Kompetanse på lavere nivå en underutnyttet mulighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanse på lavere nivå en underutnyttet mulighet"

Transkript

1 Kompetanse på lavere nivå en underutnyttet mulighet av eifred markussen og nina sandberg Kompetanse på lavere nivå har eksistert som én av tre kompetanseformer innenfor videregående opplæring siden Fortsatt er kompetanseformen nærmest en hemmelighet, og altfor få ungdommer er inne i et planlagt løp mot kompetanse på lavere nivå. Økt bruk av kompetanse på lavere nivå kan føre til at færre slutter i videregående opplæring og at flere kan forlate videregående med et papir som viser hva de kan. Opplæringslova definerer tre kompetanseformer: «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå» (Opplæringslova 3-3). Forskrift til Opplæringslova definerer hvordan kompetanse på lavere nivå skal forstås: Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella vilkåra for å få vitnemål eller fag-/sveinebrev ikkje er oppfylte. Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for modular og fag der det blir gitt standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter. Kompetansebevis blir òg utferda som dokumentasjon for gjennomgådd opplæring (Forskrift til opplæringslova 4.26). Kompetanse på lavere nivå er dermed definert som den kompetanseformen man får når man ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse, og kompetansen skal dokumenteres med kompetansebevis. Kompetanse på lavere nivå kom inn i lovverket og ble en del av videregående opplæring med Reform 94. Opprinnelig het det dokumentert delkompetanse, deretter delkompetanse og fra og med januar 2001 fikk kompetanseformen betegnelsen Kompetanse på lavere nivå (Besl.O.nr.106 ( ). hvordan oppnår man kompetanse på lavere nivå? Kompetanse på lavere nivå kan i hovedsak oppnås på to måter, planlagt eller uplanlagt. Planlagt kompetanse på lavere nivå oppnår man ved å gjennomføre videregående opplæring med reduserte læreplanmål. Man har allerede fra starten sett at sjansen er liten for å klare de vanskelig kravene til studie- eller yrkeskompetanse, og man jobber for å tilegne seg deler av læreplanens mål og moduler. Ungdom som sikter mot kompetanse på lavere nivå innenfor et yrkesfag inngår en opplæringskontrakt i stedet for en lærekontrakt, de får en opplæringsplass i stedet for en læreplass, de er lærekandidater og ikke lærlinger og de går opp til kompetanseprøve i stedet for fag-/svenneprøve. Og kompetansen dokumenteres altså med et kompetansebevis, som viser hvilke elementer i læreplanverket 62 bedre skole BedreSkole-Artikler.indd :22:36

2 ungdommen har arbeidet med og oppnådd kompetanse i. Det betyr at kompetansebeviset viser hva ungdommen faktisk kan. Uplanlagt kompetanse på lavere nivå oppnår man når man har hatt studie- eller yrkeskompetanse som målsetting, men ikke klarer å innfri alle læreplanens krav, slik at man ender opp med ikke å bestå i alle fag. Uplanlagt kompetanse på lavere nivå kan dokumenteres med kompetansebevis, men det er nok minst like vanlig at dokumentasjonen er et vitnemål påført strykkarakter(er). Et eksempel illustrerer dette: Per går i ungdomsskolen. Han liker å arbeide med tre og vil bli snekker. Men han har faglige vansker, og kontaktlærer og rådgiver drøfter hans valg av videregående opplæring med foreldrene. Sammen kommer de frem til at han sannsynligvis mangler de faglige forutsetningene som skal til for å tilfredsstille de nødvendige teoretiske og praktiske kravene for å kunne oppnå snekkerfagbrevet. Han veiledes derfor inn i et løp som leder mot kompetanse på lavere nivå innenfor trearbeidsfaget, og arbeider med reduserte læreplanmål tilpasset hans evner, forutsetninger og interesser. Han fullfører utdanningen, går opp til en kompetanseprøve og får sitt kompetansebevis. Dette viser hva kan faktisk kan, hvilke elementer innenfor læreplanverket i trearbeidsfag han behersker. Etter avsluttet utdanning får han seg jobb som kundeveileder på et lokalt trevareutsalg. Den alternative fortellingen er slik: Per går i ungdomsskolen. Han liker å arbeide med tre og vil bli snekker. Han har faglige vansker, noe både kontaktlærer, rådgiver og foreldre kjenner til. Likevel søker han seg inn på ordinært grunnkurs trearbeidsfag, og får plass. Utpå høsten begynner han å slite faglig, han får svake karakterer, mistrives og begynner å skulke. Etter hvert blir et beskjedent fravær til et større fravær, det blir enda vanskeligere å henge med og fraværet øker. Han fullfører første året, men når det andre skoleåret starter opp er ikke Per lenger elev. Han har sluttet, og går arbeidsledig, og det eneste papiret han kan vise for seg er en vitnemålsutskrift full av nuller og huller bedre skole BedreSkole-Artikler.indd :22:38

3 bruk av planlagt kompetanse på lavere nivå i 2005 NIFU STEP gjennomfører for tiden en omfattende studie av et kull ungdommer på Østlandet. Ungdommene gikk ut av grunnskolen våren 2002, og i prosjektet følges de gjennom fem år i videregående opplæring, dvs. til våren Når dette skrives i oktober 2005, er majoriteten av disse ungdommene ferdig med videregående. Men fortsatt er Kompetanse på lavere nivå kan i hovedsak oppnås på to måter, planlagt eller uplanlagt. mange innenfor, enten i et ordinært lærlingløp eller de bruker lengre tid enn tre år i skole av ulike årsaker. Det rapporteres årlig fra prosjektet, og foreløpig siste rapportering (Markussen og Sandberg 2005) har kartlagt ungdommenes vandring gjennom to og et halvt år i videregående opplæring. Her vises også hva de gjorde ved årsskiftet , midt i det tredje skoleåret. I neste rapport, april 2006, vil ungdommene være fulgt et år lengre frem i tid, til årsskiftet Rapporten viser at 0.2 prosent av ungdommene som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002 var lærekandidater i et planlagt løp mot kompetanse på lavere nivå i sitt tredje år i videregående opplæring (Markussen og Sandberg 2005:30). andelen som oppnår reel kompetanse på lavere nivå Studien viser at 65 prosent av kullet hadde normert progresjon (de var på VK2-nivå i skole eller bedrift og hadde bestått alle fag på grunnkurs og VK1) midt i det tredje skoleåret etter at de gikk ut av grunnskolen (om lag 50 prosentpoeng på vei mot studiekompetanse, og om lag 15 prosentpoeng på vei mot yrkeskompetanse). 13 prosent var sluttere (de var ikke lenger i utdanning), 13 prosent strykere (de hadde med seg ett eller flere stryk inn på VK2-nivå som oftest i matematikk) og 9 prosent var forsinkete (de var på grunnkurs- eller VK1-nivå). I alt var det dermed 35 prosent som ikke hadde normert progresjon. Ut fra en studie av det første Reform 94-kullet seks år etter at de begynte i videregående (Grøgaard, Markussen og Sandberg 2002, Markussen og Aamodt 2003), er det rimelig å forvente at nesten halvparten av slutterne, strykerne og de forsinkete vil vende tilbake og ta igjen det tapte slik at de oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Vi anslår derfor at om lag 15 prosent uten normert progresjon, vil klare å fullføre videregående opplæring når de får ta tida til hjelp, og at dette fordeler seg med 10 prosentpoeng på yrkeskompetanse (det er langt flere innenfor yrkeskompetansegivende enn innenfor studieforberedende løp som er strykere, sluttere og forsinkete) og 5 prosentpoeng på studiekompetanse. Da ender vi opp med at 55 prosent av kullet oppnår studiekompetanse, 25 prosent oppnår yrkeskompetanse og de resterende 20 prosent oppnår kompetanse på lavere nivå. Denne prognosen, som vi mener er sannsynlig, er identisk med kompetanseoppnåelsen i det første Reform 94-kullet seks år etter at de begynte i videregående opplæring (Grøgaard, Markussen og Sandberg 2002, Markussen og Aamodt 2003). Siden dette er en prognose, vet vi at den ikke treffer nøyaktig, men vi mener likevel å dokumentere nærmest identisk kompetanseoppnåelse for to kull som begynte i videregående opplæring med åtte års mellomrom. Selv om tallene fra 1994-kullet bygger på flere undersøkelser, deriblant landsomfattende registerdata, mens tallene for 2002-kullet bygger på en svært omfattende undersøkelse på Østlandet, mener vi at tallene kan sammenlignes. Spørsmålet er om dette er en slags normalfordeling i årskullene: 55 prosent studiekompetanse, 25 prosent yrkeskompetanse og 20 prosent kompetanse på lavere nivå. Det kan ikke vi ta stilling til på bakgrunn av våre funn og analyser. Det som er det sentrale, etter vår vurdering, er at en betydelig andel av årskullene, kanskje så mye som hver femte ungdom av ulike årsaker ikke har de nødvendige forutsetninger som skal til for å oppfylle de vanskelige kravene som læreplanene stiller for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. hva skolen gjør Løsningen på denne utfordringen ligger ikke i å nedjustere læreplanenes krav for at flere skal slippe gjennom. De praktiske og teoretiske kravene som stilles for å bli elektri- 64 bedre skole BedreSkole-Artikler.indd :22:42

4 Den muligheten som ligger i kompetanse på lavere nivå er kraftig underutnyttet. Foto: Yrke/Petter Opperud ker, kokk eller snekker er i samsvar med de kvalifikasjoner som trengs for å jobbe i disse yrkene. Det kan man ikke lempe på. Når vi får en elektriker hjem for å sjekke det elektriske anlegget, vil vi være sikre på at han har en god fagutdanning slik at han er kvalifisert for å gjøre det han gjør. Det er vår vurdering at løsningen ligger i å erkjenne at det er forskjell på folk, og å gi de som ikke har de nødvendige forutsetningene for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse et godt tilbud slik at de kan få kompetanse på lavere nivå, men på et så høyt nivå som mulig. At bare 0,2 prosent av kullet er inne i et planlagt løp mot kompetanse på lavere nivå, samtidig som prosent av ungdomskullene ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse, illustrerer at den muligheten som ligger i kompetanse på lavere nivå er kraftig underutnyttet. færre vil slutte I prosjektet Bortvalg og kompetanse har vi undersøkt hvilke forhold som har betydning for om ungdom velger å slutte i videregående opplæring. Vi har blant annet funnet at faglig og sosial tilpasning til skolen har stor betydning. De som ikke har tilpasset seg skolen faglig (de har svake faglige prestasjoner målt med skolens mål for dette, karakterene) og sosialt (de finner seg ikke til rette, mistrives, har mye fravær og har atferdsvansker) slutter i større grad enn ungdom som ikke bærer disse kjennetegnene (Markussen og Sandberg 2005). Dersom ungdom som har særlige vansker med de faglige kravene som stilles for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, i stedet kom i gang med et løp mot planlagt kompetanse på lavere nivå, ville de få arbeide med reduserte læreplanmål. For mange av disse ungdommene ville dette kunne føre til opplevelse av mestring og ikke stadig nye nederlag som en evig fortsettelse av alle nederlagene fra ungdomsskolen. Faglig mestring kan føre til større grad av trivsel og sosial mestring, noe som igjen kan bety redusert sannsynlighet for at man slutter i videregående opplæring. Mange flere ungdommer som mangler de faglige forutsetningene for å kunne oppnå studie- eller yrkeskompetanse burde vært veiledet fra ungdomsskolen og rett inn i et løp frem mot kompetanse på lavere nivå. Der er vår vurdering at det ville bidra til at flere potensielle bedre skole BedreSkole-Artikler.indd :22:43

5 sluttere ville velge å gjennomføre utdanningen sin frem mot en kompetanse på lavere nivå dokumentert med kompetansebevis. en kompetanse med verdi på arbeidsmarkedet Med et kompetansebevis i hånda, ville disse ungdommenes sjanser på arbeidsmarkedet bedres. De ville ha et papir å vise frem, et papir som viser hva de kan. Noen vil si at dette papiret er verdiløst; skal man få seg en jobb og sikre sin posisjon i arbeidsmarkedet må man ha fagbrev. Det er selvsagt riktig at fagbrevet er Det må være bedre å kunne dokumentere hva man kan, selv om det er lite, enn å vise frem for all verden alt man ikke kan. et bedre papir enn kompetansebeviset, men det vi ikke må glemme er at for de ungdommene vi snakker om her, så er det ikke fagbrevet som er alternativet. Alternativet for dem er, slik vi illustrerte med eksempelet Per foran, et vitnemål fullt av nuller og huller. Og det må være bedre å kunne dokumentere hva man kan, selv om det er lite, enn å vise frem for all verden alt man ikke kan. Og det er faktisk slik at det finnes arbeidsplasser i arbeidsmarkedet som ikke krever studie- eller yrkeskompetanse. Både Stølen (2001) og Larsen og Hompeland (1999) har vist at det er behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå i mange år fremover. Stølen (2001) har vist at mellom 15 og 20 prosent av jobbene ikke krever høyere utdanning enn avsluttet grunnskole eller grunnkurs i videregående opplæring. hvor ligger hindringene? Til tross for at kompetanse på lavere nivå har eksistert som en del av videregående opplæring siden 1994 og til tross for at rundt hver femte ungdom ikke oppnår studieeller yrkeskompetanse, er det altså svært få som er i et planlagt løp mot kompetanse på lavere nivå. Hva skyldes det at denne muligheten er så sterkt underutnyttet? For å svare på dette må vi foreta et historisk tilbakeblikk, og da er det tre forhold som er viktige å trekke frem. For det første er det viktig at kompetanseformen ikke var en del av Regjeringens forslag til Reform 94, men ble brakt inn i lovverket og videregående opplæring av Stortinget. De som skulle implementere Reform 94 fra nasjonalt nivå hadde dermed ikke noe eierforhold til delkompetanse/kompetanse på lavere nivå, noe som kan ha påvirket arbeidet med å ta i bruk kompetanseformen. Dette er grundig dokumentert av Markussen (1995, 2000). For det andre ble delkompetanse/kompetanse på lavere nivå motarbeidet av arbeidslivets parter. En arbeidsgruppe som skulle utrede en rekke forhold rundt delkompetanse, og hvor LO og NHO var representert, la som ett av flere overordnete prinsipper til grunn, at «Det bør ikke utvikles nye nasjonale yrkeskategorier under fagarbeidernivået» (KUF 1994:10). Implisitt i dette lå at elever med delkompetanse som mål, ikke kunne planlegge utdanningen frem mot en yrkeskategori. Bare representanten fra det statlige Rådet for funksjonshemmede tok avstand fra dette prinsippet. I høringsrunden var skillelinjene de samme; organisasjoner som ivaretar interessene til funksjonshemmede og de som arbeider for å utvikle ungdommens kompetanse var mot dette prinsippet, mens arbeidslivets parter; LO, YS, KS og Lærerforbundet, samt Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA), hvor arbeidslivets parter er representert, var for. Dette kan tolkes som en kamp om posisjon på arbeidsmarkedet. Grupper som gjennom utdanningssystemets oppbygging og organisering har adgang til arbeidsmarkedet, inntar et standpunkt hvor de verner om egeninteresser og beskytter etablerte posisjoner. Nye yrkeskategorier under fagarbeidernivå, kan gi etablerte yrkesgrupper konkurranse. For det tredje fikk kompetanseformen heller ikke drahjelp hos sentrale og fylkeskommunale myndigheter. I løpet av de fem første årene etter at delkompetanse ble etablert, inneholdt den statlige informasjonen Til deg som skal søke videregående opplæring ikke et ord om kompetanseformen. Også, skoleeierne, fylkeskommunene, informerte svært lite om delkompetanse. Dermed var det 66 bedre skole BedreSkole-Artikler.indd :22:46

6 nærmest umulig for ungdom med svake faglige forutsetninger å vite at det var mulig å starte i videregående opplæring med et annet mål enn studie- eller yrkeskompetanse. Denne hemmeligholdelsen av delkompetanse/kompetanse på lavere nivå er grundig dokumentert av Markussen (1995, 1996, 2000). Dette historiske bakteppet, viser at når planlagt kompetanse på lavere nivå fortsatt er lite i bruk i videregående opplæring, kan noe av forklaringen være det manglende eierforholdt til kompetanseformen i det statlige og fylkeskommunale byråkratiet i forbindelse med implementeringen av Reform 94, arbeidslivets motstand, samt statlige- og fylkeskommunale myndigheters manglende informasjon om delkompetanse de første årene etter hva må gjøres? Det er på tide å ta i bruk kompetanse på lavere nivå slik kompetanseformen skal brukes: en god, planlagt løsning for de mange som mangler forutsetninger for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Det er på tide å slutte å la kompetanse på lavere nivå være det som svært mange uplanlagt og overraskende ender opp med. Vi påstår ikke at dette er lett; mange barrierer må brytes. Sentrale og fylkeskommunale utdanningsmyndigheter må ta kompetanse på lavere nivå på alvor, og starte et arbeid for at dette skal bli en reell mulighet innenfor videregående opplæring over hele landet. Og arbeidslivet må ta sin del av ansvaret, både når det gjelder å ta imot lærekandidater under utdanningen og å ansette personer med kompetanse på lavere nivå dokumentert med kompetansebevis. Tar man ikke i bruk planlagt kompetanse på lavere nivå i langt større utstrekning, svikter man en femtedel av ungdomskullene; mange slutter i videregående opplæring litteratur besl.o. nr. 106 ( ), Lov om endringer i Lov nr.61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m. Forskrift til Opplæringslova.. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. grøgaard, j. b., e. markussen og n. sandberg (2002). Seks år etter. Om kompetanseoppnåelse og overgang til arbeid og utdanning for det første Reform 94-kullet. NIFU rapport 3/2002 Oslo: NIFU kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ( ), Til deg som skal søke videregående opplæring, Gyldendal, utgave. kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1994b). Utredning av delkompetanse i arbeidsliv og opplæring. Innstilling fra en arbeidsgruppe. larsen, k. a. og a. hompeland (1999). Trender i arbeidslivet Oslo: Econ senter for analyse lov nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og mange blir dårligere kvalifisert for arbeidsmarkedet enn de kunne vært. Noen har sagt at kvaliteten på et utdanningssystem kjennetegnes ved hvordan man behandler de som har svakeste forutsetningene. Her har utdannings-norge sjansen til å vise seg frem. markussen, e. (1995). Dokumentert delkompetanse: sesam, sesam eller en ny illusjon? I: Haug, P. (red.) Spesialpedagogiske utfordringer, Universitetsforlaget markussen, e. (1996). Delkompetanse - hemmeligheten i Reform 94. Kronikk Aftenposten 28.mars 1996 markussen, e. (2000). Særskilt tilrettelagt opplæring i videregående - hjelper det? Om segregering, inkludering og kompetanseoppnåelse i det første Reform 94-kullet. Fafo-rapport-341. markussen e. og n. sandberg (2005). Stayere, sluttere og returnerte.. Om 9756 ungdommer på Østlandet, deres vei gjennom, ut av, eller ut og inn av videregående opplæring, og om deres prestasjoner to år etter avsluttet grunnskole. NIFU STEP skriftserie 4/2004 markussen, e. og p. o. aamodt (2003). Gjennomstrømning i utdanningssystemet. I Utdanning 2003 ressurser, rekruttering og resultater. Statistiske analyser 60. Statistisk sentralbyrå. stølen n. m. (2001) Tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft. Økonomiske analyser 6/2001. SSB, p Eifred Markussen er sosialpedagog og arbeider som forskningsleder ved NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning). Nina Sandberg er statsviter og arbeider som forsker ved NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning) bedre skole BedreSkole-Artikler.indd :22:46

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Stayere, sluttere og returnerte

Stayere, sluttere og returnerte SKRIFTSERIE 6/2005 Eifred Markussen og Nina Sandberg Stayere, sluttere og returnerte Om 9756 ungdommer på Østlandet og deres karriere i videregående opplæring frem til midten av det tredje skoleåret NIFU

Detaljer

Rapport 19/2014. Boks 1200 Sentrum, 0107 Oslo. ISBN 978-82-327-0006-6 1892-2597 (online) www.nifu.no

Rapport 19/2014. Boks 1200 Sentrum, 0107 Oslo. ISBN 978-82-327-0006-6 1892-2597 (online) www.nifu.no Rapport 19/2014 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183 Majorstuen, NO-0302 Oslo. Besøksadresse: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001 Liv Anne Støren og Nina Sandberg Gjennomstrømning i videregående opplæring 994-999 Videreføring av evalueringen av Reform 94 NIFU skriftserie nr. 8/200 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» HANNE MELLINGSÆTER / JØRGEN SVARSTAD OPPDATERT: 21.AUG.2015 00:19 PUBLISERT: 16.AUG.2015 17:22 AFTENPOSTEN Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde

Detaljer

Tre år etter videregående opplæring

Tre år etter videregående opplæring RAPPORT 46/2008 Tre år etter videregående opplæring Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003 Mari Wigum Frøseth

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Representantforslag nr. 53

Representantforslag nr. 53 Representantforslag nr. 53 (2008 2009) fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt Dokument nr. 8:53 (2008 2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders

Detaljer

Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet

Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling FRA ELEV TIL LÆREKANDIDAT INFORMASJON OG RÅD OM LÆREKANDIDATORDNINGEN I BUSKERUD 1 HVA ER EN LÆREKANDIDAT? En kandidat inngår en opplæringskontrakt og får en mindre

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Evaluering av forsøk med praksisbrev

Evaluering av forsøk med praksisbrev RAPPORT 32/2009 Evaluering av forsøk med praksisbrev Delrapport 1 2009 Eifred Markussen, Håkon Høst, Miriam Evensen og Tine S. Prøitz Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Ungdom, utdanning og kvalifisering

Ungdom, utdanning og kvalifisering Ungdom, utdanning og kvalifisering Ungdom Litt om ungdom i NAV OT-NAV-samarbeidet NAV-veileder i videregående skole Opplæringsmuligheter NAV, 09.11.2016 Side 2 1 000 personer Overskudd på 150 000 med kun

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002

Utdanning lønner seg. Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 Eifred Markussen Rapport 1/2014 Utdanning lønner seg Om kompetanse fra videregående

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 7 Januar 2017 Med vennlig hilsen

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR. YRKESFAG nye veier, flere muligheter

VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR. YRKESFAG nye veier, flere muligheter VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR YRKESFAG nye veier, flere muligheter YRKESFAG nye veier, flere muligheter! Økt rekruttering til yrkesfagene gjennom "dobbeltkompetanser" Hvordan løser skolen samfunnsoppdraget?

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Akershus fylkeskommune, Veiledningssenteret Romerike 1 Oktober 2016 Innhold Rett til videregående opplæring for ungdom side 3 Rett til videregående opplæring

Detaljer

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( ) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 (2015-2016) Lier vgs, Buskerud, 16.februar 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen Bakgrunn

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Forskjell på folk hva gjør skolen?

Forskjell på folk hva gjør skolen? RAPPORT 3/2006 Eifred Markussen, Berit Lødding, Nina Sandberg og Nils Vibe Forskjell på folk hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Det er behov for mer kunnskap om fag- og yrkesopplæring på en rekke områder. Nedenfor følger en oversikt over de indikatorer

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring

Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring ARBEIDSNOTAT 9/2006 Håvard Helland Progresjon og kompetanseoppnåelse i yrkesfagopplæring NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat 9/2006 ISSN 1504-0887

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Saksbehandler: Karl Skaar Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 26.5.2011 Vår referanse: 2009/343 Dato: 09.06.2011 Sted: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) SRY-møte 3

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( ) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 (2015-2016) Finnmark fylkeskommune, 6.mars 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen Bakgrunn

Detaljer

Hva fremmer yrkesdeltakelse for yrkesfagelever med spesialundervisning?

Hva fremmer yrkesdeltakelse for yrkesfagelever med spesialundervisning? yrkesfagelever med spesialundervisning? yrkesfagelever med spesialundervisning? 1 Prosjektet er støttet av Oslofjordfondet og OFA Ledes av HIØ Samarbeidsparter: NMBU Østfold fylkeskommune OkVta opplæringskontoret

Detaljer

NAV i videregående skole

NAV i videregående skole NAV i videregående skole NAV-veileder i videregående skole Litt om ungdom i NAV OT-NAV-samarbeidet NAV-veileder i videregående skole NAV, 04.04.2017 Side 2 1 000 personer Bakteppe: Overskudd på 150 000

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen 1. Innledning Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen,

Detaljer

Hilde A. Hollås. Utdanning Kvinner dominerer på nesten alle nivåer

Hilde A. Hollås. Utdanning Kvinner dominerer på nesten alle nivåer Kvinner dominerer på nesten alle nivåer Barnehagedekningen blir stadig bedre, og det ansettes flere i barnehagene, men andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning synker.

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Gjennomgang av caser

Kompetanse for mangfold. Gjennomgang av caser Kompetanse for mangfold Gjennomgang av caser Case 1 - barnehage Flyktning - gutt 5 år går rundt og gråter og er trøstesløs. Han bor på asylmottak, er foreldreløs og storesøster på 19 år har hovedomsorgen.

Detaljer

Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater

Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater Av Simon Bensnes og Torberg Falch Senter for økonomisk forskning AS ii Forord Dette notatet er skrevet på

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Gjennomstrømning i utdanningssystemet

Gjennomstrømning i utdanningssystemet Eifred Markussen og Per O. Aamodt, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Innledning I løpet av de siste 15 årene har det stadig oftere vært referert til gjennomstrømningen i utdanningssystemet,

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer