NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

Transkript

1 Side: 1 av 5 Til: Fra: Asker kommune v/rolf Langum Heiko Trampenau Dato: 15. mars 2011 NESØYA SKOLE Vurdering av bygningsmassens fleksibilitet og tilpasningsdyktighet ved rehabilitering og utbygging 1 OPPDRAG OG BAKGRUNN Norconsult har fått i oppdrag av Asker kommune å utarbeide byggeprogram for Nesøya skole. Omfanget av vurderingene, som skulle inngå i oppdraget, ble senere modifisert hva gjelder den bygningsmessige gjennomgangen, dette fordi det allerede i fjor ble utført en tilstandsvurdering på Nesøya skole, som dekket bygningene inkludert tekniske installasjoner og brannsikkerheten ved skolen. Utarbeidelse av en ny tilstandsvurdering syntes derfor ikke å være hensiktsmessig på nåværende tidspunkt. I stedet skulle det utføres en vurdering av den eksisterende bygningsmassens fleksibilitet og tilpasningsdyktighet ved en evt. rehabilitering og utbygging. Byggetrinnet som inneholder gymsal og tilfluktsrom skulle i denne sammenheng ikke vektlegges. Forannevnte ble avtalt mellom Rolf Langum og Heiko Trampenau i telefonsamtalen av 1. mars BEFARING/MØTE Det ble avholdt møte/befaring 9. mars Tilstede var: Nesøya skole: Terje Øien (møte og deler av befaring) Norconsult: Heiko Trampenau (møte og befaring) 3 DOKUMENTASJON Følgende dokumentasjon er grunnlaget for dette notat: (1) Plantegninger av kjeller, 1. et. og 2. et., datert (2) Utfylt spørreskjema for kartlegging av Nesøya skole (3) Nesøya skole Tilstandsvurdering av juni 2010 (Helge Kastet prosjekt- byggadministrasjon AS) 4 OPPLYSNINGER Følgende tilleggsopplysninger ble gitt i møtet 9. mars 2011: Det har vært tilbakeslag fra spillvannsledning flere ganger. Etterskrift: skjedde også under befaringen. Ved store overvannsmengder er det fuktinntrengning gjennom bygningskonstruksjoner i søndre del av skolen. Problemer med å holde innetemperaturen på et akseptabelt nivå i søndre del av skolen har vært vedvarende i mange år. Gymsalfunksjonen er i den rehabiliterte skolen forutsatt flyttet til en planlagt flerbrukshall

2 Side: 2 av 5 5 REGISTRERINGER Det ble ved befaringen utført visuelle registreringer i et utvalg av brukerrom og visuelle registreringer av fasadene. Alle utvendige registreringer ble utført fra bakkenivå. Takflatene var snødekt ved befaringen og ble derfor ikke besiktiget. Våre registreringer og vurderinger er basert på mottatt dokumentasjon samt egne observasjoner. Generelt Skolen er oppført i flere byggetrinn. Opprinnelig skolebygning fra 1964 består av to etasjer pluss delvis utgravd kjeller og ble i 1967 tilbygget i to etasjer mot sør. Tilbygget inneholder flere undervisningsrom. Ny gymsal med birom og underliggende tilfluktsrom ble i 1976 tilbygget nord for første byggetrinnet. Administrasjonsfløyen med grendehus utgjør siste byggetrinn og ble ferdigstilt i N Grunn og fundamenter Det er oppgitt at bygningene er fundamentert på fjell. Det er ikke registrert indikasjoner som kan tyde på svakheter når det gjelder fundamenteringen. Etasjeskiller og bæresystemer Etasjeskiller er utført i plasstøpt betong i alle byggetrinn fra og 1970-tallet.

3 Side: 3 av 5 Dekket over 1. et. i BT 1964 og BT 1967 hviler på underliggende bjelker av plasstøpt betong. Disse spenner på tvers av bygningens lengderetning og har opplegg på bærende korridorvegger og i ytterveggene. Karakteristisk innbyrdes avstand mellom bjelkene er ca. 2,9 meter. I dekket over 2. et. (tak) er det ikke registrert underliggende bjelker i BT 1964 og BT For bæring av korridorveggene i ikke utgravd del av kjeller i BT 1964 er det utført underliggende bjelker av plasstøpt betong. Disse har opplegg på betongsøyler som er fundamentert på fjell. BT 1995 har etasjeskiller av prefabrikkerte betongelementer med opplegg på bjelker og søyler av stål. Det er ved befaringen ikke registrert synlige skader eller deformasjoner på bæresystemer. Yttervegger Yttervegger i byggetrinn fra og 1970-tallet er utført som skallmur av rød tegl, dvs. bærende innervange, isolasjon, luftsjikt og yttervange. Bortsett fra overgangen mellom BT 1964 og BT 1967 er yttervangen utført uten bevegelsesfuger. Fugemørtelen i yttervangen er i flere områder forvitret, er løs eller har sluppet fra teglen. Det er også synlige frostskader på enkeltstein samt lokal oppsprekking av enkeltstein. Alle vinduer ble byttet i Yttervegger i BT 1995 er av stenderverk med utvendig forblending av tegl. Innervegger Bortsett fra i BT 1995, hvor det er brukt ikke bærende lettvegger, består innerveggene i hovedsak av tunge, murte vegger eller betongvegger. De fleste av disse veggene er bærende og/eller må antas har avstivende funksjon. Veggene har ulik overflatebehandling, men en stor andel av innerveggene er av eksponert tegl. Bygningsmessigutførelse generelt BT 1964 BT 1967 BT 1976 BT 1995 Netto etasjehøyde kjeller (lysmål) 2,65 m i utgravd - - 3,0 m del Netto etasjehøyde 1. et. (lysmål) 3,0 m (2,75 m 3,0 m (2,75 m 2,95 m utenfor 3,5 m under uk. bjelke) under uk. bjelke) gymsalen Netto etasjehøyde 2. et. (lysmål) 3,0 m 3,0 m - - Sprang/høydeforskjeller på gulv Ja Snølast på tak Ikke forelagt dokumentasjon, men basert på byggeåret ikke iht. dagens lastforskrifter Nyttelast på etasjeskiller Ikke forelagt dokumentasjon, men basert på byggeåret sannsynligvis ikke iht. dagens lastforskrifter eller uten reservekapasitet ved evt. økte nyttelaster Nettobredde hovedtrapp 1,5 m Bredde bitrapp - 1,3 m - - Gulvbelegg tilrettelagt for fleksibel plassering av innvendige skillevegger Ja, i stor grad Himlinger tilrettelagt for fleksibel plassering av innvendige skillevegger Nivåforskjeller gulv Ja Ja - Nei Reserveplass for nye, tekniske Lite Lite - God reserveplass føringer for horisontale Ivaretatt klimakrav, energibehov iht. TEK 07/TEK10 føringer Nei Nei Nei Nei Ja

4 Side: 4 av 5 6 VURDERINGER 6.1 Generelt Grunn og fundamenter Fundamentering på fjell gir friheter med hensyn til økte nyttelaster eller ved evt. supplering med nye bæresystemer. Etasjeskiller Etasjeskiller av plasstøpt betong gjør det relativt enkelt med hulltaking/slissing i dekker for nye føringsveier samt oppheng av teknisk utstyr/himlinger. 6.2 BT 1964 og BT 1967 Yttervegger Eksponert teglforblending regnes å ha en teknisk levetid på mellom 20 og 60 år. Med dette som grunnlag, vil det være behov for tungt vedlikehold/utskifting av ytre teglvange i løpet av en periode på ca. ti år. Observasjonene fra befaringen bekrefter dette. Det vil allerede på et tidligere tidspunkt være behov for lokale reparasjoner. Det anbefales utført destruktive kontroller av skallmuren for å få undersøkt tilstanden på binderne mellom teglvangene, evt. fugearmering og fukttilstand i isolasjonssjiktet. Dette gjelder især søndre del av skolen, hvor det over lang tid har vært problemer med fuktinntrengning og for lave innetemperaturer vinterstid. Se under hva gjelder klimakrav og energibehov. Innervegger Tunge, plassbygde innervegger av hhv. mur og betong gjør at det er vanskelig å oppnå store, åpne arealer for å etterkomme romkrav til nye læringsmetoder. Dette vil i angjeldende tilfelle kreve etablering av nye bæresystemer. Netto etasjehøyde Netto etasjehøyde i brukerrom på 3,0 meter (målt fra overkant gulv til underkant overliggende dekke) er vanligvis for liten med tanke på behovet for nye horisontale føringer når man ønsker å åpne opp store, sammenhengende arealer. Tilgjengelig høyde er ytterligere redusert i soner under underliggende bjelker i 1. et. God tilpasningsevne anses å foreligge ved netto etasjehøyder 3,5 meter. Snølast på tak Det er opp til den lokale bygningsmyndigheten å fastsette om eksisterende tak i forbindelse med en rehabilitering eller større ombygging må oppgraderes mht. økte snølastforutsetninger. Dersom dette er et krav, må det påregnes forsterkningstiltak når det gjelder dekke over 2. et. samt evt. bjelker (overliggende eller underliggende). Nyttelast på etasjeskiller Det foreligger ikke informasjon om nyttelastantakelser for dekke over kjeller og dekke over 1. et. Tilsvarende punktet over, kan det bli behov for forsterkning av disse inkl. tilhørende bjelker dersom det ikke kan dokumenteres tilstrekkelig bærekapasitet i forhold til gjeldende lastforskrifter. Nettobredder hoved- og bitrapp Samlet nettobredde på begge trapper gir i en rømningssituasjon tilfredsstillende rømningsforhold for i overkant av 250 brukere. På grunn av nevnte bindinger med mange innvendige bærevegger, synes det ved en evt. ombygging av skolen å være vanskelig å øke rømningskapasiteten gjennom bredere trapper eller en ny trappesjakt.

5 Side: 5 av 5 Klimakrav og energibehov For å kunne møte moderne krav til energiøkonomisering er det nødvendig med etterisoleringstiltak. Etterisolering av skallmuren vil sannsynligvis medføre at ytre teglvange må fornyes samtidig. Vinduene fra 2009 vil kunne beholdes. 7 KONKLUSJON Bygningsmassen tilhørende BT 1964 og BT 1967 vurderes til kun i liten grad å være egnet for gjenbruk i en rehabilitert skole. Dette begrunnes først og fremst med de store bindingene utstrakt bruk av tunge, innvendige bærevegger medfører for planløsningen i den rehabiliterte skolen og begrenset netto etasjehøyde. Gjenbruk av bæresystemer og etasjeskiller kan vurderes, men det er heller ikke sikkert om dette valget økonomisk sett er lønnsomt. Omfanget for oppgradering mht. økte nyttelaster på etasjeskiller må vurderes, og omfanget for oppgradering av klimaskallet avhenger av kravene som stilles til energiøkonomisering. Dagens ytre teglvange vil uansett ha behov for vedlikehold / fornyelse om relativt få år. BT 1995 utgjør en moderne bygning som er godt tilrettelagt for ulik bruk. 1. et. har netto romhøyde 3,5 meter, og så å si samtlige innvendige vegger i 1. et. kan fjernes uten større problemer. Det samme gjelder for arealene i kjeller, der netto romhøyde imidlertid kun er 3 meter. Det er vår oppfatning at BT 1976 bør vurderes nærmere i rehabiliteringsplanene. Her kan etablering av messanin i deler av i hele gymsalen være mulig. Kjelleretasjen (tilfluktsrommet) kan tenkes gjenbrukt som teknikksentral i en rehabilitert skole. Sandvika, 17. juni 2011 Heiko Trampenau