Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Transkript

1 Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

2 Forord I 2005 reviderte Norsk sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) funksjonsbeskrivelsen for å få den i tråd med gjeldende lovverk og valgte da å endre og oppdatere enkelte begreper. Blant annet begrepene som beskriver operasjonssykepleieres to roller er endret til steril utøvende og koordinerende operasjonssykepleier. Se forøvrig i begrepsavklaringen på side 3. Operasjonssykepleiefagets utvikling har betydning for kvalitet, faglig forsvarlighet og effektivitet i pasientforløpet. Samfunnet både forventer og har behov for at beslutninger bygger på den best tilgjengelige og oppdaterte kunnskapen. Med dette som bakgrunn håper vi denne utdypingen er et bidrag til at kunnskapsgrunnlaget og vår kompetanse er i utvikling. Denne utdypingen er savnet spesielt innenfor vår utdanning og den er et godt bidrag til å sette ord på noe av vår omfattende kompetanse som operasjonssykepleieren innehar. NSFLOS håper at denne utdypingen stimulerer til videre arbeid innenfor operasjonssykepleiefaget. Utdypingen er utarbeidet av Gabriella Bäckström, Tone Herdis Øgrey og Liv-Marie Eilertsen Loraas. På vegne av styret sender vi en stor takk til alle bidragsytere. Mvh Liv-Marie Eilertsen Loraas Landsgruppeleder Mai 2008, Oslo Side 1 av 40

3 Innholdsfortegnelse: Forord... 1 Innholdsfortegnelse:... 2 Begrepsavklaring: Målgruppen Operasjonssykepleierens kompetanseområde Kvalifikasjonskrav Plass i organisasjonen Rammer for tjenesten Funksjonsbeskrivelsen Operasjonssykepleierens terapeutisk ansvar: Forebyggende funksjon Behandlende funksjon Lindrende funksjon Rehabiliterende/habiliterende funksjon Operasjonssykepleierens pedagogiske ansvar Operasjonssykepleierens administrative ansvar Operasjonssykepleierens fagutviklings- og forskningsansvar Operasjonssykepleie i fremtiden tydelig, modig, stolt og uunnværlig Litteraturliste: Vedlegg: Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Referanser Side 2 av 40

4 Innledning Grunnlaget for all sykepleie er respekt for det enkelte mennesket liv og iboende verdighet. Sykepleie skal være kunnskapsbasert og bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Sykepleie er selvstendig fagutøvelse i et dynamisk samarbeid med øvrige deltakere i helseteamet. Sykepleie til akutt og /eller kritisk syke mennesker foregår i et miljø der medisinsk teknisk utstyr brukes som hjelpemiddel. (NSFs yrkesetiske retningslinjer, 2007). Operasjonssykepleieren skal inneha spesialisert kompetanse og skal være i stand til å anvende den med sikte på å hjelpe andre mennesker med å forebygge sykdom, gjenvinne helse, finne mening i sykdom eller opprettholde en best mulig helsetilstand. Operasjonssykepleier praktiserer sine kunnskaper innefor visse områder som er klart avgrenset, og er juridisk ansvarlig for overtredelse av disse grensene. En operasjonssykepleier er faglig, etisk og juridisk ansvarlig for sine sykepleiehandlinger (Travelbee, J, 1999, Lov om helsepersonell, 1999). Operasjonssykepleie er kvalifisert til utøvelse av sykepleie til akutt og/eller kritisk syke voksne eller barn som skal gjennom en kirurgisk undersøkelse og/eller inngrep. Operasjonssykepleie er en klinisk utdanning som utvikler faglig kyndighet. Side 3 av 40

5 Begrepsavklaring: Begrepene myndighetsområde og funksjonsansvar har følgende definisjoner: Myndighet: autoritet, øvrighet (Synonymordbok, 2001). Område: domene, enemerker (Synonymordbok, 2001). Administrasjon: å lede, å forvalte (Synonymordbok, 2001). Funksjon: utførelse, virksomhet, anvendelse (innbyrdes avhengighetsforhold) (Synonymordbok, 2001). Ansvar: å svare på pålagt eller noe vi påtar oss. Det vil si pålagt å utføre visse handlinger i kraft av yrkesrolle, men samtidig påtar operasjonssykepleieren et ansvar gjennom handlinger som utføres. Ansvar kan ikke delegeres bort, men det kan ligge hos flere samtidig (Slettebø, 1997). Terapeutisk: å helbrede, behandle. Terapeutisk ansvar omfatter forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjon. Å være terapeutisk i sin yrkesutøvelse betyr at operasjonssykepleieren bevisst bruker av sin personlighet og kompetanse med sikte på å bevirke forandringer hos den syke. Å bruke seg selv terapeutisk dreier seg om evnen til å bruke personlighet bevisst og målrettet i et forsøk på å etablere et forhold til den syke og strukturere sykepleieintervensjonene. Det kreves selvinnsikt, selvforståelse, innsikt i drivkreftene bak menneskelige adferd og evne til å tolke så vel sin egen som andres adferd. Operasjonssykepleieren bruker sine kunnskaper når hun/han yter selvstendig helsehjelp. Å bruke seg selv terapeutisk er en kunst og en vitenskap, det krever disiplin og selvinnsikt, fornuft og empati, logikk så vel som medfølelse (Travelbee, 1999). For operasjonssykepleieren kreves det i tillegg teoretiske kunnskaper innenfor kirurgi, anatomi, fysiolog, patofysiologi, mikrobiologi, hygiene, anestesiologi og medisinsk teknisk utstyr. Side 4 av 40

6 Side 5 av 40

7 1.0 Målgruppen Operasjonspasienten er operasjonssykepleierens målgruppe og oppdragsgiver. Operasjonssykepleieren må forholde seg til en stor og kompleks pasientgruppe og deres pårørende. Pasienter som skal gjennomgå kirurgisk undersøkelse og /eller behandling, er i alle aldre og i større eller mindre grad påvirket av sykdom eller opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand. Andre vil ha kroniske lidelser/sykdommer, som de i korte eller lengre tid har ventet på å få kirurgisk behandling for, og hvor inngrepet forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk endring i helsetilstand. Alle pasienter kan ha andre sykdommer eller tilstander som også krever operasjonssykepleierens kunnskaper, oppmerksomhet og omtanke. For mange pasienter vil situasjonen være, eller oppleves som, livstruende, ustabil og uoversiktelig. Han/hun befinner seg i en tilstand av reell og /eller opplevd trussel mot liv, helse og velvære med liten eller ingen mulighet til å mestre situasjonen på egen hånd. De fleste pasientene vil erfare raske og store endringer i egne behov og ressurser samt tap av kontroll. Evnen til å mestre disse endringene er ulik og situasjonen er preget av varierende grad av stress 2.0 Operasjonssykepleierens kompetanseområde Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og livssituasjoner, noe som representerer ulike faglige utfordringer. Operasjonssykepleier har kompetanse som gir myndighet og ansvar for egen yrkesutøvelse og for den helhetlige operasjonssykepleie i avdelinger hvor pasienter med sykdom eller skade gjennomgår planlagt eller akutt kirurgisk inngrep, behandling eller undersøkelse. Operasjonssykepleie innebærer utøvelse av individuell og profesjonell sykepleie innenfor både direkte og indirekte pasientrettet arbeid. I dagens debatt brukes begrepene kompetanse og kunnskap om hverandre. I denne sammenheng har kompetansebegrepet en overordnet betydning, og kan synliggjøre at sykepleiefaget består av flere kunnskapsdimensjoner. I møte med pasientene er de ulike dimensjonene vevd inn i hverandre og utgjør en helhet i operasjonssykepleierens kliniske utøvelse, noe som er synlig ved at operasjonssykepleieren er selvstendig og ansvarsbevisst i sin yrkesutøvelse. Side 6 av 40

8 Fagermoen (1985) har belyst tre grunndimensjoner i sykepleiens kompetanse; det etiske grunnlaget, vitenreservoar og handlingsrepertoar. Disse begrepene kan direkte overføres til vårt fagområde. Overordnet er Det etiske grunnlaget, som beskriver operasjonssykepleierens verdier og etisk moralsk forståelse. Innen sykepleie er det etiske aspektet overordnet, idet alt vi utfører handler om den andre - som er pasienten. Handlingene har en moralsk basis. Det er pasientens individuelle, nødvendige og relevante behov som styrer fokus for de tiltak og handlinger som operasjonssykepleieren utfører. Det er operasjonssykepleierens etiske plikt å ivareta menneskets verdighet, uavhengig av etnisk opprinnelse, religion og sosial status. Dette kan inndeles i to viktige områder: 1. Sykepleiens mandat er å hjelpe mennesket, sykt eller friskt, med å ta omsorg for seg selv eller å kompensere der slik omsorg mangler. 2. Sykepleie er som all annen sykepleie altruistisk, dvs. at operasjonssykepleieren har en god og uegennyttig intellektuell erkjennelse av sin praksis (Nortvedt, P 1998). Med dette som bakgrunn kreves det at operasjonssykepleieren har etisk bevissthet og solid dømmekraft i klinisk yrkesutøvelse (NSF Yrkesetiske retningslinjer, 2007). Den andre grunndimensjonen er Viten reservoaret. Denne omhandler den nødvendige kunnskap, forståelse og innsikt som gir grunnlag for vurdering, mål og handlinger, og som kreves for å kunne vurdere pasientens problemer, risiko og ressurser. Innenfor denne dimensjonen fylles det på med ny teoretisk kunnskap. Videre kreves det god innsikt og kjennskap til pasientens status. Det er nødvendig med teorikunnskaper om anatomi, kirurgi, fysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, hygiene, anestesiologi, medisinsk teknisk utstyr og infeksjonsmedisin osv.. Faktakunnskap er kunnskap som kan og må læres. Tid til oppfølging, læring og refleksjon må prioriteres. Den tredje grunndimensjonen er Handlingsrepertoaret. Den omhandler forskjellige typer ferdigheter som utføres i praksis. Det er opp til den enkelte operasjonssykepleier å vurdere hvilke ferdigheter som må brukes, enkeltvis eller i kombinasjon, avhengig av hva situasjonen krever. Denne dimensjonen utvikles og utvides gjennom trening av praktiske ferdigheter og er inndelt i tre ulike typer ferdigheter: Rasjonelle ferdigheter - problemløsing, konsekvensanalyse, kritisk tenkning, klinisk vurdering og beslutningsevne Side 7 av 40

9 Samhandlingsferdigheter - kommunikasjon, samarbeid, undervisning, veiledning og ledelse Manuelle ferdigheter - inkluderer alle de ferdigheter som involverer hender og kropp for øvrig. Operasjonssykepleierens totale kompetanse må utøves og utvikles i praksis. Prosedyrer og faktakunnskap er en inngangsport til faget. Når erfaringen mangler, kan prosedyrene være en rettesnor for hvordan en skal handle. Når kunnskapsdimensjonene harmoniserer med hverandre kan det tales som det gode skjønn (Alsvåg, Dåvøy, 2007). Vår faglige bevissthet må hele tiden aktualiseres. Målet må være å opprettholde pasientens velvære, bevare hans/hennes integritet, ta i bruk profylaktiske tiltak og sørge for pasientens sikkerhet i den kliniske hverdagen Kvalifikasjonskrav Operasjonssykepleier: a) må ha autorisasjon som sykepleier i Norge. b) har videreutdanning/master i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke mennesker, som innehar kompetanse tilsvarende videreutdanning i operasjonssykepleie i Norge (Rammeplan i operasjonssykepleie, 2005). Operasjonssykepleierens profesjonelle ansvar utvikles og oppøves gjennom den formelle kompetansen som kreves for å inneha tittelen operasjonssykepleier. Rammeplanen med forskrifter for videreutdanning i operasjonssykepleie stiller krav til den person som søker på videreutdanning i operasjonssykepleie (vedtatt /revidert ). Kravene er at søkeren har utdanning tilsvarende nåværende bachelorstudie i sykepleie og er sykepleier i Norge. I tillegg må søker ha minst 2 års relevant yrkespraksis etter autorisasjon for å være kvalifisere til videreutdanning/master. Videreutdanning i operasjonssykepleie i Norge er i dag ett 3 semesters heltidsstudium som gir 90 studiepoeng. Rammeplanen for videreutdanning i operasjonssykepleie angir målområder og bestemmer innholdet i utdanningen for å sikre et ensartet faglig nivå. Hensikten er at videreutdanning i operasjonssykepleie er likeverdig ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Målet med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som skal gjennomgå et kirurgisk Side 8 av 40

10 inngrep og /eller undersøkelse. Videre stilles krav om at utøvelsen skal være i samsvar med gjeldende helselovgivning og fagets kunnskaper og verdien (Rammeplan for operasjonssykepleie, 2005). Operasjonssykepleieren er kvalifisert til å arbeide i operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentraler, i katastrofe- og krigsområder og virksomheter der operasjonssykepleie er påkrevet (Rammeplan for operasjonssykepleie, 2005). Videreutdanningen skal gi et handlingsrepertoar på basis av kunnskaper, ferdigheter, erfaringer og holdninger. Praktiske ferdigheter, problemanalyse og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår her som viktige elementer. Dette fører til generell fagspesifikk kompetanse som operasjonssykepleieren bygger videre på der hun/han velger å begynne å arbeide. Gjennom tre semesters integrering av teori og kliniske studier opparbeider hun/han teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og evne til reflektert forholde seg til egen yrkesutøvelse. Evne til refleksjon er viktig for at han/hun skal videreutvikles i sitt fagområde både kognitivt, kunnskapsmessig og ferdighetsmessig. Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om, og forståelse for, den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling" (Rammeplan, 2.1, 2005). Operasjonssykepleier har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til klinisk yrkesutøvelse. Selvstendighet forutsetter fornuft, forståelse og rasjonalitet (Slettebø, 1997 ). Med selvstendighet menes autonomi, integritet. For å sikre kontinuiteten i sykepleien til operasjonspasienten skal operasjonssykepleieren dokumentere den sykepleie som utøves skriftlig og muntlig. Det som ikke er dokumentert er heller ikke utført (Johannesen, 2007). Operasjonssykepleieren skal inneha evne til å vurdere situasjoner og alternative valg. Videre skal han/hun kunne trekke konklusjoner gjennom oppdaterte teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter, erfaringer og pasientens preferanser (Nortvedt, M. 2007). Operasjonssykepleieren gjør en selvstendig vurdering av ulike situasjoner og handler ut i fra det. Hvilke vurderinger operasjonssykepleieren gjør, styres også av hans/hennes verdier, normer, holdninger og syn på mennesket. Denne selvstendige vurderingen av ulike situasjoner Side 9 av 40

11 medfører at operasjonssykepleieren har ansvar for egne handlinger også om han/hun lar være å handle. Å la være å handle er også et valg (Tranøy, 1994 ). 2.2 Plass i organisasjonen a) Operasjonssykepleier yter selvstendig helsehjelp og har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til klinisk yrkesutøvelse, og er ansvarlig overfor nærmeste leder (Lov om helsepersonell). Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell (Lov om helsepersonell 3). b) Operasjonssykepleier tar faglig ledelsesansvar gjennom å lede sitt myndighetsområde og funksjonsansvar. c) Operasjonssykepleier er overordnet hjelpepersonell som er knyttet til arbeidsstedet, og kan delegere bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Delegasjon av arbeidsoppgaver innbærer en opplæringsplikt og medhjelpere er underlagt operasjonssykepleierens kontroll og tilsyn (Lov om helsepersonell 5). I Lov om helsepersonell åpner det for at helsepersonell kan bruke medhjelpere i arbeidet: 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Ved bruk av medhjelpere sikres forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven 4 ved at den som delegerer en oppgave må sørge for nødvendig opplæring og veiledning. Den som delegerer må forvisse seg om at medhjelperen har reelle kvalifikasjoner til å utføre oppgaven. Den enkelte ansatte har likevel et selvstendig ansvar for at arbeidsoppgavene blir utført faglig forsvarlig, også de delegerte oppgavene. Helsepersonell har derfor plikt til å sette grenser for egen virksomhet og etterspørre opplæring når man vurderer at man ikke har nødvendig kompetanse til å utføre en oppgave på forsvarlig måte. Operasjonssykepleiers arbeidsoppgaver består i hovedsak av selvstendige sykepleieoppgaver men også medisinske prosedyrer som utføres på delegasjon fra lege (Lov om helsepersonelloven 5). Side 10 av 40

12 De delegerte arbeidsoppgavene består delvis av oppgaver som utføres i følge en generell delegasjon fra medisinskfaglig ansvarlig og medfører myndighet til å utføre spesielle oppgaver/prosedyrer (eks. blærekatetrisering av menn), og oppgaver som delegeres direkte fra lege inne på operasjonsstuen (eks. selve injeksjon av medikamenter, avfyring av suturmaskiner, reponering av brudd). Når det gjelder oppgaver utført på generell delegasjon, påhviler ansvaret for opplæring til disse oppgavene medisinskfaglig ansvarlig. Når det gjelder delegasjon fra den enkelte kirurg inne på operasjonsstuen har den enkelte lege som foretar delegasjonen ansvaret for opplæring (Lov om helsepersonell 5, 1999).Ansvaret for å sikre nødvendig opplæring til å utføre generelle delegerte oppgaver i praksis må påhvile den medisinskfaglig ansvarlig/systemansvarlig. Når det gjelder delegasjon fra den enkelte kirurg inne på operasjonsstuen, gjelder også 5 i Lov om helsepersonell. Arbeidsgiver har imidlertid ansvar for å ansette personell som i utgangspunktet har nødvendige kvalifikasjoner til å utføre oppgaver på selvstendig grunnlag. I gitte situasjoner kan både leger og operasjonssykepleiere fungere som medhjelpere. Selv om den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert og opptre faglig forsvarlig, pålegger helselovgivningen arbeidsgiver et ansvar for å sørge for at virksomhetens ansatte har de nødvendige kvalifikasjoner til å utføre arbeidsoppgavene på en faglig forsvarlig måte. Arbeidsgiver skal derfor sørge for at ansatte gis opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (Lov om spesialisthelsetjenesten 3-10). I praksis kan dette gjennomføres ved at det enkelt arbeidssted har en kompetanse/- utviklingsplan, dette sikres gjennom at den individuelle arbeidstaker deltar i en eks. klinisk kompetansestige for spesialsykepleiere. Side 11 av 40

13 2.3 Rammer for tjenesten Operasjonssykepleieren er forpliktet til å være oppdatert på gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for helsetjenesten generelt og operasjonssykepleie spesielt, og til å utøve sitt yrke i overensstemmelse med disse. Operasjonssykepleier: a) følger til enhver tid gjeldende lover: o Lov om helsepersonell, Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om pasientrettigheter, Lov om medisinsk utstyr, Smittevernloven med forskrifter, Arbeidsmiljøvernloven. o Forskrifter, veiledere og retningslinjer/prosedyrer som gjelder helsetjenesten generelt, og institusjonen/sykepleietjenesten spesielt: Forskrift om medisinsk utstyr, Yrkesetiske retningslinjer, ICNs kodeks, Helsinkideklarasjonene, Veiledere fra Folkehelseinstituttet. b) utøver sykepleie i tråd med gjeldene lover nevnt ovenfor Kravet til helsepersonell om faglig forsvarlig yrkesutøvelse er hjemlet i Lov om helsepersonell og krav om taushetsplikt er hjemlet i forvaltningslover: 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Begrepet faglig forsvarlighet er en rettslig standard, det vil si at rettsregelens innhold kan variere over tid og må oppfylle kravene til en viss minstestandard. Kravet om forsvarlighet gjelder både for den tekniske utøvelsen av faget (kunnskapsbasert) og for måten å opptre på overfor pasientene (verdibasert) (Johannessen et al, 2007).Vurderinger i forhold til forsvarlighetskravet endres i takt med forskning og fagutvikling. Begrepet er ikke knyttet til bestemte og entydige kriterier, men angir en målestokk for vurdering. Det som ble ansett som faglig forsvarlig for ti år siden, kan i dag både være avleggs og bli betraktet som direkte malpraksis. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven medfører derfor et krav til Side 12 av 40

14 helsepersonell om kontinuerlig oppdatering i tråd med fagets utvikling (kunnskapsbasert praksis) og omsorgsfull hjelp. Forsvarlighetskravet pålegger også helsepersonell plikt til selv å etterspørre opplæring som er nødvendig for forsvarlig yrkesutøvelse. Plikten til forsvarlighet knytter seg til helsepersonellets individuelle kvalifikasjoner der både formell og reell kompetanse er av betydning. Det stilles forventninger til kvalifikasjoner knyttet til den autoriserte gruppens utdanning, men den enkeltes erfaring og individuelle opplæring har også betydning for forsvarlighetskravet. Dette medfører at det stilles høyere krav til en sykepleier med lang og variert erfaring enn til en uten erfaring, og høyere til en spesialsykepleier enn til en sykepleier uten videreutdanning. Forsvarlighetskravet skal i følge lovteksten, også vurderes i forhold til arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Situasjonens alvorlighetsgrad og pasientens tilstand er av betydning for hvilket aktsomhetsnivå som må kunne forventes. Helsepersonellets bevissthet om nødvendig aktsomhetsnivå i situasjonen, er derfor av betydning for forsvarlighetskravet. I forsvarlighetskravet ligger det videre et krav om bevissthet i forhold til eget kompetanseområde. Faglig forsvarlighet forutsetter at helsepersonell setter grenser for egen yrkesutøvelse både i forhold til fagområde og realkompetanse slik at man innhenter bistand når man selv kommer til kort. Men på en annen side hvis nødvendig opplæring er gjennomført og dokumentert, kan man forutsette at helsepersonell skal kunne fungere i situasjonen. Plikten til faglig forsvarlighet i følge Lov om helsepersonell 4, er en individuell plikt for det enkelte helsepersonell. Det er altså den enkelte yrkesutøver som står ansvarlig for at de helsetjenester som han/hun yter, er faglig forsvarlig. Det medfører en begrensing av arbeidsgivers styringsrett slik at helsepersonell ikke kan instrueres av arbeidsgiver eller andre til å utføre handlinger som helsepersonellet anser å være i strid med forsvarlighetskravet. Men på en annen side kan arbeidsgiver forvente at operasjonssykepleieren innehar en generell handlingskompetanse utfra utdanning og praksis og erfaring. Helsepersonellets ansvar for faglig forsvarlighet avgrenses av forhold helsepersonellet ikke har forutsetninger til å forutse, ikke har herredømme over, eller ikke kan lastes for. Taushetsplikten (Forvaltningsloven 13, Lov om helsepersonell kap.5 21) er en plikt som alt helsepersonell må forholde seg til. Pasienten har krav på at helsepersonell ikke fører videre informasjon til uvedkommende om f.eks. pasientens identitet, sykdomstilstand eller andre Side 13 av 40

15 sensitive opplysninger om pasienten. Operasjonsprogrammet er i en gråsone i forhold til taushetsplikten. Her star pasientens navn, fødselsdato, lidelse og hvilken type inngrep som skal gjøres. Hvem har tilgang til operasjonsprogrammet? Hvem har tilgang til den elektroniske pasientjournalen? De som arbeider i en operasjonsavdeling, på sengepostene, portørene som skal hente pasientene, men også mange andre aktører er indirekte involvert og har tilgang til sensitive opplysninger om pasientene. Har alt helsepersonell behov for å få opplysningene om pasientene? I følge de krav som stilles om taushetsplikt til helsepersonell er det kun de som er involvert i pleien og behandlingen av pasienten, som skal ha disse opplysningene. Det at så mange andre personer har tilgang til pasientdata, uten å direkte være involvert i behandling eller pleie av pasienten, stiller store krav til hver enkelt helsepersonell om å verne om fortrolig informasjon. c) er kjent med gjeldende pasientrettigheter og klageadgang (Lov om pasientrettigheter). Lov om pasientrettigheter ble vedtatt av Stortinget 2.7,1999. Formålet med Lov om pasientrettigheter er følgende ( 1-1:) "Lovens formal er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd" Loven skal sikre pasientens rett til helsehjelp, rett til medvirkning og informasjon rett til samtykke til helsehjelp, rett til journalinnsyn og barns særlige rettigheter En viktig del av loven omhandler klageadgangen. En hver operasjonssykepleier er forpliktet å gjøre seg kjent med gjeldende lovverk som regulerer hans/hennes forhold til pasienten og hvilke krav som stilles til hans/hennes yrkesutøvelse. Hver avdeling skal følge utarbeidede retningslinjer for hvordan pasientskader, uhell og ulykker skal varsles, samt nesten uhell. Operasjonssykepleieren skal være kjent med retningslinjene og varsle etter gjeldende regler. Nesten uhell kan for eksempel være når et diatermiapparat ikke fungerer som det skal, og utgjør en risiko for å skade pasienten ved bruk. Dette skal meldes som avvik. Pasientskader, som for eksempel brannskader som skyldes feil bruk av diatermi, skal rapporteres etter gjeldende regler som pasientskade og feil på medisinsk teknisk apparatur. Derfor er det viktig for operasjonssykepleieren å være kjent med Side 14 av 40

16 de medisinsk tekniske apparatene som brukes ved avdelingen, vite hvordan de skal kontrolleres og brukes og å være bevisst egne begrensninger hvis feil oppstår eller skader skjer. Andre situasjoner som kan oppstå er om operasjonssykepleieren skader seg på spisse gjenstander som er kontaminert med organisk materiale f.eks. blod som ble brukt under operasjonen. Her skal det finnes retningslinjer for strakstiltak, hvordan rapportering skal foregå og hvilken oppfølging som trengs. Infeksjonsforebyggende arbeid på sykehus er beskrevet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer fra Det er nasjonale retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal drives på alle nivå i helsevesenet, også for sykehus. Lokale retningslinjer for hvordan infeksjonsforebyggende arbeid skal utføres skal være utarbeidet for hver enkelt arbeidsplass. Operasjonssykepleieren er forpliktet til å følge disse retningslinjene som autorisert helsepersonell i kraft av sin spesialkompetanse og utdanning, og som moralsk ansvarlig individ. Samarbeid med hygienesykepleier er en viktig del av kvalitetssikringen i det infeksjonsforbyggende arbeidet. Fremtiden kommer til å preges av økt resistensutvikling blant kjente mikroorganismer, og nye sykdomsfremkallende mikroorganismer vil bli oppdaget.. Hygiene og smitteforebyggende arbeid kommer til å få enda større betydning i fremtiden dersom utviklingen følger den retning man ser i dag. d) følger sentrale lover (Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Arbeidsmiljøloven) og lokale retningslinjer og prosedyrer for smitteforebyggende tiltak. Infeksjonsforebygging og smittevern er to av hovedpunktene i operasjonssykepleierens forebyggende funksjon. Smittevernloven trådte i kraft Loven, forskrifter og veiledningene som er utarbeidet, beskriver helsepersonellets plikter og oppgaver i forhold til vern mot smittsomme sykdommer og infeksjonsforebyggende arbeid. e) følger meldeplikt til Helsetilsynet/Sosial- og helsedirektoratet etter avdelingens retningslinjer for melding av nesten uhell, pasientskader, uhell og ulykker (Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsepersonell, Forskrift om medisinsk utstyr). Lov om helsepersonell 16: Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll. Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Side 15 av 40

17 Departementet kan i forskrift, fastsette nærmere bestemmelser om organisering av virksomhet som yter helsehjelp og om internkontroll. Helsepersonellets lovpålagte plikter omfattes blant annet av plikten til faglig forsvarlighet (Lov om helsepersonell 4), og arbeidsgiver pålegges et ansvar for å bidra til at helsepersonell kan overholde denne plikten. De nærmere bestemmelser som paragrafen henviser til, er blant annet gitt i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Også her gis virksomheten et ansvar for opplæring av ansatte: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) se 4 Plikt til internkontroll. Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. Selv om bestemmelsene om opplæring er bindende for eier av virksomheten, gir de ikke helsepersonell et rettskrav om spesiell opplæring. Eier skal sørge for den opplæring som er nødvendig for at helsepersonell skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver faglig forsvarlig, men arbeidsgiver har rett til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver og ansvar det enkelte helsepersonell skal ha og derved også hvilken opplæring som er nødvendig. Eksempel: Arbeidsgiver skal vurdere hvilke kurs som er nødvendig for å opprettholde kompetansen i virksomheten. f) følger gjeldende krav om kontinuerlig opplæring og forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr (Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, 1999). Side 16 av 40

18 I tillegg til det enkelte helsepersonells plikt til å handle faglig forsvarlig, påhviler det en plikt for virksomhetene til å sikre sine tjenester. Lov om spesialisthelsetjenesten gir virksomhetene plikt til å yte forsvarlige helsetjenester: 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. For å sikre denne forsvarligheten, finnes det i helselovgivningen flere bestemmelser som pålegger arbeidsgiver ansvar for opplæring av ansatte. Operasjonssykepleiere arbeider i all hovedsak innenfor spesialisthelsetjenesten, og arbeidsgivers opplæringsansvar vil da omfattes av Lov om spesialisthelsetjenesten Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig (Lov om spesialisthelsetjenesten, 1999). Det finnes en korresponderende plikt til opplæring i kommunehelsetjenesteloven 6-2. Lov om helsepersonell nevner ikke opplæring direkte, men ut ifra 16 kan man utlede en opplæringsplikt for arbeidsgiver: Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. g) utøver profesjonell operasjonssykepleie i overensstemmelse med Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, ICNs kodeks og etiske regler for sykepleiere og Helsinkideklarasjonene. Allmennmoralen er de verdier og normer som det er bred aksept for i samfunnet. Disse er ofte uskrevne (Slettebø, 1997). Verdier handler om det som er godt eller vondt, bra eller dårlig, og omfatter begreper som rettferdighet, solidaritet og tillit. Verdier er de mål, ideal og prioriteringer som kommer til uttrykk gjennom det sagte ordet eller gjennom våre handlinger (Aadland, 1994). Normer er skrevne eller uskrevne regler, bl.a. påbud, forbud, tillatelser og rettigheter, og sier noe om hva som er riktig eller galt. Normene viser hva som er den rette handlingen for å verne om våre verdier og setter grenser (Aadland, 1994). Verdier og normer som kommer fra allmennmoralen er bl.a. forestillingen om et verdig liv, ansvar, autonomi og respekt. Moral kan beskrives som det situasjonsbestemte normsystemet som styrer gruppens Side 17 av 40

19 atferd og handlinger i en gruppe (Lingås, 1994). Moralen setter normer for seder og skikker og gir retningslinjer for hva som er normal atferd i gruppen. I NSF's Yrkesetiske retningslinjer slås det fast at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte mennesket liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert (Yrkesetiske retningslinjer, 2007). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere inneholder regler og retningslinjer for etisk akseptabel atferd. Disse er utviklet av to grunner; dels som interne retningslinjer for yrkesgruppen, og dels for at samfunnet skal vite hva en kan forvente av sykepleieren. Derfor viser de standarder og normer for yrkesutøvelse som skal sikre moralsk/etisk forsvarlig praksis, slik at den blir en rettesnor for den profesjonelle sykepleierens etikk i klinisk yrkesutøvelse. I vanskelige situasjoner angir retningslinjene sentrale verdier, men de sier ikke hvordan vi konkret kan løse situasjonen. Operasjonssykepleieren må derfor også bruke skjønn i sin yrkesutøvelse. Pkt. 1 i de yrkesetiske retningslinjene beskriver respekt som grunnleggende for vår yrkesutøvelse. Operasjonssykepleie utøves på sårbare arenaer i møte med menneskers avmakt, fortrolighetsog intimitetssoner. Respekt for det enkelte mennesket som en grunnleggende verdi skal prege operasjonssykepleierens møte med andre mennesker, dvs. pasienter, pårørende, kolleger og medlemmer av andre fag- og yrkesgrupper (Slettebø, 1997). Operasjonssykepleierens ansvar er beskrevet i pk.2-6 i de yrkesetiske retningslinjene (Slettebø, 1997). Vårt funksjonsansvar er tredelt: ansvar bygd på kvalifikasjoner, ansvar i forhold til fagutvikling og ansvar i relasjon til faglige krav. Ansvar bygd på kvalifikasjoner innebærer at hver enkelt operasjonssykepleier har ansvar for den sykepleie hun/han tilbyr ut fra de personlige kvalifikasjonene hun/han besitter. Hva som er kvalitetsmessig god operasjonssykepleie, varierer med utviklingen av faget og de krav som stilles til yrkesutøvelsen. Ansvar i forhold til fagutvikling innebærer at vi har et medansvar for utviklingen av vårt fag og fagområde. Ansvar i relasjon til faglige krav innebærer ansvar og medansvar for at faglige krav oppfylles ved bl.a. å være lojal mot og følge vedtatte prosedyrer og dokumentere etter gjeldende retningslinjer (Slettebø, 1997). Side 18 av 40

20 3. 0 Funksjonsbeskrivelsen Operasjonssykepleier har kompetanse som gir myndighet og ansvar for egen yrkesutøvelse og for den helhetlige operasjonssykepleie i avdelinger hvor pasienter med sykdom eller skade gjennomgår planlagt eller akutt kirurgisk inngrep, behandling eller undersøkelse. Operasjonssykepleie har som mål å utøve individuell og profesjonell sykepleie som innehar: helsefremmende, forebyggende, lindrende, behandlende, rehabiliterende og miljøterapeutiske tiltak (jfr. NSF s prinsipprogram 2004). Operasjonssykepleieren skal gi pasienter som gjennomgår kirurgiske/invasive inngrep og/eller undersøkelser, individuell og profesjonell sykepleie. Både helse og sykdom har fysiologiske, psykiske, åndelige og sosiale komponenter, Sykepleie må planlegges ut fra et slik helhetssyn. Sykepleierens oppgave er å støtte, fremme, beskytte og/eller erstatte individets omsorg for seg selv og å gjøre dette på en slik måte at den fører individet frem til optimal egenomsorg. Hensikten med sykepleien er å hjelpe pasienten til selvstendighet, eller til å leve med sin sykdom/funksjonssvikt eller til en fredfull død (Sosialdepartementet rundskriv 1041/82). Denne definisjonen på sykepleie spesifiserer funksjonsområdene i all sykepleie, men også operasjonssykepleie spesielt. Operasjonssykepleiens fundamentale ansvar er firefoldig: fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse. Målet med all operasjonssykepleie er helhetlig pleie og omsorg. Med utgangspunkt i er derfor pasienten og pasientens behov. Operasjonssykepleierens myndighetsområder og funksjonsansvar skal beskrive og klargjøre hans/hennes funksjon og funksjonsområder. Innholdet i sykepleiefunksjonene kan beskrives ved hjelp av generelle mål for operasjonssykepleierens virksomhet, og ved hjelp av de ferdigheter og metoder som kjennetegner hans/hennes arbeid. Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar kan teoretisk deles inn i direkte og indirekte pasientrettet arbeid. Det direkte pasientrettede arbeidet omtales som det terapeutiske ansvar, dvs. forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende aspekt. Det indirekte pasientrettet arbeid omfatter undervisning, ledelse og fagutvikling. De fleste situasjonene operasjonssykepleieren er i, er komplekse situasjoner, slik at tid til rådighet (grad Side 19 av 40