27/10, vedtas på nytt for inneværende valgperiode. Saksprotokoll - Formannskapet sak 15/14 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, 13 0 Vedtak: 2. Reglement for finansforvaltning, vedtatt første gang i K sak 27/10, vedtas på nytt for inneværende valgperiode. Side14

15 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i K sak 27/10 Rana kommunes finansreglement. Kopi av protokollen er vedlagt. Finansreglementet inngår i den sektorovergripende internkontrollen i Rana kommune. Denne rulleringen inngår i internkontrollprosjektet som ledes av økonomisjef. Reglementet er utarbeidet i henhold til kommunelovens 52 med forskrift. Det fremgår av forskriftens 2 at kommunens reglement skal vedtas på nytt minst en gang i løpet av hver valgperiode. Reglement samt uavhengig attestasjon er vedlagt. Forskriften pålegger videre kommunestyret å påse at administrative rutiner etableres, vurderes av uavhengig instans og etterleves, jf. forskriftens 8, andre og tredje ledd. Det er i 2013 utarbeidet nye administrative rutiner for finansforvaltning. Disse er også blitt vurdert av uavhengig instans. Administrative rutiner samt uavhengig uttalelse er vedlagt. Rutinene vil bli implementert i løpet av Rapportering til formannskap og kommunestyre Forskriftens 6 og 7 inneholder krav til frekvens for rapportering og innhold i denne. Det vil heretter bli rapportert på status for løpende finansforvaltning to ganger i løpet av året i den ordinære tertialvise resultatrapporteringene til politisk nivå. I tillegg vil det etter hvert årsskifte bli laget en rapport som redegjør for status ved årsskiftet samt utvikling gjennom året som var. Denne rapporten vil bli fremmet for politisk behandling ved avlegging av årsregnskap med årsberetning, første gang våren Dette er i henhold til forskriftens 6. Administrasjonen vurderer at kravene i forskriften er strengere innen områdene daglig oppfølging og rapportering enn det som til nå har vært praktisert i års- og perioderapportene i Rana kommune. Rana kommune vil derfor arbeide med å tilpasse seg dette gjennom å spisse innholdet i rapportering på området. Dette arbeidet vil pågå i 2014 og fremdrift vil fremgå av perioderapportering. Dette er i henhold til forskriftens 7. Videre arbeid Det gjøres oppmerksom på at de administrative rutinene foreløpig ikke er justert i hht endringen fra kvartal- til tertialrapportering til politisk nivå. Dette vil bli håndtert administrativt og punktet vil bli utkvittert i perioderapportering Finansreglementet vil bli rullert tidlig i neste valgperiode, i forbindelse med avlegging av årsregnskap med årsberetning. Rana kommunes finansreglement, med uavhengig attestasjon samt administrative rutiner og uavhengig uttalelse er vedlagt. Vedlegg: 1 Kopi av protokoll frå kommunestyrets behandling av sak 27/10. 2 Reglement og fullmakt for finansforvaltningen i Rana kommune. 3 Uavhengig attestasjon av reglement og fullmakt for finansforvaltningen i Rana kommune, utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS. 4 Administrative rutiner for finansforvaltningen i Rana kommune. 5 Uttalelse fra uavhengig instans ang. administrative rutiner for finansforvaltningen i Rana kommune, utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS. Vedlegg: 1 Finansforvaltning Finansforvaltning Finansforvaltning 2014 Side 2 av 3 Side15

16 4 Finansforvaltning Finansforvaltning 2014 Side 3 av 3 Side16

17 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 27/10 Arkivkode: 202 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMI- OG FINANSREGLEMENT Behandling: Enstemmig vedtatt 37-0 Vedtak: Rådmannens forslag til reglement for finansforvaltning for Rana kommune vedtas og gjøres gjeldende fra dags dato. Rett utskrift: Ulla Myhre Sekretær Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: Side17

18 REGLEMENT OG FULLMAKT FOR RANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING 1 Side18

19 Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting 3 6. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler 3 7. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av låneporteføljen 5 8. Tillatte rentesikringsinstrumenter 5 9. Fullmakter Rapportering Rutiner for oppfølging av finansreglementet Kvalitetssikring av reglementet 7 2 Side19

20 1. Hensikten med reglementet. Hensikten med reglementet er å gi rammer og retningslinjer for hvordan kommunens finansforvaltning skal skje ved å definere det risikonivå som er akseptabelt for plassering av likvide midler og opptak av lån. Reglementet gjelder for Rana kommune og virksomhet i kommunale foretak etter kapitel 11 og interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven Hjemmel. Reglementet er utarbeidet på bakgrunn av Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni o trer i kraft fra 1. juli Gyldighet. Reglementet trer i kraft fra (dato) og gjelder inn til videre. Nytt finansreglement skal senest vedtas innen utløpet av neste kommunestyreperiode. Finansreglementet skal senere vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. 4. Begrensninger. Ingen andre enn de som fremgår av reglementet og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner. 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være å sikre at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen har ikke langsiktige finansielle aktiva. Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidé og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning, våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk eller eget lands lovgivning. 6. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler. Kommunens forvaltning av likvide midler skal utføres slik at den overordnede målsetningen for finansforvaltningen oppnås. Det skal foreligge en løpende prognose for utviklingen i kommunens likviditetsbehov for de neste 12 måneder. Forvaltningen av kommunens likvide midler skal baseres på denne prognosen. Plasseringene skal gjøres slik at likviditetsbehovet dekkes, jfr kravet til størrelse på grunnlikviditeten samtidig som en forsvarlig avkastning oppnås innenfor rammene for risiko i dette reglement. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner. 3 Side20

21 Før handler foretas skal finansiell risiko vurderes. Likeledes skal alle posisjoner innen finansområdet fortløpende overvåkes og vurderes med tanke på finansiell risiko. Kommunens likvide midler vil bestå av følgende deler: Grunnlikviditet; som skal sikre det behov for likviditet som oppstår som følge av tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger. Kommunen skal til enhver tid holde en grunnlikviditet som er like stor som forventet likviditetsbehov de neste 60 dager. All likviditet utover dette utgjør overskuddslikviditet. Overskuddslikviditet: midlertidig overskuddslikviditet bestående av likvide midler utover den nødvendige grunnlikviditeten. Generelle begrensninger: Det kan ikke plasseres i aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis). Det kan ikke plasseres midler i ansvarlige lån. Det kan ikke plasseres i obligasjoner med varighet (rentebinding) lengre enn 1 år. Det kan ikke plasseres i obligasjoner med løpetid (tid til innfrielse) lengre enn 3 år. Plasseringer i rentefond kan kun foretas dersom gjennomsnittlig varighet i fondet er begrenset til maksimalt 0,5 år og ingen enkeltpapirer i fondet har varighet over 1 år. Gjennomsnittlig varighet på kommunens samlede plasseringer i rentebærende verdipapirer kan ikke overstige 0,5 år. Strategiske retningslinjer Kommunens grunnlikviditet skal alltid plasseres innenfor konsernkonto eller som øvrige løpende oppsigelige bankinnskudd. Plasseringen av kommunens overskuddslikviditet kan gjøres innenfor den investeringshorisont som avdekkes i likviditetsprognosen. For plassering av kommunens overskuddslikviditet skal en søke å oppnå tilfredsstillende avkastning innenfor rammene av lav risiko som gjelder i dette reglement. Taktiske retningslinjer Kommunens overskuddslikviditet kan plasseres på konsernkonto, og innenfor de begrensninger som følger ovenfor, plasseres i følgende rentebærende instrumenter: 1. Sertifikater og obligasjoner utstedt av Den norske Stat eller garantert av Den norske Stat, herunder statsforetak. 2. Sertifikater og obligasjoner utstedt av norske kommuner og fylkeskommuner, eller sertifikater og obligasjoner garantert av kommuner eller fylkeskommuner. 3. Sertifikater og obligasjoner utstedt av norske banker, finansinstitusjoner og kredittforetak der utsteder er vurdert til en rating på BBB- eller bedre. 4. Andeler i pengemarkeds-/ obligasjonsfond, med kredittvekt inntil 20%, forvaltet av velrenommerte forvaltningsselskaper etablert i Norge. 5. Tidsinnskudd i bank med inntil 1 års løpetid. Beløpsbegrensninger For plasseringer nevnt i pkt. 1 settes det ingen øvre beløpsramme for kommunens plasseringer. For plasseringer nevnt i punkt 2 og 3, settes en maksimal eksponering på 10% pr utsteder. Prosentsatsen regnes ut fra det totale volum plassert utenfor konsernkonto i bank. Prosentbegrensningen settes likevel til 20% såfremt den nominelle eksponering pr utsteder ikke overskrider 3 millioner kroner. Nominell eksponering pr utsteder skal ikke utgjøre mer enn 10 millioner kroner. 4 Side21

22 For plasseringer nevnt i pkt 4 settes en grense på 10% av fondets totale verdi. For plasseringer nevnt i punkt 5 settes en beløpsgrense på 20 millioner pr bank når innskuddet ikke er hos hovedbankforbindelsen. Videre for kommunen så skal fastsetting av 20 mill på bankinnskudd og enkelt pengemarkedsfond og 10 mil på enkeltplassering i rentebærende papir vurderes mot sannsynelighet av størrelse til overskuddslikviditet. Plasseringer i og utenfor bank benchmarkes mot 3 måneders NIBOR rente. 7. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av låneporteføljen. Kommunens lån skal sammensettes slik at den overordnede målsetningen for finansporteføljen oppnås. Dette innebærer at kommunen til enhver tid er likvid og betalingsdyktig. Sammensetting av kommunens lån. Styringen av låneporteføljen skal primært gjennomføres slik at den ønskede utviklingen for kommunens finansutgifter oppnås. På kort sikt vektlegges forutsigbarhet i renteutgiftene og på lengre sikt vektlegges lavest mulig rentekostnad. Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men dog slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Generelt skal følgende gjelde: Ett enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 35% av den samlede låneporteføljen. Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 40% av den samlede låneporteføljen. Lån kan tas opp som åpne serier og uten avdrag. Finansiering kan skje gjennom leasing. Lån kan tas opp i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Gjennomsnittlig varighet/rentebinding på låneporteføljen skal være mellom 0 og 4 år. Andelen lån med flytende rente skal minimum være 20%. Andelen lån med fast rente skal minimum være 20%. Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Prinsippet om konkurrerende bud kan fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks etableringslån i Husbanken). Benchmark. Finansreglementet legger opp til en miks av fast- og flytende rente. Kommunens lånerente vil bli benchmarket mot en referanserente som består av 3M-niborrente (34% vekt) og 4-års fastrente (66% vekt). 8. Tillatte rentesikringsinstrumenter. Følgende rentesikringsinstrumenter er tillatt tatt i bruk i finansforvaltningen: fremtidige renteavtaler (FRA) rentebytteavtaler (renteswapper) renteopsjoner 5 Side22

23 Instrumentene skal kun brukes i sikringsøyemed og eksponeringen kan ikke overstige de underliggende plasseringer/lån. 9. Fullmakter Innenfor de generelle retningslinjer som følger av dette dokument delegeres følgende fullmakter til rådmannen. Rådmannen kan delegere videre. Formannskapet skal holdes informert om den delegering som rådmannen gir. Gjennomføre opptak av lån etter lovlig fattet vedtak av kommunestyret. Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Godkjenne rentebetingelser på lån. Forestå den løpende forvaltningen av kommunens likvide midler, herunder: o inngå avtale om kjøp og salg av verdipapirer. o inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond. o foreta plasseringer på særvilkår. Inngå nødvendig avtale om ekstern bistand til nødvendig styrking av kommunens finanskompetanse, herunder o avtaler om generell finansiell rådgivning. o Inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter innenfor de begrensninger som følger av pkt. 8 Rådmannen informere om avvik fra finansreglementet til kommunestyret 10. Rapportering De ordinære årsberetninger skal inneholde en egen redegjørelse for hvordan kommunens finansportefølje har blitt forvaltet i det aktuelle regnskapsår. Det betyr at årsberetningen skal inneholde et sammendrag av utviklingen gjennom året og status ved årets slutt iht gjeldende forskrifter. Herunder skal vesentlige endringer i finansporteføljens sammensetning og risikoprofil fremgå. Tertialrapporteringen skal omfatte en egen redegjørelse for finansporteføljen og dens utvikling. Det skal legges fram en egen sak etter årets slutt på finansforvaltningen. Rapporteringen skal være sammenlignbar med rammene i dette reglementet og omfatter: Aktiva: Sammensetting av plasseringer i bank, rentepapirer og andeler i rentefond. Avkastning, løpetid og varighet/gjennomsnittlig rentebinding. Benchmarking. Markedsverdi på plasseringer i rentepapirer/rentefond. Vesentlige markedsendringer. Endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. Passiva: Oversikt over låneporteføljen med gjennomsnittlig rente, varighet og låneporteføljens sammensetting av lån med fast- og flytende rente. Benchmarking. Verdi på låneporteføljen. Vesentlige markedsendringer. 6 Side23

24 Endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. 11. Rutiner for oppfølging av finansreglementet. Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll og at utøvelsen skjer i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Rutinene skal vurderes av uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning. Det skal etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglement. 12. Kvalitetssikring av reglementet. Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig part med kompetanse om finansiell risiko vurdere kommunens reglement for finansforvaltning. Dette er gjennomført ved at reglementet er utarbeidet av Kommunal gjeld og reglementet er forelagt KOMREV Trøndelag IKS til uttalelse. 7 Side24

25 Side25

26 Side26

27 RUTINER FOR RANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 2014 Endret: Side27

28 RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. Rutinene etableres med virkning fra og har som formål at finansforvaltningen utøves i tråd med Rana kommunes til enhver tid gjeldende finansreglement (sist vedtatt i sak 27/2010), gjeldende lover samt finansforskriften for kommuner og fylkeskommuner (FOR nr. 635 med ikrafttredelse 1. juli 2010). Innledningsvis i denne rutinebeskrivelse stadfestes hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning, nemlig at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være å sikre at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. 1. ADMINISTRATIVE RUTINER. For at kommunen skal kunne utøve finansforvaltningen i tråd med finansreglementet kreves et grunnlag. Dette grunnlaget fremskaffes gjennom ulike rapporter. Rapportene skal utarbeides til internt bruk i administrasjonen og til politisk nivå. Følgende rapporter utarbeides: Rapport Innhold Frekvens Ansvar distribusjon Likviditetsoversikt viser daglig saldo på kasse daglig øk.sjef administrativt samt fremskriving for 1 år Låneportefølje Protokoll. Vurdering av ved handel øk.sjef administrativt finansiell risiko i forkant av handler, samt særskilt vurdering av spesifiserte momenter. Utskrift fra anbudsresultat. Låneportefølje Pkt. 10 i finansreglement. Ulitimo måned, øk.sjef administrativt, Kontrollrapport. Vurdering av 3, 6, 9, 12 finansiell risiko. Avvik fra finansreglementet samt politisk måned 3, 6, 9 og 12 Låneportefølje Stresstest ultimo måned 3, øk.sjef politisk og 6, 9, 12 administrativt Kausjons-/garantiansvar oversikt totalt K/G-ansvar desember eller ved endringer øk.sjef politisk og administrativt Plasseringsportefølje Protokoll. Vurdering av finansiell risiko i forkant av handler, samt særskilt vurdering av spesifiserte momenter. Utskrift fra evt. anbudsresultat. ved handel øk.sjef administrativt Plasseringsportefølje Pkt. 10 i finansreglement. Ulitimo måned, øk.sjef Kontrollrapport. Vurdering av 3, 6, 9, 12 finansiell risiko. Avvik fra finansreglementet Plasseringsportefølje Stresstest ultimo måned 3, øk.sjef 6, 9, 12 administrativt, samt politisk måned 3, 6, 9 og 12 politisk og administrativt 2 Side28

29 2. LIKVIDITETSOVERSIKT. Grunnlag: Det skal foreligge en løpende prognose for utviklingen i kommunens likviditet for de neste 12 måneder. Perioden er likevel avgrenset til å gjelde årets vedtatte budsjett, da økonomiplanen for kommende år skal gå i balanse. Særlige forhold ut over planperiode/budsjett kommenteres. Rutine. Kommunens bankbeholdning er løpende (daglig) tilgjengelige ved oppslag i nettbanken. På rapporteringstidspunktene hentes verdier ut (for hver dag siste måned) og lastes over i regneark. Oversikten vil da kunne sammenlignes med likviditetsbudsjettet, herunder effekt av investeringer og låneopptak. Tilsvarende kan utviklingen sammenlignes med reell utvikling fra foregående år og dette blir et innspill til vurdering av sesongvariasjon. Prognosen korrigeres på rapporteringstidspunktet for vesentlige moment som vil påvirke prognosen. Tallmaterialet vil gi en prognose ut kalenderåret. For å opprettholde en betryggende grunnlikviditet og å oppfylle finansreglementets bestemmelser, legges det til grunn at konsernkontoen ikke kan synke lavere enn 150 millioner kroner. Dersom det avdekkes mangelfullt likviditetsnivå vurderes tiltak for å bedre likviditeten, herunder realisasjon av plasseringer og bruk av tilgjengelig kassekreditt (ramme 100 millioner). Dersom likviditetsfremskrivingen gir grunnlag for plassering av midler ut av driftskonto, skal dette vurderes (jfr. kapitel om plassering). Utførende: "stilling" Ansvarlig: økonomisjef. 3 Side29

30 3. RUTINE FOR VURDERING OG HÅNDTERING AV FINANSIELL RISIKO. All handel skal utføres i tråd med rammene gitt i kommunens finansreglement. Før handel skjer skal alle typer finansiell risiko vurderes. Tilsvarende skal de samme risikoer vurderes fortløpende ved utløpet av måned 3, 6, 9 og 12. (i denne sammenheng benyttes skjema nedenfor). Den finansielle risiko vil som regel bestå av flere typer risikoer samtidig. Følgende skal vurderes fortløpende (jfr. ovenfor), samt før nye handler etableres: Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet. Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort varsel. Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? Utførende: "stilling" Ansvarlig: økonomisjef 4 Side30