Nono i sikksakk. BESTILLINGSTILBUD til klasse. Skoleinfo/skuvladieđut. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON For klassetrinn/luohkáide: Nono i sikksakk BESTILLINGSTILBUD til klasse Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna

2 Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON For klassetrinn/luohkáide: Denne$filmen$er$en$del$av$Scene$Finnmarks$bestillingstilbud$i$Den$kulturelle$skolesekken$2016/2017. Filmvisningen$gjøres$i$vanlig$klasseromsundervisning$(én$klasse),$som$er$lov$uten$avtale$om$lisens. Skole: Sendes*senest*innen: Sendes*til:* 1 Vadsø$barneskole 20.okt Vestre$Jakobselv$skole$ Arne$Leikvoll$(Tlf:$78$94$28$04/00) 9802$Vestre$Jakobselv 2 Vestre$Jakobselv$skole 10.nov Nesseby$Oppvekstsenter$ Suzanne$Holmgren$(Tlf:$78$94$28$70) 9840$Nesseby 3 Nesseby$Oppvekstsenter 08.des Austertana$oppvekstsenter Kåre$Lervåg$Aasprong$(Tlf:$404$40$577) 9845$Tana 4 Austertana$oppvekstsenter 05.jan Hasvik$skole Kirsten$Sirma$Eriksen$(Tlf:$464$00$325$/$26) Storgt.$37,$9590$Hasvik 5 Hasvik$skole 10.feb Scene$Finnmark$v/Sigurd$GjerdeYJakola Dan$Vidar$Johnsen$(Tlf:$78$45$14$82/77) Postboks$443,$9811$Vadsø Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna

3 Nono i sikksakk INNHOLD Fakta Handlingsreferat Egnethet/læreplanreferanser Filmomtale Oppgavesamling FAKTA Originaltittel: Nono, het Zigzag Kind Regi: Vincent Bal Skuespillere: Jessica Zeylmaker, Fedja van Huet, Thomas Simon, Isabella Rossellini m.fl. Manus: Vincent Bal, Jon Gilbert Genre: Familie/action/drama Nasjonalitet: Nederland, Belgia Språk: Engelsk, nederlandsk, fransk Produksjonsselskap: Benelux Film, Inspire Pictures, BosBros, N279 Entertainment, Prime Time BVBA, Netherlands Film Fund m.fl. Lengde: 1 t. 31 min. Produksjonsår: 2012 Norsk distribusjon: Film & Kino Filmstudieark Forfatter: Per Olav Heimstad Klassetrinn: [ trinn, trinn] Fag: RLE-faget, Samfunnsfag, Norsk Tema: Eventyr/fantasy, Kulturmøter/-konflikter, Oppvekst/familie, Vennskap/respekt Fakta Forfatter: Per Olav Heimstad HANDLINGSREFERAT Tolv år gamle Nono har vokst opp uten sin mor. Han vet ingenting om henne, bortsett fra at hun er død. Nonos far har hemmeligholdt alt rundt henne, og konsentrert seg om å oppdra Nono til å bli den samme brilliante politietterforskeren han selv er, noe Nono viser svært gode evner til å kunne klare. Men en dag møter Nono den aldrende mestertyven Felix Glick, og sammen ender de opp med å flykte fra Nonos far. Felix hjelper Nono til å etterforske sin families historie. Og sakte, men sikkert, samtidig som de to må unngå å bli fanget av lovens lange arm, lykkes Nono med å nøste opp i hvem hans mystiske mor var. Samtidig lærer Nono viktige ting om sin egen identitet. EGNETHET/LÆREPLANREFERANSER * Klassetrinn: klasse I skolesammenheng vil denne filmen passe best for aldersgruppa 10 til 13 år (5. til 8. klassetrinn). Hovedpersonen selv er tolv år gammel, og filmen vil lettest appellere til et publikum på omlag samme alder. Enkelte actionscener innebærer truing med et håndvåpen, samt, ved et par anledninger, avfyring av dette. Kun én scene viser blod, da synlig gjennom en skjorte. Historien fortelles ukronologisk. Flere tilbakeblikk formidles som drømmeaktige sekvenser. For de yngste seerne kan dette være forvirrende. For alle som knekker disse kodene, vil denne fortellerteknikken kunne oppleves spennende og virkningsfull. * Relevante fag: Norsk, samfunnsfag, RLE og naturfag. Det faglige arbeidet før og etter visningen av Nono i sikksakk vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler: NORSK * Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur (på ungdomsskoletrinnene blir arbeid med film nevnt eksplisitt). SAMFUNNSFAG * Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaet samfunnskunnskap. RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

4 * Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaet filosofi og etikk. Les mer på FILMOMTALE Nono i sikksakk er basert på boka Yesh yeladim zigzag (1994) av de israelske forfatteren David Grossman (f. 1954). Grossman er en prisbelønnet forfatter oversatt til mer enn tretti språk. Skuespillergalleriet strekker seg fra det uskrevne bladet Thomas Simon (hovedrolleinnehaveren) til den kjente filmveteranen Isabella Rossellini (sangerinnen Lola). Nono i sikksakk kombinerer en fortelling om oppvekst og identitet med eventyr og action. Den tolv år gamle hovedpersonen, Nono, må trosse sin far og landets lover for å finne informasjon om sin døde mor. Med seg på ferden har han mestertyven Felix Glick, som viser seg å vite ett og annet om Nonos familie. Flere actionfylte sekvenser skaper spenning, men drivkraften i historien er Nonos lengsel etter sin mor, og det å få vite mer om henne. Handlingen er lagt til 60-tallet, og det er gjort en grundig jobb med å fremstille tidsriktige klær, fremkomstmidler, interiør o.a. Som nevnt under Egnethet/Læreplanreferanser fortelles filmen med en del tilbakeblikk, hvor Nono forestiller seg hvordan hendelser i fortiden har utartet seg (for eksempel da hans mor og far møttes for første gang). Vi ser da Nono fysisk tilstede som tolv år gammel observatør under disse hendelsene, og ved et tilfelle fører han også en samtale med sin mor like før hun dør. Dette er et fortellergrep som elevgruppa gjerne kan forberedes på i forkant av visningen, da enkelte elever kan oppleve denne fremstillingen forvirrende. Forøvrig, i sammenheng med at David Grossman er fra Israel, forekommer den jødiske tradisjonen Bar Mitzvah som et sentralt element i filmens handling. Bar Mitzvah er et overgangsritual med flere fellestrekk til den kirkelige konfirmasjon her til lands. Dette kan det være en fordel å opplyse elevene om i forkant av visningen. Se filmtrailer til Nono i sikksakk her: (Nederlandsk tale, engelske undertekster.) Her er filmens offisielle Facebook-side (engelskspråklig versjon): OPPGAVESAMLING Oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver. Hver enkelt lærer må velge ut de som passer best for sine egne elever og fag. Hver enkelt lærer må også, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike oppgaver. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvor vidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer godt til klassediskusjon. Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar. Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende men viktige elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid. Vær også oppmerksom på at enkelte oppgaver vil røpe elementer ved filmens slutt. Disse kan man, for filmopplevelsens skyld, tilbakeholde til etter at visningen er over. A: KARAKTERENE 1) Beskriv Nono. På hvilke måter ligner han mest på sin far, og på hvilke måter ligner han mest på sin mor? 2) Hvorfor tror du Jacob og Zohara (Nonos foreldre) ble forelsket i hverandre? Hva var det de likte best med

5 hverandre? Hva var det de likte minst med hverandre? 3) Nonos far (Jacob) har ikke fortalt noe som helst til Nono om hans mor (Zohara) i løpet av oppveksten hans. Hvorfor ikke, tror du? 4) Gi eksempler på hva du synes Jacob Feierberg gjør bra som pappa. 5) Felix Glick er en kriminell. Er han et slemt menneske? Hva er hans beste og dårligste sider? 6) Gaby har ikke egne barn. Gi eksempler på egenskaper hun har som du mener gjør henne til en god mor for Nono? 7) I filmen blir Zohara beskrevet som ubalansert. Hva menes med dette? 8) Tror du Zohara drepte seg selv med vilje, eller tror du hun red utfor klippekanten ved et uhell? Begrunn svaret ditt. 9) Beskriv Lola (Ciperola/Katz). Hvis hun var din bestemor, hva kunne du tenkt deg å funnet på sammen med henne? Begrunn svaret ditt. B: IDENTITET, FAMILIE, ARV OG MILJØ 1) Alle har en identitet. Hva er identitet? 2) Hva og hvem tror du har bidratt mest til at din identitet har blitt slik den er? 3) Har du noen gang hørt at du ligner på noen i familien din, enten med tanke på utseende eller personlighet? Gi eksempler. Hva er det som gjør at man på ulike måter kan ligne på sin familiemedlemmer? 4) Tegn ditt eget familietre. 5) Hvilke av dine egenskaper og trekk ville du ha likt at dine egne barn i fremtiden arvet? Begrunn svaret ditt. 6) Hvorfor tror du det er så viktig for Nonos far at Nono har lyst til å bli politiinspektør? 7) I filmen ser vi både Nono og hans fetter har tale under sin Bar Mitzvah (tilsvarer konfirmasjon i vår kristne kirketradisjon). De to guttene forteller om livet sitt og hvordan de har blitt slik de har blitt. Skriv en tale som du selv kunne ha holdt i din egen konfirmasjon, hvor du forteller om de viktigste og mest avgjørende personer og begivenheter i ditt liv. C: RETT OG GALT 1) Gi eksempler på ulike kriminelle handlinger dere så i filmen. Lag en liste over disse, og sorter dem etter hva dere synes var minst og mest galt. 2) Hvordan tror dere lokomotivføreren hadde det etter at Felix hadde truet han med pistol? Hvilken straff synes du Felix hadde fortjent fordi han gjorde dette? Begrunn svaret ditt. 3) Hva er kriminell lavalder? Hvorfor har man en kriminell lavalder? 4) I filmens slutt lar Inspektør Feierberg Felix slippe unna. Hvorfor? Synes du det var riktig av han å la en kriminell gå fri? Begrunn svaret ditt. D: DIVERSE 1) Hvilke ulike språk hørte du bli brukt i denne filmen? 2) I filmen reiser Nono fra Nederland til Frankrike. Finn et Europa-kart og studer hvor disse to landene ligger i forhold til hverandre. 3) I filmen drar Nono til Månefjellet (Mont de la Lune) i Frankrike. Finnes dette fjellet i virkeligheten? 4) Hva lærer filmen oss om hva som må til for å bli en god politiinspektør? 5) I filmen hører vi begrepet livets skole. Hva betyr dette? Hvem er det som går på livets skole? 6) I filmen hører vi sitatet Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs (av den danske filosofen og forfatteren Søren Kierkegaard). Hva menes med dette? 7) I filmen hoppes det en del tilbake i tid, etter hvert som Nono klarer å spore opp informasjon om morens liv. Hvor i tid, tidligere i ditt og dine foreldres liv, kunne du ha tenkt deg å reist tilbake til på besøk, hvis du kunne velge? Begrunn svaret ditt. E: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL 1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?

6 2) Hvor godt synes du denne filmen passet for klassen din? Begrunn svaret ditt. 3) Hvilke enkeltscener gjorde mest inntrykk? Begrunn svaret ditt. 4) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg trist? Ble du noen gang glad i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le eller gråte? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? Snakk sammen i klassen. 5) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien? 6) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine. Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk! Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker. Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: / Faks: Webredaktør: Birgitte Langballe

7 Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA For klassetrinn/luohkáide: Kontakt For spørsmål vedrørende tidspunkt, spillsted, turnérute o.l.: Scene Finnmark, ved Anne Moen E-post: Telefon: For spørsmål vedrørende filmprogrammet i DKS: Scene Finnmark, ved Kristin Sundelin E-post: kristin@scenefinnmark.no Telefon: Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing, der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medvirke til at elever i skolen får oppleve, kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ordningen finansieres av spillemidler og er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Gjennom DKS turnerer profesjonelle utøvere med kunst- og kulturprogram spesielt rettet mot barn og unge. Finnmark fylkeskommune, ved Scene Finnmark, koordinerer DKS i fylket, og har ansvar for turneene. Les mer på eller Kultuvrralaš skuvlalávka (DKS) lea našunála nannen gos kultur- ja oahpahussuorgi barget ovttas dainna ulbmilin ahte oahppit besset oahpásmuvvat ja oažžut áddejumi buot lágan ámmát dáidda- ja kultursurggiide. Ortnet ruhtaduvvo spealloruđaiguin ja lea ovttasbargu gaskal Kultur- ja girkodepartemeantta ja Máhttodepartemeantta. Ámmát dáiddárat lágidit DKS gierdomátkkiid bokte dáidda- ja kulturprográmmaid heivehuvvon erenoamážit mánáide ja nuoraide. Scene Finnmark Finnmárkku fylkkagielddas, ovttastahttá Kultuvrralaš skuvlalávkka fylkkas, ja vástida gierdomátkkiid. Loga eambo: dahje Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna side 2