RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET. Møtested: Kommunehuset, salen Møtedato: Tid: Kl Saksliste:

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET Møtested: Kommunehuset, salen Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 23/09 REVURDERING AV BESTANDSPLAN RENDALEN VEST ETTER ENDRING AV MINSTEAREAL 24/09 FELLINGSKVOTE FOR BEVER JAKTÅRET 2009/ BESTANDSPLANOMRÅDET RENDALEN VEST 25/09 FELLINGSKVOTE FOR HJORT JAKTÅRET 2009/ BESTANDSPLANOMRÅDE RENDALEN VEST 26/09 FELLINGSKVOTE FOR RÅDYR JAKTÅRET 2009/ BESTANDSPLANOMRÅDET RENDALEN VEST 27/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 10/15 MFL - METTE CHRISTINE OG BJØRNAR STRANDVIK 28/09 BEHANDLING AV KLAGE OM FRADELING AV 1/2 FISKELOTT MED SKOGTEIG FRA GNR. 55 BNR AASE MAGNHILD FINSTAD 29/09 BEHANDLING AV KLAGE VEDR. VILKÅR I SAK OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 16 BNR 02 FINN ERIK SOLUM 30/09 REALITETSBEHANDLING PÅ SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN SOLHAUG 31/14 MED FL. - TOLLEF ERIK SOLHAUG Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 1 av 30

2 Eventuelt forfall meldes snarest til leder over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også på Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. RENDALEN, 27. april 2009 for leder Karin Rugsveen sekretær Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 30

3 Sak 23/09 REVURDERING AV BESTANDSPLAN RENDALEN VEST ETTER ENDRING AV MINSTEAREAL Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 08/838-9 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 23/09 Forvaltningsstyret Bakgrunn for saken: søkte viltstellområdene Fiskvik Ås, YRG-vest og Storsjølia om å bli godkjent som ett vald, Bestandsplanområdet Rendalen Vest (BRV). Det ble samtidig lagt fram Bestandsplan for Elg til godkjenning. I FO-20/08 ble BRV godkjent som tildelingsenhet (vald) for storviltjakt, men bestandsplanen kunne ikke godkjennes slik den forelå. Den kunne imidlertid godkjennes under den forutsetning at totalt antall fellingstillatelser ble endret fra 400 til 300. Dette var begrunnet med at en tildeling på 400 dyr ville tilsvare et fravik fra minstearealet på over 50 %, jfr. 6 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Minsteareal for tildeling av fellingstillatelse på elg var 6000daa fremmet BRV søknad om endringa minsteareal til 3000 daa slik at deres bestandsplan med 400 fellingstillatelser kunne godkjennes. Kommunen lagde sak om endring av minsteareal for søndre og ytre deler av kommunen (forskriftsendring). Saken ble behandlet i Forvaltningsstyret og til slutt i Kommunestyret Ny Forskrift om adgang til jakt etter elg hjort, rådyr og bever i Rendalen kommune, Hedmark ble vedtatt og gjort gjeldende fra og med jaktåret 2009/10. Nytt misteareal for Elg i BRV s område ble dermed endret til 3000daa. Det vises videre til saksutredingen i FO-20/08 angående godkjenning av vald/bestandsplan og saksutredning i FO-2/09 og KS-9/09 angående endring av minsteareal. Rådmannens vurdering: I ledd i forskriften står det blant annet: Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden, skal kommunen tildele ny fellingstillatelse Det er fastsatt nytt minsteareal i løpet av BRV s planperiode, og kommunen må derfor på eget initiativ tildele BRV ny fellingstillatelse for Elg. BRV har meldt inn et tellende areal på daa og søkte om fellingstillatelse på 400 dyr i planperioden Det tellende arealet/ nytt minsteareal på 3000 daa tilsier at BRV kan felle 371 elg i perioden. Felling av 400 elg i perioden vil derfor fravike fastsatt minsteareal med 7,25 %. Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for elg med inntil 50 %, jfr. 6 i forskriften. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket må være begrunnet Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 30

4 Sak 23/09 med ulikheter i viltartens levekår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. BRV har som mål i bestandsplanperioden å ha en størst mulig produksjon og størst mulig kjøttuttak, en attraktiv stamme av voksne okser, sunne og friske dyr og en god alders- og kjønnssammensetning og en stamme som er tilpasset leveområdets bæreevne. Dette bør skje samtidig med at eventuelle skader elgen påfører skogbruk, jordbruk og trafikk, blir holdt innenfor et akseptabelt nivå. Grunneierne i BRV er bekymret for skadene elgen påfører skogen og ønsker derfor å holde elgstammen på 2007 nivå. De mener at et uttak på 400 dyr i perioden vil holde stammen stabil, men uttaket skal vurderes år for år. Rådmannen mener at BRV har særlig grunn for å fravike fra fastsatt minsteareal i kommunen og kan tillate felling av 400 elg i bestandsplanperioden. Rådmannen ser også svært positivt på at BRV tenker langsiktig og bærekraftig, og ikke kun på rask profitt av jaktsalg, med de skadene dette kan påføre skogproduksjonen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, Forvaltningsstyret gir Bestandsplanområdet Rendalen vest tillatelse til å fravike fra fastsatt minsteareal for elg i bestandsplan perioden Fellingstillatelsen på 300 elg fra vedtak i FO-20/08 trekkes tilbake og det tildeles ny fellingstillatelse på 400 elg for bestandsplanperioden Hjemmelen for vedtaket er Viltlovens 16, Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6 og 14, og Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rendalen kommune, Hedmark, samt kommunestyrets delegeringsvedtak i K-sak 51/04 av Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 30

5 Sak 24/09 FELLINGSKVOTE FOR BEVER JAKTÅRET 2009/ BESTANDSPLANOMRÅDET RENDALEN VEST Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/56-5 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/09 Forvaltningsstyret Bakgrunn for saken: Bestandsplanområdet Rendalen vest (BRV) søker om kvotefri jakt på bever. Vald med kvotefri jakt på bever: Vald Kvotefri jakt innvilget Øvre Rendal Utmarksråd 2006 Glomdalen Viltadministrasjon 2006 Osdalen Viltstellområde 2003 Ytre Rendal Grunneierforening (øst og vest) 2005 BRV var tidligere en del av YRG (øst og vest), men søker nå om egen kvotefri jakt på bever. BRV ligger på vestsiden av Renavassdraget fra gamle kommunegrensa i nord til Åmot grense i syd. Stor-Elvdal grense utgjør begrensningen i vest. Jaktsesongen 2007/2008 ble det felt én bever innenfor hele YRG og det har vært nedgang i avskytingen fra 1990-tallet. BRV har en strandlinje på om lag 50 km langs Renavassdraget i tillegg til et stort antall mindre elver, bekker og tjern i høyreliggende strøk. Rådmannens vurdering: I forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 heter det at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på bever i vald som det aktuelle år har grunnlag for minst 10 fellingstillatelser. Kvotefri jakt på bever er et forvaltningstiltak som øker grunneiernes ansvar i bestandsforvaltninga. I følge rundskriv av juli 2002 for viltloven og forskrifter er kriteriene for tildeling av kvotefri jakt, at valdet er godkjent og at størrelseskravet i bestemmelsen tilfredsstilles. Godkjenningen gjelder til det skjer endringer i valdet, eller endringer i kommunens minsteareal slik at arealkriteriet ikke lenger er oppfylt. Fellingsresultat skal leveres kommunen innen 10 dager etter jakttidas utløp. Med bakgrunn i 50 km strandlinje til Renavassdraget og en lang strandlinje til mindre elver, bekker og tjern med beverforekomster vurderer rådmannen at valdet BRV har grunnlag for minst 10 fellingstillatelser hvert år. Det anbefales derfor at søknaden om kvotefri beverjakt innvilges. Rådmannen vil oppfordre BRV til å kartlegge beverforekomstene i sitt område for å skaffe et bedre grunnlag for tildeling av kvote innenfor valdet. Kartlegging kan enkelt gjøres av beverjegerne selv, men også av andre jegere ved bruk av registreringsskjema. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 30

6 Sak 24/09 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, Forvaltningsstyret, gir Bestandsplanområdet Rendalen vest tillatelse til kvotefri jakt på bever. 2. Tillatelsen gjelder til det skjer endringer i valdet. 3. Valdet skal rapportere det årlige fellingsresultatet til kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. 4. Vedtaket gis med hjemmel i Lov om viltet 16 og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 samt kommunestyrets delegeringsvedtak av , sak 51/04. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 30

7 Sak 25/09 FELLINGSKVOTE FOR HJORT JAKTÅRET 2009/ BESTANDSPLANOMRÅDE RENDALEN VEST Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/56-3 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad av Bakgrunn for saken: Bestandsplanområdet Rendalen vest (BRV) søker om en kvote på 8 hjort for jaktsesongen 2009/10. Det er ikke spesifisert kjønns- og aldersfordeling på disse dyrene. Jaksesongen 2008/09 hadde BRV sammen med hele YRG-øst (inkl. Viltstellområdene Sjøli, YRG og Andrå) fellingstillatelse på 15 hjort, der 9 ble felt. Av disse 9 hjortene ble 3 felt innenfor BRV (1 hunnkalv og 2 bukker). I hele kommunen ble det i 2008/09 felt 35 hjort av en kvote på 47 dyr (74,46 %). Kjønns og aldersfordelingen var som følger: Kalv hunn hann % 23% 40% BRV består av daa tellende areal for tildeling av fellingstillatelser for storvilt. Valdet ble i FO-20/08 godkjent som tildelingsenhet for storviltjakt. Minsteareal for Hjort i hele Rendalen kommune er daa, noe som tilsier at BRV har grunnlag for å felle inntil 14 hjort. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune har i sine retningslinjer for viltforvaltning vedtatt følgende mål for forvaltningen av hjorten; Bidra til å bygge opp en hjortestamme som gir et nyttbart overskudd i kommunen. Bidra til økt kunnskap om hjortens områdebruk og utvikling i kommunen og i regionen ved å bidra til forskning på området og innsamling av registreringer i kommunen. Behandle og godkjenne flerårige bestandsplaner for hjorteforvaltning som grunnlag for tildeling av kvoter. Minstearealet skal være dekar. Dersom jaktrettshaverne ikke utarbeider bestandsplan, er bestandsforvaltningen regulert av bestemmelsene i 15 i Hjortevilt og bever-forskriften. Der heter det blant annet at kommunen kan velge ett av to alternativer for målrettet avskying. For hjort er dette: 1. Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 30

8 Sak 25/09 Eller 2. Kalv (½ år), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre), frie dyr. Av det totale antallet fellinger siden 2000 er nesten halvparten av dyrene voksne hanner (ca 47 %). I tillegg er den totale andelen hanndyr på hele 70 % i perioden. Rådmannen er av den oppfatning at den sterke seleksjonen mot voksne hanner ikke vil bidra til å nå kommunens mål i hjorteforvaltninga, jfr retningslinjene for viltforvaltning. En slik praksis hvor de beste avlsdyra konsekvent tas ut kan en over tid oppleve redusert bestandskvalitet og en mindre attraktiv bestand. Ved bruk av alternativ 2. er det nærliggende å forvente at en stor andel voksne hanner tas ut av bestanden. Derfor foreslår rådmannen alternativ 1. men følgende fordeling: Kalv Hunn (1 ½ og eldre) Hann (1 ½ og eldre) % 25% 25% Det er et overordnet mål i hjorteviltforvaltningen at all forvaltning skal baseres på bruk av bestandsplan. Rådmannen vil i den forbindelse utfordre BRV til i fremtiden å utarbeide bestandsplan for hjort enten for seg selv eller i samarbeid med naboområder. Det kan søkes viltfondsmidler til utarbeidelsen av planen. Rådmannens forslag til vedtak: innstilling/ Rendalen kommune, Forvaltningsstyret, gir med hjemmel i Lov om viltet 16, samt forskrift om forvaltninga v hjortevilt og bever 15, følgende fellingstillatelse for hjort i BRV i jaktsesongen 2009/10: Vald Antall Kalv Hind (1 1/2 år og eldre) Bukk (1 1/2 år og eldre) BRV % Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 8 av 30

