NKK TRINN 1. Instruktørutanning for hundetrenere

Transkript

1 NKK TRINN 1 Instruktørutanning for hundetrenere Trinn I utdannelsen er grunnutdanningen for instruktører innen all grunnopplæring av hund. Selve kurset er på 45 timer, og avsluttes med skriftlig, muntlig og praktisk eksamen. Når alle krav er oppfylt og kurset er gjennomført med beståtte eksamener, vil dette bli lagt fram for offisiell godkjenning i Norsk Kennel Klub. Man får da status som bemyndiget Instruktør trinn I i Norsk Kennel Klubb. Ida Sollie

2 Innhold Kursinnhold... 3 Krav for å bli godkjent NKK instruktør... 3 Formelle krav:... 3 Praktiske krav:... 3 Alternativt:... 3 Pedagogikk Oppdragelse Sosialisering Undervisning Læring... 5 Teoretisk pedagogikk Kommunikasjon... 6 Miljø... 6 Kommunikasjonsporessessen... 6 Tale og diskusjonsteknikk... 7 Kreativ lytting... 7 Kommunikasjonsprosessen - Sammendrag Læring... 7 Glemselskurver... 8 Overlæring... 8 Oppmerksomhet... 8 Platådannelser... 8 Undervisningsmetoder Etikk, samarbeid og lederskap Etikk Lederskap Undervisningsformer Teoretisk leksjon Praktisk leksjon Adferdslære Adferd Intensjonshandlinger Følelser Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 1

3 Innlæring Riktig rekkefølge: Tre faser Planlegg treningen Forutsetninger for innlæring Innlæring Passivitet Korrigering Hunden har gode og dårlige dager også Generelt om kurs Teoretisk dag Valpekurs: Nybegynnerkurs: Kurs for jakthund: Teoretisk eksempel på nybegynnerkurs Øvelser Teori Timeplan Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 2

4 NKK TRINN 1 Instruktørutanning for hundetrenere Kursinnhold Pedagogikk Opplæring, oppdragelse og sosialisering Adferd Innlæring Oppbygging av øvelser og kursplan Skriftlig, muntlig og praktisk eksamen Krav for å bli godkjent NKK instruktør Formelle krav: være minst 18 år gammel være medlem i medlemsklubb vise stor interesse for arbeide med hund forplikte seg til å virke som instruktør ha et tillitsvekkende vesen akseptere og følge de til enhver tid gjeldende regler Med bakgrunn i ovennevnte være anbefalt av sin lokale klubb som instruktør trinn I Praktiske krav: ha gått som hjelpeinstruktør i minst 20 timer under godkjent instruktør ha trent med egen hund og oppnådd minst ett av følgende krav etter NKKs regelverker: NBF: Godkjent resultat i Brukshund kl C N. Sch. K.: Startet i kl. B (spor el. rundering) m/ godkjent karakter i 9 av 10 øvelser, dvs. karakteren 5. Brukshundøvelsene må bestås. RIK: SL1 (Spor og lydighetsprøve 1) eller RRP/RSP1 (rundering/spor) Andrepremie i kl II LP Deltatt i kl II agility Andrepremie kl. AK på jaktprøve for retrievere Andrepremie på fugl-/ hare- eller elghundprøve B-godkjent redningshund - ettersøkning i Norske Redningshunder el. Oslo Sivile Redningshunder Trent og ført fram tjenestehund til godkjenning i offentlig etat. Alternativt: Som NKK instruktør aspirant ha gått som aspirant i minst 60 timer under 2 NKK godkjente instruktører Alle kan delta på NKKs teorikurs for instruktører trinn I Grunnopplæring for hund. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 3

5 Notater Instruktørrollen Kurset består hovedsakelig av teori med unntak av en dag med praksis. Teorien blir fremlagt som forelesning, klasseromsundervisning og casestudier. For å øke min egen læring har jeg sammenfattet en del av teorien og laget huskelister til meg selv. Med tanke på fremtidige kurs. Pedagogikk Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og sosialisering. Pedagogikk er nært knyttet opp mot fagområdene psykologi, filosofi og sosiologi. Du bør sitte igjen med innsikt om teknikker som er hensiktsmessige ved overføring av definerte læringsmål til en bestemt målgruppe. Pedagogikk er studiet om det å best mulige tilrettelegge ytre betingelser for læring hos personer eller dyr som har høyst ulike forutsetninger for å lære. Kort sagt: Pedagogikk er læren om oppdragelse, sosialisering, undervisning og læring. 1. Oppdragelse Oppdragelse er det arbeidet vi gjør npr vi former et individ til samfunnsindivider. Begrepet dekker den målrettede, bevisste og verdibetingede forming av adferdsmønstre og personlighet. Eksempel: «Tenk ikke bare på hvordan kurset skal legges opp praktisk men også hvordan menneskene som deltar skal behandles» Deltagere Påvirke deltagere til å plukke opp hundebajs på tur fordi det er utrivelig for andre å tråkke i dette. Påvirke hundeeiere til å bruke bånd i områder noen kan reagere på løse hunder. Hund Lære hunden å tisse ute Ikke trekke i båndet Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 4

6 2. Sosialisering Definisjon: Alt som skjer og alt som individet opplever, både planlagt og ikke planlagt, omfattes av begrepet sosialisering. Sosialisering betegner både den målrettede og ikke- målrettende påvirkning på individet (i motsetning til oppdragelse om bare betegner den målrettede påvirkningen) Et individ formes like mye av det vi ikke har kontroll over som det vi har kontroll over. Eksempel: Hunden leker ute og kommer borti et strømgjerde. Samtidig som støtet kommer ser han på et barn. Hunden utvikler redsel for barn. En ikke planlagt hendelse har gitt hunden uønsket læring. 3. Undervisning Definisjon: Undervise betyr å presentere. Eleven skal sitte igjen med kunnskap, derfor må undervisningen tilpasses den som skal lære. Selv om noe blir presentert betyr ikke det at tilfredstillende læring automatisk finner sted. Eksempel: Hvis man ikke respekterer (synes h*n er inkompetent, kjedelig e.l) personen man skal lære av vil man ikke lære noe. 4. Læring Definisjon: Varig forandring hos individet. Dette krever at det lærte lagres i hukommelsen. Læring er resultatet av erfaringer vi gjør. Deltagerne på kurs skal kunne handle, huske og tenke på andre måter enn før læring fant sted. Læring kan defineres som forandring. Dårlig hukommelse kommer av utilstrekkelig læring. Dette kan komme av dårlig instruktør og/eller kjedelige læringsforhold. Det er pedagogens ansvar å tilrettelegge slik at hukommelsen blir tilfredsstillende. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 5

7 Teoretisk pedagogikk 1. Kommunikasjon Definisjon: Kommunikasjon er formidling av budskap til en eller flere personer Kommunikasjon er kjernen i all undervisning. Du, som underviser, er ansvarlig for at kommunikasjon skal bli vellykket. Miljø Trivsel gir gode læringsbetingelser. Alle skal ha det kjekt på kurs. Derfor er det positivt om man kan bruke litt tid på å la deltagerne bli litt kjent med hverandre med for eksempel en presentasjonsrunde. Kommunikasjonsporessessen All kommunikasjon foregår på mottakers premisser. Jeg, som avsender, er ansvarlig for at mottaker forstår rett. Det er en forutsetning at sender og mottaker tolker signaler (tegn, symboler, språk og kroppsspråk) på samme måte. Tegningen over viser hvordan senders budskap blir påvirket av elementer som usikkerhet, holdning og bakgrunn. Dette blir igjen tolket på grunnlag av mottakers utrygghet, egne meninger, holdninger og bakgrunn. Forutintatte meninger og fordommer påvirker kommunikasjonsprosessen negativt. Instruktører skal alltid heve seg over fordommer mot hund og personer. Personlig opptreden som personlig hygiene, stereotype, klær, mimikk, gester, øyebruk påvirker også en kommunikasjonsprossess på en eller annen måte. «Du må vite hvem som sier hva til hvem? Når? Hvor? Og med hvilken hensikt? Husk at kommunikasjon aldri er nøytral» Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 6

8 Tale og diskusjonsteknikk Ved å kjenne til hvilke faktorer som innvirker på kommunikasjonsprossessen kan man utnytte dette i en foredrags/innlæringssituasjon. Hvilke faktorer påvirker en diskusjon? Ikke verbal kommunikasjon Verbal kommunikasjon Språklige virkemidler Kroppsspråk svette rødme hurtik puls hjertebank stemme som brister romling i magen kroppsspråk Ordvalg Tempo Stemmen Sitater overdrivelser kontraster ironi gjenkjennelse repetisjon overraskelser humor Personlig hygiene Stereotype Klær Mimikk Gester Øyebruk Ved bruk av kroppsspråk får man yttligere en dimensjon i budskapet. For å ikke virke utilpass er det viktig å øve og være trygg på stoffet. Kreativ lytting Mottaker må blokkere for annen stimuli tilpasse seg sette seg i avsenders sted og lytte til budskapet fra hans eget utgangspunkt. «Hvordan når man igjennom til mottaker på best mulig måte?» Kommunikasjonsprosessen - Sammendrag Begge parter spiller en stor rolle og invirker på resultatet. Kroppsspråk, holdninger, klær og mimikk m.m innvirker på kommunikasjonsprossessen. Et vellykket resultat krever av begge parter. 2. Læring Dette kapittelet omhandler hvordan mennesker kan tilegne seg nye kunnskaper på best mulig måte. God studieteknikk er viktig for å få maksimalt utbytte av læringen. Følgende vil derfor ha innvirkning på hvor godt du lærer. Forberede seg til den aktuelle timen. Dette innebærer at foreleser kommuniserer hva som skal gås igjennom til neste time. Lytte aktivt i undervisningen, Repetere og lese stoffet etter undervisningen Erfare det som er lært i praksis. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 7

9 Evaluere praktisk erfaring Dele erfaringer med andre Læring er en prosess som aktiviserer: Intellektet Opplevelsene Erfaringene Resultatet av læringsprossessen skal gjøre det mulig å huske, tenke og handle anderledes enn før læring fant sted. Glemselskurver Overlæring Dette innvirker på læring: Hvor oppmerksom er du? Hvilken tid på døgnet lærer du best? Hvor interessert er du i det du skal lære? Hvordan ble stoffet forsøkt lært? Hvor ofte repeterer du det du skal lære? Når repeterte du? Blå: Dessverre glemmer man mesteparten av hva man lærer. Rød: Når stoffet repeteres og arbeides aktivt med øker utbyttet av læringen Grønn: Hvis du praktiserer det du lærte i tillegg til å utveklse erfaringer med andre husker du mer. Gjentagelser og repitisjon ved å ta i bruk flere sanser som å lese, lytte, notere, praktisere vil bedre innlæringen. For å kunne huske over lang tid kreves overlæring dvs øve og repetere til du når et akseptabelt nivå. Oppmerksomhet Oppmerksomheten varierer over tid Bruk tid til å få folk på sporet Ta pauser Gå igang med hovedoppgaven Vekk folk underveis Bruk siste del til å oppsummere dagen Aktiviser deltagerne Platådannelser Det du kunne kan du ikke lengre. Hjerneteppe. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 8

10 Bruk tid til å komme på sporet igjen Gå noen steg tilbake og begynn på nytt Nærme deg problemet på en annen måte Diskuter og ressoner med deg selv Hukommelse: Dårlig hukommelse kommer av utilstrekkelig læring. Dette kan komme av dårlig instruktør og/eller kjedelige læringsforhold. Det er pedagogens ansvar å tilrettelegge slik at hukommelsen blir tilfredsstillende. Bruk de virkemidlene du har tilgjengelig med tanke på lyd, video, bilde og praktisk visning. Undervisningsmål: Læring er resultatet av erfaringer vi gjør. Elevene skal kunne handle, huske og tenke på andre måter enn før læring fant sted. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 9

11 Undervisningsmetoder Vi har sju undervisningsformer. På dette kurset blir klasseromsundervisning, demonstrasjoner og gruppearbeid hovedsaktelig brukt. Metode Hva Pro Con Foredrag instruktøren formidler og eleven mottar På forhånd bestemme hva som skal gjennomgås Store grupper Kan ikke tilpasse undervisnin gen den enkelte Klasseromsunderv ising Rom for deltageraktiv itet, mulighet for å legge inn oppgaver. Rollen til elevene utvides. Elevaktivitet Toveiskommunikas jon. Elevene kan påvirke det som formidles Rekker kanskje ikke gjennomgå alt. Timen blir dominert av aktive/probl ematiske elever Distraheres fra tema Prosjektarbeid Gruppearbeid Løses i felleskap. Mer eller mindre hjelp fra instruktør. Krever mer forarbeid. Høy deltageraktivitet god læring kreative løsninger Gruppen kan lett domineres av enkelte løsningen kan variere pga faktorer kan ta mye tid Bikube Angir et tema og kommer igang med diskusjon Demonstrasjoner Prøving og feiling Rollespill Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 10

12 Etikk, samarbeid og lederskap Etikk Etikk - tro eller ideologi du velger å leve etter. Moral - Handlinger du gjør på bakgrunn av dine etiske retningslinjer Etisk ståsted: Som instruktør må du ta stilling til hvordan holdninger du skal ha med tanke på hund og mennesker. Som instruktør kommer du i en maktposisjon som må forvaltes med fornuft. Du vil få innvirkning på menneskers hundehold på godt og vondt. Dette er et stort ansvar. Din holdning til hund og hundehold bør være helt klar. Som instruktør må man ta hensyn til egen hundeklubb, dyrevernloven og NKKs retningslinjer for behandling av dyr. Ut ifra dette kan dine retningslinjer utvikles. Hvis du har valgt et etisk ståsted kan det være greit å fortelle det til deltagerne. Uten å dømme at andre kanskje har et annet etisk ståsted enn deg selv. Gi uttrykk for ditt standpunkt ang behandling av dyr. På kurs vil elevene vil stille krav til at du er kompetent viser entusiasme er vennlig at du er ærlig behandler alle rettferdig at du er lojal og til å stole på Elevene på kurs har ulike motiver og forkunnskaper. Du kommer til å få ufordraglige hunder på kurs. Det er ingen løsning å gi uttrykk for at en deltager er håpløs. Se først etter noe positivt i det deltagerne gjør. Ta deretter, rolig og konstruktivt, fatt i det som bør rettes på. Ta en dårlig ting av gangen og ikke glem å opprettholde det som er bra. Jobb for at alle skal føle seg likeverdige Skap en god tone En god instruktør kjenner egne begrensinger Ikke alle tåler kritikk. Tenk igjennom hvordan du kommuniserer med deltagerne. Det er umulig å lykkes med alle lær deg å samarbeide Lederskap Som instruktør skal du utstråle en viss autoritet Det er forskjell på å være autoritær og en autoritet. Autoritet kommer ikke rekende på ei fjøl. Autoritet får du av deltagerne dine fordi du har fortjent det Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 11

13 Autoritær leder Planlegger alt selv Gir beskjed om hva som skal gjøres Ser liten hensikt i å dele info Bestemmer alt Demokratisk leder Deler lederansvar Gir tilgang til info Stimulerer andre til å finne løsninger Gjør beslutninger i felleskap En god instruktør benytter den lederstilen situasjonen krever. Fravær av lederskap er ikke positivt i en læringssituasjon. Hovedmålet etter endt kurs er at deltagerne klarer seg selv uten din tilstedeværelse. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 12

14 Undervisningsformer En leksjon består av tre faser. Denne tredelingen passer godt i både praktiske og teoretiske leksjoner. Ved å bruke en slik ramme vil elevene bli oppmerksomme på hva som skal skje (gjennomgås) Deretter blir stoffet lagt frem og til slutt oppsummert som en repetisjon. På denne måten blir stoffegjennomgått tre ganger. Fase 1 - Innledning Hilse på folk Opprop Personlig prat (kort) Presentasjon av timen (mål for timen Repetisjon av tidligere innlært stoff Fase 2 - Hovedinnhold Fase 3 - Sammendrag Oppsummering TIlbakemelding Hva skal skje i neste time Opplyse om pensum det vil bli holdt prøver etter 1. Teoretisk leksjon M-A-K-V-I-S Motivere Gi deltagerne årsaker til hvorfor det de skal lære er viktig Hvor fører dette deltageren? Vis i praksis Hvorfor og hva forventer deltagerne av kurset? Aktivisere og variere Still spørsmål til deltagerne Aktiviser deltagerne Varier oppgaver og opplegg Konkretiser Hvilken nytte gjør øvelsen? Hvor aktuelt er det vi holder på med? Visualiser Bruk video og lyd Dra på ekskursjoner Indivisualiser Hunder og mennekser krever indivisuell behandling Forklar på flere måter Gi oppgaver tilpasset den enkelte Sosialiser Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 13

15 Bygg opp gruppetilhøighet Ikke glem noen 2. Praktisk leksjon P-M-V-I-Ø-K Presentere Informer om hva som skal skje Motivere Vise Hvorfor skal det læres? Hvordan? Med andre eller egen hund Vis utførselen av den ferdige øvelsen for å skape et bilde Instruere Øvelse Instruer hvordan momentet skal utføres Elevene øver på momentet Kontroller Feedback - evaluering Har elevene oppfattet rett? Alle har noe de kan forbedre, men ikke glem det som er bra! Kritikk bør føre til bevisstgjøring på ens sterke sider og forslag til forbedring. En lærer ingenting om en ikke får et løsningsforslag. Fordi vi trener på praktiske ferdigheter er det viktig at elevene får øve mye. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 14

16 Notater Adferdslære Adferdslære Adferd Det du ser er ikke alltid det som skjer. Derfor er det ikke alltid like lett å skjønne årsaken til adferden. Utgangspunktet for den adferden vi ser er genetisk bestemt. For å overleve er det gunstig for hunden å leve i flokk. Fra gammelt av med tanke på mat, forsvar og pleie. Skal flokken fungere godt sammen må de forskjellige individene knytte sosiale bånd Hunder lever i mange forskjellige miljø og bir utsatt for mange forskjellige påvirkninger. Ville som art ville mange aldri overlevd med sin nedarvede, genetiske bestemte adferd. Hunden har med andre ord en stor evne å tilpasse seg omgivelsene. Det ligger alltid nedarvede egenskaper og handlingsmønster til grunn. All adferd har en egen motivasjon. All adferd har egen terskelverdi. Hvor lett er det å få en vorsteh til å jakte? hvor vanskelig er det å få hunden til å bade? Terskelverdi er medfødt. Motivasjonen for adferd og terskelverdi er viktig å kartlegge for å påvirke hundens oppførsel. Intensjonshandlinger Det er enkelt å beskrive hundens adferd hvis vi beskriver det vi ser (flekker tenner, ørene går bakover) Å vite hva som skjer og hvorfor kan være vanskelig. Noen ganger får man aldri vite hvorfor den reagerer som den gjør. God teoretisk bakgrunn og lang erfaring med mange forskjellige hunder hjelper oss til å forstå hva som skjer og hvorfor. Eventuelt hvordan du skal takle situasjonen. Noen ganger forteller hunden oss hva som vil skje. Intensjonshandling. I f.eks fellesdekk. Oppgaven til hunden er at den skal ligge. En vanlig feil er at hunden reiser seg. Før hunden gjør dette vil den snuse eller miste fokus på annen måte. Det er i dette øyeblikket man skal minne hunden på oppgaven sin. I gitte situasjoner har hunden utviklet handlinger (bevegelser) den utfører umiddelbart før den adferden vi opplever som "hovedadferden" Den adferden vi enten vil forsterke eller dempe. Disse små bevegelsene blir til intensjonssignaler som forteller oss om hva hunden vil gjøre. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 15

17 Når hunden viser intensjonshandling bør man gripe inn. Hvis man er sint og fæl når hunden utagerer kan vi forsterke stress-situasjonen. Antagelig vil hunden utagere neste gang også. Derfor må man gå inn før hunden blir for høy. Fikse bevegelser er bevegelser som alle hunder gjør likt. Som ragg, flekke tenner. Andre hunders adferd påvirker din hunds adferd. Den adferden som gir respons vil forsterkes på en eller annen måte. Legg merke til hvordan hunden responderer på: din adferd familiemedlemmers adferd. berøring. Ikke alle hunder liker berøring lyd (typer og styrke) ros (mange typer og styrke) refs godbit andre hunder og raser. Lære hunden å være passiv. Man kan ikke jobbe med hunder som fyrer seg opp. forskjellige situasjoner. Forskjellige miljø osv osv... Hvordan hundene responderer er det som forteller oss noe. Vi må se på hundene før vi kan gjøre oss opp en mening. Det er alltid en hensikt og formål med det hunden gjør. Den vil oppnå noe. Alt hunen gjør skaper læring. Den lærer hvilke responser egen adferd skaper hos andre individer. Følelser Hunden er ikke en mekanisk maskin uten indre følelser. Hunden kan føle seg trygg, truet, redd, sint og glad. Dn kan føle seg trygg med behov for å hvile, eller føle seg trygg med behov for sosial kontakt. Prøv å forstå hvordan din oppførsel påvirker hundens følelser. Det er her vi kan starte for å endre og forme ønsket adferd. Begreper som streng, fysisk ogs int blir forstått forskjellig hos forskjellige mennesker. Streng kan bety rolig og bestemt. Fysisk trenger ikke bety avstraffelse og sint og bety moderat bebreidende. Begrepene kan diskuteres, men det viktigste er at du vet hva du mener med begrepene og hvordan du kan forklare disse begrepene til kursdeltagere. Det som betyr noe er hvordan hunden oppfatter vår behandling. Straff er alt som minsker sannsynligheten for at adferden skjer på ny. Negativ straff er å fjerne muligheten til å oppnå belønning (?) Direkte lederskap Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 16

18 Hunder viser truende adferd av forskjellige årsaker.noen er veldig redde og vil på denne måten fortelle at de vil forsvare seg om de må. Andre er ikke redde, men har lært at truende adferd løser mange situasjoner på en fordelaktig måte. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 17

19 Notater Hund i praktisk kurssituasjon Innlæring Riktig rekkefølge: Vekk oppmerksomhet Utløs og forsterk Betinging (kommando) Progressjon Samordning (sette sammen elementer) Korrigering Ubetinget krav Kontakt. Hvis vi vil lære hunden noe så må hunden følge med. Hvilke virkemidler kan vi bruke for å vekke hundens oppmerksomhet? Utløse adferd. Hvilket verktøy kan man bruke for å utløse adferd? Godbit, bevegelse. I forbindelse med progressjon kan man fjerne hjelpemidlene tas vekk gradvis. Påvirkning: godbit, stemme, bevelgelse og kroppsspråk Hvor lenge bruker man godbit? Rosen skal betinges. Godbiten fades ut ettersom hunden blir flinkere. Man må tilstadighet gå tilbake. Hunden må oppleve belønning for å fortsette med ønsket adferd i det lange løp Belønning er ros. Godteri er en forsterker! Forsterker. Forsterkningen skal komme i det hunden gjør det du ønsker. Betinging. Man legger på ordet når hunden utfører handlingen raskt. Kommandoordet må komme rett før handlingen. Derfor må ordet komme tett opp mot handlingen slik at hunden assosierer ord mot handling. Derfor kan vi ikke si SITT når vi begynner å påvirke, men når hunden er i ferd med å utføre korrekt adferd. Deretter BRA og forsterker (godbit,leke) Forsterkeren må komme for å forsterke det vi ønsker å forbedre. Tenk over hva du forsterkter. Timing. Hvis du ønsker rask respons på kommando må dette trenes på. I begynnelsen vil all respons være bra.så kan kravene komme senere. Vi må ha et forhold til assossiering. Progressjon Samordning: Sette sammen flere momenter til en øvelse. Generalisering: Adferd blir utført i alle situasjoner. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 18

20 Innlæring: Kommando -> 200/sek -> Handling Belønning: Handling -> 200/sek -> belønning Tre faser I fase 1 begynner grunninnlæringen. Da skal intensiteten være lav. I denne fasen starter vi betingingen. Altså assosiere en handling med ord. I fase 2 skal intensiteten være medium. I fase 3 samordner man (setter sammen) hele øvelsen. Intensiteten skal være lav når flere elementer settes sammen. Fase tre er omtrent som å begynne på nytt. Planlegg treningen Hva skal hunden gjøre? Hva skal jeg gjøre? Bruk rett omgivelser, intensitet, påvirk rett adferd, bruk rette påvirkninger og signaler (kommando og kroppsspråk) Forutsetninger for innlæring Kontakt Kontakt er en forutsetning for å lære hunden noe som helst. God kontakt henger sammen med godt lederskap Kontakt gjør innlæring og oppdragelse lettere Motivasjon Drivkraft som utfører handlinger Trening skal avsluttes på stigende motivasjon Intensiteten må være passelig høy. Hvis hunden er stresset er intensiteten for høy. Bruk verktøy som gir hunden rett intensitet. Verktøy: Godbit, leker og stemme/kroppspråk. Assosiering Koble kommando med handling Lederskap Lederen starter og avslutter aktivitet. Bortsett fra med hunder med lite initativ. De får lov å starte aktivitet. Først ut og inn av dører Ritualer før mat Hunden skal ikke ta i mot besøkende Tillatelse før den får hilse på andre hunder Lederens plikt og oppgave og lage gode vaner Oppmuntre og belønne ønsket adferd Følg opp kommandoord (vær tydelig, unngå å si noe med kroppen og noe annet med stemmen) Det er forskjell på å være en autoritet og være autoritær. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 19

21 Innlæring Behandle hundene individuelt Finn verktøy - hva motiverer din hund? Ikke tren med redd hund Lær hunden å koble av Passivitet Hunden skal sitte Hunden holdes bestemt fast Snakk beroligende Stresset og sint hundefører får ikke hunden til å slappe av Stryk på bryst Løsne grepet etterhvert som hunden slapper av Korrigering Korrigering av feil må skje i det feil oppstår. Når hunden viser intensjon om å gjøre feil skal du korrigere. "Når hunden tenker på å gjøre noe som ikke er lov." Hvis en hund utagerer (hopper og stuper mot ting) blokker hunden. Gå inn i situasjonen før hunden utagerer. Lær å kjenne igjen situasjonen. Når hunden gjør noe galt - si nei og tilby et alternativ. Det er lite praktisk å være sint på en hund. Sinne skaper stress. Passivitet fra fører endrer ingenting. Hvis du ikke gjør noe blir det allefall feil. Forbudsord er absolutte. Hunden har gode og dårlige dager også At oppmerksomheten varierer på døgnet/dager o.l er likt for hunden. Hunden kan også oppleve platådannelser. Hvis den kan en kommando og den ikke er syk har hunden en sosial forpliktelse til å utføre oppgaven. Trening er ferskvare. Dressuren sklir ut og må strammes inn. Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 20

22 Kurs Kursinnhold og oppbygging av kurs Generelt om kurs Teoretisk dag La folk fortelle om tidligere erfaring Har de spesielle problemer med sin hund? Presentere meg selv Gi hjemme lekse (begynne med kontakt) Fortelle om gjennomføringen av kurset Problemstilling: hvor mye må man trene? Valpekurs: På et valpekurs kan aldersspredningen være fra 8 uker til 9 mnd. Det kan være greit å sette aldersbegrensninger på et slikt kurs. Det kan bli stor forskjell på modenhet i et slikt kurs. Hva er viktigst å lære på et valpekurs? Sosialisering (fungere i miljøer sammen med eier) Innlæringsmetoder Nybegynnerkurs: Fra valpen er fire mnd. Elementer man kan lære på en nybegynnerkurs: Sitt Kom Gå fint i bånd Bli Ligg Det viktigste på et nybegynnerkurs er å legge opp treningen slik at alle lykkes og lærer redskaper for å kunne fortsette treningen. Alle må oppleve fremgang. Kurs for jakthund: Hvilke egenskaper trengs for å lage en god jakthund? Stoppkommando Innkalling Apport Ja/nei Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 21

23 Teoretisk eksempel på nybegynnerkurs 10 ekvipasjer 1,5 timer x 8 ganger. Første kvelden er teori Øvelser Kontakt Tannvisning og øresjekk Sitt - Bli sittende - Tåle at mennesker kommer bort og tar på hunden Ligg - Bli liggende Innkalling Gå pent i bånd Teori Presentere oss Mål for kurset Praktisk gjennomføring og regler. Hvordan oppføre seg? Presentere elevene - hvilken fase er de ulike hundene i? Innlæringsvei - metode - Forsterkere - godbit og lek - Timing Hvor mye trening trengs. - kurset krever hjemmelekse egentrening for fremgang. Hva skal vi lære og hvorfor er det bra øvelser? Hjemmelekse - Kontakt Mål: Elevene skal sitte igjen med kunnskap om hvordan man trener hund på egenhånd. Adferden vi trener på kurset skal fungere i miljøet vi trener i. Elevene kan sette egne mål i forkant av kurset under teorikvelden på et ark. «Det må være natulig at deltagernes mål og versjon av suksess er overordnet dine egen ide om perfeksjon» Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 22

24 Regler/forutsetninger for undervisning I begynnelsen av hver trening repeteres oppgavene fra dagen før. Dagens oppgaver blir også hjemmelekse. det er viktig å trene med slakk line og bruke stemmen slik at øvelsene fungerer uten bånd senere. Når en øvelse blir introdusert skal man fortelle hvorfor øvelsen er bra og vise hvordan den skal trenes og hvordan en ferdig øvelse skal se ut. Timeplan Dag 1 - Teori Dag 2 - kontakt og sitt. Dag 3 - Ligg og innkalling Dag 4 - Selvbeherskelse, avstandsbelønning, omvendt lokking i sitt og ligg. Bli liggende og sittenede. FRI signal Dag 5 - Innkalling og gå pent i bånd Dag 6 - Gå pent og sitt og bli når folk kommer bort. Dag 7 - Innkalling og gå pent i bånd Dag 8 - Gjennomgang av alle øvelser miniprøve «Hvis du viser med deltageren sin hund og alltid lykkes, mens deltageren selv aldri lykkes, hvordan vil dette påvirke deltagerens motivasjon og læring?» Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 23

25 Eksempelslides Ida Sollie, NKK Instruktørutdanning trinn 1 24