BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BRØNNØY KOMMUNE TRYGGHET TRIVSEL UTVIKLING
|
|
- Ragnhild Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BRØNNØY KOMMUNE TRYGGHET TRIVSEL UTVIKLING
2 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING Leseveiledning Sammendrag Mål 5 2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne boliger til vanskeligstilte grupper Mål 2 Utvikle en mer helhetlig boligstruktur Mål 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver 10 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Hvorfor boligsosial handlingsplan? Rollefordeling i boligpolitikken Lovgrunnlag Planoppnåelse/gjennomførte tiltak jfr. Boligsosial handlingsplan fra BEFOLKNINGS OG BOFORHOLD I BRØNNØY Befolkningsutviklingen Boligutviklingen Boligområder Boligpriser 18 5 DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Kartlegging i Situasjonsbeskrivelse 2011 behov og utfordringer Personer med nedsatt funksjonsevne Eldre Personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri Flyktninger i introduksjons- og kvalifiseringsfasen Økonomiske og sosialt vanskeligstilte Unge i etableringsfasen og innflyttere Oppsummering 23 6 VIRKEMIDLER PÅ BOLIGMARKEDET Utleieboliger Kommunale utleieboliger Utleieboliger på det private boligmarkedet Økonomiske virkemidler Boligsosiale oppfølgingstjenester Hvordan utnyttes de brukerrettede virkemidlene i Brønnøy kommune Utleieboliger Økonomiske virkemidler Boligsosiale oppfølgingstjenester Arealmessige grep Boliger tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse Byutvikling med fokus på fortetting og nye boligområder 30 7 ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGOPPGAVER Tilbud til og oppfølging av den enkelte bruker Forvaltning av kommunens boliger Planlegging og overordnet saksbehandling i boligsosiale spørsmål 32 2
3 1. Innledning Rådmannen i Brønnøy bestemte i møte at boligsosial handlingsplan for Brønnøy for årene skal rulleres/fornyes. I denne forbindelse ble det oppnevnt en styringsgruppe og nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe som fikk i oppgave å utarbeide et forslag til en slik plan. Arbeidet med planen ble fastsatt gjennomført høsten Styringsgruppen har bestått av: Rådmann Anne-Bjørg Aspheim Virksomhetsleder VO9 Aud Helene Dragland Virksomhetsleder VO6 Didrik Mortensen Leder Nav Brønnøy Jomar Hesimark Prosjektgruppen har bestått av: Gunvald Eilertsen, Plan og utviklingsavdelingen Arnt Ståle Sæthre, Eiendomsavdelingen Solvor Nicolaisen, NAV Per Martin Orvik, VO 9 Irene Wik Johansen, VO 8 Magne Pettersen, VO 6 (prosjektleder) Prosjektgruppen har hatt åtte møter, og styringsgruppen har hatt tre møter. I forbindelse med planarbeidet ble det arrangert et åpent møte om sosial boligbygging der representanter fra anleggs- og byggenæringen var spesielt invitert. Da kommunen utarbeidet sin første boligsosiale handlingsplan, ble det gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid/registering etter en metode utarbeidet av Husbanken (se p. 5.1.). I forbindelse med denne fornyingen/rulleringen er det ikke gjennomført noe nytt registreringsarbeid. Situasjonen og utfordringene er imidlertid beskrevet med bakgrunn i den kjennskap de ulike fagtjenester har til situasjonen. Målgruppen: Planens målgruppe er primært de vanskeligstilte på boligmarkedet. Imidlertid har prosjektgruppen valgt å ha et noe videre perspektiv og har derfor inkludert personer som ønsker å flytte til og bosette seg i vår kommune. 1.1 Leseveiledning Handlingsplanen er et politisk dokument som skal behandles i kommunestyre. Planen er bygd opp slik at planens operative del med mål og tiltak kommer først. Kapitel 2 er dermed planens viktigste del som skal behandles politisk. 3
4 1.2 Sammendrag Brønnøy kommune er en kommune i vekst, noe som blant annet skyldes en jevn tilflytting. Selv om det har vært en betydelig byggeaktivitet i de siste ti årene, har en del av våre innbyggere problemer med å skaffe eller beholde en egnet bolig. Årsaken til boligproblemet er sammensatt, og økonomi er ofte en viktig faktor. De mest vanskeligstilte på boligmarkedet er personer med vansker knyttet til rus/psykiatri/sosiale vansker (sammensatte vansker). Disse har problemer med å skaffe seg bolig og trenger også i mange tilfeller tett oppfølging for å klare å beholde boligen. I tillegg mangler en del eldre og personer med funksjonshemninger en tilfredsstillende bolig med oppfølging/bistand. En del unge i etableringsfasen og innflyttere har også problemer med å skaffe egnet bolig i vår kommune. Dette har sammenheng med at spesielt innflyttere ønsker å bo sentralt nært arbeidsplass og tjenestetilbud, og at det finnes få leiligheter til leie til en nøktern pris. Kommunens vedtak om å bosette flyktninger i årene framover, medfører et behov for 18 nye/tilgjengelige boliger pr. år. Boligbehovet i planperioden er anslått til ca. 159 boliger hvorav 50 bør skaffes allerede i Dette er inkludert omsorgsboliger og boliger til mennesker med psykiske lidelser. (tabell side 24) Når det gjelder disse gruppene, er imidlertid deres behov også ivaretatt i kommunens omsorgsplan og psykiatriplan. Anskaffelse av slike boliger er derfor ikke tatt med i tiltaksplanen. Hvis kommunen skal sikre alle innbyggere en tilfredsstillende bosituasjon, må kommunen utvikle en mer variert boligstruktur der en større del av boligmassen er tilpasset vanskeligstilte. Det vil også være behov for flere sentrumsnære boliger, noe som er en utfordring da det er lite ledig tomteareal til boligformål i sentrum. Kommunen er avhengig av et tett samarbeid med de private aktørene for å løse utfordringene på boligmarkedet. I tillegg må kommunen utnytte egne utleieboliger mer målrettet for å sikre boligbehovet for de mest vanskeligstilte, samt leie inn boliger ved behov. Kommunen bør også erverve boliger til bosetting av flyktninger og til andre vanskeligstilte grupper. Kommunen har i de senere år ikke utnyttet Husbankens virkemidler på boligmarkedet i tilstrekkelig grad. Skal kommunen lykkes med det boligsosiale arbeidet, er det av avgjørende betydning at kommunen satser på et høyt opptak av startlån, noe som også utløser utbetaling av boligtilskudd. Slik kan mange økonomisk vanskeligstilte få mulighet til å skaffe og beholde egen bolig. En forutsetning her er rask saksbehandling av startlån og boligtilskudd og et godt samarbeid med finansnæringen. 4
5 Det er behov for bedre samordning og koordinering av kommunens boligoppgaver. De økonomiske virkemidlene bør samles i Sosialtjenesten i NAV, mens kommunens eiendomsavdeling bør ha et helhetlig ansvar for kommunens boligforvaltning. I tillegg bør kommunen etablere et boligforum som behandler søknader om kommunale utleieboliger. Oppfølging av leietakere i kommunale og kommunalt innleide boliger, bør også bli satt i system og standardisert. Vanskeligstilte som trenger tett faglig oppfølging fra hjelpeapparatet for å kunne bo i egen bolig, må også sikres et faglig godt tilbud. Også her kan tilbudet blir bedre koordinert. For å sikre at boligsosial handlingsplan skal bli fulgt opp i planperioden, bør ansvaret for slik oppfølging plasseres tydelig. Kommunen bør derfor opprette en funksjon som koordinator/ fagansvarlig for det boligsosiale arbeidet. Denne må få ansvar for å følge opp boligsosial handlingsplan og for saksbehandling i boligsosiale saker til administrativ og politisk behandling. 1.3 Planens mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne boliger til vanskeligstilte 2 Utvikle en mer variert boligstruktur 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver 5
6 2 Boligsosial handlingsplan Mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne boliger til vanskeligstilte Tiltak 1 Utnytting av Husbankens virkemiddelordning. Tiltaksmål Organisasjon: Avlaste kommunens økonomiske pliktytelser for de mest hjelpetrengende. Bruker: Viktig bidrag til at vanskeligstilte klarer å skaffe seg et tilfredsstillende botilbud/ egen bolig. Beskrivelse Det satses på et høyt årlig opptak av startlån i Husbanken (per d.d. er behovet ca. 10 millioner). Dette utløser ekstra tilskuddsmidler som kan tildeles de mest vanskeligstilte for fullfinansiering av egen bolig. Låneordningen evalueres årlig i forhold effekt og omkostninger. Rådmannen vurderer løpende hvorvidt det bør fremmes sak om avsetting av inntil 20 % til evt. tap. Tidsplan Årlig Ansvar Økonomiavdelingen, VO 9 Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning og Tiltak 2 Samarbeid med finansnæringen Tiltaksmål Organisasjon: Økt kompetanse og mer effektiv samhandling ved boligfinansiering. Bruker: Sikre gunstigst mulig boligfinansiering og muligheter til å delta i budrunder. Beskrivelse Det etableres et formelt samarbeid mellom kommunen og lokale finansinstitusjoner for samordning av økonomiske virkemidler og prosedyrer ved huskjøp og bygging for vanskeligstilte grupper. Rask behandling av startlån og boligtilskudd er en viktig del av dette. Tidsplan Oppstart 1.halvår 2012 og deretter halvårlige info- og Ansvar Rådmannen samordningsmøter. Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 6.2 og Tiltak 3 Tiltaksmål Beskrivelse Samarbeid med aktører på utleiemarkedet Organisasjon: Bidra til at det private utleiemarkedet utvikler tilbud som er tilpasset kommunens behov. Bruker: Tilgang til bolig tilpasset eget behov og økonomisk handlingsrom. Etablere et forutsigbart samarbeid med utbyggere og utleieaktører for gjensidig informasjon om tilbud og behov på boligmarkedet. Ordinært leieforhold eller samspilløsning der kommunen inngår langtidsleie i deler av utbyggingsprosjekt. Tidsplan Kontinuerlig i planperioden. Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning Tiltak 4 Tiltaksmål Erverv av boliger ved kjøp, bygging eller som samspilløsninger. Organisasjon: Sikre at kommunen har tilgjengelige boliger til vedtatt bosetting av flyktninger og andre høyt prioriterte boligbehov. Bruker: Klargjorte boliger ved bosetting av flyktninger og for andre vanskeligstilte med boligbehov 6
7 Beskrivelse Gjennomføre erverv av egnede boliger. Utvikle boligbyggeprosjekt med utgangspunkt i kommunale eiendommer. Gjennomføres som rene kommunale prosjekt eller samspilløsninger der utbygger beholder deler av utbygde enheter. Erverv og utbygging gjennomføres innenfor en ramme på inntil 10 boliger pr. år i planperioden. Tidsplan Ansvar Plan og utvikling, Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Finansieres gjennom lån og tilskudd fra Husbanken, husleieinnbetaling og eventuelt bruk av integreringsmidler. Henvisning 5.2, 5.3 og Tiltak 5 Tiltaksmål Arealeffektivisering av kommunens boligmasser Organisasjon: Arealeffektivisering av eksisterende kommunal boligmasse Bruker: Mer behovstilpassede boliger Beskrivelse Restaurering og ombygging av kommunens eksisterende boligmasse for bedre å kunne møte boligsøkeres behov, samt bedre utnyttelse av eksisterende arealer og ivaretaking av boligmassen Tidsplan Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Finansieres innenfor Husbankens boligtilskuddordning Henvisning og og med lån Tiltak 6 Tiltaksmål Beskrivelse Synliggjøring av Husbankens virkemidler Organisasjon: Forenkle veiledningen og forbedre samhandling. Bruker: Bedre kunnskap om aktuelle virkemidler og bedre muligheter til å utnytte disse til egne behov. Informasjon om de økonomiske virkemidlene, søknadsfrister mv. formidles til aktuelle brukergrupper via kommunens og Husbankens hjemmesider og ved jevnlig kunngjøring i lokalavisene. Tidsplan Kontinuerlig Ansvar NAV og VO9 Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 6.2 og
8 Mål 2 Utvikle en mer variert boligstruktur Tiltak 1 Universelle bokvaliteter Tiltaksmål Organisasjon: En større del av boligmassen i kommunen skal på sikt være tilrettelagt for personer med ulik grad av funksjonsnedsettelser. Bruker: Boliger som egner seg til alle faser av livet. Beskrivelse Utrede muligheter og handlingsrom for å stille ekstra krav ut over gjeldende regelverk til universelle boligløsninger i reguleringssammenheng. På sikt vil dette bidra til at flere kan bo i egen bolig uavhengig av nedsatt funksjonsevne, og det kan gis tilrettelagt hjelp i heimen uten behov for ombygging. Tidsplan Ansvar Plan og utviklingsavdelingen Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 5.2.1, og Tiltak 2 Tiltaksmål Beskrivelse Boligfortetting og nye boligområder i Brønnøysund Organisasjon: Sikre en byutvikling som ivaretar behovet for flere sentrumsnære boliger og avklarer rammer for fortetting/fornying i et lengre perspektiv. Bruker: Flere og bedre tilbud om sentrumsnære boliger. Avklare mulighetene for en mer kompakt byutvikling når det gjelder områder for boligbygging i sammenheng med ny gjennomgang av kommunedelplan for Brønnøysund. Tidsplan I løpet av 2012 Ansvar Plan og utvikling Finansiering/Finansiering Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 4.3, og
9 Tiltak 3 Tiltaksmål Beskrivelse Målrettet bruk av kommunens boligmasse Organisasjon: Riktig ressursutnyttelse Bruker: Sikre at de mest vanskeligstilte får en bolig Kommunens utleieboliger prioriteres til de mest vanskeligstilte og benyttes som hovedregel ikke som permanent bolig. Det fastsettes maks leietid for kommunale utleieboliger på tre år. Må sees i sammenheng med mål 3, tiltak 3. Tidsplan Første halvår 2012 og videre Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Finansiering Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning og Mål 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver Tiltak 1 Samordning av økonomiske virkemidler Tiltaksmål Beskrivelse Organisasjon: Sikre en best mulig koordinering og bruk av kommunens og Husbankens virkemidler. Bruker: Mer synlig og lettere tilgjengelige tilbud. Husbankens økonomiske virkemidler samles i NAV. Herunder behandling av startlån, boligtilskudd og søknad om bostøtte. Nav gir veiledning i økonomi, informerer om frivillig forvaltning og tilbyr gjeldsrådgiving. Tidsplan 2012 Ansvar Rådmannen, VO9 Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 5.2.5, 6.2, og 7.1 Tiltak 2 Oppfølging og koordinering av kommunens boligsosiale arbeid Tiltaksmål Organisasjon: Sikre at boligsosial handlingsplan følges opp Bruker: Gode tjenester Beskrivelse Opprette en funksjon som koordinator/fagansvarlig for det boligsosiale arbeidet med ansvar for å følge opp boligsosial handlingsplan og for saksbehandling i boligsosiale saker til administrativ og politisk behandling (startlån, avsetning av boligtilskudd med mer) Tidsplan 2012 Ansvar Rådmannen, VO 9 Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 3.4 og Tiltak 3 Tiltaksmål Samordning og koordinering av kommunens boligforvaltning Organisasjon: Effektiv ressursutnyttelse og avklarte ansvarsforhold Bruker: God brukeropplevelse 9
10 Beskrivelse a) Kommunens boligforvaltning samles i Eiendomsavdelingen. I dette ligger bl.a. ansvar for innleie og framleie av boliger, håndtering av husleiekontrakter og leiespørsmål. b) Det etableres et boligforum for tildeling av boliger med deltagere fra aktuelle virksomhetsområder, Eiendomsavdelingen og NAV. c) Det utarbeides prosedyrer for tildeling av boliger og for informasjon og oppfølging av leietakere. Tidsplan 2012 Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering Eiendomsavdelingen tilføres nødvendige ressurser som delfinansieres fra integreringstilskudd Henvisning og 7.2 Tiltak 4 Tiltaksmål Beskrivelse Etablere en helhetlig boligoppfølging for leietakere i kommunalt tildelte boliger Organisasjon: Bedre oppfølging av brukere og boliger Bruker: Bedre boevnen og stabil bosituasjon Kommunens ulike fagtjenester skal gi nødvendig booppfølging/botrening til leietakere som har behov for det. Der det er hensiktmessig, organiseres innsatsen gjennom team. Bistand organisert gjennom team, betinger et tett samarbeid mellom ulike fagtjenester og at ansvar for koordinering er plassert. Det utarbeides felles standard kvalitetskriterier for oppfølging i bolig jfr. pågående etablering av koordinerende enhet i henhold til lov. Tidsplan Fra 2012 og kontinuerlig Ansvar: VO6, VO8, VO9,VO10 Finansiering Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 6.3 og
11 3. Bakgrunn for planarbeidet Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal disponere en god bolig i et godt bomiljø. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. Stortingsmelding nr 34 (88-89) Boligpolitikken i 90 årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i Stortingsmelding nr 49 (97-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte I sistnevnte melding blir kommunene oppfordret til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner for å kartlegge og ivareta boligbehovene for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Oppfordringen følges opp i Stortingsmelding nr 50 (98.99) Utjamningsmeldinga, Om fordeling av inntekt og levevilkår i Noreg. Brønnøy kommune vedtok en boligsosial handlingsplan i juni Planen gjaldt for perioden Kommunestyret vedtok at planen skulle rulleres midt i planperioden. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp. I september 2011 besluttet rådmannen at det skulle gjennomføres en fornying/rullering av boligsosial handlingsplan. 3.1 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og slik er det også i Brønnøy kommune. Svært mange bor i romslige boliger med høg standard, og de fleste eier egen bolig. De fleste bor også i trygge nærområder. Men noen faller utenfor, har mindre gode boforhold og større problemer med å skaffe eller beholde boligen enn andre. De boligpolitiske utfordringene er spesielt relatert til disse vanskeligstilte gruppene på boligmarkedet. Kommunen har en sentral rolle i boligpolitikken. Strategier og tiltak for å møte utfordringene i forhold til de vanskeligstilte på boligmarkedet, må tilpasses situasjonen i den enkelte kommune. Videre vil godt boligsosialt arbeid gi god økonomi, jfr. Stortingsmelding 47/2009 og Rom for alle. Hensikten med dette planarbeidet er at kommunen gjennom å kartlegge og beskrive behov og ressurser, skal få et grunnlag for å fastsette mål, strategier og tiltak for den lokale boligpolitikken.
