Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles.

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 31/09 KVOTE RÅDYR JAKTÅRET 2009/ YTRE RENDAL ØST 32/09 KVOTE PÅ BEVER JAKTÅRET 2009/ YTRE RENDAL ØST 33/09 KVOTE PÅ HJORT JAKTÅRET 2009/ YTRE RENDAL ØST 34/09 REALITETSBEHANDLING VEDR. BO- OG DRIVEPLIKT VED EIENDOMMEN LISBETSTUA GNR. 2 BNR 24 MFL. EINAR, KNUT OG ARVE NORDLIE 35/09 BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK I FO-SAK 22/09 VEDR. SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN 15/73 - YNGVE BRÆND 36/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDRØRENDE DELING AV DRIFTSENHET 55/33 M.FL. ODDMUND OG MAGNI LØVOLD 37/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. DELING AV GRUNNEIENDOM 09/06-08 EILIF HEM 38/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDRØRENDE DELING AV DRIFTSENHET GNR. 61 M.FL. B.NR. 91 M.FL. JON PETER OG CATO ANDRE ASPERUD Eventuelt forfall meldes snarest til leder over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også på Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 1 av 27

2 Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. MØTET STARTER MED BEFARING I FORBINDELSE MED SAK 14/09 OG 15/09 I FAST UTVALG FOR PLANSAKER. OPPMØTE VED PARGASBUA PÅ HORNSET KL RENDALEN, 25. mai 2009 for leder Karin Rugsveen sekretær Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 27

3 Sak 31/09 KVOTE RÅDYR JAKTÅRET 2009/ YTRE RENDAL ØST Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/942-4 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad av Fellingsstatistikk rådyr Bakgrunn for saken: Sjøli viltstellområde søker på vegne av Viltstellområdet YRG, Andrå utmarkslag, Sjøli viltstellområde og Grøndalen Fritidsområde heretter kalt Ytre Rendal øst om fri kvote på rådyr for jaktsesongen 2009/10. Tidligere innvilget tildeling av kvotefri jakt på rådyr: Vald Kvotefri jakt innvilget Øvre Rendal Utmarksråd 2006 Glomdalen Viltadministrasjon 2006 Osdalen Viltstellområde 2003 Bestandsplanområdet Rendalen vest 2009 Tidligere hadde Ytre Rendal øst fri kvote på rådyr sammen med Bestandsplanområdet Rendalen vest. Fra og med jaktsesongen 2009/10 søker disse områdene hver for seg. BRV har allerede fått innvilget fri kvote. Rådmannens vurdering: I forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 heter det at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, men minst 5000 dekar. Vilstellområdene i Ytre Rendal øst har et samlet tellende areal på , og minsteareal for tildeling fellingstillatelse på rådyr i Rendalen kommune er 1000 dekar, jfr. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rendalen kommune, Hedmark. Hvilket gir teoretisk grunnlag for et stort antall fellingstillatelser. I følge rundskriv av juli 2002 for viltloven og forskrifter er kriteriene for tildeling av kvotefri jakt, at valdet er godkjent og at arealkravet tilfredsstilles. Godkjenningen gjelder til det skjer endringer i valdet, eller endringer i kommunens minsteareal slik at arealkriteriet ikke lenger er oppfylt. Ytre Rendal øst tilfredsstiller kriteriene for tildeling av kvotefri jakt på rådyr. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 27

4 Sak 31/09 1. Rendalen kommune, Forvaltningsstyret, gir Ytre Rendal øst tillatelse til kvotefri jakt på rådyr. 2. Tillatelsen gjelder til det skjer endringer i valdet eller endringer i minsteareal for rådyr som gjør at grunnlaget for kvotefri jakt frafaller. 3. Valdet skal rapportere det årlige fellingsresultatet til kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. 4. Vedtaket gis med hjemmel i Lov om viltet 16 og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 samt kommunestyrets delegeringsvedtak av , sak 51/04. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 27

5 Sak 32/09 KVOTE PÅ BEVER JAKTÅRET 2009/ YTRE RENDAL ØST Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/942-5 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 32/09 Forvaltningsstyret Bakgrunn for saken: Sjøli viltstellområde søker på vegne av Viltstellområdet YRG, Andrå utmarkslag, Sjøli viltstellområde og Grøndalen Fritidsområde heretter kalt Ytre Rendal øst om fri kvote på bever for jaktsesongen 2009/10. Vald med kvotefri jakt på bever: Vald Kvotefri jakt innvilget Øvre Rendal Utmarksråd 2006 Glomdalen Viltadministrasjon 2006 Osdalen Viltstellområde 2003 Bestandsplanområdet Rendalen vest 2009 Ytre Rendal øst hadde tidligere kvotefri jakt på bever sammen med Bestandsplanområdet Rendalen vest, men søker nå om egen kvotefri jakt på bever. Ytre Rendal øst ligger på østsiden av Renavassdraget fra gamle kommunegrensa i nord til Åmot grense i syd. Osdalen viltstellområde ligger som har fri beverkvote ligger i øst. Jaktsesongen 2007/2008 ble det felt én bever innenfor hele Ytre Rendal (øst og vest) og det har vært nedgang i avskytingen fra 1990-tallet. Ytre Rendal øst har lang strandlinje langs Renavassdraget i tillegg til et stort antall mindre elver, bekker, sjøer og tjern i høyreliggende strøk. Rådmannens vurdering: I forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 heter det at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på bever i vald som det aktuelle år har grunnlag for minst 10 fellingstillatelser. Kvotefri jakt på bever er et forvaltningstiltak som øker grunneiernes ansvar i bestandsforvaltninga. I følge rundskriv av juli 2002 for viltloven og forskrifter er kriteriene for tildeling av kvotefri jakt, at valdet er godkjent og at størrelseskravet i bestemmelsen tilfredsstilles. Godkjenningen gjelder til det skjer endringer i valdet, eller endringer i kommunens minsteareal slik at arealkriteriet ikke lenger er oppfylt. Fellingsresultat skal leveres kommunen innen 10 dager etter jakttidas utløp. Med bakgrunn i den lange strandlinja til Renavassdraget som huser bever og lang strandlinje til mindre elver, bekker, sjøer og tjern med beverforekomster vurderer rådmannen at Ytre Rendal øst har grunnlag for minst 10 fellingstillatelser hvert år. Det anbefales derfor at søknaden om kvotefri beverjakt innvilges. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 27

