Vedlegg til saker til behandling i. Lindesnesrådet. Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering

Transkript

1 Vedlegg til saker til behandling i Lindesnesrådet Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering (Klikk på helt til venstre i skjermbildet)

2 Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Torbjørn Willumsen SAKSMAPPE: 2007/3486 ARKIV: 026 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 26/ Bystyret 30/ Bystyret 58/ REVISJON AV VEDTEKTENE FOR LINDESNESREGIONEN Rådmannens forslag til innstilling: Bystyret godkjenner reviderte vedtekter for Lindesnesregionen som foreslått av Lindesnesrådet , sak 11/16. Behandling i Driftsstyret : Rådmannen svarte på spørsmål Tilleggsforslag fra Dagmar Lia/AP: - ha med en ansattrepresentant fra Mandal kommune Etter en diskusjons- og avklaringsrunde: Driftsstyret ber ordføreren ta opp i Lindesnesrådet prinsippet om at ansatte skal være representert i rådet, og oppfordre til det Innstillingen enstemmig vedtatt Innstilling i Driftsstyret : Bystyret godkjenner reviderte vedtekter for Lindesnesregionen som foreslått av Lindesnesrådet , sak 11/16. Saksordfører: Alf Erik Andersen Behandling i Bystyret : Forslag fra ordføreren: Saken utsettes av tidshensyn Enstemmig vedtatt Vedtak i Bystyret : Saken utsettes av tidshensyn

3 Behandling i Bystyret : Even T Sagebakken/AP tok opp forslaget fra driftsstyret: Driftsstyret ber ordføreren ta opp i Lindesnesrådet prinsippet om at ansatte skal være representert i rådet, og oppfordre til det Forslaget fikk 12 stemmer (11 AP, 1 FRP), 23 stemte imot Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Bystyret : Bystyret godkjenner reviderte vedtekter for Lindesnesregionen som foreslått av Lindesnesrådet , sak 11/16. Vedlegg: 1 Vedlegg 1 - Oppdatert forslag til vedtekter for Lindesnesregionen Utrykte vedlegg: ingen Bakgrunn: Siden våren 2013 har hver av kommunene hatt 2 politiske representanter i Lindesnesrådet i stedet for én. Det har vært opp til kommunene selv å avgjøre hvem som skulle være representant nr. 2 i tillegg til ordfører, men ofte har det vært en representant for opposisjonen. Økningen fra én representant til to har gitt en sterkere forankring og forbedret kommunikasjon mellom kommunene og regionrådet. Bystyret valgte Inga Fjeldsgaard som medlem med Christoffer Westermoen som varamedlem. Vurdering: Nå foreslår Lindesnesrådet at vedtektene for regionen skal gjennomgå en liten revisjon for å bli i tråd med gjeldende praksis. Vest-Agder fylkeskommune er representert i Lindesnesrådet ved fylkesordfører. I forbindelse med at kommunene har to representanter hver i rådet mener rådet at det er naturlig at også fylkeskommunen skal ha to. Det er kommunestyrene i regionens fem kommuner som har vedtatt vedtektene for regionen. Det er også kommunestyrene som har myndigheten til å vedta evt. revisjon av vedtektene. Og saken legges derfor nå fram for dem. Lindesnesrådet vedtok i sak 11/2016 følgende: Lindesnesrådet foreslår å endre vedtektene for Lindesnesregionen slik: 3 endres til følgende: «Rådet velges for en kommunestyreperiode og består av 2 politiske representanter fra deltakerkommunen hvorav den ene er ordføreren. For begge representantene skal det være stedfortreder/vararepresentant. Varaordfører er ordførerens stedfortreder. Rådet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder. Lederfunksjonen går på omgang mellom de fem ordførerne med funksjonstid fire år ad gangen.» Siste ledd av 4 endres til:

4 «Fylkeskommunen er representert i rådet slik: 2 politikere, hvorav den ene er fylkesordføreren, og Fylkesrådmannen. Samtlige har møte- og talerett, og tilsvarende gjelder for deres stedfortreder.» Det reviderte forslaget til vedtekter oppdateres også visuelt og sendes over til kommunene for videre behandling. Økonomiske konsekvenser: ingen Konsekvenser for barn og unge: ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler bystyret å godkjenne foreslåtte revisjon av vedtektene for Lindesnesregionen. Mandal, Irene Lunde, konstituert rådmann

5

6

7 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet (Forbehold om Lindesnesrådets endelige godkjenning av referatet). LR-25/2016 EVENTUELT - ANSATTES REPRESENTASJON I LINDESNESRÅDET Inga Fjeldsgaard tok opp spørsmålet vedr. ansattes representasjon * Det ble informert om at dette er vurdert i Dokumenter vedr. dette refereres i neste møte i Lindesnesrådet. Side 1 av 1

8 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet LR-33/2015 ANSATTES MEDBESTEMMELSE I LINDESNESRÅDET Vedlegg Brev fra Fagforbundet : Ansattes rett til medbestemmelse i Lindesnesrådet Hovedavtalen Kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid. Møtereferat fra Fagforbundet: Referat fra drøftingsmøte ansattes medbestemmelse i Lindesnesrådet Saken Fagforbundet kontaktet Lindesnesregionen i begynnelsen av mars for å be om et møte vedr. ansattes medbestemmelse i Lindesnesrådet. Møtet var først planlagt til begynnelsen av april, men ble av ulike årsaker ikke gjennomført før 9. juni. Fagforbundet har i lengre tid argumentert for at ansattes organisasjoner skal være representert i Lindesnesrådet. I ny hovedavtale er det innkommet et punkt, 1-4-3, som omhandler kommunal samhandling / interkommunalt samarbeid: Kommunal samhandling / interkommunalt samarbeid Dersom oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid, skal de berørte parter tidligst mulig oppta drøftinger om tillitsvalgtordningen og hvordan de ansattes medbestemmelse skal ivaretas, jf. HA del B 3-3 a) og b).. Etter Fagforbundets oppfatning, så forsterker og bekrefter dette nye punktet i Hovedavtalen kravet om medbestemmelsesrett også i Lindesnesrådet. Vedleggene til denne saken utdyper og begrunner Fagforbundets syn i saken. (Når det gjelder vedlagte «Referat fra drøftingsmøte» er dette Fagforbundets eget referat fra møtet. Lindesnesregionens representanter har gjort det klart at de ikke oppfatter møtet som et «drøftingsmøte» i avtaleverkets forståelse av ordet. Lindesnesregionen/-rådet er ikke en avtalepart i forhold til ansattes organisasjoner.) Vurdering Det er ulik praksis i regionråd i forhold til ansattes representasjon. Lindesnesregionen/Lindesnesrådet er et interkommunalt samarbeidsorgan for de deltakende kommunene. Ansatte i regionen er formelt ansatt i en av kommunene, og alle forhold som berører ansatte er kommunenes ansvar, både juridisk og avtalemessig. Dette gjelder enten det dreier seg om ansatte i regionen, i andre samarbeidstiltak, eller i en eller flere av kommunene. Lindesnesrådet behandler saker som ofte på ett eller annet tidspunkt vil berøre ansatte. De nye bestemmelsene i Hovedavtalen understreker plikten til å «tidligst mulig oppta drøftinger». Slike drøftinger må nødvendigvis ivaretas av de faktiske arbeidsgiverne, i de fleste tilfellene kommunene. En nærliggende slutning er at omtalte punkt i Hovedavtalen ikke handler om tilsattes medbestemmelsesrett i politiske regionråd, men snarere er en presisering av kommunenes eget ansvar også for interkommunale tiltak og samarbeid. Imidlertid er det vel en generell erfaring at et nært samarbeid med tillitsvalgte er svært nyttig i de fleste prosjekter og samarbeidstiltak. Dette har da også vært praksis i de seneste prosjektene initiert eller drevet av Lindesnesrådet. En utfordring i forhold til å få til slike samarbeid er at ansattes organisasjoner i hovedsak er organisert kommunevis og ikke regionsvis, og at organisasjonene ofte opptrer enkeltvis. I praksis er det ofte at den største organisasjonen innenfor et fagfelt blir den som deltar, mens øvrige organisasjoner har liten tilgang til informasjon, og få påvirkningsmuligheter. Forslaget til vedtak Side 1 av 2

9 innebærer en oppfordring overfor ansattes organisasjoner til å etablere interkommunale løsninger som eliminerer disse utfordringene. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet er positive til at ansattes organisasjoner deltar i rådsmøter med én representant med tale og forslagsrett. I første omgang iverksettes ordningen for en prøveperiode på ett år. Deretter skal ordningen evalueres, og Rådet vil da ta stilling til evt. videreføring. Forutsetningen for ordningen er at ansattes organisasjoner organiserer seg interkommunalt på en måte som involverer samtlige av de ansattes organisasjoner som ønsker å delta. Representant for ansattes organisasjoner i Lindesnesrådet blir også regionens kontaktpunkt overfor ansattes organisasjoner * Lindesnesrådet drøftet saken, og vedtok deretter: Lindesnesrådet ser ikke at rådet er en arena der det er naturlig at ansatte er representert. Side 2 av 2

10 LINDESNESRÅDET REFERAT (UTKAST-2) Styre/organ: Sted: Lindesnesrådet Mandal rådhus, Bystyresalen Dato: Fredag Tidsrom: 12:00 14:00. Deltakere: Ordfører i Mandal Alf Erik Andersen (nestleder) Ordfører i Åseral Ordfører i Lindesnes Ordfører i Audnedal For ordfører i Marnardal I tillegg fra Mandal I tillegg fra Åseral I tillegg fra Lindesnes I tillegg fra Marnardal I tillegg fra Audnedal Rådmann i Marnardal For rådmann i Åseral For rådmann i Lindesnes Rådmann i Audnedal Kst. rådmann i Mandal Fylkesordfører i Vest-Agder For Fylkesrådmannen i Vest-Agder Daglig leder Lindesnesregionen Oddmund Ljosland Janne Fardal Kristoffersen Reidun Bakken John Øyslebø (vara for Helge Sandåker) Inga Fjeldsgaard Anne Lisbeth Thorsland Trond Hennestad Vidar Tjelland Tønnes Seland Hans S. Stusvik Astrid Marie Engeli (vara Kjell Gunnar Olsen) Ove Torland (vara for Rune Stokke) Kjell Olav Hæåk Irene Lunde Terje Damman Regionalsjef Kenneth Andresen Dagfinn Lauvsland Forfall: Ordfører i Marnardal Helge Sandåker (leder) I tillegg i enkeltsaker: Rådmann i Lindesnes Rådmann i Åseral Sak LR-18/2016 Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne LR-20/2016 Orientering - Forslag om ny revisjonsenhet Rune Stokke Kjell Gunnar Olsen Deltaker(e) Leder av Forprosjektgruppa Even Schau Revisjonssjef Irene Loka i Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS Side 1 av 14

11 SAKSLISTE: LR-15/2016 Referatsaker...2 LR-16/2016 Referat fra møte i Lindesnesrådet 12. februar...2 LR-17/2016 LRMS Årsmelding og regnskap LR-18/2016 Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne - prosjektbeskrivelse...3 LR-19/2016 Regionale kulturstipend finansiering/videreføring...6 LR-20/2016 Orientering - Forslag om ny revisjonsenhet...7 LR-21/2016 Innspill til revisjon av Handlingsprogram for fylkesveg...8 LR-22/2016 Høring: Grunnlag for Nasjonal transportplan LR-23/2016 Innspill til ny strategi for UiA - visjon og satsinger LR-24/2016 Høring: Forskrift om klageordning politi- og lensmannsetaten LR-25/2016 Eventuelt Prosedyren er at Rådmannsutvalget får utkast til saksliste til Lindesnesrådet til gjennomgang med mulighet til å gi innspill/uttalelser til Lindesnesrådet. Slike innspill/uttalelser framgår evt. i den enkelte sak. LR-15/2016 REFERATSAKER Vedlegg Kommunestyrebehandling av sak vedr. vedtektsendring for Lindesnesregionen: Audnedal kommunestyre , sak 22/16: Revisjon av vedtektene for Lindesnesregionen. Åseral kommunestyre , sak 16/23: Lindesnesregionen - revisjon av vedtektene Lindesnes kommunestyre , sak 16/16: Lindesnesregionen - revisjon av vedtekter Sørlandsrådet (tidl. PSG (Politisk samordningsgruppe Agder 2020)): Agenda møte Notat: Videre oppfølging av nasjonal transportplan Notat: Status for arbeidet med Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik (LSK) Notat: Konsekvenser av å flytte sesjonssenteret fra Kristiansand til Bergen Felles innspill til Statens vegvesen for Audnedal, Lindesnes og Mandal: Revisjon av vegliste for fylkes og kommunale veger Vest-Agder LR-16/2016 REFERAT FRA MØTE I LINDESNESRÅDET 12. FEBRUAR Vedlegg Referat fra møtet Vedtak Side 2 av 14

12 Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Referat fra møte godkjennes * Lindesnesrådet vedtok følgende: Referat fra møte godkjennes. LR-17/2016 LRMS ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2015 Utrykte vedlegg: Vedtekter for Lindesnesregionens Medisinske Senter (LRMS) Vedlegg Lindesnesregionens Medisinske senter: Årsmelding 2015 Kommunerevisjon vest - Vest-Agder IKS - brev datert til Lindesnesrådet: Revisors beretning - Uttalelse om årsregnskapet for Lindesnesregionens medisinske senter - LRMS LRMS - Uttalelse fra ledelsen vedrørende LRMS sin regnskapsavleggelse for 2015 LRMS - Driftsregnskap og balanse Saken I henhold til vedtektene for LRMS skal styret oversende regnskap og årsmelding til Lindesnesrådet. Vedlagte dokumenter redegjør for saken. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet godkjenner årsmelding og årsregnskap 2015 for Lindesnesregionens Medisinske Senter. Lindesnesrådet vedtok følgende: * Lindesnesrådet godkjenner årsmelding og årsregnskap 2015 for Lindesnesregionens Medisinske Senter. LR-18/2016 KVALIFISERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE VOKSNE - PROSJEKTBESKRIVELSE Uttrykt vedlegg Sak behandlet i Lindesnesrådet : LR-24/2015 Lindesnesregionen - kvalifisering av minoritetsspråklige Beskrivelse forprosjekt: Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen Vedlegg Side 3 av 14

13 Sak behandlet i Lindesnesrådet : LR-43/2015 Lindesnesregionen - kvalifisering av minoritetsspråklige - prosjektskisse Prosjektbeskrivelse: Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen Bakgrunn Lindesnesrådet vedtok i sak 43/2015: Forprosjekt for kvalifisering av minoritetsspråklige bemannes og gjennomføres som beskrevet i forslag til prosjektbeskrivelse forprosjekt. Kommunenes andel av finansieringen på kr ,- fordeles mellom kommunene slik: halvparten fordelt med 1/5 på hver, halvparten fordelt etter folketall. En forprosjektgruppe har nå utarbeidet en prosjektbeskrivelse som legges fram til behandling i Lindesnesrådet. Gruppen har hatt følgende sammensetning. Audnedal kommune: kommunalsjef Even Schau (leder) NAV regionalt: leder NAV Mandal Sissel Wiig Vest-Agder fylkeskommune: leder for karriere Lindesnes Grethe M. Andresen Lindesnes kommune: kommunalsjef Lena Vigeland Wilhelmsen Mandal kommune: leder for kvalifiseringsenheten Lise Møskedal Åseral kommune: Integreringskonsulent Herdis Assev Marnardal kommune: kommunalsjef Rune Bruskeland Lindesnesregionen: daglig leder Dagfinn Lauvsland (sekretær) Saken Prosjektbeskrivelsens sammendrag lyder: Kommunene i Lindesnesregionen vil videreutvikle og styrke arbeidet med kvalifisering av minoritetsspråklige voksne til utdanning eller arbeid. Dette skal skje i nært samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. De viktigste aktørene i tillegg til kommunene er NAV og det fylkeskommunale karrieresenteret. Prosjektet som foreslås er designet i samarbeid med de nevnte aktørene og retter innsatsen mot 2 hovedområder: Personlige ressursgrupper på tvers av fag og forvaltningsnivåene Et «Kompetanse- og kommunikasjonsløft» Personlige ressursgrupper slik de foreslås innebærer en forsterket oppfølging av den enkelte som skal kvalifiseres. Ressursgrupper skal være bredt sammensatt på tvers av forvaltningsnivåene og ha den enkeltes behov og muligheter i fokus. Målsettingen er å benytte og avklare mulighetene som finnes. I tillegg håndtere og bruke det handlingsrommet som endringene i reglene og lovverket gir rom for. Kompetanse- og kommunikasjonsløftet innebærer en komplett kartlegging av alle mulige kvalifiseringsløp, nettverksbygging mellom alle aktører på tvers av avdelinger og forvaltningsnivåer, og en planmessig styrking av kompetansen til disse. Det foreslås et 3-årig prosjekt der prosjektleder (100 % stilling) foreslås tilknyttet et allerede eksisterende interkommunalt samarbeid med relevant fagmiljø. En slik tilknytning foreslås for å gi raskere effekt av prosjektet, redusert sårbarhet, og bedre muligheter for å ta vare på opparbeidet kompetanse fra prosjektet. Side 4 av 14

14 Prosjektbudsjettet har en ramme over 3 år på i overkant av 9 mill. Av dette er snaut 4 mill. egeninnsats over de ordinære kommunale budsjettene. Det er søkt IMDi og Fylkesmannen om hhv. 2,7 mill. og 1,2 mill. For detaljert informasjon om prosjektet vises det til vedleggene. Ved behandling av saken i Lindesnesrådet vil leder av Forprosjektgruppa Even Schau delta for å orientere og svare på spørsmål. Vurdering Det er viktig at kommunene lykkes i sitt arbeid med en best mulig kvalifisering av minoritetsspråklige. Forprosjektgruppa har i prosjektplanen kommet med et forslag til hvordan en kan styrke kommunene på dette området. Utover stor egeninnsats fra de involverte kommuner og øvrige aktører, er det ønskelig å engasjere en prosjektleder. Dersom prosjektet skal realiseres i full skala trengs det en tilleggsfinansiering på minimum 5 mill. for prosjektperioden. Søknadene om prosjektstøtte fra IMDi og Fylkesmannen vil trolig gi en viss uttelling, men det må uten tvil skaffes en god del midler ut over dette. Forprosjektgruppa har pekt på mulighetene for å benytte deler av kommunenes integreringstilskudd. Fra statlig hold er det sterk fokus på integrerings- og kvalifiseringstiltak, og det er vel ikke utenkelig at det vil være flere mulige finansieringskilder for delfinansiering av et prosjekt som beskrevet. Imidlertid vil det være et ganske tidkrevende arbeid å undersøke hvilke støttemuligheter som finnes, utarbeide søknader og deretter avvente svar på disse. I mellomtiden går tiden, og det er viktig å komme i gang så raskt som mulig. Dersom en startet prosjektet med en grunnfinansiering hentet fra kommunenes integreringstilskudd, så kunne prosjektleder/prosjektgruppe ha som en av sine oppgaver å arbeide for å skaffe ekstern finansiering. Dersom dette lyktes kunne finansiering via integreringstilskuddene reduseres tilsvarende. Når det gjelder praktisk organisering mener Forprosjektgruppa at det er hensiktsmessig med en egen prosjektorganisasjon, men samtidig også å knytte prosjektet til et eksisterende fagmiljø. I Prosjektbeskrivelsen nevnes Kompetansesenter Sør som et aktuelt fagmiljø. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: A. Lindesnesrådet er positive til at prosjektet Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen gjennomføres, og oppfordrer kommunen i regionen til å delta i prosjektet med personell og sin andel av prosjektfinansiering i henhold til kommunens folketall. B. Forutsatt at kommunene er positive til deltakelse i prosjektet som beskrevet i «A» bes forprosjektgruppa avklare mulighetene for en organisatorisk tilknytning for prosjektet hos Kompetansesenter Sør. Videre bes forprosjektgruppa om å foreslå en praktisk planlegging av prosjektet med tanke på oppstart høsten 2016, herunder engasjering av prosjektleder. C. Rådmannsutvalget bes oppnevne de kommunale deltakerne i prosjektets styringsgruppe * Rådmannsutvalget drøftet saken og forslag til vedtak i møte 6.4. Rådmannsutvalget gir følgende innspill/uttalelse: Saken bør utsettes og tentativt behandles høsten Innen den tid ønsker Rådmannsutvalget En nærmere presentasjons av prosjektet gitt av representanter for forprosjektet. Side 5 av 14

15 En avklaring av de økonomiske forholdene, og synkronisering med de ordinære kommunale budsjettprosessene. Presisering av målgruppe * Leder av Forprosjektgruppa; Kommunalsjef Even Schau deltar i møtet og orienterer om prosjektbeskrivelsen og svarer på spørsmål. Even Schau orienterte og svarte på spørsmål. Saken ble drøftet. Janne Fardal Kristoffersen foreslo følgende: * Saken bør utsettes og tentativt behandles juni Innen den tid ønsker Lindesnesrådet En nærmere presentasjons av prosjektet gitt av representanter for forprosjektet. En avklaring av de økonomiske forholdene, og synkronisering med de ordinære kommunale budsjettprosessene. Presisering av målgruppe. Lindesnesrådet vedtok deretter følgende: Saken bør utsettes og tentativt behandles juni Innen den tid ønsker Lindesnesrådet En nærmere presentasjons av prosjektet gitt av representanter for forprosjektet. En avklaring av de økonomiske forholdene, og synkronisering med de ordinære kommunale budsjettprosessene. Presisering av målgruppe. LR-19/2016 REGIONALE KULTURSTIPEND FINANSIERING/VIDEREFØRING Vedlegg Sak behandlet av Lindesnesrådet i møte : LR-49/2015 Regionale kulturstipend finansiering/videreføring Regionalt kulturnettverks tilbakemelding på Lindesnesrådets anmodning i sak 49/2015. Saken Lindesnesrådet vedtok i sak 49/2015: Kulturnettverket bes om å evaluere ordningen med regionale kulturstipend I Lindesnesregionen, samt vurdere/foreslå alternativ finansiering ved en evt. videreføring. Regional kulturnettverka har i sin tilbakemelding argumenter for viktigheten av tiltaket, og foreslår oppsummert følgende: Stipendenes næringsfunksjon bes legges vekt på, og dagens ordning med finansiering foreslåes videreført. Alternativt en midlertidig videreføring som i dag, i påvente av mer avklaring vedrørende pågående kommunereform. Det vises til Kulturnettverkets utredning (vedlagt) for nærmere informasjon/begrunnelse. Side 6 av 14

16 Vurdering Kulturnettverket foreslår videreført finansiering som tidligere, altså ved bevilgninger fra Lindesnesfondet. Fondsstyret har tidligere fattet følgende vedtak: Det kan ikke påregnes ytterligere bevilgninger fra Lindesnesfondet til regionale kulturstipend. Det foreligger altså ikke et reelt forslag til alternativ finansiering av stipendene. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Ordningen med regionale kulturstipend I Lindesnesregionen legges ned. Lindesnesrådet vedtok følgende: * Ordningen med regionale kulturstipend I Lindesnesregionen legges ned. LR-20/2016 ORIENTERING - FORSLAG OM NY REVISJONSENHET Vedlegg Utredningsrapport: Sør-vest revisjon SA - et naturlig førstevalg for fremtidens kommuner. Sak behandlet i Representantskapet for Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS: Ny revisjonsenhet sammenslåing av Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS og Rogaland Revisjon IKS. Saken Representantskapet for Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS vedtok følgende: Representantskapet anbefaler at deltakerkommunene fatter følgende vedtak innen utløpet av mai: 1. Kommunestyret slutter seg til etablering av ny revisjonsenhet med prinsipper som vist i utkast til vedtekter, stiftelsesdokument og åpningsbalanse. 2. Samvirkeforetak velges som selskapsform. 3. Representantskapet delegeres myndighet til å nedsette 2 medlemmer fra Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS til et interimsstyre bestående av 2 medlemmer fra Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS og 3 medlemmer fra Rogaland Revisjon IKS. Interimsstyret gis ansvaret for å etablere foretaket, utforme vedtekter og ansette ny daglig leder. Valget foretas av representantskapene etter innstilling fra en valgkomite. 4. Kommunestyret vedtar å oppløse dagens interkommunale revisjonsselskap. 5. Kontorkommunen påtar seg ansvar for å fordele fremtidig pensjonsforpliktelse på dagens eiere. Representantskapet i Rogaland Revisjon IKS vil behandle saken 26. april. For informasjon om saken for øvrig vises det til vedlegg. Revisjonssjef Irene Loka i Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS er invitert for å orientere Lindesnesrådet vedr. saken og svare på spørsmål. Side 7 av 14

17 Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning * Irene Loka orienterte og svarte på spørsmål. Lindesnesrådet vedtok deretter følgende: Orienteringen tas til etterretning. LR-21/2016 INNSPILL TIL REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEG Vedlegg Saken Brev fra Vest-Agder fylkeskommune : Innspill til revisjon av Handlingsprogram for fylkesveg Vest-Agder fylkeskommunes Handlingsprogram for fylkesveg beskriver satsingsområder og konkrete prosjekter som søkes løst i løpet av en fireårsperiode. Fylkeskommunens hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø fattet 9.mars vedtak om at Handlingsprogram for fylkesveg skal revideres, for å få på plass et nytt Handlingsprogram for perioden 2018 til Det er ønskelig at alle kommuner og regionråd i fylket får anledning til å komme med innspill til prosjekter som ønskes gjennomført i deres område. Kommuner og regionråd oppfordres til å oversende en prioritert liste over de mest aktuelle investeringstiltakene som ønskes løst via Handlingsprogram for fylkesveg Innspillene til Fylkeskommunen skal «leveres» slik: A. Mindre prosjekter internt i en kommune som har realistisk kostnadsramme opp til 5 mill. kr. kan kommunen selv spille direkte inn til VAF. Dette gjelder eksempelvis etablering av fartsdumper, utbedring av busstopp og liknende. B. Kommuneovergripende prosjekter, og prosjekter med kostnadsramme over 5 mill. kr skal i tillegg vurderes i det aktuelle regionråd, og føres opp i en samlet prioriteringsliste eller tilsvarende, for regionen. Frist for å komme med innspill er satt til 20. oktober For nærmere opplysninger om prosessen mv. vises det til vedlegg. Regionen har etablert en Arbeidsgruppe for vegpakke Lindesnesregionen. Det er naturlig at den kommer med et forslag til prioritering overfor Lindesnesrådet. Det er fastsatt møter i Lindesnesrådet 9.9 og En må forutsette at det er tilstrekkelig at Lindesnesrådet fatter sitt vedtak vedr. prioritering i oktobermøtet. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunene bes innen utgangen av august oversende sine forslag av type «B» til Lindesnesregionen. 2. Arbeidsgruppe for vegpakke Lindesnesregionen bes foreslå en prioritering av tiltakene overfor Lindesnesrådet til behandling i Rådets oktobermøte. Side 8 av 14

18 Lindesnesrådet vedtok følgende: * Kommunene bes innen utgangen av august oversende sine forslag av type «B» til Lindesnesregionen. 2. Arbeidsgruppe for vegpakke Lindesnesregionen bes foreslå en prioritering av tiltakene overfor Lindesnesrådet til behandling i Rådets oktobermøte. LR-22/2016 HØRING: GRUNNLAG FOR NASJONAL TRANSPORTPLAN Nettreferanser Forslag til Nasjonal transportplan : Vedlegg Brev fra Vest-Agder fylkeskommune til kommuner og regionråd i Vest-Agder: Grunnlag for Nasjonal transportplan Regional høringsprosess. Vedlegg: Brev fra Styringsgruppen for Nasjonal transportplan: Grunnlag for Nasjonal transportplan : høring. Notat til Sørlandsrådet : Videre oppfølging av Nasjonal transportplan Saken Transportetatene Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen har sammen laget et felles plangrunnlag for Nasjonal transportplan (NTP). Fylkeskommunene og de største kommunene er invitert til å komme med uttalelser, men også andre har anledning til å komme med sine uttalelser. Sørlandsrådet ønsker at det skal avgis en felles uttalelse fra fylkeskommunene i Agder, og hadde i sitt møte 1.4 til behandling sak vedr. dette. Som grunnlag for Sørlandsrådets behandling av saken var det utarbeidet et kortfattet notat som oppsummerer plangrunnlaget og kommenterer dette ut fra Agders behov. Notatet er vedlagt. Vest-Agder fylkeskommune legger opp til at Fylkestinget kan behandle saken i sitt møte juni, og ber om at evt. innspill fra kommunene / regionrådene sendes Fylkeskommunen innen 6. mai. Vurdering Plangrunnlaget fra transportetatene er på 334 sider, og det sier seg selv at det er et svært omfattende arbeid å avgi en gjennomarbeidet høringsuttalelse til dette. For å makte det kreves inngående kjennskap til saksområdet og tilstrekkelig administrativ kapasitet og politisk gjennomslagskraft. En samordning av ressursene slik Sørlandstinget/fylkeskommunene legger opp til må være en fornuftig tilnærming. Sett fra Lindesnesregionens ståsted er det imidlertid noen tiltak av særlig interesse for regionen som det kan være nyttig å gjenta overfor Fylkeskommunen når saken nå skal forberedes for behandling i Fylkestinget. Derfor legges saken fram for Lindesnesrådet til behandling. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Side 9 av 14

19 Lindesnesrådet støtter planene om å avgi en felles høringsuttalelse fra Vest-Agder/Agder og gir følgende innspill til utarbeidelse av denne: Spesifikt for Lindesnesregionen: A. Det er viktig at det bevilges tilstrekkelig med midler til å ta igjen etterslep på vedlikehold av fylkesveier i regionen. B. For å tilrettelegge for økt transport av gods på bane på strekningen Kristiansand Stavanger trengs det tilrettelegging i form av flere/lengre krysningsspor. Viktig for landsdelen, men også for Lindesnesregionen: C. Innfartsveiene til Kristiansand bør prioriteres. Dersom det må prioriteres mellom aktuelle tiltak anses utbygging av Gartnerløkka viktigere enn ny tilførselsvei til Kjevik. D. Sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil gi et miljøvennlig og godt transportalternativ fra vår region til by- og vekstområdene i Telemark og Vestfold. E. Det er viktig med fortsatt satsing på og videreutvikling av Kristiansand Lufthavn, Kjevik som nasjonal og internasjonal flyplass. Lindesnesrådet drøftet saken og vedtok følgende * Lindesnesrådet støtter planene om å avgi en felles høringsuttalelse fra Vest-Agder/Agder og gir følgende innspill til utarbeidelse av denne: Spesifikt for Lindesnesregionen: A. Det er viktig at det bevilges tilstrekkelig med midler til å ta igjen etterslep på vedlikehold av fylkesveier i regionen. B. For å tilrettelegge for økt transport av gods på bane på strekningen Kristiansand Stavanger trengs det tilrettelegging i form av flere/lengre krysningsspor. C. Audnedal stasjon må oppgraderes. Viktig for landsdelen, men også for Lindesnesregionen: D. Innfartsveiene til Kristiansand bør prioriteres. E. Sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil gi et miljøvennlig og godt transportalternativ fra vår region til by- og vekstområdene i Telemark og Vestfold. F. Det er viktig med fortsatt satsing på og videreutvikling av Kristiansand Lufthavn, Kjevik som nasjonal og internasjonal flyplass. LR-23/2016 INNSPILL TIL NY STRATEGI FOR UIA - VISJON OG SATSINGER Nettreferanser Universitetet i Agder: Strategiprosess for Universitetet i Agder: Høringsnotat - Visjon og satsinger: Vedlegg Epost fra Universitetet i Agder: Ny strategi for UiA - visjon og satsinger Side 10 av 14

20 Saken Vedlegg: Høringsnotat UiAs strategi Versjon I epost 17.3 inviterer Universitetet i Agder (UiA) eksterne samarbeidspartnere og interesserte til å bidra i strategiprosessen. Fristen for innspill er satt til 6.4, men fra UiA er det opplyst at også evt. innspill vedtatt i Lindesnesrådets møte 15.4 vil bli medtatt i prosessen. UiA gjør i eposten 17.3 oppmerksom på at det vil bli en høring av utkast til hele strategien for UiA Dette utkastet til strategi legges fram i slutten av mai med høringsfrist 8. juni. Vurdering Strategiprosessen ved UiA er omfattende og har pågått en periode. Bl.a. er det i løpet av februar og mars gjennomført 4 strategiseminarer. Referater fra disse seminarene og andre relevante dokumenter finnes på nettsidene angitt. Det sier seg selv at det vil være vanskelig for kommunene/kommuneregionene å avgi komplette og gjennomarbeide innspill til prosessen slik den er lagt opp i forhold til innhold og frister. Det er kanskje heller ikke så relevant; en strategi som er god for UiA/studentene/landsdelen, er nok i de fleste henseender også god for Lindesnesregionen og studentene derfra. UiA er svært viktig for landsdelen, og kommunene har bidratt ved etableringen, og bidrar fortløpende til utviklingen av universitetet, bl.a. gjennom betydelige økonomiske bidrag kanalisert gjennom Sørlandets kompetansefond. Når regionen/kommunene nå inviteres til å gi innspill til visjon og satsinger vil det være i form av understrekning av viktige anliggender for kommunene i Lindesnesregionen. Innspillene er ikke direkte til formuleringer av visjoner eller satsinger, men snarere en huskeliste for på hvilke områder vi trenger UiA som medspiller og ressurs. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet vil gi følgende innspill til UiAs strategiprosess: A. Studietilbudet skal så godt som mulig kapasitetsmessig og faglig tilpasses regionens behov for kvalifisert arbeidskraft. Dette innebærer løpende proaktiv dialog med private og offentlige arbeidsgivere med tanke på best mulig å kunne forutse behovene. B. Det skal tilrettelegges for best mulig fleksibilitet ved gjennomføring av studier slik som f.eks. desentrale studiesteder, studier i kombinasjon med jobb, nettbaserte ordninger, mv. Universitetet skal ha en proaktiv rolle overfor kommunen i så måte. C. Det er ønskelig at Universitet utvikler spisskompetanse og kan bistå kommunene faglig i forhold til særlig utfordrende fagområder. Et eksempel på dette er kompetanse i forhold til «Eldrebølgen» (organisering, teknologi, kapasitet). D. UiA som desentralisert aktør og ressurs som kommer ut og samarbeider om utvikling sammen med regionen, kommuner, næringer og tjenesteområder opp mot regionale satsinger og mål som i Agder E. Være aktiv følgeforsker på viktige tjenesteområder for økt kompetanse og raskere kvalitetsøkning. F. Være en aktiv partner i hele utdannings og kvalifiseringskjeden fra barnehage til voksenopplæring. Side 11 av 14

21 (Vedr. pkt. D - F: jfr. studietur i regi av Fylkesmannen november 2015 til Toronto med deltakere fra kommunene og UiA.) * Lindesnesrådet vedtok følgende: Lindesnesrådet vil gi følgende innspill til UiAs strategiprosess: Studietilbudet skal så godt som mulig kapasitetsmessig og faglig tilpasses regionens behov for kvalifisert arbeidskraft. Dette innebærer løpende proaktiv dialog med private og offentlige arbeidsgivere med tanke på best mulig å kunne forutse behovene. A. Det skal tilrettelegges for best mulig fleksibilitet ved gjennomføring av studier slik som f.eks. desentrale studiesteder, studier i kombinasjon med jobb, nettbaserte ordninger, mv. Universitetet skal ha en proaktiv rolle overfor kommunen i så måte. B. Det er ønskelig at Universitet utvikler spisskompetanse og kan bistå kommunene faglig i forhold til særlig utfordrende fagområder. Et eksempel på dette er kompetanse i forhold til «Eldrebølgen» (organisering, teknologi, kapasitet). C. UiA som desentralisert aktør og ressurs som kommer ut og samarbeider om utvikling sammen med regionen, kommuner, næringer og tjenesteområder opp mot regionale satsinger og mål som i Agder D. Være aktiv følgeforsker på viktige tjenesteområder for økt kompetanse og raskere kvalitetsøkning. E. Være en aktiv partner i hele utdannings og kvalifiseringskjeden fra barnehage til voksenopplæring. (Vedr. pkt. D - F: jfr. studietur i regi av Fylkesmannen november 2015 til Toronto med deltakere fra kommunene og UiA.) LR-24/2016 HØRING: FORSKRIFT OM KLAGEORDNING POLITI- OG LENSMANNSETATEN Nettreferanser Regjeringen: Høring - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten: Vedlegg Saken Justis- og beredskapsdepartementet: Høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Side 12 av 14

