Muligheter i Porsgrunn sentrum
|
|
- Vibeke Torgersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektnavn: Muligheter i Porsgrunn sentrum Utviklingsfase: Forprosjekt Prosjekteiere: Porsgrunn min by Prosjektleder: Feste Grenland v/gunn Marit Christenson Prosjektansvarlig.: Porsgrunn min by v/lars Iver Larsen Prosjektgruppe: PMB s Gårdeierprosjeket Øvrige deltakere: Porsgrunn kommune Husbanken Telemark fylkeskommune Andre interessenter som blir avklart i forprosjektet Forprosjektstart: Forprosjektslutt:
2 2 Innhold 1. Innledning Mål og rammer Bakgrunn Strategi Senterstruktur og ATP Porsgrunn Attraktivitet og bærekraft Målgrupper Prosjektmål Resultatmål Effektmål Konsept med delprosjekter Forsterke næringsgrunnlag og handel Strøk basert på identitet og profil Mangfoldig næringsstruktur Digital tilgjengelighet Aktivitet, lek og arrangementer Bo i byen INNBY Tilgjengelighet til og i sentrum parkering og infrastruktur Parkering Sykkel Byrom og parker Kommunikasjon og medvirkning Hovedaktiviteter i forprosjekt og framdriftsplan Organisering... 13
3 3 1. Innledning Porsgrunn ligger langs Porgrunnselva kalt ælva på folkemunne. Ælva har vært en viktig næringsvei i framveksten av byen, og er et viktig identiteselement i byen i dag. Bysentrumet er langt, og strekker seg fra Down Town kjøpesenter i den ene enden og Osebro i den andre enden. Sentrumsutvikling er viktig for byen, og som i mange andre mindre byer er handelen i sentrum truet av kjøpesenter og detaljhandel på næringsområder utenfor byen. Det er nå satt i gang et Gårdeierprosjekt (med tilslutning fra de fleste aktive gårdeiere) for å imøtekomme denne trenden, med en strategi og visjon for sentrumsutvikling. I den sammenheng er det nå flere saker som er ønskelig å se i en sammenheng: - Porsgrunn min by sitt Gårdeierprosjekt, samarbeid med gårdeierne og Porsgrunn kommune. - Bypakka med infrastruktur som er under planlegging, med turveier, gang- og sykkelveier, kollektivtrafikk og bedring av bilveier. - Klima- og enegiplanen for Porsgrunn kommune ligger der og stiller en del krav. - Ælvespeilet, nytt kulturhus, ble åpnet i 2013 og ligger på rett ved ælva. Forsterking av kulturprofilen til byen. - utvikling av parkene i byen med aktivitet og opplevelser. - utvikling av strøktenking i byen, der ulike elementer kan forsterke hverandre i de ulike områdene. - behovet for flere som bor i byen, spesielt unge voksne. Studenter og folk i etableringsfasen. Hovedgrepet er å legge disse lagene oppå hverandre, slik at de forsterker sentrum. Og at vi kan arbeide mot et felles mål innenfor ulike områder. Sentrum av byen under press, som så mange andre småbyer er Porsgrunnsentrum truet av utflytting av handel og tømmes for folk. Dette ønsker handelsstanden og gårdeierne og gjøre noe med. Dette prosjektet skal utarbeide en felles strategi for aktørene i byens sentrum, løfte fram dets potensial og arbeide sammen for å nå disse. Prosjektet er lagt opp med et tverrfaglig fokus, der både økonomi og næringsgrunnlaget, bo i sentrum og bokvalitet, tilgjengelighet og infrastruktur samt aktivitet er satt sammen til en helhet. 2. Mål og rammer Det overordnede målet er å gjøre styrke næringsgrunnlaget i sentrum, og gi byens sentrum et løft på flere områder. Prosjektet er utviklet for Porsgrunn min by og Gårdeierne, og i samarbeid med Porsgrunn kommune. Prosjektet er delt inn i to faser; forprosjekt og hovedprosjekt. Forprosjektet er planlagt gjennomført i 2014, og hovedprosjektet i 2015 og Forprosjektet vil gjennomføre et mulighetsstudie på det å bo i byen, samt konkretisere, budsjettere og finansiere hovedprosjektet.
4 4 For å komme i posisjon for å få gjennomført et sentrumsprosjekt, har Porsgrunn kommune signalisert at de vil ha et prosjekt som legger en helhetlig strategi for sentrum. 2.1 Bakgrunn PMB har over lengre tid arbeidet med å få på plass et sentrumsprosjekt. Det å samle gårdeierne om et felles prosjekt har pågått over en toårsperiode. Blant annet er det gjennomført et forstudie med Odd Midtskog. Det er gjort en del utredninger og kommet en del innspill i denne perioden som vil bli tatt med i videre prosess. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å sette seg i førersetet når det gjelder en god og planlagt utvikling av bysentrum. Dette for å i møtekomme både en intern og ekstern bykamp. Man ønsker å gå fra fokuset med å kjempe mot nye og gamle industriområder og kjøpesenter, til å bygge på og utvikle de kvalitetene som er i sentrum til å bli spennende attraksjoner. Slik at sentrum framstår mer interessante enn alternativene. Rett og slett utvikle konkurransefortrinnet til sentrum i en felles strategi og samhandlingsplattform med kommunen. 2.2 Strategi Prosjektet bygger sin strategi på en tverrfaglig utvikling av bysentrum, der hovedgrepet er å utvikle strøk-tenkning som er basert på identitet og profilering. Denne strategien skal utvikles videre i forprosjektet, sammen med ulike aktører. Diagram som viser de ulike strøka i sentrum:
5 Senterstruktur og ATP Telemark fylkeskommune har utarbeidet en plan for å kunne samordne arealplanlegging og de ulike transportformene. Fylkestinget har bestemt at det skal utarbeides en regional plan for samordnet areal og transport i Telemark. Den nye planen skal erstatte følgende regionale planar i Telemark: fylkesvegplan, senterstrukturplan, kollektivplan og trafikktryggleiksplan. Planen har som mål å legge til rette for befolkningsvekst og en bærekraftig utvikling i Telemark. Befolkningsvekst skal skapes ved å velge løsninger som sikrer attraktivitet for bedrifter, befolkning og besøkende. Bærekraft skal skapes ved å velge areal- og transportløsninger som fremmer miljøvennlig transport, trafikksikkerhet, god folkehelse, og god samfunnsøkonomi. ATP er planlagt vedtatt i juni 2014: Porsgrunn er regionsenter, og det vil være viktig å utvikle sentrum Porsgrunn Prosjektet vil samkjøre planer kommunen arbeider med som er viktig for sentrum og utviklingen her. Dette er planer som; gatebruksplan, bypakka, utvikling av parkene etc Attraktivitet og bærekraft Telemarksforsking har i flere år forsket på attraktivitet. De påpeker at attraktivitet er en stedlig egenskap som påvirker flyttestrømmen til et sted. De deler attraktivitet inn i bosteds, besøks- og bedriftsattraktivitet. For å bygge attraksjon er det tre hovedområder å operasjonalisere/tiltak gjennom; areal og bygninger, kvaliteter på stedet og identitet/stedlig kultur. Disse tre hovedområdene er deler av prosjektet. De tre attraksjonsområdene omsettes gjennom delprosjekter og tiltak. Bærekraftig utvikling er viktig i et framtidsperspektiv, og her kan bysentrum spille en viktig rolle. Bærekraftig tenkning skaper en felles allianse mellom sentrumsaktører og grønne krefter. Dette prosjektet ønsker å utvikle dette videre.
6 Målgrupper Prosjektet har fire hovedmålgrupper: 1. Næringsdrivende i sentrum 2. Gårdeiere i sentrum 3. Bybrukere; handlende, de som bruker tjenester og opplevelser etc. 4. Byboere og potensielle byboere 2.4. Prosjektmål Hovedmålet med prosjektet er å definere og konkretisere hovedutfordringene for næringsdrift i sentrum, og etablere en felles strategi for dette. Målet med forprosjektet er å: Konkretisere tiltak for styrking av næringsgrunnlaget i sentrum. Utvikle og konkretisere strøka. Gjennomføre mulighetsstudie på å bo i byen INNBY Gjennomføre en Åpen by uke med seminarer medvirkning. Konkretisere hovedprosjektet i tiltak, organisering, budsjett og finansiering Resultatmål Styrke næringsgrunnlaget i byen, og gi byens sentrum et løft på flere områder Effektmål Det langsiktige målet er å: Utvikle et sterkere næringsgrunnlag i sentrum. Øke antall beboere i bysentrum spesielt unge voksne. Skape en levende by. 3. Konsept med delprosjekter Konseptets utgangspunkt er å skape en helhetlig strategi for byen. Prosjektet har tre delprosjekter: 1) Forsterke næringsgrunnlaget i byen 2) Bo i byen 3) Tilgjengelighet i byen 3.1 Forsterke næringsgrunnlag og handel Det er ulike områder som vil bli utviklet i forprosjektet: - utvikle støktenkningen basert på identitet - mangfoldig næringsstuktur - digital tilgjengelighet - aktivitet og arrangementer bygge identitet og profil Strøk basert på identitet og profil Utvikles i forprosjektet.
7 Mangfoldig næringsstruktur Utvikles i forprosjektet Digital tilgjengelighet Utvikles i forprosjektet Aktivitet, lek og arrangementer Utvikles i forprosjektet. 3.3 Bo i byen Bo i sentrum er et av kjerneelementene i prosjektet. Det å øke befolkningen i sentrum betraktelig, vi få direkte innvirkning på handel og bruk av bysentrum. Bo i byen delen gjøres i samarbeid med kommunen, Husbanken m.fl INNBY INNBY - REVITALISERING AV MIDTBYEN I PORSGRUNN Attraktivitet og bærekraft Prosjektet vil bygges opp rundt to fokusområder: - attraksjonsbygging av sentrum - bærekraftig utvikling Kulturminner representerer et viktig potensial for næringsutvikling. Et godt miljø og en opprettholdelse av stedskarakter og bysentra er så viktig og attraktivt at det vil være lønnsomt for både samfunn, utbygger og hjemmelshavere. I dette prosjektet vil kulturmiljøinteressene tatt hensyn til i planleggingen og utviklingen av fremtidsplaner. Målgrupper Prosjektet har fire hovedmålgrupper: 1. Gårdeierne.
8 8 2. Potensielle beboere; studenter, unge voksne etc. 3. De ulike viktige faga for å skape en bærekraftig utvikling av sentrum. 4. Handelstand og handlende. Mål med forsøksprosjektet Målet med forsøksprosjektet er å finne en god arbeidsmetode for fortetting og utvikling av sentrum. Der fortetting inngår i et helhetlig konsept, med kultur, aktivitet i byen, parkene, infrastruktur, handel og bo. I dette tilfellet er det mange aktører som ikke pleier å samarbeide som trenger en felles samhandlingsplattform, og fagmiljøer i byen inngår i forsøksprosjektet. Det vi vet er at byen trenger flere unge beboere, i etableringsfasen. I tillegg vil forsøksprosjektet vil være i dialog med målgruppa gjennom to verksteder og en byprat. Gjennom forsøksprosjektet vil en utvikle en felles forståelse og komme opp med tiltak som forsterker hverandre og byen. Resultatet av forsøksprosjektet vil være: - en god prosess, - etablere en samhandlingsplattform, - bygge kompetanse innenfor viktige området på brei basis, - et mulighetsstudie som skisserer videre utvikling. Overordnet mål Det overordnede målet er å få flere unge i etableringsfasen og studenter til å bo og bruke bysentrum. Rammer Forsøksprosjektet vil gå over en seks måneders periode, og omhandle midtbyen i sentrum av Porsgrunn. En vil dykke inn i et case/en bygård som vil ha overføringsverdi til andre bygårder. I Porsgrunn består midtbyområdet av flere tomme og fraflyttede bygninger. Storgata mangler vitalitet og butikker har flyttet ut av sentrum. Mange av byggene har hatt samfunnsmessig betydning og innehar arkitektoniske verdier som taler mot riving. Dersom denne eksisterende bebyggelsen kan gjenbrukes og tilpasses til andre formål, som for eksempel til boliger, kan de igjen få en betydning samt at midtbyen igjen kan aktiviseres. Oppholder det seg mennesker i sentrumsbyggene, kan dette igjen generere næringsutvikling. Et prosjekt for revitalisering og gjenbruk av sentrumsbebyggelsen i midtbyen vil slik kunne bidra til samarbeid mellom sentrale aktører i regionen.
9 9 Forskriftskrav i byggverk er skjerpet slik at det kreves energieffektivisering og universell utforming av både nye og eksisterende bygg, samt anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Det er utfordrende og kostnadsdrivende å oppnå universell utforming og energieffektivisering i eksisterende bygg. Det er derfor viktig å analysere eksisterende bygningsmasse og tilrettelegge for UU der dette er mulig, og analysere bruk og romforløp for best mulig plassering og utvikling i forhold til energi. Prosjektet i Porsgrunn vil omhandle utvikling av smarte og kvalitativt gode arkitektoniske løsninger og grep for å bedre tilgjengelighet, tilrettelegge for livsløp og energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen. Eksempelvis i form av et prefabrikkert modulsystem for sanitærfunksjoner/ våtromsfunksjoner, vertikalkommunkasjon o.a,som kan tilknyttes den eksisterende bebyggelsen. Det er et utgangspunkt for prosjektet å holde kostnadene nede slik at terskelen for gjenbruk en lav. Et prosjekt som kan vise en strategi og mulighetsstudie for en enklere gjenskaping av et bysentrum er svært viktig, og basert på det faktum at fraflyttede og tomme sentrumslokaler er en problemstilling i mange norske byer og tettsteder vil prosjektet også kunne ha en god overføringsverdi. Mulighetsstudie Mulighetsstudien vil være en rapport som inneholder dette: - input fra medvirkning - enkle stedsanalyser og stedskarakter - analysediagrammer som viser strategien og konsept
10 10 - situasjonsplan - planløsning på utvalgte case/bygårder - volumstudier og illustrasjoner - materialstudie og løsninger på bygg i tre - utradisjonelle løsninger på fellesfunksjoner - landskapplan med gårdsrom, aktivitet, lek og dyrking - klima og energiløsninger - løsninger knyttet til universell utforming 3.2 Tilgjengelighet til og i sentrum parkering og infrastruktur Parkering Gjennom gode infrastrukturtiltak og nye løsninger for tilgjengelighet med kollektiv, sykkel og parkering av privat bil øke tilgjengeligheten til byen. Dette utvikles i forprosjektet og koordineres med kommunen. Blant annet ny gatebruksplan må samkjøres med næringslivets konkurransesituasjon Sykkel Koordineres med kommunen Byrom og parker Koordineres med kommunen. 4. Kommunikasjon og medvirkning Kommunikasjon og medvirkning vil være sentrale elementer i utviklingen prosjektet. Det er tenkt å ha en åpen prosess ut mot byens befolkning. I Innby er det spesielt unge voksne, studenter og folk i etableringsfasen. Det vil bli etablert et Innby prosjektrom i et av de tomme butikklokalene i Midtbyen, her vil det være åpent for alle i en hel uke. Dette prosjektrommet vil inneholde plansjer og diagrammer av byen, gode spørsmål vi trenger innspill på og en mulighetsvegg som folk kan tegne og notere på. Den åpne uka knyttes til en Byprat, en offentlig dialog på tema. Der vi bruker lokal og regionale media, vi bruker facebook, vi gjennomfører en del intervjuer og gjennomfører to Innby seminarer. Seminarene vil ha noen faglige innlegg og dialogkafe rundt tema i etterkant. De to temaene vi ønsker å belyse er; 1. hvordan vi kan tenke klimasmarte løsninger inn i eksisterende bygårder og 2. hvordan kan det og bo (fortetting/fornyelse/bruk av parker og vannfront/aktivitet og lek/ i byen) bli et viktig viremiddel for et levende sentrum? Det vil bli etablert egen Innby facebookside for kommunikasjon med ulike målgrupper og interessenter.
11 11 Tverrfaglige stedsutviklingsprosjekter som dette er gode kommunikasjons- og prosessarenaer. Prosjektet vil prioritere og opparbeide en egen identitet med logo og grafisk profil. Prosjektet vil også avholde folkemøter, ideverksted, enkelt samtaler og et arrangement i mai 2014, med utstilling, innsalg og formidling. Det vil bli etablert egen webside/facebookside for kommunikasjon med ulike målgrupper og interessenter.
12 12 5. Hovedaktiviteter i forprosjekt og framdriftsplan Hovedaktiviteter Forankring oppstart Vedtak styret Gårdeierne Vedtak PK Finansiering forprosjekt avklart Forberede oppstart Forsterke næringsgrunnlag Utvikle strøka Tiltak på digital formidling Utvikle tiltak på aktivitet som forsterker sentrum Bo i byen Oppstartsmøte Innby Forarbeid Åpen Innby - uke Gjennomføre Innby - uke Prosess med gårdeierne Medvirkning Utarbeide et første utkast på mulighetsstudie Gjennomføre et avslutningsseminar Infrastruktur og parkering Avklare behov og tiltak Nasjonal pilot Analyse og felles strategi for sentrum Konkretisere hovedprosjekt 2015 og 16 Forankring hovedprosjekt Finansiere hovedprosjekt Tidsplan - mnd Statusmøte Styringsgr.møter Milepæler Beslutningspunkt Evaluering
13 13 Det er planlagt oppstart av et hovedprosjekt høsten Forprosjektet skal rede grunnen, konkretisere, forankre og finansiere opp et hovedprosjekt. 6. Organisering Funksjon Navn Ansvarsforhold Prosjektansvarlig (PA) Lars Iver Larsen Porsgrunn min by Styringsgruppe (SG) styret i Gårdeierprosjektet Valgt av PMB Prosjektleder (PL) Gunn Marit Christenson Feste Grenland as Prosjektgruppe (PG) Gårdeierprosjektet PMB Øvrige aktører Porsgrunn kommune Husbanken Bygg i tre Innovasjon Norge Telemark fylkeskommune
Prosjektnavn: Utviklingsfase: Forprosjekt Prosjekteiere: Prosjektleder: Prosjektansvarlig.: Prosjektgruppe: Øvrige deltakere: Forprosjektstart:
Prosjektnavn: INNBY Utviklingsfase: Forprosjekt Prosjekteiere: Porsgrunn min by Prosjektleder: Feste Grenland v/gunn Marit Christenson Prosjektansvarlig.: Porsgrunn min by v/lars Iver Larsen Prosjektgruppe:
Detaljer1. Feste Landskap 2. Bakgrunn 2. Byen og tema - handel - bo i byen - infrastruktur - aktivitet, lek og opplevelser 3. Visjon og strategi for byen
1. Feste Landskap 2. Bakgrunn 2. Byen og tema - handel - bo i byen - infrastruktur - aktivitet, lek og opplevelser 3. Visjon og strategi for byen (sentrum). 4. Utviklingsprosjekt Gårdeierprosjektet
DetaljerMange planer de henger sammen
Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:
DetaljerOmrådeløft Trosterud/Haugerud
Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,
DetaljerBypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland
Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen
DetaljerSøknad Utviklingsprogram for byregioner fase 2
Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Søker: Grenlandssamarbeidet (formell søker Skien kommune v/grenlandssamarbeidets sekretariat) Søknad Utviklingsprogram for byregioner fase 2 Prosjektnavn: «Mer
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei til høring
Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for
DetaljerAndreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder
Andreas G Stensland sivilarkitekt og prosjektleder Byløft II - Tjenna i sentrum 2036 Bakgrunn Kommunestyrets bestilling Formålet med et mulighetsstudie Involvering Organisering Avgrensing m/fokusområder
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerKULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT
KULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT INNHOLD 1. MÅL OG RAMMER 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Prosjektmål 2 1.3 Rammer 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3 3. ORGANISERING 3 3.1 Prosjektledelse 3 3.2 Øvrige
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt
DetaljerSøknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000
DetaljerPlan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember
DetaljerSøknad Byregion Fase 2
Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0039 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Prosjekt "Mer vekst i Grenland - utvikling i by og
DetaljerStedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark
Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark Nasjonalt forum for stedsutvikling, Røst 15. juni 2016, Lene Hennum, Tfk Torget hjertet i byen møteplassen og festplassen solspeilidé 1913-2013
DetaljerBYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt
BYSTRATEGI GRENLAND - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima Prosjektplan for hovedprosjekt 2009-2012 Februar 2009 Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Dette er vi enige om/ erkjennelsen 1.2 Hva har skjedd
DetaljerHVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM
HVORFOR SKAPE LIV I SENTRUM Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investering skjer
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei til høring
Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional
DetaljerSøknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013
Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.
DetaljerOmdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020
Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerBoligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli
Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerAkkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling
Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange
DetaljerRevitalisering av Tønsberg historiske sentrum
Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms
DetaljerSpørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark
Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerPlan for sentrumsutvikling. Trondheim sentrum Næringslivsfrokost 16. mai 2017 Marthe Sesseng og Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Næringslivsfrokost 16. mai 2017 Marthe Sesseng og Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerHandlingsdel
1 Handlingsdel 2019 2022 Handlingsdelen beskriver de konkrete tiltakene som ønskes gjennomført for å nå strategiplanens mål og innsatsområder. Handlingsdelen har et perspektiv på fire år, og revideres
DetaljerVi har en plan Gjennom medvirkning
Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerSØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum
SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerVelkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»
Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Ælvespeilet, Porsgrunn Ordfører Øystein Beyer Virksomhetsleder Jorid Heie Sætre Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble
DetaljerAktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland
Velkommen! Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland høst 2011 29.02.16, Ælvespeilet i Porsgrunn Rullering av strategisk næringsplan for Grenland 2012-2015 Byregionprogrammet
DetaljerFRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE
FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE Pilotprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT 2016 1 OVERORDNET MÅL Fra ord til handling (fra plan til realitet) Engasjere lokalbefolkningen i utforming og bruk av egne nærmiljø.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru 23.09.2015 L12 Telefon: 77 79 03 01 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet PLAN ID 1846 OMRÅDEREGULERING
DetaljerDialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd
Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerProsjektplan Hovedprosjekt. Hyllestad Utviklingspark AS. Hyllestad kommune
Prosjektplan Hovedprosjekt Hyllestad Utviklingspark AS Hyllestad kommune Godkjent av styret 20. oktober 2011 Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 BAKGRUNN... 2 1.2 PROSJEKTMÅL... 3 1.3 RAMMER...
DetaljerIndre Østfold kommune
Mandat for DELPROSJEKT P4 NÆRING, KULTUR OG STEDSUTVIKLING Mandatet bygger på status i arbeidet pr. oktober 2018. Oppgaver som er gitt gruppen, og som er løst frem til 01. oktober 2018, vises i tidligere
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerRegionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid
Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering
DetaljerStrategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014
Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin
Detaljer- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt
ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/
DetaljerOverordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
Detaljer20. Side februar Riksantikvarens bystrategi
20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og
DetaljerHøringsutkast januar 2019
Kommunestyret vedtok i 2016 en strategisk næringsplan for Lier kommune. En av innsatsområdene i denne strategien fikk som mål å initiere etablering av et gründermiljø i Lierbyen. For å oppnå dette ble
DetaljerBarnas Sentrum. Prosjektplan MÅL OG RAMMER. Side 1 av 6
Saksnr. ESA: 13/6203 Prosjektnr. Agresso: XXXXXX Barnas Sentrum 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Her gis en kort beskrivelse av bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet. Det refereres til dokumentasjon
DetaljerRevisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune
Forslag til Planprogram Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Foto: Ortofoto fra Norge i bilder Forord Foreliggende dokument er et forslag til planprogram og utarbeides som
DetaljerNæringsvennlig region - forstudie. Delprosjekt 2 Pilot sju Fosenkommuner
Næringsvennlig region - forstudie Delprosjekt 2 Pilot sju Fosenkommuner Innhold: 1. Mål og rammer... 3 2. Organisering... 8 3. Prosjektoppfølging... 9 4. Målgrupper, interessenter og kommunikasjonsstrategi...
DetaljerKom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år
Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende
DetaljerProsjekt Siljan sentrum. Versjon 1.3. 24. april 2012
Prosjekt Siljan sentrum Versjon 1.3. 24. april 2012 Innhold 1 Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Prosjektmål... 4 1.3 Rammer... 4 1.3.1 Tid... 4 1.3.2 Budsjett for 2012... 4 1.3.3
DetaljerEksempel på Prosjektplan
Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerGevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni
Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni 2019 Agenda FN mål i by og bygdeby Gåvennlig byscenografi og gåstrategi En dialog om mål, muligheter og forventa virkning 13. Juni 2019 BYSCENOGRAFI
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerRegional transportplan Agder 2015-2027
Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...
DetaljerRiksantikvarens bystrategi
11. Side mars 1 2019 Riksantikvarens bystrategi Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste
DetaljerHva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med byutviklingen.
Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med byutviklingen. Vekst og investering skjer utenfor bysentraene For å snu trenden er det nødvendig
DetaljerPROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31
PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt
DetaljerBolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015
Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis
DetaljerSØKNAD OM TILSKUDD FRA UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL
SØKNAD OM TILSKUDD FRA UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL OVERORDNET INFO VEDR SØKER - Søker: Omstillingsprogrammet i Rollag Kommune - Kontaktperson: Espen Berg - Espen.berg@rollag.kommune.no;
DetaljerForprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
DetaljerBygdepakke Bø - En samarbeidsmodell for bygdebyer
www.bo.kommune.no Bygdepakke Bø - En samarbeidsmodell for bygdebyer Kristin Karlbom Dahle, arealplanlegger Hilde K. Pedersen, kultursjef 2 Viktige vegvalg 2007: Sentrumsplan Evjudalen friluftspark og høy
DetaljerÅ PLANLEGGE FOR MENNESKER
Å PLANLEGGE FOR MENNESKER ARENDAL, 21. OKTOBER 2016 PROGRAM OG PÅMELDING Planlegge for mennesker Å lede på rett vei Sted: Arendal bibliotek, Auditoriet Dato: 21. oktober 2016 Tid: 10.00 14.00 Målgrupper:
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerRegionplan Agder 2030 På høring
Regionplan Agder 2030 På høring Styremøte Setesdal regionråd Valle, 6. februar 2019 Ola Olsbu, leder arbeidsutvalg for Regionplan Agder 2030 Status Fylkesutvalgene vedtok på tirsdag (29. januar) å sende
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerErfaringar frå arbeidet med samordna bustad- areal- og transportplanlegging
Erfaringar frå arbeidet med samordna bustad- areal- og transportplanlegging Liv Kjersti Finholt, planlegger Ålesund kommune Marit Elisabeth Larsen, rådmann Giske kommune Disposisjon Kommunal planstrategi
DetaljerStedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid
Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og
DetaljerUtvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015
Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
DetaljerHandlingsprogram for økt byliv
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding
DetaljerRegional planstrategi for Hedmark
Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Arbeidsverksted arealbruk 15. Mars 2018
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Arbeidsverksted arealbruk 15. Mars 2018 Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa...dvs både
DetaljerGrenland Næringsforening Fra visjon til virkelighet
Grenland Næringsforening Fra visjon til virkelighet Prosjektets fødsel Bakgrunn Startet i Skien Handelstand og Industriforening med Behovet for å ha tyngde bak næringslivets interesser Behovet for å samle
Detaljer«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13
«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,
DetaljerPROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot
PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot Kort beskrivelse av prosjektet: Som et sentralt grep i byggingen av Nye Drammen skal det etableres knutepunkt i 10 kommunedeler, hvorav en av dem som
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerOM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID
KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014
DetaljerFRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten
FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten Forprosjektet 2011 2012. Leveranse: Avklare egnet område/areal for å realisere
DetaljerK1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming. Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune
K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune 1. Innledning Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune fikk i desember
DetaljerRegionplan Agder - fra 2020 til Møte i Sørlandsrådet, Arendal, 31. januar 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030
Regionplan Agder - fra 2020 til 2030 Møte i Sørlandsrådet, Arendal, 31. januar 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder en «regional plan» Ikke fylkeskommunenes plan,
DetaljerHvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus
DetaljerSentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum
Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder
DetaljerDato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:
Dato: 19.04. 2011 Byrådssak 1181/11 Byrådet Oppfølging av kommunedelplan for Ytre -Arna MAOK SARK-5120-200815611-26 Hva saken gjelder: Saken omhandler forslag til tiltak knyttet til oppfølging av Kommunedelplan
DetaljerOM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013
BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og
Detaljer