Bygdekvinner. Samfunnsaktør. Tema: Vegårshei MAT. - et levende og inkluderende lokalsamfunn s et prioritert tema i Bygdekvinnelaget s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. Samfunnsaktør. Tema: Vegårshei MAT. - et levende og inkluderende lokalsamfunn s. 10. - et prioritert tema i Bygdekvinnelaget s."

Transkript

1 Bygdekvinner nr 3.09 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Vegårshei - et levende og inkluderende lokalsamfunn s. 10 MAT - et prioritert tema i Bygdekvinnelaget s. 16 Tema: Samfunnsaktør

2 Fra redaksjonen Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 22,5 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siss Ågedal Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret Framsidefoto: Crestock Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Frist til Bygdekvinner nr. 4/09: 10. november Tema: Kvinneliv Samfunnsaktør et litt tungt og vanskelig ord kanskje? I dette nummeret av Bygdekvinner har vi lagt vekt på å belyse at mange er og alle kan være samfunnsaktører der de er og slik de måtte ønske det. Er du en samfunnsaktør uten at du har tenkt på at det er det du er? Aktør i samfunnet: En som vil gjøre noe for sine medmennesker, vil skape trivsel i lokalsamfunnet, landet bedre å bo i eller verden til et bedre sted for alle. Som kvinneorganisasjon er Bygdekvinnelaget opptatt av at alle jenter og kvinner skal få de samme muligheter og rettigheter som menn. Det er mange kvinnehøstdager som gir muligheter til å sette fokus på kvinners situasjon. Vegårshei kommune har gjort en stor innsats når det gjelder integrering. I en kommune bor det mennesker, og uten enkeltmenneskenes vilje og innsats ville neppe kommunen fått det gode omdømmet den har fått. Ny strategi for Bygdekvinnelaget skal vedtas på årsmøtet i Mange har kommet med innspill til hva som bør vektlegges i arbeidet framover. I dette bladet kan du lese forslaget som foreligger så langt. Aktuelt å ta opp til drøfting i lokallaget? Bygdekvinnelaget er en viktig samfunnsaktør ved å ha et føre-var - synspunkt når det gjelder genmodifiserte organismer i mat og fôr. Å oppfordre til å bruke det naturen har å by på av bær og frukt, er også viktig! Rognebærgele med epler nam! Vi håper du fant noe å glede deg over i dette nummeret av Bygdekvinner. Og kanskje noe å ergre deg over også? Vi vil gjerne høre både og så send inn spørreskjemaet og bli en aktør i videreutviklingen av medlemsbladet Bygdekvinner. For redaksjonen God høst! 2 Bygdekvinner nr. 3.09

3 Innhold Bygdekvinnelaget ein samfunnsaktør s 8 I Bygdekvinnelaget sin Arbeidsplan for står det om kvinner sine roller som kulturformidlarar, trivselsskaparar og samfunnsaktørar. Dette er viktige kvinneroller både nasjonalt og globalt. MAT et prioritert tema i Bygdekvinnelaget s Bygdekvinnelaget har alltid vært opptatt av sunn, god og trygg mat og av mattradisjoner. Denne kunnskapen har gjennom årene resultert i at mange lokal- og fylkeslag har utgitt innholdsrike og gode mat-, drikke- og kokebøker. Bygdekvinnelaget mot 2015 s Bygdekvinnelaget skal utnytte krafta som ligger i en egen organisasjon til å utløse initiativ og handlekraft, både lokalt og sentralt. 4 Leder 6 TrivselsBygda 7 Optimisten 8 Bygdekvinnelaget ein samfunnsaktør 9 Fra Schweigaardsgata 10 Integrering og folkevekst på Vegårshei 12 Nye fylkesledere 15 What s in it for me? 16 MAT et prioritert tema i Bygdekvinnelaget 18 Liv i laga 21 Hva mener du? 22 Strategiprosessen i Bygdekvinnelaget 24 Vi gratulerer! 27 Svineinfl uensa og beredskap 27 Kurs og internasjonalt seminar 28 Aktivitet og økonomi 29 Naturfi beråret 30 Bokomtaler og studiespalte 33 Arbeidsarven og vinneren er 34 Verving 36 NBK-butikken 39 Tavla 40 Ord til ettertanke Bygdekvinner nr

4 Samfunnsaktør - jeg? Foto: Mariann Tvete I august var jeg på to Åpen gård-arrangement i Vestfold, på Knatten i Holmestrand og Søndre Gran i Vassås. Begge steder yrte det av unger. Spesielt mange barnefamilier setter av denne søndagen til gårdsbesøk. Bondelaget er primus motor for Åpen gård og har vært det i over 20 år. Like lenge har Bygdekvinnelaget deltatt de fleste stedene. Et rikelig antall dugnadsfolk med smil om munnen jobber og står på, sammen med skogens folk, 4H, bygdeungdom og mange flere. Arrangementet er en viktig arena for formidling av verdier og kunnskap. Bygdekvinner denne gang har tema Samfunnsaktør. Jeg kan ikke tenke meg et finere sted å være samfunns aktør enn på velstelte og godt drifta gårder i distrikts-norge. Her viser vi hva bygde-norge bidrar med. Plakater forteller om for eksempel kua Engfrid som melker 30 liter hvert døgn, er 3 ½ år og gravid. Ivrige mammaer og pappaer forteller barna sine at denne kua har kalv i magen. Like bortenfor snekres fugle kasser, der foreldrene nesten er ivrigere enn ungene etter å hamre kassene ferdig. Når de i tillegg forstår at de får med fuglekassa gratis er det bare velstand. Høyhopping, natursti, salg av plommer og hjemmebakst, vibrerende aktivitet i en demonstrasjonskube full av bier, traktorer i alle aldre som ungene får liksomkjøre er bare noe av det som skjer. Jeg diskuterer EU, GMO og kommunedelplan i løpet av dagen. Mange av dem vil ikke kalle seg sam funnsaktør, men: Grøtkokeren og svelestekeren er viktige og nødvendige. Trivselsskapende arbeid må ikke undervurderes. Det hyggeligste av alt er allikevel å få skryte av de aktive og dyktige bygdekvinnene som selger rømmegrøt, verver, smiler og står på år etter år! Mange av dem vil ikke kalle seg samfunnsaktør, men: Grøtkoker en og svelestekeren er viktige og nødvendige. Trivselsskapende arbeid må ikke undervurderes. Det å ha det hyggelig og stoppe opp sammen har verdi. For fatteren Tor Åge Bringsværd uttalte nylig i et intervju at vi undervurderte viktigheten av det å ha det hyggelig sammen. Kanskje skal vi åpne døren for noen nye til våre kvinnefelleskap i høst? Da Liv Signe Navarsete besøkte Bygdekvinnelagets styremøte i juni, utfordret hun oss konkret på en ting: Integrering. I 2010 er det FNs år for år for tilnærming mellom kulturer. Vi vil, men tør vi? Vi vet av erfaring at innflytterne i bygda ofte er de mest trofaste med lemmene i bygdekvinne lagene våre. La oss se litt lenger ut og også gi damene fra Somalia og Irak plass i fellesskapet. Det har vært valg i høst, og nå er et nytt storting valgt. La oss sette oss inn i hvem som representerer oss, hvem som er våre ombudsmenn og kvinner. Vi må bygge nettverk og allianser for å kunne påvirke! Apropos valg. Jeg vil oppmuntre deg til å tenke bevisst på andre valg du gjør - hverdagsvalgene dine. Hvilke valg tar du for miljøet, for din fysiske og psykiske helse, hvilke forbrukervalg tar du når du handler og lager mat, hva slags kollega, venn eller familiemedlem er du? Hvordan bruker du tiden din? Det er tid for å sette opp lokallagets årsplan for neste år. Hva med å ha idédugnad på årsmøtet? Når flere tenker sammen blir resultatet enda bedre. Vi har gode samarbeidsorganisasjoner som kan inspirere til tema møter. Grønn Hverdag er en av dem. Hva med å arrangere et grønt miljømøte? Enhver kommune skal ha en beredskapsplan for helsemessig og sosial beredskap. Hva skjer i din kommune? Inviter rådmannen. Kanskje det kan bli et åpent møte? Og 4 Bygdekvinner nr. 3.09

5 hva med temaet Overskudd og glede. Husk at for å yte, må du selv ha overskudd og ha noe å gi! Vi kjenner alle noen som er gode og inspirerende å være sammen med, noen som gir oss energi. Slik er det også når det gjelder makt og samfunnsansvar. Noen setter i gang og gir både bygd og småsamfunn energi, nye arbeidsplasser og muligheter! Dette er igangsetterne som blir rastløse når ting kommer i gang og straks begynner å tenke nye prosjekter. La oss oppmuntre dem. Vi trenger dem så inderlig. Og så må vi akseptere at det er andre som kan gjennomføre og holde liv i prosjektene som var liv laga. Det er nettopp dette som er samarbeid og gir resultater og gode TrivselsBygder! Norges Bygdekvinnelag er ein samfunns aktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinneperspek tivet inn i samfunns debatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker. Dette vert lagt ut på Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta til Regjeringen Gratulerer med GMO-avslaget! Sammen med 28 andre organisasjoner støttet Norges Bygdekvinnelag et skriv til Regjeringen i forbindelse med at det ble vedtatt å forby to genmodifiserte maissorter. STORTINGSVALG 09 I forbindelse med valget ble det lagt ut flere saker på (Klikk på Valg 09 under overskriften på en av sakene og du får opp alle sakene som angår valget.) Utfordrer partiene om GMO Norges Bygdekvinnelag sendte brev til de politiske partiene med spørsmål om hva de mener om genmodifiserte organismer - GMO - i mat og fôr. Svarene fra partiene kan leses på Bygdekvinnelagets hjemmeside Bevisst valg? - Innlegg i Moss avis fra Like stillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Hun oppfordret alle som er opptatt av like stilling og diskriminering til å lese nøye hva partiene skriver om dette i sine programmer Valg 09 og kvinners situasjon I en ytring i Eidsvoll Ullensaker Blad ønsket Ingrid Grene Henriksen å sette fokus på kvinners situasjon i verden, og da særlig livet for medsøstre i Sør. Hun oppfordrer leseren til å studere partiprogrammene og til å utfordre politikerne om dette temaet Valg 09 La din røst bli hørt MiRA senter for innvandrer og flyktningkvinner oppsummerte partienes ståsted når det gjelder rettssikkerheten for minoritetskvinner, vold mot kvinner, likestilling, offentlige tjenester og arbeidsmarkedet Levende bygder Norges Bygdekvinnelag har som overordnet mål og bidra til liv og aktivitet i hele landet. For Bygde kvinnelaget er økt satsing på kvinne arbeidsplasser og trivsel avgjørende for å nå målet: Levende bygder!, skrev Ellen Klynderud, seniorkonsulent i Bygde kvinnelaget. Bygdekvinner nr

6 Kampanje La TrivselsBygda blomstre - Vi kan ikkje skape ei TrivselsBygd ein gong for alle. Skal ein ha trivsel i bygda, må ein jobbe med det jamt og trutt gjennom handlingar og i møte med kvarandre. Slik avsluttet TrivselsBygdas prosjektleder Marit Olave Riis-Johansen innlegget sitt i Bygdekvinner nr 3/09. - Arbeidet for trivelege bygder må fortsetje med stor kraft - bruk det nye studieopplegget og finn lokale samarbeidspartar til arbeidet der de er, seier Annie Bjørnarheim, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, som ei oppmoding til lokallaga. - Jeg opplever at prosjektet TrivselsBygda har hjulpet oss i Bygdekvinnelaget til å utvide perspektivet til hele bygda. I tillegg har TrivselsBygda gitt oss noen hjelpemidler og verktøy, sier Bygdekvinnelagets leder Kathrine Kleveland. Ta bygda med Målet for prosjektet TrivselsBygda er å ivareta og skape trivelige, levende og aktive bygder. Mange flotte og fantasirike tiltak er gjennomført i løpet av prosjektperioden. Dette har det vært skrevet om i Bygdekvinner og på hjemmesidene til Bygde kvinne - laget og TrivselsBygda. Studieplanen om TrivselsBygda som kommer i høst er et godt redskap for å fortsette det trivselsskapende arbeidet og få med seg hele bygda. Med trivsel som redskap I mai ble det gjennomført et seminar i regi av TrivselsBygda med nærmere 60 deltakere. Temaet var «Med trivsel som redskap». De var innholdsrike dager med gode diskusjoner og lærerike innlegg fra fagfolk med kunnskap om stedsutvikling og flytting. I tillegg ble det knyttet mange kontakter på tvers av organisasjonene. - Dette håper vi kan inspirere til videre arbeid med TrivselsBygda i mange fylker og bygder, sa Bygdekvinnelagets leder Kathrine Kleveland. Vi gjengir noen momenter fra innlegget hennes: - Bygdekvinnelaget har på mange måter jobbet med det trivselskapende i mange år, derfor har mange av våre medlemmer gjennom prosjektperioden sagt. Det er da dette vi driver med hele tiden. Flott har jeg sagt, men ved å samarbeide med 4H og Bygdeungdomslaget kan vi få nye tanker og gjøre ting enda bedre! - Vi skal jo gjøre bygda vår bedre enn alle de andre bygdene slik at vår bygd blir levekraftig og at innflytterne velger oss, og at våre ungdommer, og særlig unge kvinner kommer tilbake! - Bygder er forskjellige, landsdeler er forskjellige. Men folk er ganske like, og folk flytter helst til de bygdene med godt renommé, gode tilbud, god infrastruktur og gode møteplasser. Ja, det siste, de sosiale møteplassene trekkes faktisk fram som svært viktig når folk velger bosted! - Jeg er opptatt av at vi kan snakke hjemstedene våre opp! - Vi trenger begge deler. Både økonomisk vilje og lokalt engasjement. Derfor passer vi godt inn som en del av regjeringens småsamfunnssatsing. Ingrid Grene Henriksen 6 Bygdekvinner nr. 3.09

7 Alle muligheter Jeg er optimist på vegne av Bygdekvinnelaget. Jeg vet organisasjonen vår har mye å gi oss som enkeltmennesker, det har jeg selv erfart som mangeårig medlem i Sparbu Bygdekvinnelag. Og etter ett år i styret i Norges Bygdekvinnelag, og deltaker i vinterens strategiarbeid er jeg overbevist om at bygdekvinnelaget har mulighet til fortsatt å være en betydelig samfunnsaktør i ei tid da endringene skjer raskere enn noen gang. Grunnlaget for min optimisme ligger i lokallaget mitt. Det består av 70 ulike kvinner i alderen 30 til 91 år. 60 % av medlemmene er under 60 år, halvparten av disse igjen er under 40 år. Flere av medlemmene har startet egen virksomhet, og flere tenker på å gjøre det Mange er odelsjenter som har tatt over heimgården Mange medlemmer er aktive gårdbrukere, og mange har lønnet arbeid i tillegg Mange medlemmer som ikke bor på gård Det er mange ulike utdanninger og yrker representert blant medlemmene For noen år siden besøkte jeg en sambygding på hennes 80-årsdag. Hun var da fremdeles aktiv i bygdekvinnelaget vårt. Hun var ei som ivrig deltok i lagets aktiviteter, som lett tok på seg arbeidsoppgaver og ansvar og som var ungdommelig nysgjerrig på ny kunnskap og nye utfordringer. Damer som henne er det verdifullt å ha blitt kjent med, og de er viktige for lokallagene våre og for bygdene våre. Denne dagen fortalte hun meg om hvordan det var å komme som nygift inn i vår bygd. Bondekvinnelaget var da det som gjorde det mulig for henne å bli kjent i bygda. Og gjennom hennes innsats i bygdekvinnelaget fikk hun vist hvem hun var, og hele lokalsamfunnet vårt ble kjent med henne. En slik arena er bygdekvinnelaget også i dag for sine medlemmer. Selv om mye har forandret seg når det gjelder arbeidsliv, mobilitet og kommunikasjon, som igjen åpner for deltakelse på mange ulike arenaer, har vi alle et stort behov for å kjenne tilhørighet og å delta i lokalsamfunnet. Vi vet at bygdene våre har en jobb å gjøre for å bli mer åpne og inkluderende. Ingen blir med i bygdekvinnelaget av plikt og tradi sjon lenger. I dag er det lyst som er det fremste motivet for å være medlem. Moderne, travle kvinner ser at de har bruk for bygdekvinnelaget. For disse er bygdekvinnelaget en arena for: å bli kjent med nye mennesker kvinnefellesskap å delta i samfunnsnyttig arbeid læring og mestring utfordringer og egenutvikling å praktisere samarbeid identitetsutvikling å gjøre bygda bedre Det er nok utfordringer å ta tak i. Gode, aktive lokal lag er grunnlaget for samfunnsdugnad og positiv utvikling til beste for oss alle. Bygdekvinnelaget har alle muligheter til å være med å gjøre en forskjell! Siri Bruem Styremedlem i Norges Bygdekvinnelag Bygdekvinner nr

8 Bygdekvinnelaget - samfunnsaktør også i globalt perspektiv I Bygdekvinnelaget sin Arbeidsplan for står det om kvinner sine roller som kulturformidlarar, trivselsskaparar og samfunnsaktørar. Dette er viktige kvinneroller både nasjonalt og globalt. Arbeidsplan Visjon: Aktive kvinner for levande bygder Tema: Kvinner og verdiskaping Samfunnsaktørar Mange kvinner er aktive i organisasjonsliv og politisk arbeid. Slik blir kvinne perspektivet ført inn i samfunnsdebatten og i arbeidet for det sosiale miljøet i bygda. Det er nødvendig å vidareføre og styrke kvinner sitt samfunnsengasjement, både sentralt og på fylkes- og lokalnivå. Gjennom opplæring vil NBK auke kvinner sin kompetanse om organisasjonsarbeid og demokratiske arbeidsmåtar. Slik kan dei motiverast og styrkjast til ta del i samfunnsutviklinga og arbeidet for m.a. auka likestilling og rettferdige velferdsordningar. I globalt perspektiv må det arbeidast for at jenter og kvinner si stilling vert betra. (Arbeidsplan for , s. 5) Globalt perspektiv Vi veit at mange medlemmar har stort engasjement for internasjonalt arbeid og at fleire fylkes og lokallag gjer ein stor innsats med eigne prosjekt rundt i verda. Sidan 2000 har medlemmane samla inn midlar til eit prosjekt i Senegal. Om lag 60 medlemmar har vore i Senegal, møtt medsystre der og fått nærare kjennskap til prosjektet - og fått eit nytt perspektiv på eige liv. Slik er kvinnene i Sør samfunnsaktørar både i sitt eige samfunn og som formidlarar av kunnskap og kultur til kvinner frå Nord. Etter TV-aksjonen i 2005 fekk Bygdekvinnelaget midlar til eit prosjekt i Sør-Senegal Treplanting har vore ein del av prosjektet i Senegal. for å styrke kvinner i rollene som fredsskaparar etter borgarkrigen. Begge prosjekta har vore vellukka og er avslutta. Det er no arbeid i gang for å finne fram til eit nytt prosjekt med kvinneperspektiv der medlemmane i Bygdekvinnelaget skal kunne bidra og få høve til å reise for å få kjennskap til prosjektet. Det kjem meir om dette i seinare utgåver av Bygdekvinner. Formidling og samarbeid For å skape engasjement for og formidle kunnskap om globalt kvinneperspektiv vert det m.a. halde foredrag, laga faktabrosjyrer, utarbeidd artikkel- og studiehefte, arrangert kurs og internasjonale seminar. Internt i organisasjonen er det utnemnd eit utval som førebur saker til styret. Bygdekvinnelaget er med i ACWW Associated Country Women of the World, og har lagt fram forslag til saker som er teke opp på konferansar i ACWW, Gunhild Haugom frå Fåvang har vore med i komitéar i ACWW. Bygdekvinnelaget er også med i FOKUS Forum for kvinner og utviklingsspørsmål og samarbeider med andre kvinneorganisasjonar for å bidra til å betre livet for kvinner i Sør. Ingrid Grene Henriksen 8 Bygdekvinner nr. 3.09

9 Fra Schweigaardsgate 34 F Juridisk hjelpetelefon I sommer opprettet Bygdekvinnenes hjelpefond en juridisk hjelpetelefon. Denne hjelpetelefonen er et eksklusivt tilbud til alle medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk. Hjelpefondet har opprettet hjelpetelefonen fordi flere av våre medlemmer har etterlyst muligheten til å snakke med en nøytral samtalepart om viktige, private saker. Hjelpefondet dekker en times gratis samtale med denne juridiske veilederen. Veilederen vil ha kjennskap til hverdagslivet og oversikt over juridiske prosesser. I livet må vi gjøre en rekke valg. Noen valg er sjeldne, kanskje tar vi dem bare en gang i livet. Valgene bør bli gode og riktige for hver og en av oss. En bør kjenne konsekvensene av valgene en tar, sier veileder Tove M. Bolstad. Veilederen har taushetsplikt og svarer på spørs målet enten det er stort eller lite. Hjelpefondet ønsker at så mange som mulig skal få vite om dette til budet og oppfordrer alle om å tipse bekjente om telefonen. Ring telefon for å få oppgitt telefonnummeret til veilederen. Årsmøte 2010 Sekretariatet er akkurat tilbake på kontoret etter et hyggelig møte med Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag som er vertskap for Norges Bygdekvinnelags årsmøte på Kvikne Hotell i Balestrand i uke 23 i Selv om det er et helt år igjen til årsmøtet i Balestrand er planleggingen av årsmøtet allerede godt i gang. Rammene rundt årsmøtet vil bli de aller beste, det vet vi. Derfor sier vi velkommen til Balestrand, Kvikne, Sogn, fjell, fjord og fruktblomstring. På årsmøtet skal en gjennomgå vanlige årsmøtesaker og valg. I tillegg skal møtet debattere og vedta Bygde kvinnelagets strategi mot En håper at dette årsmøtet blir like aktivt og spennende som årsmøtet i Skien. Vi minner derfor på at tiden er inne for å sende inn saker til årsmøtet (via fylkeslaget) og tenke ut forslag til politiske uttaler. En må smi mens jernet er varmt Valgkampen over og en har mulighet til å påvirke nye stortingsrepresentanter mens de enda er mot takelige. Har du en sak du brenner for; ta opp den opp i lokallaget og send den videre til fylkeslaget. Kanskje havner den på bordet hos Norges Bygdekvinnelags styre og hos politikerne på Stortinget. Redskaper til lokallaga I løpet av september vil lokallaget motta mye informasjon fra Norges Bygdekvinnelag. Lokallagsleder, sekretær, kasserer og studieleder vil motta hver sin sending. Sendingene vil inneholde hilsninger, informasjon og konkrete arbeidsredskaper. Selv om vi forsøker å ha korrekte adresselister kan det forekomme feil. Ta kontakt på eller tlf om brevet ikke kommer i løpet av september/oktober. Vi sender materiellet på nytt og kan samtidig få rettet opp adresselista. Ha en god og aktiv høst! Bygdekvinner nr

10 Integrering r g og flk folke vekst på Vegårshei Bosetting av flyktninger trenger ikke å være tap av ressurser, det kan også finnes muligheter i møtepunktene som integrering av flyktninger nødvendigvis skaper. Av Eva Kristin Dale Wessman Våren 2009 leverte jeg en masteroppgave i kulturvitenskap med tittelen Det er slik en integrering skal fungere. Dette sa direktøren i Mangfolds- og integreringsdirektoratet Osmund Kaldheim til Agderposten ( ) der han kaller Vegårshei en foregangskommune for flyktningpolitikk og bosettingsstrategier, og roser innbyggerne for deres evne til å inkludere. Kommunen har fått mye positiv oppmerksomhet i lokale, regionale og nasjonale medier. Av nysgjerrighet på oppmerksomheten rundt Vegårshei reiste jeg, med støtte fra Norges Bygdekvinnelag, til sørlandsbygda for å gjøre en kulturanalyse av integreringsdiskurser (ytringer om og forståelser av integrering) og integreringspraksis med Vegårshei kommune som eksempel. Det å inkludere fl yktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. der hovedanliggende er å påskynde kommunens mål om hundre flere innbyggere innen ti år. Flere og flere lokalsamfunn i Norge i dag ønsker å utvikle stedets næringsliv og mange markedsfører sin kultur og sin identitet for å rekruttere nye innbyggere fra storbyene og fra utlandet, der nederlendere er en særlig attraktiv gruppe. Vegårshei kommune rekrutterer også fra utlandet, men i stedet for et såkalt nederlender- prosjekt har de valgt å bosette en stor andel innvandrere fra blant annet Somalia, Bosnia, Serbia, Armenia og Tsjetsjenia. Per 2008 bodde det rundt 90 personer med innvandrer bakgrunn i bygda med 1850 innbyggere, og blant disse er mange flyktninger. Vegårsheiingene venter å skulle bosette mellom fem og ti flyktninger hvert år framover. I arbeidet med feltet lærte jeg at Vegårshei ønsker, som så mange andre kommuner i Norge, å øke folketallet. Ordføreren sier på kommunens nettsider at Vegårshei skal være i forkant av en negativ utvikling og vil hindre en eventuell kommunesammenslåing gjennom å utvikle kommunens mobilitet og integritet (www.vegarshei.kommune.no). Kommunen har utarbeidet et utviklingsprosjekt, Den levende bygda, Vegårshei kan nok ikke sies å være representativ for landets kommuner, og meninger som ytres er ikke nødvendigvis allmenne. I media omtales ofte flyktninger som ressurssvake og belastende for lokalsamfunnet, forklart ut i fra årsaker som kommunenes mangel på ressurser for å integrere dem og frykten for en overkjøring av lokal identitet. En standardproblematikk for norsk 10 Bygdekvinner nr. 3.09

11 Eva Kristin Dale Wessman, mottaker av Bygdekvinnlagets Kvinnstipend 2008 integreringspraksis er at mange kommuner ikke ønsker å bosette flyktninger. I denne konteksten kan det kanskje virke paradoksalt at Vegårshei bosetter så mange flyktninger parallelt med stedsutviklingsprosjektet der de ønsker å bevare og utvikle ressurser? Hvordan kan markedsføring av en bygdekultur og en bygdeidentitet som skal tiltrekke potensielle innflyttere forenes med bosetting av flyktninger, som vanligvis anses å være en ressurskrevende oppgave? Jeg vil kort oppsummere noen funn fra analysene som viser at Vegårshei kommune på ulike måter kan ha nytte av å bosette flyktninger, selv om dette ikke nødvendigvis var utgangspunktet for å bosette dem. Bosetting av flyktninger har, bevisst eller ubevisst, gitt Vegårshei forsprang i markedsføringen av bygda ettersom det har vært mye fokus på kommunen i lokale medier. Et viktig mål for kommuner som skal markedsføre seg selv, er å gjøre stedet kjent, unikt og konkurransedyktig. Den positive oppmerksomheten presenterer nettopp Vegårshei som en annerledes bygd. Vegårshei kommune har i forbindelse med sin markedsføring av historie, identitet og kultur, som er «varen» de skal «selge», kommet frem til visjonen «Vegårshei - et levende og inkluderende lokalsamfunn». Dette er verdier eller egenskaper som kommunen har kommet frem til etter omfattende spørreundersøkelser i bygda, og som de mener kan representere Vegårshei. Det å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. På denne måten har lokalsamfunnet fått bevise at de er levende og inkluderende. Det er ikke bare noe de sier om seg selv, det er handlet i praksis og dokumentert i lokale medier. I tillegg bidrar flyktningene til folkeøkningen, og kommunen har valgt å ha en jevn økning med noen få flyktningfamilier i året. Med dette løses problemet som mange lokalsamfunn sliter med, nemlig midlertidighetens konsekvenser. På konferansen Framtidsbygda En arena for å fokusere på utfordringer og muligheter til «Bygdeagder», ble det påpekt at flyktninger ofte flytter til storbyene etter introduksjonsprogrammet, og dermed ikke bidrar til folkevekst. Kommunen sikrer også en langsiktig integreringsprosess med boligprosjektet, som er en strategisk hjemmel for bosetting av flyktninger der de kan få kjøpe eget hus billig, men som binder flyktningene til å bo der. Det er også en stor spredning i hvor flyktningene kommer fra, noe som kan gjøre det lettere å forhindre en «gettoisering». Integrering av flyktninger fungerer på denne måten både som middel (gjør bygden kjent) og som mål (flere innflyttere) for folkevekst. Bygdekvinner nr

12 Nye fylkesledere - med pågangsmot og inspirasjon I 2009 ble det valgt seks nye fylkesledere i Norges Bygdekvinnelag. De var alle til stede på fylkesledersamlingen i vår der de ble kjent med hverandre, de «gamle» fylkeslederne, styret og sekretariatet. De fikk også mer kunnskaper om Bygdekvinnelaget som organisasjonen og var med på arbeidet med den nye organisasjonsstrategien. Her presenterer de nye fylkeslederne seg etter å ha fått spørsmål om hvorfor de sa ja til vervet og hva de ønsker å bidra med i fylkeslaget og Norges Bygdekvinnelag. Akershus Bygdekvinnelag: Guri Hafsten Aalerud Da jeg overtok som leder hadde jeg sittet fire år i fylkesstyret. Jeg sa ja til ledervervet fordi jeg ønsker å støtte det videre arbeidet i en organisasjon som har gitt meg mye. Som leder vil jeg fortsette med infofolder til lokallagene, vi skal ha hjemmesidekurs i september og vi planlegger ledersamling for alle nyvalgte ledere i november. Ledererfaring, organisasjonskunnskap, kjennskap til eget fylke, kurs og foredrag som jeg har blitt invitert til, venner og samhold - dette og mere til har blitt meg til del gjennom Bygdekvinnelaget. Dette ønsker jeg å videreføre. Aust-Agder Bygdekvinnelag: Ingjerd Modal Jeg ble fylkesleder fordi jeg har vært sekretær i fylkesstyret noen år og trives i laget. Mitt bidrag til fylkesstyret er min erfaring med tradisjonsmat, kultur og husflid. Jeg har gitt ut bøkene «Bygdekvinna og vår gamle lefse- og flatbrødtradisjon» og «Vi vandrer kjøkkenveien gjennom Høvåg». Jeg drev Høvåg Bygdebu i 18 år med salg av brød, kaker, lefser og husflid. I 1997 tok jeg initiativet til stiftelsen av «Gabriel Scott Selskabet» og er for tiden bokansvarlig i selskapet. Hedmark Bygdekvinnelag: Sigrid Holmen Når jeg sa ja til å bli leder var det fordi jeg ser viktigheten av å ha et aktivt bygdekvinnelag som skaper trivsel, samhold og aktivitet i bygdene. Det er viktig å bruke de positive elementer 12

13 som finnes i alle bygder, være stolte av tradisjonene og se framover og utvikle oss med tiden. Håper jeg kan bidra til det. Kontakten med Bondelaget er for meg også viktig. Disse to lagene henger sammen, mener jeg. Vi skal på ett vis dra i samme retning, enn på litt forskjellige vis. Oppland Bygdekvinnelag: Betty Ann Stennes Fretheim Eg sa ja til vervet som fylkesleiar fordi eg vil vere med og synleggjere at Bygdekvinnelaget har plass til yngre kvinner. Me unge må vere med og ta i eit tak og sørge for at Bygdekvinnelaget finn sin plass og si rolle idagens samfunn. Eg håper eg kan bidra til at me på tvers av generasjonar har ei kjensle av fellesskap i heile organisasjonen. Me skal vere stolte av bygdene våre og det arbeidet me gjennom samarbeid legg ned. Telemark Bygdekvinnelag: Borghild Hardang-Hanto Det var fint å bli vald som fylkesleiar i ein organisasjon som arbeider for trivsel og aktivitetar for bygdekvinner og folk i distrikta. Eg ynskjer samarbeid lokalt og på tvers av fylkesgrensene og vil bidra til å skape gode møteplassar med aktivitet, lokal mat og faglege tema. Fylkeslaget skal halde fram som samfunnsaktør kjenneteikna av samarbeid, modig pilotarbeid og eldsjeler. Verdiar som kvinnesolidaritet, samhald og internasjonalt engasjement er alt godt forankra, og desse verdiane ynskjer eg å styrke vidare. Nordland Bygdekvinnelag: Tove Moberg Mosti Jeg er av den typen som ikke kan si nei til en utfordring. Å få muligheten til å bli fylkesleder var en kjempeflott en, og jeg har blitt fortalt at det er så mange flotte damer å bli kjent med i Nordland. Jeg ønsker å være inspirator og pådriver slik at vi kan skape engasjerte, aktive og inkluderende lokallag. Jeg har et dikt av Inger Hagerup som jeg prøver å leve opp til; Mauren. Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Tenk integrering I forbindelse med Bygdekvinne lagets styremøte i juni var sam ferdselsminister Liv Signe Navarsete invitert. Hun ble ønsket velkommen både som samferdselsminister, som bygde kvinnelagsmedlem og som tidligere medlem i Kvinnepolitisk utvalg. Navarsete hadde på for hånd fått 10 utfordringer som hun svarte på i innlegget sitt. Hun utfordret Bygdekvinnelaget konkret på integrering av inn vandrere. Ellers ble for slaget på momsfritak for frivillige organisasjoner tatt opp. Foto: Ådne Aadnesen, Bondebladet Bygdekvinner nr

14 - runder av sitt 25 års jubileum og tilbyr GRATIS katalog på 280 sider med over 9000 hobby og håndverksartikler. Du har skapergleden - vi har sløyddetaljene! Tenk så mye man kan finne på samme sted! Tilbudspris! ,00 o.p. 395,00 Telefon Faks Handle på Fra vårt rikholdige utvalg nevner vi Sett for lappeteknikk Spikkekniv 90,00...eller Barnekniv 115,00 som kan kombineres med familieaktiviteter ute nå på høsten. Be om GRATIS katalog eller bestill rett på nettet. Sløyd-Detaljer Holsfjordvegen Sylling T F E-post.

15 What s in it for me? Etter stortingsvalet 2009 har vi 165 kvinner og menn som skal styre og stelle. Det er då eg lurer, ser dei det same landet som eg? Tenkjer dei på at dei er der dei er fordi dei skal tene folket, blant anna meg, ei bygdekvinne? Når ein går i Stortinget år ut og inn, er det kanskje ikkje like lett å hugsar at der ute, i det vide og breie, der ligg landet. No ventar eg ikkje at dei skal bry seg akkurat om meg, men slike som meg finst det ein del av, enno. Kvinner som bur på landet utan at dei er desentraliserte. For meg er det Oslo som er langt vekk, ikkje eg, om du skjønar forskjellen. Eg trur at mange på vil det beste for landet. Dei bygger ut vegane for at alle skal kjøre fort og fint og bli blide og glade og stemme på dei. Eg bur like ved ein europaveg som stadig skal bli breiare og rettare og raskare. Eg er ikkje det spor takknemleg. Di raskare bilane går, di verre blir det for meg. Eg kan ikkje lengre sykle meg ein tur, for bang, krasj, så er eg på veg til dei evige stamvegar og det var slett ikkje dit eg ville. Det som kan sjå bra ut for byfolk, er kanskje til det verre for oss vil bu på landet. Og vil på butikken eller skulen eller til naboen. Skulane må eg seie noko om. Stortinget vil at kom munane skal bestemme sjølv og det er sikkert fint, det. I mitt hovud er det slik at når kommunane får ansvar, så fråskriv Stortinget seg det same. Og så står desse stortingsfolka og regjeringsmedlemmane på TV og pratar om skulelyft og auking av ressursane og andre fine ord. Her ute på landet er vi korkje opplyfta eller ressurssterkare. Kommunen er fattig og brukar kronene til mangt anna medan skulen blir lagt ned. Kva hjelp det oss at dei driv og lyftar inne i Oslo? What s in it for me? Kva får eg ut av det? Det er då eg tenkjer, Oslo ligg for langt vekk frå landet. Vi når ikkje fram til kvarandre sjølv med breiband og beine vegar. Stortinget må omlokaliserast. Kanskje ikkje permanent, men nokre politikarar om gongen må vel kunne gå an. Det finst mange tomme skulelokale dei kunne bruke ein månads tid På den måten kunne dei bli orienterte om verkelegheita rundt om og verte orientert om kvardagslivet vårt. Eg kunne stikke innom og fortelja korleis ei bygdekvinne vil ha det. Det er noko med at den veit best kvar skoen trykkjer, som har den på seg. Det gjeld både bunadsko, fjøsstøvlar, pub-til-pub-sko og lakksko. Så skulle dei ut og arbeide i fjøs, fabrikkar, fiskebåtar og alle andre slags andre arbeidsplassar. Då kunne dei sjå verknadane av vedtaka sine. Du veit, kunnskap skal styra rike og land. Ikkje sikkert dei skaffar seg nok kunnskap inne på kontora sine i storbyen. Ein kan liksom bli litt bygdeblind, trur eg. Og bygdeblinde politikarar vil vi ikkje ha noko av. Neste år er skulen her nedlagt. Då kan dei bu der Velkomne på landet! Kirsten Inga Kamrud Leiar i kvinnepolitisk utval Bygdekvinner nr

16 MAT et prioritert tema i Bygdekvinnelaget Formidling av tradisjoner Bygdekvinnelaget har alltid vært opptatt av sunn, god og trygg mat og av mattradisjoner. Denne kunnskapen har gjennom årene resultert i at mange lokal- og fylkes lag har utgitt innholdsrike og gode mat-, drikkeog kokebøker. Disse bøkene selger godt, og nye bøker produseres til nytte og glede. Det å dele kunnskap med andre er viktig. Mange lokallag besøker skoleklasser og lærer bort mat kunn skap. Noen fylkeslag har flerårige prosjekter der undervisning av både voksne og barn i matkunnskap er målet. Ganefart 2008 kåret Årets beste spisested langs veien. I 2010 blir det ny kåring. Ganefart kåring av årets beste spisested langs veien To ganger tidligere har Bygdekvinnelaget gjennomført konkurransen Ganefart. Vi er så heldige at vi på vegne av Landbruks- og matdepartement og Innovasjon Norge skal finne Årets beste spisested langs veien også i Start gjerne nå med kartlegging av aktuelle spisesteder som du har i ditt nærmiljø. Her har alle mulighet til å fremme sine kandidater GMO Tradisjonsmat og takkebakst er en ting. Men nye ting vedrørende matsikkerhet utfordrer også Bygdekvinnelaget. Når det gjelder matsikkerhet er GMO en av tingene NBK har tatt fatt i. De tre bokstavene GMO står for genmodifisert organisme, en plante, et dyr eller en bakterie som har fått arvestoffet sitt endret ved bruk av genteknologi. Denne teknologien har bare vært i bruk i ca 20 år, og vi vil være med å rope varsko for en utvikling vi er redd går for fort. Det er foreløpig ikke nok kunnskap i forhold til langsiktige konsekvenser for mennesker, dyr og miljø. Bygdekvinnelaget tror det er på sin plass med sunn skepsis på dette teknologiområdet. Til nå har det vært mye dokumentasjon på negative konsekvenser for miljøet. Men stadig nye rapporter indikerer mulige helseskader. Bygdekvinnelaget vil være med å fremme ren, god og trygg norsk mat. Derfor ønsker vi et landbruk i Norge fritt for genmodifiserte organismer både i mat og i fôr. Vi er skeptiske inntil det er forsket mer på konsekvenser av bruk av GMO. En klar majoritet av europeerne er imot GMO i mat. En bred allianse av miljø-, forbruker-, solidaritetsog land bruksorganisasjoner i Norge jobber for tilbakeholdenhet vedrørende GMO i mat og fôr, og har derfor advart regjeringen mot import av blant annet to GMO-maistyper. Bygdekvinnelaget sentralt har tatt på seg koordineringsrollen for dette nettverket. Norwegian Foodprints Bygdekvinnelaget er også engasjert i Norwegian Foodprints et nettprosjekt i regi av Innovasjon Norge med blant annet Norges Bondelag og Hanen som medspillere. Prosjektet er knyttet opp mot nettstedet og skal hjelpe turister til å finne fram til spisesteder som serverer gode norske tradisjonsretter basert på lokal- produserte råvarer. Bygdekvinnelaget er med og kvalitetssikrer spisestedene som markedsføres under dette nettstedet. Kathrine Kleveland og Ellen Klynderud 16 Bygdekvinner nr. 3.09

17 Rognebærgele med eple 1 kg rensa rognebær som har vært frosne (for å fjerne bitterhet) terhet) ½ kg epler 7 ½ dl vann 750 gr sukker pr liter avrent saft Skyll bær og frukt godt. Skjær eplene i biter. Kok bær, frukt og vann til frukten moser seg. Sil massen og la den stå og renne i sileklede ca 30 min. Mål opp saften og beregn sukkermengde. Kok opp saften og strø på sukker under omrøring. Kok ytterligere min. Ta geléprøve ved å helle litt av gelémassen på en kald tallerken. Dra en skje tvers gjennom massen. Renner den ikke sammen er massen ferdigkokt. Ta kjelen av varmen og la geléen avkjøles noe. Skum godt. Ha geléen på varme glass og la den stive. Sett på lokk. Om du bruker syltevoks, legg gjerne hyssing halvveis nedi voksen. Da er det lettere å få den av. Dekk med matpapir og bind rundt. Denne geléen smaker spesielt godt til kjøtt og viltretter. Den har en voksen smak, men enkelte vil også like den godt til boller og vafler. Høyt henger de og sure er de, sa reven i skuffelse over at han ikke fi kk tak i rognebær. (Fra en av Æsops fabler) Lykke til! AUCUPARIA er det latinske slektsnavnet på rogn. Rognebær er et miniatyreple og rognebær og eple er samme type frukt. Den korrekte botaniske betegnelsen på rognebær er derfor bæreple. Bygdekvinner nr

18 Optimistiske damer som blir med i laget. Liv i laga er spalten der det fortelles om aktiviteter i lokallagene i Norges Bygdekvinnelag. Vi håper mange får gode idéer og inspirasjon til arbeid i laget! En del lokallag har egne hjemmesider. Gå inn på Velg fylke nederst i menyen til venstre Klikk på Lokallag og rull nedover. Lag med hjemmesider har klikkbare navn. Frist for innsending til BYGDEKVINNER nr. 4/09: 10.november. Tema: Kvinneliv Åshild Tømmernes Hjelen inviterte til oppstart av Aure Bygdekvinnelag Aure Bygdekvinnelag, Møre og Romsdal Nytt lag alle velkomne! Norges Bygdekvinnelag har fått eit nytt lokallag! Aure Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal vart starta 18. mai. Bakgrunnen er eit besøk i Sør-Trøndelag der Bygdekvinnelaget serverte oss mat og fortalte oss engasjerande kva dei driv med, skriv initiativtaker Åshild Tømmernes Hjelen. På stiftingskvelden kunne ho ynskje velkomen til ein fin gjeng damer, blant dei mange unge. Turid Kristin Simundseth, fylkesleiar i Sør- Trøndelag, informerte om Norges Bygdekvinnelag og Lindis Korsnes frå Vinje Bygdekvinnelag gav gode tips frå lokallaget. Sjølvsagt var det servering, og ein journalist frå lokalavisa var møtt fram. Av dei som var til stades, skreiv 19 seg som medlem same kveld. Til det første medlemsmøtet var eit styre på plass. - Da vart mange aktivitetar diskutert og nye datoar for styre- og medlemsmøte vart fastsett. Kvelden vart avslutta med nysteikt brød og godt pålegg, fortel Åshild til Bygdekvinner. - Laget har no 21 medlemar og fleire er interessert i å bli medlem. Vi vil prøve å skape positivitet og trivsel i bygda, og vi vil vere bidragsytarar for å skape sosiale møteplassar. Vi har som mål å inkludere alle som er flytta til bygda, starte kurs og i det heile tatt gjere trivelege ting i lag, fortel ho vidare. Tema i haust er song og tradisjonsmat. Vi gler oss over at Aure Bygdekvinnelag er i gang, avsluttar Åshild med eit smil! Det gjer også styret og alle medlemane i Norges Bygdekvinnelag og ynskjer Aure Bygdekvinnelag velkomen i kvinnefellesskapet! Fåset Bygdekvinnelag, Hedmark Potetprosjekt 2008 I potetåret 2008 hadde Fåset Bkl potetprosjekt med alle elevene på Fåset skole. Elevene fikk hver sin settepotet om våren og skulle se hvor mange de fikk ved innhøsting. Potetuka starta med teori om poteter. Damene fra bygdekvinnelaget var veiledere da alle elevene bakte lomper og lefser. Elevene måtte skrelle poteter som skulle bli til gratinerte poteter, potetsalater og andre potetretter. Og de finhakka løk-- stor iver, enda tårene rant. En dag ble elevene inndelt i grupper der de ulike gruppene lagde forskjellige retter av potetene. Det skulle være smaksprøver og servering til alle som kom for å feire den nyåpna skolen. De innbudte gjestene fikk servert potetkanapeer og lefserull som forrett, rømmegrøt med poteter som hovedrett og potetkake til dessert. Det imponerte gjestene at rømmegrøten kunne smake så godt. 18 Bygdekvinner nr

19 Flott dame høster beundrende blikk Vang Bygdekvinnelag, Hedmark Bygdekvinner på catwalken Det var et fullsatt lokale da 27 spente bygdekvinner besøkte butikken Klær og Sånn i Hamar. Kvelden startet med orientering om hvordan Klær og Sånn ble til fra å være en drøm om å skape noe selv til å være der de er i dag. Renate begynte i det små med åpent noen dager i uka. Seinere har begge sluttet i lærerstillinger og driver butikken på full tid sammen. Det er nå fjerde året de har sin egen kolleksjon med egne navn. Årets kolleksjon heter Knapper og paljetter, og vi fikk en smakebit av denne og se noe fra tidligere kolleksjoner. Hos Klær og Sånn syr de det du måtte ønske slik at det passer perfekt for akkurat deg! Det var innehaverne selv, og et par, tre bygdekvinner som viste kreasjonene denne kvelden. En noe uvant, men arti opplevelse for flere av oss, står det i brev til Bygdekvinner. Øvre Folldal Bygdekvinnelag, Hedmark «Sprettrompe og mjuke skuldre» På et åpent møte med tema Sprett rompe og mjuke skuldre fikk de 16 frammøtte høre fysioterapeut Olrun Tallerås fortelle om kroppen, skriver Marianne Borkhus Husom. - Olrun starta med å fortelle om oppbygginga av kroppen med spesiell vekt på musklene. Vi fikk høre om viktigheten av å ta vare på kroppen og hvor viktig fysisk aktivitet og kosthold er for hjerte- og karsjukdommer, diabetes, osteoporose, kreft og ikke minst den generelle velværen, det mentale. Og en trenger ikke å reise på et helsestudio for trene. Det finnes mange enkle hjelpemidler i heimen som kan gjøre det enkelt å trene. Brusflasker, bakekjevler, vaskekosten og rett og slett din egen kropp. Mange er i fysisk arbeid kvar dag, men Olrun framheva at det er viktig å stoppe opp og ta pauser for å unngå ensidige belastninger. Ta en strekk under lefsebakinga, ta noen knebøy under mjølkinga, tren med vaskekosten få variasjon. Og ut å gå bruk nærområda våre. Det er vist at 30 minutters trening hver dag er tilstrekkelig for å holde kroppen vedlike. Men som Olrun poengterte til slutt: Litt trening er bedre enn ingen trening! En inspirerende kveld- det er bare å komme seg ut! Holla Bygdekvinnelag, Telemark Sosialt og matnyttig Mat blir det vanligvis når Holla Bkl møtes. Tapasretter stod på programmet, og etter et par timers gruppeaktivitet på kjøkkenet er bygdekvinnene i alle aldre blitt en sammensveiset og sulten gjeng, klare for et tidsriktig, selvlaget måltid. Nydelig! Alt under kyndig veiledning av Helle Førland, skriver Guro Haatveit Pettersen. Klare for et tidsriktig måltid Fra venstre: Marianne Borkhus Husom, Audny Trondsgård, fysioterapeut Olrun Tallerås og Annye Inger Lien. Bygdekvinner nr

20 Loddsalget går strykende! Sandvollan Bygdekvinnelag, Nord-Trøndelag TrivselsBygda Sandvollan En marslørdag tok Sandvollan Bkl initiativ til å møte bygdefolket på nærbutikken. Vi stekte vafler og kokte kaffe. Alle som ønsket det fikk servering. Oppslutningen var stor, og folk satte virkelig pris på denne avvekslingen i en ellers hektisk lørdag. Gevinster til loddsalget var gitt av lokale småskalaprodusenter og butikken. Inntekta av loddsalget, kr 4 225,00, gikk uavkortet til Kastvollen Rehabiliteringssenter på Sandvollan og pengene ble øremerket Trivselstiltak for brukerne. - Dette ble en svært positiv opplevelse for oss i bygdekvinnelaget, og vi oppfordrer andre lag til å gjøre det samme, skriver leder Sigrid Mari Verstad. Sem Bygdekvinnelag og Slagen Bygdekvinnelag, Vestfold Besøk på NBK-kontoret En onsdag i juni hadde Sem Bkl og Slagen Bkl fra Vestfold sin årlige sommertur. Første stopp på programmet var NBK-kontoret i Oslo der 32 damer ble tatt i mot. Siden stod omvisning på Operaen på programmet, og turen ble avsluttet Røed Gård på Jeløy ved Moss. På hjemmesidene til Sem Bygdekvinnelag. P.S.: Medlemmer er hjertelig velkommen til et besøk på NBKkontoret som er medlemmenes kontor. (red. anm.) Østre Gran Bygdekvinnelag, Oppland Forsommer i Prestgårdshagen Østre Gran Bygdekvinnelag er en trivelig og driftig gjeng som stiller opp når det trengs. I juni arrangerte Gran Kulturkontor i samarbeid med Rakalaug barnehage «Heme hos oss» - Kirsten Langbos barndom vist gjennom tablåer og sang. Damene fra bygdekvinnelaget møtte med hver sin «sendingskurv» og inviterte til haveselskap etter forestillingen. Dette var servering i kjent bygdekvinnestil og et stort antall barn og voksne koste seg med hjemmebakte kaker i denne flotte parken. Prestegårdshagen ligger ved Steinhuset nedenfor kirkene på Granavollen, bare Vertskapet ankommer med fulle sendingskurver noen hundre meter fra gården der Kirsten Langbo ble født. Brandval Bygdekvinnelag, Hedmark ÅPEN GÅRD I august arrangerte Brandval og Vinger bondelag ÅPEN GÅRD på Klokkertunet. Små og store koste seg med forskjellige aktiviteter, skriver Rønnaug Børresen. Hun forteller også at laget i 25 år har hatt adventsmøte med internasjonalt innslag. - Trivelig!, skriver hun, og gir dette som et tips til andre lag. Ysolina Rødengen, Mette M. Brøderud og Haldis Olsen serverte nystekte potetvafler, som gikk som varmt hvetebrød. 20 Bygdekvinner nr. 3.09

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass.

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli mer synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen

Detaljer

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Lokallagsutsending hausten 2015

Lokallagsutsending hausten 2015 Lokallagsutsending hausten 2015 Innhald: Leiar, Marna Ramsøy Informasjon frå administrasjonen Vedlegg: Om Bygda i bevegelse Styreskjema Rapporteringsskjema fylkes- og lokallag Informasjon frå studieforbundet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 1 Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Til: Fra: Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Hele landet Bygdekvinnelaget

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag

Årsmelding. Nordland Bygdekvinnelag Årsmelding Nordland Bygdekvinnelag 2013 I Fylkesstyret- representasjon m.v. 2013-2014. 1. Fylkesstyret. Leder: Oliva Bratteng, 8725 Utskarpen 41468806 Nestleder: Liv Pettersen, 8110 Moldjord 48305275 Sekretær:

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Ny-Krohnborg kultursenter

Ny-Krohnborg kultursenter Rapport Ny-Krohnborg kultursenter Vinter/Vår 2014 I regi av Folkelig i samarbeid med Bergenhus og Årstad kulturkontor Vinter/Vår 2014 Om Formål og verdier Smaksverkstedet er eit konsept utvikla av Folkelig

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt. Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden

NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt. Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden Victor Hugo Sluttrapport 1 Innleiing Låvebygg er og har vert

Detaljer

Rekruttering og medlemsutvikling

Rekruttering og medlemsutvikling Rekruttering og medlemsutvikling Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84 Har 2 norske rekordar i lange løp NJFF 1985 (29 år) Lærar/rektor 36 år Bjarne Huseklepp NJFF UK-Florø

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda

Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda - 1 - Til notater: - 2 - TrivselsBygda TrivselsBygda starta i 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdekvinnelag, 4H Norge og Norges Bygdeungdomslag. Gjennom dette prosjektet ønsket organisasjonene

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer