rs) '-fr c)- "+r -To rd nt'+ r L g)' Jr+r KsRus.Nord =. -,

Transkript

1 B KsRusNord,#*t Kompetansesenler rus NordNorge, HF l;;,:;, ;t" Rus og spesralpsykratflsk khnrkk UNN lqtf turu:dr rs) r+ ọ Tvl I /\ o il n (r Flō I T r L (n m 5 +r g) E! =, 0q (a /\ oi Jr+r o t p) I J v7 go To 3 "+r o T OJ n o r::i w NI iv 7T fr o l c) oi J Ō i o O o\ rd I J 7V rd nt+ \ rd

2 8:ll;:::;"* W;:;:l::: i ERFARINGSKONFERANSE RUS FAUSKE JUNI 2O1O FYLKESMANNEN I NORDLAND i i Samhandlingsreformen Tilskuddsordninger fadskel0rl luni2010 lauske I0 Ll td l0l0 S r,,":;:" Samhandlingsreformen St meld nr 47 ( ) SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling på rett sted til rett tid Kommunene får et større ansvar for å yte helsetjenester til beiolkningen Bedre behandlingderen bor Gode tjenester med solid kompetanse Samarbeid mellom kommuner Forebygge forankres i kommunale planer Oppdage sykdom tidlig Livsstilsendringer Fauske 10111d2010 fauskel011td2010 Samhandlingsreformen Utfordring 1 Kommuner og sykehus samarbeide Kommunal medfinansiering Kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter fra Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Fåske 1011 jd2010

3 Utfordring 2 S t:::;t:: Utfordring 3 Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom :i Demografisk utvikling og endring i sykdomsbi ldet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne I {3 lrt,,:::"* S t:,t::: Hovedgrep 1 Klarere pasientrolle Gode og helhetlige pasientforløp Hovedgrep 2 Ny framtidig kommunerolle Foruentet vekst i behov for en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene Nødvendig kompetanse ff lli",::r" Hovedgrep 3 Etablering av økonomiske insentiver Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter Hovedgrep 4 Spesial isthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse rauske 10ll jml20l0

4 EA "", Hovedgrepene og retningen for Samhandlingsreformen sammenfaller med Opptrappingsplanene psykisk helse og rus Sterkere fokus på helhetlige forløp Brukermedvirkning Vektlegging av tiltak der pasienubruker bor Økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon Bruk av individuell plan og utvikling av koordinatorrollen Økt kapasitet, kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene Iauske jd20l0 S l;r:;::psryentninger til kommune og spesial isthelsetjenesten Gode og tilstrekkelige tjenester til personer med langvarige og sammensatte lidelser personer med alvorlige psykiske lidelser og/ eller omfattende rusmiddelproblemer Samhandlingsprosjekter som skal ta utgangspunkt i brukerens behov for tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste Oppsøkende virksomhet for brukere som ikke selv makter å oppsøke hjelpeapparatet eller ikke ser at de har behov for hjelp Høste erfaringer fra prosjektene Fauskel011 lui l:;:r" TILSKUDD til kommunalt rusarbeid Gradvis målretting av tilskuddet til oppbygging av kapasitet i kommunene lnnsatsen tilpasses lokale forhold Omfatter bredt: fra ungdom i faresonen til voksne med omfattende rusmiddelavhengighet Det stilles krav om at det skal foreligge en plan for arbeidet i tilskuddsperioden,i::l::;" fort tilskudd 22 av Nordlands 44 kommuner har prosjekter, totalt 15 mill Samarbeids/samhandlingsmodeller med andre kommuner og/eller spesialisthelsetjenesten og andre etater prioriteres også frivillig sektor FåNke 1011 jd2010 fauske 1011 Jd20l0 # i;l;l:r;" fort tilskudd Tilskuddsordningene blir kunngjort på wwwhelsedirebtorateina i nov/des 2010 Søknadsfrisl janlfeb 2011 Viktig med administrativ og politisk forankring! Fauke 10 l1 jui20l0 ;::l;::;1" Nyftige nettsider: wwwgvthggry, x"ilcn ygveirf_ 1<o r$ p eta n e e h qv i n g,i,g www K* {?t,t},! u {l qle_ vqww f* re,bllfi g i n g n q wwlfj h e sed r*kto råtet I i n o " lauske 10l Ljd 2010

5 Kontaktinfo Sita Grepp Rådgiver sosial og familieavdelinga, Fylkesmannen i Nordland Telefon: Mobil : Epost:,:åLfrtL*q_nj: Fåuskel011 jui2010

