ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN VED KLØVSTEINSBOEN, LARVIK KOMMUNE VESTFOLD FYLKE

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING UNDER VANN VED KLØVSTEINSBOEN, LARVIK KOMMUNE VESTFOLD FYLKE NORSK MARITIMT MUSEUM Prosjekt desember 2015, Pål Nymoen Bakgrunn Norsk Maritimt Museum (NMM) mottok i juli 2015 forslag til detaljreguleringsplan for innseiling til Grenland til høring. Vi har tidligere gitt uttalelse og gjennomført befaring i forbindelse med første gangs høring av saken i 2009, da i forbindelse med sprengningstiltakene. Detaljreguleringen gjaldt blant annet områder for sjødeponi av sprengstein ved lokaliteter som skal utdypes. Basert på tidligere registreringer i forbindelse med første gangs høring fant vi at forholdet til eventuelle konsekvenser for marine kulturminner var tilstrekkelig avklart for de fleste deponi/tiltaksområdene (delområde A og C). I delområde B (Helgeroafjorden i Larvik kommune), vurderte vi i vår høringsuttalelse at det for tiltaksområdet Kløvsteinsboen var behov for arkeologisk registrering i område for planlagt sjødeponi av sprengstein. Befaring i saken ble gjennomført 03 og 04 desember Hensikten med registreringen var å avklare om det finnes kulturminner på sjøbunnen rundt Kløvsteinsboen, og avklare om disse eventuelt kan ødelegges eller skades av steindeponiet, jfr. kulturminnelovens krav om undersøkelsesplikt, 9 Stedsnavn og kulturminner i området Navnet Kløvsteinsboen har nok kommet til i forbindelse med beskrivelse av farleden og undervannslandskapet, eller mer spesifikt, behovet for å navngi et sted der det er betydelig grunnere enn i sjøområdene rundt. Boe brukes flere steder langs kysten som stedsnavn, også i Grenlandsdistriktet og i elva helt opp til Skien. Her finnes eksempelvis Eikornrødboen og Bøleboen, begge var grunner ansett som farlige for skipstrafikken, og begge ble sprengt ned for å bedre forholdene for skipsanløp. To andre boer som ligger innenfor Kystverkets nåværende tiltaksplan for utdyping av farled inn til Frier via Kalvenløpet er Orebuktboen og Midtfjordboen. Begge disse grunnene har navn etter hvor de ligger i leia; midt i fjorden og ved Orebukten. Kløvsteinsboen ligger ved den kløyvde steinen, dermed har også denne grunnen navn etter et landemerke/annet stedsnavn i nærheten. Kløvsteinen er en stor rund steinblokk som ligger på en steinstrand sør på Store Arøya. Boen ligger ca. 300 meter sør for Kløvsteinen, midt i skipsleden. Grunneste parti på Kløvsteinsboen er i dag ca. 13 meter og i utdypingsprosjektet er det planlagt å sprenge den ned slik at det blir en seilingsdybde på minst 16,4 meter over boen.

2 2 Fig 1. Kløvsteinen på Store Arøya (t.v) og Kløvsteinsboen i Helgeroafjorden (Foto NMM/Pål Nymoen). Fig 2. Utsnitt av sjøkart med Kløvsteinen og Kløvsteinsboen markert. Kløvsteinen på Store Arøya er godt synlig fra leia (fig 1, 2), og den har sannsynligvis vært, og blir kanskje fortsatt, brukt som mèd for å finne igjen Kløvsteinsboen under fiske og garn/teinesett. Slike grunner er ofte gode fiskeplasser og at denne boen må være et populært sted for garn, teine og snørefiske lenge var tydelig å se når vi dykket her. Det ligger en hel del tapt redskap på og rundt boen. Foruten funksjon som mèd, gir et sagn/fortelling på folkemunne en annen kulturhistorisk forklaring på Kløvstein - navnet. Sagakildene forteller at Olav Haraldsson slo Svein Jarl under et sjøslag ved Nesjar i Det er en del indikasjoner i tekst og kartkilder som tyder på at Nesjar kan være Helgeroafjorden, og enkelte nyere stedsnavn har nok kommet til som følge av at man lenge har mistenkt at det var her dette kjente slaget sto. Et av dem er Koungboen litt sør for Kløvsteinsboen, et annet er Kløvsteinen, der det nevnte sagnet vil ha det til at det var Olav Haraldsson som delte steinen i to med sverdet sitt etter seieren.

3 3 Når det gjelder kulturminner under vann i nærområdene rundt Kløvsteinsboen er det fra tidligere registrert en del funn fra forskjellige perioder området. En kort gjennomgang av noen av disse følger her. Ved Arøybratten, Store Arøyas sørvestre side, er det registrert en del brynestein fra Eidsborg eller Lårdal i Telemark spredt rundt på sjøbunnen (Nymoen 2005: 51, 2010: 152, NMM ). Så langt er det mye som tyder på at det dreier seg om restene av et forlis enten i vikingtid eller i middelalder. En alternativ hypotese er at disse brynesteinene kan ha blitt brukt som kastestein under det ovenfor nevnte Nesjar sjøslaget. En mulig historisk parallell til dette, som og indikerer at Eidsborg/Lårdalbryner ble brukt som kastevåpen, finnes i Sverres Saga, der det om sjøslaget ved Fimreite i 1184 mellom Heklungene og Birkebeinerne heter at hardstensgrjot fra Skiða (sannsynlig oversettelse: brynestein fra Skien) var blant våpnene som ble brukt. I sundet mellom Fugløya og Store Arøya, (innseilingen til Helgeroafjorden), skal det ligge rester av en flytekran Goliath, som sank i dette området den Goliath var 1400 tonn, kunne løfte 150 tonn og var blant Norges største flytekraner (Bogen 1948, og fig 3). Dykkere rapporterte i 1991 om at de hadde observert en større stålkonstruksjon på sjøbunnen i dette området. Funnet ble gjort på ca. 42 m. dyp i et område med relativt sterk strøm og steinete bunn. På skjermbilde /utsnitt av kartdata mottatt fra Kystverket i forbindelse med høringen av tiltaket ved Kløvsteinsboen, vises to anomalier som høyst sannsynlig er restene av flytekranen Goliath. Fig 3. Flytekranen Goliath. I dokken F/K Kosmos. Reder Anders Jahre. Ved Koungboen som ligger i Helgeroafjorden sørøst for Kløvsteinsboen, er det rapportert om funn av vrakdeler. Etter beskrivelsene å dømme dreier dette seg om noe forholdsvis moderne, (trespant og jernknær/kompositt). Funnmeldingen er ikke befart av museet og det er uvisst hva slags fartøy og nøyaktig datering det er tale om. Muntlig opplysning fra lokalkjente er at en fiskebåt/kutter gikk på en her på tallet og at den sank på stedet etter brann. Det kan med andre ord være denne det er snakk om, men Koungboen er nesten tørr ved lavvann, så her kan det godt være flere fartøy som har gått på og forlist. Ikke langt fra ovennevnte vrakfunn er det observert to jernkanoner på sjøbunnen. Posisjonen er et sted mellom Koungboen og Fugløyas nordre spiss. Dykkerne som ga melding om dette funnet opplyste at det ikke ble sett andre gjenstander i området kanonene lå. Heller ikke dette funnet er pr. nå befart av museet. Siden vi ikke vet mer enn at det er jernkanoner og tilsynelatende uten sammenheng med annet vrakgods, er det vanskelig å si hva dette kan være. En teori kan, inntil videre, være at dette er noe som skal sees i sammenheng med batteriet som ligger på høyden på Fugløyas nordre ende. Anlegget er fra Store Nordiske krig og kanonfunnet kan følgelig muligens ha sammenheng med etablering, eller rivning av dette batteriet. Sannsynlig datering er da perioden På dybder mellom ca. 9 og 15 meter, ca meter øst av Koungboen i retning Åmlirogna, har både fiskere og dykkere rapportert om at det ligger slagg/jernslagg og kull spredt rundt på sjøbunnen. Funnstedet er ikke befart av museet. Vurdert ut fra hvor dette ligger, midt i fjorden, er det nærliggende å anta at det dreier seg om rester av et forlis eller kantring. Datering er så langt uavklart.

4 4 På grunt vann, innerst i en bukt på Store Arøyas sørøstre side, i Stoksundet, ligger en større skrogdel skjult under sanden. Også dette funnet er innmeldt til NMM av dykkere og det er befart av museet. Dette dreier seg om bevarte rester av en større bunnseksjon fra et kravellbygget fartøy. Inne i skroget ble det funnet teglstein, glaserte fliser og steingods. Vrakdelen er ikke datert men ut fra lasten kan det trolig dreie seg om perioden (Nymoen 2009). Metodikk Kartgrunnlaget som ble lagt til grunn for registreringene ved Kløvsteinsboen var kartdata oversendt fra Kystverket sørøst, samt informasjon vedlagt i høringen oversendt fra Norconsult Detaljregulering - Reguleringsplan for innseiling til Grenland. Det var fra tidligere kjent at bunnforholdene rundt Kløvsteinsboen var steinbunn med partier av faste og eroderte flater med grus og skjellsand. Dybdene sprengsteinen fra utdypingstiltaket skal deponeres på er fra ca meter (variable dybder rundt boen). Begrensningen i dykketidene på disse dybdene samt at bunnoverflaten er steinete, strømutsatt og erodert, gjorde at vi valgte å fokusere på oversvømming og visuell registrering av bunnoverflaten i en bred sektor rundt boen. Til sammen gjennomførte vi fem dykk a minutter og dette var tilstrekkelig for å dekke hele tiltaksområdet. Sikten i vannet og lysforholdene var ikke spesielt gode da befaringen ble gjennomført. Det blåste 8-10 m/s, bølgehøyden var ca. 1, 5 m. Før dykking ble Kløvsteinsboen nøyaktig posisjonert fra vår dykkebåt ved hjelp av sidesøkende sonar. Sonarkjøringen ble også brukt for å se etter mulige kulturminner i området rundet boen. (fig 4) Fig 4 Sonarkartlegging inn mot Kløvsteinsboen. (NMM). Sammen med sonaren ble det innhentet dybdeprofildata egnet til å lage bathymetri/3d modell av bunnforholdene rundt boen. Dybdeprofilen ble også brukt til å planlegge dykkene. (fig 5).

5 5 Fig 5 Dydbeprofileringe inn mot Kløvsteinsboen. (NMM). I forbindelse med dykkingen ble det holdt løpende kontakt med trafikkstasjonen i Brevik i forhold til varsling om skipsanløp. Dette ble gjort av sikkerhetsmessige årsaker ettersom dykkeposisjonen Kløvsteinsboen ligger midt i skipsleden. De to dagene vi dykket passerte det flere fartøy men dette gikk greit ettersom vi på forhånd hadde informasjon om ledige vindu - tidsrom for når dykking kunne gjøres uten avbrudd. Dykkingen ble gjennomført med kabel og kommunikasjon, der dykkeleder styrte dykkeren i sektorer rundt boen. Registreringer Nede på boen, som er en fjellknaus med glattskurte sider, observerte at det høyst sannsynlig er foretatt sprengning her tidligere. Vi har ingen informasjoner om når dette kan ha skjedd, men all den tid mesteparten av fjellknausen er glatt svaberg var partiene med bruddstein og skarpe kanter vanskelig å forklare som annet enn sprengning. Bruddsteinen ligger spredt rundt i hellingene ned fra boen, vesentlig på den østre siden av den. Inntil boens østre side, på 16 m dyp, ligger en stor slepekrok av jern samt noe wire. I skrentene på boens vestre side, ca m dyp ligger diverse korroderte og uformelige jerndeler, noe av dette kunne minne om H- bjelker men det var forvridd. Noen få potteskår av nyere datering ble observert, bit av tallerken og en kopp. I tillegg noen tomflasker, også disse av ny dato. Svømmedykkingen fortsatte videre i sektorer rundt boen ned til 30 m dyp. Terrenget er kupert, dels større steinblokker, dels mindre stein og eroderte skråninger med grus og skjellsand. Vi observerte ikke noen partier med løsmasser eller ting som tydet på at vrak eller vrakdeler var begravet i sjøbunnen.

6 6 Foruten nevnte observasjoner av jerndeler og potteskår var hoveddelen av det som ble sett som ikke var natur fiskeredskap. Vi så et 10-talls hummer / krabbeteiner, rester av forskjellige garnbruk og en god del blysøkker, pilker, sluker og sener. Noen av teinene fisket fortsatt og ble skåret opp. Taulengdene som lå rundt dem tyder på at bøyene er kuttet i overflaten (propeller?). Det ble ikke observert kabler / sjøledninger ved eller i nærheten av området som blir berørt av steindeponiet ved Kløvsteinsboen. Fig 6 Oversikt, utsnitt av kartdata fra Kystverket georeferert til kart. Vrakrester, trolig fra Goliath og Kløvsteinsboen markert.

7 7 Konklusjon Kulturminnelovens krav om undersøkelsesplikt i forbindelse med tiltaket denne saken gjelder, sjødeponi av sprengstein ved Kløvsteinsboen, Helgeroafjorden i Larvik anses oppfylt. Resultatet av kulturminneregistreringen i planområdet tilsier at det ikke er sannsynlig at marine kulturminner skades eller ødelegges av tiltaket. Norsk Maritimt Museum har ingen videre merknader i saken. Kilder Bogen, H., 1948: A/S Framnæs Mek. Værksted, Dreyer, Oslo. Nymoen, P., 2005 Bølevraket i Skienselva i Telemark Foran en ny undersøkelse av et gammelt skipsfunn, i B. Kolltveit (red) Norsk Sjøfartsmuseums årbok 2004, Oslo, Befaring på lokaliteten Stoksund, Arø, (Store Arøya) Larvik, Vestfold. Rapport, Norsk Sjøfartsmuseum Fatal feilnavigering med tung last? Om en samling brynesteinsemner i Kvåsefjorden, Kristiansand, i F. A. Stylegar (red) Mangesysleren, , Kristiansand Nymoen, P., (i arbeid) En samling emner til skiferbryner ved raets brodd: Et handelsskips forlis ved reisens begynnelse eller spor av Olav Haraldson s seier? Arkiv: NMM funnregisteret: Arøybratten Stoksund Fugløskjær ,