22 Bakgrunnen for forslaget fremgår av Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og Innst. 306 S ( ). Stortinget behandlet saken 10. juni Kommunene er blant høringsinstansene. Høringsfristen er Vurdering Klageordningen er aktuell å benytte i tilfeller der Politidirektoratet har bestemt endring av tjenestestedstruktur i politi- og lensmannsetaten. Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans. Det er i henhold til forslaget 1 «den eller de kommuner som blir direkte berørt» som gis anledning til å klage. Imidlertid ser en at det i forhold til innstillingens formulering «Alle berørte kommuner skal kunne klage» er foretatt en verbal tilstramming. Om dette er en bevisst innsnevring av klagemuligheten eller ikke er ikke så lett å si. Uansett er tjenestestedstrukturen for politi- og lensmannsetaten så viktig for kommunene at klageordningen i forhold til endringer bør være vides mulig. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet avgir følgende uttalelse til forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten: 1 endres fra til «Beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen.» «Beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av kommuner som vil bli direkte eller indirekte berørt av endringen.» Lindesnesrådet vedtok følgende: * Lindesnesrådet avgir følgende uttalelse til forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten: 1 endres fra til «Beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen.» «Beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av kommuner som vil bli direkte eller indirekte berørt av endringen.» Side 13 av 14

23 LR-25/2016 EVENTUELT Lindesnesrådets funksjon og format Vidar Tjelland tok opp spørsmålet vedr. mulig endring/forbedring av møtene i Lindesnesrådet. Lindesnesrådet ber daglig leder om å i samarbeid med Rådets leder/nestleder utrede saken til behandling i neste møte i Lindesnesrådet. Ansattes representasjon i Lindesnesrådet Inga Fjeldsgaard tok opp spørsmålet vedr. ansattes representasjon * Det ble informert om at dette er vurdert i Dokumenter vedr. dette refereres i neste møte i Lindesnesrådet. Side 14 av 14

24 Effekt- og følgeevaluering av Lindesneslosen Underveisrapport 1 Vilde Hoff Bernstrøm, Kjetil Frøyland og Øystein Spjelkavik FoU-resultat 2015

25 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS FOU-RESULTATER Arbeidsforskningsinstituttet 2015 Work Research Institute Forfatter(e)/Author(s) Det må ikke kopieres fra denne publikasjonen ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "Lov om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til fotografi" og "Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet". All rights reserved. This publication or part thereof may not be reproduced in any form without the written permission from the publisher. Arbeidsforskningsinstituttet Work Research Institute (AFI) Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Pb. 4 St. Olavs plass P.O.Box 4 St. Olavs plass 0130 OSLO N-0130 OSLO Telefon: E-post: postmottak@afi.hioa.no Webadresse: Publikasjonen kan bestilles eller lastes ned fra Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

26 Forord Arbeidsforskningsinstituttet fikk våren 2014 midler fra Sørlandets Kompetansefond å evaluere prosjektet Lindesneslosen. Oppdraget utviklet seg i løpet av høsten 2014 til å bli en kombinasjon av effektevaluering og følgeevaluering. Evalueringen skal pågå fra 2014 til Dette er første statusrapport fra evalueringen. Det vil komme ytterligere en statusrapport ved årsskiftet 2016/2017, og en sluttrapport i Fra AFIs side har seniorforskerne Øystein Spjelkavik og Kjetil Frøyland ansvar for gjennomføringen av følgeevalueringen, med sistnevnte som prosjektleder. Seniorforsker Vilde Hoff Bernstrøm har ansvar for effektmålingen. Programkoordinator Grete Wangen har vært ansvarlig for opplæring i Supported Employment. Takk til prosjektansatte og prosjektet styringsgruppe for et godt og givende samarbeid så langt. Forskerne Desember 2015 Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

27 Innhold Forord Figurer og tabeller 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN PROSJEKTET «OVERGANGER, SAMARBEID OG KOORDINERING» LINDESNESLOSEN FORSKNINGSMETODE SENTRALE AKTIVITETER I PROSJEKTET SÅ LANGT FORSKNINGSAKTIVITETER 2014 OG RAPPORTENS OPPBYGNING FORELØPIG NULLPUNKTSANALYSE INTRODUKSJON VURDERING AV STATUS VED OPPSTART AV ET TILTAK NAV SKOLE ARBEIDSMARKEDET METODISKE SPØRSMÅL OG BETRAKTNINGER FOR EFFEKTANALYSEN OPPSUMMERING NULLPUNKTSANALYSE FØLGEEVALUERING ERFARINGER I PROSJEKTETS ETABLERINGSFASE REKRUTTERING - DELTAKERNE HVORDAN ARBEIDER LINDESNESLOSEN? METODISKE TILNÆRMINGER ELEMENTER I GOD INKLUDERINGSKOMPETANSE FOR UTSATT UNGDOM AVSLUTTENDE REFLEKSJONER UNDERVEISANBEFALINGER LITTERATUR VEDLEGG 1 - KVALITETSMÅLINGSSKALA VEDLEGG 2 REFERAT FRA DIALOGSEMINAR Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

28 Figurer og tabeller Figur 1 Oversikt over forskjellige ytelser fra NAV for unge under 30 år Figur 2 Andel på AAP 29 år og yngre Figur 3 AAP i Lindesnesregionen Figur 4 Andel uføre år Figur 5 Andel uføre i Lindesnesregionen Figur 6 Andel uføre år Figur 7 Sosialstønad for unge mellom 16 og 29 år Figur 8 Sosialstønad fordelt på region og alder Figur 9 Kvalifiseringsstønad for unge under 30 år Figur 10 Kvalifiseringsstønad fordelt på region og alder Figur 11 Overgang fra ungdomsskole til videregående Figur 12 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Figur 13 Andel gjennomført etter 5 år Figur 14 Gjennomføring VGS Figur 15 Gjennomføring Figur 16 Overganger i prosent Figur 17 Ordinær progresjon etter område Figur 18 Frafall i prosent Figur 19 Frafall i prosent Lindesnes Figur 20 Sysselsetting Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

29 1. Innledning og bakgrunn I 2012 befant nesten fem og en halv million unge mellom 18 og 24 år i Europa seg utenfor utdanning og opplæring. I gjennomsnitt var arbeidsledigheten blant disse 40 %, mot 23 % blant ungdom ellers. 1 Skolefrafall hemmer produktiviteten og konkurranseevnen, og utvikler fattigdom og sosial eksklusjon. Unge mennesker som forlater opplæring tidlig kan møte alvorlige problemer på arbeidsmarkedet (Brekke, 2014; Falch & Nyhus, 2011; Kim, 2013). Søkelyset er blant annet blitt rettet mot rådgiverrollen og rådgivertjenesten i skolen, med dertil økende krav til personer som skal bistå unge med relevant informasjon og målrettet veiledning. Rådgivningen i skolen skal bidra til opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og gi muligheter for å klare seg i arbeidslivet. God rådgivning, utdannings- og yrkesveiledning skal gi færre omvalg og dermed bedre gjennomføring, og skal motvirke sosiale forskjeller i valg av utdanning og yrke, og forhindre frafall i utdanningsløpet og i arbeidslivet (St.meld. nr. 30 ( ); St.meld. nr. 16 ( )). Flere prosjekter og satsinger er gjennomført og/eller pågår for å hindre frafall fra skolen og forbedre overgangen til arbeid (Follesø, et al., 2011; Frøyland, 2012; M. A. Sletten, Bakken, & Sandlie, 2013). Et av formålene i Ny GIV var økt gjennomføring i videregående skole, noe som blant annet ble forsøkt å nå gjennom økt kompetanse hos Oppfølgingstjenesten og NAV, samt bedret samarbeid omkring elever som sliter i skolen. 2 Gjennom oppfølgingsprosjektet søkte man blant annet å komme tidligere inn med god oppfølging også fra skolens side. Resultatene fra Ny GIV har likevel vært beskjedne (M. Å. Sletten, Bakken, & Andersen, 2015; Utdanningsdirektoratet, 2014). Etablering av en lostjeneste i Lindesnesregionen hadde som ambisjon å redusere utenforskap og frafall fra skole og arbeid i denne regionen. I prosjektskissen 3 (s. 8) heter det at: Lostjenesten er et felles kraftløft for å forebygge store, felles utfordringer i framtiden i forhold til utenforskap og velferdsmessige utfordringer i Lindesnesregionen. De viktigste, offentlige aktørene i forhold til helse og velferd: NAV, fylkeskommunen og kommunene oppfordres til å forsterke og samordne sin innsats for å få ned antallet unge som dropper ut av utdanning og jobb. Målgruppen for prosjektet skulle være ungdom bosatt i Lindesnesregionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det. Prosjektets hovedmålgruppe var ungdom i alder tilsvarende videregående skole. Videre heter det i prosjektbeskrivelsen at det er ingen offentlig myndighet som har et formelt ansvar for å følge opp at ungdom etter avsluttet grunnskole faktisk kommer videre i jobb eller utdanning. Prosjektet skal ha fokus også på denne viktige overgangen. Prosjektet hadde også som ambisjon å utvikle et særlig fokus på elever i regionens ungdomsskoler. Målet for prosjektet beskrives mer konkret som følger: / LOSEN-Prosjektbeskrivelse%20-%20med%20vedlegg.pdf (Lest ) Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

30 Gjennomføringen av prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen forventes å ha mange positive effekter. Et konkret og målbart mål som prosjektet har satt seg er at antall unge på Arbeidsavklaringspenger i løpet av en 4-års periode skal reduseres ned til landsgjennomsnittet, noe som innebærer en reduksjon på 26 % tilsvarende 26 personer for gruppen opp til 29 år. For øvrig skal prosjektet medvirke i positiv retning for måloppnåelse i forhold til høyere gjennomføringsprosent for videregående skoler i Vest-Agder i samlet.(s.8) Losmodellen har sterke likhetstrekk med ulike varianter av den individuelle oppfølgingsmodellen i Supported Employment/Education, som kan vise til svært gode resultater når det gjelder overgangsproblematikk og inkludering på arbeidsmarkedet for utsatte grupper (Frøyland & Spjelkavik, 2014). Selv om den evidensbaserte forskningen på dette feltet primært har vært knyttet til personer med ulike typer psykiske lidelser, rapporteres det i stadig økende grad om positive effekter for personer med ulike typer utfordringer og diagnoser som har problemer i overgangen skole arbeidsliv. For eksempel rapporteres det om god effekt i Australia med en ordning med overgangsveileder som er forankret i skole, men som opererer innenfor et partnerskap mellom skole og lokalt næringsliv. 4 Rollen er spesifikt rettet mot oppfølgings- og tilretteleggingsbehov blant de som vurderer - eller står i fare for - å avslutte skolegangen. Overgangsveilederen er regelmessig til stede i skolen, men er ikke bundet av byråkratiske forordninger med hensyn til type og form på bistanden og tilbyr individuell oppfølging både i og utenfor skolen. Evalueringen av ordningen viser at færre elever gjør feilvalg eller faller fra og andelen som kan nyttiggjøre seg eller få en overgang til - arbeidslivet øker. Det vises også til positive skoleinterne effekter, som økt kompetanse i å identifisere elevers bistandsbehov tidlig, og bedre relasjoner med det omkringliggende næringslivet. Prosjektet i Lindesnesregionen fikk navnet Lindesneslosen og skal foregå fra høsten 2014 til og med våren 2017 ved Mandal Videregående skole og Byremo Videregående skole. Mens Mandal VGS er en stor skole med rundt 800 elever, er Byremo atskillig mindre med mellom 110 og 130 elever. Lindesneslosen har hovedbase på Mandal videregående skole, men er også tilstede på Byremo en dag hver uke. Lindesnesregionen består av følgende fem kommuner i Vest-Agder: Mandal, Marnardal, Åseral, Audnedal og Lindesnes. 1.1 Prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering» «Lindesneslosen» bygger på prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering» som pågikk ved Mandal videregående skole i perioden og som hadde gode resultater. Lostjenesten er på mange måter en videreføring og utvidelse av dette tilbudet. Utgangspunktet for prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering» ved Mandal videregående skole (Bragdø & Spjelkavik, 2013) var manglende koordinering og parallellitet i hjelpetilbudet til ungdommer med behov for støtte og oppfølging for å fullføre videregående skole og/eller for å komme i jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Enkelt sagt, tydet erfaringer og observasjoner på at det eksisterende støttesystemet ikke godt nok klarte å gi høvelig bistand til ungdom som faller ut eller som står i fare for å falle ut av videregående utdanning. Et økende antall unge kom inn i ulike skjermede tiltak via NAV, gjerne ved at de hadde søkt om eller en stund hadde mottatt - sosialhjelp. Fellesnevnere for mange var at de ikke hadde fullført videregående skole, og at de hadde gått lenge uten aktivitet. Mange hadde pådratt seg diagnostiske merkelapper av typen sosial mistilpassing, psykisk lidelse, rusmisbruker og kriminell. Samtaler med mange av disse ungdommene gav et inntrykk av unge mennesker i et skolesystem der noe ofte «glapp», de mistet relasjonen til skolen og 4 Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

31 identifiserte seg mer som avvikere, sosialklienter eller klienter i et attføringssystem enn som skoleelever eller arbeidstakere. Mange hadde av ulike grunner sluttet å møte opp på skolen, eller de klarte ikke overganger fra ungdomsskole til videregående skole eller fra videregående skole til arbeidsmarkedet. Det ble påpekt at det har vært mye satsning på målgruppen både lokalt og regionalt, men uten at frafallsprosenten var blitt vesentlig redusert, eller at flere har benyttet seg av skoleretten sin. Det ble også vist til at tidligere prosjekter hadde vært mer knyttet opp mot andre etater og virksomheter (som NAV, attføringsbedrifter og private organisasjoner) enn mot skole. Det var bekymring for at den unge ofte mistet relasjonen til skole og det ordinære karriereforløpet for aldersgruppen. Det var bekymring for at unge som får adgang til tiltak og økonomisk støtte fra NAV, lett fant slike tilbud mer motiverende enn å gjennomføre skole. Prosjektet utviklet en modell for tett oppfølging forankret i VGS. De sentrale elementene i modellen var 1) aktiv individuell veiledning med fokus på skole, arbeid og fritid, 2) tett samarbeid med andre bistandsytere og lokale arbeidsgivere, 3) koordinering som sikrer parallellitet i tjenestetilbudet overfor den enkelte ungdommen. I arbeidet med elevene var tett oppfølging av den enkelte sentralt og innsatsen ble styrt av den enkeltes behov for tett oppfølging mot skole, skoleklasse, arbeidsplass (bedriftsbesøk, jobbsmak, praksisplass, lærlingplass) og privat og faglig nettverk. Oppfølgingsmodellen var hentet fra Job Coach-modellen i Supported Employment, hvor Job Coach sammen med brukeren finner frem til den enkeltes interesser, styrker og bistandsbehov i forhold til arbeid eller utdanning. Det er vesentlig at man i stor grad involverer betydningsfulle personer i brukerens familie og nettverk, fordi disse ofte kan være viktige i prosessen med å finne frem til muligheter innen skole eller arbeid, samt være en støtte for brukeren i normale forløp (Griffen et al. 2007). Teorien i prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering» var at ungdommene lærer best gjennom tilbakemeldinger og erfaringer i så ordinære forløp som mulig. Jo lengre de som sliter sosialt eller psykisk er passive eller går på tiltak utenfor de ordinære forløpene, jo større blir terskelen for å ta opp igjen skolen eller å prøve seg i vanlig arbeid. De internasjonale erfaringene knyttet til Supported Employment er at for mange forutsetter suksess i ordinære forløp bistand i form av tett individuell oppfølging og tilrettelegging. Oppfølgingsfunksjonen var i dette prosjektet lagt til skolen, der oppgaven var å gi bistand til den enkelte som skaper opplevelse av mestring og utvikling, slik at motivasjonen blir sterk nok til å gjøre en sterkere innsats direkte i skoleforløpet, eventuelt via det ordinære arbeidslivet, eller direkte inn i jobb. For ungdommer som sliter med å møte på skolen kan det være bedre å satse på kombinasjonsløsninger skole/jobb eller direkte ut i jobb. Erfaringer fra prosjektet er at opplevelse av mestring i jobb også kan skape motivasjon for videre skolegang. Det å gi bistand for at den enkelte opplever å lykkes, altså mestringsopplevelser, er derfor sentralt. Hasluck og Green peker i en gjennomgang av hva som virker for ulike grupper av arbeidssøkere, at for ungdom er oppfølging i arbeid og på arbeidsplassen spesielt viktig om varig arbeidsfastholdelse skal nås (Hasluck & Green, 2007). En forutsetning for å få det til, er et tett, forpliktende og kontinuerlig samarbeid med næringslivet, der den samme oppfølgingsfunksjonen skal gi støtte og veiledning til involverte arbeidsgivere og kolleger. En klar avtale der roller, ansvar og type oppfølging er avklart, er derfor nødvendig. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

32 1.2 Lindesneslosen Prosjektet har som sin viktigste målgruppe ungdom som står i fare for å falle ut av utdanning eller jobb, eller som kanskje allerede har gjort det. Prosjektet og dets samarbeidspartnere skal sørge for at ungdommen får individuell, tilpasset oppfølging og gjennomfører planlagt utdanning, eller kommer i ordinært arbeid. For å lykkes med dette skal prosjektet samordne innsats fra NAV, Fylkeskommunen og kommunene i regionen, og utgjøre et helhetlig tilbud til ungdommene. Ved oppstart høsten 2014 bestod prosjektteamet av fem personer: Prosjektleder i full stilling, 2 nytilsatte prosjektmedarbeidere i full stilling, en OT-rådgiver i 60% stilling, samt en OT-rådgiver i 40% stilling (OT-andelen ble utvidet til 100% fra januar 2015). Teamet har en sammensatt kompetansebakgrunn, blant annet kompetanse fra ungdomsarbeid, NAV, veilednings- og interessekartleggingsmetodikk, samt i Job Coach-modellen i Supported Employment. Stillingene finansieres av Vest-Agder fylkeskommune (OT-stillingene), NAV (prosjektmedarbeiderstillingene) og kommunene i Lindesnesregionen (prosjektlederstillingen). Prosjektet får også støtte fra Sørlandets Kompetansefond. Hovedmål med forsøket er å teste om Lindesneslosen kan redusere skolefrafall og overgang av unge til uførepensjon gjennom proaktiv oppfølging og tilrettelegging. Forsøkets arbeidsmetodikk bygger på job-coachmodellen i Supported Employment: Losene er coacher som sammen med brukeren finner fram til den enkeltes interesser, styrker og bistandsbehov i forhold til utdanning eller arbeid. Vi antok ved innledningen av prosjektet at bistanden ville komme til å følge to hovedlinjer: a) bistand i retning av skolegjennomføring og avlagt eksamen (Supported Education). Her rettes fokus mot forebygging av frafall og tilrettelegging av skolesituasjonen internt på skolen. Ordinære arbeidsplasser benyttes etter behov som del av studiet i form av lære- eller lærlingeordninger, eller ulike varianter av praksis koblet til studiet. b) bistand i retning av lønnet ordinært arbeid for elever der dette er hensiktsmessig (Supported Employment). Jobbene kan være midlertidige eller faste. De kan forekomme i forbindelse med avbrekk fra skolegangen, eller som alternativ til skolegang når det er hensiktsmessig. Lindesneslosen skal samarbeide tett med oppfølgingstjenesten og kontaktlærerne, og med de instanser i hjelpeapparatet som til enhver tid er relevante for den enkelte unge. Forsøkets arbeidsmetodikk skal følges opp gjennom regelmessige målinger basert på en tilpasset Supported Employment/Supported Education kvalitetsskala. 1.3 Forskningsmetode Det er lagt opp til en følge- og effektevalueringen med tre hovedfaser. 1. Et forprosjekt høsten 2014 der opplæring av de nyansatte losene, utvikling av en kvalitetsmålingsskala og en nullpunktsanalyse er sentrale elementer. 2. En gjennomføringsfase for årene der det hvert år gjennomføres et fagseminar med prosjektgruppen og en kvalitetsmåling der den utviklede kvalitetsmålingsskalaen benyttes som intervju- og måleredskap. I tillegg lages årlig en kortfattet statusrapport fra prosjektet (hvorav dette er den første). Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

33 3. En etterfase der registerdataanalyse, fullføring av nullpunktsanalyse, analyse av lokale prosjektregistreringer og rapportskriving er sentrale elementer. Kvalitetsmålingene vil bli gjennomført en gang hvert år i form av et dagsbesøk av to forskere med korte intervjuer av losene. Kvalitetsskalaen vil bygge på og følge IPS-fidelity-skalaen, som er grundig utprøvd i internasjonal forskning (Bejerholm, Areberg, Hofgren, Sandlund, & Rinaldi, 2014; Bond, Drake, & Campbell, 2014) og som for tida prøves ut i 7 piloter i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den aktuelle skalaen vil tilpasses Lindesneslosprosjektet ved både å måle aktivitet som faller inn under Supported Employment og Supported Education. Hvert år gjennomføres et fagseminar (dagsseminar) der de involverte forskerne fra AFI sammen med Lindesneslosene og eventuelle andre aktuelle personer i fellesskap gjennomgår erfaringer og metoder i prosjektet. Hensikten er blant annet trekke lærdommer av erfaringer som er gjort, eventuelt finne alternative måter å løse utfordringer på, samt å få et klarere bilde av hva slags oppfølgingsmodell Lindesneslosen utvikler seg til å bli. Framdriftsplanen for prosjektet var som følger: Høst Forprosjekt Nullpunktsanalyse Opplæring Utvikling av kvalitetsstandard Utprøving kvalitetsstandard Vår Gjennomføring Nullpunktsanalyse Fagseminar Høst Gjennomføring Første kvalitetsmåling Rapport første år Vår Gjennomføring Fagseminar Høst Gjennomføring Andre kvalitetsmåling Rapport andre år Vår Gjennomføring Fagseminar og tredje kvalitetsmåling Høst 2017/vår Etterfase Kjøp av data SSB Nullpunkt og sluttanalyse registerdata Sluttrapport 1.4 Sentrale aktiviteter i prosjektet så langt Følgende aktiviteter har vært sentrale i den første prosjektperioden ( ): Etablering av styringsgruppe En styringsgruppe bestående av representant fra NAV (NAV-leder), representant for Vest-Agder fylkeskommune (rektor ved den videregående skolen), en representant for vertskommunen Mandal, samt en representant for rådmannsutvalget i Lindesnesregionen ble etablert tidlig høsten Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa. AFI har også møte- og uttalerett i styringsgruppa. Styringsgruppa har hatt hyppige møter den første prosjektperioden (ca annenhver måned). Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

34 Etableringen av et prosjektteam utskiftninger og utvidelser Ansettelser av (3) losene ble gjort sommer/høst I løpet av 2015 sluttet en av prosjektmedarbeiderne i tillegg til at den ene OT-rådgiver som var knyttet til prosjektet i 60 % gikk av med pensjon. Tre nye ansettelser skjedde rundt sommeren I løpet av høsten 2015 ble ytterligere en person som skulle ha ansvar for samarbeid med de lokale ungdomsskolene om utsatte ungdommer ansatt i full stilling. I den første perioden av prosjektet har det dermed vært flere utskiftninger i prosjektgruppa. Høsten 2015 var det totalt seks personer som jobbet i prosjektet i 5,4 årsverk. Utvikling av arbeidsform og metodisk tilnærming Prosjektgruppa har etablert to ukentlige samarbeidsmøter internt, og har også gjennomført egne interne prosjektsamlinger. Det er utarbeidet et strategidokument og interne rutinebeskrivelser som er diskutert i styringsgruppa og som er under videre utvikling og endring. Prosjektmedarbeiderne har underveis utviklet og prøvd ut flere samarbeidsformer og aktiviteter der elever og lærere er blitt involvert på ulike måter. Disse har evaluator foreløpig lite informasjon om, men vil komme tilbake til dem i senere rapporteringer dersom de er av relevans. Byremo VGS Lindesneslosen har hovedbase ved Mandal videregående skole, men skal også arbeide på Byremo videregående skole. Høsten 2015 hadde Lindesneslosen fast kontorplass ved Byremo videregående skole, og var da tilstede der hver fredag (hovedsakelig prosjektleder som hadde denne rollen). Det var da etablert dialog med rektor, helsesøster, rådgiver og avdelingsledere ved Byremo, samt at deltakelse i TO-teamet (tilrettelagt opplæring) på Byremo var under etablering. Det tok noe tid før relasjonen med Byremo var godt etablert. Prosjektet hadde for eksempel våren 2015 ikke kommet skikkelig i gang på denne skolen. 1.5 Forskningsaktiviteter 2014 og 2015 Tidlig høsten 2014 ble det gjennomført et halvdagsseminar der de nytilsatte prosjektmedarbeiderne og forskerne ved AFI møttes for å bli kjent med hverandre, utveksle tanker om prosjektet og legge planer. Følgende aktiviteter har vært sentrale fra forskningshold i den første perioden av prosjektet: Femtrinnsmodellen i Supported Employment - Opplæring av losene AFI (v/grete Wangen) gjennomførte høsten 2014 et todagers opplæringsseminar i Supported Employment i tett samarbeid med en av losnene, Annlaug Bragdø. Opplæringen var sentrert rundt femtrinnsmodellen i Supported Employment. Samtlige prosjektansatte deltok. Hva er femtrinnsprosessen? European Union of Supported Employment (EUSE) har utviklet en femtrinnsprosess som er blitt identifisert og anerkjent som en europeisk modell for god praksis og rammeverk for SE. Denne ble utviklet av praktikere innen SE fra Østerrike, Danmark, England, Finland, Tyskland, Hellas, Irland, Nord-Irland, Norge, Skottland, Spania og Sverige og var ferdigstilt i Den er altså ikke et forskningsbasert prosessverktøy, men det gjør den ikke nødvendigvis mindre relevant eller anvendelig. De fem fasene i inkluderingsprosessen er ikke ment som anvisning for et statisk eller nødvendig utviklingsforløp. Poenget er snarere at praktikernes erfaringer har vist at et inkluderingsforløp i SE ofte preges av disse fem fasene. Innenfor hver av fasene er det angitt et bredt spekter av aktiviteter, noen som vil være unike for en spesiell gruppe av arbeidssøkere, andre som vil være mer generelle og gjel- Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

35 de mer på tvers av utsatte grupper. Her følger en kort beskrivelse av de fem fasene (Frøyland & Spjelkavik, 2014): 1 Innledende kontakt og samarbeidsavtale Oppgavene i denne fasen er å gi nødvendig informasjon til arbeidssøker på en hensiktsmessig måte, og å hjelpe den enkelte til å bruke informasjonen og erfaringskunnskap til å foreta informerte valg om bistand. Aktivitetene på dette stadiet skal være relevante, personsentrerte og del av en omforent handlingsplan som tar sikte på å støtte den enkelte til ordinært arbeid. Det forventes at denne innledende fasen avsluttes med at den enkelte arbeidssøker kan ta en avgjørelse om hvorvidt han eller hun ønsker bistand i tråd med SE. 2 Yrkeskartlegging og karriereplanlegging Aktivitetene i denne fasen skal gi et innblikk i sider ved den enkeltes interesser, ferdigheter og bistandsbehov. Arbeidssøkeren skal aktivt identifisere ønske om en jobb i samsvar med egne interesser, ambisjoner, behov, forutsetninger og erfaringsbakgrunn. Handlingsplanen som utvikles, er basert på en myndiggjøringstilnærming, der arbeidssøkeren foretar egne karrierevalg og deltar i utformingen av sitt eget arbeidsprosjekt, i samsvar med sine interesser og yrkesfaglige ambisjoner. 3 Finne en passende jobb Det finnes ikke en enkelt «beste» metode for jobbsøking og bistand til å finne en jobb, men man vurderer hvilke aktiviteter som best passer behovene til den enkelte arbeidssøker. En rekke metoder som kan brukes for å identifisere en egnet jobb (jobbmatch). 4 Samarbeid med arbeidsgiver Denne fasen avgjør hvilke muligheter som finnes hos den aktuelle arbeidsgiveren. Potensielle temaer som kan tas opp til drøfting, omfatter blant annet kompetanse og erfaring, arbeidstid (eller jobbsmak/arbeidspraksis), vilkår og betingelser for ansettelse, arbeidsplassens kultur, støtte- og tilretteleggingsbehov, aspekter vedrørende informasjon/åpenhet om utfordringer og bistandsbehov, bevissthetstrening for arbeidsgivere og medarbeidere, helse- og sikkerhetskrav, finansiering og muligheter for stønader fra velferdstjenestene, veiledning og råd til arbeidsgivere om deres forpliktelser og ansvar. 5 Opplæring og trening på og/eller utenom arbeidsplassen Nivå, mengde og hva slags støtte som skal gis, avhenger av den enkeltes behov og arbeidssituasjon. Støtten bør gradvis nedtrappes og erstattes av støtte fra kolleger (naturlig bistand, se kapittel 5 i denne boka). Nivåene av støtte og strategier for avvikling av støtten planlegges og gjennomgås med kolleger, arbeidsgiveren og arbeidstakeren/brukeren. Støttetiltakene som kan tilbys i denne fasen, skal være personsentrerte og fleksible, og kan omfatte bistand på arbeidsplassen, oppfølging med tanke på sosiale ferdigheter, identifisering av en mentor eller en fadder, vurdering av arbeidsplasskultur/arbeidsmiljø, støtte til arbeidssøkeren i å tilpasse seg arbeidsplassen, støtte til arbeidsgiveren og arbeidskollegene, identifisering av arbeidsplassens skikk og praksis, identifisering av muligheter for karriereutvikling, bistand utenfor jobb, bistand ved praktiske problemer (reisevei, kjøp av arbeidsklær osv.), diskusjon rundt arbeidsrelasjoner, støtte til å utløse velferdsgoder eller ta kontakt med byråkrati, opprettholdelse av samarbeid med støtteapparatet, eller lytting og rådgiving i saker som kommer opp. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

36 Utvikling av kvalitetmålingsskala etter mal fra IPS kvalitetsskala Høsten 2014 utviklet AFI en skisse til en tilpasset Supported Employment/Education kvalitetsskala for forsøket. Skalaen var inspirert av kvalitetsskalaen som er utviklet i tilknytning til SE-varianten Individual Placement and Support (IPS). IPS som på norsk har fått betegnelsen «Individuell jobbstøtte» er Supported Employment utviklet spesielt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og hvor jobbspesialisten er en integrert del av et behandlingsteam. IPS er en av de mest kjente og utbredte versjonene av Supported Employment, ikke minst fordi den har fått høy anerkjennelse innen det psykiatriske helsevesenet gjennom sterk vektlegging av evidensbasert praksis med forholdsvis strenge krav til kvalitet (Drake, Bond, & Becker, 2012; Falkum & Berge, 2013; Schafft, 2009). 5 IPS bygger på sentrale prinsipper i SE, med «place then train»-perspektivet og at ansettelse i det ordinære arbeidslivet er det primære målet, at deltakelse skjer på bakgrunn av brukers eget ønske og at jobbsøkingen styres av den enkelte brukers/arbeidssøkers preferanser. IPS-versjonen av SE skiller seg mest tydelig fra mer tradisjonell SE ved at jobbspesialisten, jobbsøkingen og arbeidsdeltakelsen inngår som en integrert del av behandlingen, noe som i praksis innebærer at jobbspesialisten er en del av behandlingsteamet. IPS er i skrivende stund under utprøving i Norge som «Individuell jobbstøtte» i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilsvarende foregår i Sverige og Danmark, og også attføringsbedriftene har en egen IPS-satsing. Et annet forskningsbasert prosjekt, «Jobbmestrende oppfølging», et FoUprosjekt/fagutviklingsprogram under Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse ( ), tester ut IPS-metodikk i kombinasjon med kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi. Hensikten er å undersøke om disse metodene styrker deltakernes evne til å mestre utfordringer og krav i en arbeidssituasjon (Falkum & Berge, 2013; NAV & Helsedirektoratet, 2013). Kvalitetsskalaen i IPS er laget for arbeidsrettet oppfølging av personer med psykiske lidelser (Drake, et al., 2012). Vi har justert og supplert skalaen slik at den skal treffe målgruppen for Lindesneslosen bedre, og slik at den både omfatter arbeidsrettet og skolerettet oppfølging (Supported Employment og Supported Education). Vi har tilpasset skalaen for bruk i den norske videregående skolen. I tillegg arbeider Lindesneslosene jo ikke bare med personer med psykiske lidelser, selv om mange av dem likevel har psykiske utfordringer. Dette avviker også fra målgruppen kvalitetsskalaen i IPS er laget for. Kvalitetsskalaen som utvikles i dette prosjektet følger samme oppbygning og prinsipp som kvalitetsskalaen i IPS, men det er så langt gjort flere endringer i den, og det vil komme flere. I denne delrapporten vil vi kort presentere hvordan Lindesneslosene ser ut til å arbeide når vi sammenligner jobben de gjør med de ulike elementene i kvalitetsskalaen som vi har utviklet. Skissen til kvalitetsskala ble prøvd ut ved feltbesøk til prosjektet høsten Ved dette besøket ble samtlige prosjektmedarbeidere intervjuet med utgangspunkt i to ulike skisser til kvalitetsmålingsredskap. Høsten 2015 ble det gjennomført individuelle intervjuer og kvalitetsmålinger med samtlige prosjektansatte i Lindesneslosen basert på kvalitetsmålingsskalaen. (Foreløpig versjon av tilpasset kvalitetsskala finnes i vedlegg 1.) 5 Les mer om fidelitymåling av IPS her: Norsk versjon: Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

37 Nullpunktsanalyse Høsten 2014 startet arbeidet med en nullpunktsanalyse av situasjonen før selve forsøksperioden. Den endelige nullpunktsanalysen vil gjennomføres ved avslutning av prosjektet, og vil bestå av en analyse av registerdata i Lindesnesregionen i årene før prosjektperioden (4-8 år). Foreløpig nullpunktsanalyse er beskrevet grundig i kapittel 2 i denne rapporten. Fagseminar I mai 2015 gjennomførte AFI et fagseminar med Lindesneslosene. Programmet bestod av en gjennomgang av losenes praksis og erfarte utfordringer så langt. Tema var blant annet rekruttering av deltakere, samarbeid på/med skolen på systemnivå og i enkeltsaker om skolegang, bruk av/samarbeid med ordinære arbeidsplasser, og bruk av/samarbeid med andre instanser. Tema var også samarbeid, rollefordeling, kompetanse og evt ulike mandat internt i Lindesneslos-teamet. AFI-forskerne gav kommentarer og innspill basert på informasjonen fra losene og øvrig prosjektdokumentasjon. Fokusgruppe Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer med de mest involverte hjelpeinstansene der bistandsforløpet og innholdet i bistanden knyttet til to konkrete case ble gjennomgått og oppsummert. Dialogkonferanse høsten 2015 I samarbeid med AFI ble det i august 2015 gjennomført en dialogkonferanse der sentrale lokale samarbeidspartnere på de videregående skolene og i hjelpeapparatet for øvrig deltok. Initiativet til konferansen kom fra prosjektgruppa. AFI fikk oppgaven med å lede den. Omtrent 60 personer deltok. Deltakerne var hovedsaklig rådgivere eller kontaktlærere ved Mandal og Byremo videregående skoler og ansatte i NAV, men noen var også representanter for politiet, barnevern og kommune. Lindesneslosen har laget en oppsummering fra denne konferansen (vedlegg 2 til denne rapporten). Fortløpende kontakt med prosjektleder Det har underveis vært telefonkontakt mellom prosjektleder og leder for forskingsdelen. Her har ulike temaer knyttet til videre framdrift i prosjektet, rapportering etc vært drøftet. 1.6 Rapportens oppbygning I kapittel 2 som utgjør den største delen av denne underveisrapporten presenteres foreløpig nullpunktsanalyse. Denne skal ferdigstilles i forbindelse med registerdataanalysene i 2017/2018. I kapittel 3 presenterer vi de viktigste inntrykkene fra de kvalitative delene av evalueringen; dvs hvordan Lindesneslosene jobber og hvilke utfordringer de har møtt så langt. I det siste kapitlet oppsummerer vi kort de viktigste tingene vi mener kan sies om Lindesneslosenes første periode. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

38 2. Foreløpig nullpunktsanalyse 2.1 Introduksjon vurdering av status ved oppstart av et tiltak Målsetningen til prosjektet er som vi tidligere har vist til følgende: «Gjennomføringen av prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen forventes å ha mange positive effekter. Et konkret og målbart mål som prosjektet har satt seg er at antall unge på Arbeidsavklaringspenger i løpet av en 4-års periode skal reduseres ned til landsgjennomsnittet, noe som innebærer en reduksjon på 26 % tilsvarende 26 personer for gruppen opp til 29 år. For øvrig skal prosjektet medvirke i positiv retning for måloppnåelse i forhold til høyere gjennomføringsprosent for videregående skoler i Vest-Agder i samlet.» (prosjektbeskrivelsen s. 8) Med utgangspunkt i dette vil nullpunktsanalysen hovedsakelig fokusere på status på 2 områder: Bruk av NAV-støtte i aldersgruppen 18 til 29 Gjennomføring og frafall i skolen Dette er også områdene som vil få størst fokus i analysene etter gjennomført prosjekt. I tillegg vil sluttrapporten fokusere på overgangen til lønnet arbeid. Områder/Regioner Vi sammenligner gjennom denne rapporten NAV-ytelser og skolegjennomføring i Lindesnesregionen med tilsvarende tall i Vest-Agder og Nasjonale tall. Lindesnesregionen består av følgende fem kommuner i Vest-Agder: Mandal, Marnardal, Åseral, Audnedal og Lindesnes. Så langt det har latt seg gjøre har vi fokusert på øvrige kommunene i Vest-Agder og resten av landet. Det vil si at når vi oppgir tall for øvrige Vest-Agder så er det alle kommunene i Vest-Agder unntatt de som inngår i Lindesnesregionen. Og når vi oppgir tall for øvrige landet er dette alle fylkene i Norge med unntak Vest-Agder. Datamateriale Datamaterialet som inngår i denne rapporten er aggregerte data. Dataene er hentet fra nav.no, ssb.no, og skoleporten.no. Ekstra data har også blitt levert av statistikkseksjonen i NAV, NAV Vest- Agder, de lokale NAV-kontorene i Lindesnesregionen og utdanningsavdelingen i Vest-Agder. Til sluttrapporten vil behov for individdata vurderes. 2.2 NAV I tabellen under ser vi en oversikt over forskjellige NAV-ytelser. Vi kan se at i aldersgruppen under 30 år er sosialhjelp den mest utbredte ytelsen i samtlige regioner. Lindesnesregionen ligger høyere enn det nasjonale gjennomsnittet for samtlige ytelser. For å se nærmere på disse ytelsene har vi trukket frem 4 ytelser; uføretrygd, AAP, sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. De fire ytelsene vil vise variasjonen i utvikling over tid og i forskjellen mellom Lindesnesregionen, øvrige Vest-Agder og landet for øvrig. I tillegg til å være interessante hver for seg viser de også behovet for å se på ytelsene samlet. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

39 Figur 1 Oversikt over forskjellige ytelser fra NAV for unge under 30 år 6 Lindesnesregionen Øvrige Vest-Agder Nasjonalt Uføretrygd 2,2 % 1,3 % 1,3 % AAP 4,7 % 4,2 % 3,4 % Sosialhjelp 5,4 % 5,8 % 5,2 % Kvalifiseringsstønad 0,4 % 0,3 % 0,3 % Dagpenger 2,0 % 2,0 % 1,8 % Tiltakspenger 0,8 % 0,9 % 0,7 % AAP Arbeidsavklaringspenter er spesielt nevnt i målsettingen til Lindesneslosen. Utviklingen i andelen personer med rettighetsstatus 7 til AAP fra ordningen ble innført i mars 2010 til oktober 2014 er presentert i grafen under. Figur 2 Andel på AAP 29 år og yngre 8% 6% 4% 2% 0% Lindesnes regionen Øvrige Vest-Agder Øvrige landet Kilde: Antall personer med rettighetsstatus AAP (telleren) er levert av NAV Vest-Agder og Nav. Nevneren er basert på SSB befolkningstatistikk for personer i alderen 18 til 29. Sammenligner vi Lindesnesregionen med resten av Vest-Agder og resten av landet ser vi at Lindesnesregionen har signifikant høyere andel personer med AAP enn i både resten av Vest-Agder og resten av Landet for øvrig. 8 Men differansen mellom Lindesnesregionen og resten av landet er vesentlig 6 Tallene er basert på tallene for , med unntak av nasjonal uføretrygd som er fra og sosialhjelp og kvalifiseringsstønad som er alle mottakere i Tallene for Lindesnesregionen og enkelte tall for øvrige kommunene i Vest-Agder er levert av NAV Vest-Agder og de lokale Nav kontorene. De nasjonale tallene og enkelte tall for Vest-Agder er hentet fra NAV.no, SSB.no og lever av statistikkseksjonen i NAV. Befolkningsstatistikken er hentet fra ssb.no. Prosenten er beregnet ved å dele antall personer med den gitte NAV statusen (teller) på antall personer i befolkningen i samme aldersgruppe (nevner). Aldersgruppene er: Teller: (uføretrygd), 29år og under (AAP, kvalifiseringsstønad, dagpenger, tiltakspenger) og (Sosialhjelp). Nevner: (uføretrygd, AAP, dagpenger, tiltakspenger) og (sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) 7 Vi kan i statistikken skille mellom personer som mottar AAP og personer med rettighetsstatus AAP. I følge nav.no avviker disse tallene fra hverandre med 2-3 prosent på landsbasis. I denne rapporten ser vi på personer med rettighetsstatus AAP. 8 Vi inkludert tall for oktober 2010 og oktober 2014 i analysen når vi sammenligner på tvers av regioner. Fordi de samme personene kan gjenta seg fra år til år ønsker vi ikke å blåse opp tallene ved å telle en person gjentatte ganger. Men fordi AAP normalt ikke skal ha en varighet lengre enn 4 år kan vi forvente at majoriteten er skiftet ut mellom 2010 og Analyserer vi kun enkelt år er det kun i 2011 og 2012 at Lindesnesregionen er signifikant høyere enn resten av Vest-Agder. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

40 større enn differansen mellom Lindesnesregionen og de øvrige kommunene i Vest-Agder. Ser vi kun på oktober 2014 er ikke Lindesnes regionen signifikant forskjellig fra resten av Vest-Agder. De øvrige kommunene i Vest-Agder har også en signifikant høyere andel personer med AAP enn resten av landet. Ser vi på utviklingen fra år til år (målt i oktober hvert år) ser vi en signifikant nedgang i andelen personer på AAP i perioden. Denne nedgangen er signifikant slakere i landet for øvrig enn den vi finner i kommunene i Vest-Agder. Når vi ser på landet utenom Vest-Agder finner i en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra oktober 2010 til oktober I Lindesnesregionen og de øvrige kommunene i Vest- Agder er nedgangen i samme periode på henholdsvis 1,9 og 1,6 prosentpoeng. Det tilsvarer en nedgang på rundt 30 % i Vest-Agder mot en nedgang på rund 10 % i resten av landet. Figur 3 AAP i Lindesnesregionen 10% 5% 0% år og under år år Kilde: Antall personer med rettighetsstatus AAP (telleren) er levert av NAV Vest-Agder. Nevneren er basert på SSB befolkningstatistikk for personer i alderen 18 til 29. I grafen over ser vi andelen personer med AAP fordelt på tre aldersgrupperinger i Lindesnesregionen. Vi kan se at andelen tilfeller går opp med alderen. Spesielt ser vi at andelen på AAP blant unge på 19 år og yngre varierer mellom 0 og 3 % i perioden. Det tilsvarer et relativt lite antall personer i absolutte tall og kan gjøre det spesielt vanskelig å gjøre analyser på de laveste aldersgruppene. Uføretrygd Under kan vi se en oversikt i utviklingen i andel uføre i alderen 18 til 29 år i henholdsvis Lindesnesregionen, de øvrige kommunene i Vest-Agder fylke og på nasjonalt nivå. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

41 Figur 4 Andel uføre år 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Lindesnes Øvrige Vest-Agder Landet Kilde: Antall uføre i Lindesnes og øvrige Vest-Agder er levert av NAV Vest-Agder. Nasjonale tall er hentet fra nav.no Nevneren er befolkningen i alderen år. 11/12 av 18-åringene er inkludert. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no Vi kan se at Lindesnesregionen er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet og de øvrige kommunene i Vest-Agder i 2013 og Det er ingen signifikant forskjell på de øvrige kommunene i Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi også en signifikant økning i andelen uføretrygdede i perioden. For det nasjonale snittet er dette en relativt stabil trend med en økning på i gjennomsnitt 0,05 prosentpoeng hvert å fra 2009 til 2014, eller med en gjennomsnittlig økning på 4 % hvert år. For Lindesnesregionen er veksten i andelen uføre i aldersgruppen signifikant høyere enn på landsbasis. Med andre ord er ikke bare Lindesnesregionen over gjennomsnittet, men vi ser i tillegg en signifikant trend til at forskjellene øker. Mens andelen uføre i aldersgruppen på landsbasis har økt med rundt 4 prosent i snitt hvert år har andelen uføre i Lindesnesregionen økt med i underkant av 15 prosent hvert år. Spesielt ser vi en dramatisk forskjell i akselerasjonen de tre siste årene fra 2011 til Veksten disse tre årene kan forklare majoriteten av forskjellen mellom Lindesnesregionen og sammenligningsregionene. I antall personer utgjør forskjellen en økning på i underkant 40 flere unge mellom 18 og 29 år på uføretrygd fra januar 2011 til januar 2014 (perioden med sterkest vekst) i Lindesnesregionen. Selv om nedgangen i AAP har vert prosentvis slakere, har antall personer med AAP sunket med i overkant av 40 personer fra januar 2011 til januar Likevel, akselereringen i andelen uføre i regionen er viktig for endelig analyse av prosjektet. En effektiv innsats for å få unge i jobb og hindre andelen uføre kan resultere i at akselerasjonen reduseres eller flates ut. Det vil si at et effektivt tiltak ikke nødvendigvis behøver å resultere i et redusert antall uføre, men kan resultere i en redusert vekst i antall uføre. Samtidig må vi være bevisste på at så lenge vi ikke vet hva akselereringen fra 2011 til 2014 i Lindesnesregionen skyldes, og vi ikke finner en Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

42 tilsvarende akselerasjon i de øvrige sammenligningsregionene, er dette en ukjent faktor vi ikke lett kan kontrollere for i analysene. Figur 5 Andel uføre i Lindesnesregionen 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Som vi kan se av grafen over er andelen uføre høyest i aldersgruppen 25 til 29 år, og i absolutte tall er det også her vi ser den største økningen i uføre. Andelen uføre er lavest i aldersgruppen 18 til 19 år. Men den prosentvise veksten blant unge i Lindesnesregionen er høyest blant de mellom 20 og 24 år. Her ser vi en vekst på gjennomsnittlig 20 % i året. Men her er det snakk om relativt få personer i absolutte tall, noe som gjør utviklingen fra år til år vesentlig mindre stabil og lettere påvirkelig av tilfeldige enkelttilfeller. Figur 6 Andel uføre år år år år Kilde: Antall uføreer levert av NAV Vest-Agder. Nevneren er befolkningen i alderen år. 11/12 av 18-åringene er inkludert. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Lindesnes Øvrige Vest-Agder Landet Kilde: Antall uføre i Lindesnes og øvrige Vest-Agder er levert av NAV Vest-Agder. Nasjonale tall er hentet fra nav.no Nevneren er befolkningen i alderen år. 11/12 av 18- åringene er inkludert. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no Sosialhjelp For sosialstønad ser vi ingen signifikant utvikling over årene 2010 til 2013, og heller ingen signifikant forskjell mellom Lindesnesregionen og de øvrige regionene. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

43 Figur 7 Sosialstønad for unge mellom 16 og 29 år 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % Lindesnes Øvrige Vest-Agder Øvrige Landet Kilde: Tall på nasjonal og fylkenivå er hentet fra SSB.no, tall for Lindesnesregionen er levert av de lokale NAV kontroene. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no Figur 8 Sosialstønad fordelt på region og alder 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Lindesnes regionen Øvrige Vest-Agder Øvrige Landet Kilde: Tall på nasjonal og fylkenivå er hentet fra SSB.no, tall for Lindesnesregionen er levert av de lokale NAV kontroene. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no Tall er hentet fra 2013 Når vi ser på aldersfordelingen ser vi en tendens til at sosialstønad er vanligst blant de mellom 18 og 24 år, og ikke i den eldste alderskategorien (25-29) som med AAP og uføre. Det er også noen under 18 som mottar stønad, men dette er svært få sammenlignet med de øvrige aldersgruppene. Kvalifiseringsstønad For kvalifiseringsstønad ser vi en signifikant nedgang i mottakere, spesielt fra 2010 til Nedgangen i Lindesnesregionen er signifikant brattere sammenlignet med begge de øvrige regionene. I de øvrige kommunene i Vest-Agder ser vi en oppgang i perioden. Lindesnesregionen har et signifikant høyere antall mottakere i 2009 og 2010 sammenlignet med både øvrige Vest-Agder og Landet for øvrig. Men denne forskjellen er ikke lengre signifikant for 2011, 2012 eller Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

44 Figur 9 Kvalifiseringsstønad for unge under 30 år 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Lindesnes Øvrige Vest-Agder Øvrige Landet Kilde: Tall på nasjonal og fylkenivå er hentet fra SSB.no, tall for Lindesnesregionen er levert av de lokale NAV kontroene. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no. Nevner er antall unge mellom 16 og 29 På lik linje med sosialstønad ser vi at den største mottaksgruppen under 30 år er de mellom 20 og 24. Figur 10 Kvalifiseringsstønad fordelt på region og alder 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Under Lindesnes regionen Øvrige Vest-Agder Øvrige Landet Kilde: Tall på nasjonal og fylkenivå er hentet fra SSB.no, tall for Lindesnesregionen er levert av de lokale NAV kontroene. Befolkningsstatistikk er hentet fra ssb.no. Nevner er antall unge mellom 16 og 29 Tall er hentet fra Skole Ungdomskolen Fokuset for Lindesneslosen er hovedsakelig ungdom i videregående skole, og ungdom opp til 29 år. Men for å si noe om utgangspunktet i Lindesnesregionen er det verdt å se på to sett med tall for yngre elever; overgangen fra ungdomskolen til videregående og gjennomsnittlig grunnskolepoeng i ungdomskolen. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

45 Overgang fra Ungdomskolen Overganger fra ungdomskolen til videregående ser vi gjennom andelen elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Generelt ser vi at de aller fleste som går ut av grunnskolen er registrert i videregående per 1. oktober samme år. I gjennomsnitt er andelen 99%, 99% og 98% i henholdsvis Lindesnesregionen, Vest-Agder for øvrig og resten av landet. Hvis vi ser på årene fra 2010 til 2013 samlet er overgangen i Lindesnesregionen ikke signifikant forskjellige fra resten av Vest-Agder, men signifikant høyere enn i resten av landet. Forskjellen utgjør under ett prosentpoeng i gjennomsnitt over årene. På landsbasis ser vi en forsiktig økning over tid. Utviklingen i Lindesnesregionen er ikke signifikant forskjellig for utviklingen i resten av landet. Figur 11 Overgang fra ungdomsskole til videregående 100,0 % 99,5 % Lindesnes Øvrige Vest-Agder Øvrige landet 99,0 % 98,5 % 98,0 % 97,5 % 97,0 % 96,5 % Kilde: Nasjonale tall er hentet fra skoleporten.no, kommunale tall er levert av fyleksmannen i Vest-Agder Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Mens et fåtall elever ikke går videre fra ungdomskolen til videregående, er elevenes karakterer sett på som en god indikator på hvordan de vil prestere i videregående og deres sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole (Eifred Markussen, 2008; Markusen, 2011; Utdanningsdirektoratet, 2014). Vi kan se fra figuren under at grunnskolepoengene til elevene i Lindesnesregionen og i de øvrige kommunene i Vest-Agder ligger noe under det nasjonale snittet. Hvis vi analyserer det kommunale karaktergjennomsnittet for årene fra 2007 til 2013 ser vi at både Lindesnesregionen og de øvrige kommunene i Vest-Agder skiller seg signifikant negativt fra landsgjennomsnittet. Forskjellen mellom Lindesnesregionen og landet er i gjennomsnitt 0,7 poeng mellom 2007 og Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

46 Figur 12 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 40, , , , , Lindesnes Øvrige Vest-Agder Øvrige landet Kilde: SSB.no Kommunenes gjennomsnittlig grunnskolepoeng er vektet etter antall 16åringer i kommunen Videregående skole Vi kan videre belyse hvordan det går med elevene etter at de har begynt på videregående skole gjennom forskjellig statistikk. Vi ønsker her å trekke frem gjennomføring, overganger og frafall. Samlet sett viser disse tallene at elevene på videregående skole i Lindesnes gjør det relativt likt som elevene på de øvrige skolene i Vest-Agder, og noe bedre enn på nasjonalt nivå. Hver av målene har sine styrker og svakheter, som også er viktig å diskutere med tanke på den fremtidige effektanalysen etter avsluttet prosjekt. Gjennomføring Gjennomføringsstatistikken viser elevenes status 5 år etter påbegynt videregående skole, eksempelvis ser vi på statusen til elevene som startet videregående skole i 2008 i Elevene kan ha status som fullført på normert tid, fullført på mer enn normert tid, fortsatt i videregående skole, sluttet og fullført uten å bestå. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

47 Figur 13 Andel gjennomført etter 5 år 80% 60% 40% 20% 0% Lindesnes Øvrige kommuner Kilde: Tall er levert av utdanningsavdelingen Vest-Agder fylkeskommune Figur 14 Gjennomføring VGS 2008 Lindesnesregionen Øvrige kommuner i Vest-Agder Fullført på normert tid 51 % 61 % Fullført på mer enn normert tid 15 % 14 % Fortsatt i videregående opplæring etter 7 % 5 % Gjennomført, ikke bestått 6 % 7 % Sluttet underveis 21 % 14 % Sammenligner vi Lindesnesregionen med de øvrige kommunene i Vest-Agder finner vi ingen signifikant forskjell i andelen som har gjennomført etter fem år mellom områdene når vi ser på 2005 til 2008 sammenlagt. Men vi ser en signifikant forskjellig tidstrend i perioden der gjennomføringsprosenten er svakt synkende i Lindesnesregionen og svakt stigende i de øvrige kommunene. Dersom vi kun ser på forskjellene i 2008 finner vi en signifikant lavere gjennomføringsprosent i Lindesnesregionen. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

48 Figur 15 Gjennomføring Kilde: skoleporten.no Vest-Agder Fullført og bestått på normert tid (prosent) Nasjonalt Fullført og bestått på meir enn normert tid (prosent) Vest-Agder Fullført og bestått på meir enn normert tid (prosent) Sammenligner vi Vest-Agder generelt med landet finner vi at gjennomføringsprosenten er signifikant høyere i Vest-Agder enn landsgjennomsnittet i perioden 2006 til Vi ser også en signifikant oppgang i perioden, men ingen signifikant forskjell i utviklingen mellom Vest-Agder og det nasjonale gjennomsnittet. Styrken til dette målet er at det er et relativt robust mål på hvor mange som kommer til å fullføre videregående skole og hvor mange som kommer til å falle utenfor. Det er mindre sårbart for svingninger i elever som faller ut et år og kommer tilbake det neste, eller bytter linje underveis. Ser vi på gjennomføring etter 10 år vil målet bli ytterligere presist. Gjennomføringsbarometeret fra 2014 viser at mens 68 prosent av 2002-kullet hadde fullført etter 5 år, hadde 78 prosent fullført etter 10 (Utdanningsdirektoratet, 2014). Den største ulempen til dette målet er at det ser relativt langt tilbake i tid. Dette kan gjøre målet vanskeligere å bruke som indikatorer på hvordan tiltak som gjennomføres nå lykkes. For de elevene som starter videregående skole i 2014, det første året prosjektet med Lindesneslosen er i gang, vil deres gjennomføringstall i 2019, trolig bli publisert i skoleporten.no i Når effektanalysen skal gjennomføres i 2018 vil den yngste aldersgruppen vi kan forvente å ha tilgang til være de som startet videregående skole i Elevene fra 2012 vil fylle 18 år det året prosjektet med Lindesneslosen starter, og skulle etter normert progresjon startet tredje og siste år på videregående skole. Gjennomføringsstatistikken vil derfor fange opp deler av målgruppen for prosjektet, men ikke de yngste. Det er derfor interessant å også se på overganger og frafall som er et mindre presist mål på hvor mange som til slutt vil fullføre videregående, men som gir en mer løpende oppdatering på endringer i skolen. Overganger Overganger forteller oss hva elever som gikk på videregående skole i oktober et gitt år gjør oktober det følgende året. Ordinær progresjon vil da for eksempel si at de går ett trinn høyere enn de gjorde året før, er registrert i lære eller med fullført vitnemål. 9 Merk at tallene i noen grad er ulike grunnet forskjellige kilder og forskjell i utregningsmetode mellom kildene. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

49 Vi kan se at majoriteten har en ordinær progresjon, mens en lavere andel faller ut av videregående for ett år, eller repeterer det samme trinnet eller lavere. Tallene for de videregående skolene i Lindesnesregionen ligger relativt likt med de øvrige videregående skolene i Vest-Agder, og noe bedre enn landsgjennomsnittet. Det er en signifikant høyere andel som har ordinær progresjon i Lindesnesregionen og de øvrige kommunene i Vest-Agder enn på landsbasis og en signifikant lavere andel som er ute av videregående skole ett år, men det er ingen signifikant forskjell mellom Lindesnesregionen og resten av Vest-Agder. Figur 16 Overganger i prosent Ordinær progresjon Ute av vidaregåande opplæring eitt år 5 5 Repetisjon på lågare eller same trinn 6 Lindesnes Øvrige Vest-Agder Øvrige Landet Kilde: Skoleporten.no Figur 17 Ordinær progresjon etter område Lindesnes Vest-Agder fylke Landet Kilde: Skoleporten.no Fordi teller og nevner ikke er gitt for de første årene er dette tall for hele Vest-Agder og hele Norge Frafall Vi kan se at frafallsprosenten i Lindesnesregionen er omtrent tilsvarende som den vi finner i Vest- Agder for øvrig og noe lavere enn på nasjonalt nivå. Forskjellene mellom Lindesnesregionen og de øvrige kommunene i Vest-Agder er ikke signifikante, men forskjellen mellom Lindesnesregionen og landet for øvrig er signifikant. Vi kan også se en signifikant tendens til reduksjon i frafallsprosenten over tid fra 2009 til Reduksjonen er også signifikant brattere i Vest-Agder sammenlignet med landet for øvrig. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

50 Frafallsprosenten er andelen elever som gikk på videregående skole et gitt år, men som så ikke er registrert i videregående skole de to påfølgende årene (skoleporten.udir.no). Frafallsprosenten er slik ikke tilsvarende andelen unge som aldri vil bestå videregående, men representerer et lengre opphold borte fra videregående skole enn vi finner i overgangsstatistikken vist ovenfor. Figur 18 Frafall i prosent Kilde: Skoleporten.no Lindesnes øvrige Vest Agder Øvrige landet Hvis vi ser på hvordan frafallet fordeler seg mellom de tre trinnene på videregående Vg1, Vg2 og Vg3 ser vi høyere frafall på de øverste trinnene. Figur 19 Frafall i prosent Lindesnes Vg Vg2 Vg3 2.4 Arbeidsmarkedet Figur 20 Sysselsetting 2011 Lindesnesregionen Øvrige Vest-Agder Nasjonalt år 43 % 40 % 37 % år 70 % 68 % 69 % år 79 % 80 % 81 % Totalt år 69 % 69 % 70 % Totalt år 68 % 69 % 70 % Kilde: ssb.no Hvis vi ser på sysselsettingsstatistikken finner vi at andelen av befolkningen mellom 15 og 39 år som var sysselsatt var signifikant lavere i Vest-Agder sammenlignet med resten av landet i både 2001 og Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

51 2011. Men forskjellene er små, og i den yngste aldersgruppen er andelen sysselsatte signifikant høyere i Vest-Agder sammenlignet med landet for øvrig. Andelen sysselsatte kan gi en indikasjon på arbeidsmarkedet. Men spesielt i de yngre aldersgruppene kan dette også reflektere andelen unge som velger å jobbe fremfor å studere, eller som jobber ved siden av skole og studier. Ser vi på andelen av arbeidsstokken som var registrert som helt ledige hos NAV desember 2014 var 2,5 % av arbeidsstokken i Lindesnesregionen registrert som arbeidssøkende og uten inntektsgivende arbeid de siste 2 ukene. Tilsvarende tall for de øvrige kommunene i Vest-Agder og resten av landet er henholdsvis 3,0 % og 2,7 % (kilde: nav.no). Hvis vi ser på unge mellom 20 og 29 år var det 1,8 % av de bosatte i Lindesnesregionen som var registrert med arbeidsmarkedsstatus som helt ledige hos NAV i oktober Til sammenligning var det 0,7 % i de øvrige Vest-Agder kommunene. Tall blant unge kan imidlertid være spesielt usikre, fordi mange ikke har opptjent rettigheter til arbeidsledighetstrygd og dermed har mindre insentiver til å registrere seg som arbeidssøkende hos NAV sammenlignet med eldre grupper. 2.5 Metodiske spørsmål og betraktninger for effektanalysen Prosjektet har noen metodiske spørsmål som er viktige å vurdere før resultatene skal analyseres i Vi diskuterer et utvalg av dem her. Når startet prosjektet? Tiltaket som skal evalueres startet skoleåret 2014/2015 rettet mot Mandal og Byremo videregående skole. Men mellom skoleåret 2009/2010 og 2012/2013 har et sammenlignbart tiltak foregått på Mandal videregående skole (Prosjektet Overganger, samarbeid og koordinering ). Dersom vi kun ser på prosjektstart i 2014 uten å ta hensyn til dette forutgående prosjektet, vil utviklingen vi ser fra årene før prosjektstart til etter prosjektstart kunne tolkes som forskjellen i effekt mellom det forutgående prosjektet og Lindesneslosen. Når kan vi se en effekt? For NAV og skoletallene gjennomgått over er det en variasjon i tidsperioden som vi kan forvente at løper fra tiltaket finner sted til vi potensielt kan se en effekt i tallene. For noen tall, som overganger i videregående skole, kan vi oppdage endringer som skjer det følgende året. For andre tall vet vi at målet er avhengig av et lengre tidsperspektiv, som gjennomføring etter fem år eller frafall som måles for de som har vært ute av videregående skole i to år. For noen mål er tidsperspektivet mer usikkert. Dessuten kan det ta noe tid fra det tidspunktet den unge begynner å få problemer til de mottar sosialhjelp og enda mer tid før vedkommende eventuelt mottar AAP, og eventuelt uføretrygd. Vi kan gjøre målene mer sensitive for endringer over tid ved å se på tilkomsten av nye mottakere fremfor totale antall mottakere, men da vil vi også utelukke potensielle effekter som hjelper unge av ytelser og tilbake i skole eller jobb. Det er med andre ord viktig når resultatene samles inn, å vurdere i hvilken grad de personene som måles har fått bistand fra Lindesneslosen. Hvem er kontrollgruppen? Gjennom denne nullpunktsanalysen har vi sammenlignet Lindesnesregionen med resten av Vest- Agder og resten av Norge. En slik sammenligning er viktig når vi ser på en effektanalyse for å se om Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

52 utviklingen i Lindesnesregionen mellom 2014 og 2018 skiller seg fra utviklingen i sammenlignbare områder og slik ikke kan forklares av en generell trend i perioden. Hvem det er ideelt å sammenligne Lindesnes med er imidlertid et spørsmål som også byr på noen utfordringer. Sammenligner vi Lindesnesregionen med de øvrige kommunene i Vest-Agder er det muligheter for spill-over effekter; dvs at tiltaket som blir gjort i Lindesnesregionen får konsekvenser for nabokommunene for eksempel fordi unge går på skole på tvers av kommunegrensene eller fordi NAV- og skoleansatte snakker sammen, lærer og inspirerer hverandre. Sammenligner vi med utviklingen på landsbasis bør dette være et mindre problem. Det som kan være en utfordring i sammenligning av utviklingen av Lindesnesregionen med utviklingen i Norge for øvrig er et generelt fokus i Norge på utsatt ungdom. Gjennomføring har vært et stort fokus på nasjonalt plan og i flere regioner. Dersom det gjennomføres flere andre tiltak rettet mot den samme gruppen (for eks. NAV i skolen og Ny GIV) vil effekten av disse andre tiltakene inngå som en del av sammenligningsgrunnlaget. Eventuelle sammenligner kan slik ende opp med å reflektere forskjellen på Lindesneslosen og konkurrerende prosjekter, og ikke forskjellen på Lindesneslosen og ingen tiltak. Hva er utfallsmålet vårt? For en person som faller utenfor er det flere potensielle ytelser man kan motta, fra arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp, til AAP og uføretrygd. Når vi analyserer disse tallene hver for seg kan en nedgang i en ytelse være forårsaket av et skifte fra en ytelse til en annen, fremfor en reell nedgang i andelen som står utenfor. I tallmaterialet over ser vi blant annet en nedgang i AAP i Lindesnesregionen, men en oppgang i uføretrygd. Dersom vi ønsker å se på utviklingen i andelen som mottar ytelser fra NAV totalt må vi ser på ytelsene samlet. Fordi forskjellige ytelser registreres i forskjellige register (Oskar, Arena) er det nødvendig å koble disse sammen. Når vi ser på aldersgruppen år øker også sannsynligheten for at personer faller utenfor i perioder uten å motta ytelser, blant annet fordi flere enda ikke kvalifiserer til arbeidsledighetstrygd. Dette er trolig spesielt viktig for den yngste delen av denne aldersgruppen, som har hatt lite eller ingen tid til å opparbeide seg rettigheter. Grødem, Nielsen og Strand (2014) fant at mellom 2000 og 2014 var det mellom og unge mellom 18 og 30 år som stod utenfor arbeid og utdanning, og at over en tredjedel (33-40 %) av disse mottok ikke noen form for offentlig ytelse. Det tilsvarer mellom 4 og 6 prosent av alle mellom 18 og 30 år. Andelen av de familieforsørgede var i 2009 høyest blant 19 åringer (ca 8 %), og på om lag 5 % for de mellom 24 og 30 år. Forfatterne konkluderte med at antallet unge som trolig ble forsørget av familien var noe høyere enn andelen unge som mottok offentlige ytelser. De utgjør altså ikke en ubetydelig andel av målgruppen i dette prosjektet. Det er mulig at et prosjekt som Lindesneslosen med et tett bånd mellom losene på den videregående skolen og veiledere i NAV påvirker andelen av de unge som står utenfor som blir fanget tidligere opp av NAV. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på andelen i målgruppen som står utenfor uavhengig av om de mottar offentlige ytelser eller ikke. Andelen i aldersgruppen som hverken studerer, er under opplæring eller i lønnet arbeid kalt NEET (Not in Education, Employment or Training) er et slikt mål (OECD, 2015). Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

53 Men også NEET-målene har sine begrensninger. I Sverige fant man f.eks at omlag halvparten av de inaktive unge mennene enten var i militærtjeneste eller på reise i utlandet (Quintini & Martin, 2006). Målet fanger derfor trolig også opp flere unge av mindre relevans for det gjeldende prosjektet. Fordi hvert av målene har sine svakheter og risiko for å bli påvirket av andre endringer enn en reell nedgang i andelen unge som står i fare for å falle langvarig eller permanent ut av arbeidslivet vil det være viktig å se på flere av målene og sette dem i sammenheng med hverandre. Hvem er målgruppen? Målgruppen er unge fra videregående alder (16) og opp til 29 år i Lindesnesregionen. Men denne gruppen er ikke nødvendigvis fast. Prosjektet er plassert på Mandal videregående skole, og jobber også med Byremo Videregående skole. Opptaket til videregående skole skjer i Vest-Agder fylkeskommune, og ikke på kommunenivå. Slik er det elever ved Mandal og Byremo, som ikke kommer fra kommunene i Lindesnesregionen og det er heller ikke alle fra Lindesnesregionen som behøver å begynne på enten Mandal eller Byremo. Det er heller ikke alle som blir boende i sin hjemkommune etter fullført videregående. Basert på tall fra 2013 fra SSB kan vi se at fraflyttingsfrekvensen er mer enn dobbelt så høy i aldersgruppen 20 til 29 år sammenlignet med det den er i den øvre populasjonen. Det er altså en spesielt høy mobilitet i aldersgruppen vi fokuserer på. På denne måten er det ikke helt den samme gruppen som møter prosjektdeltagerne fra Lindesneslosen som elever i 2014 som er bosatt i Lindesnesregionen i Oppsummering nullpunktsanalyse I denne delen av rapporten har vi gjennomgått gjennomføring i videregående skole og bruk av ytelser fra NAV for unge under 30 år i Lindesnesregionen. Tallene viser en høyere andel av unge som mottar ytelser fra NAV i Lindesnesregionen sammenlignet med øvrige Vest-Agder og resten av landet. Det er spesielt en signifikant høyere andel unge med AAP og uføretrygd i regionen. En mulig forklaring kunne vært høyt frafall i videregående skole. Vi vet at utdanningsnivå har betydning for unges senere innpass i arbeidslivet (OECD, 2013). Men det er få tendenser til et frafallsnivå i videregående skole i Lindesnesregionen som kan forklare den høyere andelen mottakere av ytelser fra NAV. Jevnt over tyder tall på gjennomføring, frafall og overganger fra videregående skole på at Lindesnesregionen gjør det likt med eller bedre enn resten av landet på skoleparameterne. En annen mulighet kan være et vanskeligere arbeidsmarked, med andre eller strengere krav. Tall på arbeidsledighet og sysselsetting viser ikke noen entydig forskjell mellom Lindesnesregionen og resten av Vest-Agder og landet. Men OECD-undersøkelser har vist at det kan være regionale forskjeller ikke bare i den generelle arbeidsledigheten, men også i arbeidsledigheten til utsatte grupper sammenlignet med resten av populasjonen. Mens andelen arbeidsledige i Norge er mer enn dobbelt så høy blant unge uten fullført videregående skole som i populasjonen generelt, er andelen arbeidsledige «kun» % høyere blant de uten fullført videregående i Island og Danmark sammenlignet med deres landsgjennomsnitt (OECD 2013). En mulig forklaring kan derfor være et spesielt vanskelig arbeidsmarked for utsatte grupper som de uten fullført videregående skole. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

54 Vi kan heller ikke se bort fra at det kan være holdningsmessige forskjeller til arbeidsdeltakelse og det å motta trygdeytelser er annerledes i Lindesnesregionen sammenliknet med Vest-Agder ellers og resten av landet. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

55 3. Følgeevaluering erfaringer i prosjektets etableringsfase De første 1,5 årene av Lindesneslosprosjektet har vært en etablerings- og utviklingsfase. Det er først sent på høsten 2015 at prosjektteamet er fulltallig. Sannsynligvis vil de siste årene av prosjektet være mer stabilt personalmessig slik at dette kan få mer form av arbeids- og implementeringsfase enn det som så langt har vært tilfelle. 3.1 Rekruttering - deltakerne Lindesneslosen rekrutterer deltakere hovedsakelig fra OT, NAV, avdelingsledere eller rådgivere på skolene, eller som følge av kontakt fra foreldre eller ungdommen selv. Målgruppen for prosjektet skulle være ungdom bosatt i Lindesnesregionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det. Prosjektets hovedmålgruppe var ungdom i alder tilsvarende videregående skole. Hvem utgjør dette i praksis? Lindesneslosene peker på flere ulike kriterier for bistand fra losene. Inntakskriteriene var på det tidspunktet fremdeles under utforming. Følgende ble nevnt: Alder mellom år De som har behov for å avklare ønsker og drømmer for framtidig yrke De som kan ha bruk for arbeidsplass som del av studiet De som har gjort feilvalg De som har avbrutt opplæringa De som ikke har fullført OT-ungdom, men også de over 21 år som ikke har skolerett lenger De som trenger mer bistand enn det øvrige hjelpeapparatet kan tilby De som er umotiverte. De som vil noe i retning av skole eller arbeid De man har en magefølelse på at trenger noe mer De som vegrer seg for arbeid Skolen har i utgangspunktet en 60% OT-rådgiverstilling som arbeider med OT-ungdommer på lik linje og med OT-rådgivere ellers i landet. Fylkeskommunen har i tillegg bevilget ekstra OT-midler som i sum utgjør 1,4 stillinger for prosjektperioden (dermed i sum totalt to OT-stillinger). Disse 140 % skal ifølge prosjektmedarbeiderne ikke bare brukes til oppfølging av OT-ungdom, men også av ungdom som defineres som relevante for prosjektet. Dermed ser målgruppa ut til å være definert ganske vidt, og bredere enn definisjonen av OT-ungdom (de som har skolerett). I dette ligger det at det kan jobbes mer forebyggende, men også med ungdom eldre enn 21 år som har brukt skoleretten. Ved utgangen av september 2015 fikk 49 ungdommer bistand fra Lindesneslosen (kilde: prosjektintern statistikk pr september 2015). 30 av disse var gutter. Omtrent en av fem var henvist til prosjektet fra NAV og nesten like mange fra OT. De øvrige (omtrent 3 av 5) var henvist fra skolene (avdelingsleder, kontaktlærer eller rådgiver). En var henvist fra barnevern. De aller fleste som får bistand er ifølge prosjektmedarbeiderne elever på yrkesfaglige studieretninger. De alle fleste er elever ved Mandal videregående skole, men noen få også ved Byremo, Kvadraturen eller Hornnes VGS. Typiske utfordringer hos ungdommene er slik prosjektmedarbeiderne beskriver det nederlagserfaringer, dårlig selvfølelse, sosial arv og stigma. Ifølge Lindesneslosene er en del av ungdommene som trenger bistand syke. Fravær, oppmøteproblematikk og psykiske utfordringer er ellers beskrivelser som går hyppig igjen i prosjektmedarbeidernes interne rapporteringer. For omtrent halvparten av disse var målene på kort sikt skolerelatert i form av å fullføre skole, oppnå kompetansebevis, møte opp, fullføre noe med tilrettelagt skolesituasjon. For omtrent hver tredje deltaker var målene knyttet til lære- Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

56 kontrakt, praksis eller opplæring i bedrift. Omtrent hver femte deltaker hadde jobb som målsetning. Noen få hadde behandling som kortsiktig mål. 3.2 Hvordan arbeider Lindesneslosen? Metodiske tilnærminger Lindesneslosene sier de skal være noen som står i det over tid, som yter noe mer. Dette er et bilde de også opplever at de har klart å formidle utad også f.eks sier ansatte i samarbeidsinstanser at når Lindesneslosen er med så støtter vi dette, for da vet vi at det følger mer bistand med. Prosjektmedarbeiderne peker på utfordringer knyttet til koordinering av bistand rundt ungdommene. Prosjektet har et klart mål om å ikke ta over oppgavene fra andre instanser som har ansvar. Det har så langt i noen grad vært en utfordring å få avgrenset ansvarsområdene opp mot de andre instansene. Dette gjelder for eksempel unge fra NAV (som er på AAP eller KVP), unge som har fullført fagbrev og som er uten jobb eller unge som trenger mer bistand eller har behov for mer koordinering enn hva det øvrige hjelpeapparatet kan tilby. Generelt ser vi forskjeller i både arbeidsform og omfang når vi sammenligner første kvalitetssjekk desember 2014 med andre sjekk som var august Vi finner flere fellestrekk på tvers ved andre måling enn første. Det er på noen temaer stort sammenfall i Lindesneslosenes svar, mens på andre er svarene svært ulike. Forskjeller innad i teamet kan skyldes ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn, men kan også være knyttet til at ungdommene den enkelte har fulgt opp har svært ulike behov. På en del av spørsmålene har vi fått lite presise svar. Dette kan skyldes at prosjektet så langt ikke har utviklet klar metodikk eller at de ikke har gjort noen erfaringer på det aktuelle temaet. Det kan også skyldes at kvalitetsskalaen som vi har benyttet og justert for dette prosjektet ikke er presis nok; den er ennå under utvikling og justeres fortløpende. Ikke alle punktene som inngår IPS-kvalitetsskala passer helt med arbeid rettet mot ungdom i skolealder. Mandatet til skolen er i første omgang å hjelpe ungdommen til å fullføre den. Arbeid kommer inn som element i undervisningen eller som middel for å nå fullføring. Målet om ordinært arbeid kan slik komme i konflikt med skolens mål. Ordinært arbeid er et langtidsmål for elevene. På kort sikt er skole og fullføring av denne, hovedmålet. Bruk av ordinære arbeidsplasser og ordinære ansettelser for elever må underordnes og tilpasses dette hovedmålet om den arbeidsrettede tilnærmingen skal fungere innenfor skolen. Dette er en av hovedobservasjonene vi så langt har gjort. Organisering av arbeidet 10 Størrelse på portefølje Lindesneslosene har mellom 9 og 14 ungdommer som de følger opp. De ligger dermed innafor det som er nivået som gir toppscore i IPS-kvalitetsskala. Men OT-rådgiver (den ene av to i prosjektet) må følge opp alle som står på OT-lista, og har gjennom sin rolle som OT-rådgiver da mange flere ungdommer å følge opp i tillegg til dem som kommer via Lindesneslosprosjektet. Dette er mange flere enn det som anbefales i IPS-kvalitetsskala. 10 Under denne overskriften har vi samlet de temaene som i IPS-kvalitetsskala er tilordnet overskriftene Ansatte og Organisering av arbeidet. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

57 Tid på arbeidsrettede og skolerettede tjenester Lindesneslosene svarer ulikt på hvor mye av tiden sin de bruker på arbeidsrettede tjenester. En av dem opplyser å jobbe omtrent 50/50, en jobber noe mer arbeids- enn skolerettet (40%/20-30%), mens en jobber mer skolerettet enn arbeidsrettet (20%/60%). IPS-kvalitetsskala gir toppskår når jobbspesialisten jobber arbeidsrettet 96% av tiden. Samtidig skal vi huske på at Lindesneslosen er et skolebasert prosjekt. Jobbspesialistens arbeidsoppgaver Samtlige loser oppgir at de jobber med alle fasene i femtrinnsprosessen, dvs med 1) innledende kontakt, 2) yrkeskartlegging/karriereplanleging, 3) finne jobb eller skoletilbud, 4) samarbeide med arbeidsgiver eller kontaktlærere, og 5) opplæring og trening på arbeidsplass eller i skolesituasjon. Imidlertid arbeides det så langt mest med de første fasene fordi mange av deltakerne ikke er kommet så langt ennå. På dette området ser Lindesneslosene også ut til å ligge innafor det som får toppskår i IPS-kvalitetsskala. På den andre siden er det blitt påpekt at det i europeisk SE ser ut til å være en utfordring å komme seg videre fra fase 2 (Spjelkavik & Wangen, 2015). Teamarbeid og kontakt med teamet Lindesneslosen er klart teamorganisert med daglig kontakt innad i teamet. Også her ser Lindesneslosene ut til å skåre godt sett i forhold til IPS-kvalitetsskala. En forskjell kan ligge i at jobbspesialistene i IPS jobber i tverrfaglige team der de skiller seg fra de andre gjennom å jobbe arbeidsrettet. Hos Lindesneslosen har alle i teamet mer eller mindre samme oppgaver. Teamet er ikke på samme måte tverrfaglig. Det tverrfaglige løses gjennom fortløpende samarbeid i enkeltsaker, gjennom ansvarsgrupper, men også gjennom deltakelse i samarbeidsfora rundt utfordrende enkeltsaker internt på skolen (T.O.team). Samarbeid med NAV eller med skolen Lindesneslosene har regelmessige møter med NAV hver måned og samarbeider i enkeltsaker rundt ungdommer med arbeidsrettet bistand slik at hver los har kontakt med NAV ukentlig og gjerne flere ganger i uka (2-3 ganger). De samarbeider også daglig med ansatte i ulike roller på skolen om ungdommer som får skolerettet bistand. Generelt tenker Lindesneslosene i retning av skole først, arbeid kommer inn som virkemiddel for å fullføre skole dersom ordinær skole framstår som lite realistisk. Lindesneslosene ligger her godt innafor det som gir høyeste skår i IPS-kvalitetsskala. Arbeidsrettet/skolerettet team Lindesneslosene framstår ikke bare som jobb- eller skolespesialister. De følger også opp på flere andre forhold, for eksempel vekking, hente til skole eller bli med til lege eller andre hjelpeinstanser. Og de følger opp tettere og mer enn andre instanser har kapasitet til. Lindesneslosene arbeider slik noe bredere enn en jobbspesialist slik den defineres innenfor IPS. Men de bruker også en del av tiden til å aktivere det øvrige hjelpeapparatet slik at disse kan yte sin del av bistanden. Likevel synes Lindesneslosenes mer helhetlige oppfølging så langt ikke til å være helt i tråd med en spesialisering av arbeidsrettet oppfølging slik idealet i kvalitetsskalaen i IPS er. Metodeveiledning Teamet har en ekspert på arbeidsrettet oppfølging og SE-metodikk, og vedkommende har en rolle (uklart hvor formell rollen er) innad i teamet som metodeveileder. Teamet har ikke en så klar veilederfunksjon på den skolerettede oppfølgingen. Dette ser ut til å være noe de mer samarbeider om å Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

58 utvikle. Imidlertid spriker svarene fra losene på dette punktet, så antakelig kan dette tydeliggjøres mer. I IPS-kvalitetsskala er det fem krav til en metodeveileder. Vedkommende skal ikke ha mer enn 10 jobbspesialister å veilede. Metodeveilederen skal ukentlig gi veiledning til jobbspesialistene om strategier og ideer for å hjelpe klientene. Metodeveilederen skal kommunisere regelmessig med teamlederne for å løse eventuelle problemer og for å understreke verdien av arbeid. Hver måned blir metodeveilederen med jobbspesialister som er nye eller har problemer med jobbutvikling ut i felten for å bidra til å forbedre ferdighetene deres. Og minst en gang i måneden gjennomgår metodeveilederen resultater sammen med jobbspesialistene og fastsetter mål for å forbedre resultatene. Vi har foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan veiledningsrollen i Lindesneslosen praktiseres. Metodeveileder inngår her i teamet, og det kan tenkes at en del av det IPS-kvalitetsskala peker på dekkes. Ingen ekskludering Idealet i IPS er at alle som ønsker det uavhengig av symptomer, vurdering av jobbklarhet, rusmisbruk, tidligere voldelig atferd, manglende oppmøte eller personlig fremtreden skal gis tilgang til arbeidsrettet oppfølging. Lindesneslosene oppgir at nok ikke alle som ønsker det får slik bistand hos dem, men det pekes på kapasitetsproblemer som hovedårsak til at man nok ikke helt lever opp til kriteriet om zero-exclusion. Prosjektet avviser ikke ungdommer pga rus, men har bare unntaksvis jobbet med ungdom med alvorlig rusproblematikk. Programmets fokus på ordinære forløp; arbeid eller skole I IPS-kvalitetsskala er hovedfokuset på å skaffe brukerne ordinært lønnet arbeid ved hjelp av mange ulike strategier. Idealet er at alle som tas inn blir spurt om de er interessert i arbeid. Det gis informasjon om arbeid på flere ulike måter, blant annet ved at de som har gjort erfaringer med arbeid forteller andre om dette. Det er i all hovedsak ordinære forløp det fokuseres på hos Lindesneslosene. Skjermete arenaer benyttes ikke. Men man prøver å lete etter individuelle løsninger som kan inneholde mange tilpasninger og som slik sett blir arbeids- eller skoleopplegg som avviker fra det de fleste andre har, men de foregår på ordinære arenaer. Ledelsens støtte til Supported Education/Employment At ledelsen støtter opp om og bidrar til implementering av den arbeidsrettede tilnærmingen på flere måter inngår som ett av kriteriene i IPS-kvalitetsskala. Ledelsen skal ha kunnskap om prinsippene i IPS, bidra til at programmet evalueres, delta aktivt i styringsgruppen, knytte tilnærmingen til organisasjonens visjon, og hjelpe metodeveilederen til å identifisere og implementere løsninger for å unngå eventuelle hindringer. Lindesneslosen har en styringsgruppe der lederne for de involverte instansene deltar aktivt. Vårt inntrykk er at de viser stor interesse for Lindesneslosen og arbeidsformene de utvikler, men kunnskapen om Supported Education og Supported Employment er nok ikke tilstede på samme nivå som idealet i IPS-kriteriene tilsier. Vi har så langt ikke god nok kunnskap til å kunne vurdere hvordan ledelsen i de involverte etatene engasjerer seg i implementeringen av SE-kriteriene i det daglige arbeidet. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

59 Kjennetegn ved bistanden IPS-kvalitetsskala omtaler 14 ulike kjennetegn ved bistanden som gis: Arbeidsrettet økonomiveiledning Ett kriterium er at alle klienter får tilbud om individuelt tilpasset økonomiveiledning. Vi har inntrykk av at økonomiveiledning gis ved behov til ungdommene som følges opp gjennom Lindesneslosen enten ved at de henvises til NAV eller gjennom losene. Informasjonen vi har om dette tilsier så langt at slik veiledning bare er gitt for en mindre andel av deltakerne. Åpenhet Lindesneslosene samarbeider med og veileder ungdommene på hva de skal informere arbeidsgiver eller skole om. Det lages for eksempel samtykke, eller man gjør avtaler i forkant med besøk til arbeidsgiver om hva som skal sies, hvordan det skal sies og hvem som skal si det. Dette er i stor grad i tråd med god praksis også sett i et IPS-perspektiv. Karriereprofil Praksisen med bruk og utarbeiding av karriereprofil ser ut til å være noe ulik fra los til los. Noen gjør det i mindre grad, andre jobber systematisk med det gjennom refleksjoner, vurderinger av tidligere erfaringer, jobbsmaksprøver, jobbpics, bedriftsbesøk, intervjuer med arbeidsplasser med mer. Det lages ikke alltid karriereplaner, men for noen av losene for anslagsvis 2 av 3. Hurtig jobbsøk/tilpasning av skolesituasjon Losene oppgir at de gjerne starter arbeidet med karriereprofil i løpet av 1-3 møter. For noen ungdommer er skole aktuelt i første omgang og da kan det gå lang tid før kontakt med arbeidsplass blir aktuelt, kanskje 4-5 måneder. For ungdom der arbeidsrettet bistand er aktuelt kan kontakt med arbeidsplass skje i løpet av ei uke, kanskje allerede første dag. Det samme gjelder for ungdom som trenger oppfølging på skolen knyttet til tilpasning av skolesituasjonen. Her tas gjerne kontakt med relevant representant for skolen samme dag eller dagen etter. Praksisen i prosjektet ser ut til å variere både ut fra ungdommenes behov, men også basert på de ansattes erfaring og kompetansebakgrunn. IPS-kvalitetsskala gir toppskår når første personlige henvendelse til en arbeidsgiver skjer i løpet av 30 dager. Individuelt tilpasset jobbsøk/skoletilpasning Behovet for å tilpasse både bistand og jobbsøk (evt skolesøk/tilpasning) til brukers interesser og ønsker framheves i IPS-kvalitetskriterier. Vi har inntrykk av at Lindesneslosene også i stor grad prøver å finne fram til ungdommenes ønsker og bygger bistanden enten den er rettet mot arbeidsliv eller skole rundt den unges ønsker og behov. Hyppig kontakt med arbeidsgivere/lærere For å få toppskår knyttet til hyppighet på kontakt med arbeidsgivere i IPS-kvalitetsskala må man ha minst seks personlige henvendelser til arbeidsgivere på vegne av brukere hver uke. Dette er langt hyppigere enn Lindesneslosene så langt praktiserer dersom man isolert sett ser på kun den arbeidsrettede bistanden. Dersom man også legger til henvendelser intert på skolen omkring ungdommer som får oppfølging, så ser det ut til at Lindesneslosene kommer opp mot toppskår i gode uker. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

60 Kvalitet på kontakt med arbeidsgivere/lærere Jobbutvikling i IPS skjer ved at jobbspesialistene bygger relasjoner med arbeidsgivere gjennom planlagte personlige besøk for å finne ut mer om arbeidsgivers behov og fortelle om prosjektet sitt og hva det kan tilby arbeidsgiver. Praksisen på dette temaet varierer mellom losene så langt. Mens noen jobber mest på telefon, er andre ute i felten og stikker innom kjente arbeidsgivere for en kort prat eller kaffe, eller undersøker nye virksomheter man kommer forbi og tar kontakt med dem med forespørsel om besøk. Det skjer kun unntaksvis at en av Lindesneslosene selv prøver ut arbeidsoppgaver og miljø i forkant av utplassering av en ungdom på en arbeidsplass. Internt på skolen er veien kortere til kontakt med aktuelle lærere siden losen er lokalisert der. Også her brukes uformelle situasjoner, samt telefon, sms, e-post eller møter. Internt i skolen finnes det et såkalt T.O.team (tilrettelagt opplæring) som møtes to timer hver tirsdag. Her sitter rektor, OT, rådgivere, avdelingsledere ved behov, PPT, helsesøster og Lindesneslosen. Det gjennomføres ulik møtevirksomhet på skolen som kan være arenaer for samarbeid eller utvikling av samarbeidsklima mellom Lindesneslosen og skolen. For eksempel fellesmøter, avdelingsmøter og seksjonsmøter. Mye av samarbeidet skjer ellers i lunsjen, i sosiale sammenhenger som blåturer etc, deling av saker underveis. Lindesneslosene har ovenfor oss pekt på et behov for egne temamøter og forum for kontaktlærere. Lindesneslosene gir av og til også bistand til klasser for utvikling av klassemiljø, for eksempel ved å etablere egne klasseregler for TIP. Losene ser ikke på dette som del av losrollen, men mer som del av OT-rollen. En av losene sier man bør tenke mer rein SE, og i det ligger det at det er den individuelle oppfølgingen som skal utvikles gjennom losen. Variasjon i jobbtyper/ skoletilpasninger Dess bredere spekter jobber man bistår brukere med å finne, dess høyere skår gir IPS-kvalitetsskala. Lindesneslosene leter hovedsaklig etter jobber man kanskje kan kalle håndtlangerjobber, dvs hjelperoller, forholdsvis enkle arbeidsoppgaver, oppgaver som ufaglærte kan mestre. Det er unge uerfarne mennesker som skal ha en jobb eller praksis. Når det gjelder skoletilpasninger brukes tid på å reflektere rundt omvalg og for noen kanskje ta bort noen fag eller være helt ute i jobb for en periode. Bistanden kan også dreie seg om oppmøtetilpasninger. Variasjon i arbeidsgivere/skolelinjer Også når det gjelder variasjon i type arbeidsgivere gir mer variasjon bedre skår i IPS-kvalitetsskala. Lindesneslosene varierer, men hovedsakelig innafor noen felt; mekanisk relatert, verksted, bygg, anlegg, kjøkken, butikk, sykehjem, salg og service. Arbeidsgiverne som det samarbeides med er ofte små eller mellomstore. Når det gjelder ungdom i skole er det mest yrkesfagene og dermed yrkesfaglærerne som det fokuseres på: for eksempel TIP, restaurant og mat, salg og service. Lite fokus på elektro. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

61 Ordinært lønnet arbeid? Lindesneslosene arbeider alltid mot ordinære forløp både i skole og i arbeid. En los oppgir å bruke % av tiden til å få i stand arbeidserfaring som del av skolegang eller som ordinært arbeid, og 5-10% til å legge til rette studiesituasjonen for ungdommen. For å få toppskår i IPS-kvalitetsskala må minst 95% av det ordinære lønnete arbeidet som brukerne har være av permanent karakter. Disse målene er vanskelig overførbare til bistand til ungdommer på en videregående skole. For svært få av disse er permanent arbeid målsettingen. Det overordnete målet er å mestre skolen og fullføre den. Individuelt tilpasset oppfølging Oppfølging som gir toppskår i IPS-kvalitetsskala inneholder ulik type støtte i tråd med brukers preferanser og behov. Jobbspesialisten gir også støtte til arbeidsgiver dersom bruker ønsker det. Jobbspesialistene hjelper også brukerne med å skaffe seg mer attraktive jobber og med utdannings- og opplæringstilbud. Lindesneslosene tegner et bilde av at deres oppfølging klart er individuelt tilpasset. De samtaler med ungdommene, lager en plan for oppfølginga, for oversikt over oppfølgingsbehovet, gjerne også på kvelden og morgenen. De leter etter andre som også kan bistå, for eksempel familie. Ungdommene følges også opp etter jobbetablering eller etter justert studiesituasjon. Behovene er ulike og varigheten og innholdet blir også det. Noen følges lite opp. Oppfølging uten tidsbegrensning Ett av kriteriene i IPS-kvalitetsskala er tidsubegrenset oppfølging. For å få toppskår må jobbspesialist møte bruker face to face minst en gang i måneden frem til bruker har hatt jobb i ett år eller mer hvis bruker ønsker det. Inntrykket så langt er at noen følges lenge. Losen kan bli en mors- eller farsfigur for noen, og man søker å holde relasjonen lenge, gjerne over flere år (flere av losene har arbeidet i lokalmiljøet i mange år før dette prosjektet startet). Dette kan skje ved en sms i året for eksempel. Eller ved at man ringer og slik har kontakt flere måneder etter ansettelse. Tjenester i lokalsamfunnet IPS-kvalitetsskala vektlegger kontakt med og involvering av lokalsamfunnet i tjenester til bruker. Lindesneslosene bruker også en del av arbeidstida på å følge opp bedrifter i lokalsamfunnet og/eller klasser og skolemiljø. En veileder anslår % av arbeidstida si rettet mot bedrifter i lokalsamfunnet. En annen mener %. En anslår % av arbeidstida rettet mot skolemiljø. En annen sier mye av den skolerettede oppfølgingen skjer i skolemiljøet og lite direkte i klasser. Lindesneslosene anslår at omtrent 60 % av deltakerne har utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus, noe som krever samarbeid med ytre instanser som lege, dps, psykisk helse i kommunen, behandlingsinstitusjoner eller annet. De beskriver det som komplisert og vanskelig å etablere et slikt tverrfaglig samarbeid. Noe hjelp kan fås gjennom helsesøster som er tilstede på skolen. Det finnes ulike typer team eller samarbeidsgrupper omkring enkeltpersoner. Frøyland og Fossestøl (2014) peker på flere eksempler på regelmessige tverrfaglige koordineringsmøter (henvisningsteam) med representanter fra ulike etater (gjerne med beslutningsfullmakt) som møter regelmessig for å Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

62 diskutere og koordinere innsatsen i kompliserte enkeltsaker. I dette forumet møter ikke ungdom, men saker diskuteres med fullmakt fra ungdommene. I ansvarsgrupper settes et team sammen knyttet til en enkelt ungdom. Det samme er tilfelle med koordineringsgruppene i forbindelse med individuell plan. I Lindesnesregionen er kjernegrupper et eksempel på regelmessig tverrfaglig samarbeid for utsatte ungdommer. For ungdom under 18 år drives kjernegruppene av SLT og er knyttet opp mot kriminalitetsforebygging der også politiet er med. Kjernegrupper for ungdom over 18 år driftes av barnevernet. I kjernegrupper møtes også de samme aktørene hver gang og ulike saker diskuteres, men her kan også ungdom selv møte og få drøftet sine utfordringer, gjerne med foresatte eller andre de ønsker å ha med seg tilstede. Lindesneslosene sitter ikke fast i kjernegruppene lokalt, men har valgt å være en instans ungdommer eventuelt kan invitere med seg til dette forumet. Disse gruppene er ulike varianter av teamsupport slik vi kjenner det fra IPS-modellen. Gruppene har minst to funksjoner: 1) å bidra til bedre samarbeid og koordinering av bistanden rundt enkeltungdommer, 2) å fordele ansvaret og skape et arbeidsfellesskap for hjelperne. Også flere andre hensikter kan løftes fram. Aktiv oppsøkende virksomhet Ett kriterium i IPS er at tjenestene ikke avsluttes selv om bruker uteblir fra avtaler. Om det skjer kan oppsøkende tjenester brukes for å gjenopprette kontakt, blant annet ved bruk av hjemmebesøk. Lindesneslosene driver oppsøkende virksomhet, dels for å få kontakt med (vekke ungdom) og dels for å få andre instanser som for eksempel hjemmetjenesten aktivt på banen. Det hender man tar kontakt med familien. 3.3 Elementer i god inkluderingskompetanse for utsatt ungdom Vi har et klart bilde av at Lindesneslosene legger an en positiv og ressursorientert vinkling i arbeidet med ungdommene. De prøver å finne et rom for mestring eller det de kaller mulighet for en seier for de unge; de prøver å finne potensialet for utvikling, endring eller bistand, for eksempel slik: «Jeg spør: du er syk, men hva er det jeg kan hjelpe deg med? Hva er det du ønsker?». Lindesneslosene peker blant annet på følgende elementer som relevante når god inkluderingskompetanse for utsatte ungdommer skal beskrives: Evne å se helheten i problemet. Ta ting underveis og fortløpende. Behov endres underveis. Ha god systemkompetanse. Bygge relasjon til den unge, bli kjent. Tilby jobbsmak: gå rundt i butikker, kikke og reflektere med ungdommer om dette er noe de kan tenke seg og kanskje kunne trives i. Reflektere sammen med ungdommen over det du ser og erfarer. De skal selv bli i stand til å ordne det. Lære ungdommene hvordan man opptrer i pauser. Reflektere sammen med ungdommene om hva som skal fortelles til arbeidsgiver. Lære ungdommene til ikke å fortelle for mye for eksempel i sosiale settinger på jobben. Før man går til arbeidsgiver: jobbe med de tidligere erfaringene. Hva fungerte sist? Hva ikke? Være forut, ha tenkt gjennom før kontakt med arbeidsgiver, vise at man har en plan. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

63 4. Avsluttende refleksjoner Det er for tidlig å si noe om hva slags virkning prosjektet har på tilstrømming av unge på AAP, uførepensjon eller andre. De første 1,5 årene av Lindesneslosen framstår som en etableringsperiode. Det har tatt tid å få prosjektgruppen satt og fulltallig. Det har vært utskiftninger i prosjektstaben, men også kontinuitet som gjør at det tross utskiftninger har vært utvikling og læring på mange områder. Det er gjort erfaringer knyttet til bistandsbehov for målgruppa, samarbeidsformer med skole, arbeidsliv, og det øvrige hjelpeapparatet, utfordringer i arbeid med målgruppa og i samarbeidet omkring dem. Ikke minst er erfaringene knyttet til det å implementere et arbeidsrettet fokus i en institusjon som har skole og fullføring av den som hovedmålsetting svært viktige. En gjennomtenkt metodisk tilnærming etter prinsippene i Supported Education og Supported Employment knyttet til de praktiske erfaringene som Lindesneslosen gjør, kan bidra til å løfte systematikken og kvaliteten i bruk av vanlige arbeidsplasser for økt skolegjennomføring og etter hvert overgang til vanlig arbeid for ungdom som av ulike grunner sliter i skolen. Lindesneslosen har potensial til å utvikle metodikk for kontaktetablering med næringslivet, jobbutvikling og oppfølging av ungdommer. De kan også bidra til at selve oppfølgingen av den enkelte ungdom blir tettere enn den ellers er og enn det skolene ellers har kapasitet til. Metodikken som her er under utvikling framstår som mer fleksibel og systematisk enn den oppfølgingen videregående skoler har kapasitet og kompetanse til å utføre slik Frøyland mfl (2016 (under publisering)) erfarer det. Losene framhever blant annet muligheten for å utvikle bruk av ordinære arbeidsplasser spesielt knyttet til faget Prosjekt til fordypning (PTF) som de beskriver som et forholdsvis nytt fag. Dette er et fag som alle elever på yrkesfaglig studieretning må ha som del av vg1 (6 t i uka) og vg2 (9 timer i uka). Det er kontaktlærerne som har ansvar for å følge opp den enkelte elev gjennom dette faget, noe som innebærer oppfølging også ute på arbeidsplassene og av arbeidsgiver. Imidlertid tilsvarer rammene som er satt av omtrent 1 time oppfølging i uka pr elev ifølge våre informanter. Oppfølgingsbehovet for en andel av elevene på disse studieretningene er langt høyere. Elevene har i tillegg selv et ansvar for å finne praksis/lærlingplass. Kontaktlærerne har i praksis lite tid til å følge opp de enkelte elevene i dette faget, og samarbeidet med arbeidsgiverne bygger mye på bekjentskap til den enkelte lærer, og i mindre grad på systematisk oppsøking og jobbutvikling slik SE vektlegger. Lindesneslosene følger opp flere elever på dette faget i dag og det er sannsynlig at Lindesneslosen kan bidra til å utvikle metodikk og innhold i bruk av arbeidsplasser for elever på dette faget. 4.1 Underveisanbefalinger Vi vil på nåværende tidspunkt foreslå følgende: Prosjektet bør ikke utvides ytterligere. Fokusområdet er omfattende. Det har tatt 1,5 år å få etablert prosjektgruppen. De siste 1,5 årene bør gå til å o utvikle og tydeliggjøre modellen, o utvikle og tydeliggjøre metodikk, o vurdere modellens muligheter i skolen, o vurdere muligheter for implementering og hvordan det kan gjøres. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

64 Siden 2012 har det vært etablert en prøveordning med NAV-veiledere i videregående skole. 11 I løpet av 2015 har hvert fylke fått minst én skole med NAV-veiledere. Forsøk med NAV-veiledere i videregående skole er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Ved skolene inngår NAV-veilederen i teamet for elevtjenester på skolen. Hovedformålet med NAV-veiledere i videregående skole er å forebygge frafall og integrere ungdom i arbeidslivet, ved å teste ut en ny modell for samarbeid mellom skolesektoren og NAV. Videre ønsker man å få mer kunnskap om omfanget av levekårsproblemer og sosiale problemer hos elevene. I tillegg håper man på lære mer om behovet for og bruken av NAVs tjenester og tiltak når det kombineres med tilrettelagt opplæring fra fylkeskommunen. Vi ser flere paralleller mellom Lindesneslosen og ordningen med NAV-veiledere i den videregående skolen. Dersom ordningen med NAV-veiledere i skolen videreføres og utvides etter forsøksperioden er det ikke usannsynlig at den videregående skolen i Mandal vil kunne få tilgang til en NAV-veileder i skolen. En mulighet for videreføring kan dermed ligge i en videre utvikling/implementering av Lindesneslosrollen som supplement til en slik ordning (lest ) Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

65 Litteratur Bejerholm, U., Areberg, C., Hofgren, C., Sandlund, M., & Rinaldi, M. (2014). Individual Placement and Support in Sweden-A randomized controlled trial. Nord J Psychiatry, Bond, G. R., Drake, R. E., & Campbell, K. (2014). Effectiveness of individual placement and support supported employment for young adults. Early Intervention in Psychiatry Aug(Pagination), No Pagination Specified. Bragdø, A., & Spjelkavik, Ø. (2013). Individuell oppfølging av unge i ferd med å havne utenfor skole og arbeid. AFI-rapport 9/2013. Brekke, I. (2014). Long-term labour market consequences of dropping out of upper secondary school: Minority disadvantages? [Article]. Acta Sociologica (Sage Publications, Ltd.), 57(1), Drake, R. E., Bond, G. R., & Becker, D. R. (2012). Individual placement and support: an evidence-based approach to supported employment. New York: Oxford University Press. Eifred Markussen, M. W. F., Berit Lødding og Nina Sandberg. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter: NIFU STEP. Falch, T., & Nyhus, O. H. (2011). Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting blant unge voksne (Vol. nr. 01/11). Trondheim: SØF. Falkum, E., & Berge, T. (2013). Se mulighetene. Arbeidsliv og psykisk helse: Gyldendal Akademisk. Follesø, R., Halås, C. T., Jakobsen, T., Mevik, K., Mathisen, R., Tveraabak, M., et al. (2011). Gi viljen mulighet! (Vol. 12/2011). Bodø: Universitetet i Nordland. Frøyland, K. (2012). Inkludering av ungdom i skole eller arbeid. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontoret. Første delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 13 prosjektområder AFI-rapport(20/2012), 93. Frøyland, K., & Fossestøl, K. (2014). Inkludering av ungdom i skole eller arbeid - 2. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontoret. Andre delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 15 prosjektområder. AFI-rapport 1/2014. Frøyland, K., Maximova-Mentzoni, T., & Fossestøl, K. (2016 (under publisering)). Sosialt arbeid og oppfølging av utsatt ungdom i NAV. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontoret. Sluttrapport fra evaluering av et utviklingsarbeid i 15 prosjektområder. Frøyland, K., & Spjelkavik, Ø. (2014). Inkluderingskompetanse. Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag AS. Grødem, A. S., Nielsen, R. A., & Strand, A. H. (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Fordeling mellom offentlig og familiebasert forsørgelse av unge NEET: Fafo. Hasluck, C., & Green, A. E. (2007). What works for whom? A review of evidence and meta-analysis for the Department for Work and Pensions. Department for Work and Pensions, Research Report No 407. Kim, K.-N. (2013). Career trajectory in high school dropouts. [Article]. Social Science Journal, 50(3), Markusen, E. (2011). Frafall i videregående opplæring - I Norge og andre land. Bedre skole 1. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

66 NAV, & Helsedirektoratet. (2013). Forsknings- og utviklingsprosjektet. Jobbmestrende oppfølging (JMO). Kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse.. Oslo: NAV og Helsedirektoratet. OECD. (2013). Education at a Glance 2013: OECD Indicators. OECD Publishing. OECD. (2015). Youth not in education or employment (NEET) (indicator). Retrieved 11 February 2015, from Quintini, G., & Martin, S. (2006). Starting Well or Losing their Way? The Position of Youth in the Labour Market in OECD Countries PARIS: OECD. Schafft, A. (2009). Å få seg en jobb: arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer. Oslo: Kommuneforlaget. Sletten, M. A., Bakken, A., & Sandlie, H. C. (2013). Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV. En kartleggingsundersøkelse.. NOVA Rapport 13/2013. Sletten, M. Å., Bakken, A., & Andersen, P. L. (2015). Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV : sluttrapport fra en kartleggingsstudie (Rapport): NOVA. Spjelkavik, Ø., & Wangen, G. (2015). Improving Supported Employment. The Case Studies. In N. S (Ed.), Lifelong Learning Programme Leonardo Da Vinci. Utdanningsdirektoratet. (2014). Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene: Utdanningsdirektoratet. Eksterne tabeller og tall SSB (n.d.) Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). SSB (n.d.) Tabell: 08900: Stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp, etter alder SSB (n.d.) Tabell: 08513: Kvalifiseringsstønad, etter alder (F) SSB (n.d.) Tabell: 09587: Innenlandske flyttinger, etter flytteregion, kjønn og alder. SSB (n.d.) KOSTRA-databasen: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K) etter region, statistikkvariabel og tid Nav (n.d.) Mottakere av uførepensjon, etter kjønn og alder. Pr Nav (n.d.) Helt ledige. Fylke og kommune. Desember 2014 Utdanningsdirektoratet (n.d.) Skoleporten Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

67 Vedlegg 1 - Kvalitetsmålingsskala IPS-skala omgjort til relevante spørsmål for kartlegging av skolebasert Supported Employment og Supported Education foreløpig utkast høsten 2015 Overført og tilpassa direkte frå IPS-skalaen ( ) Ansatte 1 Størrelse på portefølje Hvor mange ungdommer/elever følger du til enhver tid opp? a) Hvor mange av disse får bistand til arbeid eller arbeidspraksis (Employment)? b) Hvor mange av disse får hjelp og bistand i studiesituasjonen (Education) 2 Tid på arbeidsrettede tjenester a) Hvor stor andel av tiden din yter du arbeidsrettede tjenester til disse? b) Hvor stor andel av tiden din yter du skolerettede tjenester til disse? 3 Jobbspesialistens arbeidsoppgaver a) Jobber du med alle de arbeidsrettede fasene? Hvilke? b) Jobber du med alle de skolerettede fasene? Hvilke? (Femtrinnsprosessen: Innledende kontakt, yrkeskartlegging og karriereplanlegging, finne jobb/skoletilbud, samarbeide med arbeidsgiver/kontaktlærer, opplæring og trening på arbeidsplassen/i skolesituasjon) Organisering 4 Teamarbeid Inngår du i et eller flere team som jobber med a) Supported Employment? b) Supported Education? 5 Hyppig kontakt med teamet Hvor ofte og på hvilken måte har du kontakt med de andre teammedlemmene a) Som jobber med Supported Employment? b) Som jobber med Supported Education? 6 Samarbeid med NAV/skole a) Hvordan og hvor ofte samhandler du med NAV om ungdommer som får arbeidsrettet bistand? b) Hvordan og hvor ofte samhandler du med skole/lærere om ungdommer som får skolerettet bistand? 7 Arbeidsrettet team a) Hvor mange i teamet jobber arbeidsrettet i henhold til SE-metoden? b) Hvor mange i teamet jobber skolerettet i henhold til SE-metoden? 8 Metodeveiledning a) Har dere en metodeveileder for det arbeidsrettede arbeidet? b) Har dere en metodeveileder for det skolerettede arbeidet? 9 Ingen ekskludering a) Får alle ungdommer som kan ha behov for det arbeidsrettet bistand? (Uavhengig av vurdering av jobbklarhet, rus, symptomer, tidl vold, kognitiv svikt, manglende oppmøte, personlig fremtreden) 10 Programmets fokus på ordinære forløp; arbeid eller skole b) Får alle ungdommer som kan ha behov for det skolerettet bistand? a) Arbeider dere i retning av ordinært arbeid? På hvilken måte? (Spørres alle om arbeid?) b) Arbeider dere i retning av ordinært skoleløp? På hvilken måte? 11 Ledelsens støtte til SEd+SEm a) På hvilken måte og i hvilken grad bidrar lederne til implementering av Supported Employment? b) På hvilken måte og i hvilken grad bidrar lederne til å implementere Supported Education? Tjenester 12 Arbeidsrettet økonomiveiledning a) Får ungdommer med arbeidsrettet bistand tilbud om økonomiveiledning før jobb-/skolestart og siden når de har behov? b) Får ungdommer med skolerettet bistand tilbud om økonomiveiledning før jobb-/skolestart og siden når de har behov? 13 Åpenhet a) På hvilken måte og i hvilken grad diskuteres det med ungdommen hvor mye han/hun skal fortelle til arbeidsgiver om sine utfordringer? Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

68 b) På hvilken måte og i hvilken grad diskuteres det med ungdommen hvor mye han/hun skal fortelle til lærer om sine utfordringer? 14 Karriereprofil a) Hvordan utarbeides karriereprofil for elever som får arbeidsrettet bistand? Revurderes og oppdateres den kontinuerlig? b) Hvordan utarbeides karriereprofil for elever som får skolerettet bistand? Revurderes og oppdateres den kontinuerlig? 15 Hurtig jobbsøk/tilpasning av skolesituasjon 16 Individuelt tilpasset jobbsøk/skoletilpasning 17 Hyppig kontakt med arbeidsgivere/lærere 18 Kvalitet på kontakt med arbeidsgivere 19 Variasjon i jobbtyper/ skoletilpasninger a) Hvor fort starter utarbeiding av karriereprofil, og hvor lang tid tar det fra første kontakt til aktuell arbeidsgiver? b) Hvor fort starter utarbeiding av karriereprofil, og hvor lang tid tar det før første kontakt til aktuell lærer/skoleressurs for tilpasning? a) På hvilken måte bygges arbeidet på brukers ønsker, sterke sider, erfaringer? Lages det en individuelt tilpasset plan for jobbsøk som kontinuerlig oppdateres? b) På hvilken måte bygges skoletilpasningen på brukers ønsker, sterke sider, erfaringer? Lages det en individuelt tilpasset plan for tilpasning av skolesituasjonen som kontinuerlig oppdateres? a) Hvor ofte tar du kontakt med arbeidsgivere om aktuelle ungdommer? Hvor mange tok du kontakt med sist uke? b) Hvor ofte tar du kontakt med lærere om aktuelle ungdommer? Hvor mange tok du kontakt med sist uke? a) Hvordan bygger du relasjoner med arbeidsgivere? b) Hvordan bygger du relasjoner med lærere/skole? a) Hva slags typer jobber hjelper du ungdommene til å få? I hvor stor grad varierer disse? b) Hva slags type tilpasninger av skoletilbudet hjelper du ungdommene til? I hvor stor grad varierer disse? 20 Variasjon i arbeidsgivere a) Hva slags arbeidsgivere bygger du relasjoner med? Hvilke var du i kontakt med siste uke? I hvor stor grad varierer det? b) Hva slags lærere bygger du relasjoner med? Hvilke var du i kontakt med i forrige uke? I hvor stor grad varierer det? 21 Ordinært lønnet arbeid? a) Hvor stor andel av tiden bruker du til å få i stand arbeidserfaring som del av skolegang eller som ordinært arbeid (fast eller midl.)? For hvor mange av ungdommene dine? b) Hvor stor andel av tiden din bruker du til å legge til rette i studiesituasjon for elever? For hvor mange av ungdommene dine? 22 Individuelt tilpasset oppfølging Hvordan sikres individuelt tilpasset oppfølging? Hvem følger opp i ulike faser? a) Hvor stor andel av ungdommene følges opp etter jobbetablering? b) Hvor stor andel av ungdommen følges opp etter justert studiesituasjon? 23 Oppfølging uten tidsbegrensning Hvor lenge og mye følger du opp den unge? Hvor lenge følges han/hun opp av andre? Hvor ofte og hvor lenge alt i alt? a) Før/etter jobbetablering. b) Før/etter justering av skolesituasjon. 24 Tjenester i lokalsamfunnet a) Hvor mye av tiden din bruker du til oppfølging i bedrifter/lokalsamfunn? Hvor mange timer sist arbeidsuke? b) Hvor mye av tiden din bruker du til oppfølging i klasser/skolemiljø og lokalsamfunn? Hvor mange timer sist uke? 25 Aktiv oppsøkende virksomhet a) Følges ungdommene som får arbeidsrettet bistand opp om de ikke kommer til avtaler? Hvordan og i hvilken grad oppsøkes brukerne av profesjonelle hjelpere ved behov? b) Følges ungdommene som får skolerettet bistand opp om de ikke kommer til avtaler? Hvordan og i hvilken grad oppsøkes brukerne av profesjonelle hjelpere ved behov? Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

69 Vedlegg 2 Referat fra dialogseminar 2015 PROBLEMSTILLING: "Hvordan få flere [i Lindesnesregionen] til å gjennomføre videregående opplæring?" Vedlagt er svarene gruppene ga på hvert av hovedspørsmålene vi stilte; nemlig: 1) Hvilke utfordringer står vi overfor for å løse problemstillingen? 2) Hvordan kan disse utfordringene best løses i dette skoleåret ? Gruppeoppgave 1. Hvordan få flere til å gjennomføre videregående opplæring og hvordan minske antallet unge på AAP og uføretrygd i Lindesnesregionen? 1.1 Lokale utfordringer hos ungdommen: Manglende støtte og kontroll hos foreldre: Mangel på struktur i hverdagen. Sover ikke om nettene. Spiller mye dataspill på nettene. Er for lite mobile. Har ikke realistiske mål. Tar ikke konsekvenser på alvor. Liten opplevelse av mestring. Mangel på livskompetanse: tror at følelse er "unormalt". Holdninger knyttet til sykdom og arbeidsevne. Mange unge ser på gyldig fravær som "ikkefravær". Skolelei. Gir lett opp. Generasjoner: holdninger til skole og arbeid følger ofte i generasjoner. Mangel på gode rollemodeller. Fattigdom. Blir ikke stilt forventninger til. Vanskelig uten samarbeid med foreldre Sosialt nettverk Lite nettverk eller dårlig nettverk. Få voksne i nettverket. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

70 1.1.3 Helse/Rus Psykisk sykdom (angst, depresjon) Rus 1.2 Utfordringer i møte mellom utsatt ungdom og skolen: Ungdom kommer med store hull fra ungdomsskolen. Mange med lesevansker. Vanskelig å få ungdom som har utfordringer ut i praksis. Skolen har ikke alltid nok tid til å se og respektere eleven med sine utfordringer. Det er lite konsekvenser for fravær. Elever som har kommet inn på andre eller tredje valget sitt er noen ganger lite motiverte. Skolen er for lite fleksibel. Skolen trenger lenger tid enn systemet gir rom for. For mange møter som tar mye av elevens tid. Fokus på feilene, ikke på det som er riktig. Skjult mobbing. Galt valg av utdanning? Hvem påvirker eleven? For mye teori og lite praksis for noen elever. Skolen har for liten forståelse for ungdommens bakgrunn og behov. Vi ser på opplæring over et for kort perspektiv. Systemet skaper tapere. Dårlig språk/traumer er et vanskelig utgangspunkt for læring. 1.3 Utfordringer med hensyn til arbeidslivet: Faktorer ved arbeidsplassen Veiledere på arbeidsplassen blir ikke satt nok pris på, de slites ut og ønsker ikke nye elever. Lite muligheter for tilrettelegging hos arbeidsgiver Sider ved samfunnet Lite arbeid som man ikke trenger lang utdanning til Sider ved skolen For lite informasjon om eleven ut til arbeidsgiver. På noen arbeidsplasser er det lite klart hva som forventes av eleven. Mangler prioriteringssystem på praksisplasser; hvem trenger det mest? For lite ressurser ut til arbeidsplassene. 1.4 Utfordringer i ungdommens møte med Kommune/Hjelpeapparatet/NAV: Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

71 Elever med utfordringer kommer i kontakt med hjelpeapparatet for sent. Barnevern kommer inn for sent. For lite støtte til familier som trenger hjelp. Det er for lang ventetid til behandling/ Ofte bytte av saksbehandler. For dårlig samarbeid mellom hjem/skole/hjelpeapparat. Det er for lite definert hvem som har ansvar for hva, og da er det mye som ikke blir fulgt opp. Faller ungdommen utenfor ordinær skole, kommer det ofte en diagnose på ungdommen. Stort fokus på problemer/diagnoser tidlig i ungdommens liv. Det er en misforstått taushetspliktsom gjør at det svikter på samarbeid mellom de ulike partene i hjelpeapparatet. Dårlig kjemi mellom ungdom og kontaktperson i hjelpeapparat/liten mulighet for å bytte kontaktperson. Mangel på læreplasser i kommunen. Kommunen må ta ansvar og få klarhet i hvilke fagområder kommunen kan ta inn læringer i. Ungdommen har mange forventninger til NAV. NAV kommer inn for tidlig. Gruppeoppgave 2 - Hvordan kan utfordringen best løses nå i dette skoleåret?: 2.1 NAV: Nav kan trekkes inn ved eks. behov for assistent i praksis. Mer fleksibilitet fra NAV i å finne løsninger mens ungdommen fremdeles er i skole. 2.2 Skole: Forslag til løsninger mens ungdom i målgruppen fortsatt går på ungdomsskolen: Ungdomsskolene må ha mer fokus på fellesfag Lærere/ faglærere kan informere på ungdomsskolen om valg og krav på de ulike linjer. Mer hospitering fra ungdomsskolen. Bedre overføringssystem fra ungdomsskole. Samtidig må kontaktlærer tidlig lese de vurderinger, kartlegginger og rapporter som følger fra ungdomsskole og PPT Forslag til løsninger når aktuelle elever går på videregående: Økte ressurser til lærerne for å følge opp bedre i PTF. Oppfølging av kontaktlærere som har mange elever med ekstra utfordringer Mer individuell oppfølging. Mer samarbeid med andre etater og foreldre, samhandling er viktig. Skolens ansatte må kjenne de eksterne hjelpetiltak/ muligheter som finnes samtidig som Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

72 de bør ha diagnosekunnskap. For foreldre som ikke møter på foreldresamtaler må det lages et eget opplegg for å få til samhandling. Alle må bli bedre kjent med de ulike hjelpetiltak som finnes. Skolen må ha mer fokus på fravær og jobbe med holdninger både til elever og foreldre. Ringetjeneste fra skolen om morgenen hadde vert et bra tiltak. Skape en trygg skolehverdag. Miljøpersonell fra skolen bør organiseres på uteområder i friminutter. Mer skryt av elevene vekt på mestring og å se den enkelte elev. Arbeidsmiljø i klassen må vektlegges, Klasseregler og rutiner fra dag 1 Mer vekt på praksis. VG1 resultater bør gi en pekepinn på om en 1+3 løsning eller rett ut i lære skal vurderes. Kartlegge elevens arbeidsnettverk er viktig. Økte ressurser og bevisstgjøring rundt PTF faget. Vi bør ikke kalle opplegg AT Grupper, men det de jobber mot eks, TIP, salg etc. Involvere næringsliv mer både for å skape forventninger, bevissthet om krav til yrket, fravær mm. 2.3 Hjelpeapparat: Andre faginstanser må mer inn i skolen for å jobbe forebyggende. Et organisasjonskart over de ulike kommuners hjelpeapparat hadde vært nyttig. Åpenhet mellom instansene taushetsplikt må ikke bli et hinder for samarbeid. Mer vekt på tverretatlig/tverrfaglig samarbeid. Alle samarbeidsparter må dele fellesmål. Øke kunnskap om hverandres ansvars og fagområder. Legge opp til mer samhandlingsmøter fremfor ansvarsgruppemøter. Mindre møter- av og til kan ting ordnes på tlf. 2.4 Lindesneslosen: Samarbeidspartene i kommunen må få bedre informasjon om hva Lindesneslosen er. Jobbe tettere opp mot bedrifter, legge til rette for åpenhet om ungdommens situasjon til arbeidsgiver og avklare forventninger mellom partene. Bygge tillitt til både ungdommer og samarbeidsparter. Samarbeide tett med skolen rundt elever som ikke kommer ut i PTF. Losen må jobbe for å bli mer tydelig på hva som er LOS oppfølging. 2.5 Kommunene: Utfordrende å få læreplasser eller utplassering for de med mest oppfølgingsbehov i kommunene. Det offentlige er bedre til å integrere. Kommunene burde øke antall læreplasser, og sette av egne plasser til de med store utfordringer. Likedan burde kommunene prioritert egne stillinger til ungdom som ikke kan forsvare full lønn. ( VTA i ordinær etc) Burde vært bedre oppfølging av ungdom som sliter med skole og som ikke har familierelasjoner som følger opp. Hybel med tilsyn, boteam etc. burde vært tiltak i kommunene. Arbeidsforskningsinstituttet, FOU-resultat

73 Arbeidsforskningsinstituttet er et tverrfaglig arbeidslivsforskningsinstitutt. Sentrale forskningstema er: Inkluderende arbeidsliv Utsatte grupper i arbeidslivet Konflikthåndtering og medvirkning Sykefravær og helse Innovasjon Organisasjonsutvikling Velferdsforskning Bedriftsutvikling Arbeidsmiljø Publikasjoner kan lastes ned fra AFIs hjemmeside eller bestilles direkte fra instituttet. Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon

74 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet (Forbehold om Lindesnesrådets endelige godkjenning av referatet). LR-18/2016 KVALIFISERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE VOKSNE - PROSJEKTBESKRIVELSE Uttrykt vedlegg Sak behandlet i Lindesnesrådet : LR-24/2015 Lindesnesregionen - kvalifisering av minoritetsspråklige Beskrivelse forprosjekt: Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen Vedlegg Sak behandlet i Lindesnesrådet : LR-43/2015 Lindesnesregionen - kvalifisering av minoritetsspråklige - prosjektskisse Prosjektbeskrivelse: Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen Bakgrunn Lindesnesrådet vedtok i sak 43/2015: Forprosjekt for kvalifisering av minoritetsspråklige bemannes og gjennomføres som beskrevet i forslag til prosjektbeskrivelse forprosjekt. Kommunenes andel av finansieringen på kr ,- fordeles mellom kommunene slik: halvparten fordelt med 1/5 på hver, halvparten fordelt etter folketall. En forprosjektgruppe har nå utarbeidet en prosjektbeskrivelse som legges fram til behandling i Lindesnesrådet. Gruppen har hatt følgende sammensetning. Audnedal kommune: kommunalsjef Even Schau (leder) NAV regionalt: leder NAV Mandal Sissel Wiig Vest-Agder fylkeskommune: leder for karriere Lindesnes Grethe M. Andresen Lindesnes kommune: kommunalsjef Lena Vigeland Wilhelmsen Mandal kommune: leder for kvalifiseringsenheten Lise Møskedal Åseral kommune: Integreringskonsulent Herdis Assev Marnardal kommune: kommunalsjef Rune Bruskeland Lindesnesregionen: daglig leder Dagfinn Lauvsland (sekretær) Saken Prosjektbeskrivelsens sammendrag lyder: Kommunene i Lindesnesregionen vil videreutvikle og styrke arbeidet med kvalifisering av minoritetsspråklige voksne til utdanning eller arbeid. Dette skal skje i nært samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. De viktigste aktørene i tillegg til kommunene er NAV og det fylkeskommunale karrieresenteret. Prosjektet som foreslås er designet i samarbeid med de nevnte aktørene og retter innsatsen mot 2 hovedområder: Personlige ressursgrupper på tvers av fag og forvaltningsnivåene Et «Kompetanse- og kommunikasjonsløft» Personlige ressursgrupper slik de foreslås innebærer en forsterket oppfølging av den enkelte som skal kvalifiseres. Ressursgrupper skal være bredt sammensatt på tvers av forvaltningsnivåene og Side 1 av 3

75 ha den enkeltes behov og muligheter i fokus. Målsettingen er å benytte og avklare mulighetene som finnes. I tillegg håndtere og bruke det handlingsrommet som endringene i reglene og lovverket gir rom for. Kompetanse- og kommunikasjonsløftet innebærer en komplett kartlegging av alle mulige kvalifiseringsløp, nettverksbygging mellom alle aktører på tvers av avdelinger og forvaltningsnivåer, og en planmessig styrking av kompetansen til disse. Det foreslås et 3-årig prosjekt der prosjektleder (100 % stilling) foreslås tilknyttet et allerede eksisterende interkommunalt samarbeid med relevant fagmiljø. En slik tilknytning foreslås for å gi raskere effekt av prosjektet, redusert sårbarhet, og bedre muligheter for å ta vare på opparbeidet kompetanse fra prosjektet. Prosjektbudsjettet har en ramme over 3 år på i overkant av 9 mill. Av dette er snaut 4 mill. egeninnsats over de ordinære kommunale budsjettene. Det er søkt IMDi og Fylkesmannen om hhv. 2,7 mill. og 1,2 mill. For detaljert informasjon om prosjektet vises det til vedleggene. Ved behandling av saken i Lindesnesrådet vil leder av Forprosjektgruppa Even Schau delta for å orientere og svare på spørsmål. Vurdering Det er viktig at kommunene lykkes i sitt arbeid med en best mulig kvalifisering av minoritetsspråklige. Forprosjektgruppa har i prosjektplanen kommet med et forslag til hvordan en kan styrke kommunene på dette området. Utover stor egeninnsats fra de involverte kommuner og øvrige aktører, er det ønskelig å engasjere en prosjektleder. Dersom prosjektet skal realiseres i full skala trengs det en tilleggsfinansiering på minimum 5 mill. for prosjektperioden. Søknadene om prosjektstøtte fra IMDi og Fylkesmannen vil trolig gi en viss uttelling, men det må uten tvil skaffes en god del midler ut over dette. Forprosjektgruppa har pekt på mulighetene for å benytte deler av kommunenes integreringstilskudd. Fra statlig hold er det sterk fokus på integrerings- og kvalifiseringstiltak, og det er vel ikke utenkelig at det vil være flere mulige finansieringskilder for delfinansiering av et prosjekt som beskrevet. Imidlertid vil det være et ganske tidkrevende arbeid å undersøke hvilke støttemuligheter som finnes, utarbeide søknader og deretter avvente svar på disse. I mellomtiden går tiden, og det er viktig å komme i gang så raskt som mulig. Dersom en startet prosjektet med en grunnfinansiering hentet fra kommunenes integreringstilskudd, så kunne prosjektleder/prosjektgruppe ha som en av sine oppgaver å arbeide for å skaffe ekstern finansiering. Dersom dette lyktes kunne finansiering via integreringstilskuddene reduseres tilsvarende. Når det gjelder praktisk organisering mener Forprosjektgruppa at det er hensiktsmessig med en egen prosjektorganisasjon, men samtidig også å knytte prosjektet til et eksisterende fagmiljø. I Prosjektbeskrivelsen nevnes Kompetansesenter Sør som et aktuelt fagmiljø. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: A. Lindesnesrådet er positive til at prosjektet Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen gjennomføres, og oppfordrer kommunen i regionen til å delta i prosjektet med personell og sin andel av prosjektfinansiering i henhold til kommunens folketall. B. Forutsatt at kommunene er positive til deltakelse i prosjektet som beskrevet i «A» bes forprosjektgruppa avklare mulighetene for en organisatorisk tilknytning for prosjektet hos Kompetansesenter Sør. Side 2 av 3

76 Videre bes forprosjektgruppa om å foreslå en praktisk planlegging av prosjektet med tanke på oppstart høsten 2016, herunder engasjering av prosjektleder. C. Rådmannsutvalget bes oppnevne de kommunale deltakerne i prosjektets styringsgruppe * Rådmannsutvalget drøftet saken og forslag til vedtak i møte 6.4. Rådmannsutvalget gir følgende innspill/uttalelse: Saken bør utsettes og tentativt behandles høsten Innen den tid ønsker Rådmannsutvalget En nærmere presentasjons av prosjektet gitt av representanter for forprosjektet. En avklaring av de økonomiske forholdene, og synkronisering med de ordinære kommunale budsjettprosessene. Presisering av målgruppe * Leder av Forprosjektgruppa; Kommunalsjef Even Schau deltar i møtet og orienterer om prosjektbeskrivelsen og svarer på spørsmål. Even Schau orienterte og svarte på spørsmål. Saken ble drøftet. Janne Fardal Kristoffersen foreslo følgende: * Saken bør utsettes og tentativt behandles juni Innen den tid ønsker Lindesnesrådet En nærmere presentasjons av prosjektet gitt av representanter for forprosjektet. En avklaring av de økonomiske forholdene, og synkronisering med de ordinære kommunale budsjettprosessene. Presisering av målgruppe. Lindesnesrådet vedtok deretter følgende: Saken bør utsettes og tentativt behandles juni Innen den tid ønsker Lindesnesrådet En nærmere presentasjons av prosjektet gitt av representanter for forprosjektet. En avklaring av de økonomiske forholdene, og synkronisering med de ordinære kommunale budsjettprosessene. Presisering av målgruppe. Side 3 av 3

77 Prosjektbeskrivelse: KVALIFISERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE VOKSNE I LINDESNESREGIONEN «MIND THE GAP» Utarbeidet av forprosjektgruppa sammensatt av representanter for Vest- Agder fylkeskommune, NAV regionalt og kommunene i Lindesnesregionen etter oppdrag fra Lindesnesrådet. Versjon mai nedjustert i

78 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Bakgrunn Begrunnelse og saksgang Nedjustert ambisjonsnivå Prosjektinnhold Målsetting og hovedområder Personlige ressursgrupper på tvers av fag og forvaltnings-nivåene Etablering Regionalt kvalifiseringsnettverk Kvalifiseringskoordinator Økonomi... 7 BEGREPSAVKLARINGER: Minoritetsspråklige voksne I dette dokumentet er det den praktiske tilnærmingen til begrepet som gjelder; nemlig alle voksne personer som ikke har norsk som morsmål. Det vises altså ikke til den formelle og/eller juridiske definisjonen av begrepet slik det brukes i f.eks. retningslinjer eller forskrifter. Kvalifisering Alle aktiviteter eller handlinger som gjennomføres med sikte på å komme i jobb eller ta videre utdanning. Aktører Alle som på en eller annen måte bidrar til å kvalifisere minoritetsspråklige voksne. ii

79 1. SAMMENDRAG Kommunene i Lindesnesregionen vil videreutvikle og styrke arbeidet med kvalifisering av minoritetsspråklige voksne til utdanning eller arbeid. Dette skal skje i nært samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene. De viktigste aktørene i tillegg til kommunene er statlig NAV og det fylkeskommunale karrieresenteret. Prosjektet som foreslås er designet i samarbeid med de nevnte aktørene, og det foreslås 3 tiltak: 1. Personlige ressursgrupper på tvers av fag og forvaltningsnivåene 2. Etablering av Regionalt kvalifiseringsnettverk 3. Prosjektstilling som Kvalifiseringskoordinator (50 %) De to førstnevnte tiltakene kan i praksis iverksettes omtrent umiddelbart. Det tredje forutsetter finansiering. Personlige ressursgruppe innebærer at det for hver minoritetsspråklige som skal kvalifiseres etableres en ressursgruppe på tvers av fag og forvaltningsnivåene. Gruppen skal i samarbeid med vedkommende finne fram til det mest hensiktsmessige kvalifiseringsløpet. Regionalt kvalifiseringsnettverk etableres med representanter fra kommunene, statlig NAV, og Vest- Agder fylkeskommune. Nettverket skal bl.a. koordinere og tilpasse kvalifiseringstiltak i regionen. Nettverket skal også være styringsgruppe for prosjektstilling som Kvalifiseringskoordinator. Nettverket kan også opprette forskjellige arbeidsgrupper slik de finner det hensiktsmessig. Prosjektstilling som Kvalifiseringskoordinator etableres for bl.a. å søke eksterne prosjektmidler, etablere og drive kompetansehevende tiltak, samt bistå Kvalifiseringsnettverket med tilrettelegging og prosjektarbeid. 2. BAKGRUNN 2.1 BEGRUNNELSE OG SAKSGANG Kommunene i Lindesnesregionen ønsker å få til en best mulig utnyttelse av minoritetsspråkliges arbeidskraft og kompetanse. Det er en klar oppfatning at mange innvandrere ofte har faktisk kompetanse som ikke kommer til anvendelse på grunn av manglende formalia og tilrettelegging. For å styrke regionens innsats innenfor kvalifisering av minoritetsspråklige vedtok derfor Lindesnesrådet at det skulle utarbeides et forslag til et «forprosjektet inkl. forslag til mandat, prosjektorganisering og budsjett/finansiering» for å finne fram til gode tiltak for å styrke kvalifiseringsarbeidet. Lindesnesrådet fikk forslag til forprosjekt presentert i møte , og vedtok å sette i gang et forprosjekt som hadde som hovedformål å lage en prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt. Forslag til hovedprosjekt ble lagt fram for Lindesnesrådet Prosjektbudsjettet hadde en ramme over 3 år på i overkant av 9 mill. Av dette var snaut 4 mill. egeninnsats over de ordinære kommunale budsjettene, mens det måtte friske midler til for resten. Prosjektgruppa hadde søkt finansiering fra IMDi og Fylkesmannen, men umiddelbart før saken kom til behandling i Lindesnesrådet ble det klart at hverken IMDi eller Fylkesmannen kom til å bidra økonomisk. Bl.a. i påvente av en nærmere avklaring av de økonomiske forholdene utsatte Lindesnesrådet realitetsbehandling av saken. 3

80 2.2 NEDJUSTERT AMBISJONSNIVÅ Prosjektgruppa har som følge av problemene med å skaffe finansiering til prosjektet vesentlig nedjustert ambisjonene for et hovedprosjekt. Et omfattende program for kompetansehevning for ansatte innenfor fagområdet er droppet, og bemanning for prosjektledelse er redusert fra 100 % til 50 % stilling. De tiltak som fortsatt foreslås er nærmere begrunnet og beskrevet nedenfor. 3. PROSJEKTINNHOLD 3.1 MÅLSETTING OG HOVEDOMRÅDER Målsettingen er å effektivt og planmessig utnytte alle tilgjengelige muligheter som finnes for kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Prosjektets hovedområder er: Personlige ressursgrupper på tvers av fag og forvaltningsnivåene. Etablering av et Regionalt kvalifiseringsnettverk. Prosjektstilling over 3 år som Kvalifiseringskoordinator i 50 % stilling. 3.2 PERSONLIGE RESSURSGRUPPER PÅ TVERS AV FAG OG FORVALTNINGS- NIVÅENE Formell rammebetingelse: Introduksjonsloven 1 En lovpålagt oppgave for kommuner som bosetter flyktninger er å sørge for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet. Et av lovens minstekrav er å tilpasse introduksjonsprogrammet etter den enkeltes behov. Kommunen forventer aktiv deltakelse fra alle introduksjonsdeltakere først og fremst til det beste for dem selv, men også for samfunnet. Alle aktiviteter skal fremme overgang til arbeid eller utdanning. Det skal utarbeides en individuell plan på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Individuell plan skal baseres på vedkommendes personlige ressurser, muligheter og realistiske framtidsplaner. Hensikten er å få til et målrettet og individuelt tilrettelagt kvalifiseringsløp som fører frem til ordinær utdanning eller arbeid. Utarbeidelse, evaluering og revidering av individuell plan skal alltid gjøres i samråd med introduksjonsdeltaker. Introduksjonsloven gir kommunene ansvaret gjennomføring av introduksjonsordningen og norskopplæringen, men også for samordning mot andre etater. NAV er en viktig medspiller, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sammen med Arbeids- og sosialdepartementet har i 1 Introduksjonsloven: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere: 4

81 rundskrivs form ganske detaljert beskrevet hvordan dette samarbeidet skal foregå. 2 Rundskrivet presiserer kommunenes ansvar bl.a. slik: Kommunen har ansvar for, eventuelt i samarbeid med andre ansvarlige aktører, å sørge for at det blir vurdert hensiktsmessige virkemidler for den enkelte deltaker på ethvert tidspunkt av programperioden Personlige ressursgrupper - funksjon Prosjektet skal etablere og teste ut personlige ressursgrupper for den enkelte minoritetsspråklige. Ressursgruppene sammensettes av representanter for kommunens relevante avdelinger, NAV, fylkeskommunen v/karrieresenteret og annen videregående og høyere utdanning, samt aktuelle arbeidsgivere. Ressursgruppa skal raskest og best mulig sette ut i livet Introduksjonslovens innhold og intensjon, bl.a. utarbeidelse av individuell plan inkl. tilpasset kvalifiseringsløp. Selv om én person i kommunen er vedkommendes direkte kontakt inn mot det offentlig, nyter vedkommende også godt av en samlet kompetanse på tvers av hele «apparatet» representert i ressursgruppa. Målsettingen er at ressursgruppen sammen med den som skal kvalifiseres helt fra starten kan planlegge det best mulige løpet for å nå de mål som vedkommende i samråd med ressursgruppa setter seg. Gjennomførlig av slike løp kan komme til å innebære flere parallelle tiltak og aktiviteter heller enn sekvensielle. En tilnærming er at det «shoppes» kvalifiseringstjenester fra tjenesteapparatet og andre bidragsytere, og at kvalifisering skjer som et sett av individuelt tilpassede tiltak. Dette til forskjell fra et sekvensielt løp der vedkommende sendes fra etappe til etappe - etapper som hver for seg har klart definert innhold og normert varighet. Jfr. også signaler om endring/oppmykning av lovverket for dette området Personlige ressursgrupper igangsetting Prosjektarbeidet som er gjennomført har vært et samarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune v/karriere Lindesnes, statlig NAV og kommunene i Lindesnesregionen. Som en konsekvens er det allerede i noen av de deltakende kommunene skjedd endringer i måten de forskjellige aktørene samhandler på, og utprøving av personlige ressursgrupper er startet i et par av kommunene. Erfaringene er så positive at Prosjektgruppa anbefaler samtlige kommuner å arbeide videre etter dette prinsippet fra og med høsten Dette kan gjøres innfor eksisterende bemanning og budsjetter. 3.3 ETABLERING REGIONALT KVALIFISERINGSNETTVERK Utfordringsbildet Minoritetsspråklige voksne som skal kvalifiseres for norsk utdannings- og arbeidsliv er kanskje den mest heterogene gruppen som finnes! Gruppen spenner fra universitetsutdannede med lang akademisk erfaring til analfabeter. Den består av folk som er oppvokst på landsbygda og må lære å bruke en komfyr, til de som knapt har vært utenfor storbyen tidligere. Kvalifiseringsveiene til jobb og utdanning er like mangfoldige som gruppen er det. En passende illustrasjon på denne kompleksiteten er en storbys metro: De reisende er minoritetsspråklige på vei til bysentrum (jobb eller utdanning). Hvor i metro-nettet de stiger på avhenger av hvor de kommer fra, rettigheter de har, formelle og uformelle kvalifikasjoner, osv. Hvilke linjer som er aktuelle å velge avhenger av hvor vedkommende befinner seg, og hva som er reisemålet. I vår sammenlikning er det flere ansvarlige for driften av linjene: noen driftes av NAV, 2 Rundskriv Q-27/2015 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere: 5

82 andre av fylkeskommunen, og noen av kommunene. Og viktige bidragsytere er næringsliv, frivillige organisasjoner, osv. En kvalifiseringsreise kan innebære mange etapper over flere linjer. For alle som arbeider med kvalifisering er det viktig å kjenne til hele linjenettet og alle aktuelle bestemmelsessteder. Bare da kan de reisende veiledes på best mulig måte ut fra deres ønsker og forutsetninger. Uten et oppdatert og komplett kart over metroen kan en risikere at de reisende havner på feil sted, bruker alt for mye på billetter, eller bli sendt ut på en «endeløs» reise. For å kunne gi en god reiseveiledning er det helt nødvendig å ha et oppdatert og komplett kart Mandat og arbeidsoppgaver Det etableres et regionalt kvalifiseringsnettverk med representanter fra kommunene (1 fra hver), statlig NAV, og Vest-Agder fylkeskommune (v/karriere Lindesnes). Til forskjell fra andre kommunale fagnettverk i regionen inkluderer nettverket altså også representanter fra øvrige forvaltningsnivåer. Målsettingen er at nettverket gjennom kjennskap til hverandres tjenester og tilbud skal kunne utforme helhetlige og effektive kvalifiseringsreiser. Nettverket blir et forum for drøfting av felles utfordringer og muligheter, og samordning av virkemidler. Nettverket kan opprette arbeidsgrupper slik de finner det hensiktsmessig. Regionalt kvalifiseringsnettverk skal være styringsgruppe for Kvalifiseringskoordinator, og legge til rette for at vedkommende kan gjøre jobben mest mulig effektivt og oppnå ønskede resultater. 3.4 KVALIFISERINGSKOORDINATOR Det ansettes en koordinator i en 3-årig prosjektstilling. Koordinatorens viktigste oppgaver vil være: Koordinering av tiltak på tvers av forvaltningsnivåene Organisere og drive kvalifiseringsnettverket Etablere og gjennomføre tiltak for kompetansehevning og -utveksling mellom aktørene Søke eksterne prosjektmidler for særskilte tiltak. Det bør nå være gode muligheter for å skaffe eksterne prosjektmidler. Det krever imidlertid en god del innsats for å Skaffe og holde oversikten over hvilke muligheter for tilskudd som finnes Skrive og følge opp søknader Organisere og følge opp bruk av mottatte tilskudd. Målsettingen er at kostnadene ved ansettelse av Kvalifiseringskoordinator mer enn oppveies av økte tilskudd. Kvalifiseringskoordinator ansattes i en 3-årig 50 % prosjektstilling med administrativ/personellmessig tilhørighet hos én av aktørene. Koordinatoren rapporterer faglig til leder av Kvalifiseringsnettverket. 6

83 4. ØKONOMI I oppsettet nedenfor er det kun budsjettert med kostnadene med prosjektstillingen som Kvalifiseringskoordinator. For øvrig forutsettes aktørene å dekke egne kostnader over sine ordinære budsjetter. Vest-Agder fylkeskommune og kommunene har bevilget hhv kr ,- og kr ,- til dekning av gjennomføring av forprosjektet. Disse midlene står fortsatt ubrukt, og kan evt. inngå som delfinansiering av prosjektet. Prosjektgruppa foreslår følgende finansiering av prosjektstillingen som Kvalifiseringskoordinator: Vest-Agder fylkeskommune: 30 % Kommunene: 70 % fordelt på kommunene med halvparten likt fordelt med 1/5 på hver, og halvparten etter folketall. 7

84 Tekst: Forslag til revidert budsjett Vedtatt budsjett Forslag revidert budsjett Endring revidert budsjett Lønnsutgifter legevakten kr kr kr Lønnsutgifter ØHD kr kr kr -1 Driftsutgifter kr kr kr Åserals andel kr kr kr Audnedals andel kr kr kr Marnardals andel kr kr kr Lindesnes andel kr kr kr Mandals andel kr kr kr Diverse inntekter kr kr kr - Refusjon fra SSHF kr - kr - kr - Overskudd 2014 Fondsavsetning 2014 (5) Totalsum: kr - kr 0 kr 0

85 Kommentarer til forslag til revidert budsjett 2016 Følgende utgifter er det ikke dekning for i vedtatt budsjett: o Det er manglende dekning husleie på ca ,-. Dette skyldes både for lite fakturert for fellesutgifter i 2015 og en økning av leieutgifter 2016 med bakgrunn i økningen av fellesutgifter. o Manglende dekning legevaktsgodtgjøring for legene. Budsjettet for 2016 ble laget i september På det tidspunktet så det ut som at budsjettposten for 2015 var større enn behovet. Av den grunn ble også budsjettposten for 2016 redusert. I løpet av høsten ble det avdekket at det ikke var blitt satt av feriepenger for legenes legevaktsgodtgjøring. Dette medførte en budsjettsprekk i 2015 og en følgebudsjettsprekk i For 2016 beløper dette seg til ca. kr ,-. I tillegg til dette har satsene for legevaktsgodtgjøring på natt blitt økt med ny SFS Dette medfører også en ekstrautgift på ca. kr ,- inklusiv feriepenger og pensjon. o Med virkning fra er legevaktsgodtgjøring pensjonsgivende, jamfør SFS For 2016 beløper dette seg til en økning av budsjettposten på ca. kr ,-. o Drift av nødnett. Helseradionettet vil ikke bli tatt ned før Det blir derfor ingen reduksjon i budsjettet av den grunn. Utgifter til bruk av radioer medfører en økt utgift på ,- per år. Drift av kontrollrommet vil medføre en utgift per år på ca. kr ,-. Vi vil kun bli fakturert for de månedene kontrollrommet er i drift i For inneværende år vil dette da medføre en ekstra utgift på ca. kr ,-. Dette er avhengig av om vi vil bli fakturert for 3 eller 4 måneder. Go-live vil finne sted i september. Totalt utgjør ekstrakostnadene for 2016 ca. kr ,-.

86 Styremøte Protokoll Styre/Organ: Styret i Lindesnesregionens medisinske senter - LRMS Sted: LRMS Dato: Tirsdag Tidsrom: ( ) Styrekurs Innkalles: Representant Audnedal Kristine Valborgland (Leder) Representant Lindesnes Jon Buestad (Nestleder) Representant Marnardal Kjell Rune Olsen Representant Åseral Ellen Ubostad Haaland Representant Mandal Heidi Henanger Haven Ansattes representant Kari Engedal Daglig leder LRMS Rune Myrmell I enkeltsaker: Sak Deltaker Saksliste: LRMS-17/2016 Gjennomgang og godkjenning av referat fra styremøtet den 5. april.. 2 LRMS-10/2016 Status økonomi og revidert budsjett LRMS-18/2016 Referatsaker/Informasjon fra daglig leder... 3 LRMS-19/2016 Eventuelt... 3

87 LRMS-17/2016 Gjennomgang og godkjenning av referat fra styremøtet den 5. april Behandling Referat fra møtet ble gjennomgått. Vedtak Referat fra møtet godkjennes. LRMS-10/2016 Status økonomi og revidert budsjett 2016 Saksframstilling: Denne saken har vært tatt opp på de to siste styremøtene. Ny kunnskap har medført at det er knyttet usikkerhet til om vedtatt budsjett for 2016 vil være tilstrekkelig. Følgende budsjettposter er underbudsjettert: - Husleie. Dette skyldes både for lite fakturert for fellesutgifter i 2015 og en økning av leieutgifter 2016 med bakgrunn i økningen av fellesutgifter. - Legevaktsgodtgjøring legene. Budsjettet for 2016 ble laget i september På det tidspunktet så det ut som at budsjettposten for 2015 var større enn behovet. Av den grunn ble også budsjettposten for 2016 redusert. I løpet av høsten ble det avdekket at det ikke var blitt satt av feriepenger av legenes legevaktsgodtgjøring. Dette medførte en budsjettsprekk i 2015 og en følgebudsjettsprekk i I tillegg til dette har satsene for legevaktsgodtgjøring på natt blitt økt med ny SFS Pensjon legene. Med virkning fra er legevaktsgodtgjøring pensjonsgivende, jamfør SFS Drift av nødnett. Forslag til revidert budsjett legges frem i møtet. Behandling: Vi gikk gjennom postene med nye momenter (nye utgifter), som totalt beløper seg til 1,35 millioner ut over vedtatt budsjett. Enighet om at det fremmes sak om budsjettrevisjon der det manglende beløpet framkommer. I saken må det komme fram hvor mye som skyldes legevakt / LV-sentral, og hvor mye som skyldes sengepostene. Styret diskuterte om man burde be om mer penger for å ha en buffer, og om man bør be om penger til ekstern hjelp i forbindelse med strategiarbeidet. Det er spesielt den delen av strategiarbeidet som går på å evaluere driften og sammenligne med andre, som er krevende å utføre på egen kjøl. Vedtak Styret legger sak fram for Rådmannsutvalget og Lindesnesrådet der det bes om tilleggsbevilgning på 1,35 mill. I forbindelse med saken redegjøres for selskapets sårbarhet, der trang økonomi gjør det er vanskelig å sette i gang inntektsgivende arbeid og på den måten bygge opp økonomiske buffere. Det redegjøres også for at det er legevakta som står for det aller meste av utgiftsøkningen. 2

88 I tillegg redegjøres for arbeidet med strategi og at det er aktuelt å be om penger til ekstern hjelp for å få dette til. LRMS-18/2016 Referatsaker/Informasjon fra daglig leder - Bemanningssituasjonen ved LRMS. Daglig leder redegjorde. Svært vanskelige rekrutteringsforhold for sykepleiere for tida. Mye fravær (gravide og langtidssykemeldte) gjør vikarbehovet stort. Dette er en sak styret antagelig må komme tilbake til. LRMS-19/2016 Eventuelt Det var kurs i styrearbeid like etter styremøtet, med kursholder Arild Sørum Stana fra KS Konsulent. Hele styret deltok og det var enighet om at kurset var svært nyttig. 3

89 Forslag fra Regionalt likestillingsutvalg til LINDESNESREGIONENS HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD Versjon etter Regionalt likestillingsutvalgs revisjon som følge av høring i kommunestyrene. Til endelig behandling i Lindesnesrådet.

90 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Bakgrunn, målsetting og funksjon Handlingsplanens oppbygging Fokusområder og tiltak En åpen region med mangfoldig demokrati Likestilt utdanning et mulighetenes tre Et arbeidsliv for alle Tjenester for det enkelte menneske Samhold mot trakassering og vold Gjennomføring og oppfølging Ansvar, gjennomføring og rapportering Overordnede tiltak... 8 Vedlegg: Vedlegg 1: Indikatorer for kjønnslikestilling i Lindesnesregionen, Side 2

91 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd 1 BAKGRUNN, MÅLSETTING OG FUNKSJON Regionplan Lindesnes 2009 fastslår følgende i kap. 5 - Menneskene under avsnittet Levekår, likeverd og likestilling: Det opprettes et likestillingsutvalg for Lindesnesregionen som utformer en felles handlingsplan for alle kommunene. Lindesnesrådet har derfor opprettet et regionalt Likestillingsutvalg bestående av én representant fra hver av kommunene. Det er dette utvalget som bl.a. etter føringer fra Lindesnesrådet har utarbeidet et forslag til handlingsplan, og som Lindesnesrådet deretter har vedtatt. Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har med bakgrunn i Regionplan Agder 2020 gjennomført en planprosess som i desember 2014 munnet ut i vedtak om Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) («LIM-planen»), med et tilhørende handlingsprogram ( ). Det er naturlig og praktisk at LIM-planen ses på som grunnmuren som den regionale handlingsplanen står på. Handlingsplanen følger opp særskilte tiltak av særlig viktighet for Lindesnesregionen. Målsettingen med handlingsplanen er at den skal angi hva som skal prioriteres på dette området i årene framover. Den skal være praktisk og konkret med muligheter for oppfølging og resultatvurdering. Handlingsplanens gir også signaler i forhold til økonomiske bevilgninger og søknader om ekstern støtte til tiltakene. 2 HANDLINGSPLANENS OPPBYGGING LIM-planen har 5 fokusområder. Den foreslår flere konkrete tiltak for hvert av områdene. Denne regionale handlingsplanen har de samme fokusområdene og foreslår tiltak i tråd med LIM-planens, men da med vinkling og organisering ut fra Lindesnesregionens behov og forutsetninger. Tiltakene angitt av LIM-planens handlingsprogram forutsetter omfattende medvirkning fra kommunene, og det er derfor effektivt og målrettet at den regionale handlingsplanen samspiller med LIM-planen. Dette er viktig for forankring, gjennomføringskraft, og tilgang til eksterne faglige og økonomiske ressurser. 3 FOKUSOMRÅDER OG TILTAK 3.1 En åpen region med mangfoldig demokrati Under tema 1 - En åpen landsdel med mangfoldig demokrati har LIM-planen som ett av 6 utviklingsmål fram mot 2027: Utviklingsmål 3: Kommunestyrer, fylkesting, formannskap og fylkesutvalg gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Halvparten av valgte representanter og halvparten av ordførerne er kvinner, og tidligere underrepresenterte grupper har gode, tydelige representanter i viktige posisjoner. En regional målsetting i tråd med dette er: Kommunene i Lindesnesregionen skal ha en sammensetning av kommunestyrene og en fordeling av politiske verv som avspeiler befolkningssammensetningen. I praksis betyr dette bl.a. at andelen kvinner, ungdom og etniske minoriteter må økes, noe som forutsetter flere fra disse gruppene inn i kommunestyrer og verv, og at de deltar i lengre perioder enn det som har vært tilfellet til nå. For å oppnå dette er det viktig med bedre «markedsføring» av politikerrollen, og at rolleforståelse og rolleinnhold endres slik at vervet som politiker blir mer attraktivt og givende. Side 3

92 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd Tiltak # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Bedret statistikk Få en oversikt over fordelingen av politikere i forhold til befolkningssammensetning. Få mulighet til å måle endringer. 2 Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. 3 Bedre opplæring av nyvalgte representanter. Etikk- og kommunikasjonskurs. 4 Regional ungdomspolitiker-pris og barne- og ungdomsråd i alle kommunene i regionen 5 Informasjon til etniske minoriteter. 6 Kommunestyrenes egenevaluering Motivere kvinner til å stille til valg. Skape trygghet i rollen som politikere. Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Motivere ungdom til politisk arbeid. Motivere til å stille til valg. Kommunene framskaffer tallene etter «bestilling» fra Lindesnesregionen som sammenstiller. Politisk ledelse i samarbeid med partigruppene Kommuneadministrasjonene i samarbeid med Lindesnesregionen. Prisen: Lindesnesrådet etter forslag fra Regionalt likestillingsutvalg. Barne- og ungdomsråd: den enkelte kommune. Kommuneadministrasjonen og politisk ledelse i samarbeid med partigruppene. Kommunestyrene skal evaluere om målene for jevnere representasjon i kommunestyrene er nådd. Omtrent ett år før kommunevalg. 3.2 Likestilt utdanning et mulighetenes tre Under tema 2 - Likestilt utdanning et mulighetenes tre har LIM-planen som ett av utviklingsmålene: Utviklingsmål 3: Lokaler, undervisning og pedagogikk er tilrettelagt for barn/elever/studenter fra alle grupper i befolkningen. Som et tiltak for å oppnå dette angir handlingsprogrammet til LIM-planen følgende: Tiltak 27: Grunnlaget for å lage et prosjekt med fokus på gutter og bedre læring vurderes. Som en av bidragsyterne for å gjennomføre tiltaket er Lindesnesregionen angitt. Dette har nok sin bakgrunn i tidligere innspill fra Lindesnesrådet til arbeidet med LIM-planen: Lindesnesrådets sak 46/2013 (høring planprogrammet): Følgende temaer bør løftes fram i planprogrammet: Gutter på skolen som sakker akterut må tas tak i før det blir et motsatt likestillingsproblem. Lindesnesrådets sak 44/2014 (høring til plan og handlingsprogram): Gutter i skolen sakker akterut, mer konkrete tiltak for å unngå dette, bla. endre undervisningen i en retning som er mer tilpasset gutters utvikling og læringsmetode. Ut fra dette er det naturlig at Lindesnesregionen fokuserer særskilt på denne problematikken og relaterte emner. Side 4

93 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd Tiltak # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Tidlig innsats i barnehagen Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. 2 Bidra på fylkesnivå i forhold til å få etablert prosjekt Gutter og bedre læring. 3 Prosjekt: Flere menn ansatt i barnehage og grunnskole 4 Prosjekt: Flere gutter med høyere utdanning. 5 Prosjekt: Bedre rådgivning i ungdomsskolen og videregående skole. Få fram et grunnlag for å etablere et prosjekt på fylkesnivå med fokus på gutter og bedre læring. Få et mer variert læringsmiljø, mannlige rollemodeller, og dekke barns behov for mannskontakt. Bedre arbeidsmiljøet. Bedre kjønnsbalansen i høyere utdanning. Sikre kvaliteten på rådgivning til utdannings/yrkesvalg. 6 Prosjekt: «Utdanningsjournal» Få til en ordning der skolens kjennskap til den enkelte elev kan følge med over til ny skole ved flytting eller ved overgang fra f.eks. mellomtrinn til ungdomstrinn. 7 Prosjekt: Fedres deltakelse i barnehage og skole Finne fram til metoder som gjør at fedre deltar mer aktivt på foreldrenes arenaer i barnehage og skole. Skoleadministrasjonene i kommunene. Lindesnesrådet oppnevner deltakere til prosjektet (etter initiativ fra Fylkeskommunen. Lindesnesrådet står som prosjekteier. Mulig innspill til Agderprosjektet 1. Lindesnesrådet står som prosjekteier. Jfr. #1. Lindesnesrådet står som prosjekteier. Jfr. #1. Skoleadministrasjonene i kommunene. Skoleadministrasjonene i kommunene i samarbeid med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) 3.3 Et arbeidsliv for alle To av utviklingsmålene under tema 3 - Et arbeidsliv for alle er særlig relevant for flere av tiltakene som foreslås i denne handlingsplanen: Utviklingsmål 1: Ingen på Agder behøver å velge deltid, og offentlig sektor lyser normalt ut alle ledige jobber som faste heltidsstillinger. Utviklingsmål 2: Ansatte i offentlige og private virksomheter gjenspeiler befolkningen. Som 3 av tiltakene angir LIM-planens handlingsprogram: Tiltak 39: Heltidsnettverk for offentlig sektor på Agder som deler erfaring og foreslår tiltak. 1 Agderprosjektet: forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Se: Side 5

94 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd Tiltak 41: Trainee-ordninger for innvandrere og mennesker med funksjonsnedsettelser. Tiltak 42: Målretta prosjekter for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer i lønnet arbeid gjennom kunnskaps- praksis- og tiltaksutvikling. Når det gjelder tiltak 42 så vises det i LIM-planens handlingsprogram til forskningsprosjekt i Lindesnes kommune. Tiltak # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Prosjektdeltakelse: Yrkesdeltakelse for kvinner med minoritetsbakgrunn. 2 Utredning: Trainee-ordning som inngangsport til yrkeslivet (offentlig sektor). 3 Deltakelse i heltidsnettverk for offentlig sektor. Dra nytte av gode erfaringer fra Lindesnes kommune. Markere regionen som et fyrtårn på dette området. Finne ut hvilke muligheter som finnes praktisk og økonomisk for en slik ordning for innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Delta i erfarings-utveksling med tanke på å redusere ufrivillig deltid. 4 Tilrettelagt turnus. Finne ut hvilke muligheter det er for å endre turnusordninger til beste for de som skal ha tjenesten, den ansatte og arbeidsgiverkommunen. 5 Utredning: Lik lønn for likt arbeid? 6 Utredning: For høye terskler? (Kan vi måle hvordan den enkelte kommune ligger an i dag?) Finne ut om det er lønnsforskjeller basert på kjønn i kommunene i regionen, og evt. foreslå tiltak for å rette opp. Finne ut hva som hindrer og hva som må tilrettelegges for at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha stillinger i Lindesneskommunene. Lindesnesrådet. Lindesnesrådet i samarbeid med kommunene. Kommuneadministrasjonene. Kommuneadministrasjonene. Kommuneadministrasjonene evt. i samarbeid med masterstudent. Kommuneadministrasjonene evt. i samarbeid med masterstudent. 3.4 Tjenester for det enkelte menneske Under tema 4 - Tjenester for det enkelte menneske har LIM-planen som ett av utviklingsmålene: Tiltak Utviklingsmål 6: Det brukes klart, godt språk i alt informasjonsmateriell og all kommunikasjon fra det offentlige. Når det er nødvendig, oversettes materiell til ulike språk, og tolketjenesten brukes på en profesjonell måte. Elektroniske tjenester og skjema brukes på en måte som ikke er ekskluderende. # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. Sikre at skriftlig kommunikasjon fra Kommuneadministrasjonene. Side 6

95 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd # Tiltak Formål Ansvar/organisering 2 Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider kommunene kan forstås av mottakeren. Brev Reglement mv. Saksdokumentet Kommunens nettside Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur Skjemaer Innhold Kopling mot sosiale nettverk Responsiv design 2 Kommuneadministrasjonene. 3.5 Samhold mot trakassering og vold To av utviklingsmålene under tema 3 i LIM-planen: Samhold mot trakassering og vold, er særlig relevante for flere av tiltakene som foreslås i denne handlingsplanen: Utviklingsmål 1: Det er nulltoleranse mot vold. Forebygging og avdekking av vold i nære relasjoner prioriteres politisk og økonomisk i regionen som helhet og i den enkelte kommune.. Utviklingsmål 2: Vold, både vold i nære relasjoner og hatvold, forebygges gjennom tidlig innsats, foreldreveiledning, bygging av gode relasjoner og fokus på menneskesyn og respekt. Som 2 av tiltakene angir LIM-planens handlingsprogram: Tiltak Tiltak 52: Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner. Tiltak 55: Interkommunale samarbeid om foreldrekurs og ICDP-veiledning. # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Prosjekt: Kommunale planer mot vold i nære relasjoner 2 Kompetanseheving: Kurs i ICDP 3 Forebygge og håndtere tilfeller av vold i nære relasjoner, herunder også vold mot menn. Redusere konfliktnivået i foreldre/barn-relasjonen. Informasjon og eksempler fra regionale kompetansesentra, f.eks. Krisesenteret i Vest- Agder og Politiet. Skole, barnehage, helsestasjon, flyktningetjeneste, kvalifiseringsenhet. 2 Wikipedia: Responsiv nettside er en nettside som kan vises på alle skjermstørrelser. Elementene på siden vil automatisk strekkes, krympes eller flyttes for å tilpasses den tilgjengelige skjermplassen på et bredt utvalg av enheter. 3 International Child Development Program (ICDP) er et foreldre-veiledningsprogram med gode erfaringer fra flere kommuner på Agder. Side 7

96 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd # Tiltak Formål Ansvar/organisering 3 Prosjekt/kartlegging: Ikke mobb! 4 Sørge for at innbyggerne får info om vold i nære relasjoner. 5 Kursing av førstegangsfødende: Vold i nære relasjoner. 6 Opplæringsprogram for ansatte i skoler og barnehager: Vold i nære relasjoner. 7 Temaprosjekt i skoler og barnehager: Vold i nære relasjoner. 8 Bedre samarbeid med flyktningtjenesten. Forebygge og redusere mobbing i barnehage og skole. Vil senke terskelen for å gi beskjed hvis det er tegn på vold. Få fokus på utfordringene og kurset kan være en arena der det er mulig å «si fra». Få fokus på utfordringene, gi ansatte kompetanse til å avdekke forhold, og etablere rutiner for å melde fra. Få fokus på utfordringene, gi ansatte kompetanse til å avdekke forhold, og etablere rutiner for å melde fra. Sørge for at også våre nye landsmenn og -kvinner er kjent med hvilke regler og normer som gjelder i Norge. Kommuneadministrasjonen, gjerne samordning av metode på tvers av kommunene. Jfr. #1. Jfr. #1. Jfr. #1. Jfr. #1. Flyktningtjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. 4 GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING 4.1 Ansvar, gjennomføring og rapportering Lindesnesrådet har det overordnede ansvaret for gjennomføring av planen. Regionalt likestillingsutvalg rapporterer årlig innen utgangen av 1. halvår status på tiltak. Da foreslås også evt. endringer/tilpasninger av handlingsplanen. Som en del av rapporteringen skal statistikk for status på likestillingsområdet i de 5 Lindesneskommunene framlegges. På Lindesnesregionens nettsider beskrives alle igangsatte tiltak. Der er det også lenker til relevante nettressurser. 4.2 Overordnede tiltak Prosjektstilling For å gjennomføre og følge opp denne handlingsplanen etableres et prosjekt bemannet med en prosjektleder i hel stilling. Det søkes ekstern finansiering av stillingen. Årlig seminar Årlig gjennomføres det et seminar der særskilte tema og prosjekter fokuseres. Kommunale likestillingsutvalg Lindesneskommunene oppfordres til å ha faste organ med ansvar for likestillingssaker. Side 8

97 Indikatorer for kjønnslikestilling i Lindesnesregionen, 2014 Tall hentet fra SSB Andel med høyere utdanning Andel barn i barnehage (1-5 år) VEST-AGDER: HELE LANDET: MANDAL 88,5% 90,2% MARNADAL 88,9% AUDNEDAL 80,0% 94,6% ÅSERAL MARNADAL 80,1% 15,6% ÅSERAL 71,5% 30,8% 23,8% 11,7% 12,1% 23,1% 81,7% 83,1% AUDNEDAL LINDESNES 36 % 39 % MARNADAL 28,2 17,0% 23,1% VEST-AGDER: HELE LANDET: MENN: MENN: MARNADAL ÅSERAL LINDESNES 28,6% VEST-AGDER: HELE LANDET: KVINNER: 44,2% KVINNER: 34,7% MANDAL MARNADAL ÅSERAL KVINNER: KVINNER: AUDNEDAL LINDESNES ,8% 45,2% 14,9% 15,1% 14,9% ,2% ,8% 82,3% ,5% LINDESNES 58,7% 73,1% 29,4% Andel som jobber deltid AUDNEDAL ÅSERAL 42,9% 35,3% Gjennomsnittlig bruttoinntekt ÅSERAL 83,3% VEST-AGDER: HELE LANDET: MANDAL KVINNER: 75,9% KVINNER: 77,6% LINDESNES 86,9% KVINNER: 31 % KVINNER: 34,3% 40% MANDAL AUDNEDAL MENN: 28,1% AUDNEDAL 83,9% MARNADAL 82% MANDAL 23,3% LINDESNES VEST-AGDER: HELE LANDET: 73,1% MENN: 24,9% 85,7% Andel i arbeidsstyrken MANDAL VEST-AGDER: HELE LANDET: Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter 17,3% senterforlikestilling.org

98 Indikatorer for kjønnslikestilling i Lindesnesregionen, 2014 Tall hentet fra SSB Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden Kvinneandel i offentlig sektor (20-66 år) 68 % 68,2% VEST-AGDER: HELE LANDET: 72,9% 70,4% VEST-AGDER: HELE LANDET: MANDAL MARNADAL MANDAL ÅSERAL AUDNEDAL Kvinneandel i privat sektor (20-66 år) 35,2% 36,6% VEST-AGDER: HELE LANDET: MARNADAL ÅSERAL MANDAL MARNADAL LINDESNES 45,5% 67,9% 79,2% 73,9% 65,6% 80% AUDNEDAL 81,1% LINDESNES AUDNEDAL LINDESNES 23,5% 81,1% Kvinneandel blant ledere (20-66 år) VEST-AGDER: HELE LANDET: MANDAL 31,1% 27,4% ÅSERAL 38,5% VEST-AGDER: HELE LANDET: MANDAL 0,56 Null likestilling LINDESNES Null likestilling 32,2% Null likestilling Full likestilling Null likestilling 0,59 Null likestilling Full likestilling Null likestilling Full likestilling AUDNEDAL 0,56 0,48 Full likestilling Null likestilling Full likestilling LINDESNES 0,65 0,44 Null likestilling Full likestilling ÅSERAL 0,38 LINDESNES 32,2% Full likestilling AUDNEDAL 0,35 MARNADAL 0,66 0,43 Full likestilling Null likestilling 0,66 0,68 MANDAL MARNADAL ÅSERAL AUDNEDAL Kjønnsbalansert videregående utdanning (skår) 0,56 0,60 VEST-AGDER: HELE LANDET: MARNADAL 32,4% 82,5% Kjønnsbalansert næringsstruktur (skår) 32,3% 35,8% 21,4% 25,8% 35,6% 71,1% ÅSERAL Full likestilling Null likestilling Full likestilling senterforlikestilling.org

99 REGIONALT LIKESTILLINGSUTVALG Utarbeidelse av regional handlingsplan for likestilling og likeverd Særutskrift av sak behandlet av Regionalt likestillingsutvalg LR-RLU-2/2016 REGIONAL HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD Nettreferanse Lindesnesregionens nettsider: temaside Likestilling: Vedlegg (Forslag til) Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Utskrift av sak behandlet i Lindesnesrådets møte : LR-18/2015 Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Saker behandlet i regionens kommunestyrer: o Mandal kommunestyre , sak 98/15 o Audnedal kommunestyre , sak 60/15 o Åseral kommunestyre , sak 15/22 o Marnardal kommunestyre , sak 49/15 o Lindesnes kommunestyre , sak 49/15 Bakgrunn Regionalt likestillingsutvalg har utarbeidet forslag til Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Forslaget ble lagt fram for behandling i Lindesnesrådets møte i sak 18/2015, men Rådet valgte å utsette saken. Grunnen til utsettelsen var at Lindesnesrådet ønsket innspill til planforslaget fra kommunene før Rådet skulle fatte vedtak i saken. De 5 kommunestyrene har alle kommet med sine innspill til planen, og videre saksgang nå er at Regionalt likestillingsutvalg tar stilling til innspillene som er kommet med tanke på eventuelle endringer av forslaget til handlingsplan. Deretter vil Lindesnesrådet få forlaget til endelig behandling og vedtak. For detaljer vedr. utarbeidelse av planforslaget mv. vises det til denne sakens vedlegg. Saken Kommunestyrenes konkrete innspill i form av vedtak gjengis nedenfor. Kommunene har ulik detaljeringsgrad/analyse i sin behandling av saken. Det henvises derfor til vedlagte saksutredning fra hver av kommunene for detaljert informasjon. Kommunestyrenes vedtak er følgende: Mandal kommunestyre sak 98/15 vedtak: Bystyret er positive til Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Med LIM-planen som grunnmur er det hensiktsmessig at handlingsplanen også er en plan for inkludering og mangfold. Handlingsplanens tidshorisont må angis. Audnedal kommunestyre sak 60/15 vedtak: Side 1 av 7

100 Kommunestyret gir følgende innspill til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» settes opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.1 «En åpen region med mangfoldig demokrati». Tiltak nummer 6 «Tidlig innsats i barnehagen» settes opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.2 «Likestilt utdanning - et mulighetens tre». Åseral kommunestyre sak 15/22 vedtak: Kommunestyret gjev følgjande innspel til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Under fokusområdet 3.1 "En åpen region med mangfoldig demokrati vert Tiltak nummer 5 "Bedre opplæring av nyvalgte representanter sett opp som nummer 1. Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» vert sett opp som tiltak nummer 2. Under fokusområde 3.2 "Likestilt utdanning - et mulighetenes tre" vert tiltak 6 «Tidlig innsats i barnehagen» sett opp som tiltak nummer 1. Marnardal kommunestyre sak 49/15 vedtak: Marnardal kommune legger planen for likestilling og inkludering til grunn for videre arbeid. Kommunestyret anerkjenner at vi har stort potensiale innen dette temaet for å gjøre oss mer attraktiv som bo og etableringskommune. Vi ber derfor om at det blir satt ytterligere trykk på dette arbeidet i tiden framover. Det må også stilles økonomiske midler til disposisjon hvis det er nødvendig. Kommunen som stor arbeidsgiver og eier av skoler og barnehager, har et særskilt ansvar for å gå i bresjen for at det skal oppnås resultater innen likestilling og inkludering. -Kommunestyret utfordrer alle kommunene i regionen om å plukke ut et område innen likestilling og inkludering de skal forbedre seg på. Systematisk erfaringsutveksling vil sørge for at regionen raskere får samlet framgang. Lindesnes kommunestyre sak 49/15 vedtak: Lindesnes kommune har følgende forslag til endringer av «Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd»: Det skilles ikke mellom prioriterte tiltak og alternative tiltak, men alle tiltak samles i en tabell under hvert fokusområde. Overskriftene «Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering» og «Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre» strykes. Fokusområde: En åpen region med mangfoldig demokrati Tiltak 3: Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. Formål: Motivere kvinner til å stille til valg. Ansvar/organisering: Nåværende kvinnelige politikere i Lindesnesregionen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene». Tiltak 4: Informasjon til etniske minoriteter. Formål: Motivere til å stille til valg. Ansvar/organisering: Kommuneadministrasjonen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» Side 2 av 7

101 Tiltak 5: Bedre opplæring av nyvalgte representanter. Formål: Skape trygghet i rollen som politikere. Ansvar: Kommuneadministrasjonene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Tiltak 6: Etikk og kommunikasjonskurs. Formål: Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Ansvar: Kommuneadministrasjonen. Gjerne felles tiltak for kommunene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Likestilt utdanning et mulighetenes tre Tiltak 6. Tidlig innsats i barnehagen. Formål: Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. Ansvar: Skoleadministrasjonene i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Fokusområde: Tjenester for det enkelte menneske Tiltak 1. Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. Formål: Sikre at skriftlig kommunikasjon fra kommunene kan forstås av mottakeren; Brev, reglement mv., saksdokument. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «kommunens nettside» under formål. Tiltak 2: Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider formål: Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur, Skjemaer, Innhold, Kopling mot sosiale nettverk. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «responsiv design» under formål. Fokusområde: Samhold mot trakassering og vold Tiltak 2. Kompetanseheving: Kurs i ICDP2. Formål: Redusere konfliktnivået i foreldre/barn-relasjonen. Ansvar: Regionale kurs. Ansvar endres til «Flyktningetjeneste, helsestasjon, kvalifiseringsenhet.» Tiltak 8. Bedre samarbeid med flyktningetjenesten. Formål: Sørge for at også våre nye landsmenn er kjent med hvilke regler som gjelder i Norge. Ansvar: Flyktningetjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Regionalt likestillingsutvalg må ta stilling til innspillene fra kommunestyrene og bestemme hvordan disse evt. skal innarbeides i planforslaget. Vedtak Saken legges fram for regionalt likestillingsutvalg uten forslag til vedtak * Side 3 av 7

102 Utvalget gikk gjennom innspillene og konkluderte slik: Mandal kommunestyre sak 98/15 vedtak: Bystyret er positive til Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Med LIM-planen som grunnmur er det hensiktsmessig at handlingsplanen også er en plan for inkludering og mangfold. Handlingsplanens tidshorisont må angis. Utvalgets vurdering/konklusjon: Handlingsplanens tidshorisont skal være Audnedal kommunestyre sak 60/15 vedtak: Kommunestyret gir følgende innspill til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» settes opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.1 «En åpen region med mangfoldig demokrati». Utvalgets vurdering/konklusjon: Tiltak 5 og 6 slås sammen til ett tiltak med ansvarlige kommuneadministrasjonene i samarbeid med Lindesnesregionen. Prioriteringen endres til følgende rekkefølge: 1, 3, 5+6, 2. Resten som før. Jfr. også innspill fra kommunestyret i Åseral. Tiltak nummer 6 «Tidlig innsats i barnehagen» settes opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.2 «Likestilt utdanning - et mulighetens tre». Utvalgets vurdering/konklusjon: Endres som foreslått. Øvrige tiltak forskyves. Åseral kommunestyre sak 15/22 vedtak: Kommunestyret gjev følgjande innspel til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Under fokusområdet 3.1 "En åpen region med mangfoldig demokrati vert Tiltak nummer 5 "Bedre opplæring av nyvalgte representanter sett opp som nummer 1. Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» vert sett opp som tiltak nummer 2. Utvalgets vurdering/konklusjon: tiltak 5 og tiltak 6 slås sammen til ett tiltak med ansvarlige kommuneadministrasjonene i samarbeid med Lindesnesregionen, og gis 3. prioritet. Jfr. også innspill fra kommunestyret i Audnedal. Under fokusområde 3.2 "Likestilt utdanning - et mulighetenes tre" vert tiltak 6 «Tidlig innsats i barnehagen» sett opp som tiltak nummer 1. Utvalgets vurdering/konklusjon: Endres som foreslått. Øvrige tiltak forskyves. Side 4 av 7

103 Marnardal kommunestyre sak 49/15 vedtak: Marnardal kommune legger planen for likestilling og inkludering til grunn for videre arbeid. Kommunestyret anerkjenner at vi har stort potensiale innen dette temaet for å gjøre oss mer attraktiv som bo og etableringskommune. Vi ber derfor om at det blir satt ytterligere trykk på dette arbeidet i tiden framover. Det må også stilles økonomiske midler til disposisjon hvis det er nødvendig. Kommunen som stor arbeidsgiver og eier av skoler og barnehager, har et særskilt ansvar for å gå i bresjen for at det skal oppnås resultater innen likestilling og inkludering. -Kommunestyret utfordrer alle kommunene i regionen om å plukke ut et område innen likestilling og inkludering de skal forbedre seg på. Systematisk erfaringsutveksling vil sørge for at regionen raskere får samlet framgang. Utvalgets vurdering/konklusjon: Likestillingsutvalget er enig i disse synspunktene. Lindesnes kommunestyre sak 49/15 vedtak: Lindesnes kommune har følgende forslag til endringer av «Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd»: Det skilles ikke mellom prioriterte tiltak og alternative tiltak, men alle tiltak samles i en tabell under hvert fokusområde. Overskriftene «Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering» og «Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre» strykes. Utvalgets vurdering/konklusjon: Likestillingsutvalget er enig. Skillet mellom prioriterte tiltak og alternative tiltak, samt overskriftene fjernes. Fokusområde: En åpen region med mangfoldig demokrati Tiltak 3: Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. Formål: Motivere kvinner til å stille til valg. Ansvar/organisering: Nåværende kvinnelige politikere i Lindesnesregionen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene». Utvalgets vurdering/konklusjon: Likestillingsutvalget er enig og endrer som foreslått. Tiltak 4: Informasjon til etniske minoriteter. Formål: Motivere til å stille til valg. Ansvar/organisering: Kommuneadministrasjonen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» Utvalgets vurdering/konklusjon: Endres til: Kommuneadministrasjonen og politisk ledelse i samarbeid med partigruppene. Tiltak 5: Bedre opplæring av nyvalgte representanter. Formål: Skape trygghet i rollen som politikere. Ansvar: Kommuneadministrasjonene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Utvalgets vurdering/konklusjon: Regionalt likestillingsutvalg vil invitere KS til et møte med tanke på å be om en styrkning av bl.a. denne delen av folkevalgtopplæringen. Side 5 av 7

104 Tiltak 6: Etikk og kommunikasjonskurs. Formål: Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Ansvar: Kommuneadministrasjonen. Gjerne felles tiltak for kommunene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Utvalgets vurdering/konklusjon: Regionalt likestillingsutvalg vil invitere KS til et møte med tanke på å be om en styrkning av bl.a. denne delen av folkevalgtopplæringen. Likestilt utdanning et mulighetenes tre Tiltak 6. Tidlig innsats i barnehagen. Formål: Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. Ansvar: Skoleadministrasjonene i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Utvalgets vurdering/konklusjon: Tiltaket opprettholdes da det ikke iverksatt i alle kommunene. Fokusområde: Tjenester for det enkelte menneske Tiltak 1. Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. Formål: Sikre at skriftlig kommunikasjon fra kommunene kan forstås av mottakeren; Brev, reglement mv., saksdokument. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «kommunens nettside» under formål. Utvalgets vurdering/konklusjon: Likestillingsutvalget er enige i dette forslaget. Tiltak 2: Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider formål: Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur, Skjemaer, Innhold, Kopling mot sosiale nettverk. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «responsiv design» under formål. Utvalgets vurdering/konklusjon: Likestillingsutvalget er enige i dette forslaget. Fokusområde: Samhold mot trakassering og vold Tiltak 2. Kompetanseheving: Kurs i ICDP2. Formål: Redusere konfliktnivået i foreldre/barn-relasjonen. Ansvar: Regionale kurs. Ansvar endres til «Flyktningetjeneste, helsestasjon, kvalifiseringsenhet.» Utvalgets vurdering/konklusjon: Likestillingsutvalget enige i forslaget, men vil også ta med skole og barnehage som ansvarlige. Tiltak 8. Bedre samarbeid med flyktningetjenesten. Formål: Sørge for at også våre nye landsmenn er kjent med hvilke regler som gjelder i Norge. Ansvar: Flyktningetjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Utvalgets vurdering/konklusjon: Tiltaket anses fortsatt aktuelt og videreføres. Teksten endres noe «regler og normer» «landsmenn og -kvinner». Side 6 av 7

105 I tillegg bestemte Likestillingsutvalget følgende endring/tillegg: Fokusområde: En åpen region med mangfoldig demokrati Tiltak 2: Regional ungdomspolitiker-pris.: Utvalgets vurdering/konklusjon: Tiltaket utvides med at det skal etableres Barne- og ungdomsråd i alle kommunene i regionen. Ansvaret for denne delen av tiltaket har den enkelte kommune. Side 7 av 7

106 Forslag fra Regionalt likestillingsutvalg til LINDESNESREGIONENS HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD Vedtatt av Lindesnesrådet xx.x.15, sak xx/2015

107 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Bakgrunn, målsetting og funksjon Handlingsplanens oppbygging Fokusområder og tiltak En åpen region med mangfoldig demokrati Likestilt utdanning et mulighetenes tre Et arbeidsliv for alle Tjenester for det enkelte menneske Samhold mot trakassering og vold Gjennomføring og oppfølging Ansvar, gjennomføring og rapportering Overordnede tiltak... 8 Vedlegg: Vedlegg 1: Indikatorer for kjønnslikestilling i Lindesnesregionen, Side 2

108 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd 1 BAKGRUNN, MÅLSETTING OG FUNKSJON Regionplan Lindesnes 2009 fastslår følgende i kap. 5 - Menneskene under avsnittet Levekår, likeverd og likestilling: Det opprettes et likestillingsutvalg for Lindesnesregionen som utformer en felles handlingsplan for alle kommunene. Lindesnesrådet har derfor opprettet et regionalt Likestillingsutvalg bestående av én representant fra hver av kommunene. Det er dette utvalget som bl.a. etter føringer fra Lindesnesrådet har utarbeidet et forslag til handlingsplan, og som Lindesnesrådet deretter har vedtatt. Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har med bakgrunn i Regionplan Agder 2020 gjennomført en planprosess som i desember 2014 munnet ut i vedtak om Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) («LIM-planen»), med et tilhørende handlingsprogram ( ). Det er naturlig og praktisk at LIM-planen ses på som grunnmuren som den regionale handlingsplanen står på. Handlingsplanen følger opp særskilte tiltak av særlig viktighet for Lindesnesregionen. Målsettingen med handlingsplanen er at den skal angi hva som skal prioriteres på dette området i årene framover. Den skal være praktisk og konkret med muligheter for oppfølging og resultatvurdering. Handlingsplanens gir også signaler i forhold til økonomiske bevilgninger og søknader om ekstern støtte til tiltakene. 2 HANDLINGSPLANENS OPPBYGGING LIM-planen har 5 fokusområder. Den foreslår flere konkrete tiltak for hvert av områdene. Denne regionale handlingsplanen har de samme fokusområdene og foreslår tiltak i tråd med LIM-planens, men da med vinkling og organisering ut fra Lindesnesregionens behov og forutsetninger. Tiltakene angitt av LIM-planens handlingsprogram forutsetter omfattende medvirkning fra kommunene, og det er derfor effektivt og målrettet at den regionale handlingsplanen samspiller med LIM-planen. Dette er viktig for forankring, gjennomføringskraft, og tilgang til eksterne faglige og økonomiske ressurser. 3 FOKUSOMRÅDER OG TILTAK 3.1 En åpen region med mangfoldig demokrati Under tema 1 - En åpen landsdel med mangfoldig demokrati har LIM-planen som ett av 6 utviklingsmål fram mot 2027: Utviklingsmål 3: Kommunestyrer, fylkesting, formannskap og fylkesutvalg gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Halvparten av valgte representanter og halvparten av ordførerne er kvinner, og tidligere underrepresenterte grupper har gode, tydelige representanter i viktige posisjoner. En regional målsetting i tråd med dette er: Kommunene i Lindesnesregionen skal ha en sammensetning av kommunestyrene og en fordeling av politiske verv som avspeiler befolkningssammensetningen. I praksis betyr dette bl.a. at andelen kvinner, ungdom og etniske minoriteter må økes, noe som forutsetter flere fra disse gruppene inn i kommunestyrer og verv, og at de deltar i lengre perioder enn det som har vært tilfellet til nå. For å oppnå dette er det viktig med bedre «markedsføring» av politikerrollen, og at rolleforståelse og rolleinnhold endres slik at vervet som politiker blir mer attraktivt og givende. Tiltak Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering: Side 3

109 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Bedret statistikk Få en oversikt over fordelingen av politikere i forhold til befolkningssammensetning. Få mulighet til å måle endringer. 2 Regional ungdomspolitiker-pris Motivere ungdom til politisk arbeid. Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre: Kommunene framskaffer tallene etter «bestilling» fra Lindesnesregionen som sammenstiller. Lindesnesrådet etter forslag fra Regionalt likestillingsutvalg. # Tiltak Formål Ansvar/organisering 3 Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. 4 Informasjon til etniske minoriteter. 5 Bedre opplæring av nyvalgte representanter. 6 Etikk- og kommunikasjonskurs. 7 Kommunestyrenes egenevaluering Motivere kvinner til å stille til valg. Motivere til å stille til valg. Skape trygghet i rollen som politikere. Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Nåværende kvinnelige politikere i Lindesnesregionen Kommuneadministrasjonene. Kommuneadministrasjonene. Kommuneadministrasjonene. Gjerne felles tiltak for kommunene. Kommunestyrene skal evaluere om målene for jevnere representasjon i kommunestyrene er nådd. Omtrent ett år før kommunevalg. 3.2 Likestilt utdanning et mulighetenes tre Under tema 2 - Likestilt utdanning et mulighetenes tre har LIM-planen som ett av utviklingsmålene: Utviklingsmål 3: Lokaler, undervisning og pedagogikk er tilrettelagt for barn/elever/studenter fra alle grupper i befolkningen. Som et tiltak for å oppnå dette angir handlingsprogrammet til LIM-planen følgende: Tiltak 27: Grunnlaget for å lage et prosjekt med fokus på gutter og bedre læring vurderes. Som en av bidragsyterne for å gjennomføre tiltaket er Lindesnesregionen angitt. Dette har nok sin bakgrunn i tidligere innspill fra Lindesnesrådet til arbeidet med LIM-planen: Lindesnesrådets sak 46/2013 (høring planprogrammet): Følgende temaer bør løftes fram i planprogrammet: Gutter på skolen som sakker akterut må tas tak i før det blir et motsatt likestillingsproblem. Lindesnesrådets sak 44/2014 (høring til plan og handlingsprogram): Gutter i skolen sakker akterut, mer konkrete tiltak for å unngå dette, bla. endre undervisningen i en retning som er mer tilpasset gutters utvikling og læringsmetode. Ut fra dette er det naturlig at Lindesnesregionen fokuserer særskilt på denne problematikken og relaterte emner. Side 4

110 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd Tiltak Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering: # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Bidra på fylkesnivå i forhold til å få etablert prosjekt Gutter og bedre læring. 2 Prosjekt: Flere menn ansatt i barnehage og grunnskole Få fram et grunnlag for å etablere et prosjekt på fylkesnivå med fokus på gutter og bedre læring. Få et mer variert læringsmiljø, mannlige rollemodeller, og dekke barns behov for mannskontakt. Bedre arbeidsmiljøet. Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre: Lindesnesrådet oppnevner deltakere til prosjektet (etter initiativ fra Fylkeskommunen. Lindesnesrådet står som prosjekteier. Mulig innspill til Agderprosjektet 1. # Tiltak Formål Ansvar/organisering 3 Prosjekt: Flere gutter med høyere utdanning. 4 Prosjekt: Bedre rådgivning i ungdomsskolen og videregående skole. Bedre kjønnsbalansen i høyere utdanning. Sikre kvaliteten på rådgivning til utdannings/yrkesvalg. 5 Prosjekt: «Utdanningsjournal» Få til en ordning der skolens kjennskap til den enkelte elev kan følge med over til ny skole ved flytting eller ved overgang fra f.eks. mellomtrinn til ungdomstrinn. 6 Tidlig innsats i barnehagen Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. 7 Prosjekt: Fedres deltakelse i barnehage og skole Finne fram til metoder som gjør at fedre deltar mer aktivt på foreldrenes arenaer i barnehage og skole. Lindesnesrådet står som prosjekteier. Jfr. #1. Lindesnesrådet står som prosjekteier. Jfr. #1. Skoleadministrasjonene i kommunene. Skoleadministrasjonene i kommunene. Skoleadministrasjonene i kommunene i samarbeid med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) 3.3 Et arbeidsliv for alle To av utviklingsmålene under tema 3 - Et arbeidsliv for alle er særlig relevant for flere av tiltakene som foreslås i denne handlingsplanen: 1 Agderprosjektet: forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Se: Side 5

111 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd Utviklingsmål 1: Ingen på Agder behøver å velge deltid, og offentlig sektor lyser normalt ut alle ledige jobber som faste heltidsstillinger. Utviklingsmål 2: Ansatte i offentlige og private virksomheter gjenspeiler befolkningen. Som 3 av tiltakene angir LIM-planens handlingsprogram: Tiltak 39: Heltidsnettverk for offentlig sektor på Agder som deler erfaring og foreslår tiltak. Tiltak 41: Trainee-ordninger for innvandrere og mennesker med funksjonsnedsettelser. Tiltak 42: Målretta prosjekter for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer i lønnet arbeid gjennom kunnskaps- praksis- og tiltaksutvikling. Når det gjelder tiltak 42 så vises det i LIM-planens handlingsprogram til forskningsprosjekt i Lindesnes kommune. Tiltak Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering: # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Prosjektdeltakelse: Yrkesdeltakelse for kvinner med minoritetsbakgrunn. 2 Utredning: Trainee-ordning som inngangsport til yrkeslivet (offentlig sektor). 3 Deltakelse i heltidsnettverk for offentlig sektor. Dra nytte av gode erfaringer fra Lindesnes kommune. Markere regionen som et fyrtårn på dette området. Finne ut hvilke muligheter som finnes praktisk og økonomisk for en slik ordning for innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Delta i erfarings-utveksling med tanke på å redusere ufrivillig deltid. 4 Tilrettelagt turnus. Finne ut hvilke muligheter det er for å endre turnusordninger til beste for de som skal ha tjenesten, den ansatte og arbeidsgiverkommunen. Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre: Lindesnesrådet. Lindesnesrådet i samarbeid med kommunene. Kommuneadministrasjonene. Kommuneadministrasjonene. # Tiltak Formål Ansvar/organisering 5 Utredning: Lik lønn for likt arbeid? 6 Utredning: For høye terskler? (Kan vi måle hvordan den enkelte kommune ligger an i dag?) Finne ut om det er lønnsforskjeller basert på kjønn i kommunene i regionen, og evt. foreslå tiltak for å rette opp. Finne ut hva som hindrer og hva som må tilrettelegges for at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha stillinger i Lindesneskommunene. Kommuneadministrasjonene evt. i samarbeid med masterstudent. Kommuneadministrasjonene evt. i samarbeid med masterstudent. Side 6

112 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd 3.4 Tjenester for det enkelte menneske Under tema 4 - Tjenester for det enkelte menneske har LIM-planen som ett av utviklingsmålene: Tiltak Utviklingsmål 6: Det brukes klart, godt språk i alt informasjonsmateriell og all kommunikasjon fra det offentlige. Når det er nødvendig, oversettes materiell til ulike språk, og tolketjenesten brukes på en profesjonell måte. Elektroniske tjenester og skjema brukes på en måte som ikke er ekskluderende. Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering: # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. 2 Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider Sikre at skriftlig kommunikasjon fra kommunene kan forstås av mottakeren. Brev Reglement mv. Saksdokumentet Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur Skjemaer Innhold Kopling mot sosiale nettverk Kommuneadministrasjonene. Kommuneadministrasjonene. 3.5 Samhold mot trakassering og vold To av utviklingsmålene under tema 3 i LIM-planen: Samhold mot trakassering og vold, er særlig relevante for flere av tiltakene som foreslås i denne handlingsplanen: Utviklingsmål 1: Det er nulltoleranse mot vold. Forebygging og avdekking av vold i nære relasjoner prioriteres politisk og økonomisk i regionen som helhet og i den enkelte kommune.. Utviklingsmål 2: Vold, både vold i nære relasjoner og hatvold, forebygges gjennom tidlig innsats, foreldreveiledning, bygging av gode relasjoner og fokus på menneskesyn og respekt. Som 2 av tiltakene angir LIM-planens handlingsprogram: Tiltak Tiltak 52: Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner. Tiltak 55: Interkommunale samarbeid om foreldrekurs og ICDP-veiledning. Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering: # Tiltak Formål Ansvar/organisering 1 Prosjekt: Kommunale planer mot vold i nære relasjoner Forebygge og håndtere tilfeller av vold i nære relasjoner, herunder også vold mot menn. Informasjon og eksempler fra regionale kompetansesentra, f.eks. Krisesenteret i Vest- Agder og Politiet. Side 7

113 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd # Tiltak Formål Ansvar/organisering 2 Kompetanseheving: Kurs i ICDP 2 3 Prosjekt/kartlegging: Ikke mobb! 4 Sørge for at innbyggerne får info om vold i nære relasjoner. Redusere konfliktnivået i foreldre/barn-relasjonen. Forebygge og redusere mobbing i barnehage og skole. Vil senke terskelen for å gi beskjed hvis det er tegn på vold. Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre: Regionale kurs. Kommuneadministrasjonen, gjerne samordning av metode på tvers av kommunene. Jfr. #1. # Tiltak Formål Ansvar/organisering 5 Kursing av førstegangsfødende: Vold i nære relasjoner. 6 Opplæringsprogram for ansatte i skoler og barnehager: Vold i nære relasjoner. 7 Temaprosjekt i skoler og barnehager: Vold i nære relasjoner. 8 Bedre samarbeid med flyktningtjenesten. Få fokus på utfordringene og kurset kan være en arena der det er mulig å «si fra». Få fokus på utfordringene, gi ansatte kompetanse til å avdekke forhold, og etablere rutiner for å melde fra. Få fokus på utfordringene, gi ansatte kompetanse til å avdekke forhold, og etablere rutiner for å melde fra. Sørge for at også våre nye landsmenn er kjent med hvilke regler som gjelder i Norge Jfr. #1. Jfr. #1. Jfr. #1. Flyktningetjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. 4 GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING 4.1 Ansvar, gjennomføring og rapportering Lindesnesrådet har det overordnede ansvaret for gjennomføring av planen. Regionalt likestillingsutvalg rapporterer årlig innen utgangen av 1. halvår status på tiltak. Da foreslås også evt. endringer/tilpasninger av handlingsplanen. Som en del av rapporteringen skal statistikk for status på likestillingsområdet i de 5 Lindesneskommunene framlegges. På Lindesnesregionens nettsider beskrives alle igangsatte tiltak. Der er det også lenker til relevante nettressurser. 4.2 Overordnede tiltak Prosjektstilling For å gjennomføre og følge opp denne handlingsplanen etableres et prosjekt bemannet med en prosjektleder i hel stilling. Det søkes ekstern finansiering av stillingen. 2 International Child Development Program (ICDP) er et foreldre-veiledningsprogram med gode erfaringer fra flere kommuner på Agder. Side 8

114 Lindesnesregionens handlingsplan for Likestilling og likeverd Årlig seminar Årlig gjennomføres det et seminar der særskilte tema og prosjekter fokuseres. Kommunale likestillingsutvalg Lindesneskommunene oppfordres til å ha faste organ med ansvar for likestillingssaker. Side 9

115 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet (Forbehold om Lindesnesrådets endelige godkjenning av referatet). LR-18/2015 LINDESNESREGIONENS HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD Nettreferanser Lindesnesregionens temasider vedr. Likestilling: Vest-Agder fylkeskommunes temaside vedr. LIM-planen: Utrykte vedlegg Regionplan Lindesnes 2009 Saker behandlet av Lindesnesrådet: : sak LR-31/2013 Høring planprogram Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold : sak LR-46/2013 Høring planprogram Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold : sak LR-44/2014 LIM-planen høring Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) («LIM-planen») Handlingsprogram (versjon januar 2015) Vedlegg (Forslag til) Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Bakgrunn og prosess Regionplan Lindesnes 2009, kap. 5 under avsnittet Levekår, likeverd og likestilling: Det opprettes et likestillingsutvalg for Lindesnesregionen som utformer en felles handlingsplan for alle kommunene. Det er Likestillingsutvalgets forslag til en slik plan som i denne saken legges fram for Lindesnesrådet til behandling. Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har med bakgrunn i Regionplan Agder 2020 gjennomført en planprosess som i desember 2014 munnet ut i vedtak om Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) («LIM-planen»), med et tilhørende handlingsprogram ( ). Som en del av prosessen gjennomført i regi av fylkeskommunene har Lindesnesrådet gitt innspill til planprogrammet, og avgitt høringsuttalelser til forslaget til plan. Lindesnesrådet har fått utarbeidet forslag til begge deler fra Regionalt likestillingsutvalg (heretter benevnt Likestillingsutvalget). Likestillingsutvalget har også fått i oppdrag å utarbeide Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling. Arbeidet med denne planen har til dels vært sammenfallende i tid med fylkeskommunenes arbeid med LIM-planen, og Likestillingsutvalget har forsøkt å få til en tydelig sammenkopling mellom Handlingsplanen og LIM-planen. Likestillingsutvalget har hentet faglige råd og inspirasjon fra bl.a. fagpersoner i Vest-Agder fylkeskommune og Senter for likestilling (UiA). Utvalget har også drøftet problemstillinger av særlig gyldighet for Lindesnesregionen med tanke på målrettet innsats mot disse problemstillingene. Arbeidet med Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd (heretter benevnt Handlingsplanen) er dokumentert på Lindesnesregionens nettsider på temasiden «Likestilling». Side 1 av 3

116 Siden sammenkoplingen med LIM-planen er så tydelig gis det en kortfattet beskrivelse av denne nedenfor: Kort om LIM-planen Siden LIM-planen m/handlingsprogram er basis for Handlingsplanen gis det en kort beskrivelse av oppbyggingen av den: LIM-planen: Planen gjelder for perioden og har visjonen om Et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder Det er satt 5 hovedmål i forhold til realisering av visjonen innen planperioden: 1. Agder er en likestilt landsdel med gode levekår over landsgjennomsnittet. 2. Folkevalgte og forvaltning på Agder har god kunnskap om likestilling. 3. Likestillingsperspektiver er en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig, privat og frivillig sektor. 4. Verktøy, modeller, resultater og forskning fra likestillingsarbeidet brukes aktivt, og er etterspurt Norge rundt. 5. Respekt og kulturforståelse gjennomsyrer lokalsamfunnene på Agder. Kommunikasjon i offentlige rom preges av respekt for menneskeverdet og forståelse for ulike livssyn, religioner og politiske oppfatninger. Planen er inndelt i 5 tema: 1. En åpen landsdel med mangfoldig demokrati 2. Likestilt utdanning et mulighetenes tre 3. Et arbeidsliv for alle 4. Tjenester for det enkelte menneske 5. Samhold mot trakassering og vold For hvert av temaene er det satt 6 utviklingsmål for planperioden. I tillegg inneholder planen en del synspunkter, eksempler, referanser til forskningsrapporter og annen dokumentasjon, samt henvisninger til kompetansemiljøer på området. LIM-planens handlingsprogram Handlingsprogrammet gjentar LIM-planens 5 hovedmål og 5 x 6 utviklingsmål, og foreslår til sammen 56 tiltak for å nå disse målene. For hvert av tiltakene er det angitt hvem som må bidra. I 27 av tiltakene er medvirkning fra kommuner eller kommuneregioner sentral. I 5 av tiltakene nevnes Lindesnesregionen eller kommuner i Lindesnesregionen særskilt. Handlingsprogrammet beskriver kortfattet det enkelte tiltak, samt hvem som må bidra for realiseringen. Det angir i liten grad hvem som skal være ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket, når det skal være gjennomført eller hvordan evt. kostnader skal dekkes inn. Side 2 av 3

117 Handlingsplanens forutsetninger, oppbygging og innhold LIM-planen er vedtatt av fylkestinget og forutsettes fulgt opp bl.a. av kommunene i fylket. Likestillingsutvalget har hatt dette som utgangspunkt i sitt forslag til handlingsplan. Dette innebærer bl.a. at Handlingsplanen må ses på som et tillegg til LIM-planen. LIM-planenes argumentasjon, mål og tiltaksplan gjentas i liten grad, men utgjør likevel en viktig del av grunnlaget for Handlingsplanen. Handlingsplanen har en tematisk oppbygging som avspeiler LIM-planen. Handlingsplanen har fokusert enkeltområder av særlig viktighet for regionen. Bestemmende for valg av fokusområder har vært Lindesnesrådets vedtak i forb. med LIM-planen og Likestillingsutvalgets egne vurderinger. Forslag til tiltak i Handlindlingsplanen er langt på vei knyttet opp mot enkelttiltak i LIM-planens handlingsprogram. Omfanget av Handlingsplanen er avgrenset og mest mulig konkret, og tidshorisonten og rulleringsperiode ganske kort. Begge deler for å sikre at viktige tiltak iverksettes og følges opp * Medlem i Regionalt Likestillingsutvalg Janne Fardal Kristoffersen orienterer om arbeidet i utvalget og forslaget til handlingsplan. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd vedtas som foreslått av Regionalt likestillingsutvalg etter følgende endringer: * I møte gikk Rådmannsutvalget gjennom utkast til saksliste til Lindesnesrådet og hadde følgende innspill til denne saken: Gjennomføring av de enkelte tiltak bør organisere som lokale prosjekter gjennomført av interkommunale team, og med ekstern finansiering. (Jfr. planens kapittel 4) * Medlem i Regionalt likestillingsutvalg; Janne Fardal Kristoffersen innledet i saken. Lindesnesrådet drøftet saken. Tore Askildsen foreslo å utsette saken i påvente av behandling i kommunene. Lindesnesrådet vedtok: Saken utsettes. (Videre prosedyre er at daglig leder utformer en saksutredning som oversendes til kommunene for videre behandling. Kommunene oppfordres til å komme med innspill til det foreliggende utkast til handlingsplan. Etter en behandling i Likestillingsutvalget får Lindesnesrådet saken til endelig behandling) Side 3 av 3

118

119

120

121

122

123

124 Politisk behandling:

125

126

127 Åseral kommune HANDSAMING AV LINDESNRESREGIONENS HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: /454 Ellen Ubostad Haaland UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 15/22 Kommunestyret Vedlegg: 1 Lindesnesrådet-LR Forslag til Handlingsplan for likestilling og likeverd Bakgrunn: Regionalt likestillingsutvalg har utarbeida eit forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd. Forslaget vart lagt fram for handsaming i Lindesnesrådet sitt møte 24. april i sak 18/2015. Rådet utsette saka. Grunnen til utsetjinga var at Lindesnesrådet ønskjer innspel til planforslaget frå kommunane før handsaming av saka. Innspel frå kommunane vil bli handsama i Regionalt likestillingsutvalg med tanke på mogeleg endring av forslaget til handlingsplan. Etter dette vil Lindesnesrådet få forslaget til endeleg handsaming. For informasjon om bakgrunn, prosess og prinsipp for utarbeiding av planforslaget, samt planforslaget syner vi til vedlegga. Vurdering: LIM-planen har 5 fokusområder. Den regionale handlingsplanen har dei same fokusområda og har forslag om tiltak i tråd med LIM-planen sine forslag, men utifrå Lindesnesregionen si føresetnad og ønskjer. Under punkt 3.1 er det mellom anna sett fokus på målet om at halvparten av valte representantar og halvparten av ordførerane er kvinner. Tiltaka som er sett øvst er å betre statistikken og få til ein regional ungdomspris. I fleire av kommunane er utfordringa å få kvinner til å stille til val, og å vere aktive i politikken meir enn ein eller to valperiodar. Unge kvinner som tidlegare har vært aktive i politikken gjev uttrykk for at dei ikkje ønskja å være med lenger, då dei følte seg utrygge blant mannlege politikarar med lang erfaring. Om dette kan skuldast misforståingar, ulike måtar å kommunisere på, eller ha andre årsaker, er ikkje godt å seie, men desse tilbakemeldingane gjer at vi ønskjer å sette tiltak nummer 6 opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.1 «En åpen region med mangfoldig demokrati».

128 Punkt 3.2 handlar om likestilt utdanning. Utviklingsmål 3 i LIM planen er at lokalar, undervisning og pedagogikk er tilrettelagt for barn/elever/studentar frå alle grupper i befolkninga. Dei to fyrste tiltaka for regionen er å bidra på fylkesnivå i forhold til å få etablert prosjekt «Gutter og betre læring», og eit prosjekt for å få fleire menn tilsett i barnehage og grunnskule. Slik vi ser det, er det den tidlege innsatsen som er den viktigaste for å kunne få ei best mogeleg utvikling. Dette gjeld òg haldningar i eit likestillingsperspektiv. Vi ønskjer derfor å sette tiltak nummer 6 opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.2 «Likestilt utdanning et mulighetenes tre». Framlegg til vedtak: Kommunestyret gjev følgjande innspel til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» vert sett opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.1 «En åpen region med mangfoldig demokrati». Tiltak nummer 6 «Tidlig innsats i barnehagen» vert sett opp som tiltak nummer 1 under punkt 3.2 «Likestilt utdanning et mulighetenes tre». Saksprotokoll i Kommunestyret Framlegg: Gro Boge Aasheim: Kommunestyret gjev følgjande innspel til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Under fokusområdet 3.1 "En åpen region med mangfoldig demokrati vert Tiltak nummer 5 "Bedre opplæring av nyvalgte representanter sett opp som nummer 1. Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» vert sett opp som tiltak nummer 2. Under fokusområde 3.2 "Likestilt utdanning - et mulighetenes tre" vert tiltak 6 «Tidlig innsats i barnehagen» sett opp som tiltak nummer 1. Votering: Framlegg frå Gro Boge Aasheim vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kommunestyret gjev følgjande innspel til Regionalt likestillingsutvalg sitt forslag til Lindesnesregionen sin handlingsplan for likestilling og likeverd: Under fokusområdet 3.1 "En åpen region med mangfoldig demokrati vert Tiltak nummer 5 "Bedre opplæring av nyvalgte representanter sett opp som nummer 1. Tiltak nummer 6 «Etikk- og kommunikasjonskurs» vert sett opp som tiltak nummer 2.

129 Under fokusområde 3.2 "Likestilt utdanning - et mulighetenes tre" vert tiltak 6 «Tidlig innsats i barnehagen» sett opp som tiltak nummer 1.

130

131

132 LINDESNES KOMMUNE Servicekontoret Vest-Agder Fylkeskommune Postboks 517 Melding om vedtak Nr.: 4605 KRISTIANSAND S DERES REF:: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 10082/ /2185 Margrethe Engeland MELDING OM VEDTAK, LINDESNESREGIONENS HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD. INNSPILL FRA LINDESNES KOMMUNE Vedlagt følger særutskrift av saken som ble behandlet i Kommunestyret Med hilsen Margrethe Engeland utvalgssekretær Vest-Agder Fylkeskommune Postboks KRISTIANSAND S Kopi til: Lindesnesrådet, Lindesnesregionen C/O Marnardal kommune, Rådhuset 4534 MARNARDAL Postadresse: Postboks 183, 4524 Lindesnes E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no Besøksadresse: Rådhuset, 4520 Lindesnes Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

133 SAKSMAPPE: 2013/2185 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 9232/2015 Anne Lans Syvertsen UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommunestyret /15 Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Innspill fra Lindesnes kommune Vedlegg: 1 Forslag til Handlingsplan for likestilling og likeverd 2 Lindesnesrådets forslag til handlingsplan for likestilling og likeverd Rådmannens forslag til vedtak: Lindesnes kommune har følgende forslag til endringer av «Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd»: Det skilles ikke mellom prioriterte tiltak og alternative tiltak, men alle tiltak samles i en tabell under hvert fokusområde. Overskriftene «Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering» og «Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre» strykes. Fokusområde: En åpen region med mangfoldig demokrati Tiltak 3: Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. Formål: Motivere kvinner til å stille til valg. Ansvar/organisering: Nåværende kvinnelige politikere i Lindesnesregionen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» Tiltak 4: Informasjon til etniske minoriteter. Formål: Motivere til å stille til valg. Ansvar/organisering: Kommuneadministrasjonen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» Tiltak 5: Bedre opplæring av nyvalgte representanter. Formål: Skape trygghet i rollen som politikere. Ansvar: Kommuneadministrasjonene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Tiltak 6: Etikk og kommunikasjonskurs. Formål: Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Ansvar: Kommuneadministrasjonen. Gjerne felles tiltak for kommunene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Likestilt utdanning et mulighetenes tre Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

134 Tiltak 6. Tidlig innsats i barnehagen. Formål: Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. Ansvar: Skoleadministrasjonene i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Fokusområde: Tjenester for det enkelte menneske Tiltak 1. Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. Formål: Sikre at skriftlig kommunikasjon fra kommunene kan forstås av mottakeren; Brev, reglement mv., saksdokument. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «kommunens nettside» under formål.. Tiltak 2: Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider formål: Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur, Skjemaer, Innhold, Kopling mot sosiale nettverk. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «responsiv design» under formål. Fokusområde: Samhold mot trakassering og vold Tiltak 2. Kompetanseheving: Kurs i ICDP2. Formål: Redusere konfliktnivået i foreldre/barnrelasjonen. Ansvar: Regionale kurs. Ansvar endres til «Flyktningetjeneste, helsestasjon, kvalifiseringsenhet.» Tiltak 8. Bedre samarbeid med flyktningetjenesten. Formål: Sørge for at også våre nye landsmenn er kjent med hvilke regler som gjelder i Norge. Ansvar: Flyktningetjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Lindesnes kommune har følgende forslag til endringer av «Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd»: Det skilles ikke mellom prioriterte tiltak og alternative tiltak, men alle tiltak samles i en tabell under hvert fokusområde. Overskriftene «Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering» og «Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre» strykes. Fokusområde: En åpen region med mangfoldig demokrati Tiltak 3: Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. Formål: Motivere kvinner til å stille til valg. Ansvar/organisering: Nåværende kvinnelige politikere i Lindesnesregionen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» Tiltak 4: Informasjon til etniske minoriteter. Formål: Motivere til å stille til valg. Ansvar/organisering: Kommuneadministrasjonen. Dette endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

135 Tiltak 5: Bedre opplæring av nyvalgte representanter. Formål: Skape trygghet i rollen som politikere. Ansvar: Kommuneadministrasjonene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Tiltak 6: Etikk og kommunikasjonskurs. Formål: Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Ansvar: Kommuneadministrasjonen. Gjerne felles tiltak for kommunene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Likestilt utdanning et mulighetenes tre Tiltak 6. Tidlig innsats i barnehagen. Formål: Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. Ansvar: Skoleadministrasjonene i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Fokusområde: Tjenester for det enkelte menneske Tiltak 1. Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. Formål: Sikre at skriftlig kommunikasjon fra kommunene kan forstås av mottakeren; Brev, reglement mv., saksdokument. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «kommunens nettside» under formål.. Tiltak 2: Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider formål: Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur, Skjemaer, Innhold, Kopling mot sosiale nettverk. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Her tilføyes «responsiv design» under formål. Fokusområde: Samhold mot trakassering og vold Tiltak 2. Kompetanseheving: Kurs i ICDP2. Formål: Redusere konfliktnivået i foreldre/barnrelasjonen. Ansvar: Regionale kurs. Ansvar endres til «Flyktningetjeneste, helsestasjon, kvalifiseringsenhet.» Tiltak 8. Bedre samarbeid med flyktningetjenesten. Formål: Sørge for at også våre nye landsmenn er kjent med hvilke regler som gjelder i Norge. Ansvar: Flyktningetjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. Tiltaket er iverksatt og kan strykes fra planen. Bakgrunn: Lindesnesregionens likestillingsutvalg har laget et forslag til Lindesnesregionens handlingsplan for likestilling og likeverd. Denne ble behandlet i Lindesnesrådet , som utsatte saken for å få innspill fra kommunene. Innspillene skal behandles i det regionale likestillingsutvalget, deretter vil Lindesnesrådet få forslaget til endelig behandling. I saken kommenteres ting rådmannen foreslår å endre. Vi sier også noe om status på tiltak vi allerede jobber med i Lindesnes kommune. Vurdering: Vurdering Planforslaget bygger på Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ), og tar for seg fem fokusområder: - En åpen region med mangfoldig demokrati Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

136 - Likestilt utdanning et mulighetenes tre - Et arbeidsliv for alle - Tjenester for det enkelte menneske - Samhold mot trakassering og vold For hvert fokusområde foreslås det tiltak. Disse er delt i to tabeller: Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering og Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre. Dette skillet gjør det vanskelig å følge opp planen i praksis og for noen av fokusområdene er de prioriterte tiltakene lite ambisiøse og vil gi liten måloppnåelse. Dette gjelder for eksempel for fokusområdet En åpen region med mangfoldig demokrati. Hovedmål: Kommunene i Lindesnesregionen skal ha en sammensetning av kommunestyrene og en fordeling av politiske verv som avspeiler befolkningssammensetningen. Tiltak 1: Bedre statistikk. Formål: Få en oversikt over fordelingen av politikere i forhold til befolkningssammensetning. Få mulighet til å måle endringer. Dette gir ikke måloppnåelse, men er et verktøy for å sjekke måloppnåelsen og følge utviklingen. Tiltak 2 Regional ungdomspolitikerpris. Formål: Motivere ungdom til politisk deltakelse. Dette er et tiltak som kan gi litt effekt, men man vil ikke nå hovedmålet. Dersom man skal få til endringer i sammensetningen av kommunestyrene bør også de alternative tiltakene gjennomføres. Vi foreslår derfor at skillet mellom prioriterte tiltak og andre tiltak tas bort, og at planen bare inneholder tiltak man har til hensikt å gjennomføre. Dersom det er tiltak man allerede har gjennomført eller ikke ønsker å gjennomføre bør disse tas ut av planen. Det innebærer at under de fem fokusområdene samles alle tiltak i en tabell. Overskriftene Følgende tiltak er prioriterte og gjennomføres under forutsetning av evt. nødvendig finansiering og Alternative tiltak dersom prioriterte tiltak ikke lar seg gjennomføre strykes. En åpen region med mangfoldig demokrati Hovedmål: Kommunene i Lindesnesregionen skal ha en sammensetning av kommunestyrene og en fordeling av politiske verv som avspeiler befolkningssammensetningen Tiltak 3. Årlig «vervekampanje» overfor kvinner. Formål: Motivere kvinner til å stille til valg. Ansvar/organisering: Nåværende kvinnelige politikere i Lindesnesregionen. Tiltak 4. Informasjon til etniske minoriteter. Formål: Motivere til å stille til valg. Ansvar/organisering: Kommuneadministrasjonen. Disse tiltakene er veldig like, og har som formål å motivere ulike grupper til å stille til valg. Det er derfor naturlig at ansvar/organisering er likt for tiltakene. Rekrutteringen av kandidater til valglistene skjer i de politiske partiene, ikke i kommuneadministrasjonen. Dersom vi skal få flere kvinner og etniske minoriteter inn i politikken, er det derfor de politiske partiene som må gjøre noe aktivt i sitt rekrutteringsarbeid. Kommuneadministrasjonen vil naturligvis bistå partiene i dette arbeidet. Vi foreslår derfor at ansvar/organisering endres til «politisk ledelse i samarbeid med partigruppene» for disse tiltakene. Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

137 Tiltak 5. Bedre opplæring av nyvalgte representanter. Formål: Skape trygghet i rollen som politikere. Ansvar/organisering: Kommuneadministrasjonen. Folkevalgtopplæringen ivaretas i dag av KS. Foreslår derfor dette spilles inn til de som jobber med opplæringen. Tiltak 6. Etikk og kommunikasjonskurs. Formål: Bedre «klimaet» i kommunestyresalen og gi flere trygghet til å ta ordet. Ansvar: Kommuneadministrasjonen. Gjerne felles tiltak for kommunene. Foreslår at dette spilles inn til de som jobber med folkevalgtopplæringen i KS. Likestilt utdanning et mulighetenes tre Det foreslås at Lindesnesregionen skal fokusere særskilt på denne problemstillingen: Gutter i skolen sakker akterut, mer konkrete tiltak for å unngå dette, bla. endre undervisningen i en retning som er mer tilpasset gutters utvikling og læringsmetode. Tiltak 5. Prosjekt: «Utdanningsjournal» Formål: Få til en ordning der skolens kjennskap til den enkelte elev kan følge med over til ny skole ved flytting eller ved overgang fra f.eks. mellomtrinn til ungdomstrinn. Ansvar: Skoleadministrasjonene i kommunene. Dette skjer i dag i Lindesnes kommune gjennom bruk av VOKAL. Dette er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurderinger og kartlegginger av elevene fra 1. til og med 10. trinn, slik at lærerne kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Dette er med på å sikre gode rutiner ved overganger mellom trinn og skoler i Lindesnes kommune. Det sendes også meldinger og informasjon om eleven ved flytting til andre kommuner. I juni 2015 ble skriftlige rutiner for overgangene mellom barneskolen og ungdomsskolen revidert og endret for bedre å sikre informasjon og samarbeid i overgangen mellom skolene, samarbeidspartene og for foresatte og elev. Ungdomsskolen følger opp faste rutiner for overgang mellom ungdomsskolen og videregående skole. Kommunen sammen med fylkeskommunen arbeider for at disse rutinene blir videreutviklet. Tiltak 6. Tidlig innsats i barnehagen. Formål: Sikre at barn med særskilte behov så tidlig som mulig får et tilbud som passer best mulig. Ansvar: Skoleadministrasjonene i kommunene. Lindesnes kommune arbeider målrettet med tidlig innsats, etter Kvello-modellen. Det er viktig å se barna som trenger hjelp tidligst mulig, slik at vi kan forebygge og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt i barns liv. Barn og familier som behøver bistand utover det barnehagen kan gi, vil få tilbud om det. Hjelpen skal være forpliktende, samlet og koordinert. Målet er å få til et så tett samarbeid mellom barnehage, foreldre og eventuelt hjelpeapparat at man unngår at barn utvikler vansker og vikler seg inn i lidelser før det tilrettelegges eller gis annen bistand. Kvello-modellen bygger på et positivt menneskesyn og benytter kunnskap om beskyttelsesfaktorer, tilrettelegging og trening for å hjelpe barn til god utvikling, eller via veiledning av foreldre som en støtte til å utvikle nye forståelser av sine barn, justeringer/endringer i måten de forholder seg til barnet sitt på og bekreftelse på samspillet de har som er godt for barnet. I tillegg arbeider barnehagene med å styrke kompetansen hos de ansatte slik at de voksne i barnehagen er kompetente til å bistå alle barn uansett utfordringer i hverdagen. Lindesnes kommune gjennomfører allerede dette tiltaket, derfor foreslår vi at det strykes. Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

138 Et arbeidsliv for alle Det er særlig to utviklingsmål som er relevante: Utviklingsmål 1: Ingen på Agder behøver å velge deltid, og offentlig sektor lyser normalt ut alle ledige jobber som faste heltidsstillinger. Utviklingsmål 2: Ansatte i offentlige og private virksomheter gjenspeiler befolkningen. Tiltak 1. Prosjektdeltakelse: Yrkesdeltakelse for kvinner med minoritetsbakgrunn. Formål: Dra nytte av gode erfaringer fra Lindesnes kommune. Markere regionen som et fyrtårn på dette området. Ansvar: Lindesnesrådet. Lindesnes kommune har i flere år jobbet veldig godt med å integrere flyktningene vi tar imot og få dem ut i jobb eller videre utdanning. Derfor er det flott dersom vår måte å arbeide på kan gi bedre resultater i andre kommuner. Tiltak 3. Deltakelse i heltidsnettverk for offentlig sektor. Formål: Delta i erfaringsutveksling med tanke på å redusere ufrivillig deltid. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Tiltak 4. Tilrettelagt turnus. Formål: Finne ut hvilke muligheter det er for å endre turnusordninger til beste for de som skal ha tjenesten, den ansatte og arbeidsgiverkommunen. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Lindesnes kommune deltar i heltidsnettverk og har jobbet mye med heltid deltid problematikken i helse- og omsorgsetaten, blant annet gjennom prosjektet «Likestilte kommuner» i 2013 og 2014, hvor Karina Hommen var prosjektansvarlig. Lindesnes hadde fokus på heltid/deltid sett i forhold til kvalitet på tjenester. Denne vinklingen ble valgt i stedet for å bare fokusere på om deltiden var frivillig eller ufrivillig. Man var usikre på om den høye deltidsandelen skyldtes ufrivillighet, eller om det var en del kvinner som jobbet deltid fordi de ønsker det. Stillingsstørrelsen til ansatte i turnus i helse og omsorg ble kartlagt, sett i forhold til fagbakgrunn og kjønn. Det var særdeles få mannlige ansatte og svært få som jobbet i 100 prosent stillinger Etter kartleggingen fikk kommunen hjelp til å gjennomføre en større spørreundersøkelse av Senter for Likestilling. Denne viste at det var en stor gruppe ansatte som ønsket større stillingsprosent enn de hadde. Samtidig med prosjektet, ble turnusen i Solkroa/Gahre (bolig og avlastning for psykisk utviklingshemmede) endret, slik at det ble færre ansatte i større stillinger. Det ble gitt dispensasjon fra organisasjonene til å lage lange vakter på opptil 15 timer (kombivakter kveld/natt) og langvakter på 13 timer. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse økte da med rundt 10 prosent. Denne ordningen eksisterer fortsatt, men i noe mindre grad, da det må være frivillig. Noen ansatte har valgt å gå tilbake til gammel ordning. Da langtidsavdelingen på omsorgssenteret ble gjenåpnet vedtok kommunestyret at denne i størst mulig grad skulle bemannes med fulle stillinger. Dette ble gjort, men man endte opp med 12 helgestillinger. Ulempen med flest mulig heltidsstillinger, er at man trenger mange helgestillinger for å få bemanningen til å gå opp. Hommen har nylig kartlagt status for stillingsstørrelser i helse- og omsorg blant de som jobber turnus: Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

139 Kartlegging i 2013/ personer og 81,5 årsverk. 8 av disse hadde 100 prosent stilling. Våren 2015: 190 personer og 101,8 årsverk. 21 av disse arbeider 100 stilling. Det er en økning på 13 fulle stillinger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse- og omsorg er uendret på ca. 54 prosent stilling. Det er fortsatt ansatte i helse og omsorg som ønsker å øke stillingsstørrelsen, så det er viktig at kommunen har fokus på stillingsstørrelse, blant annet når ledige stillinger lyses ut. Da vurderes muligheten for å slå samme stillinger på tvers av etater og avdelinger. Kommunen bør se på muligheten for å lage større stillinger, ved å la folk gå i stillinger hvor de i deler av stillingen går inn som fraværserstattere. Da kan man redusere vikarbudsjettet og heller ansette folk i større faste stillinger. Dette krever fleksibilitet både for de ansatte og for leder som skal administrere. Når det gjelder resten av kommunen er inntrykket at de fleste som arbeider mindre enn full stilling gjør dette fordi de ønsker det selv. Tjenester for det enkelte menneske Utviklingsmål 6: Det brukes klart, godt språk i alt informasjonsmateriell og all kommunikasjon fra det offentlige. Når det er nødvendig, oversettes materiell til ulike språk, og tolketjenesten brukes på en profesjonell måte. Elektroniske tjenester og skjema brukes på en måte som ikke er ekskluderende. Tiltak 1. Kompetanseheving: Forståelig språk i dokumentene. Formål: Sikre at skriftlig kommunikasjon fra kommunene kan forstås av mottakeren; Brev, reglement mv., saksdokument. Ansvar: kommuneadministrasjonen Internett er en stadig viktigere kommunikasjonskanal mot innbyggerne våre. Kommunens nettside bør derfor føyes til på dette tiltaket. Tiltak 2: Prosjekt: Videreutvikling av kommunale nettsider. Formål: Gjøre informasjon lettere tilgjengelig elektronisk: Struktur, Skjemaer, Innhold, Kopling mot sosiale nettverk. Ansvar: kommuneadministrasjonen. Veldig mange bruker i dag telefon eller nettbrett når de bruker internett. Det er derfor viktig at kommunens nettside får en responsiv design, dvs. at den er like lett å bruke enten du er på mobil, PC eller nettbrett. Responsiv design bør derfor føyes til på dette tiltaket. Samhold mot trakassering og vold Utviklingsmål 1: Det er nulltoleranse mot vold. Forebygging og avdekking av vold i nære relasjoner prioriteres politisk og økonomisk i regionen som helhet og i den enkelte kommune. Utviklingsmål 2: Vold, både vold i nære relasjoner og hatvold, forebygges gjennom tidlig innsats, foreldreveiledning, bygging av gode relasjoner og fokus på menneskesyn og respekt. Tiltak 1 Prosjekt: Kommunale planer mot vold i nære relasjoner. Formål: Forebygge og håndtere tilfeller av vold i nære relasjoner, herunder også vold mot menn. Ansvar: Informasjon og eksempler fra regionale kompetansesentra, f.eks. Krisesenteret i Vest-Agder og Politiet. Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

140 Helsenettverket i Lindesnesregionen behandlet 13. mai en sak om å lage en felles regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner (sak 27/5). Siden alle kommunene i regionen er knyttet mot Krisesenteret i Kristiansand er det naturlig å samarbeide om dette. De har begynt i Mandal og nedsatt en prosjektgruppe. Helsenettverket har bedt SLT-koordinatoren om å komme med et forslag til hvordan arbeidet med planen kan organiseres. Rådmannen foreslår derfor å endre ansvar til: Helsenettverket i Lindesnesregionen og SLTkoordinator. Tiltak 2. Kompetanseheving: Kurs i ICDP2. Formål: Redusere konfliktnivået i foreldre/barnrelasjonen. Ansvar: Regionale kurs. Dette tiltaket vil foreløpig ikke bli prioritert i Lindesnes kommune, av kapasitetshensyn og fordi man har en del annen relevant kompetanse på området. Lindesnes kjøper tjenester fra Kvalifiseringsenheten i Mandal, som også har kompetanse på ICDP2. Det foreslås å endre ansvar til: Flyktningetjeneste, helsestasjon, kvalifiseringsenhet. Tiltak 8. Bedre samarbeid med flyktningetjenesten. Formål: Sørge for at også våre nye landsmenn er kjent med hvilke regler som gjelder i Norge. Ansvar: Flyktningetjenesten og kvalifiseringsenheten (eller tilsvarende) i kommunene. Vold er tema på informasjonsmøtet for nyankomne flyktninger. Da informerer fagleder for flyktningetjenesten om at det ikke er lov å slå barn eller voksne i Norge og at bruk av vold er forbudt. I introduksjonsprogrammet for flyktninger er det et 50 timers kurs i samfunnskunnskap hvor regler i Norge er tema, og dette tas opp i den vanlige norskundervisningen. Det jobbes også med temaet «Vold i nære relasjoner» to dager hver høst på Norskskolen for innvandrere. Dette tiltaket er derfor allerede iverksatt og vi foreslår å stryke det fra planen. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Ingen. Parter i saken: Vest-Agder Fylkeskommune Postboks KRISTIANSAND S Vest-Agder Fylkeskommune Postboks KRISTIANSAND S Kopi: Lindesnesrådet, Lindesnesregionen c/o Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Postadresse: Postboks 183 E-post: postmottak@lindesnes.kommune.no 4524 Sør-Audnedal Bankgiro: Internettadr.: Org.nr.: Tlf.: Fax:

141 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet (Forbehold om Lindesnesrådets endelige godkjenning av referatet). LR-08/2016 INNSPILL TIL REGIONAL PLANSTRATEGI AGDER Nettreferanser Bakgrunnsdokumenter til saken publisert på nettsidene til Aust-Agder fylkeskommune: Vedlegg Brev datert fra Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune: Regional planstrategi for Agder invitasjon til å gi innspill til planstrategiarbeidet og kunnskapsgrunnlaget. Regionale utviklingstrekk for Agder - Utkast til kunnskapsgrunnlag for arbeidet med regional planstrategi i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner ( ) Saken Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt å utarbeide en felles regional planstrategi for Agder Nå inviteres det til å komme med synspunkter på hva som er viktige regionale utfordringer og utviklingsmuligheter for Agder. Det bes også om innspill til hva som bør løftes frem gjennom regional planlegging i perioden Fylkeskommunene sender herved dokumentet «Regionale utviklingstrekk for Agder» på høring. En ber kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner komme med synspunkter på hva som er viktige regionale utfordringer og utviklingsmuligheter for Agder. En ber også om innspill til hva som bør løftes frem gjennom regional planlegging i perioden Regional planstrategi er et verktøy for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som det er viktig å arbeide med i en valgperiode. Planstrategien skal legges til grunn for fylkeskommunenes og kommunenes arbeid , samt for kommunenes og regionale statsetaters medvirkning i den regionale planleggingen. For detaljer vedr. saken vises det til vedleggene. Frist for innspill er 3. mars Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet gir følgende innspill til arbeidet med regional planstrategi: Ved evt. selvstendig uttalelser/innspill fra enkeltkommuner i Lindesnesregionen vil kommunenes egne uttalelser ha forrang ved evt. motstrid * Lindesnesrådet drøftet saken og vedtok deretter følgende: Side 1 av 2

142 Lindesnesrådet gir følgende innspill til arbeidet med regional planstrategi: Lindesnesrådet ser behovet for og nytten av koordinert og målrettet planarbeid i Agder, og er glad for Vest-Agder fylkeskommunes engasjement politisk og administrativt i så måte. Planperioden vil imidlertid for kommunene være en periode med særskilt fokus på konsekvensene av Kommunereformen. Svært mye politisk og administrativ kapasitet vil gå med til å ivareta den. Med dette som bakgrunn vil Lindesnesregionen gi følgende innspill til arbeidet med regional planstrategi for perioden : 1. Det bør ikke igangsettes store planprosesser med mindre disse er initiert av kommunene ut fra konkrete behov. Kommunene bør da evt. gis sentrale roller i planarbeidet. 2. Evt. nye regionale planer bør være praktisk rettet med helt konkrete mål og realistiske handlingsplaner. 3. I forhold til allerede vedtatte planer bør innsatsen rettes mot planmessig gjennomføring av vedtatte tiltak. I forhold til konkrete planområder vil Lindesnesrådet understreke viktigheten av å få realisert infrastrukturtiltak i regionen. Særlig aktuelt i kommende planperiode er realisering av E39 og opprustning av fylkeskommunale veier, Ny tømmerkai i Strømsvika og videre utbygging av jernbanestasjoner og stoppesteder. Realisering av slike infrastrukturtiltak forventes også å ha svært positiv effekt på bosetting, sysselsetting og næringsutvikling, og derved på å bedre levekårene i regionen. Særlig innenfor disse områdene ønsker Lindesnesregionen å videreutvikle et allerede godt samarbeid med fylkeskommunen, evt. også gjennom å kunne trekke veksler på plankompetanse og -kapasitet i fylkeskommunen. Side 2 av 2

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153 Regional planstrategi for Agder Høringsdokument del 1 av 2 Datert

154 Innhold 1. Regional planstrategi 2 2. Medvirkning og oppfølging av regionale planer 3 3. Regionale planstrategier for Aust- og Vest-Agder Sentrale utviklingstrekk for Agder 4 5. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 8 6. Overordnede mål: Regionplan Agder Regionale planbehov Oversikt over planer og strategier 11 1

155 1. Regional planstrategi for Agder Regional planmyndighet (fylkestinget) skal minst én gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi skal angi hvilke planer og strategier som skal utarbeides eller endres i løpet av valgperioden. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at det skal utarbeides en felles regional planstrategi for Agder for perioden Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og så ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Det er et mål at regional planlegging skal være målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig, og dette er lagt til grunn for vurderingen av planbehovet. Følgende nye strategier foreslås utarbeidet i : Regional sykkelstrategi for Agder Regional kompetansestrategi for Agder Regionplan Agder 2020 er fylkeskommunenes overordnete styringsdokument, som en ønsker å videreføre. Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen inneholder fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. En legger opp til at arbeidet med å rullere Regionplan Agder 2020 med et nytt 12- årsperspektiv igangsettes i Det er foretatt en gjennomgang av alle eksisterende styringsdokumenter der det er vurdert hvilke planer og strategier som kan videreføres, rulleres, revideres eller oppheves. Se oversikt i kapittel 7. En legger til grunn at klima, folkehelse og likestilling skal være gjennomgående perspektiver i alle regionale plan- og strategiprosesser. 2

156 2. Medvirkning og oppfølging av regionale planer Kommuner og statlige aktører har rett og plikt til å delta i forpliktende samarbeid når regionalt planarbeid etter plan- og bygningsloven (pbl) berører deres virkeområde. Andre aktører kan tas aktivt med i planarbeid der det er naturlig. Deltakere og medvirkningsprosess vil bli avklart nærmere i den enkelte plans planprogram. Fylkeskommunene vil legge til rette for medvirkning og samarbeid også når plan- og strategiarbeidet ikke følger pbl. En vil i planprosessene i størst mulig grad benytte seg av eksisterende arenaer, som regionalt planforum, samordningsstrukturen knyttet til Regionplan Agder 2020, Likestillingsalliansen og regionrådene. Alle regionale planer og strategier som er utarbeidet etter pbl skal ha et handlingsprogram for hvordan planen/strategien skal gjennomføres og iverksettes. Det er også tradisjon for at andre planer og strategier følges opp av årlige handlingsprogram. Behovet for rullering av handlingsprogrammene skal vurderes årlig. De mange handlingsprogrammene bør i størst mulig grad samordnes og ses i sammenheng med fylkeskommunenes økonomiplanarbeid. 3. Regionale planstrategier for Aust- og Vest-Agder I forrige planstrategiperiode, , utarbeidet Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner hver sin planstrategi, men samarbeidet om kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov. Planstrategiene fastslo at hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020 skulle videreføres og legges til grunn for øvrig planarbeid. Det ble i 2014/2015 vedtatt flere felles regionale planer, blant annet: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN) Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM) Regional transportplan for Agder (RTP) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen) Det pågikk altså flere store planprosesser samtidig og en rekke aktører har bidratt i de ulike prosessene. Dette forplikter regional planmyndighet til å følge opp vedtakene, og en ønsker i neste periode å ha størst mulig fokus på gjennomføring og iverksetting. I tillegg har en et oppdatert planverk for å møte sentrale utfordringer i Agder. For eksempel vil Regionplan Agder 2020, RTP-, VINN- og LIM-planen med tilhørende handlingsprogram være viktige verktøy for å møte regionale utfordringer knyttet til næringsliv og sysselsetting, kommunikasjon, levekår, likestilling, inkludering og mangfold. Det er nødvendig å bruke ressurser fremover på å utarbeide, samordne og gjennomføre de ulike handlingsprogrammene. 3

157 4. Sentrale utviklingstrekk for Agder Agder er sterkt preget av endringene som skjer i oljesektoren. Omstilling av regionens næringsliv har store ringvirkninger for hele landsdelen. I tillegg var det i 2015 en stor økning i innvandringen til Norge, og det er usikkert hvordan flyktningsituasjonen vil utvikle seg i tiden fremover. I dette kapitlet trekkes noen av utviklingstrekkene for Agder frem. For mer detaljert beskrivelse av regionale utviklingstrekk for Agder se kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet av fylkeskommunene og RIS-senterets innspill til planstrategiprosessen her. ( -fagfelt/samfunnsplanlegging). Demografi Per 1. januar 2016 hadde Aust-Agder og Vest-Agder innbyggere. De siste ti årene har Agder vært blant de raskest voksende regionene i Norge. Økende nettoinnvandring og til dels økende fødselsoverskudd har bidratt til dette. Økonomisk vekst og utvidelse av Schengen-området, som har gitt økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, er viktige forklaringer. Innvandring er hovedårsaken til befolkningsvekst på Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og -nedgang for mange kommuner i perioden Det er en tendens til at innvandrere etter en periode i opprinnelig tilflyttingskommune søker mot de større byene, enten innenfor landsdelen eller i andre deler av landet. Arbeidsinnvandringen har vist en noe fallende tendens etter 2011, og det er stor usikkerhet knyttet til innvandringsbildet framover. Mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen har bakgrunn fra Europa. Antallet innvandrere med flyktningbakgrunn har vist en økende tendens, og siden antallet mennesker på flukt til Europa øker kan dette komme til å stige mer. Hovedtrekk: Agder er blant de regionene i Norge der folketallet øker mest, i likhet med andre regioner med større byer. Økende nettoinnvandring er en viktig årsak til befolkningsvekst. Det er store regionale forskjeller innad i fylkene. Befolkningen er noe yngre enn landsgjennomsnittet, men med en noe lavere andel i aldersgruppene år. Andelen eldre i befolkningen øker, og det blir færre arbeidende per eldre. Innvandringsbildet kan få betydning for videre utvikling siden majoriteten av innvandrere kommer fra yngre aldersgrupper. Boligmassen på Agder er sterkt dominert av eneboliger selv om andelen aleneboende øker og utgjør nær 49 % av husholdningene på Agder. Det er viktig at denne utviklingen tas i betraktning når en planlegger for nye boliger. Det er en tydelig tendens til sentralisering, mest rundt byer langs kysten, men også internt i de øvrige kommunene. Kommunene rundt Kristiansand og Arendal vokser raskest, og byene spiller en avgjørende rolle for utviklingen av regionen. 4

158 Agders største arbeidsplasstyngdepunkter er Kristiansand og Arendal, hvor kommunene rundt inngår i et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Utfordringer Agder har en næringsstruktur som gjør landsdelen sårbar. Petroleumsnæringen er i en omstillingsfase som skaper konsekvenser for landsdelen. Nedbemanning innen oljeservicesektoren har medført økt arbeidsledighet, og det forventes at denne vil fortsette å øke i en periode fremover og føre til sysselsettingsnedgang også i andre sektorer. For å bidra til fremtidig vekst og verdiskaping er det avgjørende å styrke arbeidet med nyskaping, kompetanseutvikling og omstilling. Hovedtrekk: Omstilling i petroleumsnæringen har allerede fått alvorlige konsekvenser for mange arbeidstakere og næringer. Det forventes at man i den kommende perioden vil se ytterligere nedbemanninger med tilhørende ringvirkninger. Det er behov for bedre samordning og rolleavklaring i virkemiddelapparatet i Agder. Det vil kunne gjøre arbeidet med næringsutvikling mer dynamisk og slagkraftig. Det er en økning i antall arbeidsledige, og en høyere andel enn tidligere er høyt utdannede. Når en samtidig ser at det den siste tiden har kommet få nye kunnskapsintensive næringer så er det en utfordring for regionen. Prognoser i forhold til flyktningsituasjonen er uoversiktlig og kan by på utfordringer med tanke på dimensjonering. Det som er relativt sikkert er at bosettingsbehovet vil være høyt i 2016 og Planlegging og tilrettelegging for økt innvandring og befolkningsvekst blir viktig i den kommende perioden. I pressområder og kommunesentre må det planlegges for fortetting og videreutvikling av eksisterende bebygde strukturer. Unødig byspredning, som fører til økte reiseavstander og kompliserer offentlig tjenesteyting, kollektivsatsing og unødig nedbygging av grøntområder må unngås. Agder er den minst likestilte regionen på flere områder. Deltidsarbeid for kvinner er det området innen likestilling i arbeidslivet hvor regionen i sterkest grad skiller seg fra landet for øvrig. For begge kjønn kjennetegnes Agder ved å ha en høy andel av befolkningen med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har dessuten begge kjønn en klart lavere andel med lang universitets- eller høgskoleutdanning, og en kan dermed si at utdanningsnivået i Agder lavere enn i landet som helhet. Reisevaneundersøkelsen (2014) viser at innbyggernes reisevaner i retning av mer klimavennlige transportmåter ikke er i fremmarsj. Antall biler og total kjørelengde øker. Et viktig unntak er en svært positiv økning i andel sykkelreiser i Kristiansand. 5

159 Psykiske lidelser har alvorlige konsekvenser for samfunnet og for enkeltindividet i form av blant annet økt sykefravær, arbeidsuførhet og dødelighet. Tall fra folkehelseinstituttet viser at Agder har en høy andel som bruker legemidler mot psykiske lidelser. Andelen av befolkningen i Agder som mottar uføretrygd og sosialstønad har over tid vært over landsgjennomsnittet. Agder har også en høy andel unge uføre. Å snu dagens utvikling vil kreve en felles langsiktig satsing på barn og unges oppvekstvilkår. Utviklingsmuligheter Det blir viktig fremover å ha fokus på muligheter og handling som kan gi positiv regional vekst i Agder innenfor flere samfunnsområder. Hvis landsdelen skal lykkes kreves det god regional og kommunal planlegging, innovasjon og omstillingsevne. Hovedtrekk: Det er et stort og økende overskudd av fornybar kraft i regionen. Det er viktig å utnytte dette både til utvikling av grønne næringer og til kraftutveksling med kontinentet. Det planlegges et datalagringssenter på Støleheia i Vest-Agder, og etableringen vil kunne gi store ringvirkninger i regionen for øvrig. Agder må videreføre arbeidet med å få på plass en overordnet infrastruktur. For å kunne ta fremtidsrettede grep innen samferdselssektoren er det viktig at regionen skaffer seg tilgang til nasjonale midler i form av jernbaneinvesteringer, bymiljøavtaler og andre belønningspakker som kan styrke kollektivtrafikken og begrense bilbruken i sentrale områder og redusere godstransporten på vei. De to Agderfylkene eksporterte bearbeidede varer (ikke medregnet petroleum og fisk) til en samlet verdi av over 33,5 milliarder NOK i Vest-Agder alene eksporterte til en verdi av 29 milliarder NOK. Dette viser at Agder er en verdiskapende landsdel, og at landsdelens næringsliv opererer i et internasjonalt marked. Det er behov for økt bevissthet og kunnskap om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, og å synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid på en best mulig måte. Likestilling og integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet og samfunnslivet for øvrig kan styrke den internasjonale orienteringen i regionen. Agder er den minst likestilte regionen på flere områder, men satser på likestilling på en måte som blir lagt merke til nasjonalt. Det ligger muligheter for å tenke nytt på flere områder ved å koble kompetanser på nye måter. Det strategiske samarbeidet i regionen mellom næringsliv, utdannings- og 6

160 forskningssektoren og offentlige myndigheter bør videreutvikles. Landsdelens klyngesamarbeid som NODE, Eyde og USUS er gode eksempler på dette. Pendlingsstatistikken bekrefter at folks pendlingsvillighet avtar markant når arbeidsreisen overskrider 45 minutter. Av denne grunn vil kollektivtilbud og infrastrukturtiltak som reduserer reisetid kunne bidra til regionforstørring og utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsområder. Tilrettelegging og vedlikehold av friluftslivsområder i samarbeid med frivilligheten vil være viktig fremover. Friluftsliv er en viktig del av folkehelsearbeidet, og det er behov for en styrket satsing på grønnstruktur og nærfriluftsområder. 7

161 5. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I henhold til plan- og bygningsloven 6-1 skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Nasjonale forventninger vil bli lagt til grunn for nytt planarbeid, planer og strategier som skal endres og for utarbeidelsen av handlingsprogram i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Dokumentet kan leses i sin helhet her: Gode og effektive planprosesser Regjeringen forventer at planforslag og beslutninger skal baseres på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag og ivareta nasjonale og viktige regionale interesser. Tidlig medvirkning og involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner må sikres. Det legges videre vekt på at regionalt planforum må styrkes som arena for tidlig avklaring av interesser og konflikter i plansaker. Innsigelse bør fremmes kun når dialog ikke har nådd frem og det er nødvendig å sikre viktige nasjonale og regionale interesser. Det forventes videre at det legges til rette for enkel tilgang til digitalt planregister og bruk av verktøy for digital plandialog. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Regjeringen forventer at reduksjon av klimagassutslipp, energiomlegging og energieffektivisering må vektlegges gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Klimaendringer, risiko og sårbarhet må tas hensyn til gjennom samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Viktige verdier som naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø må identifiseres og ivaretas i regionale planer. Det forventes videre at det legges til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Planleggingen av dette bør skje i partnerskap med utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringslivsaktørene og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det forventes etablering av samarbeid om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet, regionale og lokale aktører. Jordbruksjord må sikres og det må legges til rette for nye og grønne næringer. Å sørge for tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringer i kystsoneplanleggingen blir påpekt, i tillegg til forventninger om at det må sikres tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regjeringen forventer at fylkeskommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkt for kollektivtrafikken. Det må legges til rette for variert og tilstrekkelig boligbygging og sikres høy 8

162 arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, med tilrettelegging for økt sykkel og gange. Fylkeskommunene forventes å bidra i arbeidet med konseptvalgutredninger og statlige planer for store samferdselstiltak. Videre legges det til grunn at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange og at planleggingen følger aktivt opp bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler med staten. 6. Overordnete mål: Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 ble i juni 2010 vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder, og erstatter tidligere fylkesplaner. Regionplanen ble utarbeidet i en grundig og bred prosess der fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand deltok som likeverdige partnere sammen med fylkeskommunene. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom prosessen knyttet til regionplanen har man samlet seg om fem hovedsatsingsområder: 1) Klima: Høye mål lave utslipp 2) Det gode livet: Agder for alle 3) Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 4) Kommunikasjon: De viktige veivalgene 5) Kultur: Opplevelser for livet Oppfølging av regionplanen Regionplan Agder 2020 følges opp gjennom en regional samordningsstruktur. Arbeidet er organisert med et politisk og administrativt regionalt samordningsorgan, en koordinator og regionale faggrupper knyttet opp til de fem hovedsatsingsområdene. Fylkeskommunene, de fem regionrådene og Arendal og Kristiansand kommuner er representert i arbeidet. Faggruppene utarbeider strategiske notater som legges til grunn for utarbeidelsen av regionplanens handlingsprogram. I tillegg inngår utvalgte tiltak fra LIM-, RTP- og VINNplanene i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet rulleres årlig og vedtas av fylkestingene. Det foreslås at Regionplan Agder 2020 rulleres i løpet av planstrategiperioden og at dette arbeidet påbegynnes tidlig i Det legges opp til at man viderefører den etablerte strukturen og at rullering behandles både i fylkestingene og i Kristiansand og Arendal kommuner. For å forenkle og samtidig forsterke prosessene vil arbeidet med rullering av Regionplan Agder ses i sammenheng med utarbeidelsen av neste regionale planstrategi, som skal vedtas etter valget i

163 7. Regionale planbehov Gjennom utarbeidelse og vedtak av regional planstrategi skal fylkestinget ta stilling til hvilke nye planer og strategier som eventuelt skal utarbeides og hvilke eksisterende planer og strategier som enten skal videreføres, rulleres/revideres eller oppheves. Den forrige planstrategien var ambisiøs og la opp til flere parallelle planprosesser. En legger nå opp til at en i størst mulig grad har fokus på gjennomføring og samordning av gjeldende planer og strategier med tilhørende handlingsprogram. Det er likevel i perioden en del planer, strategier og andre styringsdokumenter som må revideres (se på hele planen/strategien, herunder mål og prioriteringer) eller rulleres (oppdatere i forhold til dagens kunnskap og supplere innenfor eksisterende rammer). En vil i perioden vurdere å utarbeide to nye regionale strategier: 1. Regional sykkelstrategi for Agder: Sykling er i seg selv ikke et mål, men et middel for å oppnå god helse og gode opplevelser for den enkelte, og bedre byliv, miljø og økonomi for samfunnet. Jo flere som sykler eller går, jo mindre belastning blir det på vegnett og på kollektivtrafikken. En sykkelby er en god by. Flere syklister gir bedre folkehelse, mindre sykefravær, mindre støy, bedre byluft, lavere utslipp av klimagasser, bedre plass og kortere bilkøer. Ved høy sykkelandel vil også trafikksikkerheten bli bedre når flere sykler. Sykkelstrategien skal sammenstille det arbeidet som allerede pågår i Aust- og Vest- Agder i sykkelbyene og i ATP-områdene. Videre skal det beskrives strategier og tiltak som kan bidra til å øke sykkelbruken på Agder. 2. Regional kompetansestrategi for Agder: I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står følgende (side 15): Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse, samt opprettholdelse og videreutvikling av eksisterende kompetanse i virksomheter, er avgjørende for å sikre økt verdiskaping, vekst og likeverdige levekår i hele landet. Regjeringen legger i 2016 frem en nasjonal kompetansestrategi som favner de største utfordringene på tvers av ulike sektormyndigheter og forvaltningsnivå innen utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsområdene. Regional planlegging gir et godt utgangspunkt for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og sektorer og mellom private og offentlige aktører på dette feltet. Fylkesrådmannen vil anbefale at en vurderer behovet for en regional kompetansestrategi for Agder når den nasjonale kompetansestrategien foreligger våren Dette kan være et viktig verktøy for å møte utfordringer knyttet til omstilling og levekår i landsdelen. 10

164 8. Oversikt over planer og strategier Vurdering Forslag til nye strategier Under arbeid Behov for rullering/ revidering Forslag om å utarbeide ny strategi og oppheve gjeldende plan Behovet for revidering må ses i sammenheng med kommunereformen Videreføres (ikke behov for endringer) Felles planer og strategier for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Regional kompetansestrategi for Agder Regional sykkelstrategi for Agder Kommentar Behovet for en regional kompetansestrategi vurderes når den nasjonale kompetansestrategien foreligger våren Sykkelstrategien skal sammenstille det arbeidet som allerede pågår i Aust- og Vest- Agder i sykkelbyene og i ATP-områdene. Arbeidet starter i Planprogrammet har vært på høring. Regional plan for kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen Regionplan Agder 2020 Vedtatt i Oppstart av rullering i 2018 med et nytt 12- årsperspektiv. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Felles plan for folkehelse og levekår i Agder Regional plan for Kristiansandsregionen Vedtatt i Planprogram for neste planperiode sendes på høring våren Vedtatt i Rulleres i Vedtatt i Rulleres i Vedtatt i Foreslås erstattet av ny folkehelsestrategi. Oppstart av arbeidet starter høsten Vedtatt i Behov for revidering, men prosessen må ses i sammenheng med kommunereformen. Vedtatt i Regional plan for likestilling inkludering og mangfold Regional plan for innovasjon og bærekraftig Vedtatt i verdiskaping Agder Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder Vedtatt i Besøk Agder Besøksstrategi for Agder Vedtatt i Internasjonal strategi for Agder Vedtatt i

165 Regional transportplan Agder Vedtatt i Strategi for ladeinfrastruktur i Agder Vedtatt i 2015/2016. Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Vedtatt i Setesdal Austhei (Heiplanen) Energiplan Agder Vedtatt i Forsvarlig system for fagopplæring i bedrift i Aust- og Vedtatt i Vest-Agder Vurdering Under arbeid Behov for rullering/ revidering Planer og strategier Kommentar Aust-Agder fylkeskommune Regional plan for samordnet areal- og Forventes vedtatt i transportplanlegging i Arendalsregionen Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedtatt i lokale og regionale kulturarenaer i Aust-Agder Rulleres i Strategisk plan for kunst og kulturformidling Vedtatt i Rulleres i Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for Vedtatt i bibliotekutvikling i Aust-Agder Rulleres i Museumsplan for Aust-Agder Vedtatt i Arbeidet med ny plan starter i Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Vedtatt i Aust-Agder Et godt varp. Rulleres i Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i Vedtatt i skjærgården i Aust-Agder Rulleres i 2017/2018. Målforvaltning for elg og hjort Vedtatt i Rulleres i Landbruksmelding for Aust-Agder Vedtatt i Vurderes rullert i planperioden. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til viltformål Vedtatt i Rulleres i Retningslinjer for tildeling av friluftslivsmidler Vedtatt i Rulleres i Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Vedtatt i Utarbeides neste gang som en fylkesvegplan med et handlingsprogram. Oppstart Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT Vedtatt i Rulleres i Tannhelseplan for Aust-Agder Vedtatt i Revideres i 2019, men ses i sammenheng med utfallet av kommune- og regionreformen og 12

166 Videreføres (ikke behov for rullering/revidering) fremtidig oppgavefordeling. Regional plan for senterstruktur og handel i Aust- Vedtatt i 2012, og Agder revidert i Overordnet plan mot rus for fylkeskommunale Vedtatt i videregående skoler i Aust-Agder Videregående skoler skolestruktur og utfordringer Vedtatt i Fylkesdelplan for Grenlandsbanen i Telemark og Vedtatt i Aust-Agder fylker Videreføres i påvente av at ny konseptvalgutredning (KVU) for Grenlandsbanen skal ferdigstilles. Vurdering Planer og strategier Kommentar Vest-Agder fylkeskommune Under arbeid Regional plan for samferdsel i Vest-Agder Forventes vedtatt i april Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder Forventes vedtatt i april Behov for rullering/ revidering Handlingsprogram for fylkesveg i i Vest- Agder fylkeskommune Vedtatt i Revideres i 2016/2017. Fylkesdelplan Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Vedtatt i Det skal vurderes om de temaene som ikke er med i Heiplanen og i RIFF skal rulleres. Behovet for Regionplan Lindesnes 2009 Vedtatt i revidering må ses i sammenheng med Listerplanen 2006 Vedtatt i resultatene av kommunereformen. Videreføres Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedtatt i (ikke behov for revidering) (RIFF) Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av Vedtatt i handel og tjenester i Vest-Agder Strategi for de historiske sørlandsbyene i Vest-Agder Vedtatt i Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming Vedtatt i i Vest-Agder Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder Vedtatt i Strategisk handlingsplan for bibliotek i videregående Vedtatt i skole i Vest-Agder Strategisk handlingsplan for museumssektoren i Vedtatt i Vest-Agder Strategisk plan for videregående opplæring i Vest- Vedtatt i Agder Strategisk plan for arkivsektoren i Vest-Agder Vedtatt i

167 Erstattes/oppheves 2020 Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest- Agder Fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest- Agder Vedtatt i Vedtatt i Vedtatt i Erstattes av ny plan som vedtas i april Kultur i Vest-Agder Vedtatt i Fagområdet ivaretas av Regionplan Agder 2020 med handlingsprogram. Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder Vedtatt i Er ivaretatt i annet planverk og utgår som egen strategi. 14

168

169 Vedtatt av deltagerkommunene: Åseral kommunestyre: , sak 16/23 Audnedal kommunestyre: , sak 22/16 Lindesnes kommunestyre: , sak 16/16 Mandal Bystyre: , sak 58/16 Marnardal kommunestyre: , sak 25/16 VEDTEKTER 1. DELTAGERKOMMUNER Lindesnesregionen består av kommunene Audnedal, Mandal, Lindesnes, Marnardal og Åseral. 2. FORMÅL Lindesnesregionen skal være et samarbeids- og interesseorgan for deltagerkommunene. Regionen ledes av et råd som skal ta opp og forsøke å løse de spørsmål og oppgaver som er nærmere spesifisert i 6. Rådet skal, så langt det er enighet om det, ivareta og hevde kommunenes interesser overfor fylke, stat og andre organer på region-, fylkes- og riksplan. Rådet kan fatte vedtak om drift, organisering og disponere egne midler, men kan ikke forplikte den enkelte kommune utover dette uten etter særskilt avtale. Rådet erkjenner og aksepterer at medlemmene i enkeltsaker kan ha motstridende interesser. I slike saker skal man bestrebe seg på mest mulig åpenhet overfor hverandre. Rådet vil legge til grunn partnerskap med Vest-Agder fylkeskommune og næringslivet i regionen i arbeidet med å nå sine mål. 3. VALG AV RÅDET Rådet velges for en kommunestyreperiode og består av 2 politiske representanter fra deltakerkommunen hvorav den ene er ordføreren. For begge representantene skal det være stedfortreder/vararepresentant. Varaordfører er ordførerens stedfortreder. Rådet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder. Lederfunksjonen går på omgang mellom de fem ordførerne med funksjonstid fire år ad gangen. 4. RÅDSMØTENE Lederen i rådet kaller inn til møte når hun/han finner det nødvendig eller når en av kommunene ber om det. Rådet skal ha minst tre møter i halvåret. Møtene skal gå på omgang mellom kommunene. Innkalling til møte skal skje med minst 1 ukes varsel og med saksliste vedlagt. Vedtak skal være enstemmige. Jfr. pkt. 2. Møtene er åpne og ledes av lederen eller nestlederen dersom lederen har forfall. Alle kommunene må være representert for at rådet skal være vedtaksført.