BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BRØNNØY KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR BRØNNØY KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING Leseveiledning Sammendrag Mål 5 2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne boliger til vanskeligstilte grupper Mål 2 Utvikle en mer helhetlig boligstruktur Mål 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver 10 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Hvorfor boligsosial handlingsplan? Rollefordeling i boligpolitikken Lovgrunnlag Planoppnåelse/gjennomførte tiltak jfr. Boligsosial handlingsplan fra BEFOLKNINGS OG BOFORHOLD I BRØNNØY Befolkningsutviklingen Boligutviklingen Boligområder Boligpriser 18 5 DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Kartlegging i Situasjonsbeskrivelse 2011 behov og utfordringer Personer med nedsatt funksjonsevne Eldre Personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri Flyktninger i introduksjons- og kvalifiseringsfasen Økonomiske og sosialt vanskeligstilte Unge i etableringsfasen og innflyttere Oppsummering 23 6 VIRKEMIDLER PÅ BOLIGMARKEDET Utleieboliger Kommunale utleieboliger Utleieboliger på det private boligmarkedet Økonomiske virkemidler Boligsosiale oppfølgingstjenester Hvordan utnyttes de brukerrettede virkemidlene i Brønnøy kommune Utleieboliger Økonomiske virkemidler Boligsosiale oppfølgingstjenester Arealmessige grep Boliger tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse Byutvikling med fokus på fortetting og nye boligområder 30 7 ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGOPPGAVER Tilbud til og oppfølging av den enkelte bruker Forvaltning av kommunens boliger Planlegging og overordnet saksbehandling i boligsosiale spørsmål Innledning 2

3 Rådmannen i Brønnøy bestemte i møte at boligsosial handlingsplan for Brønnøy for årene skal rulleres/fornyes. I denne forbindelse ble det oppnevnt en styringsgruppe og nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe som fikk i oppgave å utarbeide et forslag til en slik plan. Arbeidet med planen ble fastsatt gjennomført høsten Styringsgruppen har bestått av: Rådmann Anne-Bjørg Aspheim Virksomhetsleder Brønnøy helse og velferdssenter, Aud Helene Dragland Virksomhetsleder Brønnøy kultur og kompetansesenter, Didrik Mortensen Leder Nav Brønnøy Jomar Hesimark Prosjektgruppen har bestått av: Gunvald Eilertsen, Plan og utviklingsavdelingen Arnt Ståle Sæthre, Eiendomsavdelingen Solvor Nicolaisen, NAV Per Martin Orvik, Brønnøy helse og velferdssenter Irene Wik Johansen, Hjemmetjenesten Magne Pettersen, Flyktningetjenesten (prosjektleder) Prosjektgruppen har hatt åtte møter, og styringsgruppen har hatt tre møter. I forbindelse med planarbeidet ble det arrangert et åpent møte om sosial boligbygging der representanter fra anleggsog byggenæringen var spesielt invitert. Da kommunen utarbeidet sin første boligsosiale handlingsplan, ble det gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid/registering etter en metode utarbeidet av Husbanken (se p. 5.1.). I forbindelse med denne fornyingen/rulleringen er det ikke gjennomført noe nytt registreringsarbeid. Situasjonen og utfordringene er imidlertid beskrevet med bakgrunn i den kjennskap de ulike fagtjenester har til situasjonen. Målgruppen: Planens målgruppe er primært de vanskeligstilte på boligmarkedet. Imidlertid har prosjektgruppen valgt å ha et noe videre perspektiv og har derfor inkludert personer som ønsker å flytte til og bosette seg i vår kommune. 1.1 Leseveiledning Handlingsplanen er et politisk dokument som skal behandles i kommunestyret. Planen er bygd opp slik at planens operative del med mål og tiltak kommer først. Kapitel 2 er dermed planens viktigste del som skal behandles politisk. 1.2 Sammendrag 3

4 Brønnøy kommune er en kommune i vekst, noe som blant annet skyldes en jevn tilflytting. Selv om det har vært en betydelig byggeaktivitet i de siste ti årene, har en del av våre innbyggere problemer med å skaffe eller beholde en egnet bolig. Årsaken til boligproblemet er sammensatt, og økonomi er ofte en viktig faktor. De mest vanskeligstilte på boligmarkedet er personer med vansker knyttet til rus/psykiatri/sosiale vansker (sammensatte vansker). Disse har problemer med å skaffe seg bolig og trenger også i mange tilfeller tett oppfølging for å klare å beholde boligen. I tillegg mangler en del eldre og personer med funksjonshemninger en tilfredsstillende bolig med oppfølging/bistand. En del unge i etableringsfasen og innflyttere har også problemer med å skaffe egnet bolig i vår kommune. Dette har sammenheng med at spesielt innflyttere ønsker å bo sentralt nært arbeidsplass og tjenestetilbud, og at det finnes få leiligheter til leie til en nøktern pris. Kommunens vedtak om å bosette flyktninger i årene framover, medfører et behov for 18 nye/tilgjengelige boliger pr. år. Boligbehovet i planperioden er anslått til ca. 159 boliger hvorav 50 bør skaffes allerede i Dette er inkludert omsorgsboliger og boliger til mennesker med psykiske lidelser. (tabell side 24) Når det gjelder disse gruppene, er imidlertid deres behov også ivaretatt i kommunens omsorgsplan og psykiatriplan. Anskaffelse av slike boliger er derfor ikke tatt med i tiltaksplanen, men er ivaretatt gjennom nevnte planer. Hvis kommunen skal sikre alle innbyggere en tilfredsstillende bosituasjon, må kommunen utvikle en mer variert boligstruktur der en større del av boligmassen er tilpasset vanskeligstilte. Det vil også være behov for flere sentrumsnære boliger, noe som er en utfordring da det er lite ledig tomteareal til boligformål i sentrum. Kommunen er avhengig av et tett samarbeid med de private aktørene for å løse utfordringene på boligmarkedet. I tillegg må kommunen utnytte egne utleieboliger mer målrettet for å sikre boligbehovet for de mest vanskeligstilte, samt leie inn boliger ved behov. Kommunen bør også erverve boliger til bosetting av flyktninger og til andre vanskeligstilte grupper. Kommunen har i de senere år ikke utnyttet Husbankens virkemidler på boligmarkedet i tilstrekkelig grad. Skal kommunen lykkes med det boligsosiale arbeidet, er det av avgjørende betydning at kommunen satser på å benytte seg av de statlige økonomiske incentivene for boligsosialt arbeid. Slik kan mange økonomisk vanskeligstilte få mulighet til å skaffe og beholde egen bolig. En forutsetning 4

