Vi må inkludere de som står på utsiden. En KildE til aktivitet. Et godt liv krever en god grunnmur. Bakgård som gjør en forskjell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi må inkludere de som står på utsiden. En KildE til aktivitet. Et godt liv krever en god grunnmur. Bakgård som gjør en forskjell"

Transkript

1 Nr årgan g MagasiN utgitt av Me N tal Helse Pris: Kr. 60,- En KildE til aktivitet Et godt liv krever en god grunnmur Bakgård som gjør en forskjell Christian Ingebrigtsen: Vi må inkludere de som står på utsiden

2 Dette nummeret av Sinn & Samfunn har Verdensdagen for psykisk helse, Se hverandre gjør en forskjell, som tema. Å gi barn og unge et godt grunnlag for en god fysisk og psykisk helse er en forutsetning for å mestre eget liv. Dette innebærer blant annet å legge vekt på den enkeltes ressurser, evner og muligheter. En slik basis er det Birgit Semundseth ønsker å bidra til gjennom Barnas plattform. Et nettkurs som gir foreldre og andre voksne et verktøy som skal styrke barns selvfølelse og selvtillit. De som ikke har noen plass å gå, går til Sakhi, sto det i ei avis en gang. Kilden aktivitetssenter som så dagens lys på begynnelsen av 70-tallet, var Sakhis store lidenskap. I nærmere 30 år sto han på for ungdom som trengte å bli sett og som av ulike grunner var kommet på avveie. Noe av den samme funksjonen som Kilden hadde, har Bakgården i Stavanger og Rampen Racing i Kristiansand. Her står fellesskap og samhold i førersetet for ungdom som ikke finner seg helt til rette i andre aktivitets- og fritidstilbud. Christian Ingebrigtsen, kjent fra A1, er profilen i dette nummeret. Han forteller om mobbing og lav selvfølelse, til tross for berømmelse og en allsidig karriere. Foran høstens valg, har vi spurt de politiske partiene våre om hva de vil satse på når det gjelder det psykiske helsetilbudet i ne, eller mangelen på et slikt tilbud. God lesning og RIKTIG GOD SOMMER! ansvarlig redaktør Å bli Sett Se hverandre gjør en forskjell Jeg tar sjansen på å dele et sitat med dere denne gangen også. Her har dere noen kloke ord fra Jens Bjørneboe, om de spennende mulighetene som ligger i det å se hverandre: «Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.» Det som er temaet for Verdensdagen for psykisk helse i år gjør det helt naturlig å fokusere på et av Mental Helses kjerneverdier: «respekt». Ordet kommer fra latin og betyr «å se om igjen, se på ny». Å behandle andre mennesker med respekt er å vise dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Det å vise en annen respekt er å se den andres ressurser og muligheter. Helseminister Jonas Gahr Støre uttalte i januar at å bli sett, hørt og tatt vare på gir motstandskraft. Det har blitt presentert mye forskning under etiketten resilience som bygger opp rundt det utsagnet. Recilience er et begrep som kanskje best oversettes med nettopp «motstandskraft» på norsk. Ettersom forebygging flagges høyt i folkehelsesatsingen, er nettopp et samfunn som fremmer motstandskraft viktig for en helseminister. Fra mitt ståsted er nok det aller viktigste at et økt fokus på omgivelser som fremmer motstandskraft, er et samfunn som både forbygger og rehabiliterer psykiske helseproblemer. Verdensdagen 2013 skal blant annet bidra til å «øke bevisstheten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk helse.» Den skal også «synliggjøre sosiale arenaer og fellesskap som kan bidra til inkludering og relasjonsbygging.» Innenfor disse rammene kan gode arenaer både for barn, unge og voksne finne et utstillingsvindu. Her er det rom for å synliggjøre lokalsamfunn med gode læringsmiljøer, fritidstilbud, arbeidsmiljøer og møteplasser som bygger motstandskraft. Motstandskraft er noe som bygges på mange kanter i samfunnet, og vi har lange tradisjoner med dette. I Norge deltar vi for eksempel i ulike vaksinasjonsprogrammer helt fra vi er bitte små. Disse gis ofte i form av sprøyter, og skal øke vår motstandskraft mot ulike sykdommer. Som regel gjør dette stor nytte, selv om det innimellom kommer uønskede bieffekter. Men når det kommer til psykiske helseproblemer, er det ingen sprøyte å gi. Vaksinasjonsprogrammet mot psykiske helseproblemer kommer i form av å se hverandre - og vise hverandre respekt og omtanke. Det som imidlertid er viktig å huske, er at revaksinasjon er noe som må skje fortløpende, dette er ikke en vaksine du får én gang i livet. Anne Grethe Klunderud, landsleder Mental Helse 2 sinn & samfunn

3 Innhold SInn & Samfunn nyheter 6 Pasient- og pårørendemappe 7 verdensdagen tema: Se hverandre gjør en forskjell 8 å styrke selvfølelsen og selvtilliten hos barn 10 røde Kors 19 Partiene svarer - enquete 26 rampen racing 28 Diskriminerer diskrimineringsombudet? 45 tilbyr dialog om vanskelige tema 11 vålerenga 12 Bakgården et unikt treffsted artikler/reportasjer 15 Kilden 17 Kilden på brukernes premisser ProfIl 22 å være litt annerledes likemannsside 29 likemenn på bibliotek og kjøkken Utgiver Mental Helse Postadresse: storgata 38, 0182 Oslo telefon: e-post: Web: Annonser: Faktureringsservice sør as Postboks Drammen telefon: Ansvarlig redaktør: grethe ettung Redaksjon: Hilde Kullerud tonje rock løwer Frilansere i dette nummeret: guro Waksvik Grafisk design og produksjon: thure trykk as skien Opplag: issn Sinn & Samfunn utgave , årgang 31 avskrift og kopiering av sinn & samfunn kan skje ved å oppgi kilden. innsendte bidrag og kommentarer samsvarer ikke nødvendigvis med organisasjonens syn. redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innsendte bidrag. Forsidefoto: siv Haram svanemerket trykksak lisensnr sinn & samfunn 3

4 SmÅStoff TekST: Grethe ettung brukerne mer Integrert (Illustrasjonsbilder: Colourbox) afi-rapport: de VanSkelIge overgangene Rapporten av forsker Sveinung Legard (Arbeidsforskningsinstituttet - AFI), gir en oversikt over utfordringer som unge med nedsatt funksjonsevne møter i overgangen mellom utdanning og arbeid, og hvordan norske myndigheter forholder seg til disse utfordringene. Rapporten viser at overgangen for mange unge funksjonshemmede er svært vanskelig. Faktorer som fremmer overgangen til høyere utdanning og arbeid, er god oppfølging og tilrettelegging i ung alder samt innsats fra familien. Faktorer som hemmer overgangen, er mangel på tilrettelegging og tilgjengelighet i utdanning og arbeid, problemer med koordinering av tjenester og brudd i overgangen til voksenlivet, samt utfordringer med å kombinere jobb og studier med dårlig helse. Rapporten kan bestilles eller lastes ned fra Brukerne er blitt mer integrert i utviklingen av psykiske helsetjenester. Det mener leder for nettverk av brukere, praktikere og forskere i Agder som i tre år har samarbeidet om å utvikle og anvende brukernes kunnskap i tjenestene. Nettverket har rundt 35 medlemmer: erfaringsformidlere, brukere av kommunale tjenester, pårørende, aktive i brukerstyrte sentre, brukerorganisasjoner, ansatte i psykisk helse- og rusfaglig arbeid i ne samt forskere fra Universitetet i Agder. -Samarbeidet mellom brukere og praktikere med veiledning fra forskere har vi erfart er en god arbeidsmåte, og vi har hatt omtrent etthundre prosent gjennomføring av påbegynte prosjekter. Praktikere og brukere har dokumentert egen praksis, utarbeidet rapporter og skrevet artikler, forteller prosjektleder Tove Johnsen til napha.no jobbhuset får unge bort fra SoSIalhjelP Antall unge på sosialhjelp er redusert med 30 personer på bare få måneder i to bydeler i Trondheim. Årsak: Alle åringer som søker sosialhjelp må først innom det nye Jobbhuset for å kartlegge ressursene sine og delta på jobbkurs. -Jobbhuset har gjort absolutt alt i livet mitt bedre. Før var jeg isolert i leiligheten min, slet med psykiske plager og hadde lite nettverk. Nå har jeg fått utfordringer, et sosialt nettverk, og mer tro på meg selv, sier Mie. Hun er en av ungdommene som har fått hjelp fra Jobbhuset, et tilbud opprettet i januar i år i samarbeid mellom NAV Midtbyen og NAV Østbyen. Mie har fått hjelp til å finne praksisplass hos en ordinær arbeidsgiver. Hun har også begynt å legge langsiktige planer for livet sitt, som innebærer både utdanning og jobb, skriver napha.no 4 sinn & samfunn

5 SmÅStoff tips til de SÅrbare Samtalene Når livet er vanskelig, som ved skilsmisse, sykdom og sorg, kan medarbeidere være for sårbare til å tåle det vanlige trykket på jobben. Ledere kan imidlertid være en god støtte i slike faser, og de kan bidra til løsninger som gjør at medarbeiderne klarer å opprettholde en viss produktivitet i stedet for å bli sykmeldt. Det skriver forskeren Jean Vennestrøm i et innlegg hos lederweb.dk. Vennestrøm gir i artikkelen flere råd på veien, blant annet at du som leder ikke skal forstå, men hjelpe. Vis medfølelse, vær tålmodig og gjør det klart at du ønsker å hjelpe. Videre skal du som leder ta ansvar. Vis at du tar ansvar for organiseringen av arbeidssituasjonen. Ved å gjøre det, støtter du medarbeiderne og viser at de ikke står alene. gode erfaringer med tiltak mot ufrivillig deltid Økt stillingsandel og kompetanse, lavere sykefravær og økt bevissthet rundt temaet. Det er noen av erfaringene fra satsingen mot ufrivillig deltid, melder idebanken.org Til sammen er 47 prosjekter tildelt midler via regjeringens satsing for å redusere omfanget av ufrivillig deltid i perioden Satsingen kan vise til økte stillingsandeler, lavere sykefravær og holdningsendringer. - Det bekrefter at vi er på riktig vei. Vi trenger flere i jobb, og vi trenger å snakke om en heltidskultur, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Av de 31 prosjektene som ble satt i gang i 2011 rapporterer hele 27 at ansatte har fått økte stillingsandeler. Hvor mange som har fått økt stillingsandel, og hvor mye den har økt, varierer fra prosjekt til prosjekt. flest medlinger om hørselstap I 2012 Arbeidstilsynet mottok i fjor 2762 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom. Flest diagnoser var knyttet til hørselstap, sykdommer i åndedrettsystemet, sykdommer i muskel- og skjelett og psykiske belastningslidelser. Industri, bygg- og anlegg og Forsvaret er totalt sett næringene med hyppigst antall meldinger. Hovedvekten av meldingene (43 prosent) gjelder aldersgruppen år, og flertallet gjelder menn. I tilknytning til psykiske lidelser er det ingen spesielle diagnoser som peker seg ut, men det dreier seg som oftest om problemer i relasjoner på arbeidsplassen, høy arbeidstakt, stor arbeidsmengde og uspesifisert vold, trusler og aggressivitet. Yrkene omsorgsarbeidere, sykepleiere og annet pleiepersonell og næringene offentlig administrasjon og helse og sosialtjenester melder hyppigst sinn & samfunn 5

6 nyheter Ny informasjonsmappe til pasienter og pårørende Målfrid J. Frahm Jensen har selv erfart at det er behov for nyttig informasjon samlet på ett sted. Hun håper mappen blir et viktig hjelpemiddel. PASIENT- OG PÅRØRENDE-MAPPE: Målfrid J. Frahm Jensen og Anvor Lothe ved Stavanger Universitetssjukehus har vært blant pådriverne til den nye mappen for pasienter og pårørende. TekST OG FOTO: Guro Waksvik - God og lett tilgjengelig informasjon har vært en mangelvare, både for pasienter og deres pårørende, sier medlem og tidligere tillitsvalgt i Mental Helse, Målfrid J. Frahm Jensen. Hun er ansatt som erfaringskonsulent i psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og har lang erfaring både som pasient, pårørende, tillitsvalgt og ansatt. Frahm Jensen er en av pådriverne bak mappen. - Alle som legges inn på sykehuset, en av rusinstitusjonene eller på et av de distriktspsykiatriske sentrene i Helse Stavanger og deres pårørende, skal nå få hver sin informasjonsmappe. I tillegg til et velkomstbrev innholder mappen informasjon om behandlingsmetoder, rettigheter, klagemuligheter, viktige telefonnumre og en oversikt over lettlest litteratur fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Nybrottsarbeid Arbeidsgruppen er tverrfaglig satt sammen, og består av både fagfolk og folk med pasient og pårørendeerfaring. - Først var planen å lage to forskjellige mapper. Vi begynte med en informasjonsmappe til de pårørende, forteller klinisk sosionom ved familiepoliklinikken på SUS, Anvor Lothe. Mappen til de pårørende var ferdig i Da arbeidet med en tilsvarende mappe til pasientene begynte, fikk Frahm Jensen ideen om å lage en felles mappe for begge målgruppene. - Noen pårørende har kritisert at vi lagde en mappe for begge. Men for oss er det viktig at alle får den samme grunnleggende informasjonen. Nå får pasientene vite hvilken informasjon pårørende får og omvendt. Det handler blant annet om tillitsskapende åpenhet, sier Frahm Jensen. Hver enkelt enhet skal legge ved sin egen informasjon om rutiner, tilbud og serviceerklæringer. Blir pasienten innlagt på tvang, skal også brosjyren Uten samtykke, men med rettigheter i psykisk helsevern legges inn i mappen. - Det vil alltid være noe som kan forbedres. Vi vil gjerne ha forslag til forbedringer fra pårørende, pasienter og ansatte, og vil så langt det er mulig ta disse med i neste opplag. Medbestemmelse - Informasjonsmappen er viktig i forhold til medbestemmelse. Uten informasjon er det vanskelig å vite hva en skal være med på å bestemme, slår Frahm Jensen fast. Mappen gir også informasjon om individuell plan (IP), individuell opplæringsplan (IOP) og kriseplan. Alle som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til en IP. Selv om det ikke foreligger en IP, kan pasienten få utarbeidet en kriseplan. For å kvalitetssikre innholdet i mappen har jurist og sjefslege gått gjennom all informasjonen. Videre er Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) brukt som kilde til gode råd for pårørende. - Nå håper vi at andre helseforetak følger etter. Mappene er et viktig ledd i godt samarbeid mellom ansatte, pasienter og pårørende, sier Frahm Jensen. 6 sinn & samfunn

7 nyheter Se hverandre gjør en forskjell tema for verdensdagen for psykisk helse 2013 er: Se hverandre gjør en forskjell, og hovedmålgruppen er barn og unge. TekST OG FOTO: Grethe ettung - Psykiske helseplager koster det norske samfunnet milliarder kroner i året. Likevel er det den personlige kostnaden som er størst, og det er derfor det er så viktig med fokus på tidlig forebygging, sier prosjektleder Rikke Philippi. Sammen med prosjektmedarbeider Siv Haram, koordinerer hun Verdensdagen som er finansiert av Helsedirektoratet. en internasjonal begivenhet Verdensdagen for psykisk helse er en internasjonal begivenhet. Initiativet til å markere dagen ble tatt i 1992 av World Federation of Mental Health og Verdens Helseorganisasjon WHO. Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet. - Verdensdagen har spredt seg til mer enn 150 land og er den største globale markeringen for psykisk helse. 10. oktober er en offisiell FN-dag, og i Norge markerer vi Verdensdagen over fire uker rundt denne datoen, opplyser Haram. Bakgården, kilden og A1 Vi har valgt Se hverandre gjør en forskjell som tema i dette nummeret av Sinn & Samfunn. Det har medført et besøk i Bakgården, et unikt tilbud for ungdom som ikke finner seg helt til rette i de tradisjonelle aktivitets- og/eller fritidstilbudene. Vi har møtt Sakhi, grunnlegger og daglig leder av Kilden aktivitetssenter som startet opp tidlig på 70-tallet, og som i nærmere 30 år utgjorde en viktig del av hverdagen til unge mennesker som av ulike årsaker var kommet på avveie. Vi har intervjuet unge mennesker med interesser ÅRLIG MARKERING: Verdensdagen for psykisk helse holdes over hele verden den 10. oktober. Rikke Philippi og Siv Haram er henholdsvis prosjektleder og - medarbeider for Verdensdagen i Norge. som spiller en viktig rolle i livene deres, og vi har studert Barnas plattform, et kurs for foreldre som legger til rette for sunne, sterke og trygge barn. Christian Ingebrigtsen, tidligere A1-medlem er profilen i denne utgaven. Han forteller at det å bli verdensstjerne ikke har så stor innvirkning på selvfølelsen som man skulle tro sinn & samfunn 7

8 s e H verandre gj ør en FOrsKJell hvordan få trygge, - Jeg vil gi barn en god grunnmur og en sterk plattform. Det vil gi et solid grunnlag for et godt liv, sier Birgit semundseth. TekST OG FOTO: Grethe ettung Det vil Semundseth gjøre via nettkurset Barnas plattform, som gir foreldre og andre voksne verktøy som bidrar til å øke selvfølelsen og selvtilliten hos barn. Kurset er beregnet på barn mellom 3 og 12 år. Bruke egne ressurser Birgit Semundseth er lisensiert mental trener og har undervist mange tusen nordmenn i hvordan bruke egne ressurser på best mulig måte. Det var tilbakemeldinger fra mange av kursdeltakerne som ga henne ideen om å utvikle Barnas plattform. - Det er lett og det tar liten tid å inkludere verktøyene i hverdagen, sier Birgit Semundseth. - De sa at disse metodene og verktøyene skulle de gjerne ha lært fra barnsben av. Det ble drivkraften min til å utvikle dette kurset for barn, forteller hun. Vi har brukt kurset i flere måneder, og jeg ser tydelig at det har hjulpet femåringen til å få venner etter at han startet i ny barnehage. Rett og slett fordi øvelsene hjelper han å forstå at det er ok å være seg selv, og at han absolutt er god nok i alle settinger. (Elisabeth, to-barns-mor i Sandnes) Mestring og psykisk styrke Kurset bygger på positiv psykologi som vektlegger begreper som lykke, livskvalitet, mestring, optimisme og psykisk styrke. De praktiske rådene og verktøyene som Semundseth har utviklet, skal styrke barnas selvfølelse og selvtillit. - Selvfølelse handler om hvordan vi har det inni oss. Har vi det godt med oss sjøl, unner vi også andre alt godt, poengterer hun. Å bli møtt med anerkjennelse, vil gi barna en forståelse av at de har stor verdi nettopp fordi de er den de er. Et barn med høy selvfølelse vil lett oppnå gode relasjoner til andre barn. Sliter barnet med en lav selvfølelse derimot, utvikler det lettere negativ atferd, som for eksempel det å mobbe. - Barnet plager andre barn for å kunne føle seg bedre inni seg selv. - Hva med selvtillit? - Selvtillit handler om å ha tro på seg selv. Dette er blant annet viktig i skolesammenheng når barn skal lære å utvikle seg rent faglig, at de rett og slett har tro på at de duger og får ting til. - Er det mulig å få for mye av selvfølelse og selvtillit? - En god selvfølelse vil aldri gå over i noe negativt om den blir for sterk. Når det gjelder selvtillit er det litt annerledes. Enkelte kan ha for stor selvtillit i forhold til hva de faktisk kan. Men både voksne og barn har som oftest for lav selvtillit i forhold til hva de virkelig er i stand til å prestere. Det å ha verktøy som kan styrke selvtilliten, vil derfor være verdifullt. Fire verktøy Semundseth benytter fire verktøy/metoder i Barnas plattform. De vektlegger gode ting som skjer i hverdagen, anerkjennelse, hensiktsmessige tankemønstre og massasje. STYRKER BARN: Nettkurset Barnas Plattform styrker barns selvfølelse og selvtillit. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) - Du er opptatt av at barn skal ha et hensiktsmessig fokus. Hva legger du i det? - At barna skal få med seg de gode hendelsene som skjer i løpet av dagen. Det gjør at de får kjenne på de gode følelsene, som igjen medfører gode handlinger. Et uhensiktsmessig fokus er når de kun henger seg opp i det som er negativt. Derfor er det så viktig å være seg dette bevisst både som barn og voksen. Semundseth viser til professor i psykologi, Robert A. Emmons ved Universitetet i California, som er den i verden som har forsket mest innen dette området. Han med flere har nå dokumentert at om du bevisst går inn for daglig å finne ting som du kan være takknemlige for, så kan du forvente å øke din livsglede og ditt velbefinnende, inkludert bedre søvn og mer energi. I studiene ble forsøkspersonene oppfordret til å skrive ned fem ting hver dag som de var takknemlig for. De av forsøkspersonene som opplevde tragedier og/eller sykdom, oppnådde de samme positive resultatene ved å være bevisste på de gode tingene i livet. Positivt selvsnakk er også noe som vektlegges i Barnas plattform. Det er en kognitiv psykologisk teknikk som har vært mye brukt av idrettsutøvere, men også i helserelaterte settinger. 8 sinn & samfunn

9 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Sterke og glade barn Jeg har brukt Barnas plattforms verktøy/metoder i flere mnd. nå for min sønn på 5 år, og vi liker det veldig godt. Morgenen etter den aller første dagen med CD- verktøyet kom han inn til meg og sa: Mamma, jeg er et verdifullt barn! Og den positive utviklingen bare fortsatte. Flere ganger har jeg opplevd at han plutselig sier ting som: Mamma, vet du hvorfor han (Northug) vant det skiløpet? Det er fordi han har tro på seg selv! (Elisabeth, to-barns-mor i Sandnes) Massasje Massasje utgjør et av verktøyene Semundseth anbefaler. - Massasje skaper gode følelser, og det er en kilde til nærhet mellom barn og voksne. Særlig for de barna som synes det er vanskelig å ta imot, og for de foreldrene som synes det er vanskelig å gi, er massasje et godt hjelpemiddel. Dessuten blir barna gode og trøtte, de ber om å bli lagt, konstaterer Semundseth med et smil. Å avslutte dagen med massasje, skaper en god rutine. Nærhet er noe man ikke kan få for mye av. - Det å skape gode, nære relasjoner voksne og barn imellom, legger grunnlaget for et godt liv for de små. Vi har benyttet tre minutters massasje hver kveld på vår femårige datter. Det er en utrolig koselig rutine som hun spør etter og som vi kommer til å fortsette å bruke. (Annelise, Stavanger) Ferskvare Barnas plattform er også myntet på de barna som har det godt med seg selv og omgivelsene. - Det er viktig å legge til rette for at de skal fortsette å ha det bra. Selvfølelse og selvtillit er ferskvare, det kan skje ting som endrer på dette. Derfor bør også disse barna få mulighet til å styrke sin mentale helse, påpeker Semundseth. Eldstesønnen vår på 12 år setter pris på både massasjen og tankemønstrene, og han er den av guttene våre som er mest trygg på seg selv. Vi synes det er flott å gjøre noe for han så han kan fortsette å være en trygg og fornøyd gutt! (May, Sogn og Fjordane) Mobbing - Kan verktøyene i Barnas plattform bidra til å forebygge mobbing? - Absolutt. Barn som mobber har det ikke bra med seg selv. Det er viktig å få gjort noe med disse barnas selvfølelse. Barn som har det bra, mobber ikke andre. På samme måte kan verktøyene bidra til å bygge opp selvfølelsen til barn som blir/ har blitt mobbet, slik at de får følelsen av å være verdifulle. Det er viktig at barn som sliter med usikkerhet og dårlig selvfølelse blir fanget opp tidlig. - Både skoler og barnehager har tatt i bruk verktøyene, og jeg er glad for å bli invitert til foreldremøter over hele landet, sier Semundseth. kurs og oppfølging Kurset Barnas plattform har en undervisningstid på 1 time og 4 minutter. I tillegg blir deltakerne fulgt opp etter en uke, etter tre uker og etter tre måneder. - Da får de en inspirasjons-mail ifra meg hvor jeg frisker opp temaene og legger ved andres erfaringer med kurset, avslutter Semundseth. // Kurs med nedlastbar MP3 fil som inneholder 3. min massasje og de hensiktsmessige tankemønstrene koster kr. 298,- Les mer på sinn & samfunn 9

10 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Gleden av å glede andre engasjert og aktiv i røde Kors ungdom, røde Kors Hjelpekorps og røde Kors Omsorg, er Kristoffer espeland (18) en travel ung mann. Kristoffer er aktiv i Røde Kors-sammenheng og trives med det. (Foto: privat) TekST: Siv Haram Litt tilfeldig ble Kristoffer med en venninne på et Røde Kors- møte i Haugesund. At han et knapt år senere skulle sitte med en helt spesiell lunsjinvitasjon i hendene ante han ikke. Å gjøre en forskjell - Første gangen jeg var med til Røde Kors var egentlig ikke særlig spennende, forteller Kristoffer åpenhjertig. - Det var først etter to, tre ganger jeg innså hvor interessant dette arbeidet var. Kristoffer ønsket å gjøre noe med fritiden sin og bestemte seg for å bli aktiv som frivillig. - Jeg ville gjøre en forskjell. Hekta på spill På barneskolen var det fotball som gjaldt. - Problemet var at jeg ikke var spesielt interessert i fotball, konstaterer han. Mange aktiviteter medførte også kostnader, noe som gjorde det vanskelig for Kristoffer å delta. - Det er det som er så bra med å være med i Røde Kors, det er helt gratis, I ungdomsårene brukte Kristoffer store deler av sin våkne tid til å sitte foran dataskjermen. Han spilte til langt på natt nesten hver eneste dag. - Jeg spilte med andre over nettet, og det var jo til en viss grad sosialt. Jeg fikk øvd mye på engelsken min, men de sosiale egenskapene ble ikke særlig utfordret, innrømmer han. Fellesskap og trivsel Som ung gutt har Kristoffer kjent mye på det å være ensom. Hans oppfordring til andre som føler seg ensomme, er å snakke om det. - Det hjelper. Snakk om det, og forsøk å finne en plass hvor du selv trives. Kristoffer har funnet sin plass. - På fritiden er jeg mye på Røde Korshuset. Der er det alltid folk fra tidlig morgen til sent på kveld, og du er alltid velkommen. I tillegg møter han hele tiden nye mennesker gjennom aktivitetene til Røde Kors, og har det sosialt med ungdomslaget utenom møtene. Mestring - Gjennom året har jeg opplevd mye mestringsfølelse, og det har vært utrolig kjekt. Engasjert og aktiv i Røde Kors Ungdom, Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors Omsorg, har Kristoffer blitt en travel ung mann. Han har lært mye både om og av organisasjonen, og vokst som person. - Jeg som før bare satt gjemt bak en datamaskin, takler nå å stå foran større forsamlinger og holde foredrag. Det er ganske kult. I slutten av mai tok Kristoffer og flere frivillige med seg 90 eldre på kafe og kino i Haugesund sentrum. - Alle storkoste seg, smiler Kristoffer som vektlegger viktigheten av å gjøre en god sak for andre. en sjelden invitasjon - Høydepunktet så langt er brevet jeg mottok i går, forteller Kristoffer entusiastisk. Sammen med lederen av Røde Kors Ungdom Haugesund, fikk han beskjed om møte opp på Røde Kors- huset. Der ventet en spent forsamling med to brev, ett til hver av de engasjerte ungdommene som bruker mye av tiden sin på andre mennesker gjennom sine verv. Kristoffer dro kjensel på merket på konvolutten. - Vi fikk beskjed om å sette oss ned før vi åpna brevene. Det var ikke så dumt, for oppi brevet lå en lunsjinvitasjon hjem til kronprinsparet på Skaugum, ler Kristoffer. - Jeg tror jeg har klart å gjøre en forskjell, oppsummerer han fornøyd. // 10 sinn & samfunn

11 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Christoffer Johannessen Westberg (22) er ivrig medlem av Klanen, vålerengas uavhengige supporteres klubb. Vål enga du er min rellion TekST OG FOTO: Grethe ettung Frelst ble han som 14-åring da tante Ingrid tok han med seg til Ullevaal Stadion for første gang. - Det utviklet seg fra interesse til lidenskap ganske raskt, konstaterer han. endelig kampdag Alt annet skyves vekk når Vål`enga-gutta skal innta gressmatta. - Når det er kampdag, kjenner jeg det inni meg fra jeg står opp om morgenen. Er det bortekamper, for eksempel i Stavanger, tar tilhengerne natta til hjelp. Forrige gang var supporterbussen hjemme i Drøbak klar til start klokka 24.00, og den nådde oljebyen klokka syv om morgenen. Etter en lang natt med diskusjoner, sanger, en smule søvn og en øl eller flere, var alle klare for å se siddisene bli slått ned i fotballskoa. - Hva skjer hvis Vålerenga taper en kamp? - De fleste prøver å ha motet oppe fram mot kampslutt. Vi må støtte spillerne, kommer det resolutt. Da lyder Vi vil alltid være her!, taktfast fra tribunen. Men å tape, det er hardt. Og lagene det er verst å tape for er Lillestrøm, Brann og Rosenborg. - Lillestrøm er hatlag nummer èn. Taper vi for Lillestrøm, er jeg ikke tilsnakkendes på ei uke! Vestbredden og Gaza Det er ingenting å si på fellesskapet og samhørighetsfølelsen i Klanen under kampene. Alle har sine faste plasser. På Vest bredden befinner de eldste seg, de som alltid har vært der. - Du tar ikke en annens plass der, for å si det sånn. På Gaza befinner den yngre garde seg. Ifølge Christoffer, er det de som lager mest lyd. Begge sidene har imidlertid forsangere, så kamp- og supporterånden er det ingenting å si på. Når ballen finner veien mellom målstengene, jubles det inn i himmelen. - Da klemmer du den nærmeste du finner! Rødt kort mot rasisme Rasisme var i mange år et problem på tribunene i Norge, også hos Vålerenga. Klanen har tatt et klart standpunkt mot alle former for rasisme, og har nedfelt i vedtektene sine at alle som utfører rasistiske handlinger i forbindelse med Vålerengas kamper eller i andre sammenhenger der personen kan kobles opp mot enten Vålerenga IF eller Klanen, umiddelbart ekskluderes fra Klanen. - Jeg synes det er flott at Klanen var en av de første klubbene som gikk mot rasisme. Det var i Nå vil de også ta tak i ukvemsord som går på det å være homofil, opplyser Christoffer. Som en følge av arbeidet mot rasisme, ble Klanen i 2005 tildelt en ærespris av stiftelsen Benjamins Minnefond. Fondet ble opprettet i navnet til Benjamin Hermansen etter at han ble drept av nynazister på Holmlia i Oslo. Scenesprell Når Christoffer ikke følger Vål`enga på kamper, er det Drøbak Studiescene som trekker. Han startet som hjelpemann bak scenen, da var han 14. Etter hvert fristet rampelyset mer og mer. - Jeg eier ikke sangstemme, men er god på monologer. Det ryktes at Christoffer har et komisk talent, og at det benyttes flittig. - Hva er det som gjør at du fortsetter, er det miljøet eller er det trangen til å stå på en scene? - Tilhørigheten og det at det er gøy. De IHUGA MEDLEM: Christoffer, Klan-medlem og scenekunstner. fleste har vært med i mange år, og vi blir godt kjent med hverandre. Selv aldersspennet, fra 18 år til over 60, er udelt positivt. Vi treffes også utenom studiescenen. - Hva betyr mest da, klanen eller studiescenen? - Klanen, kommer det kontant. - Fram mot revyoppsetninger, går mye av fritida med til innøving av roller. Mens Klanen, den gjelder 365 dager i året. Du får en tilhørighet til klubben som kan sammenlignes med en egen religion. Søndagene er hellige, da er det kamp! // (Foto: Drøbak Studiescene) sinn & samfunn 11

12 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Fellesskap og samhold i Bakgården samholdet og det sosiale er viktigst. Det er ungdommene i Bakgården enige om. For susanne, silje, Kristian og Mattias utgjør klubben en viktig forskjell. TekST OG FOTO: Guro Waksvik - Jeg var langt nede, og selvtilliten var på bånn. Nå er den på topp. Jeg føler jeg stråler og sprer glede. Det gjør godt å se at andre bli glade, forteller Silje. - Før Bakgården kjente jeg ingen. Jeg satt hjemme alene, sjenert og uten venner. Nå er det motsatt. Bakgården har på kort tid gjort en stor forskjell, fortsetter Susanne. Hun fikk høre om Bakgården via helsesøsteren på skolen, mens Silje ble introdusert via en venninne. Silje var blant de første som ble med i klubben da den så dagens lys i Hun er nå med i styret. - Jeg var veldig sjenert. Nå er det tvert imot, ler hun. - Jeg også. Men her ble jeg tatt godt imot fra første gang. Jeg følte meg velkommen, sier Susanne. - Bakgården er bra for oss som ikke har hatt det så lett andre steder. Mange av oss har hatt det vanskelig, sier Kristian. Rådgiveren på skolen fortalte ham om Bakgården. Kristian sa ja med det samme, og har aldri angret på det. - Det beste med Bakgården er at jeg har fått flere venner enn jeg kunne forestille meg. Da jeg begynte var vi bare i underkant av 20 medlemmer. Siden har klubben eksplodert, forteller han. Mattias hørte første gang om Bakgården da Georg Vervik kom og presenterte klubben på skolen. - Jeg var litt skeptisk i starten, men så bestemte jeg meg for å gå på en bowlingkveld. Det var farlig morsomt. Før hadde jeg det dårlig. Jeg var mye alene, og hadde få venner. Nå har jeg truffet mange som forstår problemet fordi de har det slik selv. Bakgården er en utrolig kjekk klubb, og annerledes enn andre treffsteder for ungdom. Medlemmene er mennesker som sliter litt. Jeg sliter fremdeles, men er mye bedre enn jeg var, slår Mattias fast. et unikt treffsted Bakgården er en annerledes fritidsklubb for ungdom mellom 16 og 25 år i regi av Stavanger. Mange av ungdommene har foreldre med rusrelatert bakgrunn. Noen har ADHD, Asberger eller lignende, mens andre har en vond mobbebakgrunn, sosial angst, er ensomme eller har vært i feil miljø. - Det er akkurat denne blandingen som gjør klubben unik, sier fritidsleder Georg Vervik. Han står bak konseptet, som startet så smått i 2010 med 20 medlemmer. I dag har klubben over 200 medlemmer, og stadig kommer det nye til. - Vi prøver å skape en inkluderende, kreativ møteplass for ungdom som ikke finner seg til rette i andre fritidstilbud. Til å begynne med er de fleste sjenerte, og de har en lav selvfølelse. Vi legger ikke press på noen, og de kan ta den tiden de trenger. Det eneste jeg ber om er at de deltar i aktivitetene, sier han. Hver torsdag åpnes dørene, og ungdommer fra hele distriktet kommer for å prate, spise god mat, gå på kino, reise på turer, spille spill eller rett og slett bare ha det hyggelig sammen. I tillegg er det ofte arrangementer i helgene. - Her hos oss kan du være den du er. Men jeg forutsetter normal folkeskikk. Gjennom felles aktiviteter kommer følelsen av tilhørighet. Da kan du gå med hodet høyt hevet. Da er du en del av noe viktig, konstaterer Georg. Flere av foreldrene forteller at de ser en enorm forskjell. Ungdommer som har sittet alene hjemme helg etter helg får et nettverk, og blir invitert med ut. De forteller også at selvmordstanker reduseres. - Jeg tror noe av årsaken til at vi lykkes er at vi legger vekt på kvalitet. Vi henter inn profesjonelle fagfolk, som for eksem- 12 sinn & samfunn

13 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Bakgården er bra for oss som ikke har hatt det så lett andre steder. FELLESSKAP: - Her hos oss kan du være den du er. Men jeg forutsetter normal folkeskikk, sier fritidsleder Georg Vervik. Fra venstre Silje, Georg, Mattias, Susanne og Kristian. pel kjendiskokken Arve Serigstad. Nylig lærte han oss å lage fiskekaker fra bunnen av. I fjor var noen av oss med på Tall Ships Race som mannskap. Det var populært. Vi tilbyr også kompetansegivende kurs og aktiviteter. Da kan Bakgården være et springbrett på veien videre. Godt samhold - I forrige uke var vi i Kristiansand. Det var topp. Ellers ønsker vi oss mer fysisk aktivitet. Målet er å få folk ut slik at de ikke isolerer seg. Vi liker utfordringer. Alt skal ikke være flatt, sier Silje. - Ja, vi liker aktiviteter som er vanskelige. Så blir vi bedre og bedre for hver gang, legger Susanne til. I vinter laget ungdommene en kabaret, og Silje sto på scenen for første gang. - Her i klubben har jeg lært å være den jeg er. Jeg har lært å stråle, sier hun. Ingen ler av deg selv om du tabber deg ut. Vi blir modigere hele tiden. Vi har et bra samhold. Alle blir inkludert, og ingen dømmer hverandre, fortsetter Susanne. Hun har ikke våget å stå på scenen ennå, men regner med at tiden snart er moden for det. Medlemmene er opptatt av å ta vare på hverandre, og at alle skal være med på å lage et godt miljø. - Hvis jeg føler meg litt nede kjenner jeg meg bedre med det samme jeg kommer inn døren. Hadde jeg ikke hatt Bakgården tror jeg kanskje jeg ville vært innlagt nå, medgir Susanne. Ungdommene møtes utenom klubben også. De tar en kaffe hjemme hos hverandre, ser film eller finner på andre sosiale aktiviteter. - Ogna-turen var topp. Georg fikk med seg en profesjonell komiker. Han viste oss triks og tips, og satte oss i gang med å lage sketsjer. Det var gøy, forteller Mattias. - Det beste med Ogna, var at ble jeg kjent med Ane. Neida, hun er bare en god sinn & samfunn 13

14 s e H verandre gj ør en FOrsKJell vi har et bra samhold. alle blir inkludert, og ingen dømmer hverandre. RESPEKT: - Vi har alle dyp respekt for hverandre. Vi legger ikke vekt på de psykiske vanskene, men på å lage en møteplass der alle kan bli synlige, sier fritidsleder Georg Vervik i Bakgården. venninne, forsikrer Kristian. - Det er best er å være singel. Jentene nå er så kravstore. - Bakgården betyr mye og har ført til en stor forbedring i livet mitt. Jeg har fått mange flere kontakter. Så skjer det så mye rart og morsomt, sier Mattias. Hjemme har ungdommenes familier merket positive endringer. - De sier jeg er i bedre humør. Før var jeg negativ mot familien. Nå går det mye bedre, sier Silje. - Enig. For meg går det bedre på skolen også, fortsetter Susanne. ensomhet - Georg er som en onkel for oss, sier Silje. - I jobben er jeg ikke bare fagperson, jeg er først og fremst medmenneske. De ringer meg døgnet rundt. De trenger noen de kan stole på, forteller fritidslederen. I en fersk rapport peker Helsedirektoratet på at det gjøres for lite for å skape sunne møteplasser for barn og unge. - Undersøkelser viser at hver femte ungdom har nedsatt stemningsleie. Det vil si at de ikke føler seg sett, hørt og forstått. Det fører til ensomhet. Det er et skrikende behov for møtesteder som Bakgården, slår Georg fast. Klubben bygger på prinsippene om brukermedvirkning og språket som brukes er medlemmenes eget. - Vi har alle dyp respekt for hverandre. Vi legger ikke vekt på de psykiske vanskene, men på å lage en positiv arena. En møteplass der alle kan bli synlige. Bakgården er blitt et populært møtested for ungdommer som har litt større utfordringer i livene sine enn andre. Georg er ikke i tvil om at Bakgården har en god forebyggende effekt. Å få endene til å møtes er derimot en kontinuerlig utfordring for klubben. - Det hadde vært mye lettere å jobbe forebyggende hvis jeg fikk mer tid til hver enkelt. Jeg er alene med en assistent i en liten deltidsstilling. Det er for lite. Ofte har jeg over 30 ungdommer på et enkelt arrangement. Helgene kan være kjedelige for mange av ungdommene. Nå søkes det om midler til å sette i gang med et eget fredagsarrangement. Gjennom Mental Helse søkes det også midler fra ExtraStiftelsen for å få profesjonelle instruktører og kursledere til å hjelpe til med å sette opp en kabaret. - En kabaret kan ha stor betydning for ungdommenes selvtillit og utvikling av talent. Når ungdommer som tidligere har blitt mobbet og utestengt våger å stå fram på en scene og prestere noe foran andre, har det stor betydning for troen på en selv, understreker Georg Vervik. // 14 sinn & samfunn

15 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Fra slottsparken til Kilden varme, klokskap og tilgjengelighet var redskapene ungdommene ble møtt med på Kilden. TID: Alle ungdommer skulle hatt et Kilden med en ildsjel eller flere, som hadde tid til dem, tålmodighet og forståelse. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) TekST: Grethe ettung - Vi håper erfaringene fra Kilden aktivitetssenter, og filosofien som lå til grunn, vil inspirere helse- og sosialarbeidere, politikere og myndigheter til å hjelpe mennesker som er i ubalanse med seg selv på rett kjøl i livet sitt. Enten det gjelder rusmisbruk eller hvilke som helst andre kilder til ubalanse, er det ikke gode nok tilbud innen rusomsorgen og innen psykisk helsevern i dag. Det sier Ujagar Singh Sakhi og Grethe Nordhelle som sammen har skrevet boka Kilden ny kompetanse til å hjelpe mennesker på avveie i sitt eget liv. I boka beskrives skritt for skritt hva de enkelte stadier i menneskets selvrealiseringsprosess innebærer i praksis. Den er full av eksempler på hva denne viktige prosessen helt konkret innebærer. Fra rus til kilde-bruk Sakhi grunnla Kilden aktivitetssenter på Kjeller i 1972 som et tilbud for unge mennesker som av ulike grunner var kommet på avveie. Da Kilden ble nedlagt i 2000, hadde mange unge mennesker valgt å kutte ut rusen og funnet sin kilde til et nytt liv takket være aktivitetssenteret og ildsjelen Sakhi. Mange av ungdommene Sakhi kom i kontakt med, hadde Slottsparken i Oslo som sitt faste tilholdssted. De opplevde at de ikke passet inn i storsamfunnet. De mestret ikke tilværelsen, enten opplevelsene stammet fra familieforhold, skole eller arbeidsliv. I stedet ble bruken av rusmidler det som ga dem en form for tilhørighet og et fellesskap. Sakhi, med bakgrunn som lærer fra India, bestemte seg som ung mann å gå til fots gjennom mange land. Han endte til slutt opp i Christiania i Danmark, hvor han arbeidet med rusmisbrukere. Etter hvert kom han til Norge og ble kjent med miljøet i Slottsparken. - Ungdommene som kontaktet Sakhi tilhørte ikke den harde kjernen av rusmisbrukere, men de var i risikosonen. Samtidig var de idealistiske ungdommer som hadde behov for læring og utvikling, poengterer Nordhelle. et sted å være Et sted å være sto øverst på ungdommenes ønskeliste. Siden en del av dem kom fra Lillestrøm, hadde de lenge mast på n om å skaffe dem et tilholdssted der. Kommunen krevde imidlertid at de måtte fremskaffe en ansvarlig person som kunne styre driften. Nå hadde de funnet Sakhi som hadde sagt seg villig, og han ble akseptert av de kommunale sinn & samfunn 15

16 s e H verandre gj ør en FOrsKJell Ujagar Singh Sakhi, cand.polit. og psykologisk rådgiver. Ledet Kilden aktivitetssenter. Forfatter av boka Kilden. (Foto: privat) myndighetene. Skedsmo eide et fritidshus på Kjeller hvor det var ledige lokaler som de kunne benytte. - Ungdommene pusset opp lokalene, og aktivitetene ble satt i gang etter hvilke ønsker de selv hadde. De jobbet med keramikk, tekstil, lærarbeid, fotografering, musikk og matlaging, forteller Sakhi. På Kilden var det lov å prøve og å feile. Ønsket ungdommen veiledning innen en av aktivitetene, hentet Sakhi hjelp utenifra. Alle mulige profesjoner la veien innom Kilden. - Samfunnet støttet opp om ungdommene. De trodde på dem fordi de var levende bevis på at det var mulig å endre seg, sier Nordhelle som selv fulgte Kilden som observatør over lengre tid. Lavere list Ungdommen opplevde at de lyktes med aktivitetene sine. De inspirerte hverandre til å sette i gang. - Lista lå ikke så høyt, og de så at det var flere av deres egne som hadde greid å forsere den, kommenterer Sakhi. Samholdet på Kilden var unikt, brukerne opplevde hverandre nærmest som en familie. Ungdommen hadde skapt noe de var sammen om, brukt egne evner og ressurser. - De ble sett av andre og derigjennom opplevde de seg selv på en ny og positiv måte, påpeker Nordhelle. Gjennom aktivitetene erfarte ungdommene at de etter hvert kunne søke seg inn på ulike yrkesretninger og videreutvikle kunnskapen de hadde opparbeidet seg. Å bygge stillaser - Vi hjalp dem å finne sin identitet gjennom ulike aktiviteter. For oss var det viktig å legge til rette for et faglig mangfold, slik at de via aktivitetene kunne finne nye veier å gå. De fleste hadde ikke hatt noen rundt seg som støttet dem eller trodde på dem. Det var viktig å forstå dem, og se hva de hadde mistet, sier Sakhi. Det at flere personer etter hvert så ungdommene, styrket selvbildet deres og fikk fram de gode egenskapene og ferdighetene deres. På spørsmål om ungdommene sviktet han noen gang, til tross for tilliten de var i ferd med å bygge opp eller hadde bygget opp, svarer Sakhi bekreftende. - Jeg trodde ikke ett hundre prosent på dem hele tiden, men jeg hadde toleranse overfor dem og jeg var støttende. Det var de som forsøkte seg, men jeg straffet dem ikke. For meg var det viktig å bygge stillaser rundt dem som gjorde dem trygge nok til å våge, og vise dem at det er lettere å klatre ett trinn enn ni på èn gang. - Det var utrolig hva ungdommene kunne bidra med bare de fikk lov. Finne sin indre kilde Det å realisere talentene som lå i disse ungdommene, krevde tålmodighet. På ulike typer aktivitetssentre blir en gjerne presentert for ferdige opplegg, mens på Kilden var det hele tiden ungdommen som tok initiativet til å starte opp/prøve ut nye ting. - Jeg har mest tro på tiltrekning. Når de unge tiltrekkes av noe, søker de hjelp og vil vite hvordan de skal oppnå det de ønsker, sier Sakhi. - Vi må fjerne det negative og se at det er mulig å endre seg, at det er mulig å fjerne seg fra de gamle mønstrene, legger Nordhelle til. - Vi ønsket å bidra til at ungdommen fant sin indre kilde. Når den indre kilden er blokkert, finner de ikke ut hva de vil. Grethe Nordhelle, psykolog og advokat. Forfatter av boka Kilden. (Foto: privat) Å hjelpe andre Kildens filosofi innebar at alle har unike kvaliteter, og det gjelder å tilrettelegge for at den enkelte kan oppdage og realisere dem. I tillegg ble det å være noe utover seg selv, være noe for andre, vektlagt. Ungdommene fra Kilden lærte å opptre hjelpende overfor andre, uten å forvente noe tilbake. De besøkte blant annet folk som satt i fengsel og som var innlagt på sykehus. På vinteren hogg de ved og handlet for eldre mennesker. Mange av ungdommene som hadde vært en del av miljøet på Kilden, begynte senere som frivillige hjelpere på aktivtetssenteret for å gi noe tilbake - Det var utrolig hva ungdommene kunne bidra med bare de fikk lov til å bidra, smiler Sakhi. Påfyll Etter nærmere 30 år som utrettelig leder av Kilden, har Sakhi i dag privat praksis som psykologisk rådgiver, og han er fremdeles like engasjert. - Hvor henter du selv påfyll? - Fra en kraft over mennesket, en kosmologisk kraft, konstaterer Sakhi. Og han legger til: Det du gjør av gode gjerninger, får du ett hundre og ti prosent tilbake, ofte fra uventet hold også. - Samtidig er det viktig å sette grenser, poengterer Nordhelle. Hun påpeker at Sakhi ivaretok primærbehovene sine samtidig som han kunne ta natta til hjelp dersom det var krise. Selv da han stiftet familie og etter hvert fikk fire barn, viet han mesteparten av tiden sin til Kilden. - Men jeg spiste alle måltider sammen med familien. Dessuten har jeg en veldig tålmodig kone! // 16 sinn & samfunn

17 s e H verandre gj ør en FOrsKJell et godt sted å være vi møter Monika et sted i Oslo. Hun forteller gjerne om Kilden og hva årene der betydde for henne, men ber om å få være anonym. TekST: Grethe ettung I dag er Monika en voksen kvinne med høyere utdannelse og en godt betalt jobb. - Det var absolutt ingen selvfølge at det skulle gå slik. Jeg fullførte ikke skolen, brukte heller tida på kriminell virksomhet om natta, forteller hun. Stønad og trøtte morgener Monika mottok sosialstønad på den tiden og et av vilkårene for stønad, var at hun skulle møte på Kilden klokka 9.00 alle ukedagene. - Jeg bodde på hybel og det å komme seg opp om morgenen ved egen maskin, kunne være tøft nok, konstaterer hun med et smil. Etter hvert ble imidlertid besøkene på Kilden en fast rutine i hverdagen. - Det å bli en del av Kilden og følge rutinene og livet der, i stedet for å være ute om natta, fungerte godt for meg. For Monika representerte Kilden et åpent og godt sted å være. - Stedet ga meg en ro og en trygghet psykisk sett. Kilden var preget av et fordomsfritt miljø. Du møtte ingen moraliserende pekefinger. Du kunne være deg selv, bare du var rusfri og overholdt reglene som vi unge selv utarbeidet, fastslår hun. På sporet av seg selv Kombinasjonen av Sakhi og de andre ungdommene på Kilden, gjorde at Monika fant seg godt til rette. Aktivitetssenteret var basert på frivillighet. Ungdommene måtte selv ta initiativ til endring dersom de ønsket det. Monika kunne tenke seg å lære seg et praktisk yrke og formidlet dette til Sakhi. TRODDE PÅ MEG: - Sakhi mistet aldri troen på meg, noe som betydde svært mye for meg på den tida, forteller Monika. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) - Da jeg kom i kontakt med Sakhi, opplevde jeg å møte en person som støttet meg i ett og alt. Han greide å skaffe meg en lærlingeplass da jeg ytret ønske om det. Etter ett år ga imidlertid Monika opp praksisen. Hun beskriver seg selv som en type som brøt avtaler hele tiden og som hadde vansker med å fullføre ting. - Men Sakhi mistet aldri troen på meg, noe som betydde svært mye for meg på den tida. Etter hvert fikk Monika lyst til å lære mer. - Jeg hadde jo ikke en gang ungdomsskolen, men nå var jeg motivert for mer kunnskap. Sakhi kontaktet en lærer som på frivillig basis kom og underviste Monika og en til. Det resulterte i at Monika fullførte videregående via voksenopplæringen. - Etter hvert kom du på sett og vis på sporet av deg selv, og så støttet Sakhi deg ubetinget. Tålmodighet og tillit Monika har bare godt å si om Sakhi, både som menneske og som leder. - Han må være det mest tålmodige mennesket jeg har møtt. Han ga aldri opp, og han var aldri dømmende. Jeg ser nok på han som en slags far, men en far som ikke var moraliserende. Han viste oss alle tillit, og vi visste alle at han ville oss vel. Monika sammenligner Sakhi med saksbehandleren hun måtte forholde seg til når det gjaldt sosiale stønader. - Vedkommende var veldig moraliserende, og den gangen fungerte ikke det i forhold til meg i det hele tatt. Sakhi var hans motsats, poengterer hun. På spørsmål om hvor Monika hadde vært i dag uten Kilden, svarer hun kontant: - Det hadde gått dårlig. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten Sakhi og Kilden. Det har også gått bra med de ungdommene Monika ble kjent med på Kilden. - Det er takket være Sakhi og hans måte å lede Kilden på. Dessuten hadde ikke Sakhi kontortid. Det var så betryggende alltid å vite at det var en dør å banke på. Det er det den dag i dag. // sinn & samfunn 17

18 PolItIkk samhandlingsreformen: god intensjon for dårlig resultat - Mental Helse var svært positive til lanseringen av samhandlingsreformen, og vi deler målsettingen med reformen. vi trodde faktisk at samhandlingsreformen skulle bli den gode løsningen. TekST: Tonje Rock Løwer Tonje Rock Løwer, kommunikasjonsleder i Mental Helse. Samhandlingsreformen skulle satse mer på forebygging, flytte tjenestene nærmere der folk bor, gi flere oppgaver til ne og penger til å utføre dem, samt bedre samhandling og mer brukermedvirkning i tjenestene. Alt dette er helt i tråd med Mental Helses politikk. Mental Helse har siden før iverksettelsen av samhandlingsreformen, uttrykt at det må finansielle virkemidler til for at ne skal satse på psykiske helsetjenester. Uansett må det i hvert fall ikke være en skjevfordeling av økonomiske virkemidler for psykiske og somatiske*) tjenester, men det er fremdeles situasjonen. To av de viktigste økonomiske virkemidlene er: kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivningsklare pasienter. Disse to virkemidlene ble i oppstarten av samhandlingsreformen kun gjort gjeldende for somatiske helsetjenester, men skulle på sikt også gjelde psykiske helsetjenester. Status er at dette ikke skjedde i 2012, ikke i 2013 og vi kan lese i Kommuneproposisjon 2014 at det heller ikke skjer i Svaret fra regjeringen er: Det tas sikte på en gradvis innføring så snart det lar seg gjennomføre. I mellomtiden blir gapet mellom kommunal satsing på somatiske og psykiske helsetjenester større og større. Dette skjer samtidig med at tilbud i spesialisthelsetjenesten bygges ned. Kommunal medfinansiering betyr at ne må betale for innleggelse av sine pasienter til spesialisthelsetjenesten. Beløpet er maks ,- per pasient. Dette gjelder kun innen somatikk. Betaling for utskrivningsklare pasienter betyr at ne må betale kr per pasient per døgn for de pasienter som er utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten hvis de ikke kan ta imot vedkommende i n. Dette gjelder kun innen somatikk. SATSING: For at ne skal satse på psykiske helsetjenester, trengs finansielle virkemidler. (Illustrasjonsfoto: Colourbox) Tenk deg følgende situasjon: Kommunen har to store pasientgrupper. Den ene gruppen har vondt i kne, rygg eller innehar andre somatiske lidelser. Den andre gruppen har angst, depresjon og/eller andre psykiske helseproblemer. Den ene gruppen må ne betale for når de er på sykehus, mens den andre gruppen er det gratis å ha på sykehus. Hvilken gruppe tror du ne da sørger for å bygge opp egne tilbud for? Mental Helse påstår at ne vil prioritere å bygge opp gode lokale tilbud for somatiske pasienter, fordi det koster n at denne gruppen legges inn på sykehus og det koster ne ikke å kunne ta imot dem fra dag én når de er utskrivningsklare fra sykehus. Siden ne ikke må betale for pasienter til psykisk helsevern, er dette et tilbud ne ikke prioriterer å bygge opp selv. For n er det gratis og enklest at flest mulig av disse heller blir lagt inn i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke av hensyn til best mulig behandling, men fordi økonomiske virkemidler gjør at ne tvinges til å velge det. Mental Helse mener at denne finansieringsordningen er et av de største hinderne for at ne ikke satser nok på å bygge ut lokale psykiske helsetjenester. Samhandlingsreformen mangler samhandling. Det er grunn til å tro at tjenestene er enda mer fragmenterte nå enn før samhandlingsreformen. Samhandling uteblir fordi somatikk og psykisk helse ikke stiller med like forutsetninger. Med økt fokus på helhetlig behandling, kvalitetsmessig gode tjenester og brukeren i sentrum er det svært beklagelig at regjeringen ikke velger økonomiske virkemidler som stimulerer til akkurat det resultatet. På de neste sidene kan du lese hva profilerte politikere fra de politiske partiene mener om psykiske helsetilbud og finansiering av dette området. // *)Somatikk: den delen av medisinen som refererer til den fysiske delen av kroppen 18 sinn & samfunn

19 TekST: Tonje Rock Løwer PolItIkk StortIngSValg: PolItISke PartIer om det PSYkISke helsetilbudet Den 9. september er det stortingsvalg i Norge. vi har henvendt oss til alle partier som er representert på stortinget i dag og stilt to spørsmål: 1. Når og på hvilken måte vil ditt parti sørge for at ne får økonomiske virkemidler som stimulerer til å satse på psykiske helsetilbud i n? 2. Hva tenker ditt parti må inkluderes i oppbyggingen av et godt, kommunalt psykisk helsetilbud? VenStre Spørsmål 1: Venstre ønsker en omfordeling av ressurser mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og en generell styrking av primærhelsetjenesten med mer ressurser og mer kompetanse. Helse skapes der folk bor og virker, derfor er Venstre enig i at ne skal overta mer av ansvaret også innen rus og psykiatri, slik Samhandlingsreformen legger opp til. Samtidig har Venstre vært bekymret for den nedbyggingen vi ser både i ne og spesialisthelsetjenesten, som følge av stor usikkerhet med finansieringsordningene. Derfor vil Venstre opprettholde tilbudet i spesialisthelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som ne Trine Skei Grande, leder i Venstre. (Foto: Venstre) sikres tid og ressurser til å få bygget opp egen kompetanse. Venstre mener også at det må gjennomføres ulike pilotprosjekter innen psykisk helsevern før ne får tilført nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen. Spørsmål 2: Forebygging, behandling og rehabilitering av psykisk sykdom bør i hovedsak skje på kommunalt nivå. For Venstre er det viktig med et bredt, godt og variert psykisk helsetilbud i ne, og det oppnår man best ved at offentlige, private og ideelle organisasjoner tilbyr varierte tjenester. Viktig helsefremmende arbeid gjøres i dag av frivillige, derfor er det viktig for Venstre å gi frivilligheten gode rammevilkår. Viktige forebyggende tiltak er styrking av helsestasjonene og langt flere nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten. I tillegg til primærforebygging er det viktig med god tilgang til psykologer i ne som har tett kontakt med poliklinikker og ambulante team, slik at flere kan få behandling i sitt nærmiljø. Venstre vil opprette et kommunalt lavterskel psykologtilbud med statlig tilskudd, med mulighet for behandling uten henvisning, og vil opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatrisk senter (DPS). Venstre ønsker bedret tverrfaglig behandlingstilbud for personer med kombinerte rus- og psykiske problemer. For å likestille psykisk og somatisk sykdom vil Venstre gjenoppta og styrke opptrappingsplanen for psykisk helse. Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet. (Foto: Frp) fremskritts- PartIet Spørsmål 1: Fremskrittspartiet vil sikre tilstrekkelig tilbud innen psykisk helse ved å gjennomføre en ny opptrappingsplan som inneholder øremerkede midler. Det er helt avgjørende dersom man skal unngå en nedprioritering som følge av samhandlingsreformen. Frp er også kritisk til at helseforetakene ikke lenger har plikt til å prioritere vekst i rus/psykiatri, og vil derfor pålegge helseforetakene dette i fremtiden. Spørsmål 2: Det viktige er en bred tilnærming med mange faglige aspekter. Derfor blir ikke sinn & samfunn 19

20 PolItIkk denne listen uttømmende, behovet vil også kunne variere fra til og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er også avgjørende. Frp mener fokuset bør være på forebygging, tidlig intervensjon og sammenhengende behandlingsforløp. Frp vil derfor fremheve skolehelsetjenesten og psykologtjenesten som avgjørende i det kommunale tjenesteapparatet. Rask tilgang til kyndig hjelp og veiledning er avgjørende. Ulike lavterskeltilbud bidrar også positivt. Tilgang til spesialkompetanse og samarbeid med DPS er også viktig. Det avgjørende er at pasienten ikke merker overgangen mellom ulike forvaltningsnivå, men at pasientflyten er effektiv og uten stans i behandlingen. Oppfølging må være individuelt tilpasset og støtteapparatet må ikke forsvinne etter endt behandling dersom det er behov for videre oppfølging. Frp ønsker derfor en egen behandlingskoordinator som følger pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. arbeiderpartiet Spørsmål 1: Arbeiderpartiet deler bekymringen for at kommunalt arbeid med psykisk helse og rus skal nedprioriteres til fordel for somatiske tilstander. Det er derfor viktig å presisere at både rus og psykisk helse har vært og er en viktig del av samhandlingsreformen selv om vi ikke har de økonomiske virkemidlene på plass ennå. Argumentene for å innføre økonomiske virkemidler for psykisk helsevern og rus er kanskje sterkere enn for somatikk. Innfasingstempo av økonomiske virkemidler må avveies mellom behovet for å få på plass virkemidler og nes muligheter til å håndtere denne problemstillingen. Dette er regjeringen i dialog med KS om. Omstilling er nødvendig for å kunne bruke ressursene bedre også på det psykisk helsefeltet. Vi må utnytte ressursene bedre gjennom lavterskeltiltak, omstilling og utvikling av bedre arbeidsmåter. Vi mener at mer av de samlede ressursene må gå til å behandle folk i eget miljø. Da kan vi nå mange flere, forebygge bedre og gi en mer helhetlig oppfølging enn ved innleggelse på sykehus. Dette gjelder også de med omfattende hjelpebehov. Spørsmål 2: Arbeiderpartiets mål er at mennesker med en psykisk lidelse skal kunne leve et Wenche Olsen, sitter i Helse- og omsorgskomitéen forarbeiderpartiet. (Foto: Ap) verdig og mest mulig vanlig liv. Psykiske lidelser kan ofte forebygges. Gjennom gode oppvekstmiljøer og godt arbeidsliv, gjennom arbeid med sårbare risikogrupper og god oppfølging av dem som allerede er rammet. Regjeringen satser innenfor alle disse områdene. Selv om forebygging i stor grad må skje i andre samfunnssektorer, så har helsetjenesten en viktig rolle i å gi tidlig og virksom hjelp. Her er noen viktige ting vi vil vektlegge: Styrking av økonomien Satse på psykologer i ne Forebyggende satsing i skolen Videreføre satsingen på arbeid og psykisk helse og inkluderende arbeidsliv Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten Støtte utviklingen av ACT-teamene Utvide beredskapen ved DPS utover ordinær arbeidstid Arbeide med utviklingen av ambulante tjenester innenfor psykisk helsevern og TSB kristelig folkeparti Spørsmål 1: Det er uheldig at psykisk helse ikke har blitt prioritert de siste årene. KrF foreslo videre øremerking av midler til psykisk helse etter opptrappingsplanen, men dette stemte den rødgrønne regjeringen imot. Det trengs en ny opptrappingsplan med øremerkede midler. Dette må samordnes ved at rus og psykisk helse inkluderes i samhandlingsreformen. KrF vil at det skal startes pilotprosjekter for å prøve ut finansieringsordninger innen psykisk helse. Det betyr forsøk i noen r for å teste ut hvordan de virker, og om de vil stimulere til å satse på psykisk helsetilbud i ne. Det er viktig å vite hvordan disse slår ut før de innføres i hele landet. Sintef-rapport fra 2013 påpeker at forebygging og lavterskeltiltak kan rammes dersom finansieringsordningene for samhandlingsreformen innføres på psykisk helse. Vi vet det er avgjørende å lykkes med forebygging og tidlig innsats for å klare en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Line Henriette Hjemdal Helsepolitisk talskvinne, Kristelig Folkeparti. (Foto: Lillian og Lena, KrF) Spørsmål 2: KrF mener det må utredes en permanent finansieringsordning for psykologer i ne. Disse bør inngå i andre kommunale tjenester, som helsestasjon, skoler, hjemmetjenesten, etc. En viktig oppgave for disse, vil være å forebygge psykiske lidelser, og sikre tidlig innsats ved utvikling av sykdom. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten ikke bygger ned sine tilbud, mens ne bygger opp sine tilbud. Ambulante team fra spesialisthelsetjenesten vil spille en viktig rolle i nes psykiske helsetilbud, både ved å overføre kompetanse, og å bidra til et lokalt forankret tilbud. 20 sinn & samfunn

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Styrking av barns selvfølelse og selvtillit via foreldrekurset Barnas Plattform

Styrking av barns selvfølelse og selvtillit via foreldrekurset Barnas Plattform Styrking av barns selvfølelse og selvtillit via foreldrekurset Barnas Plattform Prosjekt med Adopsjonsforum våren/høsten 2013 Birgit Semundseth Innledning: Som mental trener har jeg via foreldrekurset

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Velkommen til dialogkonferanse!

Velkommen til dialogkonferanse! Velkommen til dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer