- vi tar hundetrening på alvor!

Transkript

1 E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 4/12 Årgang vi tar hundetrening på alvor!

2 10 gode råd til fuglehundtreningen Jakthundtrening er for mange forbundet med korrekser og tvang, men verden har gått videre også i jakthundmiljøet. Flere og flere viser at man kan forme fram gode og stabile jakthunder med utelukkende positive metoder. For Thomas Stokke er det en nødvendighet å fokusere på observerbare faktorer og belønne rett atferd i stedet for å lete etter feil og korrigere for å oppnå resultater. Her kommer Thomas 10 gode råd for fuglehundtreningen. 1. Gjør grunntreningen skikkelig Legger du ned den tiden det tar å grunntrene hunden skikkelig, så blir det mye enklere senere. Snarveier er ofte bare lettvint der og da, men det slår tilbake senere. En gjennomarbeidet hund som elsker å samarbeide med deg, og som både kan og vil utføre alt du ber den om, er en drøm å jobbe med. Hvis, eller rettere sagt NÅR, det dukker opp utfordringer underveis i treningen så har dere en god relasjon og et godt fundament av solide atferder å falle tilbake på. Da er det lett å repetere noen enkle grunnøvelser når du trenger å reparere deler av lydigheten eller minne hunden på noe den ser ut til å ha «glemt». Thomas Stokke er til daglig en del av duoen som driver fremgangsrike Klickerklok.se, som tilbyr et vell av kurs. Han jakter med strihåret vorsteher, engelsk setter og jaktcocker, og har premiert alle sine fuglehunder på jaktprøver. Thomas har også en bachelorgrad i etologi. 2. Utvikle skikkelig gode belønninger Uten gode belønninger er straff eneste alternativ. Derfor er belønningsutvikling den viktigste treningen du kan gjøre. Med jakthunder hjelper det ikke bare å «finne» gode belønninger, men det krever trening å få belønningene til å fungere i alle situasjoner der du trenger dem. I grunntreningen er det praktisk å kunne belønne med leker og godbiter, men senere er det nødvendig å ha et belønningssystem der du kan belønne hunden med både hverdagslivets og jaktens belønninger. Eksempler på dette kan være at hunden jobber for å få springe løs, å få svømme, hilse på andre hunder eller folk, å få apportere eller at du har kriterier for at hunden må ha tatt stand og/eller være rolig for at du skal skyte og felle for den. Når du har bygget opp hundens lekelyst og apetitt på godbiter, er neste trinn at du lærer hunden å spise og leke også i situasjoner der den i utgangspunktet ikke 17

3 har tid til å engasjere seg i deg og belønningene dine. I slike tilfeller der hunden sier «vil ikke, gidder ikke» gjelder det å være litt sta og ikke gi seg før hunden tar belønningen. Og da sier du umiddelbart «værsågod» og lar den få gjøre det den vil. Ved å benytte seg av Premacks prinsipp (å bruke en mer sannsynlig atferd som belønning for en mindre sannsynlig atferd) utvider du raskt godbitene og lekenes bruksområde slik at de fungerer som effektive forsterkere også i situasjoner der forstyrrelsene er store. 3. Bygg opp verdien for sitt og innkalling Utnytt tiden mens hunden er ung til å trene mye på både sitt og innkalling. Ikke la det bli en hvilepute selv om valpen er flink til dette mens den er liten. Når valpen blir unghund og jaktlysten våkner, bør den ha fått mange belønninger for disse atferdene i løpet av valpetiden. Tenk på det som en investering, hver belønning er innskudd på kontoen. Uten en fet sparekonto havner du fort på minus om du bare bruker kommando for sitt og innkalling uten å belønne. Husk at poenget ikke bare er at hunden faktisk kommer eller setter seg på signal, men målsetningen er atferdene skal bli mer sannsynlige i framtiden. For å få til dette må du å belønne med høy kvalitet. Det beste svaret på om belønningen faktisk fungerte som en forsterker, får du ved å se om atferden blir bedre neste gang. 4. Lær hunden å fortjene livets belønninger Valper har godt av å bli godt sosialisert på både folk og hunder, alle hunder trenger mat, hunder trenger å få løpe løs og utfolde seg. Samtidig er positiv fuglehundtrening uforenlig med fri oppdragelse der hunden får gjøre som den vil. En viss grad av kontroll over hvilke atferder som forsterkes er helt nødvendig for å lykkes. Men det er ingen motsetning mellom en lydig hund og en velsosialisert hund som får utfolde seg - snarere tvert imot. Før du slipper hunden løs for å hilse eller løpe løs bør du legge inn at den kan be om lov ved å gjøre en enkel atferd som du har lært den. Det kan være å gå pent, sitt med kontakt, håndtarget, litt lek, å ta en godbit eller å gripe, holde fast og avlevere en gjenstand. 5. Provokasjoner = belønninger En del av oss har lett for være den som sier nei til mange ting som hunden elsker å gjøre. Andre velger å unngå alle vanskelige situasjoner der hunden blir litt for ivrig og gal. Foto: Thomas Stokke Utnytt kraften i positiv forsterkning til din fordel, og se på alle forstyrrelser som en mulighet til å si værsågod. Istedet for å være den kjipe som bare sier nei, blir du 18

4 Foto: Thomas Stokke den som sier «værsågod» når hunden behersker seg. Da kommer du til å vokse i hundens øyne og bli en som det er viktig å være oppmerksom på. Avtalen mellom hunden og deg er enkel: «Så lenge hunden gjør som du vil, så får den lov til å gjøre som den vil». Selvsagt finnes det situasjoner der du må ta hensyn til andre og ikke kan slippe hunden. Men ofte er det veldig forsterkende bare at hunden får komme litt nærmere det den har lyst på (kan det være derfor mange hunder trekker i båndet?). 6. Ha tydelige kriterier for når hunden får forlate bli-posisjoner Dressurmomentet som mange opplever som vanskelig er ro i oppflukt. Mange hunder som er urolige, sprekker fra sitten eller knallapporterer gjør det fordi vi ikke er tydelige med hva vi vil. Et tydelig mål for sitt er at «sitt betyr sitt, uansett hva som skjer til du gir frisignal». Både innlæring av sitt og bli og senere kvalitetssikring av atferden blir mye enklere om du helt fra starten lærer hunden et tydelig signal for når bli-øvelsen avsluttes. Hunder er mye mer oppmerksomme på kroppsspråk og bevegelse enn på verbalt språk. Sørg for at det er det verbale frisignalet og ikke at din armbevegelse eller andre ubevisste signaler som hunden reiser seg på, så sparer du deg for mange misforståelser senere. Et godt tips for unghunden er at du alltid går hele veien tilbake til hunden før du frir den ut, istedet for å kalle inn eller sende den ut i nytt søk fra avstand. 7. Variér når og hvordan du belønner Om vi trener monotont og rutinemessig blir treningen enten kjedelig og ineffektiv eller fører til veldig høy forventning om belønning på visse punkt. Hold motivasjonen oppe og gjør treningen spennende og utviklende ved å variere både når og hvordan du belønner. I grunndressuren kan du drepe motivasjonen ved å terpe mange ganger på samme øvelse, særlig om du belønner på eksakt samme punkt i øvelsen. Når du har kommet lenger og jobber på fugl, så mister du lett initiativet og får en hund som tjuvstarter om du alltid gjør på samme måte. I tillegg kan du få bivirkninger som piping og altfor høyt aktivitetsnivå. 8. Positiv trening er ikke fri oppdragelse Ikke la valpen eller unghunden få uvaner som du ikke vil at den voksne hunden skal ha. Om du vil jobbe med belønning er det nødvendig å ha kontroll over hvilke andre atferder som forsterkes i hverdagen. Hunden lærer ikke bare når du trener. Om du lar hunden få springe fram til folk og hunder når den vil og jakte på egenhånd når du går tur med den, så kan det påvirke samarbeidet negativt senere. I de situasjonene der hunden selv klarer å beherske seg eller at du kan kontrollere den med lydighet, kan den få større grad av frihet. Men om du vet at hunden ikke kommer til å klare å holde seg til deg, sitte eller komme på innkalling, så må du holde den i bånd. Mottoet som gjelder er Frihet under ansvar. Husk å prioritere dette i treningen og jobbe mot målet å ha kontroll på hunden i alle situasjoner. 9. Sørg for progresjon - evaluér treningen Hold et kritisk blikk på din trening og evaluer fortløpende. Det skal være progresjon i treningen. Vi mennesker har ofte lett for å holde oss til det trygge og sikre og dermed trene på det hunden allerede kan 19

5 Foto: Thomas Stokke Canis QUIZ NR Hva står HD for? a. Hofteleddsdysfunksjon b. Hofteleddsdysplasi c. Hoftedelsproblem 2. Hvilke av konsekvensene er ikke en del av agilitytreningen til Eva og Emelie hvis treningen går dårlig? a. Ingen konsekvens, hunden får fortsette å jobbe b. Strenge tilrop og truende kroppsspråk c. Transport istedet for å ta tak i det som er vanskelig. Om treningen skal være effektiv må du selv sørge for at det går framover mot målet. Noen enkle spørsmål du kan stille deg etter en treningsøkt er: Har det blitt bedre? Hvis nei, hvorfor? Nøyaktig hvilken del av atferden er det som ikke fungerer? I hvilke situasjoner er det det ikke fungerer? Hva kan jeg gjøre bedre neste gang? Det finnes ingen eksakte oppskrifter som fungerer for alle hunder. Om treningen ikke går fremover, må vi justere treningsopplegget. Det finnes utallige varianter av treningsteknikker og positive metoder. Ikke vær redd for å prøve noe nytt om du ikke kommer framover. 10. Gi hunden erfaring i skog og fjell Å ha en lydig hund vi kan stole på, slik at vi kan slippe den i skog og fjell, er vår belønning for jobben vi har gjort med valpen og unghunden. For å få en god jakthund er det viktig å gi den nok tid i skogen eller fjellet for at den skal utvikle søket og jaktlysten, samt skaffe seg erfaring med ulike fuglearter, terreng, vitringsforhold og viltets atferd gjennom skiftende årstider. I begynnelsen kan det for eksempel bli en del støkk i ungdommelig iver, men om vi vet at hunden er rolig på støkk, så er det ikke noe problem. Når hunden blir mer erfaren, blir den bedre på å takle fuglen og feste stand. Det er ikke bare dressuren som må være på plass. En hund som er i god fysisk form orker mer og har lettere for å holde konsentrasjonen oppe når den søker. Dessuten er det mindre risiko for skader om hunden har fått variert fysisk trening. 3. Hva heter forfatteren av "Essays on Loving and Living with Dogs"? a. Kathy Sdoa b. Grisha Stewart c. Patricia McConnell 4. Hva står den latinske forkortelsen SIN for? a. Venstre b. Høyre c. Bak 5. Thomas Stokke er en del av duoen... a. Klickercool b. Klickerklok c. Klickerfreaker 6. Hvilken av følgende påstander er korrekt: a. Når ting ikke går som de skal er det noen ganger best å bare si takk for i dag. b. Når ting ikke går som de skal må man holde på helt til man får en vellykket repetisjon før man avslutter. c. Når ting ikke går som de skal er det alltid hundens skyld. 7. Hva er "transport" når det er snakk om agilitytrening i Eva og Emelies form? a. Strekka mellom siste hinder og ut til utsiden av banen. b. Strekka mellom start og til første hinder. c. En måte å kunne holde seg i treningsboblen mens man forflytter seg og hunden til den plassen man skal trene. 8. Positiv trening er i følge Thomas Stokke: a. Bare tull. b. Frihet under ansvar. c. Fri oppdragelse. 9. Hva heter metoden utviklet i USA der man kan måle om en hund har slappe hofter eller ikke? a. Røntgenmetoden b. PEN-hip-metoden c. Ultralydmetoden 10. Hvilket av følgende sitater kommer fra Siv Svendsen? a. "Kaffe, stolsekk og skitprat - hundetrening slik jeg liker det" b. "To fluer i en smekk - hundetrening slik jeg liker det" c. "Gi hunden en smekk - hundetrening slik jeg liker det" Svar på spørsmålene på og bli med i trekningen av et Canistelt (verdi 1890,-)! 20