6 Sak 32/09 Rådmannen vil allikevel oppfordre rettighetshaverne til å kartlegge beverforekomstene i sitt område for å skaffe et bedre grunnlag for tildeling av kvote innenfor valdet. Kartlegging kan enkelt gjøres av beverjegerne selv, men også av andre jegere ved bruk av registreringsskjema. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, Forvaltningsstyret, gir Ytre Rendal øst tillatelse til kvotefri jakt på bever. 2. Tillatelsen gjelder til det skjer endringer i valdet. 3. Valdet skal rapportere det årlige fellingsresultatet til kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. 4. Vedtaket gis med hjemmel i Lov om viltet 16 og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 samt kommunestyrets delegeringsvedtak av , sak 51/04. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 27

7 Sak 33/09 KVOTE PÅ HJORT JAKTÅRET 2009/ YTRE RENDAL ØST Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/942-3 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad av Bakgrunn for saken: Sjøli viltstellområde søker på vegne av Viltstellområdet YRG, Andrå utmarkslag, Sjøli viltstellområde og Grøndalen Fritidsområde heretter kalt Ytre Rendal øst om fellingstillatelse på 15 hjort for jaktsesongen 2009/10. Hele området har et tellende areal for tildeling av fellingstillatelse for storvilt på dekar. Det er søkt om følgende fordeling av dyr: Kalv Hunn (1 ½ og eldre) Hann (1 ½ og eldre) % 27 % 27 % Jaksesongen 2008/09 hadde Ytre Rendal Øst sammen med Bestandsplanområdet Rendalen vest fellingstillatelse på 15 hjort, der 9 ble felt. Av disse 9 hjortene ble 6 felt innenfor Ytre Rendal øst (2 eldre hanndyr, 1 eldre hind, 1 ung hind og 2 kalver). I hele kommunen ble det i 2008/09 felt 35 hjort av en kvote på 47 dyr (74,46 %). Kjønns og aldersfordelingen var som følger: Kalv hunn hann % 23% 40% I Rendalen kommune er minsteareal for tildeling av hjort dekar jfr. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rendalen kommune, Hedmark. Dette skulle tilsi at det kan felles inntil 50 hjort i det aktuelle området. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune har i sine retningslinjer for viltforvaltning vedtatt følgende mål for forvaltningen av hjorten; Bidra til å bygge opp en hjortestamme som gir et nyttbart overskudd i kommunen. Bidra til økt kunnskap om hjortens områdebruk og utvikling i kommunen og i regionen ved å bidra til forskning på området og innsamling av registreringer i kommunen. Behandle og godkjenne flerårige bestandsplaner for hjorteforvaltning som grunnlag for tildeling av kvoter. Minstearealet skal være dekar. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 27

8 Sak 33/09 Dersom jaktrettshaverne ikke utarbeider bestandsplan, er bestandsforvaltningen regulert av bestemmelsene i 15 i Hjortevilt og bever-forskriften. Der heter det blant annet at kommunen kan velge ett av to alternativer for målrettet avskying. For hjort er dette: 1. Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Eller 2. Kalv (½ år), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre), frie dyr. Av det totale antallet fellinger siden 2000 er nesten halvparten av dyrene voksne hanner (ca 47 %). I tillegg er den totale andelen hanndyr på hele 70 % i perioden. Rådmannen er av den oppfatning at den sterke seleksjonen mot voksne hanner ikke vil bidra til å nå kommunens mål i hjorteforvaltninga, jfr retningslinjene for viltforvaltning. En slik praksis hvor de beste avlsdyra konsekvent tas ut kan en over tid oppleve redusert bestandskvalitet og en mindre attraktiv bestand. Ved bruk av alternativ 2. er det nærliggende å forvente at en stor andel voksne hanner tas ut av bestanden. Derfor foretrekker rådmannen alternativ 1, slik det her er søkt om. Rådmannen foreslår å innvilge alders og kjønnsfordelingen i uttaket som er tilnærmet uttaket som er innvilget for Bestandsplanområdet Rendalen vest. Det er et overordnet mål i hjorteviltforvaltningen at all forvaltning skal baseres på bruk av bestandsplan. Rådmannen vil i den forbindelse utfordre viltstellområdene i Ytre Rendal øst til i fremtiden å utarbeide bestandsplan for hjort Det kan søkes viltfondsmidler til utarbeidelsen av planen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, Forvaltningsstyret, gir med hjemmel i Lov om viltet 16, samt forskrift om forvaltninga v hjortevilt og bever 15, følgende fellingstillatelse for hjort i Ytre Rendal øst i jaktsesongen 2009/10: Vald Antall Kalv Hind (1 1/2 år og eldre) Bukk (1 1/2 år og eldre) Ytre Rendal øst % Fellingstillatelsene kan fordeles mellom Sjøli viltstellområde, Andrå utmarkslag, Viltstellområdet YRG-øst og Grøndalen fritidsområde. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 8 av 27

9 Sak 34/09 REALITETSBEHANDLING VEDR. BO- OG DRIVEPLIKT VED EIENDOMMEN LISBETSTUA GNR. 2 BNR 24 MFL. EINAR, KNUT OG ARVE NORDLIE Arkiv: GARD 2/24 Arkivsaksnr.: 04/ Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Brev vedrørende bo- og driveplikt, datert Brev med anmodning om mer opplysninger, datert Kart over eiendommen Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Klage på kommunes vedtak i FO-sak 09/09, datert Melding om politisk vedtak i FO-sak 09/09, datert FO-sak 09/09 med møtedato Melding om politisk vedtak i FO-sak 42/08, datert FO-sak 42/08 med møtedato Mail fra Arve Nordlie, datert Brev datert Svar mottatt Brev datert Brev datert Data fra skogbruksplan Data fra kommunegab Brev fra SLF, datert Bakgrunn for saken: Den overtok Arve, Einar og Knut Nordlie hver sin ideelle 1/3 andel av hjemmelen på eiendommen Lisbetstua, gnr. 2 bnr. 24 m.fl., fra Ingeborg Nordlies dødsbo. Eiendommen ble overtatt konsesjonsfritt på grunn av nært slektskap. Et konsesjonsfritt erverv innebærer en lovpålagt bo- og driveplikt. Frist for tilflytting av eiendommen var Følgende saksbehandling er tidligere gjort i saken: Rendalen kommune har i brev datert skrevet brev til eierne av eiendommen Lisbetstua. Det ble bedt om underretting i forhold til hvordan man tenker å løse bo- og driveplikten på eiendommen. Det ble ikke mottatt svar på henvendelsen. Rendalen kommune sendte brev til eierne den hvor det ble bedt om merknader til oppfølging av boplikt. Det er sendt svar fra en av eierne den Saken ble ikke behandlet i kommunen innen rimelig tid. Det ble derfor skrevet et nytt brev til eierne den for å be om merknader til saken og informere om at saken vil bli tatt opp til ny behandling. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 27

10 Sak 34/09 Kommunen fikk tilbakemelding på mail den I forvaltningsstyrets møte den , FO-sak 42/08, ble det vedtatt å utsette saken til revisjon av kommunens retningslinjer var foretatt. Saken ble sist behandlet i forvaltningsstyret den , FO-sak 09/09. Rådmannen konkluderte med at eiendommen ikke oppfylte kravene til odlingsjord og la fram følgende forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, fastslår at eiendommen Lisbetstua, gnr. 2 bnr. 24 m.fl. i Rendalen ikke fyller kravene til odlingsjord i odelsloven 2, jf Vedtaket er fattet med grunnlag i brev fra Statens Landbruksforvaltning til kommunene, datert Grunnlaget for å kreve bo- og driveplikt på eiendommen er ikke lenger til stede og saken bortfaller. Forvaltningsstyret kom fram til følgende vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, fastslår at eiendommen Lisbetstua, gnr 2 bnr 24 m.fl. i Rendalen fyller kravene til odlingsjord i odelsloven 2 jfr Saken sendes tilbake til administrasjonen for realitetsbehandling. Kommunen mottok klage på dette vedtaket fra Arve Nordlie den Kommunen har rådført seg med fylkesmannen når det gjelder videre gang i saken. Som et resultat av dette er det i foreløpig svar, datert , informert om at forvaltningsstyrets vedtak er et foreløpig ledd i saken som ikke regnes som enkeltvedtak med klagerett. Kommunen har i samme brev beklaget sin feil med å melde om klagerett i melding om vedtak datert Det er imidlertid presisert at det er klagerett på vedtak i realitetsbehandlinga som tas opp i herværende sak. Sammen med tidligere korrespondanse i saken legges følgende opplysninger til grunn for herværende realitetsbehandling: Hovedbølet for eiendommen ligger ved Sjølisand. Det vises ellers til vedlagt kart som viser beliggenhet av eiendommens 3 teiger. Eiendommen består av følgende i følge NIJOS sitt gårdskart; 1,5 daa fulldyrket areal, 265,7 dekar skog, 55,7 daa anna mark, 2,0 dekar ikke klassifisert, totalt 324,9 daa. I skogbruksplan fra 1988 er det imidlertid anført at eiendommen har 52 dekar overflatedyrka mark, noe som må være grasarealet (klassifisert som anna mark) rundt Gammelsætra. I skogbruksplan fra 2005 er det angitt et produktivt skogareal på 248 dekar. Balansekvantumet er her satt til 39 m3. Ved et alternativ 2 der omløpstida er forlenga med 10 år på alle boniteter, er kvantumet anslått til 64 m3. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 27

11 Sak 34/09 Skogfondsystemet, webskas, viser at det i perioden har vært jevn og god aktivitet på både skogkultur og hogst. Kjell Birger Moen har vært aktiv bidragsyter i forbindelse med skjøtsel av skogen. I følge brev fra Arve Nordlie, datert , er det følgende status på bygningsmassen på eiendommen (sitat): Nytt bolighus bygget 1987, slik at mor skulle ha bad og toalett. Gammelt bolighus bygget 1936, brukes delvis til overnatting hvis alle er hjemme samtidig. Råte i gulv og på svill som må utbedres hvis huset skal brukes over tid. Fjøs bygget 1937, (plass til fire kyr) restaurert i 1961, benyttes i dag til hobbyverksted. Låve bygget 1937, i dag lagerplass til Arve, Einar og Knut sine eiendeler som samler seg opp etter å ha flyttet et antall ganger gjennom livet. Restaurert (i 1975) stall som mor benyttet som baksthus. Vedskjul mlcarport bygget Garasje bygget Kommunen ved forvaltningsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder fritak fra boog driveplikten. Rådmannens vurdering: En landbrukseiendom kan erverves konsesjonsfritt blant annet når erververen er i nært slektskap med overdrager. Konsesjonsfriheten er betinget av at erverver oppfyller bo- og driveplikt hjemlet i odelslovens 27. Erverver gis 5 års bo- og driveplikt med frist 1 år til å tilflytte og starte drift på bruket. Bo- og driveplikt er en plikt som lovgiver har pålagt eier, og det forvaltningsorgan som håndterer søknader om fritak fra bo- og driveplikt skal ta stilling til om det er grunnlag for å frita søker fra denne lovbestemte plikten. I henhold til odelslovens 27a med tilhørende retningslinjer i rundskriv M-2/2004 fra Landbruksdepartementet, skal søknader om fritak fra bo- og driveplikt etter odelsloven gis en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle og det skal foretas en skjønnsmessig vurdering etter momenter angitt i lovverk med tilhørende forskrifter. I henhold til odelslovens 27a og rundskriv M-2/2004 skal det ved søknader om fritak fra boplikt legges særlig vekt på følgende momenter: - Ønsket om å styrke eller opprettholde bosettinga i området. - Søkerens tilknytning til eiendommen. - Søkerens livssituasjon. Videre kan/skal også legges vekt på følgende momenter: - Bruksstørrelsen - Avkastningsevnen - Husforholdene - Andre momenter nærmere angitt i rundskriv. I følge landbruksdepartementets rundskriv M-2/2004 må bo- og drivepliktens formål tillegges vekt ved vurderinga av fritakssøknader. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 27

12 Sak 34/09 Begrunnelsen har flere viktige hensyn. Ett hensyn retter seg mot drifta av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet ivaretar hensynet til å opprettholde bosettinga på eiendommen, og et tredje er hensynet til kostnadseffektiv drift. I forrige behandling av saken ble det spesielt sett på arealkrav og avkastningskrav som må oppfylles for å kunne definere eiendommen som odlingsjord. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, konkluderte med at eiendommen oppfylte kravene, noe som innebærer at det i denne behandlingen også trekkes inn andre momenter til vurdering, jfr. ovenevnte momenter i 27 i odelsloven. Rundskriv M-2/2004 anfører følgende vedrørende vektlegging av bosettingshensynet (punkt 9.4.2): Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørende vekt, må det etter en konkret vurdering anses klart at avslag på søknad om fritak fra den personlige boplikten vil innvirke positivt på bosettingen i området eiendommen ligger. I tilfelle hvor det ellers ligger an til fritak fra boplikt, kan bosettingshensynet ikke tillegges avgjørende vekt med mindre det er påregnelig at andre vil bosette seg på eiendommen. Rendalen kommunes retningslinjer for praktisering av bo- og driveplikt anfører følgende om landbrukseiendommer med bolighus, punkt 2.1.1: Varig fritak gis i utgangspunktet ikke på eiendommer bebygd med bolighus. Inntil 5 års utsettelse kan gis til søkere som har en rimelig grunn for det og som er relevant i forhold til retningslinjene. Det foretas en balansert avveining av vurderingskriterier som husforhold, arealstørrelse mv. opp mot hensynet til bosetting i området. Utsettelse utover 5 år gis bare i spesielle tilfeller, men normalt totalt ikke utover 10 år. Ved andre gangs søknad om utsettelse skal det foreligge nye relevante momenter av vesentlig betydning. Hver enkelt søknad gis en konkret og individuelt behandling. Det kan gis midlertidig fritak ut over dette dersom bolighuset leies ut til boligformål, og eier selv bor i kommunen. Kommunens retningslinjer tilsier streng vurdering av saken. Det må likevel være påregnelig at andre enn eier vil bosette seg på eiendommen. Videre skal det vurderes om det er mulig å skaffe seg en inntekt det er mulig å leve av i området, og det vil være av interesse om kommunen aktivt har lagt forholdene til rette for bosetting i området. Hovedbølet på eiendommen ligger ved Sjølisand. Kommunen har helt klart et ønske om å opprettholde og styrke bosettingen i de ulike grendene i kommunen. Med bakgrunn i kommunens retningslinjer, vil hensynet til bosetting veie tungt. Basert på ovenevnte momenter som skal vurderes i tilknytning til bosetting, er rådmannen likevel noe i tvil om hensynet kan tillegges særlig vekt slik som loven åpner for. Søkerens tilknytning til eiendommen er et annet moment som skal tillegges særlig vekt i vurderinga. Rundskriv M-2/2004 anfører følgende angående vektlegging av søkers tilknytning til eiendommen (punkt ): Det skal legges særlig vekt på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen. Tilknytningen til eiendommen kan være av ulik karakter. Et eksempel på nær tilknytning vil en kunne ha dersom søkeren har bodd på eiendommen i hele sin oppvekst. Bestemmelsen åpner imidlertid Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 12 av 27

13 Sak 34/09 for å kunne ta hensyn til også annen tilknytning som for eksempel den en kan få gjennom besøk på gården i ferier. Det er også adgang til å legge vekt på tilknytningen til overdrager. Liten eller ingen tilknytning er ikke noe selvstendig argument for å avslå fritakssøknaden. I brev datert anføres det ikke noe spesielt om Einar og Knut Nordlie sin tilknytning til eiendommen. Det framkommer imidlertid at Arve Nordlie har fungert som vaktmester på eiendommen og har besøkt eiendommen nesten hver helg siden Det framgår også av skogfondregnskapet at eiendommen er aktivt og godt stelt. Disse opplysningene tilsier en relativt sterk tilknytning til eiendommen. Når det gjelder søkerens livssituasjon, er dette også et moment som skal vektlegges spesielt. Rundskrivet refererer her til arbeids- eller utdanningssituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold. Sivilombudsmannen har i sak 2006/1019 uttalt følgende (side 6 og 7): Siden det forutsetningsvis bare er eiendommer knyttet til bondens næringsvirksomhet som er beheftet med boplikt, kan hensynet til eierens (aktuelle) yrke bare spille en underordnet rolle i fritaksvurderingen. Forutsetningen er jo at den eiendommen som skal tilflyttes, virkelig gir et «betydelig tilskudd til en families underhold» (jf. Sivillovbokutvalets Rådsegn 10 s. 44), og hensikten er således at eieren etter omstendighetene vil måtte skifte arbeid. Når det etter rundskrivets pkt likevel er adgang til å se hen til søkerens arbeidssituasjon, har dette trolig sammenheng blant annet med at mange av de som overtar odelseiendommer vil måtte trenge en viss tid for å avvikle nåværende yrke, og det er da rimelig å innrømme en viss utsettelse slik at eieren kan ordne det praktiske rundt dette. Dersom eiendommens avkastningsevne er slik at det er nødvendig for eieren å ta arbeid utenfor bruket, kan det imidlertid bli nødvendig å pendle. Avhengig av hvor eieren kan finne et arbeid som på bakgrunn av hans utdannings- og yrkesbakgrunn kan anses som passende, kan det etter omstendighetene bli tale om en betydelig pendleavstand. Det må etter mitt skjønn være klart at en slik pendling, og de negative konsekvensene dette har for søkeren, må anses som en del av hans livssituasjon som det etter loven skal legges «særlig» vekt på. Det er vanskelig å forstå bopliktreglene slik at eieren skal måtte gi opp sin aktuelle levevei, om enn midlertidig, dersom det er på det rene at eiendommen ikke kan gi full beskjeftigelse for ham. I utgangspunktet vil det være boplikt for alle 3 brødrene. Det anføres i brev datert at Arve Nordlie er 60% uføretrygdet og 40 % i jobb hos Ask Media ved Kirkenær, Einar Nordlie har full jobb som kokk på Lillehammer og Knut Nordlie har full jobb i SAS på Gardermoen. Eiendommen utgjør totalt ca 325 dekar og det vil derfor være nødvendig med arbeid utenfor bruket. Rådmannen mener at pendleravstanden for en eller flere av brødrene kan bli relativt stor. Basert på ombudsmannens uttalelse, er dette en del av brødrenes livssituasjon som det skal legges særlig vekt på. Det framgår også av brev datert at Arve Nordlie har ønsket å være i nærheten av sykehus i Elverum p.g.a. sin helsetilstand. Det anføres bl.a. at han to ganger er nyretransplantert, hjerteoperert, hatt hjerteinfarkt og blokket for angina. Livssituasjon tilsier fritak for boplikt. Det er ikke et vilkår at eiendommen kan være familiens eneste næringsgrunnlag, men den må kunne gi et tilskudd av betydning for familiens underhold, jf. NOU 1972:22 side 44 og avgjørelsene i Rt og Rt Rådmannen opprettholder sitt standpunkt i FO- Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 27

14 Sak 34/09 sak 09/09 om at eiendommen ikke gir et tilskudd av betydning for familien. Bruksstørrelse og avkastningsevnen på eiendommen vil derfor være grunnlag for fritak i saken. Husforholdene på eiendommen framstår som såpass bra at det ikke burde være grunnlag for fritak av denne grunn. En samlet vurdering av saken tilsier at det kan være grunnlag for å gi varig fritak fra boplikten. Driveplikten anses som oppfylt på grunnlag av de opplysningene som framkommer i saken. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, gir Arve, Einar og Knut Nordlie varig fritak fra boplikten på eiendommen Lisbetstua, gnr. 2 bnr. 24 m.fl. 2. Vedtaket begrunnes med at det foreligger en overvekt av momenter som tilsier fritak. 3. Vedtaket har hjemmel i odelslovens 27a. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 14 av 27

15 Sak 35/09 BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK I FO-SAK 22/09 VEDR. SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN 15/73 - YNGVE BRÆND Arkiv: GARD 15/63 Arkivsaksnr.: 08/62-16 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Klage på vedtak i FO-sak 22/09, datert FO-sak 22/09 med tilhørende dokumenter Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok klage fra Yngve Brænd, adresse Spydeberg, vedrørende vedtak i FO-sak 22/09. Kommunen mottok søknad fra Yngve Brænd om konsesjon på eiendommen 15/73, Balstadkletten, som grenser mot hovedbølet til hans nåværende eiendom Lier, gnr. 15 bnr. 63. De nåværende eierne av konsesjonseiendommen, Inger Guri Bergseth og Inga Otnes, har inngått kjøpsavtale med Yngve Brænd. Rådmannen valgte å bruke et av konsesjonslovens virkemidler i form av varsel til naboeiendommer som hadde innenbygdsboende med aktive bruk. Det ble i to omganger sendt ut varsel om konsesjonsbehandling på denne eiendommen. Dette ble gjort fordi forvaltningsstyret den vedtok at nabokretsen ikke var tilstrekkelig informert om salget. Basert på det andre varselet som ble sendt ut, mottok kommunen interesse fra 1 eier. På bakgrunn av dette, ble det i FO-sak 22/09, møtedato , avslått søknad om konsesjon. Vedtaket lød som følger: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, avslår søknad fra Yngve Brænd om konsesjon på eiendommen Balstadkletten, gnr. 15 bnr. 73 i Rendalen. 2. Vedtaket begrunnes med bosettingshensynet og at innenbygdsboende med aktiv landbrukseiendom har meldt interesse for eiendommen. 3. Vedtaket har hjemmel i 1 og 9 i konsesjonsloven. Innholdet i klagen, mottatt , er i hovedsak følgende: 1. En fornyet kontakt med selgerne bekrefter at de har et sterkt ønske om å selge til Yngve Brænd. Det faktum at kjøper og selger er enige, burde vektlegges. 2. Det refereres til følgende i saksframlegg (hentet fra konsesjonsloven): etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 15 av 27

16 Sak 35/09 3. Det refereres til 9 i konsesjonsloven som påpeker at momentene til vurdering i konsesjonssaker, skal vurderes til fordel for søker. Blant annet er arronderingsmomentet påpekt. 4. Innenbygdsboende med aktiv landbrukseiendom bør oppmuntres til å søke løsninger blant andre salgsobjekter, for eksempel gnr. 16 bnr Ved at søker erverver vil det bli like mange arbeidsplasser og innbyggere som ved alternativ løsning. 6. Søker har tilbudt selgerne kr ekstra, d.v.s kr totalt. Det bekreftes at klager er klageberettiget og at klagen er innkommet i rett tid. Rendalen kommune, forvaltningsstyret har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Rådmannens vurdering: Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, og hensynet til bosettingen. Konsesjonslovens 9 sier hvilke forhold det skal legges vekt på ved vurdering av konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Det skal særlig tas hensyn til formålet med jordloven, at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, at erververen anses skikket til å drive eiendommen, og at erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv å drive den. Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at arealressursene blir nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 1 sier videre at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Rådmannen har følgende kommentar til klagen: 1. Det er positivt i seg selv at det er enighet mellom kjøper og selger, men dette vil ikke være avgjørende i forhold til de momenter kommunen skal vurdere i jord- og konsesjonsloven. Momentene i konsesjonslovens 9 og jordlovens formål har vært vurderingskriteriene. Kommunen som forvaltningsmyndighet har funnet det riktig å bruke et av konsesjonslovens virkemidler i form av nabovarsel. Det framgår blant annet av departementets rundskriv M-5/2003 at kommunen kan benytte seg av dette virkemiddelet. 2. Det refereres her fra saksutredninga som igjen har hentet et sitat fra rundskriv M- 5/2003. Klager påpeker at det gjennom rundskrivet blir uttalt at konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Gjennom klagen blir det hevdet at det ikke foreligger saklig grunn til å mene at andre er bedre egnet som eier og dermed ikke grunnlag for å avslå søknaden. Rådmannen har blant annet bekreftet i forrige Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 27

17 Sak 35/09 behandling at ervervet vil innebære en god arronderingsmessig løsning ved at konsesjonseiendommen grenser mot søkers nåværende eiendom. Dette gjør det lettere å få mer driftsøkonomiske løsninger fra skogsdrifta. Det faktum at søknaden skal vurderes til fordel for søker, innebærer at forvaltningsorganet skal ha en positiv tilnærming til saken. Det er riktig at det er flere av momentene i vurderingen som taler til fordel for søker og tilsier at konsesjon kan gis. Kommunen har likevel anledning til å avslå dersom det vurderes at andre løsninger er bedre forenlig med jord- og konsesjonslovens formål. Det understrekes at avslaget som er gitt i saken ikke har noe med klagers skikkethet å gjøre. Rådmannen er også fullt klar over at eiendommen Lier blir godt drevet. Avgjørelsen er begrunnet ut fra ønsket om å gi innenbygdsboende med aktive bruk muligheten til å styrke sine landbrukseiendommer. Dette er også i tråd med jordlovens formål som vektlegger hensynet til de som har yrket i landbruket og viktigheten av sterke bruksenheter for framtidige generasjoner. Samtidig er det et ønske fra kommunen, blant annet gjennom kommunens retningslinjer, at bosettingshensynet håndheves strengt. 3. Se gjennomgang i punkt I forvaltningsstyrets møte den fikk Lars Ola Otnes konsesjon på blant annet gnr. 16 bnr. 33. Denne eiendommen er derfor ikke aktuell. Det var ingen av de andre eierne som fysisk grenser mot konsesjonseiendommen som meldte interesse. Det er derfor riktig at det ikke er andre eiendommer som arronderingsmessig er bedre egnet enn klagers eiendom. Rådmannen er enig i at arrondering er et viktig poeng, men vil likevel hevde at hensynet til innenbygdsboende med landbrukseiendommer i aktiv drift må veie tyngre. 5. Rådmannen er kjent med at Yngve Brænd er opptatt av å bruke Rendalens bedrifter og tjenester i forbindelse med vedlikehold av eiendommen. Det er derfor riktig at dette vil gi aktivitet og grunnlag for arbeid i kommunen. Rådmannen ser det imidlertid som et minst like sterkt poeng at de landbrukseiendommer som drives aktivt og er bebodd skal få muligheten til å styrke ressursgrunnlaget. Dette gir bedre grunnlag for framtidig bosetting, et moment som er spesielt vektlagt i både jord- og konsesjonsloven. 6. Prisen har ikke vært utslagsgivende moment i saken. Rådmannen mener derfor at det ikke er avgjørende at selgerne er tilbudt kroner ekstra for eiendommen. En samlet vurdering av momentene i klagen tilsier at rådmannen opprettholder sin innstilling og anbefaler forvaltningsstyret om å avslå klagen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, opprettholder sitt vedtak i FO-sak 22/09 og avslår klage fra Yngve Brænd datert Vedtaket begrunnes med at det ikke foreligger avgjørende momenter i klagen som tilsier omgjøring av vedtaket. 3. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 17 av 27

18 Sak 35/09 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 18 av 27

19 Sak 36/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDRØRENDE DELING AV DRIFTSENHET 55/33 M.FL. ODDMUND OG MAGNI LØVOLD Arkiv: EIEN 55/33 Arkivsaksnr.: 09/798-3 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om deling av driftsenhet, datert Oversiktskart Detaljkart Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok søknad om deling av driftsenhet, fra Oddmund og Magni Løvold, 2485 Rendalen. Søkerne er hjemmelshavere på eiendommen Bergar, gnr. 55 m.fl. bnr. 33 m.fl. I følge matrikkelen utgjør denne eiendommen ca 1094 dekar totalt. Av dette er ca 15 dekar fulldyrka mark. Resten utgjør produktiv skog og noe bygningsmasse. Hovedbølet ligger i Øvre Rendal. Eiendommen har seter ved Veslesetra. Søknaden gjelder fradeling av til sammen 19 dekar, hvorav 15 er den fulldyrka marka. Resten er definert som annet ubebygd areal. Arealet ligger i 1 parsell, se vedlagt kart. Dyrka marka blir i dag bortleid. Formålet med søknaden er salg til aktiv bruker, i dette tilfellet Agnar Trøen. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder omdisponering og fradeling etter 9 og 12 i jordloven. Saker som gjelder ubebygd areal større enn 5 dekar behandles av forvaltningsstyret. Rådmannens vurdering: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 19 av 27

20 Sak 36/09 En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett eller begge vilkårene er oppfylt. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. I følge rundskriv M-4/2003, er formålet med delingsforbudet i jordloven følgende: Delingsforbudet er et viktig virkemiddel. Det bidrar til en tjenlig bruksstruktur. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Formålet med delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven. I jordloven 1 annet ledd sies det: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Rendalen kommunes retningslinjer, punkt 4.11, uttaler følgende om deling av driftsenhet: Oppdeling av driftsenhet som ikke medfører en fullstendig rasjonalisering av eiendommen, jfr. pkt 4.11, skal i utgangspunktet ikke godkjennes. I helt spesielle tilfeller, som gjelder mindre arealer beliggende langt unna hovedbølet, kan slik fradeling godkjennes. Det forutsettes at arealet blir solgt som tilleggsareal til annen, aktivt drevet landbrukseiendom, og at det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. Arealstørrelse og type areal har betydning for vurderingen, eksempelvis tåles lengre avstand fra hovedbølet til skog/utmarksareal enn til jordbruksareal. Produktive arealer vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i konflikt med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Lovverket åpner imidlertid for at det må tas en konkret vurdering. I dette tilfellet er det snakk om ca 19 dekar hvorav 15 er fulldyrka jord som ønskes fradelt en eiendom på ca 1094 dekar. Fradelingen anses ikke som forenlig med jordlovens mål om å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Det er heller ikke fullt ut forenlig med kommunens retningslinjer å oppstykke eiendommer på denne måten. Den omsøkte fradelingen vurderes derfor ikke som forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. Sammen med hensynet til avkastningen på eiendommen, skal også hensynet til samfunnsinteresse vurderes. Loven åpner for at en eiendom kan deles dersom ett av disse vilkårene er oppfylt. Personlige eller private interesser vil falle utenfor, det kreves at det har betydning for allmennheten. Rundskrivet M-4/2003 gir følgende spesifisering av samfunnsinteresser av stor vekt : Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. Også en god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates etter dette alternativet dersom fradelingen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Det er satt som formål i søknaden at omsøkt areal skal selges til Agnar Trøen som fra før eier eiendommen Sersjanttrøen. Denne eiendommen har i følge gårdskartet fra Skog og Landskap Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 20 av 27

21 Sak 36/09 et jordbruksareal på ca 98 dekar. Rådmannen vurderer det som en samfunnsinteresse at dette bruket gjennom fradelingen får styrket sitt ressursgrunnlag og videre grunnlag for bosetting. Samfunnsinteressen knyttet til saken må veies mot konsekvensene av at eiendommen mister ressurser. Sterke bruksenheter vil være viktige for nåværende og framtidige generasjoner, noe som tilsier at det i denne saken veier tyngst at kjøper ved en fradeling får muligheten til å styrke sitt jordareal ytterligere. Viser ellers til kart som også viser at omsøkt parsell ikke ligger langt fra kjøpers hovedbøl. Det anses derfor som en relativt god arronderingsmessig løsning. Det antas at en fradeling ikke vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. En samlet vurdering av saken tilsier at fradelingen bør imøtekommes. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, imøtekommer søknad fra Oddmund og Magni Løvold om fradeling av ca 19 dekar fra eiendommen Bergar, gnr. 44 m.fl. bnr. 23 m.fl. 2. Vedtaket begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresse av stor vekt. 3. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 1 og 12. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 21 av 27

22 Sak 37/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. DELING AV GRUNNEIENDOM 09/06-08 EILIF HEM Arkiv: EIEN 09/06-08 Arkivsaksnr.: 09/937-3 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 37/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om deling av grunneiendom, datert Oversiktskart Detaljkart Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok søknad fra Eilif Hem om deling av grunneiendom, gnr. 9 bnr. 6 i Flendalen. Det ønskes fradelt et skogområde på ca 35 dekar. Formålet med delingen er at omsøkt areal skal selges til bedriften Spydspissen Utvikling og brukes i næringssammenheng. Denne bedriften drives av Oddvar Olsen og Karin Wiik. De er eiere av gnr. 8 bnr. 235 som fradelt areal ønskes tillagt. Eilif Hem er bosatt på Opphus i Stor-Elvdal og har eiendommen Kværnes Skog som totalt utgjør ca dekar skog og utmark. Av dette er ca 4000 dekar produktiv skog. Omsøkt areal ligger i et LNF-C område i kommuneplanens arealdel. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder omdisponering og fradeling etter 9 og 12 i jordloven. Saker som gjelder ubebygd areal større enn 5 dekar behandles av forvaltningsstyret. Rådmannens vurdering: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 22 av 27

23 Sak 37/09 En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett eller begge vilkårene er oppfylt. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. Omsøkt fradeling anses forsvarlig ut fra den avkastning som eiendommen kan gi. Det vurderes også som en samfunnsinteresse at arealet skal brukes i næringsformål. Det antas at en fradeling som omsøkt ikke vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. En samlet vurdering tilsier at fradelingen bør imøtekommes. Saken skal også behandles etter plan- og bygningsloven. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, imøtekommer søknad fra Eilif Hem om fradeling av 35 dekar skogsmark fra sin eiendom Kværnes Skog, gnr. 9 bnr Vedtaket begrunnes med at fradelingen er forsvarlig for resteiendommen og at det foreligger samfunnsinteresse i saken. 3. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 1 og 12. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 23 av 27

24 Sak 38/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDRØRENDE DELING AV DRIFTSENHET GNR. 61 M.FL. B.NR. 91 M.FL. JON PETER OG CATO ANDRE ASPERUD Arkiv: GARD? Arkivsaksnr.: 09/947-3 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 38/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Oversendelsesbrev fra advokat Jens Morten Nesseth, datert Redegjørelse over eiendommer som skal selges, datert Kart over eiendommen Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok et oversendelsesbrev fra advokat Jens Morten Nesseth med anmodning om behandling av delingssak og konsesjonssak. Nevnte advokat representerer Jon-Peter og Cato Andre Asperud som er hjemmelshaverne på eiendommene som skal selges. Advokat Nesseth representerer i tillegg Per Lombnæs som kjøper i konsesjonssak som gjelder deler av søkernes eiendom. Formålet i delingssaken er at alt av skog- og utmarksareal skal selges til aktive bruk i Rendalen. De ønsker likevel å beholde ei hytte og ei hyttetomt ved Harsjøen. Utenom de eiendommer Per Lombnæs skal kjøpe, foreligger det ikke kjøpsavtaler eller konsesjonssøknader på resterende areal. Årsaken til dette er at alle takster ennå ikke foreligger. I brev datert framgår det hvilke eiendommer søkerne har i Rendalen kommune. Her framgår det at søkerne er eiere i en eiendom som totalt utgjør ca 9081 dekar. I tillegg har søkerne 3/18 andel i gnr. 66 bnr. 9, Fonnåsfjellet Nysetra. Dette er et større fjellareal der det er noe usikkert hva området utgjør arealmessig. Av totaleiendommen eier søkerne ca 1339 dekar sammen (det som skal selges Per Lombnæs), resten av arealet er sameie med andre. Hele eiendommen er skog- og utmarksareal. Utenom fritidsbebyggelse, er det ikke bolighus på eiendommen. Det vises til kart hvor det framgår beliggenhet av teigene. Gnr. 61 bnr. 51, 91 og 160, som ønskes solgt Per Lombnæs, utgjør 1 teig i kartet. Ellers ble det ikke funnet kart over gnr. 55 bnr. 166, en skogteig på ca 90 dekar. Det er også mangel på kartmateriale på fjellsameiet på Fonnåsfjellet, gnr. 66 bnr. 9. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder omdisponering og fradeling etter 9 og 12 i jordloven. Saker som gjelder ubebygd areal større enn 5 dekar behandles av forvaltningsstyret. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 24 av 27

25 Sak 38/09 Rådmannens vurdering: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett eller begge vilkårene er oppfylt. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. I følge rundskriv M-4/2003, er formålet med delingsforbudet i jordloven følgende: Delingsforbudet er et viktig virkemiddel. Det bidrar til en tjenlig bruksstruktur. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Formålet med delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven. I jordloven 1 annet ledd sies det: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Det framgår følgende om deling av driftsenhet i punkt 4.11 i Rendalen kommunes retningslinjer: Oppdeling av driftsenhet som ikke medfører en fullstendig rasjonalisering av eiendommen, jfr. pkt 4.11, skal i utgangspunktet ikke godkjennes. I helt spesielle tilfeller, som gjelder mindre arealer beliggende langt unna hovedbølet, kan slik fradeling godkjennes. Det forutsettes at arealet blir solgt som tilleggsareal til annen, aktivt drevet landbrukseiendom, og at det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. Arealstørrelse og type areal har betydning for vurderingen, eksempelvis tåles lengre avstand fra hovedbølet til skog/utmarksareal enn til jordbruksareal. Søkernes hensikt er å selge alt av landbruksareal (skog og utmark), noe som innebærer fullstendig oppdeling (rasjonalisering). Et hovedmål i landbrukspolitikken er å skape et robust landbruk. Delingsforbudet i jordlovens 12 er blant annet et naturlig motstykke til jordlovens hovedmål om å styrke driftsenhetene. Forbudet skal hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. I denne vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Det er en objektiv faglig vurdering som skal gjøres etter jordlovens 12. De subjektive hensyn som foreligger kan bare tas hensyn til der avgjørelsen ellers er tvilsom. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 25 av 27

26 Sak 38/09 Siden det ikke er bolighus på eiendommen, mener rådmannen at omsøkt fradeling vil være i tråd med kommunens retningslinjer selv om søkerne ønsker å sitte igjen med ei tomt og ei hytte. Det vises til kommunens retningslinjer punkt 4.10 som påpeker at eiendommer med bolighus skal være relativt kurant å få fradelt tunet når resten av landbruksarealene selges som tilleggsjord til andre aktive bruk. I denne saken er det som nevnt ikke bolighus inne i bildet men hytte og tomt, noe som anses å være innenfor det som kan godtas. For driftsenheten som deles opp, vil omsøkt fradeling av landbruksressurser ikke anses som forsvarlig. Det kan likevel foreligge samfunnsinteresser som er så tungtveiende at fradelingen kan tillates. Rundskrivet M-4/2003 gir følgende spesifisering av samfunnsinteresser av stor vekt : Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. Også en god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates etter dette alternativet dersom fradelingen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Søkerne har et sterkt ønske om at eiendommene som skal selges skal tilfalle innenbygdsboende slik at deres ressursgrunnlag kan styrkes. Dersom delingssaken godkjennes, vil de eiendommene som selges Per Lombnæs bidra til styrking av aktivt bruk og en god arronderingsmessig gevinst for kjøper. Rådmannen mener at god bruksrasjonalisering sammen med formålet om å styrke flere aktive bruk vil være en samfunnsinteresse som bør tale for delingstillatelse. Det foreligger ingen opplysninger om aktuelle kjøpere på resterende landbruksressursene på eiendommen. Saksbehandler var i kontakt med advokat Nesseth og fikk bekreftet dette. Opplysninger om kjøpere har betydning for landbruksmyndighetenes vurdering av delingsspørsmålet i henhold til jordloven, siden behandlingen innebærer en vurdering av om delingen vil medføre et resultat som er i tråd med lovverket. Det framgår av jordlovens 12 at forvaltningsmyndigheten har mulighet til å stille vilkår som fremmer lovens formål. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det bør gis en frist for å selge resterende landbruksressurser. Søkerne er informert om vilkåret og at det mest sannsynlig blir vedtatt. Det antas å ikke medføre noen drifts- og miljømessige ulemper for landbruket at delingen gjennomføres. En samlet vurdering tilsier at delingen bør imøtekommes selv om det pr dags dato ikke foreligger kjøpsavtaler på alt av ressurser på eiendommen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, imøtekommer søknad om deling av driftsenhet datert fra Jon-Peter Asperud og Cato Andre Asperud, representert ved advokat Jens Morten Nesseth. 2. Vedtaket begrunnes med at styrking av aktive bruk i kommunen representerer en samfunnsinteresse av stor vekt. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 26 av 27