Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse"

Transkript

1 Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

2 Forord I 2005 reviderte Norsk sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) funksjonsbeskrivelsen for å få den i tråd med gjeldende lovverk og valgte da å endre og oppdatere enkelte begreper. Blant annet begrepene som beskriver operasjonssykepleieres to roller er endret til steril utøvende og koordinerende operasjonssykepleier. Se forøvrig i begrepsavklaringen på side 3. Operasjonssykepleiefagets utvikling har betydning for kvalitet, faglig forsvarlighet og effektivitet i pasientforløpet. Samfunnet både forventer og har behov for at beslutninger bygger på den best tilgjengelige og oppdaterte kunnskapen. Med dette som bakgrunn håper vi denne utdypingen er et bidrag til at kunnskapsgrunnlaget og vår kompetanse er i utvikling. Denne utdypingen er savnet spesielt innenfor vår utdanning og den er et godt bidrag til å sette ord på noe av vår omfattende kompetanse som operasjonssykepleieren innehar. NSFLOS håper at denne utdypingen stimulerer til videre arbeid innenfor operasjonssykepleiefaget. Utdypingen er utarbeidet av Gabriella Bäckström, Tone Herdis Øgrey og Liv-Marie Eilertsen Loraas. På vegne av styret sender vi en stor takk til alle bidragsytere. Mvh Liv-Marie Eilertsen Loraas Landsgruppeleder Mai 2008, Oslo Side 1 av 40

3 Innholdsfortegnelse: Forord... 1 Innholdsfortegnelse:... 2 Begrepsavklaring: Målgruppen Operasjonssykepleierens kompetanseområde Kvalifikasjonskrav Plass i organisasjonen Rammer for tjenesten Funksjonsbeskrivelsen Operasjonssykepleierens terapeutisk ansvar: Forebyggende funksjon Behandlende funksjon Lindrende funksjon Rehabiliterende/habiliterende funksjon Operasjonssykepleierens pedagogiske ansvar Operasjonssykepleierens administrative ansvar Operasjonssykepleierens fagutviklings- og forskningsansvar Operasjonssykepleie i fremtiden tydelig, modig, stolt og uunnværlig Litteraturliste: Vedlegg: Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Referanser Side 2 av 40

4 Innledning Grunnlaget for all sykepleie er respekt for det enkelte mennesket liv og iboende verdighet. Sykepleie skal være kunnskapsbasert og bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Sykepleie er selvstendig fagutøvelse i et dynamisk samarbeid med øvrige deltakere i helseteamet. Sykepleie til akutt og /eller kritisk syke mennesker foregår i et miljø der medisinsk teknisk utstyr brukes som hjelpemiddel. (NSFs yrkesetiske retningslinjer, 2007). Operasjonssykepleieren skal inneha spesialisert kompetanse og skal være i stand til å anvende den med sikte på å hjelpe andre mennesker med å forebygge sykdom, gjenvinne helse, finne mening i sykdom eller opprettholde en best mulig helsetilstand. Operasjonssykepleier praktiserer sine kunnskaper innefor visse områder som er klart avgrenset, og er juridisk ansvarlig for overtredelse av disse grensene. En operasjonssykepleier er faglig, etisk og juridisk ansvarlig for sine sykepleiehandlinger (Travelbee, J, 1999, Lov om helsepersonell, 1999). Operasjonssykepleie er kvalifisert til utøvelse av sykepleie til akutt og/eller kritisk syke voksne eller barn som skal gjennom en kirurgisk undersøkelse og/eller inngrep. Operasjonssykepleie er en klinisk utdanning som utvikler faglig kyndighet. Side 3 av 40

5 Begrepsavklaring: Begrepene myndighetsområde og funksjonsansvar har følgende definisjoner: Myndighet: autoritet, øvrighet (Synonymordbok, 2001). Område: domene, enemerker (Synonymordbok, 2001). Administrasjon: å lede, å forvalte (Synonymordbok, 2001). Funksjon: utførelse, virksomhet, anvendelse (innbyrdes avhengighetsforhold) (Synonymordbok, 2001). Ansvar: å svare på pålagt eller noe vi påtar oss. Det vil si pålagt å utføre visse handlinger i kraft av yrkesrolle, men samtidig påtar operasjonssykepleieren et ansvar gjennom handlinger som utføres. Ansvar kan ikke delegeres bort, men det kan ligge hos flere samtidig (Slettebø, 1997). Terapeutisk: å helbrede, behandle. Terapeutisk ansvar omfatter forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjon. Å være terapeutisk i sin yrkesutøvelse betyr at operasjonssykepleieren bevisst bruker av sin personlighet og kompetanse med sikte på å bevirke forandringer hos den syke. Å bruke seg selv terapeutisk dreier seg om evnen til å bruke personlighet bevisst og målrettet i et forsøk på å etablere et forhold til den syke og strukturere sykepleieintervensjonene. Det kreves selvinnsikt, selvforståelse, innsikt i drivkreftene bak menneskelige adferd og evne til å tolke så vel sin egen som andres adferd. Operasjonssykepleieren bruker sine kunnskaper når hun/han yter selvstendig helsehjelp. Å bruke seg selv terapeutisk er en kunst og en vitenskap, det krever disiplin og selvinnsikt, fornuft og empati, logikk så vel som medfølelse (Travelbee, 1999). For operasjonssykepleieren kreves det i tillegg teoretiske kunnskaper innenfor kirurgi, anatomi, fysiolog, patofysiologi, mikrobiologi, hygiene, anestesiologi og medisinsk teknisk utstyr. Side 4 av 40

6 Side 5 av 40

7 1.0 Målgruppen Operasjonspasienten er operasjonssykepleierens målgruppe og oppdragsgiver. Operasjonssykepleieren må forholde seg til en stor og kompleks pasientgruppe og deres pårørende. Pasienter som skal gjennomgå kirurgisk undersøkelse og /eller behandling, er i alle aldre og i større eller mindre grad påvirket av sykdom eller opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand. Andre vil ha kroniske lidelser/sykdommer, som de i korte eller lengre tid har ventet på å få kirurgisk behandling for, og hvor inngrepet forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk endring i helsetilstand. Alle pasienter kan ha andre sykdommer eller tilstander som også krever operasjonssykepleierens kunnskaper, oppmerksomhet og omtanke. For mange pasienter vil situasjonen være, eller oppleves som, livstruende, ustabil og uoversiktelig. Han/hun befinner seg i en tilstand av reell og /eller opplevd trussel mot liv, helse og velvære med liten eller ingen mulighet til å mestre situasjonen på egen hånd. De fleste pasientene vil erfare raske og store endringer i egne behov og ressurser samt tap av kontroll. Evnen til å mestre disse endringene er ulik og situasjonen er preget av varierende grad av stress 2.0 Operasjonssykepleierens kompetanseområde Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og livssituasjoner, noe som representerer ulike faglige utfordringer. Operasjonssykepleier har kompetanse som gir myndighet og ansvar for egen yrkesutøvelse og for den helhetlige operasjonssykepleie i avdelinger hvor pasienter med sykdom eller skade gjennomgår planlagt eller akutt kirurgisk inngrep, behandling eller undersøkelse. Operasjonssykepleie innebærer utøvelse av individuell og profesjonell sykepleie innenfor både direkte og indirekte pasientrettet arbeid. I dagens debatt brukes begrepene kompetanse og kunnskap om hverandre. I denne sammenheng har kompetansebegrepet en overordnet betydning, og kan synliggjøre at sykepleiefaget består av flere kunnskapsdimensjoner. I møte med pasientene er de ulike dimensjonene vevd inn i hverandre og utgjør en helhet i operasjonssykepleierens kliniske utøvelse, noe som er synlig ved at operasjonssykepleieren er selvstendig og ansvarsbevisst i sin yrkesutøvelse. Side 6 av 40

8 Fagermoen (1985) har belyst tre grunndimensjoner i sykepleiens kompetanse; det etiske grunnlaget, vitenreservoar og handlingsrepertoar. Disse begrepene kan direkte overføres til vårt fagområde. Overordnet er Det etiske grunnlaget, som beskriver operasjonssykepleierens verdier og etisk moralsk forståelse. Innen sykepleie er det etiske aspektet overordnet, idet alt vi utfører handler om den andre - som er pasienten. Handlingene har en moralsk basis. Det er pasientens individuelle, nødvendige og relevante behov som styrer fokus for de tiltak og handlinger som operasjonssykepleieren utfører. Det er operasjonssykepleierens etiske plikt å ivareta menneskets verdighet, uavhengig av etnisk opprinnelse, religion og sosial status. Dette kan inndeles i to viktige områder: 1. Sykepleiens mandat er å hjelpe mennesket, sykt eller friskt, med å ta omsorg for seg selv eller å kompensere der slik omsorg mangler. 2. Sykepleie er som all annen sykepleie altruistisk, dvs. at operasjonssykepleieren har en god og uegennyttig intellektuell erkjennelse av sin praksis (Nortvedt, P 1998). Med dette som bakgrunn kreves det at operasjonssykepleieren har etisk bevissthet og solid dømmekraft i klinisk yrkesutøvelse (NSF Yrkesetiske retningslinjer, 2007). Den andre grunndimensjonen er Viten reservoaret. Denne omhandler den nødvendige kunnskap, forståelse og innsikt som gir grunnlag for vurdering, mål og handlinger, og som kreves for å kunne vurdere pasientens problemer, risiko og ressurser. Innenfor denne dimensjonen fylles det på med ny teoretisk kunnskap. Videre kreves det god innsikt og kjennskap til pasientens status. Det er nødvendig med teorikunnskaper om anatomi, kirurgi, fysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, hygiene, anestesiologi, medisinsk teknisk utstyr og infeksjonsmedisin osv.. Faktakunnskap er kunnskap som kan og må læres. Tid til oppfølging, læring og refleksjon må prioriteres. Den tredje grunndimensjonen er Handlingsrepertoaret. Den omhandler forskjellige typer ferdigheter som utføres i praksis. Det er opp til den enkelte operasjonssykepleier å vurdere hvilke ferdigheter som må brukes, enkeltvis eller i kombinasjon, avhengig av hva situasjonen krever. Denne dimensjonen utvikles og utvides gjennom trening av praktiske ferdigheter og er inndelt i tre ulike typer ferdigheter: Rasjonelle ferdigheter - problemløsing, konsekvensanalyse, kritisk tenkning, klinisk vurdering og beslutningsevne Side 7 av 40

9 Samhandlingsferdigheter - kommunikasjon, samarbeid, undervisning, veiledning og ledelse Manuelle ferdigheter - inkluderer alle de ferdigheter som involverer hender og kropp for øvrig. Operasjonssykepleierens totale kompetanse må utøves og utvikles i praksis. Prosedyrer og faktakunnskap er en inngangsport til faget. Når erfaringen mangler, kan prosedyrene være en rettesnor for hvordan en skal handle. Når kunnskapsdimensjonene harmoniserer med hverandre kan det tales som det gode skjønn (Alsvåg, Dåvøy, 2007). Vår faglige bevissthet må hele tiden aktualiseres. Målet må være å opprettholde pasientens velvære, bevare hans/hennes integritet, ta i bruk profylaktiske tiltak og sørge for pasientens sikkerhet i den kliniske hverdagen Kvalifikasjonskrav Operasjonssykepleier: a) må ha autorisasjon som sykepleier i Norge. b) har videreutdanning/master i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke mennesker, som innehar kompetanse tilsvarende videreutdanning i operasjonssykepleie i Norge (Rammeplan i operasjonssykepleie, 2005). Operasjonssykepleierens profesjonelle ansvar utvikles og oppøves gjennom den formelle kompetansen som kreves for å inneha tittelen operasjonssykepleier. Rammeplanen med forskrifter for videreutdanning i operasjonssykepleie stiller krav til den person som søker på videreutdanning i operasjonssykepleie (vedtatt /revidert ). Kravene er at søkeren har utdanning tilsvarende nåværende bachelorstudie i sykepleie og er sykepleier i Norge. I tillegg må søker ha minst 2 års relevant yrkespraksis etter autorisasjon for å være kvalifisere til videreutdanning/master. Videreutdanning i operasjonssykepleie i Norge er i dag ett 3 semesters heltidsstudium som gir 90 studiepoeng. Rammeplanen for videreutdanning i operasjonssykepleie angir målområder og bestemmer innholdet i utdanningen for å sikre et ensartet faglig nivå. Hensikten er at videreutdanning i operasjonssykepleie er likeverdig ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Målet med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som skal gjennomgå et kirurgisk Side 8 av 40

10 inngrep og /eller undersøkelse. Videre stilles krav om at utøvelsen skal være i samsvar med gjeldende helselovgivning og fagets kunnskaper og verdien (Rammeplan for operasjonssykepleie, 2005). Operasjonssykepleieren er kvalifisert til å arbeide i operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentraler, i katastrofe- og krigsområder og virksomheter der operasjonssykepleie er påkrevet (Rammeplan for operasjonssykepleie, 2005). Videreutdanningen skal gi et handlingsrepertoar på basis av kunnskaper, ferdigheter, erfaringer og holdninger. Praktiske ferdigheter, problemanalyse og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår her som viktige elementer. Dette fører til generell fagspesifikk kompetanse som operasjonssykepleieren bygger videre på der hun/han velger å begynne å arbeide. Gjennom tre semesters integrering av teori og kliniske studier opparbeider hun/han teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og evne til reflektert forholde seg til egen yrkesutøvelse. Evne til refleksjon er viktig for at han/hun skal videreutvikles i sitt fagområde både kognitivt, kunnskapsmessig og ferdighetsmessig. Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om, og forståelse for, den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling" (Rammeplan, 2.1, 2005). Operasjonssykepleier har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til klinisk yrkesutøvelse. Selvstendighet forutsetter fornuft, forståelse og rasjonalitet (Slettebø, 1997 ). Med selvstendighet menes autonomi, integritet. For å sikre kontinuiteten i sykepleien til operasjonspasienten skal operasjonssykepleieren dokumentere den sykepleie som utøves skriftlig og muntlig. Det som ikke er dokumentert er heller ikke utført (Johannesen, 2007). Operasjonssykepleieren skal inneha evne til å vurdere situasjoner og alternative valg. Videre skal han/hun kunne trekke konklusjoner gjennom oppdaterte teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter, erfaringer og pasientens preferanser (Nortvedt, M. 2007). Operasjonssykepleieren gjør en selvstendig vurdering av ulike situasjoner og handler ut i fra det. Hvilke vurderinger operasjonssykepleieren gjør, styres også av hans/hennes verdier, normer, holdninger og syn på mennesket. Denne selvstendige vurderingen av ulike situasjoner Side 9 av 40

11 medfører at operasjonssykepleieren har ansvar for egne handlinger også om han/hun lar være å handle. Å la være å handle er også et valg (Tranøy, 1994 ). 2.2 Plass i organisasjonen a) Operasjonssykepleier yter selvstendig helsehjelp og har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til klinisk yrkesutøvelse, og er ansvarlig overfor nærmeste leder (Lov om helsepersonell). Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell (Lov om helsepersonell 3). b) Operasjonssykepleier tar faglig ledelsesansvar gjennom å lede sitt myndighetsområde og funksjonsansvar. c) Operasjonssykepleier er overordnet hjelpepersonell som er knyttet til arbeidsstedet, og kan delegere bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Delegasjon av arbeidsoppgaver innbærer en opplæringsplikt og medhjelpere er underlagt operasjonssykepleierens kontroll og tilsyn (Lov om helsepersonell 5). I Lov om helsepersonell åpner det for at helsepersonell kan bruke medhjelpere i arbeidet: 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Ved bruk av medhjelpere sikres forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven 4 ved at den som delegerer en oppgave må sørge for nødvendig opplæring og veiledning. Den som delegerer må forvisse seg om at medhjelperen har reelle kvalifikasjoner til å utføre oppgaven. Den enkelte ansatte har likevel et selvstendig ansvar for at arbeidsoppgavene blir utført faglig forsvarlig, også de delegerte oppgavene. Helsepersonell har derfor plikt til å sette grenser for egen virksomhet og etterspørre opplæring når man vurderer at man ikke har nødvendig kompetanse til å utføre en oppgave på forsvarlig måte. Operasjonssykepleiers arbeidsoppgaver består i hovedsak av selvstendige sykepleieoppgaver men også medisinske prosedyrer som utføres på delegasjon fra lege (Lov om helsepersonelloven 5). Side 10 av 40

12 De delegerte arbeidsoppgavene består delvis av oppgaver som utføres i følge en generell delegasjon fra medisinskfaglig ansvarlig og medfører myndighet til å utføre spesielle oppgaver/prosedyrer (eks. blærekatetrisering av menn), og oppgaver som delegeres direkte fra lege inne på operasjonsstuen (eks. selve injeksjon av medikamenter, avfyring av suturmaskiner, reponering av brudd). Når det gjelder oppgaver utført på generell delegasjon, påhviler ansvaret for opplæring til disse oppgavene medisinskfaglig ansvarlig. Når det gjelder delegasjon fra den enkelte kirurg inne på operasjonsstuen har den enkelte lege som foretar delegasjonen ansvaret for opplæring (Lov om helsepersonell 5, 1999).Ansvaret for å sikre nødvendig opplæring til å utføre generelle delegerte oppgaver i praksis må påhvile den medisinskfaglig ansvarlig/systemansvarlig. Når det gjelder delegasjon fra den enkelte kirurg inne på operasjonsstuen, gjelder også 5 i Lov om helsepersonell. Arbeidsgiver har imidlertid ansvar for å ansette personell som i utgangspunktet har nødvendige kvalifikasjoner til å utføre oppgaver på selvstendig grunnlag. I gitte situasjoner kan både leger og operasjonssykepleiere fungere som medhjelpere. Selv om den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert og opptre faglig forsvarlig, pålegger helselovgivningen arbeidsgiver et ansvar for å sørge for at virksomhetens ansatte har de nødvendige kvalifikasjoner til å utføre arbeidsoppgavene på en faglig forsvarlig måte. Arbeidsgiver skal derfor sørge for at ansatte gis opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (Lov om spesialisthelsetjenesten 3-10). I praksis kan dette gjennomføres ved at det enkelt arbeidssted har en kompetanse/- utviklingsplan, dette sikres gjennom at den individuelle arbeidstaker deltar i en eks. klinisk kompetansestige for spesialsykepleiere. Side 11 av 40

13 2.3 Rammer for tjenesten Operasjonssykepleieren er forpliktet til å være oppdatert på gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for helsetjenesten generelt og operasjonssykepleie spesielt, og til å utøve sitt yrke i overensstemmelse med disse. Operasjonssykepleier: a) følger til enhver tid gjeldende lover: o Lov om helsepersonell, Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om pasientrettigheter, Lov om medisinsk utstyr, Smittevernloven med forskrifter, Arbeidsmiljøvernloven. o Forskrifter, veiledere og retningslinjer/prosedyrer som gjelder helsetjenesten generelt, og institusjonen/sykepleietjenesten spesielt: Forskrift om medisinsk utstyr, Yrkesetiske retningslinjer, ICNs kodeks, Helsinkideklarasjonene, Veiledere fra Folkehelseinstituttet. b) utøver sykepleie i tråd med gjeldene lover nevnt ovenfor Kravet til helsepersonell om faglig forsvarlig yrkesutøvelse er hjemlet i Lov om helsepersonell og krav om taushetsplikt er hjemlet i forvaltningslover: 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Begrepet faglig forsvarlighet er en rettslig standard, det vil si at rettsregelens innhold kan variere over tid og må oppfylle kravene til en viss minstestandard. Kravet om forsvarlighet gjelder både for den tekniske utøvelsen av faget (kunnskapsbasert) og for måten å opptre på overfor pasientene (verdibasert) (Johannessen et al, 2007).Vurderinger i forhold til forsvarlighetskravet endres i takt med forskning og fagutvikling. Begrepet er ikke knyttet til bestemte og entydige kriterier, men angir en målestokk for vurdering. Det som ble ansett som faglig forsvarlig for ti år siden, kan i dag både være avleggs og bli betraktet som direkte malpraksis. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven medfører derfor et krav til Side 12 av 40

14 helsepersonell om kontinuerlig oppdatering i tråd med fagets utvikling (kunnskapsbasert praksis) og omsorgsfull hjelp. Forsvarlighetskravet pålegger også helsepersonell plikt til selv å etterspørre opplæring som er nødvendig for forsvarlig yrkesutøvelse. Plikten til forsvarlighet knytter seg til helsepersonellets individuelle kvalifikasjoner der både formell og reell kompetanse er av betydning. Det stilles forventninger til kvalifikasjoner knyttet til den autoriserte gruppens utdanning, men den enkeltes erfaring og individuelle opplæring har også betydning for forsvarlighetskravet. Dette medfører at det stilles høyere krav til en sykepleier med lang og variert erfaring enn til en uten erfaring, og høyere til en spesialsykepleier enn til en sykepleier uten videreutdanning. Forsvarlighetskravet skal i følge lovteksten, også vurderes i forhold til arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Situasjonens alvorlighetsgrad og pasientens tilstand er av betydning for hvilket aktsomhetsnivå som må kunne forventes. Helsepersonellets bevissthet om nødvendig aktsomhetsnivå i situasjonen, er derfor av betydning for forsvarlighetskravet. I forsvarlighetskravet ligger det videre et krav om bevissthet i forhold til eget kompetanseområde. Faglig forsvarlighet forutsetter at helsepersonell setter grenser for egen yrkesutøvelse både i forhold til fagområde og realkompetanse slik at man innhenter bistand når man selv kommer til kort. Men på en annen side hvis nødvendig opplæring er gjennomført og dokumentert, kan man forutsette at helsepersonell skal kunne fungere i situasjonen. Plikten til faglig forsvarlighet i følge Lov om helsepersonell 4, er en individuell plikt for det enkelte helsepersonell. Det er altså den enkelte yrkesutøver som står ansvarlig for at de helsetjenester som han/hun yter, er faglig forsvarlig. Det medfører en begrensing av arbeidsgivers styringsrett slik at helsepersonell ikke kan instrueres av arbeidsgiver eller andre til å utføre handlinger som helsepersonellet anser å være i strid med forsvarlighetskravet. Men på en annen side kan arbeidsgiver forvente at operasjonssykepleieren innehar en generell handlingskompetanse utfra utdanning og praksis og erfaring. Helsepersonellets ansvar for faglig forsvarlighet avgrenses av forhold helsepersonellet ikke har forutsetninger til å forutse, ikke har herredømme over, eller ikke kan lastes for. Taushetsplikten (Forvaltningsloven 13, Lov om helsepersonell kap.5 21) er en plikt som alt helsepersonell må forholde seg til. Pasienten har krav på at helsepersonell ikke fører videre informasjon til uvedkommende om f.eks. pasientens identitet, sykdomstilstand eller andre Side 13 av 40

15 sensitive opplysninger om pasienten. Operasjonsprogrammet er i en gråsone i forhold til taushetsplikten. Her star pasientens navn, fødselsdato, lidelse og hvilken type inngrep som skal gjøres. Hvem har tilgang til operasjonsprogrammet? Hvem har tilgang til den elektroniske pasientjournalen? De som arbeider i en operasjonsavdeling, på sengepostene, portørene som skal hente pasientene, men også mange andre aktører er indirekte involvert og har tilgang til sensitive opplysninger om pasientene. Har alt helsepersonell behov for å få opplysningene om pasientene? I følge de krav som stilles om taushetsplikt til helsepersonell er det kun de som er involvert i pleien og behandlingen av pasienten, som skal ha disse opplysningene. Det at så mange andre personer har tilgang til pasientdata, uten å direkte være involvert i behandling eller pleie av pasienten, stiller store krav til hver enkelt helsepersonell om å verne om fortrolig informasjon. c) er kjent med gjeldende pasientrettigheter og klageadgang (Lov om pasientrettigheter). Lov om pasientrettigheter ble vedtatt av Stortinget 2.7,1999. Formålet med Lov om pasientrettigheter er følgende ( 1-1:) "Lovens formal er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd" Loven skal sikre pasientens rett til helsehjelp, rett til medvirkning og informasjon rett til samtykke til helsehjelp, rett til journalinnsyn og barns særlige rettigheter En viktig del av loven omhandler klageadgangen. En hver operasjonssykepleier er forpliktet å gjøre seg kjent med gjeldende lovverk som regulerer hans/hennes forhold til pasienten og hvilke krav som stilles til hans/hennes yrkesutøvelse. Hver avdeling skal følge utarbeidede retningslinjer for hvordan pasientskader, uhell og ulykker skal varsles, samt nesten uhell. Operasjonssykepleieren skal være kjent med retningslinjene og varsle etter gjeldende regler. Nesten uhell kan for eksempel være når et diatermiapparat ikke fungerer som det skal, og utgjør en risiko for å skade pasienten ved bruk. Dette skal meldes som avvik. Pasientskader, som for eksempel brannskader som skyldes feil bruk av diatermi, skal rapporteres etter gjeldende regler som pasientskade og feil på medisinsk teknisk apparatur. Derfor er det viktig for operasjonssykepleieren å være kjent med Side 14 av 40

16 de medisinsk tekniske apparatene som brukes ved avdelingen, vite hvordan de skal kontrolleres og brukes og å være bevisst egne begrensninger hvis feil oppstår eller skader skjer. Andre situasjoner som kan oppstå er om operasjonssykepleieren skader seg på spisse gjenstander som er kontaminert med organisk materiale f.eks. blod som ble brukt under operasjonen. Her skal det finnes retningslinjer for strakstiltak, hvordan rapportering skal foregå og hvilken oppfølging som trengs. Infeksjonsforebyggende arbeid på sykehus er beskrevet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer fra Det er nasjonale retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal drives på alle nivå i helsevesenet, også for sykehus. Lokale retningslinjer for hvordan infeksjonsforebyggende arbeid skal utføres skal være utarbeidet for hver enkelt arbeidsplass. Operasjonssykepleieren er forpliktet til å følge disse retningslinjene som autorisert helsepersonell i kraft av sin spesialkompetanse og utdanning, og som moralsk ansvarlig individ. Samarbeid med hygienesykepleier er en viktig del av kvalitetssikringen i det infeksjonsforbyggende arbeidet. Fremtiden kommer til å preges av økt resistensutvikling blant kjente mikroorganismer, og nye sykdomsfremkallende mikroorganismer vil bli oppdaget.. Hygiene og smitteforebyggende arbeid kommer til å få enda større betydning i fremtiden dersom utviklingen følger den retning man ser i dag. d) følger sentrale lover (Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Arbeidsmiljøloven) og lokale retningslinjer og prosedyrer for smitteforebyggende tiltak. Infeksjonsforebygging og smittevern er to av hovedpunktene i operasjonssykepleierens forebyggende funksjon. Smittevernloven trådte i kraft Loven, forskrifter og veiledningene som er utarbeidet, beskriver helsepersonellets plikter og oppgaver i forhold til vern mot smittsomme sykdommer og infeksjonsforebyggende arbeid. e) følger meldeplikt til Helsetilsynet/Sosial- og helsedirektoratet etter avdelingens retningslinjer for melding av nesten uhell, pasientskader, uhell og ulykker (Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsepersonell, Forskrift om medisinsk utstyr). Lov om helsepersonell 16: Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll. Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Side 15 av 40

17 Departementet kan i forskrift, fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll. Helsepersonellets lovpålagte plikter omfattes blant annet av plikten til faglig forsvarlighet (Lov om helsepersonell 4), og arbeidsgiver pålegges et ansvar for å bidra til at helsepersonell kan overholde denne plikten. De nærmere bestemmelser som paragrafen henviser til, er blant annet gitt i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Også her gis virksomheten et ansvar for opplæring av ansatte: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) se 4 Plikt til internkontroll. Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. Selv om bestemmelsene om opplæring er bindende for eier av virksomheten, gir de ikke helsepersonell et rettskrav om spesiell opplæring. Eier skal sørge for den opplæring som er nødvendig for at helsepersonell skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver faglig forsvarlig, men arbeidsgiver har rett til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver og ansvar det enkelte helsepersonell skal ha og derved også hvilken opplæring som er nødvendig. Eksempel: Arbeidsgiver skal vurdere hvilke kurs som er nødvendig for å opprettholde kompetansen i virksomheten. f) følger gjeldende krav om kontinuerlig opplæring og forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr (Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, 1999). Side 16 av 40

18 I tillegg til det enkelte helsepersonells plikt til å handle faglig forsvarlig, påhviler det en plikt for virksomhetene til å sikre sine tjenester. Lov om spesialisthelsetjenesten gir virksomhetene plikt til å yte forsvarlige helsetjenester: 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. For å sikre denne forsvarligheten, finnes det i helselovgivningen flere bestemmelser som pålegger arbeidsgiver ansvar for opplæring av ansatte. Operasjonssykepleiere arbeider i all hovedsak innenfor spesialisthelsetjenesten, og arbeidsgivers opplæringsansvar vil da omfattes av Lov om spesialisthelsetjenesten Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (Lov om spesialisthelsetjenesten, 1999). Det finnes en korresponderende plikt til opplæring i kommunehelsetjenesteloven 6-2. Lov om helsepersonell nevner ikke opplæring direkte, men ut ifra 16 kan man utlede en opplæringsplikt for arbeidsgiver: Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. g) utøver profesjonell operasjonssykepleie i overensstemmelse med Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, ICNs kodeks og etiske regler for sykepleiere og Helsinkideklarasjonene. Allmennmoralen er de verdier og normer som det er bred aksept for i samfunnet. Disse er ofte uskrevne (Slettebø, 1997). Verdier handler om det som er godt eller vondt, bra eller dårlig, og omfatter begreper som rettferdighet, solidaritet og tillit. Verdier er de mål, ideal og prioriteringer som kommer til uttrykk gjennom det sagte ordet eller gjennom våre handlinger (Aadland, 1994). Normer er skrevne eller uskrevne regler, bl.a. påbud, forbud, tillatelser og rettigheter, og sier noe om hva som er riktig eller galt. Normene viser hva som er den rette handlingen for å verne om våre verdier og setter grenser (Aadland, 1994). Verdier og normer som kommer fra allmennmoralen er bl.a. forestillingen om et verdig liv, ansvar, autonomi og respekt. Moral kan beskrives som det situasjonsbestemte normsystemet som styrer gruppens Side 17 av 40

19 atferd og handlinger i en gruppe (Lingås, 1994). Moralen setter normer for seder og skikker og gir retningslinjer for hva som er normal atferd i gruppen. I NSF's Yrkesetiske retningslinjer slås det fast at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte mennesket liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert (Yrkesetiske retningslinjer, 2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere inneholder regler og retningslinjer for etisk akseptabel atferd. Disse er utviklet av to grunner; dels som interne retningslinjer for yrkesgruppen, og dels for at samfunnet skal vite hva en kan forvente av sykepleieren. Derfor viser de standarder og normer for yrkesutøvelse som skal sikre moralsk/etisk forsvarlig praksis, slik at den blir en rettesnor for den profesjonelle sykepleierens etikk i klinisk yrkesutøvelse. I vanskelige situasjoner angir retningslinjene sentrale verdier, men de sier ikke hvordan vi konkret kan løse situasjonen. Operasjonssykepleieren må derfor også bruke skjønn i sin yrkesutøvelse. Pkt. 1 i de yrkesetiske retningslinjene beskriver respekt som grunnleggende for vår yrkesutøvelse. Operasjonssykepleie utøves på sårbare arenaer i møte med menneskers avmakt, fortrolighetsog intimitetssoner. Respekt for det enkelte mennesket som en grunnleggende verdi skal prege operasjonssykepleierens møte med andre mennesker, dvs. pasienter, pårørende, kolleger og medlemmer av andre fag- og yrkesgrupper (Slettebø, 1997). Operasjonssykepleierens ansvar er beskrevet i pk.2-6 i de yrkesetiske retningslinjene (Slettebø, 1997). Vårt funksjonsansvar er tredelt: ansvar bygd på kvalifikasjoner, ansvar i forhold til fagutvikling og ansvar i relasjon til faglige krav. Ansvar bygd på kvalifikasjoner innebærer at hver enkelt operasjonssykepleier har ansvar for den sykepleie hun/han tilbyr ut fra de personlige kvalifikasjonene hun/han besitter. Hva som er kvalitetsmessig god operasjonssykepleie, varierer med utviklingen av faget og de krav som stilles til yrkesutøvelsen. Ansvar i forhold til fagutvikling innebærer at vi har et medansvar for utviklingen av vårt fag og fagområde. Ansvar i relasjon til faglige krav innebærer ansvar og medansvar for at faglige krav oppfylles ved bl.a. å være lojal mot og følge vedtatte prosedyrer og dokumentere etter gjeldende retningslinjer (Slettebø, 1997). Side 18 av 40

20 3. 0 Funksjonsbeskrivelsen Operasjonssykepleier har kompetanse som gir myndighet og ansvar for egen yrkesutøvelse og for den helhetlige operasjonssykepleie i avdelinger hvor pasienter med sykdom eller skade gjennomgår planlagt eller akutt kirurgisk inngrep, behandling eller undersøkelse. Operasjonssykepleie har som mål å utøve individuell og profesjonell sykepleie som innehar: helsefremmende, forebyggende, lindrende, behandlende, rehabiliterende og miljøterapeutiske tiltak (jfr. NSF s prinsipprogram 2004). Operasjonssykepleieren skal gi pasienter som gjennomgår kirurgiske/invasive inngrep og/eller undersøkelser, individuell og profesjonell sykepleie. Både helse og sykdom har fysiologiske, psykiske, åndelige og sosiale komponenter, Sykepleie må planlegges ut fra et slik helhetssyn. Sykepleierens oppgave er å støtte, fremme, beskytte og/eller erstatte individets omsorg for seg selv og å gjøre dette på en slik måte at den fører individet frem til optimal egenomsorg. Hensikten med sykepleien er å hjelpe pasienten til selvstendighet, eller til å leve med sin sykdom/funksjonssvikt eller til en fredfull død (Sosialdepartementet rundskriv 1041/82). Denne definisjonen på sykepleie spesifiserer funksjonsområdene i all sykepleie, men også operasjonssykepleie spesielt. Operasjonssykepleiens fundamentale ansvar er firefoldig: fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse. Målet med all operasjonssykepleie er helhetlig pleie og omsorg. Med utgangspunkt i er derfor pasienten og pasientens behov. Operasjonssykepleierens myndighetsområder og funksjonsansvar skal beskrive og klargjøre hans/hennes funksjon og funksjonsområder. Innholdet i sykepleiefunksjonene kan beskrives ved hjelp av generelle mål for operasjonssykepleierens virksomhet, og ved hjelp av de ferdigheter og metoder som kjennetegner hans/hennes arbeid. Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar kan teoretisk deles inn i direkte og indirekte pasientrettet arbeid. Det direkte pasientrettede arbeidet omtales som det terapeutiske ansvar, dvs. forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende aspekt. Det indirekte pasientrettet arbeid omfatter undervisning, ledelse og fagutvikling. De fleste situasjonene operasjonssykepleieren er i, er komplekse situasjoner, slik at tid til rådighet (grad Side 19 av 40

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) 90 Studiepoeng heltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings-

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Etikk/etiske dilemmaer i

Etikk/etiske dilemmaer i 1 Etikk/etiske dilemmaer i Smittevern 2 Etikk er læren om riktig og galt. Ordet etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr «skikk og vane». Ofte har mennesker ulike meninger om hva som er riktig

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Prinsippgrunnlag: Formelle krav som angår kvaliteten av sterilt medisinsk utstyr finnes i lov og forskrifter om medisinsk utstyr.

Detaljer

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioriteringer i omsorgstjenesten Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL. Bodø, april 2015 Olav Molven

PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL. Bodø, april 2015 Olav Molven PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL Bodø, april 2015 Olav Molven SPØRSMÅLENE Utgangspunktet: Helsearbeid er forbundet med risiko. Pasientene har en forventning om sikkerhet og kvalitet. Hva

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing

Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Kull 2012 90 studiepoeng Heltid VUOPS Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning:

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer