FRA FENGSEL TIL EGEN BOLIG I ØSTFOLD

Transkript

1 K R I M I N A L O M S O R G E N R E G I O N Ø S T SLUTTRAPPORT FRA PROSJEKTET FRA FENGSEL TIL EGEN BOLIG I ØSTFOLD

2 Forord Etter nærmere tre år har jeg nå sett igjennom alle prosjektbeskrivelser, delrapporter og sluttrapporter fra prosjektet Fra fengsel til egen bolig i Østfold. Mye arbeid er nedlagt, og jeg har nå satt dette arbeidet sammen til denne siste rapporten. Det er umulig å nedfelle alt i en slik rapport. Mange av erfaringene tar jeg med meg alene, mange erfaringer deler jeg med flere, og noen deles her. Jeg håper og tror at prosjektet har satt i gang prosesser som videreføres og som vil gi gode resultater. Jeg takker for tilliten. Heidi Gundelsby Prosjektleder/boligkonsulent 2

3 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjektet Fra fengsel til egen bolig i Østfold kom i gang fordi man så at de som var i fengsel hadde en relativt stor bostedsløshetsproblematikk. Regjeringens overordnede visjon var og er at alle skal bo trygt og godt, også de som ikke er så veltilpasset. Hva som oppfattes som en god og trygg bolig avhenger av en rekke egenskaper ved boligen og boområdet og av beboernes egne preferanser. De fleste vil likevel mene at en god bolig skal dekke menneskenes grunnleggende behov for trygghet og sikkerhet for liv og helse, for personlig hygiene og for hvile. (St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken s.18) Når innsatte skal bosettes eller vurdere om boligen er god må disse momentene også taes med i bildet. Regjeringens strategi På vei til egen bolig (hefte 2005) er et dokument som er brukt i arbeidet med å bekjempe og forebygge bostedsløshet. Prosjektet har derfor både arbeidet med å få innsatte til å se på muligheter for å beholde en god bolig under staffegjennomføring og varetekt samt å fremskaffe bolig der man i utgangspunktet var bostedsløs. Det ene resultatmålet i følge denne strategien som skulle nåes innen utgangen av 2007 var at ingen skulle måtte tilbringe tid i midlertidige boløsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skulle tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale og ingen skulle oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidige botilbud. Dette målet så man ville ta lengre tid å få til. Høsten 2005 inngikk Regjeringen og Kommunenes sentralforbund (KS) en avtale om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Samtidig undertegnet Justisdepartementet og KS en avtale for å styrke samarbeidet mellom kommunene og kriminalomsorgen. Det er frivillig for kommunene å inngå avtale om bosetting ved løslatelse. Kriminalomsorgen ønsket flere slike samarbeidsavtaler på lokalplanet for å bedre de innsattes muligheter på boligmarkedet. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken skal bidra til å fremskaffe boliger for bostedsløse, og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper. Kommunene er Husbankens fremste samarbeidspartner for å nå de boligpolitiske mål. Kriminalomsorgen region øst søkte derfor Husbanken om kompetansetilskudd til flere prosjekter, hvorav Fra fengsel til egen bolig i Østfold fra 2007 er ett. 3

4 2 DEFINISJON AV BOST EDSLØS Den første undersøkelsen om den nye bostedsløsheten i Norge ble foretatt høsten Kartleggingen og definisjonen som er brukt i den ble bestemmende for forståelsen av bostedsløshet i forvaltning og forskning og er det fremdeles. Denne forståelsen har ikke vært, og er ikke godt nok innarbeidet hos våre ansatte i kriminalomsorgen. Derfor gjengir jeg denne definisjonen her enda en gang. Bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ. Konkretisert slik: Personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Personer som bor midlertidig hos slekt eller venner. Personer bor på døgnovernattingssted, krisesenter, pensjonat eller liknende. Personer som oppholder seg i fengsel eller institusjon og skal løslates/skrives ut innen to måneder og mangler bolig. 4

5 3 STATISTIKK OG KARTL EGGING Å TA HENSYN TIL Byggforsk kartla i 2003 bostedsløshet i Norge. Denne kartleggingen fastslo at mange av de bostedsløse enten var fengslet og hadde mindre enn to måneder igjen til løslatelse, eller var løslatt i løpet av de siste seks måneder. Dette gjaldt for 12% av de bostedsløse, dvs. om lag 650 personer. Enda en kartlegging foregikk i november 2005, der tallene ikke var noe bedre. 12 % menn og 2 % kvinner var under kriminalomsorgen og 8% løslatt fra soning de siste seks måneder før kartleggingen. Det justerte tallet for bostedsløse var 5500 personer på dette tidspunktet. Det ble foretatt en ny kartlegging av bostedløshet i november 2008, og tallet har økt til I den store levekårsundersøkelsen blant innsatte (FAFO 2004 ) utarbeidet av Justis,- og politidepartementet og sosial,- og helsedirektoratet fremkommer det at 35% av de innsatte ikke hadde egen bolig ved innsettelse. Mange forhold virker inn på bostedsløsheten. Et forhold er at 60 % av våre innsatte er rusmisbrukere. Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa. Halvparten av de innsatte har en eller flere kroniske sykdommer, de har mangler i utdannelsen, er uten arbeid m.v. FAFO rapportens konkludering er at de innsatte har store og sammensatte levekårsproblemer. Kriminalomsorgen skal i samarbeid med andre hjelpe innsatte til å ta tak i sin egen situasjon slik at livskvaliteten heves, og at kriminaliteten senkes. I handlingsplanen mot fattigdom (Vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjett 2007) står det at bolig skal være et selvstendig mål for bistand, men mange vil i tillegg ha behov for tett oppfølging. Det er også et uttalt mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. De varige tilbudene som etableres må i større grad tilpasses individuelle forutsetninger og det må legges til rette for et godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, barnevernstjenesten og kriminalomsorgen. Der står det at innsatte og domfelte i utgangspunktet har de samme rettigheter til tjenester fra forvaltningen som befolkningen for øvrig, men generelt sett dekker ikke tilgangen til tjenester de eksisterende behov. God planlegging av tiden etter løslatelse er viktig for å bekjempe fattigdom blant personer som har vært innsatt i fengsel. Et mindretall av de som løslates får tilstrekkelig hjelp fra fengselet og aktuelle samarbeidspartnere under straffegjennomføringen til å skaffe seg arbeid, bolig, sosiale tjenester, helsetjenester etc. etter endt straff. Tidlig planlegging av løslatelse er et ledd i å oppnå en tilbakeføringsgaranti for innsatte. Tilbakeføringsgarantien forutsetter et mer omfattende, systematisk og helhetlig samarbeid enn før mellom kriminalomsorgen og andre etater under straffegjennomføringen. Det er blant annet viktig at NAV-kontorene etablerer gode rutiner for samarbeid med fengslene. Siden mange av våre innsatte har langvarige og sammensatte problemer kan de ha rett til å få laget en Individuell plan. I en slik plan vil bolig stå sentralt hvis vedkommende mangler eller har vanskeligheter med å beholde bolig. I 2006 laget Byggforsk en rapport i samarbeid med NIBR (Norsk institutt for by,- og regionsforskning) og KRUS ( Kriminalomsorgens Utdanningssenter ) på oppdrag fra Husbanken. Denne rapporten heter Løslatt og hjemløs og håpet var at denne rapporten skulle være til nytte i arbeidet for å redusere og hindre bostedsløshet, og bidra til at færre løslates fra fengsel uten å ha en bolig. Tidligere statistikk og rapporter har hatt betydning for hvordan prosjektet har tenkt rundt arbeidet, både på system, -organisasjons,- og individnivå. En multimodal tilnærming til problematikken har vært nødvendig. 5

6 4 FORARBEID OG FØRINGER TIL PROSJEKT ET Ut fra den første søknaden fra region øst til Husbanken og tildelingsbrevet fra Husbanken til region øst lå det noen føringer og ønskede resultater på sikt. 1. At alle anstalter og Østfold friomsorgskontor skulle få økt kompetanse i arbeidet med fremskaffelse av bolig ved løslatelse. 2. At tilnærmet alle domfelte som hadde et bolig behov og som var tilhørende kommuner i Østfold fylke, skulle tilbys egen bolig etter løslatelse. 3. At det skulle arbeides med å lage og implementere Samarbeidsavtale om bosetting fra fengsel med aktuelle kommuner. Etablering av effektive samarbeidsrutiner var et viktig resultatmål. 4. At det skulle samarbeides nært med boligkonsulenten i Oslo, og andre aktuelle utviklingsprosjekter der boliganskaffelse og oppfølging i bolig for tidligere domfelte var tema. 5. Husbanken forutsatte at prosjektet skulle arbeide spesielt tett på en til to kommuner i Østfold. 6. Iverksette tiltak som kartlegging av bosituasjonen 7. At prosjektet skulle ha en styringsgruppe Det siste først:: 5 ORGANISERING AV PROSJEKT ET 5.1 Styringsgruppe Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av: Kristin Tandberg, Kriminalomsorgen region øst sin kontaktperson i forhold til Husbanken. John Kjetil Wang-Hansen, assisterende fengselsleder ved Indre Østfold fengsel (IØF) var prosjektleders nærmeste overordnede frem til han fikk stilling som Kriminalomsorgens Lederforbund sin leder. Den som tok over hans jobb var Tom Eberhardt, ny fengselsleder ved IØF Leif Skaug, fengselsleder ved Ravneberget fengsel. Trine Utvik Guttulsrød, som var assisterende fengselsleder ved Fredrikstad fengsel. Hun representerte også Sarpsborg fengsel og Moss fengsel. Hun fikk ny stilling ved Ravneberget fengsel og gikk dermed ut av styringsgruppen. Are Høidal som da var ansatt som assisterende regionleder i region øst, hadde en kort visitt i styringsgruppen før han ble fengselsleder i Halden fengsel. Hilde Myhrer kom til underveis da vi så at fagforeningene burde være representert. Hun er Norsk Fengsels og friomsorgsforbund sin regionkontakt. Heidi Gundelsby har vært prosjektleder/boligkonsulent i hele perioden. Boligkonsulent ble brukt når arbeidet var direkte tilknyttet innsatte. 6

7 Styringsgruppen har møttes fem ganger i perioden, noen færre enn forutsatt i prosjektbeskrivelsene. 5.2 Deltagere i prosjektet Deltagere i prosjektet har vært boligkonsulenten og de ansatte i kriminalomsorgen region øst, Østfold. Samarbeidspartnere og innsatte har også hatt viktige roller. Det ble vurdert i prosjektets styringsgruppe at Fredrikstad kommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune samt Moss kommune skulle prioriteres i arbeidet med å få et samarbeid på bakgrunn av lokale samarbeidsavtaler. Da Østfold hadde mange kriminalomsorgsenheter ble det etter en vurdering bestemt at noen skulle prioriteres i arbeidet med bolig. Det var da tenkt kartlegging, opplæring av ansatte og direkte opp mot innsatte. Disse var: Indre Østfold fengsel (IØF) avd. Trøgstad, lavere sikkerhet/åpent fengsel for doms og bøtesonere, menn. Antall innsatte: IØF avd. Eidsberg, høy sikkerhet, varetekt og dom, menn. Antall innsatte: 17 Antall fast ansatte samlet ved IØF: 57 Ravneberget fengsel, lavere sikkerhet/åpent fengsel for doms, varetekt og bøtesonere, kvinner. Antall innsatte: 31 Antall ansatte:31 Østfold friomsorgskontor, samfunnsstraffedømte, promilledømte, 16, og prøveløslatte med møteplikt. Antall dømte: Variabelt Antall ansatte:19 Disse enhetene skulle favne høy sikkerhet, lav sikkerhet, kvinne, mann, varetekt, og ikke minst en høy prosent av de innsatte i Østfold. Man regnet med at erfaringene herfra skulle være overførbare til de resterende enhetene. Det løslates ca 1500 fra Østfoldfengslene i året, hvorav halvparten løslates til Østfold. De resterende enhetene var på det tidspunktet: Fredrikstad fengsel, høy sikkerhet for varetektsinnsatte, menn Antall innsatte: 16 Antall ansatte:19 Sarpsborg fengsel, høy sikkerhet for varetektsinnsatte. Menn og kvinner. Antall innsatte: 25 Antall ansatte:21 Moss fengsel, høy sikkerhet for varetektsinnsatte, menn. Antall innsatte: 12 Antall ansatte: 16 Man fant fort ut at nedslagsfeltet for prosjektet var for stort og i det andre året ble IØF valgt ut som hovedenhet. 7

8 6 PROSJEKTET S MÅL Prosjektets hovedmål var at tilnærmet alle innsatte som løslates fra kriminalomsorgens enheter i Østfold til en kommune i Østfold skulle blir løslatt til et egnet botilbud, og eventuell oppfølging fra kommunen der dette var aktuelt. Delmål 1 Lage samarbeidsavtale om bosetting med kommunene i Østfold samt få kommunene til å underskrive avtalen. Delmål 2 Etablere samarbeidsrutiner mellom de ulike instanser som er involvcrt i boligsosialt arbeid. Delmål 3Kunnskapsoverføring til de andre deltagerne i prosjektet. Delmål 4 Iverksette tiltak som kartlegging av bosituasjonen. MANDAT Som over 7 AKTIVITET ER OG TILTAK I PROSJEKTET Prosjektet søkte midler hvert år, og prosjektleder har vært usikker på om prosjektet skulle avsluttes eller fortsette etter hvert år. Det har påvirket arbeidet. Prosjektet har gjennom nesten tre år forandret seg, og hatt forskjellige fokusområder i forhold til prosjektplanene. I første periode var det viktig å gi informasjon ut til kriminalomsorgen om prosjektet og arbeidet som skulle igangsettes. I tillegg få kommunene på banen slik at vi kunne få i gang gode samarbeidsrutiner. Oppstart av kompetanseheving begynte også i første periode. I det andre året var det fokus på IØF og kartlegging, samt arbeid direkte opp mot innsatte. Det siste året var fortsatt implementering og samarbeid med kommunene i høysetet. Allerede etter første periode ble det klart at prosjektets hovedmål at tilnærmet alle innsatte som løslates fra kriminalomsorgen til en kommune i Østfold skulle bli løslatte til et egnet botilbud og evt. oppfølging var en langsiktig målsetting, utover prosjektets levetid. 7.1 Delmål 1 - Lage samarbeidsavtaler med kommunene i Østfold Hvordan skal vår samarbeidsavtale utarbeides? Prosjektleder hadde i tankene at mye rundt den innsatte må være på plass for lykkes i boligarbeidet. Dette perspektivet fikk konsekvenser for hvordan Samarbeidsavtalen mellom kriminalomsorgen region øst, og kommuner i Østfold om bosetting fra fengsel ble initiert overfor kommunene. Invitasjon til møte angående mulig samarbeidsavtale ble sendt til kommunene fra kriminalomsorgen region øst. Innholdet skulle gi et bilde av situasjonen slik at kommunen kunne se det helhetlige arbeidet som før beskrevet. Alle de 18 kommunene i Østfold fikk invitasjon. I dette møtet var 8 kommuner representert, Råde, Halden, Askim, Trøgstad, Sarpsborg, Hvaler, Rygge og Moss, samt alle fengslene og Østfold friomsorgskontor. samt Husbanken og Fylkesmannen i Østfold. Til sammen 32 personer. 8

9 7.1.2 Arbeidsgruppe Det ble nedsatt en arbeidsgruppe der både kommunene og kriminalomsorgens enheter i Østfold var representert. Denne arbeidsgruppen besto av kommunerepresentantene som følger: Halden ved Gun Flage, Hvaler ved Bente Svennes, Trøgstad ved Wenche Hvidtsten, Sarpsborg ved Jane Aastorp og Lise Cathrine Finn, samt Therese Guldberg fra Moss. Det var altså både NAVledere, ledere av sosialsektor samt saksbehandlere. Fra kriminalomsorgen deltok Leif Skaug, Ravneberget fengsel, Trine Utvik, Fredrikstad fengsel, Fridhild Andersen Østfold friomsorgskontor samt Heidi Gundelsby, prosjektleder og leder av arbeidsgruppen. Kristin Tandberg fra regionen var også med i oppstarten. Arbeidsgruppen lagde et utkast til samarbeidsavtale og prosedyre. Utkastet var bygd på samarbeidsavtalen om bosetting fra fengsel som kriminalomsorgen region øst hadde laget sammen med Oslo kommune. Tre møter ble gjennomført med kommunikasjon via mail og telefon mellom møtene. Møtene ble holdt både i fengsel og i kommune. Dette ble gjort for å bli kjent med hverandres arbeidssteder. Det var ønskelig fra arbeidsgruppen at avtalene skulle forankres politisk og i tillegg på gulvplanet i organisasjonene. Ved å legge ut avtalen på en høringsrunde fikk alle mulighet til å gi innspill og få et eierforhold til samarbeidsavtalen. Både i kriminalomsorgen og i kommunene er det flere instanser/avdelinger/faggrupper/ledere som er involvert i det arbeidet som denne avtalen representerte. Det ferdige produktet fra denne arbeidsgruppen ble en samarbeidsavtale samt en prosedyre (vedlegg 1 og 2). Prosedyren var tenkt som en hjelp til kontaktbetjenter og saksbehandlere i friomsorgen og kommune for å operasjonalisere avtalen. Kriminalomsorgen inviterte så alle kommunene til å underskrive avtalen. Ved IØF ble de første avtalene høytidelig signert med Husbanken og presse tilstede Hva oppnådde vi/ hva lærte vi? I løpet av prosjektets levetid ble 10 avtaler underskrevet: Fredrikstad, Halden, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. Askim kommune vedtok i formannskapet å underskive avtalen i desember Det blir 11 kommuner hvorav alle de store har underskrevet. Det hadde vært ønskelig at Eidsberg kommune hadde skrevet under avtalen da IØF avd. Eidsberg ligger i denne kommunen, og fordi vi har hatt flere løslatelser dit. Det vil arbeides videre med å få til en avtale der etter prosjektets slutt. Å møtes Et samarbeid mellom kriminalomsorgen og kommunene i Østfold ble påbegynt. Det å møtes viste oss mange utfordringer i forhold til boligarbeidet både i kriminalomsorgen og i kommunene. Vi så det som svært nyttig å dele informasjon om hverandres muligheter og begrensninger. Vi hadde forventninger og forutinntatte holdninger til de respektive system, og kanskje også til profesjoner. Altså var det hensiktsmessig for kommune og kriminalomsorg å møtes og snakke sammen. Vi så for eksempel på regelverket som kriminalomsorg og kommunen måtte forholde seg til for å få en bedre forståelse av hvilke oppgaver vi skulle løse. På denne måten kunne informasjon raskt gi oss en felles plattform. Vi delte kunnskap og formidlet hva vi kunne bidra med i gruppen. Fordi vi så viktigheten av disse møtene ble arbeidsgruppemøter og samarbeidsutvalgsmøter tatt inn i samarbeidsavtalen. Kommunenes representanter i arbeidsgruppen påpekte bl.annet at de ikke har boliger stående til innsatte ved løslatelse. Det tar tid fra behovene sees til tiltakene kan settes i gang. I tillegg var det ikke alle kommunene som hadde klart hvordan oppfølging i boligen skulle ordnes. Kriminalomsorgen påpekte av varetektsinnsatte får forlenget varetektstiden, og de kan plutselig bli begjært løslatt. Bøtesoneren kan betale seg ut når som helst dersom han har penger. Da er det 9

10 vanskelig med en forutsigbar løslatelse. Den innsatte som løslates med en svart plastpose kan i noen tilfelle ikke unngåes. Slik ble noen myter avlivet. I tillegg ble det sagt at mange av de innsatte i de mindre Østfoldfengslene ikke skulle løslates til Norge. Disse er dermed ikke i målgruppen. Fokus på samrbeidsavtaler i prosjektet Prosjektleder måtte henvende seg til noen kommuner både skriftlig og muntlig flere ganger for å få dem på banen. Enkelte kommuner ønsket et samarbeid men ønsket ikke å skrive under denne avtalen. Med bakgrunn i omfanget av oppfølging/møtene i forhold til selve avtalen takket de nei. Med en innsatt hvert tredje år kunne de ikke prioriterte en slik avtale selv om de ønsket samarbeid. Disse kommunene ble nesten uteglemt i det videre samarbeidet. Det ble et for stort fokus på selve avtalen, og ikke på samarbeidet! De kommunene som hadde en avtale fikk bedre informasjon og oppfølging enn de som ikke hadde underskrevet. Dette sees på i etterkant som unødvendig da prosjektet kunne ha fått en kontaktperson også i disse kommunene. Dette arbeidet kan gjennomføres selv om prosjektet er slutt, og anbefales gjort. Siden noen av kriminalomsorgens enheter sjelden hadde løslatelser til Østfoldkommunene hadde de også problemer med å ha fokus på samarbeidsavtalen i hverdagen. Kontaktpersoner I samarbeidsavtalen kan en eller flere personer være involvert fra kommunens side. Kontaktlister ble laget i prosjektet og videresendt til kriminalomsorgens enheter og til kommunene. Det har ikke vært enkelt å oppdatere disse listene. Noen har gitt beskjed dersom det har blitt forandringer, mens andre ikke har det. Omstruktureringer i kommune grunnet NAV-reformen har påvirket hvor innkallinger og informasjon skulle sendes. Både navn, adresser, mailadresser og telefonnummer har derfor ikke til enhver tid vært i samsvar med virkeligheten. Ved en anledning ble en møteinnkalling ikke mottatt der den skulle. Hvilke personer som har fått ansvar i kommunene er forkjellig fra kommune til kommune. Prosjektleder har sett at kommunen kan ha hatt problemer med å få informasjonen opp- til siden og ned. Den politiske delen og utførerleddet må samarbeide i stor grad for å få bedre resultat i den enkelte kommune. I kriminalomsorgen var det enhetslederne som ble satt opp som kontaktpersoner. Mer om dette under implementering. Implementering Det har i hele prosjektperioden vært uttalt fra kriminalomsorgens ledelse både sentralt, regionalt og lokalt viktigheten av boligarbeidet og samarbeidsavtalens betydning. Prosjektleder har ikke sett at dette har fått tilsvarende betydning for arbeidet med bolig på enhetene. Prosjektleder har grunnet på hva årsakene kan være. En tanke har vært at det fra Justisministeren til de lokale lederne har hatt for stort fokus på prosjektene i kriminalomsorgen, og hvilt på dette. Glemte de at boligarbeidet også skulle gjennomføres i det ordinære apparatet? Kriminalomsorgens enheter har ikke satt opp andre kontaktpersoner enn fengselslederne og prosjektleder. Det er positivt av enhetslederne tar ansvar for at avtalen er kjent og at den fungerer. Det er hensiktsmessig at den nærmeste overordnede til utfører får et formalisert ansvar videre i forhold til avtalen. Arbeidet rundt bolig skal inn i det daglige arbeidet og derfor må den som har ansvaret for dette ha et løslatelsesfokus( = boligfokus ) i tillegg til her og nå fokuset. Dette er avhengig av at man har ressurser til å utføre de forskjellige oppgavene og at ressursene blir fordelt på en hensiktsmessig måte. I siste periode er det arbeidet med at enhetene skal ha 10

11 personer som kan noe mer om boligarbeidet. Noen enheter vil antagelig bruke disse som kontaktpersoner i forhold til prosedyren. Har prosjektet gjort for lite for å få enhetene i gang? Det kan være. Prosjektleder har hatt den innstillingen at enhetene må finne sin måte og sin tid til arbeidet. Råd, tips og hjelp har vært tilbudt både via møter, pr. mail og i brevs form. 7.2 Delmål 2 etablere samarbeidsrutiner i forhold til de forskjellige instanser som arbeider med boligsosialt arbeid Samarbeidsrutiner i forhold til avtalen Det er blitt avholdt 2 samarbeidsutvalgsmøter og 1 arbeidsutvalgsmøte. Samarbeidsutvalgsmøtene/innhold Det første samarbeidsutvalgsmøtet ble avhold i Sarpsborg kommune Tema var i tillegg til erfaringer rundt avtalen, tilbakeføringsgarantien samt nettstedet boligpaanett. Det andre foregikk i Halden fengsel. Der fikk man omvisning som ønsket. Tema :fengselskoordinatorenes erfaringer og arbeid, samt prosjektets arbeid og i tillegg var det informasjon om kvalifiseringsprogrammet prosjekt mellom kriminalomsorg og kommune hvor bolig er en sentral del. Arbeidsutvalgets arbeid I arbeidsutvalgsmøte ble det informert om 12- soning ( behandling i institusjon under soning/ i en prøveløslatelse) og 16 Hjemmesoning, også med elektronisk kontroll. Dette var tema som kommunene hadde bedt om i forhold til boligfremskaffelse samt viktigheten av å beholde bolig Hva har vi erfart /lært? Man hadde ikke et stort grunnlag for å evaluere avtalen fra den enkelte kommune/ enhet ved første møte. Få hadde gjort seg erfaringer som kunne bringes til torgs. Det virket som om arbeidet rundt avtalen var godt i gang. Noen kommuner hadde hatt samlinger der avtalen var gjennomgått. Til dels vanskelig med et så stort fora som samarbeidsutvalgsmøte for å belyse utfordringer? Alle enhetene/ kommunene fikk i oppdrag før møtet å komme med innspill. Dette ble benyttet av et fåtall. Det som er skrevet under punktet over er relevant også her. Informasjon/innspill opp- til siden ned Samarbeidsrutiner i forhold til boligprosjektene i kommune/ kriminalomsorg Prosjektleder tok tidlig kontakt med prosjektleder i prosjektet Fra fengsel til bolig Jonina Hermannsdottir i Oslo, Helse og velferdsetaten. Hun hadde et prosjekt rettet mot kriminalomsorgen i forhold til samarbeidsavtalen og implementeringen av denne. Med seg på laget hadde hun Merete Løland. I tillegg ble prosjektet til Anne Gunner Sørheim Bolig til alle i kriminalomsorgen region nord- øst. kontaktet. Denne gruppen delte erfaringer, og hadde flere møter både i Oslo, Hamar fengsel og Indre Østfold fengsel i den første perioden. For prosjektleder var det flott å høre på erfaringene til det første prosjektet som hadde vært igjennom det som vi skulle i gang med. Det andre prosjektet på samme nivå som vårt. Kriminalomsorgen region øst ved Kristin Tandberg initierte til faste møter for regionens prosjekt. Hege Kongerud med boligprosjektet Bosetting av prøveløslatte TOG og Heidi Røed i boligprosjektet i Oslo fengsel deltok. 11

12 Prosjektleder tok kontakt med prosjektleder Monica Paulsen i kriminalomsorgen region nord øst, og hun kom på besøk til Indre Østfold fengsel. Monica var med på et par møter før hun sluttet. Det har vært telefonkontakt med prosjekter også i andre regioner og møter med andre prosjekt i kommuner bl.annet Kontra Utkastelse ved Therese Guldberg i Moss kommune. Prosjektleder tok kontakt med Halden kommune og Kjetil Solstad som ble prosjektmedarbeider i prosjektet som skulle favne de som skulle løslates til Halden. Vi bestemte at vi skulle ha hyppige møter den første tiden, men de ble ikke så ofte. Møter ble avholdt både i Halden kommune og i Indre Østfold fengsel. Gun Flage var ofte med på møtene. Arne Dalene overtok dette prosjektet og samarbeidet fortsatte. Etter en tid fikk også Fredrikstad kommune tilsatt en prosjektmedarbeider : Christine Nygård. Fra Fredrikstad kommune møtte også Gry Haugland på de fleste møtene. Da prosjektet skulle ha tett samarbeid med Oslo ble Heidi Røed invitert inn i varmen. I denne perioden så vi at det vi ønsket oss var et faglig nettverk. Det faglige nettverket har utviklet seg på mange måter. I den senere tid er prosjektet i Bredtveit fengsel ved Karianne Fjøsne invitert inn. Det samme er Halden fengsel med en representant Ann Kristin Olsen, samt kvalifiseringsprogrammets deltagere i Ravneberget fengsel Beate Thorvaldsen og Marit Olsen. Heidi Røed har gått ut av det faglige nettverket mens Hege Kongerud er tatt inn. Det faglige nettverket har ikke vært statisk på noen måte. Den måten vi tenker boligarbeid på drar nytte av disse kontaktpunktene Samarbeidsrutiner i forhold til det faglig nettverket Det faglige nettverket har hatt møter både i kriminalomsorgens enheter og i kommunene. Igjen,- bli kjent med arbeidsstedene. Den som har invitert inn til møtet har laget agenda og sendt innkalling. I flere tilfelle er noen punkter satt opp på forhånd. Prosjektene har fått påfyll/innspill der dette har vært ønskelig. Man har delt sin kunnskap slik at flere kunne dra nytte av det. Gjeld under soning, boligkartlegging TOG- metodikk for å nevne noe. Man har invitert inn aktuelle personer/prosjekt for å belyse problemstillinger. Way- Back, RiO for å få et brukerperspektiv, en advokat for å se på andre måter å arbeide sammen på m.v. Det ble satt opp halvårsplan for møtene. Allikevel har noen møter utgått pga sykdom/ kollidering med andre møter som ikke kunne omberammes. Det er bestemt at det faglige nettverket skal møtes annenhver måned. Der arbeidsutvalgsmøte finner sted bør arbeidet i det faglige nettverket justeres etter det. Eventuelt jobbe med innspill/ etterarbeid. I det faglige nettverket har man hatt et arbeidsseminar der informasjonsstrategi, prosjektskriving m.m. var tema. En brosjyre ble laget og senere sendt ut til fengsler. Samarbeidet mellom Halden kommune, Fredrikstad kommune og kriminalomsorgen region øst førte også til en stand på Faget i fokus hvor vi fortalte om samarbeidsavtalen om bosetting samt det faktiske samarbeidet rundt den innsatte Samarbeid med konfliktrådet Prosjektleder tok kontakt med Konfliktrådet i Østfold i den første perioden og flere møter ble avholdt før konfliktrådet startet sitt arbeid i IØF. Etter kort tid ble denne kontakten overført til den ordinære drift. En artikkel om dette samarbeidet sto i tidsskriftet for konfliktrådet Oppogavgjort nr 2/

13 7.2.6 Samarbeid med andre Tidlig ble prosjektet invitert til Oslo sitt bolignettverk. Dette fordi prosjektet og prosjektleder skulle være en del av noe større. Både Husbanken region øst og kriminalomsorgen region øst la opp til faste møter med samarbeidspartnere slik som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå kors, Way-Back, boligprosjekt/alternativ som Kuben, Bosatt, Ungbo, Fribo m.v. Det ble fra prosjektets side tidlig forsøkt å få til et samarbeid med Way- Back og Røde Kors i Østfold angående nettverk etter løslatelse. Ensomhet rapporteres som en av det største utfordringene i boligen etter løslatelse. Ingen av disse hadde oppegående tiltak i Østfold da. Stian Estenstad som hadde Røde Kors sitt nettverksprosjekt i Oslo skulle melde behovet også fra Østfoldenhetene. Røde Kors nettverksarbeid har kommet i gang og kontakt er opprettet. Et samarbeid med prosjektet ble det ingen ting av, men enhetene tar kontakt for videre samarbeid.. Det gjelder også Way-Back. RiO ble også tidlig kontaktet da prosjektleder så at Line Eikeland hadde skrevet en prosjektbeskrivelse om Rusfritt hus i Sarpsborg. Det så ut som om våre innsatte var i målgruppen. Da prosjektet Rusfritt Hus var en realitet og de hadde informasjonsseminar var prosjektet på plass. Det viktigste for kriminalomsorgen er å vite om prosjektet og tenke dette som en mulighet for våre innsatte. Bolignettverket i Østfold der Fylkesmannen i Østfold sist ved Håkon Løes Steigum og Husbanken ved Tanja Auren samarbeider med kommunene har vært en inspirasjon i hele prosjektperioden. Prosjektleder har den siste tiden sittet i arbeidsgruppen som kommer med forslag til tema for møtene og seminarene i bolignettverket. På denne måten blir kriminalomsorgen involvert på et annet vis, og det har prosjektleder satt pris på Hva oppnådde vi/ hva lærte vi? Prosjektet har fått gode forbindelser med Oslo kommunes tiltak som er til hjelp for innsatte som skal løslates til Oslo. I forhold til samarbeidet med boligprosjektene i Oslo har dette vært nyttig fordi flere innsatte er bosatt av den grunn. Både fagnettverket og bolignettverket fortsetter selv om prosjektet opphører. Representanter fra IØF og Halden fengsel ivaretar dette. At slike forbindelser videreutvikles er en av de viktigste resultatene fra prosjektet. 13