Høringsuttalelse fra NRR til Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2015:17 (Akuttmeldingen)

Transkript

1 Høringsuttalelse fra NRR til Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2015:17 (Akuttmeldingen) Ingress NRR mener at rådet kan ivareta nasjonale faglig normerende funksjon bedre og billigere enn om dette overføres til Helsedirektoratet eller annen offentlig faginstitusjon. NRR ønsker å beholde sin rolle både som nasjonal faglig normgivende organ og kunnskapsformidler gjennom å utvikle faglig og pedagogisk kvalitetssikrede læringsprodukter til bruk for både legfolk og helsepersonell. Norsk Resuscitasjonsråd ønsker å gjøre seg mindre avhengig av salg av lisensbaserte produkter og læremidler. Dette kan oppnås gjennom at NRR tilbys faste og forutsigbare offentlige midler til sitt arbeid. Det bør stilles mer presise og konkrete myndighetskrav til instruktøropplæring i skoleverket, arbeidslivet og hos førstehjelpspersonell, spesielt til de som har eller påtar seg beredskapsoppgaver i samfunnet. Det bør stilles konkrete kvalitetskrav til førstehjelps- og HLR-instruktører ved landets fagskoler, høgskoler og universiteter. NNR støtter utvalgets konklusjoner om økt fokus på HLR-opplæring i skolen at dette må konkretiseres bedre i læreplanene Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) ønsker å gi en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2015:17 Først og fremst. Utvalgsrapporten inneholder mange gode forslag til utvikling av norsk prehospital akuttmedisin. NRR vil i sin høringsuttalelse fokusere på tre temaer: 1) Norsk Resuscitasjonsråds rolle i norsk akuttmedisin 2) Behovet for kvalitetssikring av instruktører både på basalt og avansert nivå 3) Utvalgets forslag til å styrke førstehjelps- og HLR-opplæringen i skolen Norsk Resuscitasjonsråds rolle i norsk akuttmedisin NOU 2015:17 omtaler flere steder både Førstehjelpsrådet og Norsk Resuscitasjonsråd: I pkt Norsk Førstehjelpsråd (NFR) (s 75) og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) gis en generell beskrivelse av rådene og deres funksjoner. I pkt 8.7 Utvalgets vurderinger (s 86) problematiseres rådenes funksjoner i avsnittet Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd (s 87): 1

2 Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd Norsk Førstehjelpsråd (NFR) og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har som mandat å fastsette faglige normer for henholdsvis førstehjelpsopplæring og hjerte-lungeredning. Den faglige kvaliteten på innholdet i førstehjelpsopplæringen kan forbedres, og det er behov for å utvikle kunnskapsbaserte retningslinjer innen førstehjelp. Utvalget mener det er behov for å skille ut den faglig normerende funksjonen fra NFR og NRR. NFR har viktig kunnskap om metode for førstehjelpsopplæring, og bør beholde sin formidlingsfunksjon. I en nasjonal førstehjelpsdugnad vil det være naturlig å bruke rådet til å gjøre førstehjelpskunnskap tilgjengelig gjennom læremateriell og kurskonsepter. Den faglige normerende funksjonen bør legges til Helsedirektoratet. I samarbeidet mellom NFR, NRR og de frivillige organisasjonene kan det oppleves som problematisk at de faglig normgivende organene innen førstehjelp har kommersielle interesser knyttet til førstehjelpsopplæring. Både NFR og NRR anvender lisensierte kurskonsepter, som krever egne instruktørgodkjenninger og eget kursmateriell. De frivillige organisasjonene opplever lisensiering av førstehjelpsopplæring som begrensende for videreformidling av kunnskap og ferdigheter i førstehjelp. I pkt 8.8 Utvalgets forslag (s 87) under avsnittet Om førstehjelp foreslår utvalget et tiltak som er sterkt inngripende i både Førstehjelpsrådets og Resuscitasjonsrådet nåværende funksjoner: Helsedirektoratet bør få ansvaret for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer for førstehjelp. Oppdaterte retningslinjer bør gjøres allment tilgjengelig på HelseNorge.no. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har følgende kommentarer: Det er viktig for oss å oppklare misforståelser i NOUen når det gjelder drift og finansiering av NRR. Finansiering I begge rådene har utviklingsarbeidet i all hovedsak vært basert på frivillig, ideell innsats. Ingen av rådene mottar offentlig støtte til driften. Utvaget problematiserer på den ene siden NFR og NRRs eneste inntektskilde ved å påpeke at frivillige organisasjoner opplever det som problematisk at de faglig normgivende organene har kommersielle interesser knyttet til førstehjelpsopplæring, lisensierte kurskonsepter og salg av kursmateriell. På den andre siden foreslås at rådene skal brukes til å gjøre førstehjelpskunnskap tilgjengelig gjennom læremateriell og kurskonsepter. Vi hadde ønsket at utvalget samtidig hadde vist til hvordan dette kunne finansieres. Nåværende ordning har vært kostnadseffektiv, men det frivillige arbeidet er ressurskrevende for organisasjonene og de som bidrar. Vi ser et forbedringspotensial for arbeidet om Resuscitasjonsrådet og evt. også Førstehjelpsrådet i større grad kunne støtte seg på forutsigbare, offentlige midler. I dag må vi basere vår økonomi og drift på salg av lisensbaserte læremidler og royalties på solgte læremidler som eneste inntektskilde for å dekke løpende utgifter og utvikling av kvalitetssikrede, faglig oppdaterte læremidler. Kompetanse NFR og NRR har i mange år (hhv 40 år og 25 år) ivaretatt kvalitetssikret utvikling av norske retningslinjer for førstehjelp og gjenoppliving. Disse bygger på konsensusprosesser i ledende internasjonale fagmiljøer som International liaison Committee On Resuscitation (ILCOR) ( American Heart Association ( og European Resuscitation Council ( NRR-styret består av ledende fagfolk på sine områder bl.a. fra Norsk Cardiologisk selskap, Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk Barnelegeforening. 2

3 Norsk Førstehjelpsråd har et faglig råd ledet av erfaren akuttmedisiner. Rådene har et nært samarbeid i faglige spørsmål for å sikre at de nasjonale faglige retningslinjene som utarbeides i størst mulig grad bygger på internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer. Med utgangspunkt i faglig konsensusbaserte retningslinjer, har begge rådene i mange år påtatt seg å utarbeide pedagogisk og faglig kvalitetssikret og oppdatert kursmateriell. Dette brukes av de fleste frivillige hjelpeorganisasjonene, i forsvaret, i politiet, i brann- og redningsetaten, i barnehager, av en rekke kommersielle og ideelle kursleverandører, i helsevesenet og i utdanning av helsepersonell i- og utenfor sykehus. NOUen foreslår at ansvar for utvikling av faglig normerende funksjoner basert på kunnskapsbaserte retningslinjer for førstehjelp og gjenoppliving overføres til det offentlige. Dette vil fortsatt kreve samme spisskompetanse og verken bli bedre eller billigere. Konklusjon I Norsk Resuscitasjonsråd mener at vi kan ivareta vår nasjonale faglig normerende funksjon bedre og billigere enn om dette overføres til Helsedirektoratet eller annen offentlig faginstitusjon. Norsk Resuscitasjonsråd ønsker å beholde sin rolle både som nasjonal faglig normgivende organ og kunnskapsformidler gjennom å utvikle faglig og pedagogisk kvalitetssikrede læringsprodukter til bruk for både legfolk og helsepersonell. Norsk Resuscitasjonsråd ønsker å gjøre seg mindre avhengig av salg av lisensbaserte produkter og læremidler. Dette kan oppnås gjennom at NRR tilbys faste og forutsigbare offentlige midler til sitt arbeid Behovet for kvalitetssikring av instruktører I pkt 6.1 Frivillig sektor (s 46) omtales de frivillige organisasjonenes innsats innen førstehjelpsopplæring: De største organisasjonene har lange tradisjoner innen førstehjelpsopplæring, og de eldste har over 100 år med erfaring på feltet. Organisasjonene utdanner egne instruktører, de har velprøvde kurskonsepter som kontinuerlig revideres faglig og pedagogisk, og de tilbyr opplæring på flere nivåer. I pkt 8.2 Førstehjelpsopplæring av befolkningen sentrale aktører (s 73) beskrives omfanget av instruktør- og førstehjelpsopplæringen i flere av de store frivillige organisasjonene. I pkt 8.2. Norsk Førstehjelpsråd (NFR) og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) (s 75) beskrives hvordan disse organisasjonene utarbeider normgivende nasjonale behandlingsprotokoller, kurs og instruktørkurs for basale og avanserte nivåer innen førstehjelp, basal og avansert hjertelungeredning. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har følgende kommentarer: Det er i Norge faglig enighet om at førstehjelpsopplæring for legfolk i dag bør inneholde opplæring i kommunikasjon med nødmeldetjenesten og i bruk av halvautomatisk hjertestarter og at alt helsepersonell bør ha noe mer opplæring enn legfolk i bruk av halvautomatisk hjertestarter. 3

4 Kvalitetskrav til instruktører for førstehjelps- og HLR-undervisning for legfolk Krav til instruktører i førstehjelp og hjerte-lungeredning er i stor utstrekning forankret i- og definert av Norsk Resuscitasjonsråd og Norsk Førstehjelpsråd, men er svakt forankret i myndighetskrav. Dette er uforpliktende og medfører en svært varierende kvalitet på førstehjelpsundervisning og undervisning i hjerte-lungeredning, ettersom NFRs og NRRs instruktørkrav kun er anbefalinger og ikke er bindene. Manglende kvalitetskrav til instruktører i førstehjelp og HLR er spesielt bekymringsfullt for helsepersonell og for personell som forutsettes å samarbeide med den offentlige helse- og redningstjenesten, som for eksempel "Akutthjelpere (jfr. den nye Akuttmedisinforskriften), personell i frivillige organisasjoner med avtale om samarbeid med det offentlige, for førstehjelpspersonell i forsvaret, idretten, i arbeidslivet og i lærerutdanningen. De eneste områder der instruktørgodkjenning er omtalt, er i forbindelse med trafikalt grunnkurs (TGF) der det (i pkt s 81) heter at Kurset må arrangeres av en offentlig godkjent kjøreskole og instruktøren være godkjent av NFR etter gjennomgått 12-timers instruktørkurs. Dessuten sier Arbeidsmiljøloven (2006) at På alle arbeidsplasser bør det til enhver tid være et passende antall utdannede førstehjelpere. Disse må også få utdypet instruksjon i førstehjelp om mer spesielle ulykker, helseskader og sykdommer som kan forekomme på arbeidsplassen. Førstehjelpere bør få gjenoppfrisket førstehjelpskunnskapene med 1 1½ års mellomrom. Kvalitetskrav til instruktører for førstehjelps- og HLR-undervisning for helsepersonell Faginnholdet i HLR-opplæringen av helsepersonell er tillagt de enkelte utdanningsinstitusjoner (fagskoler, høgskoler og universiteter). Som utvalget selv påpeker, kan kravene til og kvaliteten av førstehjelps- og HLR opplæring variere være svært også for helsepersonell: Pkt Førstehjelp blant særskilte yrkesgrupper i arbeidslivet (s 82): Det er en utbredt oppfatning at helsepersonell er gode på førstehjelp og hjerte-lungeredning. Temaet førstehjelp behandles imidlertid svært forskjellig fra studiested til studiested, og det er mange leger og sykepleiere som etter endt utdanning har svært liten kompetanse innenfor HLR. I sykepleieutdanningen er førstehjelp og hjerte-lungeredning lite synliggjort i emneplanene. Det er mye opp til de enkelte høgskoler og universiteter hva som inngår. Resuscitasjonsrådet mener dette viser at kvalitetskrav til førstehjelps- og HLR-opplæring til viktige grupper helsepersonell ikke er godt nok ivaretatt. Konklusjon II Norsk Resuscitasjonsråd mener at det også ligger et betydelig forbedringspotensial for bedre førstehjelps- og HLR-opplæring både blant legfolk og hos norsk helsepersonell ved at det stilles mer presise og konkrete myndighetskrav til instruktøropplæring i grunnskolen og den videregående skolen (i lærerutdanningen og i læreplanene), i forsvaret, i brann- og redningsetatene, i politiet, i bedriftshelsetjenesten/bedriftsvernet, til de frivillige organisasjonene som skal samarbeide med den offentlige helse- og redningstjenesten, til Akutthjelpere (jfr. Akuttforskriften)og til legfolk som påtar seg beredskapsoppgaver i samfunnet (f.eks. hjertestarterberedskap). Dessuten bør det stilles kvalitetskrav til førstehjelps- og HLR-instruktører ved landets fagskoler, høgskoler og universiteter. 4

5 Bedret instruktørkompetanse er et viktig tiltak for å øke førstehjelps- og HLR-kunnskaper og ferdigheter hos helsepersonell og i befolkningen. Dette kan prinsipielt gjøres på to måter: 1) Myndighetene definerer generelle minstekrav til instruktørkompetanse på ulike nivåer for personell som i en eller annen sammenheng forventes å inneha slik kompetanse, spesielt personell med pålagt eller selvpålagte helseberedskapsoppgaver, samt til lærerutdanningen. 2) Myndighetene delegerer formell instruktørgodkjenning til hhv Norsk Førstehjelpsråd (for legfolk med pålagt eller selvpålagt førstehjelpsberedskap) og til Norsk Resuscitasjonsråd (for legfolk med pålagt eller selvpålagte HLR-beredskap). For helsepersonell vil mer presise myndighetskrav til førstehjelps- og HLR-instruktører og kvalitetskrav til opplæringen i fagskoler, høgskoler og universiteter som utdanner helsepersonell kunne bidra vesentlig til styrking av fagkompetansen der denne i dag er svak for nyutdannet helsepersonell Styrking av førstehjelps- og HLR opplæringen i skoleverket Norge har hatt en lederposisjon i verden med god førstehjelps- og HLR-opplæring i skolen, men er nå i ferd med å bli en sinke i europeisk sammenheng. Utvalget påpeker at kompetansemålene for førstehjelpsopplæring i skoleverket er bekymringsfullt svakt forankret i dagens læreplaner: Innen 4. trinn: - Skal kunne ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp" Innen 7.trinn: - "skal kunne utføre enkel førstehjelp" - behov for konkretisering Innen 10.trinn: skal kunne: - forklare og utføre livberging i vatn - forklare og utføre livbergande førstehjelp førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar Pkt 8.3 Førstehjelpsopplæring i skolen s 76: I Kids Save Lives-erklæringen, som er støttet av WHO, anbefales at opplæringen i HLR starter allerede fra 12 års-alderen eller tidligere, og at det brukes to timer per år. Dokumentet understreker at barna vil bringe kunnskapen og ferdighetene videre til deres familier og at de selv ikke vil glemme denne kunnskapen: «School children and teachers are important «multipliers» in both private and public settings and thus, in the longer term, the proportion of trained individuals in society will markedly increase, leading to an increase in the overall rate of lay resuscitation» (Bohn, Lukas, Breckwoldt, Böttiger & Van Aken, 2015). Utvalget påpeker videre at opplæring i førstehjelp og HLR også er svakt forankret i læreplanene for den videregående skolen (pkt Læreplaner s. 77): Førstehjelp inngår, men utgjør en liten del av kompetansemålene i Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfaget. 5

6 Konklusjon III Norsk Resuscitasjonsråd viser til fellesuttalelse fra NRR og NFR (vedlegg 1) om førstehjelps- og HLRopplæring i skolen, og vil støtte til utvalgets konklusjoner om dette: Pkt 8.8 Utvalgets forslag, avsnittet Om skolen (s 87). Vi ser på førstehjelps- og HLR-opplæring som et viktig holdningsskapende element i skoleverket Dato: 21.mars 2016 På vegne av Norsk Resuscitasjonsråd (sign.) Kristian Lexow, styremedlem Trond Nordseth, leder Vedlegg: Fellesuttalelse fra Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd om styrking av førstehjelpsopplæringen i skolen. 6

7 November 2015 Styrking av førstehjelpsopplæringen i skolen Nedenstående posisjonsdokument ble vedtatt på styremøte til Norsk Resuscitasjonsråd onsdag 4.november 2015 og Norsk Førstehjelpsråd 6. november Styrking av opplæring i livreddende førstehjelp i skoleverket Norsk Resuscitasjonsråd og Norsk Førstehjelpsråd vil støtte alle seriøse initiativ for å styrke førstehjelpsopplæringen i den norske skolen, der Hjerte-lungeredning [HLR] med bruk av hjertestarter blir en del av alminnelig førstehjelpskunnskap. På bakgrunn av internasjonale anbefalinger og kunnskapen om at tidlig HLR og tidlig bruk av hjertestarter mer enn dobler, kanskje tredobler sjansen til å overleve plutselig uventet hjertestans, anbefaler Norsk Resuscitasjonsråd og Norsk Førstehjelpsråd at HLR med bruk av hjertestarter skal være obligatorisk pensum for alle elever i grunnskolen, med oppfølgende repetisjonsopplæring i den videregående skolen. Målsetning med opplæringen, opplæringens innhold og omfang bør beskrives tydeligere i Utdanningsdirektoratets læreplaner. Å lære barn og ungdom livreddende førstehjelp handler også om å fremme holdninger og bidra til et samfunn hvor vi bryr oss om og kan hjelpe hverandre. Norsk Resuscitasjonsråd Norsk Førstehjelpsråd 1