BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: KOMMUNESTYRET Onsdag kl. 18:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte kl. 18:00 i Kommunestyresalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon eller epost tone.halvorsen@baerum.kommune.no Før saksbehandlingen: Ungdommens kommunestyre overleverer innspill til kommunereformen SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 029/16 Godkjenning av protokoll 030/16 Gamle Drammensvei 48 a og b - detaljregulering 2. gangs behandling 031/16 Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering - 2. gangs behandling 032/16 Gamle Lommedalsvei GBR 94/734 m.fl. - detaljregulering gangs behandling 033/16 Fornebu - Lysaker metrotrasé - delområde Lysaker stasjon - områderegulering - 2.gangsbehandling 034/16 SKOLEBEHOVSANALYSE /16 Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan /16 Fornebu - rammer for videre utvikling

2 2 037/16 Fornebu -status for utvikling av Fornebusamfunnet 038/16 Klimaklok kommune og Klimapanel for Bærum - oppstart 039/16 ÅRSRAPPORT BÆRUM KOMMUNE 040/16 Kontrollutvalgets uttalelse om Bærum kommunes årsregnskap /16 Kommuneregnskapet Bærum kommune 042/16 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar desember /16 Referatsaker Eventuelt Lisbeth Hammer Krog Ordfører Tone Halvorsen Formannskapssekretær

3 3 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /46944 Saksbehandler: Tone Halvorsen Saksansvarlig: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Kommunestyret /16 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret

4 4 BÆRUM KOMMUNE REGULERING Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: GBR - 14/30, 15/ /74057 HistSak - 12/26614, GBR - 14/357, N - 513, PLANID Saksbehandler: Tone Groseth Saksansvarlig: Tone Groseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Gamle Drammensvei 48 a og b - detaljregulering 2. gangs behandling Planutvalget Innstilling: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Drammensvei 48a og b, planid , plankart dokument og og bestemmelser, dokument vedtas, jf. plan- og bygningsloven med følgende endringer: Materialbruk og farger på fasader i ny blokkbebyggelse skal avstemmes med en dus fargeskala og tilpasses omgivelsene på en måte som bidrar til å danne et harmonisk hele. Materialprøver skal fremvises ved rammesøknad og være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Sidebygningen utformes slik at dagens siktlinje beholdes. Bestemmelsenes punkt om minimum 500 kvadratmeter næringsvirksomhet beholdes. Det skal etableres ladepunkter for el- og hybridbiler for alle parkeringsplasser til boligene. Rådmannens forslag til vedtak: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Drammensvei 48a og b, planid , plankart dokument og og bestemmelser, dokument vedtas, jf. plan- og bygningsloven

5 5 Flyfoto over området KORT OM SAKEN: Planforslaget er utarbeidet av arkitektkontoret MAD as. Asplan Viak as er forslagsstiller Grunneiere er Andenæs eiendom og CM Prosjekt as. Det omfatter to eiendommer, Gamle Drammensvei 48 A, gnr. 14 bnr. 30 (Andenæsgården) og Gamle Drammensvei 48 B, gnr. 14 bnr. 357 (Høgvarde). Hensikten er å oppgradere Andenæsgården med til sammen ca. 30 leiligheter. Skissene som er vedlagt reguleringssaken viser 31 leiligheter fra 43 til 131 m2 fordelt på seks toroms, 10 treroms, 14 fireroms og en femroms leilighet. På gateplan, mot Gamle Drammensvei og Gamle Ringeriksvei, forutsettes det opprettholdt publikumsrettet virksomhet i form av forretninger med innganger direkte fra gateplan. I underetasjen i fløyen mot Nedre Stabekk ønsker forslagss tiller en fleksibel bruk i form av bolig og/ eller publikumsrettet næringsvirksomhet. Rådmannen anbefaler at også disse lokalene reserveres forretninger og annen publikumsrettet næringsvirksomhet for at bygget skal åpne seg mer mot Nedre Stabekk. Høgvarde villaens hageareal mot sør foreslås istandsatt som uteareal for leilighetene i Andenæsgården. Arealet mellom villaen og Gamle Drammensvei forutsettes omdisponert fra parkeringsplass til park. Det foreslås videre en tomannsbolig, underordnet Høgvarde i stør relse, høyde og fargebruk, i hagen inn mot boligene mot vest, mens selve villaen foreslås omdisponert fra kontor til bolig. Ny atkomst til begge feltene foreslås fra Gamle Drammensvei over Høgvardetomten med noen parkeringsplasser for kunder til forretnin gene på terreng og resterende parkering under bakken og bebyggelsen. Arealene mellom bygget og Gamle Drammensvei forutsettes opparbeidet som et allment

6 6 tilgjengelig torg. Det forutsettes etablert fortau langsmed Gamle Drammensvei. Forslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 11. august til 22. september Ved det offentlige ettersynet ba Vestre Stabekk vel planutvalget om å si nei til planforslaget. Vellet mente at handels- og servicetilbudet i Andenæsbygget må beholdes, at det historiske bygningsmiljøet på Stabekk må bevares og at utsikten mot sjøen og omgivelsene for øvrig må ivaretas på en langt bedre måte enn det forslaget legger opp til. Vellet ba videre om at behandlingen utsettes til områdereguleringen for Stabekk og verneplanen for Gamle Drammensvei til Høvik er ferdigbehandlet. Blant annet på bakgrunn av vellets uttalelse vedtok planutvalget å utsette behandlingen av forslaget i møte den Ved behandlingen av planprogrammet for områdereguleringen for Stabekk, den , åpnet imidlertid planutvalget for å behandle detaljreguleringer innenfor planområdet.disse måtte i så fall være tilpasset intensjonene i planprogrammet. Dessuten forutsatte planutvalget at det må foreligge avtaler som sikrer deltakelse i felles investeringer i samsvar med prosjektets antatte forholdsmessige andel. På denne bakgrunn har eierne av Gamle Drammensvei 48 bedt kommunen om en utbyggingsavtale. Forslag til slik avtale er nå framforhandlet. Utbyggingsavtalen omhandler realytelser knyttet til opparbeidelse av allment tilgjengelig torg og offentlig fortau mot Gamle Drammensvei og Gamle Ringeriksvei, samt kontantbidrag for å sikre senere opparbeidelse av infrastrukturen ved videreutviklingen av Stabekk, arkivsakid 15/ Avtalen følger vedlagt. Planforslaget er i samsvar med vedtatt arealstrategi, kommuneplanen og intensjonene i planprogrammet for områderegulering av Stabekk. Fløyen mot Nedre Stabekk blir riktignok noe høyere enn i dag. Dette vil imidlertid etter rådmannen vurdering, ikke svekke opplevelsen av denne delen av Stabekk. Fornyelsen av bygget med sine høyder, volumer og fasadeuttrykk vil snarere komme til å berike Stabekk både mht. arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Det samme gjelder istandsettingen av hageanlegget og parken på Høgvardeeiendommen. Tomannsboligen i hagen mellom villaen og Gamle Drammensvei danner en fin avgrensing av parken / hagen mot tilstøtende villabebyggelse. Detaljplanen grenser til areal som omfattet av områdereguleringen for Nedre Stabekk, PlanID , som forventes førstegangsbehandlet i planutvalget den Planforslaget grenser videre til områderegulering for Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei, PlanID som fremmes til annen gangsbehandling samtidig med foreliggende planforslag. Rådmannens vurdering er at dette planforslaget bereder grunnen for styrking av Stabekk som lokalsenter og møteplass for innbyggerne i denne delen av kommunen. Rådmannen anbefaler med dette at planforslaget vedtas.

7 7 Vedlegg: DEL 2 - MER OM SAKEN Plankart 2. gangs behandling Bestemmelser Plankart (under grunnen) Illustrasjonsplan Illustrasjon av vertikalnivå Tegninger Perspektiver Kommentarer til merknader Statens vegvesen - uttalelse Akershus fylkeskommune - uttalelse Vestre Stabekk Vel - merknad Brev fra Vestre Stabekk Vel Brev fra Vestre Stabekk Vel Ellen Stensland m.fl. - merknad Beboere i Villa Fimbu - merknad Naturvernforbundet i Bærum - merknad Sameiet Jernbaneveien 43 - merknad Ruter AS - uttalelse Thor Rystedt - merknader Asker og Bærum politidistrikt - uttalelse Fylkesmannen - uttalelse Naturmiljø biologisk mangfold ROS-analyse Støyberegning Utkast ubyggingsavtale for Gamle Drammensvei DEL 2 MER OM SAKEN: Se vedlegg 1. Behandlingen i møtet Planutvalget Fellesforslag (H, Ap, V, Frp) fremmet av Ole Kristian Udnes: Materialbruk og farger på fasader i ny blokkbebyggelse skal avstemmes med en dus fargeskala og tilpasses omgivelsene på en måte som bidrar til å danne et harmonisk hele. Materialprøver skal fremvises ved rammesøknad og være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Fellesforslag (H, Ap, V, Frp) fremmet av Terje Hegge: Sidebygningen utformes slik at dagens siktlinje beholdes. Bestemmelsenes punkt om minimum 500 kvadratmeter næringsvirksomhet beholdes. Odd Willy Lørstad (Ap) fremmet følgende forslag til planens bestemmelser:

8 8 Det skal etableres ladepunkter for el- og hybridbiler for alle parkeringsplasser til boligene. Tiril Eid Barland (V) fremmet følgende utsettelsesforslag: Behandlingen av saken utsettes til etter at områderegulering for Stabekk sentrum er behandlet. Votering: Barlands utsettelsesforslag fikk 1 (V) stemme og falt. Fellesforslagene ble enstemmig vedtatt. Lørstads forslag ble enstemmig vedtatt. PLAN-042/16: Innstilling: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Drammensvei 48a og b, planid , plankart dokument og og bestemmelser, dokument vedtas, jf. plan- og bygningsloven med følgende endringer: Materialbruk og farger på fasader i ny blokkbebyggelse skal avstemmes med en dus fargeskala og tilpasses omgivelsene på en måte som bidrar til å danne et harmonisk hele. Materialprøver skal fremvises ved rammesøknad og være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Sidebygningen utformes slik at dagens siktlinje beholdes. Bestemmelsenes punkt om minimum 500 kvadratmeter næringsvirksomhet beholdes. Det skal etableres ladepunkter for el- og hybridbiler for alle parkeringsplasser til boligene.

9 9 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N , HistSak - 15/ / /23973, PLANID Saksbehandler: Tone Groseth Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering - 2. gangs behandling Formannskapet Innstilling: Områderegulering for Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. Plan- og bygningslovens Planutvalget Innstilling: Områderegulering for Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. Plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til vedtak: Områderegulering for Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. Plan- og bygningslovens

10 10 KORT OM SAKEN: Gamle Drammensvei er en del av Kongeveien mellom Kongsberg og Oslo fra 1660-tallet og er en av Norges første ingeniørkonstruerte veier. Veien ble bygget på bakgrunn av Sølvfunnet på Kongsberg i 1623, ligger vakkert til i landskapet, har på flere strekninger bevart en gammel karakter både hva angår linjeføring, veibredde og vegetasjon. Veien er et nasjonalt kulturminne, og følger nesten uten unntak den gamle traseen. I kommunens kulturvernplan fra 2010 inngår Gamle Drammensvei som ett av 13 prioriterte større kulturmiljøer som skal reguleres til bevaring. Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for at Gamle Drammensvei med omgivelser kan utvikles ved en kombinasjon av bevaring, rehabilitering og enkelte nyanlegg og fremstå som et nasjonalt kulturminne. Reguleringsplanens bestemmelser fokuserer på bevaring. Gamle Drammensvei, bygningsmiljøer, enkelthus, hageanlegg og verdifull vegetasjon på strekningen foreslås regulert til hensynssone, særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. For å oppnå et åpent og grønt preg langs Gamle Drammensvei ble det i reguleringsplanen for Gamle Drammensvei fra Sandvika til Høvikveien fra 2006, satt en lavere utnyttelses enn i den gang gjeldende kommuneplan. Denne intensjonen videreføres også i foreliggende planforslag ved å sette en utnyttelse på maks % - BYA=15 % for de eiendommer som grenser til veien. Dette er lavere enn kommuneplanens generelle regel på % -BYA=20 %. Det er videre satt av en bevaringssone på hver side av veien på 15 meter fra midt vei, som også omfatter eiendommer som ikke har verneverdig bebyggelse, der eksisterende terreng og trevegetasjon skal bevares og beskyttes. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for skjøtsel av vegetasjonen som en del av den naturlige pleie av en boligtomt. Reguleringsbestemmelsene setter begrensninger for nybygg / tilbygg på verneverdige bygg. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vil områdereguleringen være et redskap for å skape større forutsigbarhet ved behandling av plan- og byggesaker i området. Saken ble 1. gangsbehandlet i planutvalget den og vedtatt lagt ut på høring mot 1 stemme (Bøe V). Forslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet

11 11 Hovedtrekkene i merknadene fra offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og vel går ut på tilerettlegging for fremtidig utvidelse av veien på enkelte strekninger for å ivareta trafikksikkerheten. Det anbefales at jordene ved Store Stabekk gård og Høgvarde innlemmes i planen. Det stilles også spørsmål om økonomiske konsekvenser for grunneiere på grunn av redusert utnyttelse på eiendommene. Det er startet en kampanje for trafikksikkerhetstiltak på strekningen og samlet inn totalt 183 underskrifter under motto:»ingen å miste i Gamle Drammensvei - trafikksikkerhet i fokus nå!». På bakgrunn av innkomne merknader er det i hovedsak gjort følgende endringer: Frisikt for de største veikryssene er tegnet inn. Justering av veibredden ved feltene B3-7. Gnr. 13, bnr. 153 reguleres til Naturområde (N2). Endring av planavgrensningen for Store Stabekk gård. Inntegnet delelinje på gnr 14 bnr 185 (B1-12). Bevaringsstrek er fjernet fra tilbygg på gnr. 11, bnr. 120 (B1-1). Pil for avkjørsels til gnr. 15, bnr 323 og 345 (B4-3) er tegnet inn. Noe endring av reguleringsbredden for Jonsokveien. Utdyping av planens hensikt angående 15 meters hensynssone langs hele strekningen. Mer utfyllende bestemmelser knyttet opp til selve veilegemet og til universell utforming. Med dette anbefaler rådmannen at planforslaget vedtas. Vedlegg: DEL 2 - MER OM SAKEN Bestemmelser 2. gangs behandling - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei (L)( ) Plankart 2. gangs behandling - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei Ruter AS - merknader - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering Statens vegvesen - uttalelse Akershus fylkeskommune - uttalelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus - uttalelse Naturvernforbundet i Bærum - merknader - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering Hafslund Nett AS - merknad Vestre Stabekk Vel - merknader Høvik Vel - merknad Foto - Høvikhuset Automatiske hastighetsmålinger, telling Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei områderegulering Dagny Tangerud & Tore Haga - merknad Deloitte Advokatfirma AS - merknader - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering Tore Haga - merknader - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle

12 12 Ringeriksvei - områderegulering Tore Haga - merknader - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering Reguleringskart fra Christine M. Harg - merknader Dagny Tangerud og Tore Haga - merknader - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering Elise Letting Madsen m.fl - merknad Underskrifter Arkitektene Astrup og Hellern AS - merknad Petter Ingebreg - merknader Sven Haaverstad E-post Arkeologisk rapport - Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei - områderegulering Kulturhistorisk besktrivelse med tabell verneverdig bebyggelse Deloitte Advokatfirma - merknad DEL 2 MER OM SAKEN: Se første vedlegg Behandlingen i møtet Formannskapet Harald Sævareid (SV) fremmet følgende forslag: 1. Planen gjøres gjeldende for nr. 48 og tomtene på den andre siden av veien. 2. Vernearbeidet må fortsettes gjennom Stabekk sentrum særlig i selve krysset Gml Drammensvei/Gml Ringeriksvei - og nede på Stasjonstunet, der Gml Drammensvei opprinnelig krysset jernbanelinjen. Torbjørn Espelien (Frp) tok opp følgende forslag fra behandlingen i Planutvalget : Bestemmelsenes paragraf 6.2 og 7.11: Grad av utnyttelse skal ikke overstige % BYA = 20%. Votering: Sævareids forslag fikk 1 stemme (SV) Espeliens forslag fikk 1 stemme (Frp) Innstillingen ble vedtatt mot 1 stemme (SV) FSK-047/16: Innstilling: Områderegulering for Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. Plan- og

13 13 bygningslovens Behandlingen i møtet Planutvalget Ida Ohme Pedersen (Frp) fremmet følgende endringsforslag til planens bestemmelser: Bestemmelsenes paragraf 6.2 og 7.11: Grad av utnyttelse skal ikke overstige % BYA = 20%. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Pedersens endringsforslag ble rådmannens forslag vedtatt med 4 mot 1 (Frp) stemmer. PLAN-041/16: Innstilling: Områderegulering for Gamle Drammensvei fra Høvikveien til Gamle Ringeriksvei, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. Plan- og bygningslovens

14 14 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: HistSak - 15/ / /11265, PLANID , GBR - 94/734, N Saksbehandler: Kato Johansen Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Gamle Lommedalsvei GBR 94/734 m.fl. - detaljregulering gangs behandling Formannskapet Innstilling: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Lommedalsvei 123, gbnr. 94/734 mfl., planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven Planutvalget Innstilling: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Lommedalsvei 123, gbnr. 94/734 mfl., planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven Rådmannens forslag til vedtak: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Lommedalsvei 123, gbnr. 94/734 mfl., planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven

15 15 Gamle Lommedalsvei 123 KORT OM SAKEN: Planforslaget fremmes av Hille-Melbye Arkitekter AS på vegne av eier Løvenskiold - Vækerø AS. Hensikten er å etablere i lavblokkbebyggelse med inntil 40 leiligheter på den ca. 9 da store eiendommen Tomten skråner østover mot Lomma. Bebyggelsen oppføres i to etasjer pluss loft med parkering i kjeller. Bebyggelsen grupperes i en rekke på den nedre delen av tomten og et tun på den øvre delen med mellomliggende bilfrie felles grøntområder og interne gangveier. Adkomst skjer fra Gamle Lommedalsvei i tomtens nordgrense. Denne fungerer også som forbindelse fra Gamle Lommedalsvei til rekreasjonsarealer og turvei og gang- og sykkelvei langsmed Lomma. Området er støyutsatt både fra Gamle Lommedalsvei og Lommedalsveien. Husrekken mot øst skjermer imidlertid utearealene for støy fra Lommedalsveien og det etableres støyskjerm mot Gamle Lommedalsvei. Dette sammen med at alle leilighetene er gjennomgående med en stille side gir tilfredsstillende støyforhold både på utearealer og i den enkelte bolig. Avstander til skoler og barnehager er fra 300 til 700 meter, gangavstanden til Rykkinn senter er på ca. 800 meter. Gangavstanden til Kolsås senter (med T-bane) er ca. 1,5 km. Området betjenes av buss i Gamle Lommedalsvei og i Lommedalsveien. Området har tilfredsstillende skole og barnehagekapasitet. I gjeldende reguleringsplan, som er fra 2007, er området regulert til frittliggende småhusbebyggelse med en utnyttelse på BYA = 20 % og med tilsammen ni tomter I kommuneplan ble området avsatt som ny boligbebyggelse Planforslaget ble fremmet som prinsippsak med negativ innstilling fra rådmannen i planutvalgets møte den Bakgrunnen for rådmannens negative innstilling var at området, i henhold til

16 16 vedtatt arealstrategi, ikke kan sies å ligge innenfor de områder som er prioritert mht. høy utnytting. Rådmannen anbefalte på denne bakgrunn rekkehusbebyggelse istedenfor lavblokker. Ved behandlingen i møtet la imidlertid planutvalget, etter forslag fra Udnes (H), enstemmig planforslaget ut på høring og vedtok samtidig om at det skulle behandles i sammenheng med kommuneplanens arealdel. Rådmannen la på denne bakgrunn planforslaget ut på høring på delegert myndighet fra planutvalget i perioden til Ved det offentlige ettersynet ble det fremmet innsigelse fra NVE mht. flom og ras, denne er nå trukket etter at NVE har fått seg forelagt geotekniske undersøkelser av planområdet. Forøvrig er innkomne merknader referert og kommentert i rådmannens redegjørelse, kapittel 5. Revidert planforslag forelå den Planutvalgets prinsippsak fra viser til behandling i sammenheng med kommuneplanens arealdel. Ny arealdel av kommuneplanen ble vedtatt 2015 og området er der avsatt til boligbygging. Rådmannen viser dog til at planforslaget legger opp til en relativt høy tetthet i et område som ikke er innenfor det som i arealstrategien er definert som nært til kollektivknutepunkter. Det kan derfor anføres at arealbruken er i tråd med kommuneplanen, men med en utnyttingsgrad som viker fra arealstrategien. På bakgrunn av planutvalgets vedtak i prinsippsaken fremmes planforslaget til 2. gangs behandling. Vedlegg: Vedtatt plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Illustrasjonsplan Støyvurdering Reguleringsbestemmelser Flomvurdering Geoteknisk rapport Kommentarer til merknader Norges Vassdrag- og energidirektorat - trekker tilbake innsigelse E-post Fylkesmannen trekker innsigelen - Gamle Lommedalsvei detaljregulering Merknader etter offentlig ettersyn DEL 2 MER OM SAKEN: Innhold 1. Bakgrunn 2. Planstatus og rammebetingelser 3. Beskrivelse av planområdet

17 17 4. Beskrivelse av planforslaget 5 Uttalelser/merknader 7 6. Rådmannens vurderinger 7. Rådmannens konklusjon og anbefaling 1 BAKGRUNN Sakens forhistorie Området ble regulert i 2002 med sikte på å bygge 32 leiligheter i to blokker. Manglende interesse i markedet for denne type boliger førte til at grunneier tok initiativ til omregulering av eiendommen for å å tilrettelegge for småhusbebyggelse med ni eneboliger. Den nye planen ble vedtatt av kommunestyret den Etter at det ble avklart at en eventuell fremtidig forlengelse av Kolsåsbanen ikke vil berøre planområdet ønsket tiltakshaver igjen å fremme en ny reguleringsplan med en høyere utnyttelse. Dette er bakgrunnen for planforslaget som nå fremmes til sluttbehandling. Saksgang hittil Kunngjøring om oppstart av planarbeid ble annonsert Oppstartsmøte ble avholdt Rådmannen la planforslaget fram for planutvalget som en prinsippsak i møte den , sak 151/14. Bakgrunnen for at rådmannen valgte å legge saken fram som en prinsippsak var at det etter rådmannens vurdering ikke var i henhold til arealstrategien som ble vedtatt av kommunestyret den Planutvalget vedtok imidlertid, etter forslag fra Udnes (H), enstemmig å legge planforslaget ut på høring og at det skulle behandles i sammenheng med kommuneplanens arealdel. Rådmannen bearbeidet kart og bestemmelser i samråd med forslagsstiller. Rådmannen la planforslaget ut til offentlig ettersyn på delegert myndighet fra planutvalget når høringsforslaget til kommuneplan forelå. Kommunestyret vedtok kommuneplan i sitt møte den I denne planen er Gamle Lommedalvei 123 avsatt til ny boligbebyggelse. 2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Gjeldende kommuneplan

18 18 I gjeldende kommuneplan KP , vedtatt er planområdet angitt med formål ny boligbebyggelse. Kommuneplan KP Gjeldende regulering Gjeldende reguleringsformål er byggeområde for frittliggende småhusbebyggelse, planid (R06 03) vedtatt den , med en utnyttelse på 20 % BYA fordelt på 9 tomter. Reguleringsplan R06 03 Øvrig planarbeid i området Det er ingen andre planararbeider i området som berører denne planen. 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet har et areal på totalt cirka 10 daa, og omfatter eiendommen GBR 94/734 på 8793 kvm som eies av Løvenskiold Vækerø. Området er ikke bebygd og fremstår i dag som en del av grøntområdene langs Lomma. Området er gresskledd, med innslag av løvtrær mot nord og mot naboeiendom i syd renner det en bekk. Planområdet ligger i et østvendt skrånende terreng, mellom Gamle Lommedalsvei og friområde, turvei og gang- og sykkelvei langs Lomma, og har generelt god tilgjengelighet, men ikke spesielt gode solforhold. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede er noe begrenset på grunn av bratt terreng. Det går buss både i Lommedalsveien og Gamle Lommedalsvei.

19 19 Mot nord grenser området til kommunale eldreboliger/boliger med service og mot sør til privat boligtomt GBR 94/71 og til gammel kraftstasjon, GBR 94/451. Mot vest grenser området til et frittliggende småhusområde. Planområdet er støyutsatt der det ligger mellom Gamle Lommedalsvei og Lommedalsveien. Gamle Lommedalsvei i vest med ÅDT=1500 og fartsgrense 50 km/t. I øst grense området til friområde langs Lomma og Lommedalsveien med ÅDT=12800 og skiltet fartsgrensen 70 km/t. Avstander til nærmeste skoler og barnehager er mellom 300 til 700 meter, og gangavstanden til Rykkinn senter er c. 800 meter. Gangavstanden til Kolsås senter (med T-bane) er ca. 1,5 km. 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsplan R13 21 Atkomstveien vil medføre inngrep i eksisterende terreng og vegetasjon. Fyllinger og skjæringer vil bli tilsådd og beplantet og støttemurer sikret med rekkverk Planforslaget viser lavblokker i to etasjer pluss loft, hvorav halvparten av leilighetene vil ha atkomst fra bakkeplan, mens de øvrige vil få sin atkomst via trapp opp til 2. etasje. Den planlagte nye lavblokkbebyggelsen vil få et enhetlig preg med hensyn til volumer og materialbruk. Det vil bli avsatt ca. 80 kvm brukbart uteoppholdsareal/boenhet. Illustrasjoner planområdet Den nye bebyggelse innenfor planområdet foreslås i all hovedsak innenfor maks. høyder angitt i planbestemmelsene (maks gesimshøyde 8 meter, maks mønehøyde 10

20 20 meter). Parkering. Det legges opp til en parkeringsdekning på 1,2 plasser pr. leilighet inkludert gjesteparkering. Alle parkeringsplasser vil få eluttak for el- og hybridbiler. Utnyttelse. Planområdet foreslås regulert med en maks. utnyttelse BRA - boligareal = 3600 kvm/ 40 leiligheter. 5 UTTALELSER/MERKNADER Etter offentlig ettersyn kom det inn seks uttalelser/ merknader. Ruter AS viste til dagens bussruter i Lommedalsveien Åsbråten holdeplass som ligger ca. 400 meter fra planområdet med ruter til Lommedalen, Bærums verk, Kolsås og Sandvika. Busser kjører hvert kvarter på dagtid mandag-fredag, og ellers hver halvtime. Bærum Elveforum viste til byggeforbudsonen på 30 meter fra elvekant. Og at lukkede bekker skulle gis mulighet til åpning. Bekkepartiet som renner gjennom planområdet er imidlertid ikke lukket. Hafslund Nett viser til at det ved oppstart av prosjektering må tas kontakt med Hafslund Nett for bestilling av digitalt kartgrunnlag, ref. gravemelding.no. For kabelpåvisning kontakt med Geomatikk tlf Fylkesmannen i Oslo og Akershus og NVE fremmet innsigelse med hensyn til flom og skred/ras. Rådmannens kommentar: Innsigelsen ble trukket etter oversendelse av geotekniske undersøkelser og flomberegninger. Statens vegvesen viser til at det må tas hensyn til en eventuell framtidig etablering av fortau på den siden som planområdet ligger. Vil ha med i bestemmelsene krav til at det «før bebyggelsen tas i bruk skal trafikkøy og gangfelt være etablert». Rådmannens kommentar: Kravet er lagt inn i bestemmelsene. Ellers viser Statens vegvesen til at hensynet til støy må ivaretas i trås med grenseverdiene i T- 1442/2012. Mette Halskov Hansen hadde merknader som gikk på refleksjon av støy fra støyskjermer mot vei. Videre kommenteres det at det ikke er fotgjengerovergang over Gamle Lommedalsvei og at den nye adgangen til elva ikke er god nok. Etter offentlig ettersyn har forslagsstiller foretatt justeringer av planen. Bebyggelsen mot Lomma er trukket tilbake (30 meter fra elvekant) og videre er planen justert mot Gamle Lommedalsvei. Mindre justeringer er også foretatt i bestemmelsene. 6 RÅDMANNENS VURDERINGER Planområdet i forhold til omgivelsene Planområdet ligger i et etablert småhusområde. Forlaget til boligenes utforming er imidlertid i form tilpasset den omkringliggende småhusbebyggelsen med saltak og to etasjer pluss loftetasje.

21 21 Universell utforming. I planbeskrivelsen er det angitt at leke-/oppholdsarealer og parkering skal tilfredsstille krav til universell utforming. Halvparten av boligene, dvs. de 20 boligene som ligger i 2. etasje med trappeatkomst vil ikke få adkomst i henhold til prinsippene for universell utforming. Forslagsstiller angir her at det kan bygges heiseinnretning til 2. etasje ved behov. Grøntstruktur. Planområder er i dag del av en sammenhengende grøntstruktur langs Lomma. En eksisterende gangsti går tvers gjennom planområdet. Utbygger må erstatte den med ny opparbeidet tursti fra Gamle Lommedalsvei og til turvei langs Lomma. Hensynet til grøntstruktur er således ivaretatt. Estetikk. Foreslått bebyggelsen i planområdet er kompakt og tilpasser seg den eksisterende bebyggelsen. Bebyggelsen vil ikke danne noen markant silhuett mot omgivelsene. Barn og unge Forslaget legger opp til gode leke og oppholdsarealer for barn og unge. Kryssing av Gamle Lommedalsvei sikres med en fartshump. Avstanden til nærmeste skoler og barnehager er på mellom 300 og 700 meter. Sol / skyggeforhold Med et fall på mellom 8 og 10 grader mot øst, har ikke planområdet optimale solforhold. Gjennom sin plassering i terrenget, avstander mellom bygg og regulerte maks. høyder får likevel planområdet relativt gode solforhold. Alle boligene vil ha uteoppholdsarealer orientert mot vest/ sørvest. Risiko- og sårbarhet Det foreligger ingen særlige forhold med hensyn til risiko og sårbarhet som medfører at området ikke bør eller kan utbygges med det formål som er gitt i kommuneplanen. Med hensyn til naturmangfold, støy, flom og rasfare er dette forhold som kan ivaretas ved utbygging. Naturmangfold: Planforslaget berører ikke områder med særlig viktig biologisk mangfold, vegetasjonen langsmed bekken mot sør vil bli ivaretatt og sikret. Flom-/rasfare: Bekkeløpet gjennom områdets søndre blir opprettholdt. Det blir ikke gjort inngrep i bekkeløpet. Bebyggelsen må ha en planeringshøyde som ikke er lavere enn eksisterende terrengnivå. Grunnundersøkelse (Geoteknisk rapport) har ikke avdekket indikasjon på kvikkleire eller leire med sprøbruddegenskaper. Støy: Støyberegningene viser at lydkrav i T-1442/2012 og NS8175:2012 kan oppfylles forutsatt at det etableres en støyskjerm langs Gml. Lommedalsvei. Beregningene viser at det blir ikke behov for tiltak for økt fasadeisolasjon mot trafikkstøyen.

22 22 Skole og barnehagekapasitet Det er tilstrekkelig skole og barnehagekapasitet i området. Økonomiske konsekvenser for kommunen. Utbyggingen innebærer ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. 7 RÅDMANNENS KONKLUSJON OG ANBEFALING Planforslaget er godt tilpasset omgivelsene både med hensyn til tetthet, bebyggelsesstruktur, utforming og høyder. Rådmannens anbefaling da saken ble lagt fram som en prinsippsak for planutvalget var imidlertid at tettheten burde begrenses til konsentrert småhusbebyggelse. Bakgrunnen for rådmannens råd var at arealstrategien, som danner grunnlag for vedtatt kommuneplan, legger opp til høy tetthet nær stasjonene på Drammensbanen, Kolsåsbanen og Østeråsbanen. Planområdet ligger ca 1,5 km fra Kolsås stasjon og kan derfor ikke sies å ligge innenfor de prioriterte områdene mht. høy tetthet. Under henvisning til planutvalgets vedtak i prinsippsaken og kommuneplanen, som avsetter eiendommen til ny boligbebyggelse fremmes saken til 2. gangs behandling. Behandlingen i møtet Formannskapet Saksopplysning: Plankart dokument ble etter behandlingen i Planutvalget erstattet med plankart dokument Votering: Innstillingen (med plankart dokument ) ble vedtatt mot 3 stemmer (2H, 1 Frp) FSK-048/16: Innstilling: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Lommedalsvei 123, gbnr. 94/734 mfl., planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven Behandlingen i møtet Planutvalget Reguleringssjef Kjell Seberg fremmet følgende endring i forslag til vedtak: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Lommedalsvei 123, gbnr. 94/734 mfl., planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven

23 23 Votering: Rådmannens forslag ble vedtatt med 3 (1H, Ap, V) mot 2 stemmer (1H, Frp). PLAN-040/16: Innstilling: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Gamle Lommedalsvei 123, gbnr. 94/734 mfl., planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven

24 24 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: HistSak - 15/ / /12582, PLANID , N Saksbehandler: Nina Koren Viksjø Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Fornebu - Lysaker metrotrasé - delområde Lysaker stasjon - områderegulering - 2.gangsbehandling Planutvalget Innstilling: 1. Forslag til områderegulering for Fornebu Lysaker områderegulering metrotrasé delområde Lysaker stasjon, alternativ 2, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven I videre planlegging og utvikling av Lysaker kollektivknutepunkt skal det tilstrebes arealeffektive løsninger for samferdselsanleggene og tilrettelegges for byutvikling, arealbruk og funksjoner som genererer aktivitet og byliv på bakkeplan. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til områderegulering for Fornebu Lysaker områderegulering metrotrasé delområde Lysaker stasjon, alternativ 2, planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan- og bygningsloven I videre planlegging og utvikling av Lysaker kollektivknutepunkt skal det tilstrebes arealeffektive løsninger for samferdselsanleggene og tilrettelegges for byutvikling, arealbruk og funksjoner som genererer aktivitet og byliv på bakkeplan.

25 25 KORT OM SAKEN: Rådmannen legger frem forslag til områderegulering ny Fornebubane ved Lysaker stasjon. Planforslaget utgjør et av to delområder for ny Fornebubane mellom Fornebu og Lysaker. Planforslaget for det andre delområdet mellom Fornebu og Lysaker (vest for stasjonen) ble vedtatt i Kommunestyret den 17. juni Foreliggende planforslag tilrettelegger for metroanlegg i fjelltunnel og kulvert ved Lysaker stasjon. Planforslaget tilrettelegger også for sykkelparkering, korttidsparkering, taxiholdeplasser, atkomstveier, oppholdsarealer, uterom og grønnstruktur i tilknytning til metroanlegget. Planforslaget omfatter i tillegg midlertidige arealbeslag og terrenginngrep som er nødvendige for å kunne gjennomføre anleggsfasen; riggområder, områder for mellomlagring av masser og anleggsutstyr, anleggsveier o.a. Disse arealene skal istandsettes når tiltaket er fullført. Planforslaget legges frem i to alternativer kalt alternativ 1 og 2. Alternativ 1 er tilpasset gjeldende regulering for byggeområder på overflaten (inkl. hotell). Jernbaneverket har innsigelse til alternativ 1 fordi fremtidig behov for 6 jernbanespor, mot dagens 4, kommer i konflikt med den planlagte hotellbebyggelsen. Alternativ 2 er utarbeidet for å imøtekomme innsigelsen fra Jernbaneverket. I alternativet er Thons utbyggingsarealer(hotell) tatt ut av planen til fordel for større arealer reservert til offentlige samferdselsformål. I alternativet er det også lagt inn en bredere kantsone for elva, samt andre tilpasninger for å ivareta elvemiljø og flomutfordringer i tråd med merknader til høringen. Rådmannen anbefaler alternativ 2 og mener alternativet sikrer fleksibilitet i forhold til utvikling av et framtidsrettet kollektivknutepunkt på Lysaker og vektlegger Lysakerelva som en viktig del av den blågrønne strukturen i området. Rådmannen beklager at hensynet til å sikre arealer for utvidelse av Lysaker stasjon ikke gjør det mulig å realisere et hotell nord for stasjonen, som tidligere planlagt. Den trange arealsituasjonen gjør det vanskelig å finne en realistisk kombinasjonsmulighet som kunne åpnet for en tilpasset hotellbygg. Hensynet også til å finne gode løsninger for bussene knyttet

26 26 til stasjonen, har ytterligere vanskeliggjort dette. Ettersom Jernbaneverkets planer for utvidelse av Lysaker stasjon ligger en del år frem i tid og etter bygging av Fornebubanen, har rådmannen formulert rekkefølgebestemmelser som skal sikre at overflaten i området blir opparbeidet til midlertidig park og utearealer når metroen bygges. Rådmannen vil også følge opp et initiativ fra Lysakerbyens Næringsvel om en eventuell midlertidig opparbeiding av området også i påvente av metrobyggingen. For alternativ 1 (med hotell) ligger det en formell innsigelse, som gjør at kommunestyret ikke kan egengodkjenne planen slik den foreligger. Hvis det er politisk ønske om å vedta alternativ 1, må planen oversendes fylkesmannen til mekling. Rådmannen vil også bemerke at det er behov for å justere alternativ 1 noe for å kunne ivareta elvemiljøet, flomtilrettelegging og behov for sykkelparkeringsplasser. Fornebubanen i Bærum utgjør den første parsellen av en sammenhengende metrotrasé i tunnel mellom Koksaområdet/Fornebu senter via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Arbeidet med reguleringsplan for parsellen i Oslo pågår og det er forventet at et komplett forslag til reguleringsplan kan oversendes Oslo kommune i løpet av 1. halvår Ruter AS med Norconsult AS som konsulent har på oppdrag fra Akershus fylkeskommune utarbeidet planforslaget. Rådmannen har bearbeidet plankart og bestemmelser til endelig utgave. Planbeskrivelsen er ikke oppdatert etter 1.gangsbehandling og forutsettes lest sammen med fagrapport Lysakerelva og revisjonsnotat for alternativ 2 for oppdatert og utfyllende informasjon om tiltakets utforming og konsekvenser. Framdrift Etter at reguleringsplanene er godkjent, må det lages et forprosjekt med endelig kostnadsanslag som så skal gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS2). Deretter må det utarbeides byggeplan og anbudsgrunnlag for entreprenør. Formelt sett er beslutningen om å bygge Fornebubanen ikke tatt. Avklaring om gjennomføring vil først skje etter at forprosjekt og ekstern kvalitetssikring (KS2) for Fornebubanen er behandlet politisk i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Finansiering er ennå ikke avklart. Når finansiering er sikret og politiske vedtak er på plass, kan arbeid med byggeplan starte, og deretter selve byggearbeidene. Det antas at banen vil ha en byggetid på ca. 4 år. Ferdigstilling av reguleringsplan for Lysaker stasjon er av vesentlig betydning for videre fremdrift av planene for Fornebubanen. Fornebubanen planlegges for fremføring fra Fornebu senter til Majorstua i samsvar med politiske vedtak i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det tilrettelegges med mulighet for tilkobling til det øvrige T-banenettet på Majorstuen stasjon. Foreløpig er det ikke tatt stilling til anleggsgjennomføringen, og om det vil bli anleggsvirksomhet på flere steder på banetraseen til samme tid. Dette vil først bli avklart ved utarbeidelse og fremleggelse av forprosjektet for Fornebubanen.

27 27 Finansiering og kostnader Foreløpig kostnadsoverslag for Fornebubanen antyder kostnader på ca. 10,0 mrd. eksklusive mva. Kostnader for base/ hensettingsanlegg og videreføring av signal- og sikringsanlegg til Helsfyr er ikke tatt med i overslaget. Et mer presist kostnadsanslag vil foreligge etter at forprosjektering er avsluttet. Finansiering av metrotiltaket er ikke endelig avklart. Nåværende regjeringspartier ( ) har uttalt at staten vil bidra med 50% av kostnadene for metrotiltaket. Det forventes at formell avklaring av statens bidrag skjer i løpet av 2016 gjennom inngåelse av en bymiljøavtale med Oslo og Akershus. Øvrige 50% av metrotiltaket må finansieres via opprinnelige grunneierbidrag (0,5 milliarder), nye grunneierbidrag og Oslopakke 3. I gjeldende handlingsprogram for Oslopakke 3 er det satt av i underkant av 1,1 mrd. kr i perioden Videre er det synliggjort et behov på ca 1,9 mrd. kr fra Høring og offentlig ettersyn Alternativ 1 Alternativ 1 tilsvarer løsningen for Lysaker stasjonsområde som lå inne i forslaget til områderegulering for metrotrasé Fornebu - Lysaker som lå ute til høring fra til Det kom inn 22 merknader ved høringen. Merknadene er behandlet i et eget dokument, se vedlegg med jp.nr. 15/114617/ dok.nr Sentrale problemstillinger i merknadene: Jernbaneverket utreder for tiden ulike konsepter for den framtidige jernbanestrukturen i Osloregionen (KVU Oslo-Navet), og ser at det kan bli behov for å utvide dagens jernbanestasjon på Lysaker mot nord. En slik utvidelse vil komme i konflikt med Olav Thons planlagte bebyggelse i området. Jernbaneverkets fremmer derfor innsigelse til Thons byggeområder i feltene B/F/K 1 og 2 (formål bolig/forretning/kontor) og muligheten for at disse kan utbygges før framtidig løsning for Lysaker jernbanestasjon er endelig avklart. Statens vegvesen påpeker at de planlegger ny bussterminal Lysaker stasjon som også kan ha behov for areal på nordsiden av jernbanestasjonen. Olav Thon ønsker å komme i gang med utbygging av sine eiendommer og mener dette bør skje samtidig med metroanlegget. Lysakervassdragets venner med støtte fra Bærum natur og friluftsråd, Naturvernforbundet i Bærum, Oslo elveforum og Bærum elveforum mener det foreslåtte tiltaket ved Lysaker er i strid med verne- og miljøbestemmelser for Lysakervassdraget. Mener at metrotiltaket ligger for nært inntil vassdraget, at det legges opp til en kulvertløsning som ikke tar hensyn til nødvendigheten av en stabil elvebunnsstruktur og at kantsonen langs elva må bevares. Påpeker at tunneldriving gjennom de løse avsetningene og basaltgangene som i dag styrer Lysakerelvas hydrologi ikke er utredet. Mener at ikke er gitt plass i elveleiet for flomvann. Påpeker at hele området nord for dagens jernbanestasjon på Lysaker danner Lysakerelvas flomslette. Alternativ 2 Planforslaget for alternativ 2 lå på høring i perioden til Det kom inn 15

28 28 merknader ved høringen. Merknadene er behandlet i et eget dokument, se vedlegg med jp.nr. 16/28903/ dok.nr Sentrale problemstillinger i merknadene: Jernbaneverket mener kommunen har gjort gode grep i alternativ 2 for å sikre areal til fremtidig jernbane og velfungerende knutepunkt. De mener imidlertid at løsning for sykkelparkering må ivaretas bedre. De har også krav til antall p-plasser ved stasjonen for HC, taxi, korttid, kyss og kjør. De foreslår at det i bestemmelsene bør stilles krav om midlertidig opparbeidelse. Statens vegvesen fremmer innsigelse til alternativ 1 og støtter alternativ 2. De understreker Lysaker stasjons betydning som et nasjonalt og regionalt kollektivknutepunkt. Norges vassdrag og energidirektorat anmoder om at det gjennomføres en ny og oppdatert vannlinjeberegning slik at reell flomsone vises på plankart. De anser alternativ 2 som mer robust og bedre for vassdraget enn alternativ 1. Lysakerbyen næringsvel ønsker en snarlig realisering av strekningen Fornebu Lysaker da de frykter sen planavklaring for strekningen i Oslo. Olav Thon konstaterer med beklagelse at deres byggeprosjekt foreslås tatt ut av planen som følge av utvidelse av Lysaker stasjon og ny bussterminal. De opplever planprosessen som lite ryddig og uforutsigbar. Lysakervassdragets venner er kritiske til fagrapporten om Lysakerelva, blant annet vedr. risikovurderinger for geologiske forhold, foreslåtte tiltak ift. erosjonsfare, den korte avstanden mellom tunneltak og bunnen av dammen, risiko for lekkasjer inn i metrobanens tunnel. Mener alternativ 2 truer Lysakerelvas nedre lakse- og sjøørretførende strekning. Mener banen må legges dypere for å kunne opprettholde elva som det viktigste naturlige landskapselement i stasjonsområdet. Det ble også gjennomført en begrenset høring av mindre endringer for bestemmelser og rekkefølgekrav for feltene KST1 og 2 i alternativ 2 knyttet til nye krav til midlertidig opparbeidelse til park og stasjonsparkering. Oversendt tiltakshaver Akershus fylkeskommune og Ruter AS. Høringsperioden var fra Akershus fylkeskommune foreslo en justering av bestemmelsene som kan tydeliggjøre at arealer over stasjonskulvert ikke skal detaljreguleres. Prosess høsten 2015 vinter 2016 Avklaringer vedr. samferdelsaktørenes arealbehov I kommunestyrets vedtak den framkommer det følgende føring for det videre planarbeidet i vedtakspunkt nr.3: (..) Valg mellom Alt 1 og Alt 2, eventuelt en kombinasjon av dem, utsettes til endelig behandling etter gjennomført høring. Kommunestyret forutsetter at grunneier blir trukket aktivt med i videre bearbeidelse av planforslagene. Som en oppfølging av dette vedtakspunktet ble det den avholdt et møte mellom grunneier Thon, Bærum kommune, Ruter, Jernbaneverket Statens vegvesen. På møtet ble det konkludert med at det var vanskelig å trekke Thon ytterligere inn i prosessen på Lysaker på dette tidspunktet før handlingsrom for de offentlige aktørene er kartlagt. Thon var enig i dette. (jf. referat). I etterkant av møtet har Thon har blitt orientert jevnlig om status i planprosessen.

29 29 På ovennevnte møte ble det også konkludert med var behov for å etablere en koordineringsgruppe mellom de etater og myndigheter som utvikler og behandler pågående og fremtidigutredninger og planer på Lysaker knutepunkt. Statens vegvesen påtok seg å lede koordineringsgruppen. Kommunen ønsket at koordineringsarbeidet skulle få de offentlige samferdselsaktørene til å klargjøre sine arealbehov, og å vurdere handlingsrommet for en eventuell innpassing av noe byggeområde på Olav Thon sin eiendom. Koordineringsgruppen leverte i januar 2016 et innspill vedrørende planarbeid for Fornebubanen til Bærum kommune. Koordineringsgruppen uttaler her at det ikke er ønskelig at arealbruken på nordsiden av jernbanesporet ved Lysaker stasjon reguleres til annet formål enn metro/t-bane. Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter har alle fremtidige arealbehov som gjør det nødvendig å ivareta et tilstrekkelig handlingsrom på Lysaker. På bakgrunn av dette er det ikke utarbeidet nye alternativer som forsøker å kombinere alternativ 1 og 2. Avklaringer vedr. planøkonomiske konsekvenser for alternativ 2 De planøkonomiske konsekvensene ved å vedta alternativ 2 kan være at kommunen mottar et innløsnings- eller erstatningskrav etter pbl eller 15-3, og/eller at det kreves at kommunen dekker tapte prosjekteringskostnader. Eventuelt kan kommunen motta et krav om erstatning på subjektivt grunnlag. Rådmannen mener at de statlige myndighetene som har ansvaret for de framtidige anleggene som har utløst behovet for innløsnings- eller erstatningskrav også må ta på seg ansvaret for å håndtere et eventuelt innløsnings- eller erstatningskrav fra Olav Thon. Rådmannen mente det vil være utfordrende å legge fram alternativ 2 for politisk behandling uten at dette ansvaret er klarlagt og ba derfor i et brev datert (jp.nr. 15/249238/ dok.nr ) de statlige myndighetene om en juridisk vurdering og avklaring av dette. Både Jernbaneverket og Statens vegvesen har svart på denne henvendelsen, se vedlegg til saken (Jernbaneverket: Jp.nr. 16/11830/dok.nr Statens vegvesen: Jp.nr. 16/16165/dok.nr ). I deres svarbrev framkommer det at verken Jernbaneverket eller Statens vegvesen ønsker å ta stilling til et evt. erstatningsansvar på nåværende tidspunkt. Kommuneadvokaten i Bærum har derfor gjort en nærmere vurdering av planøkonomiske forhold ved alt.2 med fokus på eventuelle innløsningskrav. Kommuneadvokaten konkluderer med følgende: I denne saken kan et innløsnings- eller erstatningskrav etter pbl og 15-3 avvises med henvisning til at det skal rettes mot staten v/samferdselsdepartementet. Risikoen for at kommunen må dekke dette helt eller delvis anses som liten. Hvorvidt kravet på prosjekteringskostnadene er berettiget vil måtte vurderes konkret. Et slikt krav vil uansett være av begrenset omfang. Det er ikke opplysninger i denne saken som tyder på at det kan foreligger rettslig grunnlag for erstatning på subjektivt grunnlag. Prosess og tilleggsutredninger vedr. miljøkonsekvenser ved anleggstiltaket i Lysakerelva I høringene har det framkommet bekymringer for miljøkonsekvenser som følge av anleggstiltaket i Lysakerelva. Ruter og Norconsult har nå hatt informasjonsmøter med NVE og med representanter fra Oslo Elveforum og Lysakervassdragets venner, for å gi bedre informasjon om hvordan anleggsarbeidene tenkes gjennomført. Ruter og Norconsult oppfattet tilbakemeldingene i møtene som positive og fikk inntrykk av at møtedeltakere oppfattet at bygging av Fornebubanen vil skje på en skånsom måte, slik at vassdraget ikke påføres varig skade. Eksisterende flomberegninger ble høsten 2015 supplert med nye beregninger og innmåling av elva. Det er også utarbeidet flomsonekart. I planforslaget for alt. 2 er faresonen for flom(h320) nå utvidet som følge av dette. Geometrien for metrokulverten er også optimalisert slik at avstand mellom elvebunn og kulverttak er utvidet.