REF. NR. 2007/262. Prosjektrapport. Fra fengsel til egen bolig - Halden. For perioden

Transkript

1 REF. NR. 2007/262 Prosjektrapport Fra fengsel til egen bolig - Halden For perioden Utarbeidet av Ketil Solstad, prosjektmedarbeider. 1

2 Innhold Bakgrunn Hovedmål s4 Delmål Målgruppe Bostedstøs Kvalitetssikring/metode - første samarbeidsmøte s4 s5 s6 - andre samarbeidsmote - videre oppfølging Oppstartfase og kartlegging av målgruppa Beskrivelse av de enkelte deltakere - oppsummering Måloppnåelse - om hovedmålet - om delmålene s7 s8 s12 s12 s12 s13 2

3 Bakgrunn Stortingsmelding nr 23 ( ) Om boligpolitikken. Fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. LOST 1-la. Sosialtjenesten skl medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. ( 3-4) Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester jmf pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven ( 4-3) har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Justis- og politidepartementet og sosial - og helsesdirektoratet utarbeidet i 2004 en levekårsundersøkelse (FAFO 2004) blant innsatte i norske fengsler. Der fremkommer det at 30 % av de innsatte var uten egen bolig da de ble satt inn. 60 % hadde rusproblemer. Særs mange har stor gjeld, psykiske og somatiske lidelser, manglende utdanning, arbeid m.m. I Handlingsplan mot fattigdom (Vedlegg til St. prp. Nr. 1 ( ) står det at bolig skal være et selvstendig mål for bistand, men mange vil i tillegg ha behov for tett oppfølging. Det er også et uttalt måt at flest mulig skal eie sin egen bolig. De varige tilbudene som etableres må større grad tilpasses individuelle forutsetninger og det må legges til rette for et godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, barneverntjenesten og kriminalomsorgen. Selv om innsatte har de samme rettigheter til tjenester fra det offentlige som alle andre dekker ikke tilgangen behovene. God planlegging av tiden etter løslatelse er viktig for å bekjempe fattigdom blant personer som har vært innsatt i fengsel. Et mindretall av de som løslates får tilstrekkelig hjelp fra fengselet og aktuelle samarbeidspartnere under straffegjennomføringen til å skaffe seg arbeid, bolig, sosiale tjenester, helsetjenester etc etter endt straff. Det er et overordna mål at vi skal styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen region øst og Halden kommune for å sikre bosetting av løslatte etter langstidsdommer og lengre opphold i rusinstitusjon gjennom samarbeidsavtalen i

4 Hovedmål Alle langtidsinnsatte og brukere i langtidsbehandling blir løslatt/utskrevet til egnet botilbud. Delmål Skape et godt samarbeid med kriminalomsorgen med samarbeidsavtalen som grunnlag. Kartlegging av alle langtidsinnsatte og gjengangere. Innsatte med lange dommer eller langtidsinstitusjonsbehandling skal følges opp kort tid etter soningsstart/innleggelse. 100% av alle som ønsker det og har krav på det skal ha IP. Arbeidsmetodene som blir brukt i prosjektperioden skal implementeres i sosialtjenestens rutiner. Det skal lages en rutinehåndbok/kvalitetshåndbok med prosjektets arbeidsmåter integrert. Målgruppe I samarbeidsavtalen defineres målgruppa som "personer som skal løslates fra enhetene i Kriminalomsorgen region Øst, som har tilhørighet i kommunen ved innsettelsen, og har behov for bistand fra kommunen under fengselsoppholdet og/eller etter løslatelsen." Samarbeidet gjelder "innsatte som skal oppholde seg i fengsel i 6 - seks måneder eller mer. Ved kortere fengselsopphold skal avtalen bestrebes fulgt uavhengig av oppholdets lengde." Halden kommune har utvidet målgruppa til også å gjelde folk i langtidsbehandling for rusproblematikk. Bostedslos Når vi bruker begrepet egnet botilbud kan vi også si hva som ikke er egnet, altså hva som kjennetegner en som er uten fast bopel (UFB): Personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Personer som bor midlertidig hos slekt og venner. Personer som bor på døgnovernattingssted, krisesenter, pensjonat eller liknende. 4

5 Personer som oppholder seg i fengsel eller institusjon og skal løslates/skrives ut innen to måneder og mangler bolig. Kvalitetssikring/metode Allerede under utviklingen av samarbeidsavtalen ble det utviklet detaljerte prosedyrer for hvordan samarbeidet mellom kommunen og kriminalomsorgen i praksis skulle foregå. Dette ble gjort gjennom prosjektet Fra fengsel til egen bolig i Østfold med oppstart våren 07. Disse prosedyrene ble innarbeidet som en del av selve avtalen og berører både mål og metode. A følge disse prosedyrene kvalitetssikrer også måla i prosjektet. Vi gjengir derfor prosedyren: Ved innkomst skal kriminalomsorgen informere om muligheten for kontakt med kommunen. I samråd med innsatte skal enhetene etablere kontakt med den innsatts sosialtjeneste så snart som mulig med sikte på hjelp til etablering etter løslatelsen, eventuelt til å beholde eller avklare forhold i eksisterende bolig. Kriminalomsorgen skal og kontakt med andre etater, organisasjoner eller privatpersoner som kan bistå den innsatte i å oppnå et godt og trygt boforhold. Dette kan gjelde arbeid, opplæring, fritidstilbud m.v. Enhetene i Kriminalomsorgen region øst skal ha en kontaktperson for den innsatte som koordinerer fengselets arbeid i den enkelte sak. Denne avtaler samarbeidsmøter med saksbehandler i sosialtjenesten. Sosialtjenesten skal koordinere kommunens arbeid i forhold til den enkelte innsatte. Innsatte skal ha en saksbehandler i den enkelte sak. Kriminalomsorgen må innhente samtykke fra innsatte for at samarbeide med kommunen kan begynne. Dersom den innsatte har en individuell plan, eller har rett ril å få utarbeidet en individuell plan skal bosettingsarbeidet integreres i denne. Fram til løslatelsestidspunktet har kriminalomsorgen ansvaret for å tilrettelegge for arbeidet med individuell plan. Ved løslatelsestidspunktet overtar kommunen dette arbeidet. Enhetene i kriminalomsorgen region øst forplikter seg til forutsigbarhet i forhold til løslatelse. 5

6 Første samarbeidsmøte Kriminalomsorgen har ansvaret for å innkalle til første møte med sosialtjenesten i den kommunen innsatte tilhører dersom innsatte ønsker det. Den innsatte, dennes kontaktperson i kriminalomsorgens enhet og saksbehandler i kommunen skal delta i møtet. På møtet skal blant annet følgende forhold avklares: Den innsattes behov og muligheter for å mestre bosituasjonen, blant annet i forhold til behandling, sysselsetting, skole, økonomi, familie og fritid. Hva kriminalomsorgen har av muligheter/begrensninger for innsatte under soning i den aktuelle enhet, Der fremtidsplan er laget gjennomgås denne. Om den innsatte ønsker og har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Eventuelt videreføre en individuell plan. Hvilke instanser som må delta i det videre samarbeidet, eventuelt en ansvarsgruppe. Forventet løslatelsesdato. Oppgave og ansvarsfordeling mellom fengsel, kommune og øvrige instanser. Videre saksgang - informasjon til den innsatte. Andre samarbeidsmøte Andre samarbeidsmøte bør avholdes så kort tid etter det første som hensiktsmessig for det videre arbeid. I tillegg til den innsatte og dennes kontaktbetjent samt saksbehandler fra kommunen deltar relevante instanser som ble pekt ut på første møte. Der det er behov for å etablere ansvarsgruppe forplikter både enhetene i kriminalomsorgen og kommunen seg å delta. Dersom det er kort tid til forventet løslatelse kan det være hensiktsmessig at ansvarsgruppen etableres og innkalle til det første møtet. Følgende forhold bør behandles: Konkretisering av innsattes bistandsbehov. Igangsette arbeid med /videreføre individuell plan. Forventet løslatelsesdato. Videre oppfølging Kommunen har ansvaret for å koordinere hjelpetilbudet utenfor fengselet, og å være en koordinator ved eventuell utarbeidelse av individuell plan. Kontaktpersonen i kriminalomsorgen koordinerer planen med enhetens egne planer med den innsatte. 6

