klar for samvalg Opplæringsdag: bedre psykosebehandling 5. september 2016, Oslo Simone Kienlin & Jürgen Kasper
|
|
- Knut Gundersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Opplæringsdag: bedre psykosebehandling 5. september 2016, Oslo klar for samvalg Simone Kienlin & Jürgen Kasper
2 Simone Kienlin Sykepleier Master i helsefag Stipendiat doktorgrad på UiT ansatt på UNN og ved HSØ forsker på samvalg
3 oppsummering: Norge har i det siste hoppet på toget legger nå mye vekt på samvalg viser en del spennende utviklinger For nå finns det ingen kvalitetssikkret opplæringsprogramm
4 klar for samvalg Rammeverk for kvalitetssikkret opplæring i samvalg Opplæring kan skreddersys til ulike behov yrkesgruppe setting tid Grunnleggende forståelse av at samvalg er tett knyttet til kunnskapsbasert praksis at samvalg tar sikte på å fremme informerte valg
5 Agenda samtykke online skjema 7 items 1 basics om samvalg 2 fordypning samvalg 3 doktormitsdm feedback online skjema 5 items avslutnings-evaluering 4 analyse av video eksempler
6 Samtykke skjemaet ligger på bordet. Vær så snill og skriv under. Takk!!
7
8 agenda samtykke online skjema 7 items 1 basics om samvalg 2 fordypning samvalg 3 doktormitsdm feedback online skjema 5 items avslutnings-evaluering 4 analyse av video eksempler
9
10 samvalg konsept Pasient Forskningens status Muligheter Beslutning Helsepersonell
11 Nytteverdi av Interferon med hensyn til økning av funksjonshemning 100 pasienter får Interferon behandling i to år forverring tross Interferon stabil p.g.a. Interferon stabil uansett 80 får ingen nytte får nytte
12 indikasjon samvalg alternativ medisinsk problem krever valg innebærer alternativ mulighet indikerer samvalg alternativ
13 valg i pasientforløp bekymringer valg valg fastlege valg diagnose valg valg valg valg oppfølging valg valg henvisning behandling
14 nøkkelmomenter i pasientforløp bekymringer valg valg fastlege valg samvalg diagnose valg valg oppfølging valg samvalg valg henvisning behandling
15 brukermedvirkning eller samvalg?
16 hvorfor samvalg? kunnskap om fordeler og ulemper anger ift valget informerte valg realistiske forventninger samvalg valg i tråd med egne preferanser livskvalitet bruk av legemiddel grad av pasient involvering antall invasive inngrep
17
18 hvorfor samvalg? kunnskap om fordeler og ulemper anger ift valget informerte valg realistiske forventninger samvalg valg i tråd med egne preferanser livskvalitet bruk av legemiddel antall invasive inngrep grad av pasient involvering KVALITET PÅ KOMMUNIKASJON
19 hvorfor samvalg? kunnskap om fordeler og ulemper KVALITET PÅ BESLUTNINGEN anger ift valget informerte valg realistiske forventninger samvalg valg i tråd med egne preferanser livskvalitet bruk av legemiddel antall invasive inngrep grad av pasient involvering KVALITET PÅ KOMMUNIKASJON
20 Å LEVE MED VALGET kunnskap om fordeler og ulemper hvorfor samvalg? KVALITET PÅ BESLUTNINGEN anger ift valget informerte valg realistiske forventninger samvalg valg i tråd med egne preferanser livskvalitet bruk av legemiddel antall invasive inngrep grad av pasient involvering KVALITET PÅ KOMMUNIKASJON
21 Å LEVE MED VALGET kunnskap om fordeler og ulemper hvorfor samvalg? KVALITET PÅ BESLUTNINGEN anger ift valget informerte valg realistiske forventninger samvalg valg i tråd med egne preferanser HELSEUTFALL livskvalitet bruk av legemiddel antall invasive inngrep grad av pasient involvering KVALITET PÅ KOMMUNIKASJON
22 agenda samtykke online skjema 7 items 1 basics om samvalg 2 fordypning samvalg 3 doktormitsdm feedback online skjema 5 items avslutnings-evaluering 4 analyse av video eksempler
23 6 steg til samvalg problem muligheter avveiing kjernebudskap avtaler beslutning
24 Information Beratung roadmap samvalg 6 steg til samvalg problem muligheter avveiing kjernebudskap avtaler beslutning Å ta hensyn til: bruk av grafikk og illusterende språk med hjelp av eksempler bruk av tall. Hvis det ikke finns: si tydelig at nytteverdien er usikker eller ikke dokumentert tall for alternativet ingen behandling eller å vente 24
25 roadmap samvalg Steg 1: Problem problem Fortel pasienten, hvorfor det må tas et valg. Og hvorfor det skulle skje akkurat nå. Snakk tydelig om riskoen som er knyttet til pasientens tilstand. Juster individuelt. 25
26 roadmap samvalg Steg 2: Kjernebudskap problem kjernebudskap Del med pasienten din forståelsen om hvorfor pasienten skulle være med. Grunnen er at sett fra det medisinske ståstedet det finns ikke bare en vei å gå. Og at det er opp til pasienten å vurdere, hvilken blant de mulighetene passer best. Det innebærer pasientens vurdering av konsekvensene kyttet til de ulike valg. 26
27 roadmap samvalg Steg 3: Muligheter problem muligheter kjernebudskap Lag en liste med alle valgmuligheter feks.: Abwarten oder keine Früherkennung, Stuhltest (gfobt), große Darmspiegelung Formidle fordeler og ulemper til hver mulighet samt angivelse av tall. Beskriv ingen behandling som et alternativ samt fordeler og ulemper. 27
28 roadmap samvalg Steg 4: Avveiing problem muligheter avveiing Kjernebudskap Utforske forståelsen, vurdering og målsetting til pasienten Spørr først åpen, etter hvert mer og mer spesifikk Spørr hva (ikke om) pasienten har skjønnt Støtt pasienten å gi uttrykk til bekymringer og å bli klar over egene forventninger og preferanser Eventuelt relativer angst Identifiser barrierer 28
29 roadmap samvalg Steg 5: Beslutning problem muligheter avveiing kjernebudskap beslutning Valget skulle nevnes eksplisit. Det gjelder også hvis valget er å utsette beslutningen. Utforsk hva må til for at pasienten kan ta et valg Hvis pasienten er fremdeles usikker, hjelp ved å oppsummere Virker pasienten allerede bestemmt, gjenforsikkre deg. Er dere klar over om hva dere ha blitt einige? 29
30 Information Beratung roadmap samvalg Steg 6: avtaler problem muligheter avveiing kjernebudskap avtaler beslutning tilrettelegg for gjennomføring av valget. drøft og avtal kriterier for fremtidig evaluering av valget 30
31 Samvalg kan måles
32 utfordringer = barrierer Typ 1: ingen valg Eks: Sterke meninger allerede før samtalen... Typ 2: valg uten at pasienten er involvert Eks: Legen uttrykker sine anbefalinger for tidlig... Typ 3: forsøk på å involvere pasienten mislykkes Eks: informasjonene presenteres ikke på en måte pasienten kan forstå...
33 strategi for å støtte samvalg support health professionals patients structural before clinical consultations guidelines quest lists patient guidlines decision aids decision coach system design: procedures e.g. pat. pathways during clinical consultations guidelines encounter tools decision aids decision coach system design: settings e.g. MDT e.g. decision nurse independent of particular consultations training training critic. health literacy availability of evidence based patient information
34 Tradisjonell tilnærming Bekymringer Lege- samtale Tap av kontroll Beslutningsprosess maximalt komprimert Diagnose, informasjon, alternativer, informasjon, avveiing, konsolidering, beslutning avtaler Behandling
35 decision nurse = samvalgsveileder Bekymringer Diagnose, informasjon Diagnose Legesamtale Decision- Nursesamtale Optioner Informasjon Avveiing Refleksjon Preferanser Legesamtale beslutningsprosess fraksjonert Behandling Beslutning elaborasjon mer sannsynlig
36 MineBehandlingsvalg offentlig platform som tilbyr beslutningsstøtteverktøy utvikling og design følger en mal: DA factory teoribasert didaktikk evidens-basert innhold og presentasjon utvalget fra helsedirektoratet (mine helse: helsenorge.no) flere verktøy på vei
37 Mine behandlingsvalg Samvalg Minebehandlingsvalg.no
38 Krav på utvikling av samvalgs støtte Teoribasert didaktikk Brukermedvirkning Strategi for implementering Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
39 Krav på utvikling av samvalgs støtte Teoribasert didaktikk Brukermedvirkning Strategi for implementering Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
40 Samvalgsstøtte-strategi = Teoribasert didaktikk intervensjon Krav på utvikling av samvalgs støtte Brukermedvirkning Strategi for implementering Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
41 Samvalgsstøtte-strategi = komplekse intervensjoner Teoribasert didaktikk Krav på utvikling av samvalgs langtids støtte / implementeringsstudier Brukermedvirkning Strategi for implementering exploratory studier forhåndstest operasjonalisering kontrollerte studier Medvirkning medisinsk miljø modellering Strategi for evalueringpilotering evidens fra teori og empiri Innhold: evidensbasert Operasjonaliserte utfall parameter kontinuum av økende kunnskap Tilnærming: evidensbasert
42 Krav på utvikling av samvalgs støtte Teoribasert didaktikk Brukermedvirkning Strategi for implementering Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
43 Krav på utvikling av samvalgs støtte Teoribasert didaktikk Brukermedvirkning Strategi for implementering Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
44 Kriteriene for kunnskapsbasert pasient informasjon Evidence Teoribasert based patient didaktikk information EBPI Strategi for implementering Hvilke informasjoner er relevant? Hvordan presenteres? Krav på utvikling av samvalgs støtte Brukermedvirkning Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
45 Hvilke informasjoner er relevant? behandling: Teoribasert didaktikk basisrisiko / prognose Strategi nytteverdi for implementering bivirkninger Hvilke informasjoner er relevant? utrening: Strategi for evaluering basisrisiko / prognose sannsynlighet oppdagelse uten testsikkerhet Operasjonaliserte mulig skade gjennom test utfall nytteverdi parameter Krav på utvikling av samvalgs støtte Brukermedvirkning Medvirkning medisinsk miljø Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
46 Hvordan presenteres? bruk av Teoribasert absolut prosent didaktikk bruk av referansegruppe Strategi bruk for av grafikk i tillegg til tekst implementering grafikk skal valideres Krav på utvikling av samvalgs støtte Brukermedvirkning Medvirkning medisinsk miljø Strategi for evaluering Operasjonaliserte utfall parameter Innhold: evidensbasert Tilnærming: evidensbasert
47 Nytteverdi av Interferon med hensyn til økning av funksjonshemning Hvordan presenteres? 100 pasienter får Interferon behandling i to år 0 bruk av absolut prosent bruk av referansegruppe bruk av grafikk i tillegg til tekst grafikk skal valideres Forverring tross Interferon stabil p.g.a. Interferon stabil uansett 80 får ingen nytte får nytte
48
49 Decide treatment Samvalgsverktøy som bygger på normativt teori Vertøy skreddersydd individuelle beslutninger Gir kunnskapsbaserte føringer som vektlegges ved pasienten sjøl Finns som løsning for engangsbeslutninger og som monitorerings verktøy
50
51
52 Pasientens behandlingsplan - alltid tilgjengelig
53 Tok du behandlingen i riktig dose og til rett tid?
54 Følger med på annet som påvirker og påvirkes av behandlingen
55 HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG? Ann-Toril, 47
56 opplæring helsepersonell: eksempel doktormitsdm Evidensbasert curriculum Tre komponenter Manual Video tutorial 2 ganger face-to-face feedback Legen investerer totalt en time Gjennomføres «in situ» hos legen sitt kontor Hoved virkemekanisme: oppbygge observasjon og selvobservasjon i tråd med MAPPIN SDM
57 Consultation Video tutorial, manual, feedback Pre assessment Consultation Waiting doktormitsdm-opplæring av leger Consultation Face to face feedback Consultation Waiting 6 months from randomisation Post assessment Consultation Video tutorial, manual, feedback Consultation Face to face feedback Consultation Follow up assessment Consultation
58 Agenda samtykke online skjema 7 items 1 basics om samvalg 2 fordypning samvalg 3 doktormitsdm feedback online skjema 5 items avslutnings-evaluering 4 analyse av video eksempler
59 doktormitsdm feedback Fremsgangsmåte Bli enig om en type medisinsk beslutning Gjennomføre (en sekvens av) en beslutningssamtale Pause 10 min / analyse av samtalen + forberedelse feedback Gi / få feedback Andre gjennomgang (kort versjon)
60 Agenda samtykke online skjema 7 items 1 basics om samvalg 2 fordypning samvalg 3 doktormitsdm feedback online skjema 5 items avslutnings-evaluering 4 analyse av video eksempler
61 KLAR for SAMVALG - quiz Fremsgangsmåte quiz Beskrivelse av kasusen Se på en video sekvens Svar på et spørrsmål på Se på gruppe resultane Få forklaring
62 Pasient har tungetumor Bakgrunn sekvens 1: Onkologi Fikk for en stund siden anbefalt cellegift behandling i kombinasjon med stråling Siden det har allmentilstand forverret seg betydelig Dessuten: levercirrhose og dårlige blodresultater Sekvens tatt ut av den samtalen rett før behandlingsinitiasjon
63
64 LEGE: Hei, i dag vil jeg informere deg om cellegiftbehandling PASIENT: Ja LEGE : Du har nok også funnet noe informasjon før du kom hit? PASIENT: Ja LEGE : Om hvilke behandlingsmuligheter du har? PASIENT: Ja LEGE : Bra, ja, fordi her bruker vi cellegiftbehandling i kombinasjon med stråleterapien PASIENT: Ja? LEGE : Som har vist seg å ha høyest effekt i studier av tumorer som er lignende som din LEGE: Du vil få den behandlingen en gang i uken, fire ganger totalt ok? PASIENT: Ja
65 KLAR for SAMVALG - quiz #1
66 Bakgrunn sekvens 2: Radiologi Pasient (75 år) fikk kirurgi for nyre kreft I tillegg prostata reseksjon for godardet forstørrelse Nå diagnosisert prostata kreft lav risiko Spesifikke omstendigheter ønsker pause dårig allmentillstand vil ikke opereres
67
68 LEGE: Ja, la oss nå snakke om din prostatakreft PASIENT: Ja LEGE: Vi hopper over nyrekreften for nå, da den allerede er behandlet, ok? Ved prostatakreft, hvis alle faktorer viser seg å være lave, som eks PSA, da er du i lavrisiko gruppen. Det betyr at alle behandlingsalternativene er tilgjengelige for deg. For det første, radikal prostatektomi som jeg forstod du ikke ønsker, korrekt? PASIENT : Ja LEGE: Videre, finnes det to typer strålebehandling, en fra utsiden PASIENT: Ja LEGE: Det er den vanlige måten å gjøre det på PASIENT: Hva skjer ved strålebehandling? LEGE: Det forteller jeg deg senere, men la oss først gå gjennom de mulighetene som finns PASIENT: Ok LEGE: Og strålebehandling fra innsiden og utsiden, som en kombinasjon. PASIENT: hmm LEGE: Det kalles brachyterapi, jeg ville ikke anbefale brachyterapi i ditt tilfelle av flere grunner. For det første: fordi du hadde en operasjon i Juni. Og vi vet av erfaringen, du bør ikke gå for indre strålebehandling innen seks måneder etter en prostata reseksjon PASIENT: Ja - Det foregår jo også en hormonbehandling hos urologen LEGE: Det er i orden, denne behandlingen kan fortsettes og passer godt med strålebehandling. Hvis vi skal summere, det finnes operasjon, som ikke er din preferanse, utvendig strålebehandling eller brachyterapi PASIENT: Ja LEGE : Jeg vil anbefale den utvendige strålebehandlingen. PASIENT : Ok LEGE : Fordi den ikke er så invasiv (ikke behov for narkose, og vi er nødt til å ta dine andre sykdommer i betraktning
69 PASIENT: Og en betydelig dårlig allmenntilstand LEGE: Og en dårlig allmenntilstand Og fordi du allerede har vanskeligheter med urinering PASIENT: Ja, han har et permanent kateter LEGE : Dette ville bety et ytterligere utfordring for den indre strålebehandlingen. Derfor, for å oppsummere alt, ville jeg PASIENT: Jeg tenker dette er det beste LEGE: Og nå vil jeg gjerne forklare behandlingen grundigere for deg
70 KLAR for SAMVALG - quiz #2
71 Bakgrunn sekvens 3: Nevrokirurgi Ung pasient får beskjed om diagnosen skyveprolaps Beslutning må tas mellom kirurgi watchfull waiting
72 KLAR for SAMVALG - quiz
73 LEGE: I dag hadde vi planlagt en MRI som du har gjennomført i dag, og jeg har akkurat sett på bildene: Du har skiveprolaps mellom den femte lendevirvelen og sacrum/korsbeinet. Mennesker har fem lendevirvler og korsbeinet består av ytterligere fem ryggvirvler som vokster sammen tidlig under utviklingen. Dette samstemmer med dine symptomer, dine ryggsmerter, smerter i høyre bein, og nummenhet. Platen presser på nerven, som er ansvarlig for dette spesifikke hudområdet og også musklene som løfter opp din fot. Hvis nerven blir irritert, føler pasienten som om å få kaldt eller varmt vann på huden, og området blir ustabil og svakt. Dette har du opplevd. Spørsmålet er nå, hva gjør man i et slikt tilfelle. Jeg skal kortfattet fortelle deg hva vi normalt gjør, så kan du spørre spørsmål
74 KLAR for SAMVALG - quiz #3
75 Bakgrunn sekvens 4: Nevrokirurgi Samme pasient og samme samtalen
76 KLAR for SAMVALG - quiz
77 LEGE: Spørsmålet er nå, hva gjør man i et slikt tilfelle. Jeg skal kortfattet fortelle deg hva vi normalt gjør, så kan du spørre spørsmål og også bestemme deg for hva du ønsker. Skiveprolaps behøver ikke nødvendigvis å bli behandlet med operasjon. Vi må sammenligne de kliniske symptomene med hva bildene viser, og også vurdere hva som er pasientens preferanser så lenge pasienten ikke stiller seg selv i fare. Skiveprolapsen legger press på roten av nerven, som da fører til en rekke symptomer. 1. Det første alternativet er å gå den konservative veien, som inkluderer alt unntatt operasjon Dette betyr: at pasienter i den førte fasen, hvor symptomene er sterke, skal ta det med ro, få smertestillende medikamenter slik at smertene reduseres. I den neste fasen skal pasienten over til fysioterapi....
78 KLAR for SAMVALG - quiz #4
79 Bakgrunn sekvens 5: Tannmedisin Beslutning om eller ikke å redde en tann Behandlingsalternativer ekstrakjon tannrot behandling utsette beslutning Traumatisert fra tidligere tannbetennelse
80 KLAR for SAMVALG - quiz
81 LEGE: Nå sier jeg noe jeg vanligvis ikke sier uten et kamera som filmer vår konsultasjon med fokus på beslutningen Beslutningen går i den retning at vi bør prøve å redde tannen. Derfor må du signere informert samtykke PASIENT: Ja, selvfølgelig er det en god ide å redde hver enkelt tann LEGE: Jeg tror det er verdt det PASIENT: Men akkurat det samme sa man til meg siste gang også, ved tannen nede. Og det ble smertefullt. De klarte ikke å bedøve nerven, alt var betent, og til slutt klarte de ikke å få tak i tannen slik at den kunne trekkes. Dette var tortur. LEGE : Vi prøver det PASIENT: Jeg er sånn femti femti
82 KLAR for SAMVALG - quiz #5
UTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis
UTDANNINGSKONFERANSEN 2015 "What's in it for me?"- samvalg i praksis Prosjektgruppe: Minebehandlingsvalg & DA-factory Jürgen Kasper, Anne Regine Lager, Markus Rumpsfeld Institute of Communication in Medicine
DetaljerToo smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team
Too smart for sam? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team Mine behandlings Prosjektteam Anne Grete Johnsen Mirjam Lauritzen utvikler beslutningstøtte utvikler
DetaljerMatrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»
Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg» «Mitt valg» er den første delen av samvalgsverktøyet. Den inneholder informasjon om den medisinske problemstillingen og om hvorfor pasienten bør være
DetaljerMine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF
Mine behandlingsvalg Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november 2014 Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager:
DetaljerPest eller kolera Samvalg i praksis
Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no
DetaljerIdentifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg
Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger
DetaljerSamvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
DetaljerBakgrunnsinformasjon til filmteam
Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består
Detaljerfor å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
DetaljerMatrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»
Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter» «Mine muligheter» er kjernedelen i samvalgsverktøyet. Her får pasienten all relevant informasjon om alle tilgjengelige og forsvarlige muligheter.
DetaljerSAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerSamvalg i rehabilitering?
Samvalg i rehabilitering? Stein Arne Rimehaug Rådgiver, RKR Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Aker Helsearena Oslo Shared Decision Making Felles
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
DetaljerGod dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
DetaljerSamvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerGod dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerInnhold. Forord Del I medisinske forhold... 13
Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
DetaljerSamvalg når pasienten er med og bestemmer
Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerPakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft
Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin
Samvalg og samvalgsverktøy Simone Kienlin Prosjektkoordinator Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 2.Juni 2015 Delprosjekt kunnskapsstøtte: Vi understøtter god praksis ut fra beste kunnskap og hva
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerSamvalg hva betyr det for oss?
Helse Sør- Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester 8l alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samvalg hva betyr det for oss? Simone Kienlin
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerBruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
DetaljerBrukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com
Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerOm kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014
Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere
DetaljerKommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
DetaljerHvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
DetaljerHar pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette
Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette Anne Marie Landmark, PhD Kvalitetskonferansen, Førde, 29. mars 2017 Fortidas lege: Den moderne legen: Pasientsentrert
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerPLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell
PLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell Linn Brandt, Annette Kristiansen, Bjørn Næss, Thor Stenbæk og Per Vandvik Bakgrunn Teknisk og Første brukertester Hva menes
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerImplementering av retningslinjer
Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerKliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek
Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,
DetaljerKliniske oppslagsverk
Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerVeiledning til NCMP 2008 Innledning
xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
DetaljerRyggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
Detaljerrosacea Informasjon om et voksent problem
rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser
DetaljerUnited4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand
Kristiansand kommune United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Rune Fensli Professor UiA Grete Dagsvik Rådgiver Kristiansand kommune United for Health
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerDeltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken
Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerVelkommen til temaløp Fremtidens sykehus!
Velkommen til temaløp Fremtidens sykehus! #DIPSFORUM2016 Vidar Åsbakk, temaløpsansvarlig Program Beslutningsstøtte i Arena - Bjørn Næss, DIPS ASA Samvalg - pasientens medbestemmelse - Simone Kienlin, HSØ
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet
Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerPrioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV
Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerMetodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL)
Metodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL) Ulf Ljungblad, direktør, dr. med Gro Sævil Helljesen, R.N, M.Sc Truls Korsgaard, siv.ing., M.Sc Ledere, medarbeidere, kliniske team og prosessveiledere
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerViktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode
Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerVik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder
Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Andreas Stensvold Avdelingssjef kre/avdelingen Sykehuset Øs7old 15.3-18 Kre9konferansen 2018 Halvor Wilberg Den store lille mannen som
DetaljerPROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes
PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes Kjersti Oterhals Spesialrådgiver, Fagsenter for pasientrapporterte data, SKDE Fag og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Helse Bergen Førsteamanuensis,
Detaljer