6 Postveien 3 Lavterskeltilbud for mennesker som har/ har hatt rusmiddelavhengighet Historikk Miljøterapeuter/ Rusmiddelkonsulent 2005 Fra 2004: Helsestasjon for rusmiddelavhengige (psyk sykepleier) Fra 2005: Miljøterapeur if,t bolig og fritid (sosionom ml vidutd psykiatri) Fra 2007: Økonomisl< rådgivning fra (jurist) " Fra 2007: Miliøterapeut ift legemiddelassistert rehabilitering (sosionom ml vidutd i rus og avhengighetsproblematikk) Fra 20 l0: Et samlet tilskudd til komm rusmarb Fra 20 I 0: Politisk vedtak på drift i Postv 3 ut 20tI I ;;:!p i ii 9: il {lf! Fra enkeltmannsforetak til team ;i, Fra 2009: De 4 prosjekt/ statlig finansierte stillingene ble samordnet og samlokalisert En del av den kommunale rus og psykiatritjenesten I r Godt samarbeid I Fleksibilitet ift roller og oppgaver/ funksjon Helhetlig fokus,: t: åi! Fra et trappeavsats/rom til eget hus Ønske om en møteplass (nesten) uten terskel Behov for mer plass og sklerming God plass virker konfliktdempende Viktig arena for kontaktetablering og situaslonskartleggi ng Tidlig intervenering, og bistand fra et team

7 Dette er Postveien 3 å4 Et møtested hvor brukerne er ønsket inn Stue og kjøkken Aktivitetsrom, kontorer Helsestasjon ml prøvetakingsrom Apningstider mandag, onsdag og fredag kt08 " 15 Enkel servering; frukt mandag, lunsj onsdag og vafler fredag Tirsdag og torsdag; avtaler, tlfkontakt, møter, praktisk bistand, hiemmebesøk etc i:!a Forts Postveien 3 ai li :i i$ å; De ansatte er tilgjengelige Jevn økning i antall besøk og nye kontakter I 2010: glennomsnittlig I 6 stk innom i åpningstid I 20 l0:totalt 75 personer innom Poswn 3 Starthjelp til organisering av dagen gjennom kontakt, motivering, avtaler, møter og aktivitet Mye her og nu lobbing Behovene varierer veldig ;i ili 1 Aktiviteu/ tilbud i,,i ii # :," I : : :, : Fokus på fysisk aktivitet; godt samarbeid med Fysak Fellestrening på treningsstudio (3 g uke) lnnebandy (l g uke) Delakig i oppstart av karatetilbud (3 g annenhver uke) Kvinnegruppe (l g annenhver uke) Matkurs(4glmnd) Musikkgruppe (l 2 g uke) l 2

8 p3!l ;1 forts aktivitet/ tilbud :, Forsøk på Hasjawennings gruppe (frafall), Hatt tilbud om svømming (for få) : Hatt bowling noen ganger (for dyrt) r Oppsøkende tieneste i Urinprøvetaking i lnnog utlevering av brukerutstyr Økonomisk rådgivning, lndividuelle samtaler; oppfølging, hlemmebesøk l r!; ;; iå rne t) Viktlge faktoner fcrr lavterskeltilbudet : Alfa og omega: En leder som ser muligheter og, ikke bare begrensningel og som fronter "prosiektet" de rette steder" Som er tydelig, har : god formidlingsevne,gir ros og gir oss tro på at, defte får vi til! : Et eget og egnet lokale, og ofce "åpen dør" Engasiement, fleksibilitet og tilgiengelighet hos : ansatte : Godt teamarbeid i Helhetlig tenking : lntern og ekstern veiledning!!! ": ti &å is l åf ; Forts vi ktige faktorer Masse humor O Faglig påfyll, diskusioner og evaluering Økonomisk rådgivning som en del av lavterskeltilbudet har stor betydning Godt samarbeid med tillitsvalgte Medvirkning for ansatte og brukere Konstruktive samarbeidsfora Må ha godt samarbeid med andre instanser, gjensidig forståelse og "raske kanaler" Utfordringer Unge brukere (forebygging) vs eldre brukere Holde god stemning på stua Hvordan nå og ivareta lenter/ kvinner når det er mannsdominert oppmøte lvaretakelse av tidligere rusmiddelavhengige og aktive brukere I grenseland mellom rehabilitering og habilitering i:,z :i :t E9 t: 9i Ei Forts utfordringer Hvordan {ormidle håp og "evig optimisme" over år, eksempelvis ved ievnlige tapsopplevelser og nederlag " Definering av mål og dokumentering av vårt arbeid God nok ivaretakelse av ansatte Tett oppfølging krever mye ressurser 3

9

10 for å kunne endre Tid fl\:ir, tr,{=it{"{# Hi?r** Kontinuitel za;+ ;! ki :,:a:æ er,,; i i r +r Tverrfogiighet r*;* a{t* tt ;#*3=ziz*zrt,l ut Flere farsøk *y* * e4r +, 4+t,;i r *s*it r:t rr*r seg Psykoteropi nqturstridig intropsykiske prosesser interpersonlige konf likter sosiole problem krever forskjellige metoder, og stor grod ov uiholdenhet både hos posient og behondler loge øntilknytningsrelosjon ov høy kvolitet som en ikke skol ho behov for etler en stund er an* "Ubuntu" Vi blir mennesker gjennom andre, men? orv og miljø Genetisk: temperoment, sårborhet for ulike lidelser (rus) ti lknytni ng, aff ektregulering

11 Det er olltid noe golt med fomilien Rusproblemer Ireff er helt tilfeldig Kontroll og skremsel er virksomt Det går olltid golt til slutt Myter "People ore not born with the copocify to regulotetheir own emotionol reoctions" * Fonogy et ol 2000 Bowlby biologisk behov for åsøke trygg tilknytning Medfødt behov sommen med"cefe" fnvolvere flere deler ov hjernen, særlig midtre prefrontale delen av hjernen Trygg bose Tilknyting Tilknyting er et emosjonelt bånd som knytter bornet til en person (noen få) på tvers ov tid og sted Affektregulering fndre orbeidsmodeller Observere seg selv vio ondre fnterpsykisk og interoksjonel I prosess Speiler ogmarkerer en forskjell Sikker tilknytning fremme evnen til mentolisering Selvets utvikling Troumer Tilknytingsskoder Skodet selvbilde Svekket mentolisering Følelser blir ute ov kontrol I Ulike symptomer : rus, selvskoding, sulte seg utrygg tilknytning 2

12 Søken etter ondre 5årbcrhef morginolise?te Opplevelse ov inlegrering og å tilhøre, Andre"awikende" ungdonmer Jentør i gutte miljø og eldrekjeresler Rus en stodfesting ov manginolisering Mer "inn" og mer "ut" en gnuppe med medfødt og Selvmedisinering reics;onsskadci: vonskeligheter med å stole på ondre o9 forestill e seg at andre kon være til hjelp tr*umatiserf: konsentrosjonsproblemer, tonkef orsty rr elser, invol id iserende flosh bock ku!turelt oq inteliekfuelt deprivert: dårlig skolå gong, problemer med & forstå og forholde seg til sosiale koder, skom?009 Skom i Japon 1400 tollet J Ponksepp, " Af f ective Neurosci encne" (1998) SEEKING (søkning) FEAR (frykt) RAGE (sinne) LU5T (lyst) CARE (omsorg/kjerlighet) PANIC (seporosjonsongst) PLAY (lek/glede) erfarl Adhd og lek J Ponksepp norodrenolin og dopomine (neurotronsmitters) er involvert i sosiolisering gjennom "roughondtumble ploy" utviklingen ov prefrontale hemmende funksjoner 3

13 b io logiske f orskj eller menn hor 4 milliorder f lere hjerneceller enn kvinner kvinner sførce empotisk kopositet: hjernebro 100 millioner år vs KVINNER OG ALKOHOL SO9@e Fig 3 SQ scores versus EQ scores for all participants, with the boundaries for the different brain types (82) utfordringer i vår kultur gutter mer sårbor for vår overkontrol lerte kultur overkontro lerie gutter og underkontrol lerte I gjenger Kjennetegn på personer med en psykisk lidelse og som trenger stsbile relosjoner Ustobile Lavere treskel for frustrosjon Større problemer med endringer Mer emosjonell Mindre mulighet til mentolisering Mer selvsentrert Relasjonsproblemer 4

14 Negotiv motoverf øring Hjelpesløshet, Følelse ov å komme til kori f kke være Iil nylte Føleowisning Sott ut ov hjelperollen Skodelig somhondling Vi mongler empoti Vi undervurderer den ondres problemer Vi er ikke bevisst negativ motoverføring om hj elpe Evne til empoti 6i håp Kompetonse Erfaring Kjennskop Holdninger Bevisste egne sorte hull Egen psykisk helse når ondre skol vokse *nerkjenn*lse "speiii*e tilhørighet tilknytning, øke offektbevissthet øke menloliserlng den gode somtolen Fro konfrontosjon til kommunikosjon Fro å fortelle til å lytte Fro et fortolkende til et ikke vitende perspektiv Fro ett perspektiv til flere virksomt bidrog fro hjelperen Refleksjon, oppsummering, åpne spørsmål Morkert speiling (7r hop Øke evnenlil mentolisering Økr offektbevissthet 5

15 Tntervensjoner E a o z I: æfr LI: o = 2 6

16 Hva vi skal prate om! Folk skal bo i Husan Noen perspektiver tilknyttet boligsosialt arbeid Presentasjon av vårt 2417 botilbud Boligsosialt arbeid i Rana May Steinfiell & Tore Sundrønning Boligsosialt arbeid Individuelt tilrettelagte tjenester Prioritering: Begrensede ressurser For å prioritere må vi ha kunnskap, om brukere, virkemidler, boligmarked Godt boligsosialt arbeid, forutsetter aktiv kommunal boligpolitikk Innsats mot de som faller utenfor den ordinære boligpolitikken Perspektiver Viktig med bred forståelse av hva boligsosialt arbeid innebærer Viklig å forstå boligpolitikken Boligpolitikken Inndelt i to deler; "Frie marked" & for vanskeligstilte Virkemidlene; Husbanken & utleieboliger Velferd Bolig en av fire hovedpilarer for velferd, pensjon, utdanning, helse Stamsø: "The wobbly pillar of the welfare state" Utfordring å drive velferdspolitikk, med den rolle boligen har i boligpolitikken

17 Liengbakken Eksempel på aktiv boligpolitikk, velferdspolitikk, ivaretakelse av de som faller mellom det som er av stoler Hva sier brukeme av tilbudet Beboerne Rusavhengige med varige følgeskader og eller tileggsproblematikk Somatiske sykdommer, psykiske lidelser, sosial angst, depresjoner Alder fra 30 til 60+ Uten bolig pga "kume ikke bo" Erfaringer etter 8 måneder Ikke krav om rusfrihet Utviklet seg en "kultur" blant beboeme Trygghet Bruke bo tilbudet som for og ettervem Akiivitet og boligsosialt arbeid Midlertidigeboliger

18 Betydningen av god samhandling fokus på "Postveien 3"!i ;i it ci 3i Mitt fokus Vårt oppdrag ansvar og tjenestetilbud, Noen udordringer (for NAV), Konkrete er{aringer v/janåke Storiord, leder NAV Fauske r r Vårt ansvar og tjenestetilbud Konnnrr rc"tr oal"" NAV Frrve Minimumsløsning Økonomisk sosialhjelp Tilbud til rusavhengige kap 6 Tiltaksrettet arbeid, HR r Støttekontakter mv kap 4, Barn og unge I ntroduksjonsordningen Flyktninger, ; i; :i ;1t 2t: Vånt oppdrag NAVs hovedmål Flere j arbeid og aktivitet, færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids og velferds{orvaltning Vår bernan ni ngsressurs ir,: ti :i,ei 6li i4:?!i i Behovsvedtaket NAVlovens gr4a Rettighetsfester vurdering av bistandsbehov og, aktivitetsplan I Oppfølging etter behov i Uavhengig av ytelse, omhandler ikke inntektssikring i Sikrer bruker framdrift, forutsigbarhet og medvirkning i I egen sak Sikrer at NAV planlegger og iverksetter riktige virkemidler, til rett tid Sikrer likebehandling og rettssikkerhet Apner for lokalt handlingsrom og skreddersøm

19 irl i:i : j $ l4a krever samarbeid! ll,r uirkemidler SYkefraværs ii Kommunate lå ll Arbeidsmarkeds oppfølging ll t L^^^r^^^ i kompetanse i"1^i[:7* ffi I Medisin oo :iiffi: Samtalemetodikk rehabiiiteriåg Skjønn i Sosialfaglig 1 Jobbsøking og kompetanse 1 formidling I Postveien 3 PLUSS? Supplere og styrke kommunalt tilbud for en utsatt gruppe Bidrar til at vi lettere holder vårt fokus Pmktisk bisand til enkeltbrukere Nærhet lokaler og bemanning noen erfaringer MINUS? Brukerens "advokat" vs, representant for et komm tjenestetilbud For en del av brukerne ser vi en fare for unødit ressursbruk (dobbeltarbeid) på dagtid Grensesnitt opp mot NAV og opp mot andre kommunale tjenester :r 9* t, : ili, i 1 I Utfordringer framover lnterne forbedringsprosesser i NAV " Giøre samhandling enklere og bedre for samarbeidspartnere Samhandling og rolleavklaring Utnytte samlet ressursbruk riktig Sikre Posweiens eksistens " Bygge videre på det som fungerer og utvikle dette videre 2

20 Sesjon 3 Folkehelse et livsviktig lagarbeid Offentlig, privat og frivillig sektor må være med på laget lnnledning Folkehelse Definision: Overskudd iforhold til hverdagens krav (Peter Hjort) Folkehelse er et satsningsområde i Fauske kommune Det er ansatt folkehelsekoordinator som organisatorisk er plassert i rådmannens stab Hva er et felles må Rolle tildelt ut fra hva en er god på som spiss, keeper, back lnformasjon fra trener er tydelig og lett for spiller å forstå De ulike spillere har til tross for at det er høyt tempo, evne til kommunikasjon og samhandling I tillegg har de supportere som heier dem fram mot et felles måi Folkehelse: opplysning, holdningsendring, fokus på en selv og egne holdninger U like perspektiv enkelti nd ivideulokalsamfun net En verdig hverdag/et "normalt" liv rusm iddelavhengig het? hva er det for en person med Rusmiddelavhengige er ulike individer med ulike mål og ønsker Ernæring: Trondheim har god erfaring med matbuss Fauske har faste dager med felles lunch Suppestasjoner? Mulighet for samhandling mellom handelsstand, frivillige og kommune om for eksempel "best før mat" overskudd på bakevarer o l? Kom fram synspunkt om at målet må være at sosiale stønadssatser var såpass stor at den enkelte har økonomi til selv å kjøpe seg mat Hva går raskest av å få hevet de sosiale stønader og å organisere en eller annen form for bespisning? Felles måltider kan også være gode møteplasser F riti dsa ktivitete r/f ri I uft

21 Brønnøysund har et samarbeid mellom Røde Kors, lokal motorcrossklubb, NAV og kommune Fritidstilbud for personer som er interessert i motorer og mekking hvor kommunen holder lokale, NAV holder verktøy og motorcrossklubb og Røde Kors stiller med i nstru ktø rerlmed hjel pere Saltdal har et nært samarbeid med Jeger og fisk foreninga i forhold til friluftsliv De har god erfaring på at fysisk aktivitet er viktig Kommunen har også ansatt en kunstterapeut Det er viktig at også de som ikke deltar i fysisk aktivitet har fritidstilbud som er meningsfylte Fauske vektlegger fysisk aktivitet og har et nært samarbeid med FYSAK Det er også lagt opp tilfellestrening på treningsstudio, innebandy og karate Det er også opprettet en egen kvinnegruppe og musikkgruppe samt matkurs I hovedsak driftes dette av kommunen eller ved hjelp av prosjektmidler Viktig at rusmiddelavhengige kommer inn i miljøer hvor deres egne interesser fremmes Må samtidig være obs at ikke det dannes nye grupper hvor det er vanskelig å få innpass Forebyggende arbeid Forbygging må foregå på ulike arena som arbeidsliv og skole Skole har rusproblematikk på dagsorden Kan det gjøres på andre måter enn i dag? Hvordan fanges de som er i faresonen opp? Forslag om: Samarbeid mellom f eks NAV skole for at skole skal ha tilgang på utstyr for aktuelle aktiviteter slik at alle har en reell mulighet til å delta på fysiske aktiviteter uavhengig av familiens ressu rser NAV betaler kontingent til lag/foreninger Helsestasjon for ungdom med fokus på forebygging Rusavhengighet kan være vanskelig å ta opp på arbeidsplassen Forslag om Holdningsskapende arbeid for arbeidsgivere Hvordan snakker vi om rus? Viktig å ta fatt i på arbeidsplassen, og ikke bare dekke over og beskytte personer med rusmiddelavhengighet

22 Annet: Holdningsarbeid er svært viktig Personer med rusavhengighet blir svært stigmatisert Utfordring å motivere den rusmiddelavhengige AA ble trukket fram som viktig støtte til pårørende/alkoholavhengig Kommentar om at AA ikke uttaler seg på vegne av noen Deltar ikke i det offentlige rom, men bare i relasjon til pårørende/alkoholavhengig lndividuell plan viktig verktøy Gode kvalifiseringsprogram rett til minsteinntekt Bodø kommune har utført kartlegging i forhold til om rusavhengighet eller psykiske vansker har vært til hinder for å fungere i ordinært arbeid Vi plasserer oss selv over den rusmiddelavhengige og skal være hjelpere Den egentlige hjelper er brukeren selv Det skjer ingenting før bruker selv vil ha endring, men bruker vil ha behov for hjelp og støtte Må bruker være rusfri for å delta i behandlingstilbud? Hva kan gjøres for barn av rusmiddelavhengige personer? Pårørende? Aktiv fritid /fysisk aktivitet er viktige momenter for rehabilitering