7 Kontaktpersonen i fengsel vil være kommunens samarbeidspartner i koordinering av fengselets arbeid med den innsatte, og dersom innsatte løslates med møteplikt overtar saksbehandler i Østfold friomsorgskontor. Innenfor denne rammen som styrer mye av aktiviteten arbeider vi innenfor sosialfaglige metoder og tilnærmingsmåter. Vi har ikke valgt å arbeide med bare en metode men har vært eklektiske ut ifra at det ikke er en ensartet gruppe mennesker med lik problematikk. Vi henter fra systemisk teori, endringsfokusert rådgivning (for å motivere til adferdsendring), det man kaller løsningsorientert tilnærming (ha fokus på mestring og positive løsninger framfor å problematisere) og brukermedvirkning. Oppstartfase og kartlegging av målgruppa Et metodisk problem med hensyn til å vite om man når målgruppa var at kommunen og prosjektmedarbeider var (og er) forhindret fra å få kunnskap om hvilke konkrete personer tilhørende Halden kommune som soner i norske fengsler. Den eneste etat i kommunen som får melding om at en person er i soning er trygdeetaten. Dette for at ulike trygdeytelser skal justeres eller stoppes som en følge av soningssituasjonen. Trygdeetaten har taushetsplikt ovenfor alle andre om slike opplysninger, også sosialetaten. Dette ble også bekreftet hos trygdeetaten på fylkesnivå. Kriminalomsorgen har heller ikke utarbeidet oversikter som forteller antall eller hvilke personer som er inne til soning og som tilhører en bestemt kommune. Vi vet derfor ikke hvor mange vi ikke vet om. Følgelig kan vi heller ikke vite hvilke innsatte som har fatt hvilken informasjon om samarbeidet mellom kriminalomsorgen og kommunen og som har takket nei, eller vil utsette, tilbudet. At det er noen vet vi da det med ujevne drypp har vært innsatte eller ansatte i ulike fengsler som nært forestående løslatelse melder om ønske om samarbeid. Siste gang var da Kongsvinger fengsel melder om løslatelse av en innsatt vi ikke hadde kjennskap til og ba om ansvarsgruppemøte dagen etter. Vi har all grunn til å tro at de aller fleste får informasjon, men det er ikke mulig å kvalitetssikre dette. Det er en utfordring for kriminalomsorgen å kvalitetssikre dette. Det er også trolig at NAV-reformen vil medføre endringer av informasjonstilgangen. Vi tror også at; innsatte med økonomiske ressurser takker nei til tilbudet. Antallet er det ikke mulig å anslå. Det er svært fa av de vi har hatt kontakt med som ikke tidligere har vært i en situasjon der de har hatt behov for sosialetatens tjenester.

8 Sosialtjenesten var også kjent med noen flere innsatte som ikke hadde boligproblemer og ikke ble inkludert i prosjektet. Tar vi med disse vil gruppa vi har kjennskap til totalt likevel være sterkt preget av bl.a. boligproblematikk, i langt større grad enn i FAFOs kartlegging. I startfasen tok vi derfor utgangspunkt i de som hadde opplyst til sosialtjenesten direkte - ofte via søknader om økonomisk stønad under soning - eller via fengselsansatte at de ønsket et samarbeid. I perioden hadde prosjektmedarbeider kontakt med 28 personer som var/er inne til soning. I tillegg kommer 7 personer i institusjonsopphold for rusproblematikk/psykiatri. Da man må starte opp på et eller annet tidspunkt var det selvsagt umulig å oppnå at alle skulle ha tilbudet like etter starten av soningen. Flere fikk tilbudet selv om det nærmet seg avslutning av soning. Målsettingen om at alle får tilbud tidlig i soningstiden vil likevel kunne oppnås etter tid. Kjønnsfordelingen var 25 menn og tre kvinner. Aldersfordelt var det 10 personer mellom 20 og 30 år, 9 personer mellom 31 og 40, 7 mellom 40 og femti år og to eldre enn 50 år. 23 av disse var uten fast bolig eller i ferd med å miste bolig ved innsettelse eller da prosjektmedarbeider kom i kontakt med dem. De øvrige hadde behov for bistand for å kunne beholde bolig eller i behov for etablering i annen bolig. Da ytterligere grupperinger er vanskelig skal hver enkelt beskrives kort. Kvinne mellom 30 og 40 år: mistet bolig ved soningsstart. Fått ny kommunal bolig under soning. Dette er tredje kommunale boligen hennes. Skal søke startlån. Tunge psykiske lidelser og rusproblemer. IP. Flere samarbeidspartnere. Skal gå på skole. Mann: mellom 40 og 50: Uten bolig ved soningsstart. Plutselig utskrevet mye tidligere enn planlagt. Destruktiv rusing og vansker med å komme i posisjon har medført vansker med å få til en etablering i bolig så langt. Må arbeides videre med. Bor rundt hos venner. Dobbeldiagnose. IP som ikke følges opp etter den uplanlagte utskrivingen. Mann mellom 40 og 50: Uten bolig. Avbrøt selv soning ved å rømme. Ulovlig opphold i utlandet. Vi må vente på eventuell gjenopptagelse av soning. Dobbeldiagnose. Har stående tilbud hos SMP. 8

9 Kvinne mellom 20 og 30: Uten bolig. Skulle ifølge IP i behandling for rusproblematikk etter soning. Deretter etablering i bolig i Oslo. Avslo tilbudet på et seint tidspunkt. Ny plan var midlertidig bolig hos frivillig organisasjon (WayBack) og arbeid/skole poliklinisk tilbud. Avbrøt også dette og flytta i leilighet i Halden sammen med kjæreste. Har tilbud hos SMP i Halden. Mann mellom 20 og 30 år: Venter på lengre soning, uaktuelt med etablering før soning. Mann mellom 20 og 30: Uten bolig. Gikk fra soning i fengsel til 12 soning på Origosenteret. Skal ifølge IP skaffe bolig i samarbeid med Origosenteret og sosialtjenesten i passe tid før behandlingsavslutning. Bolig kan ikke være i Halden. Følges også opp av SMP. IP. Dobbeldiagnose Mann mellom 40 og 50: Uten bolig. Dømt til forvaring. Bor på frivillig organisasjons hybelhus i Oslo. Kan ikke etableres i Halden. Så lenge forvaringsdommen er gyldig har han problemer med å få ordinær bolig da kriminalomsorgen må orientere huseier om grunnen til forvaringsdommen, som er seksuelle overgrep.. Knapt noen huseiere vil leie ut leilighet ved slik kjennskap. Har arbeid og går i behandling. Mann mellom 30 og 40: Uten bolig. Soner kortere dom. Blitt kjæreste og skal bo i hennes bolig. Mann mellom 20-30: Uten bolig. Soner lengre dom. Skal ut om 18 mnd. Skal skaffes bolig i god tid før løslatelse. Mann mellom 20-30: Uten bolig. Skal sone fem år. Ønsker ikke samarbeid ennå men vil ta opp temaet senere. Rusproblematikk. Mann mellom Uten bolig. Forvaringsdom. Kan ikke flytte til Halden. Fikk leie bolig i Oslo tross dom om seksuelle overgrep. Fått arbeid og terapi. Mann over 50: Ville mistet bolig grunnet manglende oppfølging av kreditorer. Sosialtjenesten bidro til dette og man unngikk fravikelse av boligen. Psykiske problemer. Går til psykiatrisk poliklinikk. Gjeldsforhandlinger. Søkt om IP men har ombestemt seg. Mann mellom 20 og 30 : Uten bolig. Fått leiebolig under soning. Mann over 50: Har bolig han ikke kan bo i. Kan ikke bo i Halden. Vil etablere. seg i Oslo. Har under soning innledet et forhold og vil bli samboer/gift med henne i Oslo. Ønsker ikke oppfølging utover samtaler med undertegna. 9

10 Mann mellom 30 og 40: Denne personen ble inkludert i prosjektet før saken mot ham var beramma. I samtale med kona hans om helt andre temaer kom det fram at han var sikta for forhold som antagelig ville gi to til tre års soning. Etter arrestasjon var mannen gått inn i en tung depresjon og firmaet hans ga ikke lenger inntekter. Før eller under soning ville familien (inkludert to; små barn) miste boligen. Prosjektmedarbeider fant det vanskelig å skulle vente til soningen begynte med å tilby samarbeid. Familiens økonomi er nå ordna slik at boligen kan beholdes gjennom soningsperioden. Dobbeldiagnose, har tilbud hos SMP, psykiatrisk poliklinikk og familievernkontor, gjeldsforhandlinger. Mann mellom 30 og 40: Eier egen bolig, startlån. Ønsker selv å fortsette å eie denne. Klarer ikke å oppholde seg i boligen sin. Vurderes som uten boevne. Oppholder seg etter soning hos sin kjæreste. Klarer ikke å følge opp hjelpetilbudene så langt. Dobbeltdiagnose. Mann mellom 30 og 40: Uten bolig ved soningsstart. Får under soning kjæreste og skal bo sammen med henne i hennes leilighet. Ønsker ikke oppfølging av andre samarbeidspartnere. Mann mellom 20 og 30: UFB ved innsettelse. Fått kommunal bolig under soning. Mann mellom 30 og 40: Kommer rett fra svensk fengsel uten vår kjennskap. Uten bolig. Klarer gjennom samarbeid med oss å fa seg leid bolig i løpet av fa dager. Ikke kartlagt. Mann mellom 30 og 40: Var uten bolig (bodde ulovlig i nedlagt kiosk) ved innsettelse. Har søkt kommunal bolig i god tid før løslatelse. Dobbeldiagnose. Lav boevne. Må opprettes omfattende hjelpetilbud. Mann mellom 20 og 30: Tilhørte Sarpsborg kommune under soning. Sarpsborg har ikke skaffet ham bolig under soningstiden. Har nylig flytta til bestemor i Halden etter løslatelse, dette etter eget initiativ. Ønsker hjelp til å skaffe egen bolig. Dobbeldiagnose. Mann mellom 30 og 40: Hadde bolig i Halden ved innsettelse, holdt på å gå til tvangssalg da vi ble kontakta. Boligforholdet sikra. Kvinne mellom 40 og 50: Hadde dårlig bolig i Halden men kan ikke bo i Halden etter soning. Ønsker å etablere seg rundt Oslo. Henvist til SMP. Dobbeldiagnose. Har arbeidet som sykepleier parallelt med 15 års stoffkarriere og aktiv kriminalitet. 10

11 Mann mellom 20 og 30: UFB da han ble satt inn. Har under soningen fatt seg bolig i Oslo og har etter løslatelse etablert seg i denne. Mann mellom 40 og 50: Har vært fengslet i flere år. Ingen henvendelser fra fengselet eller han selv. Prosjektmedarbeider far tilfeldigvis høre om gamle avisoppslag i privat sammenheng. Da vi tar kontakt er han svært interessert i samarbeid. Fra fengselet klarer han ikke å administrere sine kreditorer eller sine leietakere (han har leid ut boligen sin for å kunne beholde denne). Kreditorer har begjært tvangssalg av leilighet. Vi vet ikke om vi klarer å redde denne. Har ikke rusproblemer. Sliter med depresjoner. Mann mellom 20 og 30: Ville etablere seg i Halden etter soning og ønsket bistand til dette. Har seinere forandret planen til å ville bosette seg i Sarpsborg. Mann mellom 40 og 50: Institusjon. Fikk bolig med startlån i Halden omtrent samtididg som han ble innlagt. Trenger etableringsbistand og oppfølging i boligen. Har IP og tilbud hos SMP. Mann mellom 30 og 40: Vært i institusjon i Oslo, ønsket å flytte dit etter utskriving. Har fått bolig i Oslo og har etablert seg der. Har arbeid og oppfølging. IP Mann mellom 20 og 30: UFB, er i institusjon. Vil etableres i Aremark. Vil tå bistand av institusjonen og sosialtjenesten til etablering der. Mann mellom 20 og 30: Institusjon. Har bolig med startlån i Halden men klarer ikke å bo i denne. Søker omsorgsbolig. Manglende boevner og stort behov for tett oppfølging. IP. Får tett oppfølging av kommunalpsykiatri. Hjelpeverge. Mann mellom 40 og 50: Fullført langtidsbehandling i institusjon i Oslo og må ut av ettervernsleilighet da institusjonen tar kontakt. Havner i midlertidig botilbud i flere måneder da det ikke finnes alternativer. Har nylig fatt ny leiekontrakt. Vil søke startlån og kjøpe egen leilighet. Hadde tilbud hos SMP i Oslo. Dette overføres til SMP i Halden. Mann mellom 30 og 40: Avbrutt institusjonsopphold og flyttet midlertidig inn hos foreldre i Halden. Vil flytte til Trondheim der han har nettverk. Rusproblemer. Mann mellom 30 og 40. Var UFB ved innleggelse. Fått bolig under oppholdet og skal flytte inn ved utskriving. 11

12 To menn mellom 20 og 30: Institusjon, UFB. Vil etableres i Trondheim etter utskriving og trenger bistand til dette. Mann mellom 40 og 50. UFB ved innleggelse. Det arbeides med å skaffe ham bolig før utskriving, Oppsummering: 12 personer har fatt seg bolig i løpet av fengsels- eller institusjons opphold. 5 personer ville med stor sannsynlighet mistet boligen uten bistand, men har klart å beholde den. 11 er uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig. Denne gruppa er imidlertid under kontroll, dvs. at det er lenge til utskriving/løslatelse og at det skal arbeides med å skaffe bolig i mellomtida. En er uten fast bopel etter tidlig løslatelse og manglende kommunikasjon om dette mellom kriminalomsorgen og kommunen. En er uten fast bopel etter rømming fra soning. En person har på eget initiativ flyttet inn hos bestemor i Halden, men burde vært etablert av annen kommune. En mister antagelig boligen sin på tvangssalg, noe som kunne vært unngått om personen hadde fått informasjon om samarbeid. To personer vet ikke hvor de vil bo og er i en uklar situasjon. Måloppnåelse Om hovedmålet Hovedmålet for prosjektet er at "Alle...blir utskrevet til egnet botilbud". Prosjektet er planlagt for to år og prosjektmedarbeider vurderer situasjonen etter 10 måneder som at vi er på god vei til å kunne nå målsettingen. Det ville vært urimelig å forvente at alle deler av samarbeidsavtalen skulle fungert fra første stund. Som vi ser ovenfor er ikke avtalen praktisert 100 % i kriminalomsorgen. Det er en utfordring for kriminalomsorgen å alltid kommunisere ril kommunen i god tid at en innsatt skal ut. Det må også sikres at alle innsatte far informasjon og tilbud. Sammenlignet med tidligere praksis er det imidlertid snakk om svært få eksempler. Kriminalomsorgen har i stor grad 12

13 fulgt opp avtalen og blir den ytterligere innarbeidet er det grunn til å tro at vi vil fange opp alle innsatte med boligproblemer. Når man starter på et gitt tidspunkt vil det være en del innsatte som skal fortere løslates enn avtalens intensjon. Dette har vært en utfordring for kommunen og vil bli lettere utover i prosjektperioden. Som vi ser i lista over enkeltpersoner er det hele 13 personer som har etablert seg i andre kommuner enn Halden eller som ønsker dette. Dette er ønsker som må etterkommes og i mange tilfeller vurderes det også som gunstig sett fra et faglig synspunkt. Mange hadde ikke klart dette uten bistand. Holder denne tendensen seg over tid kan man imidlertid stille seg et spørsmål om man "eksporterer" mennesker med sosiale problemer ut av kommunen. Intensjonen for prosjektet er imidlertid å etablere de av byens innbyggere som er i fengsel eller institusjon i egen bolig i Halden. Blant innflytterne til Halden er det ikke tilsvarende mange med samme bakgrunn. Det å etablere folk i annen kommune har vært en utfordring. Om delmålet "samarbeid med kriminalomsorgen" - og frivillige organsiasjoner Det var skapt et godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og kommunen lenge før prosjektet. Kommunen deltok sammen med kriminalomsorgen i utarbeidelsen av avtale og prosjekt. Prosjektmedarbeider har dermed kommet til "dekket bord" og har hatt et svært godt samarbeidet med prosjektleder for "Fra fengsel til egen bolig i Østfold", Heidi Gundelsbo. Det er nedsatt en samarbeidsgruppe bestående av Halden, Fredrikstad, Oslo fengsel, Husbanken og kriminalomsorgen. Denne skal fortsette å fungere. Vi har også hatt tett samarbeid med Kriminalomsorgen, Østfold friomsorgskontor. Med Østfold friomsorgskontor har vi faste månedlige møter i tillegg til samarbeid om enkeltpersoner. Med friomsorgskontoret i Oslo har vi hatt samarbeid om flere personer. Det må ikke minst nevnes det samarbeidet vi har med de enkelte fengslene i kriminalomsorgen. Vi opplever at de ansatte i fengslene er svært ivrige på å samarbeide og at det ofte er litt kniving de ansatte imellom for å få være med på ansvarsgruppemøter. Det er et veldig bra utgangspunkt for det framtidige samarbeidet. Det står også i skarp kontrast til hvordan undertegnede opplevde samarbeidsånden mellom sosialetaten og fengslene - eller mangelen på slik - i starten av yrkeskarrieren på 1980-tallet. 13

14 I de sakene der den innsatte har rusproblemer og ikke far behandling for dette har prosjektmedarbeider skrevet henvisning til Sosialmedisinsk Poliklinikk (SMP) i Halden. SØ har i alle tilfellene dratt til det aktuelle fengselet og vurdert videre tiltak. De har også deltatt i ansvarsgrupper og vært en god samarbeidspartner. På den måten har vi klart å aktivisere den enkeltes pasientrettigheter. Dette er rettigheter som mange innsatte opplever som vanskelig å utløse i fengselet. Samarbeidet med frivillige organisasjoner Andre viktige samarbeidspartnere har vært Frelsesarmeen, Blå Kors, WayBack, Rio og Alfa Omega. Wayback, Rio og Alfa Omega er alle brukerorganisasjoner, eller består av tidligere brukere. Vi tok tidlig kontakt med disse for å drøfte prosjektplanene, få tilbakemeldinger på tankene bak, og for å se på mulige samarbeidsarenaer. Det var av interesse å vite om prosjektet stod i strid med hva brukerorganisasjonene mente. Til alles tilfredshet var brukerorganisasjonene helt enige med oss både om mål og veien fram til målene. Alle tre organisasjonene valgte ut en kontaktperson hver. I ettertid har vi hatt møter med ujamne mellomrom. I disse møtene har vi brukt organisasjonene som rådgivere og diskusjonspartnere. De har også gitt tilbakemeldinger om at det har vært nyttig å få mer innsikt om det offentliges fungering, begrensninger og muligheter og også søkt råd og tilbakemeldinger fra oss. Det konkrete samarbeidet har hatt ulike former. Vi deltok på et AA-møte for å få bedre innsikt i hvordan det konkrete arbeidet deres fungerer. I en sak har representanten for brukerorganisasjonen vært klientens fullmektig. I en annen sak klientens fadder (Waybacks begrep). I en tredje sak klientens økonomi- og boveileder. I en sak har klienten hatt overgangsbolig med oppfølging hos organisasjonen. Der det har vært aktuelt har representanten for de frivillige organisasjonene vært medlemmer av ansvarsgruppe og samarbeidet en del av individuell plan. Samarbeidet med Blå Kors og Frelsesarmeen har i større grad vært preget av at vi har kjøpt tjenester av dem i hybelhus i Oslo eller som lavterskeltilbud på Hauga. I saker der vi tror personen har nytte av det orienterer vi om muligheten for å knytte kontakt mellom frivillig organisasjon og den enkelte. Om delmålet "Kartlegging av alle langtidsansatte og gjengangere" 14

15 Vi har tidligere beskrevet vanskelighetene med å fa en god oversikt over langtidsinnsatte haldensere norske fengsler. Situasjonen er utilfredsstillende sett fra prosjektmålets utgangspunkt. Problemet er tatt opp med kriminalomsorgens prosjektleder som tar problematikken videre. Vi har heller ikke en tilfredsstillende kartleggingsmulighet når det gjelder de korttidsinnsatte eller de som sitter i varetekt. Vi får allikevel vite nok til at vi ser at dette er en betydelig gruppe, en mye større gruppe enn de langtidsinnsatte. De fleste av de som far langtidsdommer kommer fra denne gruppa. Det er få av de langtidsinnsatte som ikke har en rekke saker og kortere soninger bak seg. Det vil være av stor verdi å kunne komme i dialog og samarbeid i starten på en soningskarriere enn å måtte vente til den kriminelle adferden har utviklet seg til en livsstil. Da må samarbeidet mellom kriminalomsorgen og kommunen utvides og ha andre rammer enn i dag. Undertegna ser på denne gruppa som den store utfordringa i åra etter inneværende prosjektperiode. Om delmålet "Innsatte med lange dommer eller langtidsinstitusjonsbehandling skal følges opp kort tid etter soningsstart/innleggelse" Vi har vært innom dette temaet tidligere. Ansvaret for å ta initiativ og informere den innsatte tidlig i soningsforløpet ligger hos kriminalomsorgen. Det viktigste er bedringen vi ser i praktiseringen. Det er fra vår side ikke noen grunn til å anta at dette skal kunne fungere helt etter målsettingen i løpet av prosjektperioden. Om delmålet "100 % av alle som ønsker det og har krav på det skal ha IP" (Individuell plan) Vi mener at dette målet er nådd. Det er imidlertid flere enn vi hadde trodd som ikke bryr seg om dette eller vil vente til senere med å lage individuell plan og sette sammen ansvarsgruppe. Alle er imidlertid orientert om IP og har tilbudet stående. I de tilfellene der IP blir brukt som redskap oppleves det som nyttig. Flere gir uttrykk for at dette gir bedre oversikt og styring over egen situasjon. I ett tilfelle har den innsatte selv hatt rollen som koordinator for sin egen IP en periode. Om delmålet "Arbeidsmetodene som blir brukt i prosjektperioden skal implementeres i sosialtjenestens rutiner. Det skal lages en rutinehåndbok/kvalitetshåndbok med prosjektets arbeidsmåter integrert" Delmålet er ikke gjennomført. Rutinehåndbok/kvalitetshåndbok bør skrives i løpet av prosjektperioden når man vurderer at arbeidsmetodene er gode nok. 15

16 I løpet av prosjektperioden er det imidlertid gjennomført en omorganisering i kommunen. Det meste av sosialtjenesten ble integrert i NAV. Rusgruppa i sosialtjenesten er overført til den kommunale psykiatritjenesten. Prosjektmedarbeider i "Fra fengsel til bolig, Halden " tilhører rusgruppa. Denne består av 7 medarbeidere. Utenom leder for rusgruppa er det en fast stilling 100% som feltarbeider og en fast stilling i 60%. Resten er ansatt på ulike prosjektmidler. Det blir en utfordring det siste året å definere hvilket miljø man skal integrere arbeidsmetodene i, for det er lite hensiktsmessig å integrere dem i andre prosjekter. Av andre erfaringer vi har gjort oss ser vi at det peker seg ut en gruppe personer med dobbeltdiagnoser som kommunen ikke klarer å ivareta godt nok. Disse har også dårlige boevner og dårlig somatisk helse. Kriminalomsorgen representerer de gode periodene i deres tilværelse. Det har aldri vært intensjonen med kriminalomsorgen. De dårlige periodene har de når de er kommunens ansvar. De faller fort ut av hjelpeapparatet ofte ved rett og slett å ikke møte opp til time noen ganger. Dette er ikke hensiktsmessig for noen i fortsettelsen. Selv etter mange år og flere reformer blir denne gruppa sett på som bare rusklienter og ikke prioritert for de andre helseproblemene. Det blir en utfordring å tilpasse hjelpetilbudet til disse menneskenes problematikk framfor å forvente at de skal tilpasse seg hjelpeapparatet. 16