RØDTS BUDSJETTFORSLAG 2013

Transkript

1 RØDTS BUDSJETTFORSLAG 2013 Som tidligere år legger Statsbudsjettet opp til en langt mindre økning i det offentlige forbruket enn i det private. Denne prioriteringa fører til at sentrale behov innenfor velferdsstaten ikke kan gjennomføres, mens fortsatt bygging av hotell og kjøpesenter som vi har mer enn nok av i dette landet, vil fortsette å vokse opp som paddehatter. I tillegg gir denne sparepolitikken i.f.t. kommunene økt privatisering. Mens private aktører kan ta opp lån, har mange kommuner pålagt seg selv et tak på hvor store investeringene kan være, på tross av at behovene er mye større enn taket tillater, Norge er et av de få landene som har økonomisk evne og mulighet til å føre en ekspansiv økonomisk politikk når arbeidsledighet og innstramming i offentlig sektor gjennomføres i de fleste andre landene i Europa. Vi mener derfor at økte offentlige budsjetter er riktig medisin når vi nå er på vei inn i finanskrisas andre stadium. Innstrammingspolitikken som nå gjennomføres vil forsterke krisa, ikke løse den. Med motkonjunkturpolitikk kunne statsbudsjettet vært økt med minst 5 milliarder. Dette ville ført til at Trondheim ville hatt ca. 150 millioner mer til å bruke på å videreutvikle velferden for innbyggerne i kommunen. Rødt legger fram et budsjett som viser at det går an å styrke tjenestetilbudet i kommunen. Ved å ikke godta effektivisering og rammereduksjoner får Rødt en ubalanse på 150 millioner kroner i Av rådmannens salderingsforslag i 2013 godtar vi å beholde 40 millioner av kraftfondet til drift, samt 10 millioner i inntektsutjevning, slik at vi står igjen med en ubalanse på 100 millioner kroner. Rødt finner inntekter som salderer denne ubalansen istedenfor å redusere og utsette driftsutgiftene slik rådmannen gjør. I tillegg finner vi handlingsrom til å styrke tjenestetilbudet ytterligere med 166 millioner kroner i Dette handlingsrommet finner vi blant annet ved å bruke av midler som er bygd opp i disposisjonsfond og ved å bruke en større andel av avkastningen fra Kraftfondet.

2 DRIFTSBUDSJETT Økte midler til driftsformål (Tall i millioner kroner) Økt avkastning fra TKK for ,5 28,5 28,5 28,5 Redusert KPI-avsetting TKK 45,0 45,0 50,0 50,0 Behold avkastning til drift 45,0 50,0 60,0 Bruk av sentral buffer 3,0 14,0 24,0 34,0 Bruk av disposisjonsfond 100,0 40,0 20,0 20,0 Overskudd ,0 15,0 15,0 15,0 Økt avdragstid til 34 år 28,6 31,1 33,2 34,6 Økt eiendomsskatt med økt bunnfradrag 41,0 51,0 54,0 56,0 Innsparing ved økt grunnbemanning og redusert bruk av bemanningsbyrå 10,0 15,0 15,0 Seniortiltak Avbyråkratisering Effekt av 30 timers arbeidsuke 5 5 Sum økte midler til drift 266,1 294,6 324,7 358,1 Økt avkastning fra Trondheim kommunes kraftfond i 2012 For hver tertialrapport rådmannen har lagt fram har det vist seg at Kraftfondet har gitt en høyere avkastning enn opprinnelig antatt. I følge finansrapporten for 2. tertial var verdien av kraftfondet økt med 4,3 prosent ved utgangen av august 2012, tilsvarende 260 millioner kroner. Prognosen for 2012 gir en nominell avkastning på 332 millioner, 62 millioner høyere enn opprinnelig budsjettert. Dette er ikke lagt inn i verken revidert budsjett for 2012 eller rådmannens budsjettforslag for Rådmannen holder fast på den opprinnelig budsjetterte nominelle avkastningen, men har økt den forventede realavkastningen som følge av en nedjustering av budsjettert KPI fra 2,5 til 1,8 prosent. Denne ekstrainntekten er brukt i Den antatte prisveksten er basert på et gjennomsnitt av endringen i konsumprisindeksen i de siste fem årene Rødt tar utgangspunkt i prisstigningen for regnskapsåret (i det året som gir avkastning), som i 2012 er på 0,9 prosent. Legger en til grunn en nominell avkastning på 330 millioner (5,5 prosent), og en KPI avsetting på 0,9 blir realavkastningen på 276 millioner kroner. Dette tilsvarer 114 millioner

3 mer enn siste reviderte budsjett. Rødt mener det ikke er grunn til å tro at verken utviklingen i aksjemarkedet eller prisstigningen vil snu drastisk før utgangen av året, og at det derfor må beregnes et overskudd i Lavere KPI-avsetting og høyere avkastning vil gi økt utbytte på til sammen 114 millioner kroner. Overskuddet fordeles over alle årene i økonomiplanperioden. 2013: 28,5 mill. 2014: 28,5 mill. 2015: 28,5 mill. 2016: 28,5 mill. Redusert KPI-avsetning til Kraftfondet Den delen av TKKs avkastning som tilsvarer veksten i konsumprisindeksen (KPI) skal tilbakeføres TKK, slik at fondets realverdi opprettholdes. Rådmannen beregner KPIavsetningen ut fra antatt gjennomsnittlig KPI de siste fem årene. Gitt prisutviklingen fra de foregående år er det ikke rimelig å legge til grunn en KPI-avsetningen på 2,5 prosent. Tabellen viser KPI de siste fire år: ,8 % 2,1 % 2,5 % 1,2 % Prognosen for 2012 er beregnet til 0,9 %. Dette gir en gjennomsnittlig årlig KPI-vekst på 2,1 %, og avsetningen blir derfor 24 millioner lavere enn Rådmannens anslag. Rødt mener det uansett er mer riktig å beregne ut i fra den årlige prisveksten, og legger derfor til grunn den anslåtte prisveksten for 2013 på 1,75 % for realjustering av kraftfondet. 2013: 45 mill. 2014: 45 mill. 2015: 50 mill. 2016: 50 mill. Behold Kraftfondets avkastning til drift Tidligere ble all realavkastning fra TKK benyttet i drift. Nå er det laget ny lokal handlingsregel om at halvparten skal overføres investeringsbudsjettet. Dette skal gjelde fullt ut fra og med Dette skjer til tross for at kommunen må tilpasse seg betydelig reduserte driftsinntekter. Kommunen kan ikke lenger bruke inntekter fra momskompensasjonsordningen på investeringer til å finansiere drift. Nytt regelverk sier at all moms fra investeringer skal føres i investeringsregnskapet fra og med I 2013 må 80 prosent overføres fra drift til finansiering av investeringer. Når kommunen på denne måten pålegges reduserte driftsinntekter mener Rødt det er helt feil å lage egne lokale handlingsregler som tar enda mer av inntektene fra drift. Rødt vil beholde hele avkastningen til drift i hele økonomiplanperioden, slik rådmannen har valgt å gjøre i : 45 mill. 2015: 50 mill. 2016: 60 mill.

4 Sentral buffer Rådmannen foreslår å bruke 18 millioner årlig, av penger som egentlig skulle bli brukt til å bygge opp en sentral buffer på 72 millioner samlet i økonomiplanperioden. Men dette løser ingenting når det likevel gjemmes unna 75 millioner, bare med en annen årlig fordeling. Rødt nekter å erstatte buffer med ny buffer. Vi mener pengene skal brukes på velferd til innbyggerne. 2013: 3 mill. 2014: 14 mill. 2015: 24 mill. 2016: 34 mill. Bruk av disposisjonsfond Trondheim kommune har satt av 170 millioner kroner på disposisjonsfond. Dette ventes å øke til 240 millioner ved inngangen av Dette er penger som er ment å brukes hvis andre inntekter svikter. I 2013 får Trondheim mindre rammeoverføring enn forventet gjennom statsbudsjettet, og Rødt mener det da er riktig å bruke av midlene fra fondet istedenfor å kutte i tjenestetilbudet. Men vi mener de må fordeles over flere år, slik at vi ikke svekker tjenestetilbudet senere i økonomiplanperioden. 2013: 60 mill. 2014: 20 mill. 2015: 20 mill. 2016: 20 mill. Overskudd 2012 Det er beregnet at regnskapet for 2012 vil gi et overskudd på omtrent 60 millioner kroner som følge av økt anslag i kommunens skatteinngang. Rødt mener disse pengene skal brukes på velferd til innbyggerne, og ikke som nok en avsetting i fond. Rødt foreslår at pengene legges inn i allerede vedtatt prøveprosjekt om 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon, slik at det kan gjelde for et helt sykehjem, og ikke bare på én avdeling slik rådmannen nå ønsker å begrense prosjektet til. Det er også nødvendig å ha prosjektet gående lengre enn to år for å kunne se på de langsiktige effektene av langtidssykefravær. 2013: 15 mill. 2014: 15 mill. 2015: 15 mill. 2016: 15 mill. Økt eiendomsskatt med økt bunnfradrag Det er mulig å øke inntekten fra eiendomsskatt uten å ramme folk flest. Rødt vil øke skattesatsen til 7 promille i 2013, men samtidig øke bunnfradraget til for å skjerme de med minst boligareal og minst inntekt. Kun de med boliger på over 12 kvm vil da tape. Ved en oppjustering på 10 prosent av eiendomsverdien i 2014 vil vi nedjustere promillesatsen til 6,3, for så å øke promillesatsen med 0,1 promillepoeng i i hvert av de påfølgende år. Bunnfradraget skal også da være på : 44 mill. 2014: 46 mill. 2015: 48 mill. 2016: 48 mill.

5 Økt grunnbemanning - Redusert bruk av bemanningsbyrå Trondheim kommune er i gang med et heltidsprosjekt som gir ansatte innen helse- og omsorg tilbud om å være ansatt i den stillingsandelen de faktisk har jobbet de siste 15 måneder. I tillegg er det et mål at grunnbemanning økes på en slik måte at 70 prosent av naturlig fravær skal dekkes av egne ansatte. I løpet av 2013 skal det også settes i gang et prøveprosjekt med 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon på ett av kommunens sykehjem. Til sammen vil disse prosjektene over tid gi innsparinger på redusert sykefravær og redusert behov for innleie fra bemanningsbyrå. Innenfor helse- og omsorg brukte kommunen hele 26 millioner kroner på bemanningsbyrå. Reduserte driftsutgifter: 2014: 10 mill. 2015: 15 mill. 2016: 15 mill. Driftsbudsjett (Tall i millioner kroner) Overskudd 17,0-54,1-119,4-132,8 Økte inntekter 266,1 294,6 324,7 358,1 Økte utgifter 249,1 348,7 444,1 491,0 Nei til rådmannens kutt Nei til effektivisering 23,0 46,0 69,0 92,0 Nei til rammereduksjoner 9,0 19,0 19,0 19,0 Sum ingen kutt 32,0 65,0 88,0 111,0 OPPVEKST Barnehager Grunnbemanning 15,0 20,0 30,0 30,0 Opprettholde 500 plasser for barn under 1 år 9,4 22,8 22,8 22,8

6 En leder pr. barnehage 2,0 3,0 3,0 4,0 Flere spesialpedagoger 4,0 4,0 4,0 4,0 Flere førskolelærere 5,0 9,0 12,0 14,0 Styrking av IKT 1,5 1,5 1,5 1,5 Sum Barnehage 36,9 60,3 73,3 76,3 Skole Økt lærertetthet 15,0 35,0 55,0 60,0 Opptrapping elever med vedvarende behov 7,0 7,0 3,8 3,8 Flere spesialpedagoger 5,0 10,0 10,0 10,0 Nei til reduksjon grunnskole 8,0 10,0 13,5 13,5 Kulturskolen 0,7 2,0 2,0 2,0 Språkopplæring minoriteter 2,0 2,0 2,0 2,0 Videreutdanning 1,5 1,5 1,5 1,5 Sum Skole 39,2 67,5 87,8 91,3 Barnevern Tiltak i bydelene/forsterket helsestasjon 4,0 6,0 8,0 10,0 Økte tiltak utenfor hjemmet 3,0 3,0 3,0 3,0 Styrket barnevern 4,0 4,0 4,0 4,0 Sum BFT 11,0 13,0 15,0 17,0 HELSE OG VELFERD Sosialhjelp Sosialhjelp - opptrapping SIFO-sats 5,0 10,0 20,0 20,0 Kommunale tiltaksplasser 3,0 3,0 3,0 3,0 Sum sosialhjelp 8,0 13,0 23,0 23,0 Oppfølgingstjenester Rusproblematikk 3,0 3,0 3,0 3,0 Psykisk helsevern 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum oppfølgingstjenester 5,0 5,0 5,0 5,0 Botiltak og aktivitetstilbud Økt antall plasser 4,0 8,0 16,0 24,0 Styrking av dagtilbud for psykisk utvl.hemmede 3,0 5,0 5,0 5,0 Sum botiltak og dagtilbud 7,0 13,0 21,0 29,0 Helse og omsorg 30 timers uke - på en enhet i fire år 10,0 10,0 10,0 10,0 Økt grunnbemanning. 15,0 20,0 30,0 30,0 Kompetanseheving 2,0 2,0 2,0 2,0 Flere sykepleiere sykehjem 2,0 2,0 2,0 2,0 Reduserte kutt i helse- og velferd 9,0 Sum helse og omsorg 38,0 34,0 44,0 44,0

7 KULTUR/IDRETT OG FRILUFTSLIV Teater Polyfon 0,1 0,1 0,1 0,1 Fritidsklubb 1,0 1,0 1,0 1,0 Helgeåpne fritidsklubber 1,3 1,3 1,3 1,3 Kulturenheten 0,5 0,5 0,5 0,5 Ingen reduksjon i tilskudd 1,2 1,2 1,2 1,2 Bibliotek 0,3 0,3 0,3 0,3 Bibliotek i Østbyen 2,0 4,0 4,0 4,0 Områdeløft Saupstad/Kolstad 0,8 Tilskudd profesjonelle kunst og kulturtiltak 1,0 2,0 2,0 2,0 Bymarka, parker, strender 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum KIF 13,2 15,4 15,4 15,4 BYUTVIKLING Vintervedlikehold gang og sykkel 1,0 1,0 1,0 1,0 Vedlikehold kommunale boliger 10,0 10,0 10,0 10,0 Veivedlikehold 10,0 10,0 10,0 10,0 Påplussing 3,5 Sum byutvikling 24,5 21,0 21,0 21,0 DIVERSE Seniorpolitiske tiltak 14,0 14,0 14,0 14,0 Attføringspott 15,0 15,0 15,0 15,0 Renter/avdrag ved økt låneopptak 5,3 12,5 21,6 29,0 Sum diverse 34,3 41,5 50,6 58,0 Hva prioriterer Rødt? Barnehager Rødt prioriteter på dette området økning av grunnbemanninga, pedagogtetthet og spesialpedagogiske tiltak. I tillegg har vi lagt inn midler slik at en barnehage kan en styrer pr. hus. Styrking av IKT er også tatt med. Skole Fortsatt er det behov for flere lærere pr. elev i trondheimsskolen. Vi foreslår en økning på 15 millioner i 2013 for å få flere lærere pr. elev. I tillegg styrker vi det spesialpedagogiske området og språkundervisning for minoriteter. Barnevern

8 Det er nødvendig med økt satsing på forebyggende tiltak for å fange opp familier som trenger hjelp. Rødt foreslår en opptrapping til 20 stillinger på helsestasjonene, herunder helsesøstre, psykologer, førskolelærere, pedagoger og sosionomer. I tillegg er det et behov for flere hjemmekonsulenter i tiltaksenheten for å bistå vanskeligstilte. Rødt vil i tillegg styrke barnevernet ved økt bemanning og kompetanse i årene som kommer. Helse- og omsorgstjenester Rødt øker grunnbemanninga i denne sektoren for å få ned sykefraværet, og møte utfordringene som kommunen står ovenfor i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen. I tillegg foreslår vi påplussing til kompetanseheving innenfor området. Rødt foreslår også å øke budsjettramma slik at en enhet kan gjennomføre forsøk med 30 timers uke i 2013 og påfølgende år. Boliger og dagtilbud til utviklingshemmede Det er et stort etterslep når det gjelder boliger for psykisk utviklingshemmede. Rødt legger inn 4 mill. i tillegg til Rådmannens forslag. I tillegg styrker vi området med 3 mill. som kan gå til dagtilbud eller andre relevante tiltak innenfor området. Psykisk helsevern Rødt styrker dette som vi mener må gå til kommunale tjenester og boliger for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern. Rusomsorg Selv om Rådmannen har lagt inn styrkingstiltak som vil komme dette området til gode om noen år, har vi lagt inn en styrking av tiltak innenfor dette området. Sosialhjelp Rødt avviser Rådmannens innsparinger på dette området, og har lagt inn en styrking for å nå opp til SIFOs satser på sikt. Andre tiltak Rødt har funnet å plusse på i.f.t. Rådmannens forslag: Vegvedlikehold Vedlikehold av kommunale boliger Seniortiltak Attføringspott som kan bidra til at folk kan fortsette å jobbe i kommunen

9

10 INVESTERINGER Investeringsbudsjett (tall i millioner kroner) Rehabilitering skoler 100,0 100,0 100,0 100,0 Rehabilitering barnehager 50,0 50,0 50,0 50,0 Kommunale barnehager erstatter private 50,0 50,0 50,0 50,0 Idrettshaller 30,0 30,0 30,0 30,0 Nærmiljøanlegg 10,0 10,0 10,0 10,0 Kommunale boliger 500,0 500,0 500,0 500,0 Mindre investering Torvet -20,0 Totale investeringer 720,0 740,0 740,0 740,0 Investeringer belaster bykassa 170,0 190,0 190,0 190,0 Oppmagasinert gjeld 170,0 360,0 550,0 740,0 Økte renter 5,3 12,6 22,0 29,6 Økte avdrag med 34 års nedbetaling 5,0 10,4 15,9 Økte renter og avdrag 5,3 17,6 32,4 45,5 Minsket vedlikeholdsutgifter 5,1 10,8 16,5 Økte driftsutgifter 5,3 12,5 21,6 29,0 Trondheim kommune er ikke forgjeldet At Trondheim er forgjeldet er en sterk overdriving og stemmer ikke overens med det totale bildet. Kommunens samlede gjeld til investeringsformål per var på millioner kroner, men av disse er det kun millioner som belaster bykassa. Det resterende lånebeløpet dekkes inn i form av gebyrer fra VARFS-formål, rentekompensasjoner og husleieinntekter fra kommunens utleieboliger. Gjelda er derfor ikke urovekkende høy tatt i betraktning at Trondheim Kommune har et Kraftfond på godt over 6 milliarder kroner.

11 Rødt mener kommunen ikke er noen grunn til å utsette investeringsprosjekt som innebærer oppgaver som er lovpålagt. Er private investeringer som betales av kommunen bedre enn kommunale investeringer? Slik handlingsregelen er utformet så vil kommunale barnehager komme inn under det årlige tak som regelen fører til, mens private barnehager ikke gjør det. Kommunen dekker både utgifter til drift, renter og avdrag til private barnehager, Men da regnes utgiftene som driftstilskudd og ikke renter og avdrag, slik at de slipper unna handlingsregelen. Handlingsregelen favoriserer private foran offentlige barnehager. Det er derme en regel for privatisering. I neste omgang kommer ideen om at private skal bygge og kommunen leie. Utgiftene til kommunen øker faktisk ikke i det hele tatt om de nye private barnehagene erstattes av kommunale. Kostnadene er der selv om kommunen ikke bygger og driver dem på egen hånd. Rehabilitering skoler og barnehager Rødt vil opprettholde nivået på rehabilitering av skoler. Det er flere skoler igjen fra 60-tallet som trenger rehabilitering. Rehabilitering av barnehager har måttet vente under den styrkede nybyggingen. Nå er det deres tur. Bygg kommunale boliger Fram til 2015 er det planlagt å bare bygge 52 kommunale utleieboliger årlig. Dette er alt for lite for å få bort køene til kommunale boliger. Det er innført kostnadsdekkende husleie slik at nybygging ikke skal belaste bykassa, og da mener vi det ikke er noen grunn til å bekymre seg over at slike investeringer dekkes med økt låneopptak. Vi foreslår derfor å bygge 250 kommunale boliger årlig, slik at folk som ikke kommer inn på det private boligmarkedet skal ha rett på å få leie bolig av kommunen, og skal slippe å stå flere år i kø for dette. En del av disse boligene skal prioriteres til psykisk utviklingshemmede og rusavhengige.