9 Sak 26/09 FELLINGSKVOTE FOR RÅDYR JAKTÅRET 2009/ BESTANDSPLANOMRÅDET RENDALEN VEST Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/56-4 Saksbehandler: Mikkel Kvasnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Fellingsstatistikk rådyr Ikke vedlagte dokumenter: Søknad av Bakgrunn for saken: Bestandsplanområdet Rendalen vest (BRV) søker om kvotefri jakt etter rådyr for jaktåret 2009/10. Tidligere innvilget tildeling av kvotefri jakt på rådyr: Vald Kvotefri jakt innvilget Øvre Rendal Utmarksråd 2006 Glomdalen Viltadministrasjon 2006 Osdalen Viltstellområde 2003 Ytre Rendal Grunneierforening 2005 Rådmannens vurdering: I forskrift om forvaltninga av hjortevilt og bever 7 heter det at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, men minst 5000 dekar. BRV er har dekar tellende areal for elg, hjort og rådyr og minsteareal for tildeling fellingstillatelse på rådyr i Rendalen kommune er 1000 dekar, jfr. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Rendalen kommune, Hedmark. I følge rundskriv av juli 2002 for viltloven og forskrifter er kriteriene for tildeling av kvotefri jakt, at valdet er godkjent og at arealkravet tilfredsstilles. Godkjenningen gjelder til det skjer endringer i valdet, eller endringer i kommunens minsteareal slik at arealkriteriet ikke lenger er oppfylt. BRV ble i FO-20/08 godkjent som vald. BRV tilfredsstiller kriteriene for tildeling av kvotefri jakt. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 30

10 Sak 26/09 Rådmannens forslag til vedtak: 5. Rendalen kommune, Forvaltningsstyret, gir Bestandsplanområdet Rendalen vest tillatelse til kvotefri jakt på rådyr. 6. Tillatelsen gjelder til det skjer endringer i valdet eller endringer i minsteareal for rådyr som gjør at grunnlaget for kvotefri jakt frafaller. 7. Valdet skal rapportere det årlige fellingsresultatet til kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. 8. Vedtaket gis med hjemmel i Lov om viltet 16 og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7 samt kommunestyrets delegeringsvedtak av , sak 51/04. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 30

11 Sak 27/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 10/15 MFL - METTE CHRISTINE OG BJØRNAR STRANDVIK Arkiv: GARD 10/15 MFL Arkivsaksnr.: 09/733-2 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om konsesjon, datert Kart over konsesjonseiendommen Ikke vedlagte dokumenter: Landbrukstakst Hjemmelsinformasjon fra matrikkelen Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok søknad om konsesjon for eiendommen Nordre Nyberget, gnr 10 m.fl. bnr. 15 m.fl., fra Mette Christine og Bjørnar Strandvik. Søkerne har ingen landbrukseiendom fra før, men bor på Otnes. Hjemmelshaver og selger er Jan Fürst. Konsesjonseiendommen ligger like ved Åkrestrømmen, se kart. I følge matrikkelen, utgjør eiendommen totalt ca 132 dekar. Av dette er ca 10 dekar fulldyrka mark, ca 106 dekar produktiv skog og 16 dekar annet utmarksareal. I taksten framgår det også at det er godkjent fradelt ei hyttetomt. Det er imidlertid ikke gitt tillatelse til bygging på tomta da det i følge fylkesmannen foreligger kulturminner på tomta. Det framgår av kommunens brev til Jan Fürst datert at ny oppmåling og fradeling vil være nødvendig dersom saken fremdeles er aktuell. Kommunen har ikke mottatt noe svar på dette brevet. Konsesjonseiendommen fungerer i dag som boligeiendom. Det er ingen drift på eiendommen. Den dyrka marka er pr i dag holdt ved like med gressklipper og benyttes som plen. Det framgår av søknad at bygningsmassen på eiendommen utgjør følgende: - Bolighus fra 1982, 117 m2 og god standard - Låve fra 1938, 135 m2 og middels standard - Garage, ukjent byggeår, 115 m2 og god standard - Lita bu, ukjent byggeår, 10 m2 og dårlig standard Formålet med ervervet er bruk til hestehold samt noe bærproduksjon. I tillegg er det planlagt lagerplass og skogen være grunnlag for ved til husholdningen. Avtalt kjøpesum er satt til kr. Saksbehandler befarte eiendommen den Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 30

12 Sak 27/09 Rendalen kommune, forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Rådmannens vurdering: Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, og hensynet til bosettingen. Konsesjonslovens 9 sier hvilke forhold det skal legges vekt på ved vurdering av konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Det skal særlig tas hensyn til formålet med jordloven, at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, at erververen anses skikket til å drive eiendommen, og at erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv å drive den. Det kan etter konsesjonslovens l1 settes vilkår som fremmer lovens formål. Dersom det skal settes vilkår, må det være klart at dette gir et bedre resultat ut fra lovens formål enn det en oppnår ved å la være å sette vilkåret. Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at arealressursene blir nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 1 sier videre at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Det er ikke sendt ut konsesjonsvarsel i saken da det anføres i søknad at søkerne ønsker å bosette seg på eiendommen. 9 i konsesjonsloven framhever at momentene til vurdering i konsesjonssaker skal vurderes til fordel for søker. Utrykksformen er brukt for å få fram at avgjørelsesorganet skal ha en positiv tilnærming til søknaden. Søknaden kan likevel avslås dersom det helt klart ikke oppfyller konsesjonslovens formål. I rundskriv M-5/2003 fra Landbruksdepartementet. Om konsesjonsloven, pkt. 7 s. 15, står det følgende utdyping om vurderingen av konsesjonsspørsmålet (sitat): Søkeren og hans eller hennes formål med ervervet danner utgangspunktet for vurderingen av en konsesjonssøknad, enten ervervet gjelder landbrukseiendom eller annen type eiendom. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Formålet med ervervet er oppgitt å være hestehold og noe bærproduksjon. Rådmannen ser positivt på ervervet og mener det vil være positivt for bygda at gårdsbruket blir bebodd og at landbruksarealene også blir holdt i hevd. På grunn av eiendommens størrelse vil det være klare begrensninger som landbrukseiendom. Eiendommen er likevel attraktiv som boplass og småbruk der det er mulig å ha noen husdyr. Søkerne vurderes som skikket til å drive eiendommen på en landbruksforsvarlig måte. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 12 av 30

13 Sak 27/09 Ved avgjørelse av konsesjonssak skal det vurderes om avtalt pris er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruksdepartementet har i rundskrivene M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 fastsatt retningslinjer for prisvurderingen av landbrukseiendommer. I følge rundskrivet skal prisnivået på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Hva som ligger i begrepet urimelig høy egenkapital gir rom for skjønn. Det foreligger følgende retningslinjer for prisvurderingen: - For verdsetting av jord og skog nyttes avkastningsverdi. Kapitaliseringsrentefot er 4%. - For bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) nyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). - For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten kostnadsverdi eller avkastningsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. Avtalt pris på eiendommen er kr Alvdal Takst v/ Jan Sagplass har den verdsatt eiendommen. Total verdi for eiendommen inklusiv bygningsmasse er i følge takst kr. Kommunen har som konsesjonsmyndighet et selvstendig faglig og politisk ansvar for å fastsette et nivå for hva som aksepteres som lovlig pris. Kommunen skal foreta en uavhengig vurdering, og skal ikke la takster utført av andre enn konsesjonsmyndighet ha avgjørende betydning. Saksbehandler var på befaring den Basert på besiktigelsen av eiendommen, har rådmannen kommet fram til følgende verdi på eiendommen: Jord og beite: kr Skog: kr Andre verdier og rettigheter: kr Bolighus kr Boverditillegg kr Driftsbygninger (låve, garasje, bu) kr Total verdi kr En gunstig beliggenhet med nærhet til Åkrestrømmen og eiendommens verdi som bosted gjør det også aktuelt å tillegge eiendommen en boverdi. Andre verdier og rettigheter utgjør en egen opparbeidet sikker vannkilde 1400 meter opp i lia. Det opplyses at kilden har rikelig mengder med vann og kan i tillegg til drikkevannskilde benyttes til vanning. Med bakgrunn i ovenstående gjennomgang og befaring, anses kjøpesummen å være i tråd med landbruksdepartementets retningslinjer for prisfastsetting på landbrukseiendom og kan aksepteres. Konklusjon Ervervet er på bakgrunn av ovenstående ikke i konflikt med jord- eller konsesjonsloven, og en samlet vurdering taler for at søkerne gis konsesjon som omsøkt. Konsesjonsmyndighet kan med hjemmel i konsesjonsloven sette bo - og/eller driveplikt som konsesjonsvilkår. Praksis i Rendalen i tilsvarende saker er at det har vært satt 5 års bo - og driveplikt som konsesjonsvilkår. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 30

14 Sak 27/09 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, imøtekommer søknad datert fra Mette Christine og Bjørnar Strandvik om konsesjon for eiendommen Nordre Nyberget, gnr. 10 m.fl. bnr. 15 m.fl. i Rendalen. 2. Vedtaket begrunnes med at ervervet anses å være i tråd med jord- og konsesjonsloven. 3. Det stilles som vilkår at søkerne innen 1 år bosetter seg og driver eiendommen minst 5 år sammenhengende. 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 14 av 30

15 Sak 28/09 BEHANDLING AV KLAGE OM FRADELING AV 1/2 FISKELOTT MED SKOGTEIG FRA GNR. 55 BNR AASE MAGNHILD FINSTAD Arkiv: GARD 55/30 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Klage fra advokat Jonny Holen, datert FO-sak 05/09 Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok søknad om fradeling av ½ fiskelott med skogteig ved Sølensjøen, fra landbrukseiendommen Sveen Eng, gnr 55 bnr 30 m.fl.. Hjemmelshaver og søker er Aase Magnhild Finstad. Formålet med fradelingen var å selge til sine to barn, Stein Ove Finstad og Odd Finnstad. Saken ble sist behandlet i forvaltningsstyret den , FO-sak 05/09. Det ble gjort følgende vedtak i saken: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, gir med hjemmel i jordlovens 1 og 12 Aase Magnhild Finstad tillatelse til deling av eiendommen Sveen Eng gnr 55 bnr 30 mfl. i Rendalen. 2. Det stilles som vilkår at fradelt areal skal legges som tilleggsjord til den av kjøperne som har landbruksareal i kommunen. Rendalen kommune mottok klage på vedtaket den fra advokat Jonny Holen som representerer Aase Magnhild Finstad samt hennes to sønner Stein Ove Finstad og Odd Finstad. I klagen anføres i hovedsak følgende: 1) Vilkåret som er satt innebærer gal rettsanvendelse og forskjellsbehandling for partene i herværende sak sammenlignet med annen tilsvarende sak. Advokat Holen viser her til FO-sak 17/08 i forvaltningsstyret den der det ble gitt tillatelse for Jostein Haugseth å fradele en halv fiskelott og skogteig fra driftsenheten Fellingen, gnr. 47 bnr. 68, uten at et slikt vilkår ble satt. 2) Laks- og innlandsfiskeloven er ikke relevant i saken. 3) Delingsforbudet i jordlovens 12 vil ikke ha anvendelse i saken siden betingelsen for dette forbudet er at eiendommen er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Med bakgrunn i rundskriv M-4/2003, begrunner Holen dette med at eiendommen ikke Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 15 av 30

16 Sak 28/09 under noen omstendighet kan gi grunnlag for lønnsom drift, eiendommen har karakter av hobbybruk og tilleggsinntekter kan ikke utgjøre det vesentligste grunnlaget for å anse en eiendom som landbrukseiendom. 4) Det er ikke gitt noen nærmere forklaring på drifts- og miljømessige ulemper og hvordan konsesjonsvilkåret kunne endre et slikt problem. 5) Det faktum at eiendommen egner seg som tilleggsjord har ikke betydning for om eiendommen faller inn under loven. Rådmannen konstaterer at klager med sine klienter er klageberettiget og at klagen er innkommet i rett tid. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Rådmannens vurdering: Jordloven har som formål ( 1) å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Med samfunnsinteresser av stor vekt menes tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. Rådmannen har følgende kommentarer til klagen: 1) Rådmannen var imot fradelingen som det vises til og mener i utgangspunktet at det derfor må være et politisk anliggende hvordan man vil stille seg til det vilkåret som er satt i herværende sak og hvorfor et vilkår om tilknytning til landbrukseiendom ikke ble satt i FO-sak 17/08. Kjøper i FO-sak 17/08 hadde ikke landbrukseiendom i kommunen men fikk likevel kjøpe fiskelott og skogteig uten at det ble stoppet av et slikt vilkår som foreligger i denne saken. Den vesentlige forskjellen på de to sakene er imidlertid at imøtekommelse av søknad i herværende sak vil innebære opprettelse av sameie. Rådmannen er kjent med at forvaltningsstyret hadde to begrunnelser for å sette vilkåret. Det ene argumentet gikk på ønsket om å holde slike rettigheter til landbrukseiendommer. Det andre argumentet omhandlet sameieproblematikken. Sistnevnte moment kan etter rådmannens oppfatning forsvare at det ble satt et slikt vilkår i herværende sak. 2) Det vises i klagen til høyesterettsdom fra 1939 hvor det ble fastslått at grunneierne rundt Sølensjøen ikke hadde rett til fiske i sjøen, men at fisket tillå lotteierne. Rådmannen tar opplysningene til etterretning, men kan ikke se at dette har noe utslagsgivende betydning for saken, noe det også ble konkludert med i FO-sak 05/09. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 30

17 Sak 28/09 3) Det er helt klart at eiendommen er en marginal eiendom som er et grensetilfelle for hva som kan kalles en landbrukseiendom. Rådmannen har likevel ansett eiendommen som sterk nok ressursmessig til at delingsbestemmelsen i jordlovens 12 vil gjelde. Inntekter fra fiske og fiskelotten anses å være en del av inntektsgrunnlaget fra landbrukseiendommen som skal tas med i denne sammenheng. 4) Det er gjort vurderinger både for og mot drifts- og miljømessige ulemper ved en fradeling i saksutredningen (sitat fra FO-sak 05/09): Dette begrunnes med at det ved en fradeling blir opprettet en eiendom som ligger under konsesjonsgrensa og vil dermed bli en fritt omsettelig enhet. Eiendommen grenser mot dyrka mark, og ved at eiere uten landbrukstilknytning kan bli eiere, vil konflikter mellom fritid og landbruk kunne oppstå. Tomta ligger imidlertid i utkanten av dyrka mark i skogkanten. Det er i tillegg en bilvei mellom tomta og dyrka marka. Eiendommen er i lengre tid brukt som en fritidseiendom. Rådmannen kan ikke si seg enig i at denne begrunnelsen er rutinemessig og generell. Kartet som er vedlagt saken viser at gnr. 55 bnr. 30 grenser mot arealer med dyrka mark. Ovennevnte sitat beskriver hvorfor slike ulemper kan oppstå. Et vilkår om at eiendommen skal tilfalle den av kjøperne som har landbrukseiendom fra før, vil erfaringsmessig gjøre det mindre sannsynlig at konflikter oppstår. At det erfaringsmessig er oftere konflikter når fritidseiendommer grenser mot landbrukseiendommer er antagelig et resultat av såpass ulike ønsker og behov. En eier av en fritidseiendom har såpass ulik bruk av eiendommen i forhold til en landbrukseier at ulemper som støv, støy og lukt fra landbruket kan oppleves som en stor ulempe og av den grunn gi konflikter. 5) Videre viser Holen til følgende sitat fra rundskriv M-4/2003: Den eiendommen som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om eiendommen faller inn under loven. Rådmannen har uttalt at eiendommens størrelse og beskaffenhet tilsier at den kan egne seg som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Denne uttalelsen er imidlertid ikke satt i sammenheng med vurderingen som går på om eiendommen er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Konklusjon: Forvaltningsstyrets vedtak i FO-sak 05/09 var mot rådmannens innstilling. I saksutredninga for FO-sak 05/09 har rådmannen understreket at slike rettigheter bør tilligge landbrukseiendommer, noe som også er i tråd med kommunens retningslinjer i slike saker. I tillegg ble det understreket at opprettelse av sameie var uønsket. Forvaltningsstyret hadde samme holdning til sameie og at slike rettigheter bør høre til landbrukseiendommer, noe som resulterte i vilkåret og klagen i denne saken. Rådmannens innstilling var imidlertid at disse rettighetene skulle ligge under landbrukseiendommen Sveen Eng og ikke fradeles. Dette ble begrunnet ut fra kommunens retningslinjer, ønske om å unngå opprettelse av sameie og at det ikke var forsvarlig for resteiendommen. Det politiske vedtaket om å tillate fradeling tas Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 17 av 30

18 Sak 28/09 likevel til etterretning, blant annet med bakgrunn i at eiendommens størrelse og karakter tilsier at eiendommen befinner seg i grenseland for jordlovens delingsforbud. I tillegg innebærer forvaltningsstyrets vedtak at det ikke opprettes sameie, noe som også var et viktig poeng i rådmannens innstilling i FO-sak 05/09. En totalvurdering av saken tilsier at rådmannen vil anbefale at forvaltningsstyret ikke imøtekommer klagen, men opprettholder sitt vedtak i FO-sak 05/09. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, opprettholder sitt vedtak i FO-sak 05/09, vedtatt Vedtaket begrunnes med at klagen, datert , ikke har en slik vekt at det gir grunnlag for å endre på kommunens vedtak. 3. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 18 av 30

19 RENDALEN KOMMUNE Sak 29/09 BEHANDLING AV KLAGE VEDR. VILKÅR I SAK OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 16 BNR 02 FINN ERIK SOLUM Arkiv: EIEN 16/02 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 29/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Klage fra Finn Erik Solum, datert FO-sak 06/09, behandlet i forvaltningsstyret den Ikke vedlagte dokumenter: Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok klage fra Finn Erik Solum vedrørende vedtak i FOsak 06/09. Saken ble behandlet i forvaltningsstyret den og angikk deling av grunneiendom 16/2 med ønske om å fradele produktive landbruksarealer under denne grunneiendommen samt skogeiendommen 16/33. Eiendommen 16/2 har også husmasse, noe som var søkers ønske å beholde. Det har hele tiden vært klart at Lars Ola Otnes skal kjøpe de nevnte eiendommer. Resten av Solums produktive arealer skal i følge vedtak i saken selges til andre aktive landbrukseiendommer som tilleggsjord. Rendalen kommune vedtok , FO-sak 20/09, å gi Lars Ola Otnes konsesjon for de ovennevnte eiendommene. I etterkant av disse behandlingene, har Finn Erik Solum og Lars Ola Otnes vært i kontakt med kommunen angående vilkårene som er stilt i delingssaken, FO-sak 06/09. Følgende vedtak ble vedtatt i denne saken: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, imøtekommer søknad fra Finn Erik Solum, representert ved advokat Jens Morten Nesseth, om deling av grunneiendom 16/2 samt fradeling av resterende del av 16/2 og hele 16/33, fra driftsenheten Otnes Nordre, gnr. 16 m.fl. bnr. 2 m.fl. 2. Begrunnelsen for vedtaket er at delingen medfører samfunnsinteresser av så stor vekt at fradeling bør godkjennes på dette grunnlag. Det vises til Rendalen kommunes retningslinjer for praktisering av jordloven pkt Det stilles som vilkår at fradelt areal skal selges som tilleggsjord til Lars Ola Otnes som angitt i søknaden. 4. Det stilles også som vilkår at det innen 1 år fra delingssamtykke skal foreligge kjøpekontrakter og/eller konsesjonssøknader for resterende landbruksarealer på driftsenheten Otnes Nordre slik at aktive jord- og skogeiendommer kan styrkes med tilleggsjord. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 19 av 30

20 Sak 28/09 5. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 1 og 12. I klagen anføres det følgende (sitat): Det bes om at pkt. 4 i vedtaket omgjøres slik at det umiddelbart kan foretas en midlertidig kartforretning, slik at den fra delte parsellen som selges til Lars Ola Otnes skilles ut fra eiendommen Otnes Nordre 16/2. Det bes også om at vilkår for delingssamtykke går ut. Begrunnelse Det viser seg at kjøper ikke får skjøte på tilleggsjorda før det foreligger kjøpskontrakt på resterende landbruksarealer. Administrasjonen i kommunen vil ikke foreta midlertidig kartforretning før det foreligger kjøpskontrakt på skogeiendommene. Vilkåret som er knyttet opp mot delingssamtykket er årsaken til det. Dette er til ulempe for både kjøper og selger. Lars Ola Otnes har påpekt at han ønsker hjemmelen på eiendommene før han gjør noe mer med arealene. Han påpeker også at han skal sette opp en ny driftsbygning og at han i forbindelse med låneprosess må vise til hjemmelsforhold. Det framgår i forvaltingsloven 2 at parter har klagerett, d.v.s. de personer en avgjørelse direkte retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Samme lov, 28, anfører videre at andre med rettslig klageinteresse kan klage. I denne saken er klagen undertegnet av både Finn Erik Solum og Lars Ola Otnes. Ovennevnte henvisninger til forvaltningsloven vil innebære at en parts rettsetterfølger, i dette tilfellet Lars Ola Otnes, vil ha klagerett i tillegg til Finn Erik Solum. Klagen er innkommet etter fristens utløp. I følge forvaltningslovens 29, er fristen for å klage 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Saksbehandler mener likevel at det kan være grunnlag for å ta opp behandling av denne klagen, jfr. forvaltningslovens 31. Rådmannens vurdering: Det framgår følgende i rundskriv M-4/2003 vedrørende vilkår: Samtykke til omdisponering kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål loven skal fremme, jf. jordloven 9 tredje ledd. Også samtykke til deling kan gis på slike vilkår, jf. jordloven 12 tredje ledd. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende sett i forhold til det som skal oppnås, og det må heller ikke på andre måter virke urimelig sett i forhold til det som skal oppnås. I tilfeller hvor omdisponeringen er av midlertidig karakter bør det vurderes om det er grunn til å sette vilkår som sikrer at arealet kan brukes til fortsatt jordbruksproduksjon. I tilfeller hvor samtykke til deling gis fordi landbruksarealene skal overdras som tilleggsjord, vil det være aktuelt å sette vilkår om at arealene skal overdras til slikt formål. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 20 av 30

21 Sak 28/09 Det gis altså anledning til å stille vilkår som er nødvendig av hensyn til de formål loven skal fremme. Jordloven har følgende formål ( 1): Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Jfr. henvisning til rundskriv M-4/2003, mener rådmannen at vilkåret i vedtakets punkt 3 om å selge som tilleggsjord til Lars Ola Otnes er aktuell og innenfor lovverket. Når det gjelder punkt 4 i vedtaket, så er hensikten med et slikt vilkår satt ut fra jordlovens formål. Framtidige generasjoners behov vil blant annet være sterke bruksenheter. Et salg av de produktive arealer på 16/2 og 16/33 ville være en delvis rasjonalisering med en betydelig svekket landbrukseiendom som resultat. Et salg av alt produktivt areal med den hensikt at dette skal styrke andre aktive landbrukseiendommer i bygda, vil derimot være gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Ved at nabobruk får muligheten til å styrke sine bruk, kan også jordlovens formål med bosetning, arbeid og driftsmessige gode løsninger bli oppfylt. Det må også presiseres at saksbehandler var i møte med Lars Ola Otnes og Finn Erik Solum i forkant av delingssaken. Der ble saksbehandler informert om at formålet med delingssaken var salg av alt produktivt areal, hvorav 16/2 og 16/33 skulle selges til Lars Ola Otnes. Med støtte i ovennevte henvisninger og formålet i delingssaken, kan rådmannen ikke se at vilkåret bør fjernes. Rådmannen er av den oppfatning at et vilkår er lettere å følge opp når det er satt en tidsfrist for salg av resterende areal som i denne saken. Formålet med delingen blir lettere for kommunen å følge opp og man unngår at perioden hvor eiendommen er delvis rasjonalisert drar ut i tid. Uansett er det en tidsfrist i lovverket på 3 år for å rekvirere en deling. Dette framgår i jordlovens 12 siste ledd. Dette betyr at kartforretning etter delingsloven må være utført innen 3 år for at jordlovens delingstillatelse skal gjelde. I samtaler med kommunen, har Solum uttrykt et ønske om forlenga frist for å selge resterende landbruksarealer. Rådmannen mener denne fristen kan settes til 2 år. Kommunen har også informert Finn Erik Solum og Lars Ola Otnes om muligheten for å inngå en langsiktig leieavtale som sikrer Lars Ola Otnes muligheten for lån på bygging av ny driftsbygning. En langsiktig avtale vil også gi mer eierforhold til arealene enn en kortsiktig avtale som foreligger i dag. En slik avtale kan utgå så fort det formelle er i orden og Lars Ola Otnes har hjemmelen på eiendommene. Lars Ola Otnes har uansett kjøpskontrakt og konsesjonsvedtak på eiendommene, noe som skulle være nok dokumentasjon i forbindelse med en låneprosess. Alternativ løsning: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 21 av 30

22 Sak 28/09 Punkt 3 i vedtaket vil også her være relevant. Rådmannen anser ikke dette punktet for det primære i klagen. En alternativ løsning på punkt 4 i vedtaket vil eventuelt være å endre dette punktet slik at det muliggjør midlertidig delingsforretning og hjemmelsoverføring til Lars Ola Otnes på grunneiendommene som er fradelt. En alternativ formulering av punkt 4 kunne være: Det stilles også som vilkår at det innen 2 år fra delingssamtykke skal foreligge kjøpekontrakter og/eller konsesjonssøknader for resterende landbruksarealer på driftsenheten Otnes Nordre slik at aktive jord- og skogeiendommer kan styrkes med tilleggsjord. Delingsforretning for arealet med husmasser kan utføres før det foreligger kjøpekontrakter og/eller konsesjonssøknader på resterende arealer på Otnes Nordre. Rådmannen mener imidlertid det kan være viktig å presisere mulige konsekvenser av en slik endring i vedtaket. Det positive for søker og kjøper av arealet vil selvfølgelig være at kartforretning og hjemmelsoverføring blir ordnet raskere enn den tid det tar å selge resterende arealer. Utfordringen til kommunen vil være at man mister det pressmiddelet som ligger i at resterende arealer må selges før kartforretning og hjemmelsoverføring kan skje. Ved å gjennomføre dette, kan man i verste fall risikere å sitte igjen med en skogeiendom som er betydelig svekket som landbrukseiendom. Kommunen har ingen mulighet til å trekke tilbake en deling når den først er gjennomført. Slike typer saker vil også være vanskeligere å følge opp for kommunen dersom det ikke ligger noe pressmiddel i forbindelse med salg av resterende arealer. Et annet moment til vurdering er den presedensvirkning et slikt vedtak kan få på tilsvarende saker. Konklusjon: Basert på gjennomgangen ovenfor, vil rådmannen anbefale at den førstnevnte løsningen blir valgt framfor den alternative løsningen. Rådmannen er av den oppfatning at Lars Ola Otnes sine ønsker i stor grad kan løses ved en langsiktig leieavtale som beskrevet. Dette vil gi sikkerhet for lån til ny driftsbygning og antakeligvis mer eierforhold til arealene enn en kortsiktig avtale. Etter rådmannens oppfatning vil det være prinsipielt riktig at det er et pressmiddel i slike saker, noe som også vil gjøre det mer ryddig og oppfølgbart i tilsvarende saker som vil komme. Det presiseres at en slik konklusjon ikke bygger på noe mistillit til noen part, men basert på et ønske om å ha et ryddig prinsipp i slike saker jfr. jordlovens formål. Man vil da unngå uheldige saker der deling er foretatt og en delvis rasjonalisert eiendom er resultatet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, opprettholder sitt vilkår i punkt 3 i vedtaket i FO-sak 06/09. Det innvilges imidlertid et ekstra år på å selge resterende landbruksarealer, d.v.s. 2 år totalt fra melding om vedtak i FO-sak 06/09, vedtatt i forvaltningsstyret den Tidsfristen endres i punkt 4. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 22 av 30

23 Sak 28/09 2. Vedtaket begrunnes med at vilkårene er nødvendig med hensyn til de formål loven skal fremme. 3. Vedtaket har hjemmel i jordlovens 12, 3. ledd. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 23 av 30

24 Sak 30/09 REALITETSBEHANDLING PÅ SØKNAD OM FRITAK FRA BOLPLIKT PÅ EIENDOMMEN SOLHAUG 31/14 MED FL. - TOLLE ERIK SOLHAUG Arkiv: GARD 31/14 Arkivsaksnr.: 05/ Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Foreløpig svar, datert Klage på FO-sak 10/09, datert Behandling av FO-sak 10/09 Søknad om varig fritak fra boplikt, datert Kart over eiendommen Ikke vedlagte dokumenter: Melding om politisk vedtak i FO-sak 10/09, datert Tidligere behandlinger av saken Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok den søknad om varig fritak fra boplikten på eiendommen Solhaug, gnr. 31 bnr. 14 m.fl. i Rendalen. Tollef Erik Solhaug overtok eiendommen konsesjonsfritt p.g.a. slektskap i Et konsesjonsfritt erverv gir plikter i forbindelse med bosetting og drift av eiendommen. Følgende saksbehandling er tidligere gjort i saken: Solhaug søkte i brev av om midlertidig fritak for bo- og driveplikt på eiendommen. Hedmark fylkeslandbruksstyre ga i sak FBO slikt midlertidig fritak frem til Solhaug søkte i brev av om ytterligere 5 års midlertidig fritak for bo- og driveplikt. I sak FBO ga kommunestyret i Rendalen ytterligere 2 års fritak for bo- og driveplikten, frem til Solhaug påklaget dette vedtaket i brev av Kommunestyret opprettholdt i sak KBO sitt vedtak om ytterligere 2 års fritak. I møte fattet Hedmark fylkeslandbruksstyre vedtak om å ikke ta klagen til følge, slik at søkers frist for tilflytting fortsatt ville være Solhaug søkte på nytt om varig fritak fra boplikten, subsidiært om midlertidig fritak frem til våren/forsommeren 2004, da søkers yngste barn var ferdig med grunnskolen. Forvaltningsstyret fattet den vedtak om å gi ytterligere fritak fram til Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 24 av 30

25 Sak 29/09 Solhaug søkte den om varig varig fritak primært, subsidiært 3 ekstra år grunnet skolegang for barna. Kommunen avslo søknaden den , FO-sak 66/04. Kommunen mottok klage på vedtaket den Rendalen kommune, forvaltningsstyret, vedtok den , FO-sak 86/04, å opprettholde sitt vedtak i FO-sak 66/04. Saken ble dermed sendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkeslandbruksstyret vedtok den å ikke ta klagen til følge, noe som innebar at kommunens standpunkt om å avslå videre fritak fra boplikten ble opprettholdt. Basert på søknad mottatt , ble saken sist behandlet i forvaltningsstyret den , FO-sak 10/09. Rådmannen konkluderte med at eiendommen ikke oppfylte kravene til odlingsjord og la fram følgende forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, fastslår at eiendommen Solhaug, gnr. 31. bnr. 14 m.fl. i Rendalen ikke fyller kravene til odlingsjord i odelsloven 2, jf Vedtaket er fattet med grunnlag i brev fra Statens Landbruksforvaltning til kommunene, datert Grunnlaget for å kreve bo- og driveplikt på eiendommen er ikke lenger til stede og saken bortfaller. Forvaltningsstyret kom fram til følgende vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, fastslår at eiendommen Solhaug, gnr 31 bnr 14 m.fl. i Rendalen fyller kravene til odlingsjord i odelsloven 2 jfr Saken sendes tilbake til administrasjonen for realitetsbehandling. Kommunen mottok klage på dette vedtaket fra Tollef Erik Solhaug den Kommunen har rådført seg med fylkesmannen når det gjelder videre gang i saken. Som et resultat av dette er det i foreløpig svar, datert , informert om at forvaltningsstyrets vedtak er et foreløpig ledd i saken som ikke regnes som enkeltvedtak med klagerett. Kommunen har i samme brev beklaget sin feil med å melde om klagerett i melding om vedtak datert Det er imidlertid presisert at det er klagerett på vedtak i realitetsbehandlinga som tas opp i herværende sak. Sammen med søknad legges følgende opplysninger til grunn for herværende realitetsbehandling: Hovedbølet for eiendommen, gnr. 32 bnr. 14, ligger på østsida Glomma, like ved Hanestad. Viser ellers til vedlagt kart som viser beliggenhet for alle de 3 teigene. Eiendommen Solhaug er på totalt ca 400 dekar, fordelt på 35 daa dyrka jord og 365 daa skog av middels og lav bonitet. I skogbruksplan fra 2006, utført av FORAN AS, er det angitt et produktivt skogareal på ca 342 dekar. Balansekvantumet er her satt til 22 m3. Ved et alternativ 2 der omløpstida er forlenga med 10 år på alle boniteter, er kvantumet anslått til 28 m3. Jordbruksarealet på 35 dekar fulldyrka mark blir leid bort til naboer på 10 års-kontrakt. Skogfondsystemet viser at det i 2002 ble drevet 287 m3. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 25 av 30

26 Sak 29/09 Eiendommen er bebygget med bolighus, driftsbygning i dårlig stand, løe/låve i dårlig stand og seterstue på setra i Grøttingdalen. Det er jaktrett på 220 dekar i teigen som ligger på kjølen mellom Hanestad og Øvre Rendal. Ved setra i Grøttingdalen, har eiendommen andel i beiterett. Tollef Erik Solhaug er bosatt med kone og barn i Trysil. Både han og kona jobber i skoleverket. Kommunen ved forvaltningsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder varig fritak. Rådmannens vurdering: En landbrukseiendom kan erverves konsesjonsfritt blant annet når erververen er i nært slektskap med overdrager. Konsesjonsfriheten er betinget av at erverver oppfyller bo- og driveplikt hjemlet i odelslovens 27. Erverver gis 5 års bo- og driveplikt med frist 1 år til å tilflytte og starte drift på bruket. Bo- og driveplikt er en plikt som lovgiver har pålagt eier, og det forvaltningsorgan som håndterer søknader om fritak fra bo- og driveplikt skal ta stilling til om det er grunnlag for å frita søker fra denne lovbestemte plikten. I henhold til odelslovens 27a med tilhørende retningslinjer i rundskriv M-2/2004 fra Landbruksdepartementet, skal søknader om fritak fra bo- og driveplikt etter odelsloven gis en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle og det skal foretas en skjønnsmessig vurdering etter momenter angitt i lovverk med tilhørende forskrifter. I henhold til odelslovens 27a og rundskriv M-2/2004 skal det ved søknader om fritak fra boplikt legges særlig vekt på følgende momenter: - Ønsket om å styrke eller opprettholde bosettinga i området. - Søkerens tilknytning til eiendommen. - Søkerens livssituasjon. Videre kan/skal også legges vekt på følgende momenter: - Bruksstørrelsen - Avkastningsevnen - Husforholdene - Andre momenter nærmere angitt i rundskriv. I følge landbruksdepartementets rundskriv M-2/2004 må bo- og drivepliktens formål tillegges vekt ved vurderinga av fritakssøknader. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige hensyn. Ett hensyn retter seg mot drifta av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet ivaretar hensynet til å opprettholde bosettinga på eiendommen, og et tredje er hensynet til kostnadseffektiv drift. I forrige behandling av saken ble det spesielt sett på arealkrav og avkastningskrav som må oppfylles for å kunne definere eiendommen som odlingsjord. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, konkluderte med at eiendommen oppfylte kravene, noe som innebærer at det i denne behandlingen også trekkes inn andre momenter til vurdering, jfr. ovenevnte momenter i 27 i odelsloven. I tidligere behandlinger av saken har Solhaug vektlagt følgende som begrunnelser for fritak: Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 26 av 30