5 her er rask saksbehandling av bostøtte, startlån og boligtilskudd og et godt samarbeid med finansnæringen. Det er behov for bedre samordning og koordinering av kommunens boligoppgaver. De økonomiske virkemidlene bør samles i Sosialtjenesten i NAV, mens kommunens eiendomsavdeling bør ha et helhetlig ansvar for kommunens boligforvaltning. I tillegg bør kommunen etablere et boligforum som behandler søknader om kommunale utleieboliger. Oppfølging av leietakere i kommunale og kommunalt innleide boliger, bør også bli satt i system og standardisert. Vanskeligstilte som trenger tett faglig oppfølging fra hjelpeapparatet for å kunne bo i egen bolig, må også sikres et faglig godt tilbud. Også her kan tilbudet blir bedre koordinert. For å sikre at boligsosial handlingsplan skal bli fulgt opp i planperioden, bør ansvaret for slik oppfølging plasseres tydelig. Kommunen bør derfor opprette en funksjon som koordinator/ fagansvarlig for det boligsosiale arbeidet. Denne må få ansvar for å følge opp boligsosial handlingsplan og for saksbehandling i boligsosiale saker til administrativ og politisk behandling. 1.3 Planens mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne boliger til vanskeligstilte 2 Utvikle en mer variert boligstruktur 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver 5

6 2 Boligsosial handlingsplan Mål 1 Skaffe rimelige og nøkterne boliger til vanskeligstilte Tiltak 1 Tiltaksmål Utnytting av Husbankens virkemiddelordning. Organisasjon: Avlaste kommunens økonomiske pliktytelser for de mest hjelpetrengende. Bruker: Viktig bidrag til at vanskeligstilte klarer å skaffe seg et tilfredsstillende botilbud/ egen bolig. Beskrivelse Det satses på et høyt årlig opptak av startlån i Husbanken (per d.d. er behovet ca. 10 millioner). Låneordningen evalueres årlig i forhold effekt og omkostninger. Rådmannen vurderer løpende hvorvidt det bør søkes Husbanken om avsetting av tilskudd til tapsfond Tidsplan Årlig Ansvar Økonomiavdelingen, VO 9 Helse- og velferdssenter Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning og Tiltak 2 Tiltaksmål Samarbeid med finansnæringen Organisasjon: Økt kompetanse og mer effektiv samhandling ved boligfinansiering. Bruker: Sikre gunstigst mulig boligfinansiering og muligheter til å delta i budrunder. Beskrivelse Det etableres et formelt samarbeid mellom kommunen og lokale finansinstitusjoner for samordning av økonomiske virkemidler og prosedyrer ved huskjøp og bygging for vanskeligstilte grupper. Rask behandling av startlån og boligtilskudd er en viktig del av dette. Tidsplan Oppstart 1.halvår 2012 og deretter halvårlige info- og samordningsmøter. Ansvar Rådmannen Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 6.2 og

7 Tiltak 3 Tiltaksmål Samarbeid med aktører på utleiemarkedet Organisasjon: Bidra til at det private utleiemarkedet utvikler tilbud som er tilpasset kommunens behov. Bruker: Tilgang til bolig tilpasset eget behov og økonomisk handlingsrom. Beskrivelse Etablere et forutsigbart samarbeid med utbyggere og utleieaktører for gjensidig informasjon om tilbud og behov på boligmarkedet. Ordinært leieforhold eller samspilløsning der kommunen inngår langtidsleie i deler av utbyggingsprosjekt. Tidsplan Kontinuerlig i planperioden. Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning Tiltak 4 Tiltaksmål Erverv av boliger ved kjøp, bygging eller som samspilløsninger. Organisasjon: Sikre at kommunen har tilgjengelige boliger til vedtatt bosetting av flyktninger og andre høyt prioriterte boligbehov. Bruker: Klargjorte boliger ved bosetting av flyktninger og for andre vanskeligstilte med boligbehov Beskrivelse Gjennomføre erverv av egnede boliger. Utvikle boligbyggeprosjekt med utgangspunkt i kommunale eiendommer. Gjennomføres som rene kommunale prosjekt eller samspilløsninger der utbygger beholder deler av utbygde enheter. Erverv og utbygging gjennomføres innenfor en ramme på inntil 10 boliger pr. år i planperioden. Tidsplan Ansvar Plan og utvikling, Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Tiltak 5 Finansieres gjennom lån og tilskudd fra Husbanken, husleieinnbetaling og eventuelt bruk av integreringsmidler. Arealeffektivisering av kommunens boligmasser Henvisning 5.2, 5.3 og

8 Tiltaksmål Organisasjon: Arealeffektivisering av eksisterende kommunal boligmasse Bruker: Mer behovstilpassede boliger Beskrivelse Restaurering og ombygging av kommunens eksisterende boligmasse for bedre å kunne møte boligsøkeres behov, samt bedre utnyttelse av eksisterende arealer og ivaretaking av boligmassen Tidsplan Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Finansieres innenfor Husbankens boligtilskuddordning og med lån Henvisning og Tiltak 6 Synliggjøring av Husbankens virkemidler Tiltaksmål Organisasjon: Forenkle veiledningen og forbedre samhandling. Bruker: Bedre kunnskap om aktuelle virkemidler og bedre muligheter til å utnytte disse til egne behov. Beskrivelse Informasjon om de økonomiske virkemidlene, søknadsfrister mv. formidles til aktuelle brukergrupper via kommunens og Husbankens hjemmesider og ved jevnlig kunngjøring i lokalavisene. Tidsplan Kontinuerlig Ansvar NAV og VO9 Helse- og velferdssenter Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 6.2 og

9 Mål 2 Utvikle en mer variert boligstruktur Tiltak 1 Tiltaksmål Universelle bokvaliteter Organisasjon: En større del av boligmassen i kommunen skal på sikt være tilrettelagt for personer med ulik grad av funksjonsnedsettelser. Bruker: Boliger som egner seg til alle faser av livet. Beskrivelse Utrede muligheter og handlingsrom for å stille ekstra krav ut over gjeldende regelverk til universelle boligløsninger i reguleringssammenheng. På sikt vil dette bidra til at flere kan bo i egen bolig uavhengig av nedsatt funksjonsevne, og det kan gis tilrettelagt hjelp i heimen uten behov for ombygging. Tidsplan Ansvar Plan og utviklingsavdelingen Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 5.2.1, og Tiltak 2 Tiltaksmål Boligfortetting og nye boligområder i Brønnøysund Organisasjon: Sikre en byutvikling som ivaretar behovet for flere sentrumsnære boliger og avklarer rammer for fortetting/fornying i et lengre perspektiv. Bruker: Flere og bedre tilbud om sentrumsnære boliger. Beskrivelse Avklare mulighetene for en mer kompakt byutvikling når det gjelder områder for boligbygging i sammenheng med ny gjennomgang av kommunedelplan for Brønnøysund. Tidsplan I løpet av 2012 Ansvar Plan og utviklingsavdelingen Finansiering/Finansiering Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 4.3, og

10 Tiltak 3 Tiltaksmål Målrettet bruk av kommunens boligmasse Organisasjon: Riktig ressursutnyttelse Bruker: Sikre at de mest vanskeligstilte får en bolig Beskrivelse Kommunens utleieboliger prioriteres til de mest vanskeligstilte og benyttes som hovedregel ikke som permanent bolig. Det fastsettes maks leietid for kommunale utleieboliger i hht Husleielovens Må sees i sammenheng med mål 3, tiltak 3. Tidsplan Første halvår 2012 og videre Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Finansiering Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning og Mål 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver Tiltak 1 Tiltaksmål Samordning av økonomiske virkemidler Organisasjon: Sikre en best mulig koordinering og bruk av kommunens og Husbankens virkemidler. Bruker: Mer synlig og lettere tilgjengelige tilbud. Beskrivelse Husbankens økonomiske virkemidler samles i NAV. Herunder behandling av startlån, boligtilskudd og søknad om bostøtte. Nav gir veiledning i økonomi, informerer om frivillig forvaltning og tilbyr gjeldsrådgiving. Tidsplan 2012 Ansvar Rådmannen, VO9 Helse- og velferdssenter Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 5.2.5, 6.2, og

11 Tiltak 2 Tiltaksmål Oppfølging og koordinering av kommunens boligsosiale arbeid Organisasjon: Sikre at boligsosial handlingsplan følges opp Bruker: Gode tjenester Beskrivelse Opprette en funksjon som koordinator/fagansvarlig for det boligsosiale arbeidet med ansvar for å følge opp boligsosial handlingsplan og for saksbehandling i boligsosiale saker til administrativ og politisk behandling (startlån, avsetning av boligtilskudd med mer) Tidsplan 2012 Ansvar Rådmannen, VO 9 Helse- og velferdssenter Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 3.4 og Tiltak 3 Tiltaksmål Samordning og koordinering av kommunens boligforvaltning Organisasjon: Effektiv ressursutnyttelse og avklarte ansvarsforhold Bruker: God brukeropplevelse Beskrivelse a) Kommunens boligforvaltning samles i Eiendomsavdelingen. I dette ligger bl.a. ansvar for innleie og framleie av boliger, håndtering av husleiekontrakter og leiespørsmål. b) Det etableres et boligforum for tildeling av boliger med deltagere fra aktuelle virksomhetsområder, Eiendomsavdelingen og NAV. c) Det utarbeides prosedyrer for tildeling av boliger og for informasjon og oppfølging av leietakere. Tidsplan 2012 Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering Eiendomsavdelingen tilføres nødvendige ressurser som delfinansieres fra integreringstilskudd Henvisning og

12 Tiltak 4 Tiltaksmål Etablere en helhetlig boligoppfølging for leietakere i kommunalt tildelte boliger Organisasjon: Bedre oppfølging av brukere og boliger Bruker: Bedre boevnen og stabil bosituasjon Beskrivelse Kommunens ulike fagtjenester skal gi nødvendig booppfølging/botrening til leietakere som har behov for det. Der det er hensiktmessig, organiseres innsatsen gjennom team. Bistand organisert gjennom team, betinger et tett samarbeid mellom ulike fagtjenester og at ansvar for koordinering er plassert. Det utarbeides felles standard kvalitetskriterier for oppfølging i bolig jfr. pågående etablering av koordinerende enhet i henhold til lov. Tidsplan Fra 2012 og kontinuerlig Ansvar: VO6 Brønnøy kultur- og kompetansesenter, VO8 Hjemmebasert omsorg, VO9 Helse- og velferdssenter,vo10 Velfjord omsorgssenter Finansiering Innenfor eksisterende økonomiske rammer Henvisning 6.3 og

13 3. Bakgrunn for planarbeidet Et overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal disponere en god bolig i et godt bomiljø. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. Stortingsmelding nr 34 (88-89) Boligpolitikken i 90 årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i Stortingsmelding nr 49 (97-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte I sistnevnte melding blir kommunene oppfordret til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner for å kartlegge og ivareta boligbehovene for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Oppfordringen følges opp i Stortingsmelding nr 50 (98.99) Utjamningsmeldinga, Om fordeling av inntekt og levevilkår i Noreg. Brønnøy kommune vedtok en boligsosial handlingsplan i juni Planen gjaldt for perioden Kommunestyret vedtok at planen skulle rulleres midt i planperioden. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp. I september 2011 besluttet rådmannen at det skulle gjennomføres en fornying/rullering av boligsosial handlingsplan. 3.1 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og slik er det også i Brønnøy kommune. Svært mange bor i romslige boliger med høg standard, og de fleste eier egen bolig. De fleste bor også i trygge nærområder. Men noen faller utenfor, har mindre gode boforhold og større problemer med å skaffe eller beholde boligen enn andre. De boligpolitiske utfordringene er spesielt relatert til disse vanskeligstilte gruppene på boligmarkedet. Kommunen har en sentral rolle i boligpolitikken. Strategier og tiltak for å møte utfordringene i forhold til de vanskeligstilte på boligmarkedet, må tilpasses situasjonen i den enkelte kommune. Videre vil godt boligsosialt arbeid gi god økonomi, jfr. Stortingsmelding 47/2009 og Rom for alle. Hensikten med dette planarbeidet er at kommunen gjennom å kartlegge og beskrive behov og ressurser, skal få et grunnlag for å fastsette mål, strategier og tiltak for den lokale boligpolitikken. 13

14 3.2 Rollefordeling i boligpolitikken Både stat, kommune og private aktører har ansvar i boligpolitikken. Rollefordelingen kan skisseres som følger: Staten: Legger til rette for lokale løsninger Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger Stimulerer til forskning og informasjon Kommunene: Legger til rette for lokale løsninger Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder. Kommunen v. NAV: Ansvar for medvirkning til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Plikt til å skaffe midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. Private aktører, herunder boligsamvirket: Står for prosjektering og oppfølging av nye boliger. Forvalte vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen. 3.3 Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Lov om kommunale helse- og sosiale tjenester regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Sosialtjenestelovenes formål er i stor grad sammenfallende og skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekår for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er formålet med lovene å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg akseptable boforhold. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer kommunens ansvar: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7. Boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 14

15 Husstander som faller inn under disse bestemmelsene er de som på grunn av funksjonshemming, høy alder eller andre problemer har vanskelig for å skaffe seg en egnet bolig. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie eller leie ut en boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirkningsansvar ved å reservere tomter for boliger til vanskestilte eller stille vilkår for salg av tomter til enkeltpersoner, firmaer eller borettslag. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Her pålegges kommunen gjennom NAV en plikt til å finne et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet, for eksempel ved utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Et midlertidig botilbud er ikke ment å vare over tid, men skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted og sove. Fra og med slås kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver sammen til en ny felles lov om helse og omsorgstjenester. I den nye loven videreføres kommunens plikter i all hovedsak, men pliktene utformes mer overordnet og profesjonsnøytrale. Videre oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage og tilsynsinstans. 3.4 Planoppnåelse/gjennomførte tiltak jfr. Boligsosial handlingsplan fra 2002 I boligsosial handlingsplan for perioden ble det identifisert fire hovedutfordringer. Videre ble det utarbeidet en handlingsplan med totalt 20 tiltak. De kostnadskrevende tiltakene (fire i alt) ble det forutsatt at skulle innarbeides i kommunens økonomiplan noe som ikke skjedde. Planens totale kostnadsramme var for hele femårs perioden på Ved gjennomgåelse av tiltaksplanen for perioden registreres det at svært få tiltak er helt gjennomført. Manglende iverksettelse gjelder også tiltak som ikke krevde økonomiske ressurser, noe som kan tyde på at planen ikke har blitt innarbeidet i organisasjonen i tilstrekkelig grad. Årsaken kan delvis være skifte i ledelse og omorganisering. Dette bør sikres på en bedre måte i foreliggende planprosess gjennom implementering av planen i kommunens års- og langtidsplaner samt konkret forslag til hvilket virksomhetsområde som har oppfølgingsansvar. 15

16 4. Befolknings- og boforhold i kommunen. 4.1 Befolkningsutviklingen Brønnøy kommune hadde 1. januar innbyggere. Aldersfordelingen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder barn og ungdom og tilnærmet likt når det gjelder andelen av eldre. Befolkning fordelt på alder pr Alder Antall 0 til 15 år til 19 år til 66 år til 79 år og eldre 345 Totalt 7719 Alderssammensetning i prosent Landet Nordland Brønnøy år år år år 80 år > Kilde:SSB Brønnøy er en kommune i vekst. Befolkningstallet har de siste fem år (siden 2006) økt med 254 personer noe om utgjør en økning på 2 %. Statistisk sentralbyrå har i sin befolkningsframskrivning beregnet en vekst i befolkningstallet i kommunen fra 7719 i 2011 og til i år 2030 (ca. 5,5 %). I følge opplysninger fra Folkeregisteret er netto tilflytting til Brønnøy kommune i perioden tom på totalt 102 personer. Dette forteller oss at ca 40 % av nettotilveksten i vår kommune skyldes netto tilflytting. 16

17 I følge SSB sine framskrivningstall vil antall eldre stige jevnt i årene framover mot år Aldersgruppen år vil øke med ca. 30 % fram til 2020 og være mer en fordoblet i forhold til dagens nivå i Den samme utviklingen viser framskrivingstallene for eldre over 80 år. (SSB statistikkbanken ) 4.2 Boligutviklingen Boligmassen i Brønnøy består av ca 3000 boliger. Boligene er hovedsakelig privateid. Det finnes 74 borettlagsleiligheter i kommunen (fordelt på 40 bygninger). Av disse eier kommunen 10. Ca 80 % av alle boliger i vår kommune er eneboliger. Resterende boligmasse består hovedsakelig av rekkehus. (kilde SSB) Tabellen nedenfor viser byggeaktiviteten de siste ti årene. Antall Boligstatistikk Bygg Boenheter År 4.3 Boligområder Det er relativt god tilgang på byggeklare tomter i sentrale deler av kommunen. For tiden er tre boligfelt under utbygging i tillegg til boligblokkene på Havnesenteret i Brønnøysund. Disse boligområdene inneholder fortsatt til sammen tomter for ca. 200 boliger. Kløvermarka i Salhus/Mosheimområdet er det største feltet. Her legges det til rette for bygging av eneboliger, terassehus, blokk og stortomter for om lag 120 boliger. I tillegg er det tilrettelagt for eneboliger og rekkehus (ca. 40 boliger) i Salhusmarka Nord. På Nordhus/Klubbøya finnes det tomter for ca. 30 boliger (eneboliger og stortomter). 17

18 I tillegg til disse boligfeltene som er under utbygging, er det regulert nye boligområder Salhus/Mosheim/Sletaunet og Nordhus/Toft med til sammen ca. 225 boenheter. Det generelle hovedtrekket er dermed at hovedtyngden av boligbyggingen i Brønnøysund skjer stadig lenger unna sentrum. Den direkte årsaken til dette er at det på Brønnøysundhalvøya ikke lenger er tilgjengelig areal som i plansammenheng er satt av til boligbygging. Unntaket herfra er Nordøyanfeltet og Havnesenteret. I Brønnøysund sentrum er det mangel på tomter til bygging av eneboliger og til mer konsentrert bebyggelse (rekkehus /boligblokker m.v.). Etterspørsel og prisnivå indikerer at det er underskudd på denne type tilbud. Mulighetene som ligger i fortetting og sanering vil ikke gi tilstrekkelige bidrag til å dekke etterspørselen. Brønnøy kommune er heller ikke eier av sentralt beliggende større areal som kan vurderes omdisponert til boligformål i Brønnøysundområdet. Eiendommene i Svarthopen, Valen og på Salhus ( Salhus alle og Svingen) kan likevel utgjøre er visst potensiale. Opplysningsvesenets Fond er ellers grunneier i byområdet der private ikke eier. I Hommelstø er det mange ledige tomter, men liten byggeaktivitet. 4.4 Boligpriser Det har som kjent over tid vært en langt sterkere prisstigning på boliger enn det alminnelig prisstigning skulle tilsi. I følge Statistisk sentralbyrå steg omsetningsprisen for boliger i perioden med 63 % i Nordland, mens den steg med 68 % i Brønnøy. Prisen på nye eneboliger steg i samme periode med 70 % i Nordland, mens den steg med 67 % for hele landet. Fra 2009 til 2010 steg boligprisene i Nordland med 13 %, mens stigningen var på 5 % for hele landet. Konsumprisindeksen steg med 15 % i perioden , og byggekostnadsindeksen steg samtidig med 33 %. Prisutviklingen i Brønnøy reflekterer en situasjon som gjelder hele landet, og som forsterkes ytterligere i by - og vekstområder. Lokalt er det ellers slik at prisnivået på boligomsetning er markert høyere i Brønnøysundområdet enn distriktene utenom, og nærhet til sentrum virker naturlig nok prisdrivende. Høy og stigende pris på omsetning og leie, skyldes at etterspørselen er større enn det som tilbys i markedet. Mye av tomtearealene i Brønnøysund og nærmeste omegn eies av Opplysningsvesnets fond. Fondet har nå 18

19 gått over til markedsverdi ved innløsning av festede tomter. Det er naturlig å anta at prisnivået på boliger påvirkes av dette. 5. De vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og /eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Disse mangler bolig, har en lite egnet bolig eller har problemer med å beholde boligen. For noen vil en tilfredsstillende bosituasjon være et botilbud med hjelpe- og vernetiltak. Problemene med å skaffe eller beholde egnet bolig, kan ha sammenheng med økonomisk, sosiale eller helsemessige forhold og er ofte sammensatt. Hvilke grupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet vil variere fra kommune til kommune, og vil ha sammenheng med forhold som bl.a. boligpriser, inntektsnivå til ulike befolknings- grupper, befolkningens sammensetting og generelle boforhold i kommunen. 5.1 Kartlegging 2001 Som en del av arbeidet med å utarbeide kommunens første boligsosiale handlingsplan, ble det våren 2001 gjennomført en kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet i Brønnøy. Kartleggingsmetoden var tilrettelagt fra Husbanken for bruk i alle kommuner, og innebar en kartlegging av personer som har vært i kontakt med kommunens tjenester de siste seks måneder. Kartleggingen ga et øyeblikksbilde av situasjonen, og ga kommunen et nyttig tallmateriale som synliggjorde vanskeligstiltes boligbehov. Kartleggingen i 2001 viste at Brønnøy kommune hadde 111 husstander som var vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette utgjorde 1,5 % av kommunens innbyggere. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og en del nabokommuner som gjennomførte tilsvarende kartlegging i samme periode, var dette et høgt tall. Kartleggingen i 2001 viste at: de aller fleste vanskeligstilte var enslige kvinner eller menn en del personer bodde hos venner eller familie fordi de manglet egen bolig mange unge funksjonshemmede manglet egen bolig årsakene til boligproblemene varierte og var ofte sammensatt (se tabell under) i ca 50 % av tilfellene hadde den vanskeligstilte en funksjonshemning 19

20 Kartlegging 2001 hovedårsaker til boligproblemene i Brønnøy kommune økonomisk vanskeligstilte flyktninger fysisk funksjonshemmet psykisk utviklingshemmet annen funksjonshemning rus,psykiatri og sosiale vasker 0 1 Av de 111 kartlagte vanskeligstilte hadde ca. 80 % behov for ny bolig mens ca. 20 % kunne fortsette å bo der de bodde med nødvendig tiltak som fysisk tilpasning eller oppfølging fra tjenesteapparatet. 5.2 Situasjonsbeskrivelse 2011 behov og utfordringer I Brønnøy kommune finner vi også i 2011 vanskeligstilte på boligmarkedet innenfor mange ulike grupper. Nedenfor gjør vi rede for bildet med utgangspunkt i kunnskap som kommunens tjenesteapparat sitter inne med Personer med nedsatt funksjonsevne De vanskeligstilte i denne gruppen er personer med nedsatt funksjonsevne av ulike art. Her finnes personer med nedsatt fysisk funksjonsevne, nedsatt psykisk funksjonsevne, kombinasjoner av begge og personer med annen nedsatt funksjonsevne. Kartleggingen som ble gjennomført i 2001, viste at mange i denne gruppen manglet bolig eller hadde en lite egnet bolig (58 personer). Situasjonen i dag er at det fortsatt er en del funksjonshemmede som ikke har egen bolig eller som har en lite egnet bolig, men situasjonen er noe bedre enn i Kommunen kjenner til at åtte voksne funksjonshemmede med behov for bistand bor heime hos sine foreldre, og at noen av disse har behov for å flytte i egen bolig så snart som mulig. Videre kjenner vi til at ca. 10 barn/ungdommer i alderen 4 16 år vil ha behov for en tilrettelagt bolig på sikt. Gruppen personer med nedsatt psykisk funksjonsevne er fortsatt stor i Brønnøy. Etter hvert som disse blir eldre, vil hjelpebehov i mange tilfeller bli større. For noen i denne gruppen som i dag bor i alene, vil det være en fordel å bo i en samlokalisert bolig med større mulighet for fellesskap og jevnlig tilsyn ved behov. 20

21 5.2.2 Eldre Kommunen kjenner til at noen eldre bor i lite egnede boliger, gamle og ofte lite tilrettelagte leiligheter/hus; også med dårlig standard. Enkelte bor langt unna nærmeste sentrum, og det kan bli utfordringer i forhold til tilgjengelighet av tjenester. Enkelte av disse eldre har behov for omsorgsbolig med ulik grad av tilrettelegging og bemanning, mens andre trenger en mer lettvint bolig med livsløpsstandard. For sistnevnte gruppe kan det for noen være økonomi som er årsak til at en ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig på egen hånd; spesielt minstepensjonister uten egenkapital/formue. Pr. oktober 2011 har kommunen totalt 25 søknader om omsorgsbolig. 19 av søknadene gjelder bolig med bemanning deler av døgnet (Hestvadet). Fire av søkerne bor i dag i omsorgsbolig, men har behov for botilbud med bemanning større deler av døgnet. Gjennomsnittalderen på søkere av disse omsorgsboligene er 85 år Personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri NAV mottar med jevne mellomrom henvendelser fra personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri om bistand til å skaffe bolig. Ca. halvparten av alle søknadene NAV mottok i 2010 om hjelp til å skaffe bolig, var fra denne gruppen (8 av totalt 17). Da Brønnøy kommune kartla vanskeligstilte på boligmarkedet i 2001, var det i denne gruppen man fant flest vanskeligstilte på boligmarkedet. Inntrykket er at personer med rusproblemer eller psykiske vansker fortsatt er en gruppe der mange har problemer med å skaffe eller beholde en tilfredsstillende bolig. Brønnøy kommune omorganiserte tjenestetilbudet til en rus og psykisk helsetjeneste fom For tiden er det 120 innbyggere som benytter tilbud fra denne tjenesten. Hovedutfordringen er psykiske lidelser mens ca 10 % har problemer med hovedvekt på tunge rusutfordringer. Tendensen innenfor rus er økende. Vi går også ut fra at det eksisterer mørketall i forhold til rus, uten at vi kan identifisere disse. Utfordringen til de fleste i denne gruppen er at de har lave inntekter da få er i heltidsstillinger. De fleste leier bolig, mens en liten del eier sin egen bolig. Gjeldende psykiatriplan fastslår at det er behov for flere tilrettelagte kommunale boliger for psykisk syke. Det er behov for en differensiert boligmasse som tar hensyn til ulike behov. De fleste greier seg selv i egen eid eller leid bolig. For andre er det nødvendig med oppfølging på dag og kveld. For enkelte bør det vurderes mer oppfølging og tilsyn. Personer som har psykiske lidelser med alvorlige tilleggslidelser som rus trenger egne tilpassede boliger. 21

22 Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte. Kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er å bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig Flyktninger i introduksjons- og kvalifiseringsfasen Brønnøy kommune har pr bosatte flyktninger i femårsperioden (introduksjonsfasen). Disse er fordelt på 51 hustander. 17 husstander bor i kommunal bolig, og resten har boliger på det private boligmarkedet. Flyktningtjenesten har kjennskap til at 22 flyktninger har en utilfredsstillende bosituasjon. Disse har behov for mer tilpassede leiligheter i forhold til å bo alene, størrelse, beliggenhet, pris og barnevennlighet. Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal bosette opp til 24 flyktninger pr. år i perioden fram til Dette tilsier et behov for nye/tilgjengelige boliger pr. år. Kommunen har i de siste årene hatt problemer med å iverksette kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger pga. at kommunen ikke har hatt boliger til dette formålet. Det har og vært svært vanskelig å få leid boliger på det private boligmarkedet. Videre vil kommunen sterkt bidra til et økt prispress på leiemarkedet hvis de fleste boligene skal innleies herfra. Flyktningtjenesten opplever ofte vansker med å komme i betraktning ved tildeling av kommunale boliger. I tillegg erfarer tjenesten at kommunale boliger som blir ledig ved at bosatt flyktning flytter ut, blir omdisponert til andre formål Økonomisk eller sosialt vanskeligstilte NAV Brønnøy registrerer at en del personer har problemer med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig pga. av økonomiske eller sosiale årsaker. Dette er bl.a. aleneforeldre etter samlivsbrudd, unge i etableringsfasen, førstegangsetablerere som sliter med å kunne flytte ut hjemmefra grunnet høge boligpriser og egen svak økonomi og personer med en inntekt. I tillegg finner vi i denne gruppen en del personer med flyktningbakgrunn som har bodd så lenge i kommunen at de ikke har særskilt oppfølging fra kommunens flyktningtjeneste (ferdig med introduksjonsprogrammet). NAV møter disse vanskeligstilte i forbindelse med at de henvender seg for å få bistand til å skaffe midlertidig eller varig botilbud, eller når de søker om økonomisk sosialhjelp til boutgifter eller til depositumsgaranti som utleier i mange tilfeller krever. I 2010 mottok NAV 9 søknader om bolig fra denne gruppen. I 2011 innvilget NAV 12 søknader om depositum. NAV gir i tillegg informasjon og veiledning til mange om hva de kan gjøre for å skaffe seg bolig selv. Kartleggingen som ble gjennomført i 2001 viste at blant ca 20 % av de vanskeligstilte på boligmarkedet var økonomi en hovedårsak til problemet. Samtidig så vi at de fleste av de

23 vanskeligstilte hadde økonomiske vansker selv om dette ikke var registrert som hovedårsaken til boligproblemene. Inntrykket er at økonomi også i 2011 er viktig delårsak til boligproblemene Unge i etableringsfasen og innflyttere Siste levekårsundersøkelse viser at stadig flere unge etablerer seg som boligeiere. Dette viser at prisveksten ikke nødvendigvis har presset de unge ut av boligmarkedet, men statistikk viser også at veksten i gjeldsbelastningen har vært høyest i de yngste husstandene.(nou 2011:15 s 34) Hvis vi i årene framover får en endret økonomiske situasjonen med økt lånerente, kan en del av disse unge boligeierne få store problemer med å beholde boligen sin. Unge i etableringsfasen og personer som ønsker å flytte til Brønnøy, kan ha problemer med å skaffe seg egnet bolig i kommunen. Selv om gruppen potensielle innflyttere strengt talt ikke kan betraktes som vanskeligstilt i vår kommune, velger vi også å kommentere deres situasjon. Årsaken til at unge i etableringsfasen og personer som ønsker å flytte til Brønnøy kan ha problemer med å komme inn på boligmarkedet, ligger i kommunens boligmarked med få og dyre utleieboliger og høge priser på eneboliger og tomter i sentrumsnære områder. Kommunen erfarer at mange unge som ønsker å etablere seg i Brønnøy, ringer og spør om muligheten for å leie kommunal bolig. Vi erfarer også at mange vil bo i bykjernen, men her er underdekning med på å drive opp boligprisene, slik at mange ikke har økonomi til det. Det erfares også at bolig med nærhet til barnehage og skole er viktig for denne målgruppen. Et hinder for spredt bosetting er dårlig utbygget kollektivtrafikk mellom Mosheim og Nordhus. Dette er medvirkende til å mange ønsker å bo i nærhet til skole/barnehage, arbeidsplass og butikker inn mot sentrum. Konsekvensen av høye priser som følge av sentrumsattraktivitet kan bli at kommunens næringsliv går glipp av attraktiv og nødvendig arbeidskraft. 5.3 Oppsummering I Brønnøy kommune har noen av innbyggerne problemer med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig. Årsaken til boligproblemet er ofte sammensatt, og økonomi er ofte en viktig faktor. De mest vanskeligstilte på boligmarkedet er personer med vansker knyttet til rus/psykiatri/sosiale vansker (sammensatte vansker). Disse har problemer med å skaffe seg bolig og trenger også i mange tilfeller tett oppfølging for å klare å beholde boligen. I tillegg mangler en del eldre og personer med funksjonshemninger en tilfredsstillende bolig med oppfølging/bistand. En del unge i etableringsfasen og innflyttere har også problemer med å skaffe egnet bolig i vår kommune. Dette har sammenheng med at spesielt innflyttere ønsker å bo sentralt nært arbeidsplass og tjenestetilbud, og at det finnes få 23

24 leiligheter til leie til en nøktern pris. Kommunens vedtak om å bosette flyktninger i årene framover, medfører et behov for 18 til 20 nye/tilgjengelige boliger pr. år. Det er grunn til å anta at kommunen ved strengt å prioritere kommunale boliger til de mest vanskeligstilte, kan frigjøre et ikke ubetydelig antall til denne gruppen. Brønnøy kommunens omsorgsplan og psykiatriplan for perioden inneholder tiltak om anskaffelse av boliger til målgruppene eldre og mennesker med psykiske lidelser. Boligbehovet for disse gruppene er ivaretatt i omsorgsplanens kap , og i psykiatriplanens kap. 5.1 Boligbehovet i planperioden bygger på registrerte søknader, kommunale vedtak og kunnskap om kommende søknader, og er som følger: Gruppe/år Personer med sammensatte vansker Personer med nedsatt funksjonsevne Flyktninger Unge og nyinnflyttere Eldre Personer med psykiske lidelser Sum boligbehov Tabellen over antyder at boligbehovet er stort i vår kommune, med behov for ca 50 tilgjengelige boliger i 2012 og ytterlig 109 boliger fordelt på resten av planperioden. Dette boligbehovet kan dekkes på ulike måter. Ved å utnytte kommunens og Husbankens virkemidler kan det legges til rette for privat nybygging og kjøp av bolig. Videre kan kommunen omdisponering kommunale boliger og leie inn boliger til videre utleie, samt tilrettelegge for privat bygging av utleieboliger. I tillegg vil det være aktuelt for kommunen å bygge og/eller kjøpe boliger. 24

25 6 Virkemidler på boligmarkedet Kommunen rår over ulike brukerrettede virkemidler som kan benyttes for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse kan deles inn i tre kategorier Utleieboliger - kommunale og private (p 6.1) Økonomiske virkemidler (p 6.2) Sosiale virkemiddel - booppfølging (p.6.3) I dette kapitelet redegjøres det for disse virkemidlene, og for i hvilken grad kommunen utnytter disse virkemidlene godt nok i forhold til utfordringene. Kommunen kan også indirekte legge til rette for at de vanskeligstilte på boligmarkedet skal sikres en forsvarlig bosituasjon. Dette behandles i kapitel 6.5 om arealmessige grep. 6.1 Utleieboliger Kommunale utleieboliger: Kommunens boligmasse består av 150 boenheter. 7 av disse brukes til personalboliger, 56 er omsorgsboliger og 4 er for tiden i en slik forfatning at de ikke kan leies ut. Ytterligere 5 har svært dårlig standard. De resterende 83 er pr. i dag fordelt til ulike grupper som flyktninger, sosialt vanskeligstilte, personer med ulike hjelpebehov; fysisk eller psykisk. Boligene er ikke øremerket spesielle grupper, da det er et ønske å forhindre stigmatisering og sammenhopning av enkelte grupper Utleieboliger på det private boligmarkedet øremerket vanskeligstilte Velfjord alderstun Stiftelsen Velfjord Alderstun eier og leier ut totalt 18 omsorgsboliger i Hommelstø, bygd i 1978 og Hjemmetjenesten i Velfjord har dialog med styret/leder av alderstun, men kommunen har ingen beslutningsmyndighet over hvem som får leie. Kløverenga eldreboliger Kløverenga eldreboliger er en stiftelse som selv annonserer og leier ut boliger til eldre. Her er totalt 10 boliger. Kommunen har ingen innflytelse på tildelingen av disse boligene. 25

26 6. 2 Økonomiske virkemidler Grunnlån er en låneordning som kan brukes til å bygge nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger for prioriterte grupper. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån. (tidligere oppførings og utbedringslån) Husbanken kan gi grunnlån med inntil 80 % av prosjektkostnadene eller salgsomkostningene. Ved utbedring eller ombygging kan søknad om grunnlån sendes Husbankens regionskontor direkte. Inntil 100 % av omkostningene gis i grunnlån. Startlån er en låneordning for førstegangsetablerere, barnefamilier, flyktninger og andre vanskeligstilte husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Startlån kan også innvilges til personer uten norsk statsborgerskap. Tilskudd til etablering og tilpasning skal bidra til at grupper med svak økonomi skal kunne skaffe seg en nøktern og hensiktsmessig bolig. Tilskuddet er det mest direkte tiltaket for å senke terskelen inn i eiemarkedet for vanskeligstilte. Tilskuddsordningen er sterkt behovsprøvd, og det er få husstander som får store tilskudd. Bare de mest økonomisk vanskeligstilte kan få tilskudd. Bostøtte er en statlig støtteordning som skal bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe og bli boende i en god og hensiktmessig bolig. For å få bostøtte må søkeren fylle vilkår knyttet til både husstanden og i forhold til boligen. Alle over 18 år kan nå søke om bostøtte, med unntak av studenter uten barn og personer i førstegangstjeneste. Bostøtte er rettighetsbasert ytelse basert på økonomisk behovsprøving. Det er øvre inntektsgrenser for å kunne motta bostøtte, samtidig som boutgifter over bestemte grenser ikke godtas som grunnlag for beregning av bostøtte. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunen som er saksbehandler og som har all kontakt med søkere. 26

27 I 2010 fikk husstander i Norge bostøtte en eller flere ganger. I gjennomsnitt fikk de kr i bostøtte per måned. 6.3 Boligsosiale oppfølgingstjenester Mange vanskeligstilte trenger oppfølging for at de skal kunne bo selvstendig og klare å beholde en bolig. Behov for slik booppfølging eller botrening henger sammen med det vi kaller en persons boferdighet dvs. evne til å greie seg i egen bolig og evne til å følge opp forpliktelser i husleiekontrakter og ordensreglement i leide boliger. Mange har behov for opplæring og oppfølging for å kunne ivareta boligen på en hensiktsmessig måte. Eksempler på tema i denne sammenhengen kan være døgnrytme, økonomihåndtering, hygiene, kosthold/ernæring, orden og nettverk. Flere vil ha et kontinuerlig behov for dette for å kunne greie seg i egen bolig. I Brønnøy kommune ivaretas oppfølgingstjenester i bolig i dag av ulike fagtjenester. Kommunen har også erfaring med en spesialisert oppfølgingstjeneste rettet mot boferdigheter. Denne oppfølgingstjenesten har oppnådd svært gode resultater i å bedre boevnen hos målgruppene rus, psykiatri og unge voksne med diagnoser. Viser ellers til utredning Vi slipper ikke taket Brønnøy kommune 2007 om bo og arbeidstrening i Brønnøy. 6.4 Hvordan utnyttes virkemidlene i Brønnøy kommune? Utleieboliger Kommunens behov for omsorgsboliger for eldre forutsettes ivaretatt gjennom omsorgsplan Det er imidlertid mangel på utleieboliger til andre målgrupper som flyktninger, psykiatriske pasienter og mennesker med utfordringer i forhold til rus. Selv om det er et nasjonalt mål at de fleste husstander bør eie sin egen bolig, er det behov for et tilbud av utleieboliger for å dekke boligbehovet for de vanskeligstilte. Det private leiemarkedet i Brønnøy har i vesentlig grad dekket behovet for enheter til noen i disse målgruppene. Imidlertid har det vist seg vanskelig å finne mange nok gode leieløsninger på det private boligmarkedet til for eksempelvis flyktninger og personer med sosiale vansker. 27

28 Når det gjelder kommunens utleieboliger, har kommunen få enheter som er øremerket de mest vanskeligstilte som sosialt vanskeligstilte, personer med rus/psykiatriutfordringer og flyktninger. Sett i forhold til kommunenes størrelse og de behov som er avdekket i forbindelse med dette planarbeidet, bør kommunen vurdere å anskaffe flere enheter til utleie for målgruppen Alternativt kan kommunens omdisponere utleieboliger til de mest vanskeligstilte. Ved å utnytte Husbankens gunstige låne- og tilskuddsordninger ved bygging eller kjøp, kan kommunen sikre seg slike boliger. Bygging av slike boliger kan finansieres ved lån og tilskudd fra Husbanken hvor inntil 40 % av kostnaden kan finansieres ved tilskudd. (sammenstilling av ulike tilskudd) Økonomiske virkemidler I mange kommuner er det et underforbruk av statlige økonomiske virkemidler, som eksempel startlån, boligtilskudd og bostøtte. Hvordan er dette i Brønnøy? Startlån: Kommunen har tatt opp følgende startlån de siste 5 årene: 2006 med Kr 10 millioner Tabellen nedenfor viser totalt utlånt startlån de siste fem år: Som det går frem av tabellen tok kommunen ikke opp lån til videreformidling av startlån verken i 2009 eller Innvilgede startlån i denne perioden er besørget av tidligere låneopptak om enn noe i begrenset omfang. Dette gir et årlig snitt på ca. 6 million i årlige utbetalinger fom tom Siden toppåret 2006 har det vært en synkende tendens når det gjelder tildeling og utbetaling av startlån. Det kan være flere årsaker til dette. Bl.a. har det i perioder i 2009 og 2010 vært stans i saksbehandlingen av startlån. Dette er nå på plass, og saksbehandlingen har fungert godt fra og med medio

29 I 2010 mottok Brønnøy kommune i alt 26 søknader om startlån. 11 av disse ble innvilget mens resten ble avslått eller trukket av søker (grunnet lang saksbehandlingstid). Totalt omsøkt beløp var kr mens det ble innvilget kr Gjennomsnittlig innvilget beløp var kr Boligtilskudd: Husbanken tildeler tilskudd til videretildeling for spesielt vanskeligstilte i boligmarkedet (boligtilskudd). Særskilt vanskeligstilte målgrupper er definerte og her kan nevnes aleneforsørgere, flyktninger, personer med psykiske lidelser, personer med rusutfordringer og lignende. Når Husbanken tildeler tilskuddsmidlene, prioriteres de kommunene som har de største boligsosiale utfordringene. Dette betyr at den enkelte kommune i sin søknad om tilskuddsmidler må beskrive de boligsosiale utfordringer kommunen har. Kommunen må også beskrive hvordan tilskuddet kan bidra til å løse disse utfordringene. Kommunen kan søke Husbanken om å sette av deler av tildelt tilskudd til tapsfond for startlån. (regulert gjennom egne retningslinjer - HB 8.B.21) Tapsfondet benyttes når det er konstatert tap på startlån, etableringslån fra 1996 og senere, samt kommunale videreutlån fra andre finansinstitusjoner. Lånene må falle innefor de krav til målgruppe og vilkår som gjelder for startlån fra Husbanken. Bostøtte: I Brønnøy fikk 328 personer bostøtte i Totalt ble det utbetalt i bostøtte, og de som mottok bostøtte utgjør 4,3 % av innbyggertallet. Hver mottaker fikk i gjennomsnitt kr 1447,- pr. måned. Til sammenligning er tilsvarende tall for Nordland 1780,- og for hele landet Når gjennomsnittelig utbetaling i Brønnøy ligger under lands- og fylkesgjennomsnittet skyldes dette i hovedsak størrelsen på boutgiftene. Dersom man sammenstiller tallene for 2000 med 2010 for Brønnøy har antallet mottakere av bostøtte økt fra 282 til 328. Samtidig ligger gjennomsnittlig utbetaling i Brønnøy nå under gjennomsnittet i Nordland mens vi i 2002 lå noe over fylkesgjennomsnittet Boligsosiale oppfølgingstjenester I Brønnøy kommune ivaretas oppfølgingstjenester i bolig i dag av ulike hjelpetjenester som bl.a. rus og psykisk helsetjeneste, hjemmebaserte tjenester og flyktningtjenesten. Prosjektgruppen har inntrykk av at en del vanskeligstilte i dag ikke følges opp tilstrekkelig i boligen. Dette kan skyldes at ansvaret i dag er fragmentert, og at det i noen tilfeller kan være uklart hvilken 29