12 3.2 Rollefordeling i boligpolitikken Både stat, kommune og private aktører har ansvar i boligpolitikken. Rollefordelingen kan skisseres som følger: Staten: Legger til rette for lokale løsninger Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger Stimulerer til forskning og informasjon Kommunene: Legger til rette for lokale løsninger Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder. Kommunen v. NAV: Ansvar for medvirkning til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Plikt til å skaffe midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. Private aktører, herunder boligsamvirket: Står for prosjektering og oppfølging av nye boliger. Forvalte vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen. 3.3 Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Lov om kommunale helse- og sosiale tjenester regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Sosialtjenestelovenes formål er i stor grad sammenfallende og skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekår for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er formålet med lovene å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg akseptable boforhold. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer kommunens ansvar: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7. Boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 12
13 Husstander som faller inn under disse bestemmelsene er de som på grunn av funksjonshemming, høy alder eller andre problemer har vanskelig for å skaffe seg en egnet bolig. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie eller leie ut en boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirkningsansvar ved å reservere tomter for boliger til vanskestilte eller stille vilkår for salg av tomter til enkeltpersoner, firmaer eller borettslag. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Her pålegges kommunen gjennom NAV en plikt til å finne et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet, for eksempel ved utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Et midlertidig botilbud er ikke ment å vare over tid, men skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted og sove. Fra og med slås kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver sammen til en ny felles lov om helse og omsorgstjenester. I den nye loven videreføres kommunens plikter i all hovedsak, men pliktene utformes mer overordnet og profesjonsnøytrale. Videre oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage og tilsynsinstans. 3.4 Planoppnåelse/gjennomførte tiltak jfr. Boligsosial handlingsplan fra 2002 I boligsosial handlingsplan for perioden ble det identifisert fire hovedutfordringer. Videre ble det utarbeidet en handlingsplan med totalt 20 tiltak. De kostnadskrevende tiltakene (fire i alt) ble det forutsatt at skulle innarbeides i kommunens økonomiplan noe som ikke skjedde. Planens totale kostnadsramme var for hele femårs perioden på Ved gjennomgåelse av tiltaksplanen for perioden registreres det at svært få tiltak er helt gjennomført. Manglende iverksettelse gjelder også tiltak som ikke krevde økonomiske ressurser, noe som kan tyde på at planen ikke har blitt innarbeidet i organisasjonen i tilstrekkelig grad. Årsaken kan delvis være skifte i ledelse og omorganisering. Dette bør sikres på en bedre måte i foreliggende planprosess gjennom implementering av planen i kommunens års- og langtidsplaner samt konkret forslag til hvilket virksomhetsområde som har oppfølgingsansvar. 13
14 4. Befolknings- og boforhold i kommunen. 4.1 Befolkningsutviklingen Brønnøy kommune hadde 1. januar innbyggere. Aldersfordelingen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder barn og ungdom og tilnærmet likt når det gjelder andelen av eldre. Befolkning fordelt på alder pr Alder Antall 0 til 15 år til 19 år til 66 år til 79 år og eldre 345 Totalt 7719 Alderssammensetning i prosent Landet Nordland Brønnøy år år år år 80 år > Kilde:SSB Brønnøy er en kommune i vekst. Befolkningstallet har de siste fem år (siden 2006) økt med 254 personer noe om utgjør en økning på 2 %. Statistisk sentralbyrå har i sin befolkningsframskrivning beregnet en vekst i befolkningstallet i kommunen fra 7719 i 2011 og til i år 2030 (ca. 5,5 %). I følge opplysninger fra Folkeregisteret er netto tilflytting til Brønnøy kommune i perioden tom på totalt 102 personer. Dette forteller oss at ca 40 % av nettotilveksten i vår kommune skyldes netto tilflytting. I følge SSB sine framskrivningstall vil antall eldre stige jevnt i årene framover mot år Aldersgruppen år vil øke med ca. 30 % fram til 2020 og være mer en fordoblet i forhold til dagens nivå i Den samme utviklingen viser framskrivingstallene for eldre over 80 år. (SSB statistikkbanken ) 14
15 4.2 Boligutviklingen Boligmassen i Brønnøy består av ca 3000 boliger. Boligene er hovedsakelig privateid. Det finnes 74 borettlagsleiligheter i kommunen (fordelt på 40 bygninger). Av disse eier kommunen 10. Ca 80 % av alle boliger i vår kommune er eneboliger. Resterende boligmasse består hovedsakelig av rekkehus. (kilde SSB) Tabellen nedenfor viser byggeaktiviteten de siste ti årene. Antall Boligstatistikk Bygg Boenheter År 4.3 Boligområder Det er relativt god tilgang på byggeklare tomter i sentrale deler av kommunen. For tiden er tre boligfelt under utbygging i tillegg til boligblokkene på Havnesenteret i Brønnøysund. Disse boligområdene inneholder fortsatt til sammen tomter for ca. 200 boliger. Kløvermarka i Salhus/Mosheimområdet er det største feltet. Her legges det til rette for bygging av eneboliger, terassehus, blokk og stortomter for om lag 120 boliger. I tillegg er det tilrettelagt for eneboliger og rekkehus (ca. 40 boliger) i Salhusmarka Nord. På Nordhus/Klubbøya finnes det tomter for ca. 30 boliger (eneboliger og stortomter). I tillegg til disse boligfeltene som er under utbygging, er det regulert nye boligområder Salhus/Mosheim/Sletaunet og Nordhus/Toft med til sammen ca. 225 boenheter. Det generelle hovedtrekket er dermed at hovedtyngden av boligbyggingen i Brønnøysund skjer stadig lenger unna sentrum. Den direkte årsaken til dette er at det på Brønnøysundhalvøya ikke lenger er tilgjengelig areal som i plansammenheng er satt av til boligbygging. Unntaket herfra er Nordøyanfeltet og Havnesenteret. I Brønnøysund sentrum er det mangel på tomter til bygging av eneboliger og til mer konsentrert bebyggelse (rekkehus /boligblokker m.v.). Etterspørsel og prisnivå indikerer at det er underskudd på 15
16 denne type tilbud. Mulighetene som ligger i fortetting og sanering vil ikke gi tilstrekkelige bidrag til å dekke etterspørselen. Brønnøy kommune er heller ikke eier av sentralt beliggende større areal som kan vurderes omdisponert til boligformål i Brønnøysundområdet. Eiendommene i Svarthopen, Valen og på Salhus ( Salhus alle og Svingen) kan likevel utgjøre er visst potensiale. Opplysningsvesenets Fond er ellers grunneier i byområdet der private ikke eier. I Hommelstø er det mange ledige tomter, men liten byggeaktivitet. 4.4 Boligpriser Det har som kjent over tid vært en langt sterkere prisstigning på boliger enn det alminnelig prisstigning skulle tilsi. I følge Statistisk sentralbyrå steg omsetningsprisen for boliger i perioden med 63 % i Nordland, mens den steg med 68 % i Brønnøy. Prisen på nye eneboliger steg i samme periode med 70 % i Nordland, mens den steg med 67 % for hele landet. Fra 2009 til 2010 steg boligprisene i Nordland med 13 %, mens stigningen var på 5 % for hele landet. Konsumprisindeksen steg med 15 % i perioden , og byggekostnadsindeksen steg samtidig med 33 %. Prisutviklingen i Brønnøy reflekterer en situasjon som gjelder hele landet, og som forsterkes ytterligere i by - og vekstområder. Lokalt er det ellers slik at prisnivået på boligomsetning er markert høyere i Brønnøysundområdet enn distriktene utenom, og nærhet til sentrum virker naturlig nok prisdrivende. Høy og stigende pris på omsetning og leie, skyldes at etterspørselen er større enn det som tilbys i markedet. Mye av tomtearealene i Brønnøysund og nærmeste omegn eies av Opplysningsvesnets fond. Fondet har nå gått over til markedsverdi ved innløsning av festede tomter. Det er naturlig å anta at prisnivået på boliger påvirkes av dette. 5. De vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og /eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Disse mangler bolig, har en lite egnet bolig eller har problemer med å beholde boligen. For noen vil en tilfredsstillende bosituasjon være et botilbud med hjelpe- og vernetiltak. Problemene med å skaffe eller beholde egnet bolig, kan ha sammenheng med økonomisk, sosiale eller helsemessige forhold og er ofte sammensatt. Hvilke grupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet vil variere fra kommune til kommune, og vil ha sammenheng med forhold som bl.a. boligpriser, inntektsnivå til ulike befolknings- grupper, befolkningens sammensetting og generelle boforhold i kommunen. 16
17 5.1 Kartlegging 2001 Som en del av arbeidet med å utarbeide kommunens første boligsosiale handlingsplan, ble det våren 2001 gjennomført en kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet i Brønnøy. Kartleggingsmetoden var tilrettelagt fra Husbanken for bruk i alle kommuner, og innebar en kartlegging av personer som har vært i kontakt med kommunens tjenester de siste seks måneder. Kartleggingen ga et øyeblikksbilde av situasjonen, og ga kommunen et nyttig tallmateriale som synliggjorde vanskeligstiltes boligbehov. Kartleggingen i 2001 viste at Brønnøy kommune hadde 111 husstander som var vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette utgjorde 1,5 % av kommunens innbyggere. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og en del nabokommuner som gjennomførte tilsvarende kartlegging i samme periode, var dette et høgt tall. Kartleggingen i 2001 viste at: de aller fleste vanskeligstilte var enslige kvinner eller menn en del personer bodde hos venner eller familie fordi de manglet egen bolig mange unge funksjonshemmede manglet egen bolig årsakene til boligproblemene varierte og var ofte sammensatt (se tabell under) i ca 50 % av tilfellene hadde den vanskeligstilte en funksjonshemning Kartlegging 2001 hovedårsaker til boligproblemene i Brønnøy kommune økonomisk vanskeligstilte flyktninger fysisk funksjonshemmet psykisk utviklingshemmet annen funksjonshemning rus,psykiatri og sosiale vasker 0 1 Av de 111 kartlagte vanskeligstilte hadde ca. 80 % behov for ny bolig mens ca. 20 % kunne fortsette å bo der de bodde med nødvendig tiltak som fysisk tilpasning eller oppfølging fra hjelpeapparatet. 17
18 5.2 Situasjonsbeskrivelse 2011 behov og utfordringer I Brønnøy kommune finner vi også i 2011 vanskeligstilte på boligmarkedet innenfor mange ulike grupper. Nedenfor gjør vi rede for bildet med utgangspunkt i kunnskap som kommunens hjelpeapparat sitter inne med Personer med nedsatt funksjonsevne De vanskeligstilte i denne gruppen er personer med nedsatt funksjonsevne av ulike art. Her finnes personer med nedsatt fysisk funksjonsevne, nedsatt psykisk funksjonsevne, kombinasjoner av begge og personer med annen nedsatt funksjonsevne. Kartleggingen som ble gjennomført i 2001, viste at mange i denne gruppen manglet bolig eller hadde en lite egnet bolig (58 personer). Situasjonen i dag er at det fortsatt er en del funksjonshemmede som ikke har egen bolig eller som har en lite egnet bolig, men situasjonen er noe bedre enn i Kommunen kjenner til at åtte voksne funksjonshemmede med behov for bistand bor heime hos sine foreldre, og at noen av disse har behov for å flytte i egen bolig så snart som mulig. Videre kjenner vi til at ca. 10 barn/ungdommer i alderen 4 16 år vil ha behov for en tilrettelagt bolig på sikt. Gruppen personer med nedsatt psykisk funksjonsevne er fortsatt stor i Brønnøy. Etter hvert som disse blir eldre, vil hjelpebehov i mange tilfeller bli større. For noen i denne gruppen som i dag bor i alene, vil det være en fordel å bo i en samlokalisert bolig med større mulighet for fellesskap og jevnlig tilsyn ved behov Eldre Kommunen kjenner til at noen eldre bor i lite egnede boliger, gamle og ofte lite tilrettelagte leiligheter/hus; også med dårlig standard. Enkelte bor langt unna nærmeste sentrum, og det kan bli utfordringer i forhold til tilgjengelighet av tjenester. Enkelte av disse eldre har behov for omsorgsbolig med ulik grad av tilrettelegging og bemanning, mens andre trenger en mer lettvint bolig med livsløpsstandard. For sistnevnte gruppe kan det for noen være økonomi som er årsak til at en ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig på egen hånd; spesielt minstepensjonister uten egenkapital/formue. Pr. oktober 2011 har kommunen totalt 25 søknader om omsorgsbolig. 19 av søknadene gjelder bolig med bemanning deler av døgnet (Hestvadet). Fire av søkerne bor i dag i omsorgsbolig, men har behov for botilbud med bemanning større deler av døgnet. Gjennomsnittalderen på søkere av disse omsorgsboligene er 85 år +. 18
19 5.2.3 Personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri NAV mottar med jevne mellomrom henvendelser fra personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri om bistand til å skaffe bolig. Ca. halvparten av alle søknadene NAV mottok i 2010 om hjelp til å skaffe bolig, var fra denne gruppen (8 av totalt 17). Da Brønnøy kommune kartla vanskeligstilte på boligmarkedet i 2001, var det i denne gruppen man fant flest vanskeligstilte på boligmarkedet. Inntrykket er at personer med rusproblemer eller psykiske vansker fortsatt er en gruppe der mange har problemer med å skaffe eller beholde en tilfredsstillende bolig. Brønnøy kommune omorganiserte tjenestetilbudet til en rus og psykisk helsetjeneste fom For tiden er det 120 innbyggere som benytter tilbud fra denne tjenesten. Hovedutfordringen er psykiske lidelser mens ca 10 % har problemer med hovedvekt på tunge rusutfordringer. Tendensen innenfor rus er økende. Vi går også ut fra at det eksisterer mørketall i forhold til rus, uten at vi kan identifisere disse. Utfordringen til de fleste i denne gruppen er at de har lave inntekter da få er i heltidsstillinger. De fleste leier bolig, mens en liten del eier sin egen bolig. Gjeldende psykiatriplan fastslår at det er behov for flere tilrettelagte kommunale boliger for psykisk syke. Det er behov for en differensiert boligmasse som tar hensyn til ulike behov. De fleste greier seg selv i egen eid eller leid bolig. For andre er det nødvendig med oppfølging på dag og kveld. For enkelte bør det vurderes mer oppfølging og tilsyn. Personer som har psykiske lidelser med alvorlige tilleggslidelser som rus trenger egne tilpassede boliger. Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte. Kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er å bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig Flyktninger i introduksjons- og kvalifiseringsfasen Brønnøy kommune har pr bosatte flyktninger i femårsperioden (introduksjonsfasen). Disse er fordelt på 51 hustander. 17 husstander bor i kommunal bolig, og resten har boliger på det private boligmarkedet. Flyktningtjenesten har kjennskap til at 22 flyktninger har en utilfredsstillende bosituasjon. Disse har behov for mer tilpassede leiligheter i forhold til å bo alene, størrelse, beliggenhet, pris og barnevennlighet. Kommunestyre har vedtatt at kommunen skal bosette opp til 24 flyktninger pr. år i perioden fram til Dette tilsier et behov for nye/tilgjengelige boliger pr. år. Kommunen har i de siste årene hatt problemer med å iverksette kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger pga. at kommunen ikke har hatt boliger til dette formålet. Det har og vært svært vanskelig å få leid boliger på det private boligmarkedet. Videre vil kommunen sterkt bidra til et økt prispress på leiemarkedet hvis 19
20 de fleste boligene skal innleies herfra. Flyktningtjenesten opplever ofte vansker med å komme i betraktning ved tildeling av kommunale boliger. I tillegg erfarer tjenesten at kommunale boliger som blir ledig ved at bosatt flyktning flytter ut, blir omdisponert til andre formål Økonomisk eller sosialt vanskeligstilte NAV Brønnøy registrerer at en del personer har problemer med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig pga. av økonomiske eller sosiale årsaker. Dette er bl.a. aleneforeldre etter samlivsbrudd, unge i etableringsfasen, førstegangsetablerere som sliter med å kunne flytte ut hjemmefra grunnet høge boligpriser og egen svak økonomi og personer med en inntekt. I tillegg finner vi i denne gruppen en del personer med flyktningbakgrunn som har bodd så lenge i kommunen at de ikke har særskilt oppfølging fra kommunens flyktningtjeneste (ferdig med introduksjonsprogrammet). NAV møter disse vanskeligstilte i forbindelse med at de henvender seg for å få bistand til å skaffe midlertidig eller varig botilbud, eller når de søker om økonomisk sosialhjelp til boutgifter eller til depositumsgaranti som utleier i mange tilfeller krever. I 2010 mottok NAV 9 søknader om bolig fra denne gruppen. I 2011 innvilget NAV 12 søknader om depositum. NAV gir i tillegg informasjon og veiledning til mange om hva de kan gjøre for å skaffe seg bolig selv. Kartleggingen som ble gjennomført i 2001 viste at blant ca 20 % av de vanskeligstilte på boligmarkedet var økonomi en hovedårsak til problemet. Samtidig så vi at de fleste av de 111 vanskeligstilte hadde økonomiske vansker selv om dette ikke var registrert som hovedårsaken til boligproblemene. Inntrykket er at økonomi også i 2011 er viktig delårsak til boligproblemene Unge i etableringsfasen og innflyttere Siste levekårsundersøkelse viser at stadig flere unge etablerer seg som boligeiere. Dette viser at prisveksten ikke nødvendigvis har presset de unge ut av boligmarkedet, men statistikk viser også at veksten i gjeldsbelastningen har vært høyest i de yngste husstandene.(nou 2011:15 s 34) Hvis vi i årene framover får en endret økonomiske situasjonen med økt lånerente, kan en del av disse unge boligeierne få store problemer med å beholde boligen sin. Unge i etableringsfasen og personer som ønsker å flytte til Brønnøy, kan ha problemer med å skaffe seg egnet bolig i kommunen. Selv om gruppen potensielle innflyttere strengt talt ikke kan betraktes som vanskeligstilt i vår kommune, velger vi også å kommentere deres situasjon. Årsaken til at unge i etableringsfasen og personer som ønsker å flytte til Brønnøy kan ha problemer med å komme inn på boligmarkedet, ligger i kommunens boligmarked med få og dyre utleieboliger og høge priser på eneboliger og tomter i sentrumsnære områder. Kommunen erfarer at mange unge som ønsker å etablere seg i Brønnøy, ringer og spør om muligheten for å leie kommunal bolig. Vi erfarer 20
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BRØNNØY KOMMUNE
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BRØNNØY KOMMUNE 2012 2015 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING 3 1.1 Leseveiledning 4 1.2 Sammendrag 4 1.3 Mål 5 2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 6 2.1 Mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302 KOMMUNALE BOLIGER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak (ks 53/17) om bygging av 4 nye boliger
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerAverøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE
Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune
DetaljerBoligsosial handlingsplan Vadsø kommune
Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerKriterier for tildeling av bolig
Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål
DetaljerVedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018
9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerBoligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang
Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/
DetaljerVedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549
Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerRevidering av boligsosial handlingsplan i Overhalla kommune
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/753-23 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Revidering av boligsosial handlingsplan i Overhalla kommune 2012-2020. Utvalg Utvalgssak
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerBoligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene
Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er
DetaljerProsjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger
Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:
DetaljerRetningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.
Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,
DetaljerStavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.
Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020
DetaljerGjennomføring av boligpolitikken
Startlån Gjennomføring av boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Bedre og mer effektive
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerHAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:
HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten
DetaljerOverhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972
Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:
DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:
DetaljerHvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst
Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI
Detaljerkunnskapsgrunnlag - Hadsel
kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...
DetaljerBolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )
Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie
DetaljerKommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012
Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger
DetaljerRetningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune
Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning
DetaljerPROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA
DetaljerHvordan følges strategien opp regionalt
Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBustadsosial konferanse 2014 i Hordaland
Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:
DetaljerBoligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys
Boligsosialt arbeid «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl Naust i vårlys Flyktninger og boligkarriere Antall ansatte på Hotellet Scandic med flyktningebakgrunn? 9 personer med flyktningebakgrunn er eller har
DetaljerPlan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune
Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne
DetaljerBoligsosiale faktaark. Askim kommune
Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
Detaljer-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.
1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
Detaljer7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune
7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
Detaljer- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret
1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres
DetaljerBoligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter
Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerVeien til egen bolig
Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,
DetaljerBærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste
Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerHusbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling
Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes
DetaljerHUSBANKENS VIRKEMIDLER
Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart
DetaljerErfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram
Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport
Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen
DetaljerRepresentantforslag. S (2015 2016)
Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
DetaljerStartlån. en gunstig låneordning fra kommunen
Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER
Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne
DetaljerSamle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab
Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Boligsituasjon i Sandnes Mål om 700 nye boliger pr år - ca 550 siste ti
DetaljerSosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger
Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund
DetaljerHvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE
Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER
BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting
DetaljerVeien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne
Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?
DetaljerHva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april
Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat
DetaljerTilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør
Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge
Detaljer1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2
1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3
DetaljerVedlegg IV Analyse av startlån
Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte
DetaljerLørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:
Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?
DetaljerGOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER
GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen
DetaljerHelhetlig virkemiddelbruk
Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige
DetaljerKap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013
9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerFagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø
Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og
Detaljer