VEILEDER FOR ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV OPERASJONSSYKEPLEIE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDER FOR ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV OPERASJONSSYKEPLEIE"

Transkript

1 VEILEDER FOR ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV OPERASJONSSYKEPLEIE April utgave Gyldig

2 2 Forord Sykepleietjenesten generelt og operasjonssykepleietjenesten spesielt står overfor utfordringer i forhold til hvordan, hva, hvem og hvilke handlinger som skal dokumenteres i den elektroniske pasientjournalen (EPJ). Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at sykepleiedokumentasjonen må struktureres og standardiseres i større grad enn det som gjøres i dag. Debattene dreier som om bruk av fritekst, utvikling og bruk av standardisert tekster og klassifikasjoner, og forholdet mellom disse. Veilederen skisserer generelle prinsipper og føringer som har betydning for arbeidet med å utvikle dokumentasjon av den selvstendige helsehjelpen som operasjonssykepleieren utøver. Vi anbefaler Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal (4 utgave sept 2007) utgitt av NSFs faggruppe for IKT og dokumentasjon (NSFID). Der er grunnleggende aspekter innenfor sykepleie og IKT godt belyst. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) i forbindelse med innføringen av EPJ. Det er finansiert av midler fra NSF sentralt med hensikt å starte utvikling av en veileder. Dette er 1.utgave, og man vil jobbe videre med å utvikle veilederen. Det rettes en stor takk til Kathy Mølstad i fagpolitisk avdeling i NSF og Kristin Bang for gode innspill og support i prosessen. Idè og konsept: Landsgruppen av operasjonssykepleiere/nsflos Prosjektleder: Liv-Marie E. Loraas NSFLOS Prosjektmedarbeider fra august 2008: Stein Danielsen NSFLOS NSFLOS 2009

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING BAKGRUNN HENSIKT BEGREPSAVKLARING JURIDISKE RAMMER FOR DOKUMENTASJON DOKUMENTASJON AV OPERASJONSSYKEPLEIE DOKUMENTASJONSPROSESSEN MYNDIGHETSOMRÅDE OG FUNKSJONSANSVAR PERIOPERATIVE FASE Preoperative fase Intra -/peroperative fase Postoperative fase KLASSIFIKASJONSSYSTEMER OG FRITEKST OPPSUMMERING REFERANSER VEDLEGG

4 4 1. INNLEDNING I Lov om helsepersonell (2001) er formålet å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Dokumentasjon i pasientjournalen er organisasjonens kollektive og skriftlige hukommelse på hvordan behandlingen, pleien og omsorgen for den enkelte pasienten har forløpt. I Lov om helsepersonell 39 og 40 gis det føringer for hvem som har plikt til å føre journal og krav til innholdet m.m. Når denne plikten overføres til dagens elektroniske dokumentasjonssystemer skaper det utfordringer på mange områder som denne veilederen ønsker å gi noen anbefalinger på. Operasjonssykepleierne har både et selvstendig faglig ansvar for pasientene i den tiden vedkommende er til kirurgisk behandling og/eller undersøkelse, i tillegg gjøres det i samarbeid med andre faggrupper. Dette gjelder uavhengig av anestesiform. Myndighetsområde og funksjonsansvar tydeliggjør hva operasjonssykepleie omhandler, og ofte innebærer det å ta vare på mennesker i en av livets mest sårbare faser (NSFLOS Temahefte 2008). I denne situasjonen har pasientene liten evne til og kunnskap om egenomsorg. Det hviler derfor et stort ansvar på den enkelte operasjonssykepleier for å ivareta pasientens integritet og verdi. Vårt fagområde har behov for betydelig fagutvikling og forskning innen sykepleiedokumentasjon. Dette omfatter både utvikling, implementering og verifisering av begreper og termer brukt i ulike strukturer av dokumentasjon av operasjonssykepleie. Dette gjelder både veiledende behandlingsplan (VBP) med og uten klassifikasjonssystemer og fritekst, med de muligheter og begrensninger disse har.

5 BAKGRUNN I rapporten Bak lukkede dører fra 2004 ble det hevdet at operasjons -og anestesisykepleierne i liten grad dokumenterte sine observasjoner, vurderinger og handlinger i pasientjournalen (Spjelkavik, et.al,2004). Hovedkonklusjonen var at det var et stort gap mellom hvilken helsehjelp operasjons -og anestesisykepleierne selv mente de utførte, og hva som ble dokumentert. Med dette som bakgrunn søkte faggruppen Landsgruppen for operasjonssykepleiere (NSFLOS) høsten 2005 om økonomiske midler til å starte med å utvikle og utarbeide en veileder for operasjonssykepleiere. Operasjonssykepleierne har sitt arbeidsområde innenfor et annet brukersnitt enn sykepleiere på sengepost. Sykepleien som blir utført, oppleves for mange som vanskelig å sette ord på og er ofte usynlig for andre. Begreper som brukes, er ikke sjeldent lokalt etablert og et felles skriftlig begrepsapparat mangler (Hommelstad, 2000, Spjelkavik 2000). Association of Operating Room Nurses (AORN) har utviklet et Perioperative Nursing Data Set (PNDS) (Beyea,S. 2001). PNDS er tenkt anvendt under hele pasientens perioperative forløp. Med denne tanken som bakgrunn, er det her en mulighet til å få frem et samarbeid med andre spesialiteter som for eksempel anestesisykepleierne HENSIKT Hensikten med veilederen er å bidra til en tydeliggjøring av operasjonssykepleierens datainnsamling/observasjon, planlegging, vurdering, tiltak/intervensjoner og evaluering når det gjelder pasientens individuelle behov under det kirurgiske inngrepet og/eller undersøkelsen. De nevnte områder kan gjenkjennes som sykepleieprosessen. Veilederen kan være til hjelp for å utvikle og utarbeide elektronisk veiledende behandlingsplaner (VBP) eller maler for dokumentasjon av operasjonssykepleie med en fagspesifikk standard. En veiledende behandlingsplan er en preformulert oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/problemer og relevante sykepleietiltak/forordninger for en pasientgruppe (DIPS ASA, 2008). En mal er ikke en elektronisk sjekkliste, men et hjelpemiddel for å få en fagspesifikk dokumentasjon av den selvstendige helsehjelp som

6 6 operasjonssykepleier utfører. Malene kan konkret vise og bidra til systematisering av det man forventer at operasjonssykepleier skal dokumentere i gitte situasjoner (Moen et al 2008). Denne veilederen kan også være til hjelp i utviklingen av det elektroniske dokumentasjonsverktøyet ved deres operasjonsavdeling, slik at dokumentasjonen av den operasjonssykepleie som utøves blir både systematisk og effektiv. Under kapitel 3 vil vi vise eksempler på sykepleiediagnoser i fritekst og fra North American Nursing Diagnosis Association (NANDA) i den perioperative fase, samt eksempler på sykepleietiltak/intervensjoner i fritekst og fra Nursing Intervention Classification (NIC). Hovedmål for dokumentasjonen er: at det skriftlige innholdet skal være etterrettelig, forsvarlig og i samsvar med god yrkesskikk (jf. Lov om helsepersonell 40) å innholde systematiske nedtegnelser av pasientens helseproblem, observasjoner, vurderinger, tiltak som legges til grunn og resultatene av tiltakene å gi beslutningstøtte til planlegging av sykepleien å kunne brukes til evaluering av kvaliteten av sykepleien og resultatovervåking å bidra til kontinuitet i sykepleien til pasientene og til koordinering av pasientrettet tiltak å danne grunnlag for forskning og fagutvikling å danne grunnlag for pasientens rett til innsyn å være et juridisk dokument og kilde for tilsynsmyndighetene) tas ut, omplasseres (Hellesø 2000, Ruland 2000) Det er lagt til grunn at sykepleieprosessens struktur skal være grunnlag for å utvikle de systemer som sykepleien skal dokumenteres i. Heggdal (2007, s.78): De nasjonale retningslinjene (KITH 2003) innebærer at sykepleiedokumentasjonen er definert som en selvstendig del av pasientens journal, og at sykepleieprosessen benyttes som ramme for å organisere informasjon om pleieforløpet.

7 BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaringer gir leseren en innføring i hvordan begrepene bør forstås i denne sammenhengen: per-i - gresk, betyr nærmest, rundt omkring (Collins English Dictionary, 1979). Pre - betyr tiden før (Collins English Dictionary, 1979). Intra betyr tiden under (Collins English Dictionary, 1979). Post betyr tiden etter (Collins English Dictionary, 1979). Per betyr gjennom (Collins English Dictionary, 1979). Operari latin, betyr å arbeide, utrette, virke (Allen, 1998). Skjematisk kan det illustreres slik: Perioperativ fase Preoperativ Intraoperativ/Per Postoperativ - før overføring til opr.avd. - i opr.avd. - etter overføring Operasjonspasient: Barn eller voksen person som skal til kirurgisk behandling og/eller undersøkelse (NSFLOS Temahefte 2008). Mal: Er et hjelpemiddel som konkret viser og systematiserer hva man forventer at operasjonssykepleieren skal dokumentere (Moen et al 2007) Pasientjournal: En samling av alle opplysninger om en persons sykdom og relevante helseforhold som er nedtegnet av autorisert helsepersonell, som har ytt helsehjelp på selvstendig grunnlag (Moen et al 2007). Elektronisk pasientjournal (EPJ): Informasjonen lagret elektronisk på en slik måte at den gjenfinnes ved hjelp av IKT- verktøy (KITH, 2000). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Kompetansesenteret for IT i helse og sosialsektoren (KITH)

8 8 NSFs Fagruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Dokumentasjon: alle nedtegnelser som blir gjort av helsepersonell i deres virksomhet, både av generelle og pasientrettede opplysninger (Heggdal 2007, s.82) Helsetjeneste: Helsetjenester er helsehjelp utført av helsepersonell. Helsehjelp er et vidt begrep som omfatter alle handlinger, unnlatelser eller vurderinger knyttet til ytelse av helsetjenester (Heggdal, 2007 s.87) Klassifikasjon: Inndeling i klasser (Norsk Ordbok 2009) Klassifikasjonssystem: System med standardiserte ord og uttrykk som kan beskrive og dokumentere sykepleieres helsehjelp (Moen m fl 2008). North American Nursing Diagnosis Association (NANDA) inneholder klassifiserte definisjoner av standardiserte sykepleiediagnoser. Se Nursing Intervention Classification (NIC) Sykepleietiltak definert på 2 nivåer: Intervensjoner og aktiviteter, der intervensjoner er overordnede tiltak som består av flere aktiviteter. Se Veiledende behandlingsplan (VBP, NSFID 2007).

9 9 2. JURIDISKE RAMMER FOR DOKUMENTASJON Myndighetene har gitt føringer via lover og forskrifter på hvem, hva, hvordan og hvorfor dokumentasjonen skal utføres (Helsepersonellovene, 2001). De er generelle i sin uttrykksform, men brukes i konkrete tilfeller (Molven, 2005). Ut fra denne forståelsen er det nødvendig å ha kunnskap og forståelse om de juridiske rammene dvs. avklaringer (på) hva dette betyr for (den) helsehjelpen som operasjonssykepleieren utfører. All helsehjelp skal dokumenteres i pasientjournalen (Lov om helsepersonell 40). I Lov om helsepersonell 39 fastslås det en plikt for autorisert helsepersonell å dokumentere den selvstendige helsehjelpen som er gitt, ikke den helsehjelpen som er utført på instruksjon eller rettledning av annet helsepersonell. I boken Sykepleierens journalføring (2008) hevder Moen et.al.: for at en sykepleier skal kunne ivareta sitt faglige ansvar, bidra til kontinuitet i sykepleien og behandling og til koordinering av den helsehjelpen som planlegges og iverksettes til pasienten, er det avgjørende at hun har tilgang til relevant informasjon omkring ALL helsehjelp til pasienten. Med dette som utgangspunkt er det viktig at operasjonssykepleieren får tilgang til en informativ, korrekt og objektiv datainnsamling som er oppdatert og inneholder den informasjonen som er relevant og nødvendig for de intervensjoner/tiltak operasjonssykepleieren skal utføre og evaluere. Fra Moen et. al. (2008): Journalføring, nedtegnelser, lagring og bruk av pasientopplysninger er regulert i flere lover: Lov om helsepersonell Lov om personopplysninger Lov om helseregistre Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov om pasientrettigheter

10 10 I Lov om helsepersonell 4, om forsvarlighet, beskrives det at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjon for øvrig. Heggdal (2007 s.84.): For å sikre en helsehjelp som oppfyller forsvarlighetskravet i hlspl. 4, er det viktig å dokumentere generelle, men pasientrettede, fremgangsmåter metoder, prosedyrer og tiltak som benyttes i helsetjenesten. Videre er det verdt å merke seg at det foreligger en dom fra Høyesterett fra 1998 (strumadommen), der det blir lagt til grunn at pasientjournalen er den sikreste kilde til kunnskap om hva helsetjenesten har gitt av helsehjelp. Retten har derfor lagt til grunn at manglende journalføring av en operasjon ble vurdert som bevis for at det forelå uaktsomhet ved operasjonen. Dette ansvaret gjør at helsepersonell må ta journalføringsplikten på alvor (Heggdal, 2007 s.86). For mer utdyping av juridiske sider ved operasjonssykepleieres dokumentasjon, anbefales kap.6 i Sykepleieres journalføring av Moen, Hellesø og Berge (2008) og kap.4 i Sykepleiedokumentasjon av Kristin Heggdal (2007). For øvrig henvises til kapitel 8 i Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal utgitt av NSFID 2007 (4 utgave) for utdyping av formelle krav til dokumentasjon og dokumentasjonssystemer. Aktuelle lover for øvrig som har betydning for operasjonssykepleiers dokumentasjon: Lov om Spesialisthelsetjenesten, Lov om Pasientrettigheter. På finnes alle lover i sin helhet for den som er interessert, samt at sentrale forskrifter (f eks forskrift om pasientjournal) også er tilgjengelig.

11 11 3. DOKUMENTASJON AV OPERASJONSSYKEPLEIE Operasjonssykepleier skal følge de føringer som lover og forskrifter angir (kapitel 2), og dette innebærer i hovedsak at innholdet i dokumentasjonen skal gjenspeile den selvstendige operasjonssykepleien (helsehjelpen) som er planlagt og utøvd til pasienten. Dette skal videre være i overensstemmelse med faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse, slik at det blir sikret at pasienten får den kvalitet på helsehjelpen som han har krav på (Lov om pasientrettigheter, 2001) DOKUMENTASJONSPROSESSEN Sykepleieprosessen danner grunnlaget for de fleste dokumentasjonssystemer innen sykepleiefaget (Lyngstad, 2002). Lydia Hall (1955) benyttet begrepet sykepleieprosessen, fordi utøvelsen av sykepleie ikke er tilfeldig, men består av systematiske vurderinger, handlinger og evalueringer. Denne prosessen er både en problemløsnings-, mellommenneskelig- og samhandlingsprosess. Den er et verktøy til å identifisere pasientproblemer og behov, planlegging og iverksetting/oppfølging, analysering og evaluering av vurderinger, samt handlinger og resultat som blir gitt. Denne forståelsen er overførbar til operasjonssykepleie Skjematisk kan sykepleieprosessen inndeles som følger (Yura/Walsh 1978/Lyngstad 2002): Sykepleieprosessen Fase 1 Vurderingsfasen Beskrivelse av fasene: 1) Identifisere og definere ressurser, problemer og behov hos pasienten (første datainnsamling før pasient ankommer operasjonsavdelingen). 2) Vurdere om datainnsamlingen fortsatt er gyldig, og i samarbeid med pasienten selv om mulig (verifikasjon av første datainnsamling i mottakssituasjonen). 3) Vurderingen totalt her baseres på operasjonssykepleierens erfarings - og forskningsbaserte kunnskap, og brukerkunnskapen om mulig (jf. krav om pasientmedvirkning).

12 12 Første ledd i datainnsamlingen vil for operasjonssykepleier som nevnt, i de fleste tilfeller, være informasjon på bakgrunn av den datainnsamling som er gjort om pasienten på sengepost (lese EPJ). I tillegg vil operasjonssykepleier verifisere dette når pasienten ankommer operasjonsavdelingen. Evt så blir datainnsamlingen oppdatert her. Andre kilder til informasjon kan være: Meldeskjema fra kirurg som skal inneholde vitale data om pasienten og den planlagte kirurgiske behandling og/eller undersøkelse. Informasjon/rapport fra avdelingssykepleier el koordinator /driftsansvarlig ved vaktens start. Ansvarlig operatør kontaktes preoperativt hvis uklarhet oppstår om hvordan behandlingen og/eller undersøkelsen skal foretas. Fase 2 Planleggingsfasen 1) a. Foreta problemprioritering, b. Målsetting og c. Valg av sykepleietiltak/intervensjoner. a) Med problemprioritering menes at operasjonssykepleier, (sammen med pasienten der han er våken/bevisst og hvor det er naturlig), rangerer problem og behov (jf. krav om medvirkning og samtykke). b) Målsettingens varighet begrenses av behandlingen -/undersøkelsens lengde. c) Valg av sykepleietiltak bestemmer hvilke handlinger som skal iverksettes, og tiltak(ene) må samsvare med mål(ene). Tiltakene skal være individuelt tilpasset den enkelte pasients ressurser og behov (jf. NSF Yrkesetiske retningslinjer 2007, NSFLOS Temahefte 2008). Denne fasen begynner før operasjonssykepleieren møter pasienten direkte, og i de fleste tilfeller med bakgrunn i informasjon fra fase 1. Men den individuelle planlegging skjer i møtet med pasienten. Her utfyller operasjonssykepleier planen om nødvendig, basert på informasjonsutvekslingen med pasienten og/eller pårørende. Operasjonssykepleier er særlig oppmerksom på risikofaktorer som er til

13 13 stede eller som kan oppstå (jf. den forebyggende funksjon). 2) Kontroll og klargjøring av operasjonsstue til aktuelt inngrep med utstyr basert på punkt 1. Fase 3 Handlingsfasen Iverksetting og gjennomføring av sykepleietiltak. Tiltakene krever samhandling med pasienten der det er mulig, og skal føre til at mål og resultater oppnås. Sykepleietiltakene i denne fasen skjer fortløpende og i en logisk rekkefølge både i samtale med pasienten der det er mulig, og med andre yrkesgrupper i det kirurgiske teamet. Underveis i det kirurgiske inngrepet og/eller undersøkelsen endres det på tiltak om nødvendig. Det er fornuftig å dokumentere dette med klokkeslett, i hvert fall hvis det har skjedd en endring under det kirurgiske inngrepet. Tiltakene bør så langt det lar seg gjøre dokumenteres slik at det er hierarkisk oppbygd, det vil si at det bør komme først det som gjøres først. Fase 4 Evalueringsfasen Evaluering av prosessen. Riktig problemprioritering? Fungerte gjennomførte tiltak? Dette er en prosess som foregår hele tiden i forhold til nye og gamle data. Hensikten er å vurdere om utført operasjonssykepleie er effektiv, og eventuelt endre strategi om nødvendig.

14 14 Denne skjematiske oppdelingen som er inndelt i fire faser, er teoretisk og oppstykket. I praksis foregår prosessene samtidig og om hverandre. Men oppdelingen kan være nødvendig for å oppnå en økt bevissthet rundt, og klargjøring av, de oppgaver som operasjonssykepleier utfører og ivaretar. En slik skjematisk fremstilling kan dessuten være til hjelp for å sette ord på noe av innholdet i fagområdet.

15 MYNDIGHETSOMRÅDE OG FUNKSJONSANSVAR Operasjonssykepleiers selvstendige faglige ansvar innebærer å ha kompetanse til å vurdere den situasjonen mottakeren av tjenesten befinner seg i. Det innebærer blant annet at operasjonssykepleier skal forstå hva som kan oppstå dersom sykepleietiltak ikke iverksettes, dvs. konsekvensene av ikke å iverksette nødvendige sykepleietiltak. Som profesjonelle fagpersoner har vi ikke bare ansvar for det som utføres, men også for de handlinger som unnlates å gjøre. Det handler om operasjonssykepleiers etiske grunnlag, og betyr at handlingene skal en moralsk basis og være tuftet på respekten for menneskets verdighet (NSFLOS Temahefte 2008, NSFs Yrkesetiske retningslinjer). Operasjonssykepleier skal ha tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og opplysninger om pasienten til å forutse konsekvensene av behandlingen. Det blir beskrevet i en studie at operasjonssykepleierne gjennomgående vurderer risikofaktorer: Det var faktorer som enten var der, eller kan oppstå og som på en eller annen måte innebærer en risiko for pasienten liv, helse velvære. Operasjonssykepleieren vurderer alltid før en operasjon, hvilke risikofaktorer som er aktuelle for den konkrete pasienten som skal opereres. Videre er operasjonssykepleieren under hele operasjonsforløpet oppmerksom på endringer i situasjonen som kan føre til nye risikofaktorer (Spjelkavik, 2004). Operasjonssykepleier har selvstendige, samarbeidende og delegerte oppgaver i forhold til operasjonspasient og pårørende. De selvstendige oppgavene omhandler tiltak som å informere om det som skal skje om nødvendig, ivareta pasientens behov for trygghet, planlegge og kontrollere og klargjøre til det kirurgiske inngrepet, om hygiene og infeksjonsforebygging, leiring, instrumenthåndtering og kontroll og klargjøring av medisinsk teknisk utstyr (MTU). I kapitel 5 vil vi si noe mer om operasjonssykepleiers tredelte oppgaver. Det er avgjørende at operasjonssykepleier har tilgang til å gjøre seg kjent med vital informasjon om pasienten fra den elektroniske pasientjournalen før hun/han tar i mot pasienten ved ankomst operasjonsavdelingen. Informasjonen vil som tidligere nevnt være første del av datainnsamlingen, og gi føringer for de faglige beslutninger og

16 16 tiltak/intervensjoner som iverksettes før, under og etter den kirurgiske behandling og/eller undersøkelse. Dette blir utgangspunktet for dokumentasjonen av den systematiske operasjonssykepleie som pasienten får gjennom et strukturert forløp som dokumentasjonsprosessen via sykepleieprosessen skal angi. Slik vil man synliggjøre fasene i det operasjonssykepleier har myndighet og ansvar for, og være etisk forsvarlig på vegne av pasienten. Operasjonssykepleiers myndighetsområde og funksjonsansvar innenfor den direkte pasientpleien (terapeutiske ansvar) som operasjonssykepleier skal dokumentere er: Forebyggende funksjon Behandlende funksjon Lindrende funksjon Rehabiliterende/habiliterende funksjon Hvordan operasjonssykepleier arbeider og dokumenterer innenfor de ulike funksjonene vil tydeligere fremkomme under fasene som utgjør det perioperative forløpet. Da vil man også se hvordan strukturen fra sykepleieprosessen samsvarer med det perioperative forløpet, og med prosessen i arbeidet med å dokumentere den selvstendige helsehjelpen som operasjonssykepleier er pålagt å gjøre. Se vedlegg 1 for utdyping av dokumentasjon vedrørende operasjonssykepleiers terapeutiske ansvar.

17 PERIOPERATIVE FASE Med elektroniske pasientjournal (EPJ) har operasjonssykepleier mulighet til å innhente informasjon og få en statustilstand av pasientens situasjon før han/hun kommer til operasjonsavdelingen. I tillegg til EPJ har enkelte operasjonsavdelinger tatt i bruk operasjonsplanleggingsprogram. Det gir en oversikt over f.eks. pasientens navn, alder, medisinsk diagnose, forventet tidsbruk, stue som er i bruk og personal oppsatt ved de ulike operasjonsstuer. Ved de aller fleste operasjonsavdelinger leverer kirurg/operatør et meldeskjema som skal inneholde nødvendig informasjon i forhold til det operative inngrepet. Totalt sett får operasjonssykepleier informasjon fra flere kilder, og dette krever en systematisk holdning til det arbeid og den dokumentasjon som skal finne sted for å kvalitetssikre den helsehjelp operasjonspasienten skal få. Med dette som bakgrunn kan et perioperativt forløp se slik ut: Preoperativt Datainnsamling Sykepleieanamnese Dataanalyse Pasientstatus Sykepleiediagnoser Planlegging Sykepleiemål Intra-/Peroperativt Dataanalyse Pasientstatus Sykepleiediagnoser Gjennomføring Tiltak/intervensjoner Postoperativt Overflytting Resultat (PeriOP-VIPS, 2003)

18 Preoperative fase Denne fasen går fra pasienten har fått beskjed om det kirurgiske inngrepet og/eller undersøkelse, til vedkommende ligger på operasjonsbordet inne på operasjonsstuen. Dokumenterte opplysninger som viser datainnsamling med pasientstatus skal i de fleste tilfeller være utført på sengeavdeling eller mottagelse, og følgelig være nedtegnet i EPJ som operasjonssykepleier har enkel tilgang til. Møte med pasienten før den kirurgiske behandling og/eller undersøkelse starter er begrenset i tid. Det stilles derfor krav til god kommunikasjon fra operasjonssykepleiers side, og den må bære preg av at hver pasient er unik i seg selv. Derfor er det viktig at operasjonssykepleier er forberedt på dette møtet. Det innebærer at operasjonssykepleier skal ha en plan på hvordan dette møtet skal foregå, og hva det skal inneholde. Man bør alltid huske at pasienten er viktigste premissleverandør, noe som betyr at det er pasienten som er primærkilden for de observasjoner vi gjør når datainnsamlingen skjer. Når man samler data om pasienten, skal operasjonssykepleier vurdere dette i forhold til sitt myndighetsområde og funksjonsansvar (NSFLOS Temahefte 2008). Data som omhandler den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende/habiliterende funksjon, skal danne grunnlag for den operasjonssykepleie som pasienten skal få. Det er her operasjonssykepleiers terapeutiske ansvar ligger. I vedlegg 2 vil dette være nærmere beskrevet. Et spesielt interessant spørsmål for operasjonssykepleien, er om datainnsamlingen skal være bred/fullstendig eller smal/fokusert? Eller; Hvor omfattende skal datainnsamlingen være? Trenger den å være omfattende for et pasientforløp som er av kort varighet i tid, samt inneholder få problemområder og er forutsigbar i stor grad? F eks hos friske barn som er inne til en kortvarig dagkirurgisk behandling. Kanskje skal datainnsamlingen her være fokusert og avgrenset? Vil det være tilstrekkelig, og hensiktsmessig nok? Siden pasientene operasjonssykepleier har ansvar for spenner over alt fra små friske barn til akutt og kritiske syke i alle aldre, så innebærer det at man sannsynligvis må samle data både bredt og smalt. Kanskje kan man utvikle maler for datainnsamling hos ulike kategorier av pasienter? Pasienter som er friske for øvrig og som skal til et kortvarig og forutsigbart behandlingsløp, kan dekkes ved en mal som er avgrenset og fokusert for dette. Mens en alvorlig akutt og

19 19 kritisk syk pasient trenger en mal som er mer omfattende i forhold til alle sine aktuelle og potensielle problemområder. Dette er en viktig faglig diskusjon, og det kan være flere riktige svar her. Men datainnsamlingen skal dog være dekkende for den aktuelle tilstand pasienten er i, og gi et grunnlag som angir mål og tiltak for videre operasjonssykepleie. Alt dette skal være i henhold til hva som er faglig forsvarlig yrkesutøvelse (Lov om helsepersonell 4). Generelt kan en fokusert og avgrenset datasamling benyttes ved korte opphold, ved prosedyrebehandling og ved forutsigbare forløp (Heggdal 2007, s.144). Datainnsamlingen kan sies å være den fortløpende pasientstatus i behandlingsforløpet. En systematisk pasientstatus kan realisere Helsepersonellovens krav om å klassifisere og sammenstille opplysninger om pasienter i forbindelse med helsehjelp (Lov om helsepersonell, 2001). Etter å ha kartlagt pasientens problem, ressurser eller risiko for helsesvikt, formuleres sykepleiediagnoser og eventuelt mål for den sykepleien som er tenkt utført. Det innbærer at det gjøres en analyse og prioritering av de data som ble gjort under datainnsamlingen eller kartleggingen. Dette kan som nevnt være gjort ved sengeposten, og/eller at det formuleres nye sykepleiediagnoser som er relevant i det perioperative forløpet. Når datainnsamling er gjort, skal vurderingene/analysen av den gi operasjonssykepleier en eller flere sykepleiediagnoser/sykepleieproblemer/sykepleiefenomen som viser fokus for operasjonssykepleien. I VIPS og NANDA betegnes fokus for sykepleie som sykepleiediagnose, i ICNP for sykepleiefenomen og Carnevali&Thomas for sykepleiebehov/sykepleieproblem (Moen et. al. 2008). En sykepleiediagnose er en tolkning av kliniske tegn hos operasjonspasienten. Enhver operasjonssykepleier identifiserer og prioriterer behov, problemer eller risiko hos pasientene, men dette blir sjelden dokumentert (Spjelkavik et. al. 2004). Hvorfor blir dette sjeldent dokumentert? Kan det ha å gjøre med at vi mangler et entydig nok fagspråk som dekker de faktiske observasjoner og de prioriteringer vi gjør? Eller handler det om at vi ikke har gode nok dokumentasjonsverktøy? Eller en kombinasjon av nevnte faktorer og/eller andre? Uansett så skal en sykepleiediagnose i følge NSFIDs veileder av 2007, s.14; bygge på spesifikke kjennetegn som er dokumentert gjennom forskning eller erfaringsbasert kunnskap. Diagnosen vil ikke fortelle alt om pasienten, men gi føringer for aktuelle tiltak.

20 20 Preoperativt: Datainnsamling Sykepleiediagnose Sykepleiemål Tre kriterier for å beskrive en sykepleiediagnose i følge NSFID 2007: 1. Det handler om ett problem eller behov pasienten har og som kan avhjelpes. 2. Problemet eller behovet stammer fra den dokumenterte datainnsamlingen. 3. Diagnosen -/e utvikles sammen med pasienten, og bekreftes av pasienten om mulig. Sykepleiediagnoser kan enten dokumenteres i fritekst eller i form av et fast oppsatt klassifikasjonssystem som eksempelvis NANDA har utviklet (NANDA, 2003), eller ICNP (anbefalt av NSF 2009). Her er det muligheter for å utvikle systemer som kan være støttende. Vil komme tilbake til klassifikasjonssystemer i kapitel 4. Det er hensiktsmessig å formulere sykepleiediagnosen slik at problem, årsak og symptom fremkommer. Dette vil være i tråd med PES-strukturen (Problem, Etiologi og Symptom), som er en anerkjent metode for å beskrive sykepleierdiagnoser (NSFID 2007). I forlengelsen av dette kan sykepleiediagnosen inndeles etter ressurs, risiko og problemer hos pasienten. I den preoperative fasen kan for eksempel i fritekst etter PES-struktur sykepleiediagnoser være: Problemdiagnosen tar utgangspunkt i et kjent problem hos pasienten. Eksempel: Nedsatt allmenntilstand som følge av alvorlig sykdom, og slik utsatt for infeksjon. Risikodiagnose tar utgangspunkt i pasientens status og operasjonssykepleierens kunnskap om det pasienten skal gjennom. Eksempel: Risiko for utvikling av kompartment syndrom pga 3 timers leie i benholdere under generell anestesi. Ressursdiagnose tar utgangspunkt i pasientens ressurser og bruker det for å oppnå et helsemessig resultat. Eksempel: At pasienten er informert om det kirurgiske inngrepet, og har gitt sitt samtykke.

21 21 Sykepleietiltak i fritekst i preoperativ fase kan være: Kontroll og klargjøring diatermiapparat. I NANDA (ikke fritekst etter PES) kan sykepleiediagnoser i den preoperative fasen være: NANDA Frykt. Definisjon: Reaksjon på opplevd trussel som er bevisst gjenkjent som fare. Kjennetegn (for å konkretisere diagnosen relateres det til kjennetegn/relaterte faktorer som er aktuell for denne pasienten noe som ivaretar individualisering). Kjennetegn her kan være: Økt puls, kvalme, stramme muskler, blekhet, økt svetting og tørr munn. Relatert faktor er opplevd trussel til kirurgisk behandling og/eller undersøkelse. I NIC kan et sykepleietiltak/intervensjon i preoperativ fase være: NIC5270. Emosjonell støtte. Definisjon: Sørge for støtte, aksept og oppmuntring i perioder med stress. For å konkretisere dette i aktiviteter gjøres det med forordninger. Her: Å være lyttende og/eller berøre på en støttende måte.

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR

Detaljer

http://www.unn.no/category11302.html

http://www.unn.no/category11302.html http://www.unn.no/category11302.html Innhold Innhold Innhold... ii Sammendrag...1 Innledning...2 Teori...4 Klassifikasjon...4 Sjukepleiediagnose...5 Fritekst og sjukepleiediagnoser...6 Metode...7 Bakgrunnsopplysninger

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Forord I 2005 reviderte Norsk sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS)

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal

Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal En veileder fra Norsk Sykepleierforbunds forum for IKT og Dokumentasjon 3.utgave februar 2007 1 Forord Sykepleietjenesten står overfor utfordringer

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS 1 Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS ble

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Masteroppgaven 2014 Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Bakgrunn Operasjonssykepleie-forskning Lite forskning i forhold til andre disipliner Preget av et

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Handlingsplan for NSFLOS 2009/2010

Handlingsplan for NSFLOS 2009/2010 Handlingsplan for NSFLOS 2009/2010 Innsatsområde Tiltak Høst 2009 Ansvarlig Tiltak Vår 2010 Ansvarlig Resultatmål Kompetanse- og kvalitetsforbedrende tiltak Opparbeide kunnskap omkring ulike kvalitetsforbedrende

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Dokumentasjon og litt til Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Snakke om: Hvorfor dokumentere? Lovverk Hva er pasientjournalen Innhold i pasientjournalen Innsyn, sletting,

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Utviklingsprosjekt Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Nasjonalt topplederprogram 20.04. Margaretha Dramsdahl 1 Bakgrunn Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen har eksistert som samlet organisasjon

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Operasjonssykepleieres erfaringer med å dokumentere operasjonssykepleie

Operasjonssykepleieres erfaringer med å dokumentere operasjonssykepleie Operasjonssykepleieres erfaringer med å dokumentere operasjonssykepleie Bjørn Rogne Christensen Masteroppgave ved Det medisinske fakultet Avdeling for sykepleievitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12.03.2013

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP

24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP ICNP Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Elisabeth Ursfjord Sykepleier Medlem av redaksjonsutvalg for oversettelse av ICNP Hva er ICNP? En internasjonal klassifikasjon som kan brukes til

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer