Velkommen! Camilla Schreiner og Ellen Henriksen, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Velkommen! Camilla Schreiner og Ellen Henriksen, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo : rekrutt_forsk re:k:rutt Realfag : Kjønn : Rekruttering Valg og bortvalg av realfag re:k:rutt Realfag : Kjønn : Rekruttering 1

2 mål: forstå utdannings og yrkesvalg valg og bortvalg av realfag gjennomføring "frafall"/bortvalg effekt av tiltak for å rekruttere og hindre frafallf jenters lave deltakelse... for å gi anbefalinger, kritikk, råd, innspill ill undervisning og formidling innhold, form og målgrupper for rekrutteringstiltak tiltak kfor å hindre frafall bidra til økt rekruttering andel jenter 2

3 Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag FISKERI OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND ressursser Vilje-con-valg Samarbeidsutvalg NHO NITO Kunnskapsdepartementet Nasjonalt fakultetsmøte for realfag Energi Norge NITO Norsk Industri Norsk Teknologi Oljeindustriens Landsforening Tekna Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond Kunnskapsdepartementet NHO regional RENATE senteret Naturfagsenteret Fysisk institutt, UiO MN fak og UV fak, UiO 500 kkr/år * 3 år 500 kkr/år * 3 år 250 kkr/år * 3 år 110 kkr/år * 4 år 110 kkr/år * 4 år + El Scooter 110 kkr/år * 4 år 110 kkr/år * 4 år 110 kkr/år * 4 år 110 kkr/år * 4 år 500 kkr 450 kkr 450 kkr stipendiat Camilla Ellen 2 stipendiater 3

4 10.15 Forskningsprogrammet re:k:rutt, med prosjektene Vilje con valg og IRIS: Hvem, hva, hvor? Camilla Schreiner Ellen Henriksen Valg og bortvalg: Smakebiter på resultater fra Vilje con valg Ellen Henriksen og Camilla Schreiner 10:50 "Realisten i media" Resultater fra fersk masteroppgave Kristoffer Barbøl Vikebak Realfag i videregående skole: Hvem velger/velger ikke? Hvorfor/hvorfor ikke? Maria Vetleseter Bøe "Skriv ditt valg": Kvinnelige realfagstudenters historier om sitt valg Marianne Løken Personer i og utenfor ens liv: Hvordan påvirket de valget? Jørgen Sjaastad LUNSJ Frafall: Hvem velger å avbryte sin realfagsutdanning og hvorfor? Helge Brovold Rekrutteringstiltak hva nytter? Og hva er det med CSI? Rapportlansering: "Utdanning på bølgelengde? Valg og bortvalg av marin sektor" 12:50 Diskusjon: Mulige og umulige fortolkninger av resultatene og veier å følge videre Fredrik Jensen Camilla Lyngar Trude Olafsen Fredrik Jensen og Camilla Schreiner 13:20 ca 13:45 14: IRIS (Interests & Recruitment in Science): Internasjonal videreføring av Vilje con valg med diskusjon og innspill SLUTT FELLESMØTE, PAUSE FOR REFERANSEGRUPPEN Innspill og forslag fra referansegruppen, ev. Inndeling i mindre møter med ulike tema Ellen Henriksen, Svein Sjøberg og Camilla Schreiner Er jeg interessert i faget? Hva mener vennene mine om dette? Er jeg god nok? Kommer yrket til å kle meg? Kommer jeg til å få jobb? Hvordan er lønningene? Hva er det egentlig utøverne av yrket gjør og er opptatt av på jobb? Kommer jeg til å synes det er meningsfullt? Passer det for jenter eller gutter? Hva med mor og fars jobber? Hvor stor er risikoen, og hva må jeg ofre? 4

5 målgrupper og oppslutning, høst 08 realfag, universitet og høgskole førsteårs studenter i matematikk, naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag studenter ikke-realfag, universitet og høgskole førsteårs studenter i utvalgte ikke-realfag: veterinær, NHH, samfunnsøkonomi, sykepleier, journalistikk, reiseliv studenter videregående opplæring, studiespesialiserende tilfeldig utvalg vg elever videregående, yrkesfaglig opplæring tilfeldig utvalg vg elever 5

6 responsrater På institusjonsnivå: nesten 100 % På studieprogram-nivå: Ca 90 % blant realister Ca 84 % blant ikke-realister På student-nivå: Ca 71 % blant realister Ca 56 % blant ikke-realister Mer enn 50 realfagsstudenter og Norges Handelshøyskole og Norges veterinærhøgskole 6

7 Omtrent når bestemte du deg for å studere dette fagområdet? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Barneskolealder 2. eller 3. klasse videregående Etter videregående Gradvis over lang tid Veterinærer bestemmer seg tidlig Profesjonsorientering? Universitetsstudenter bestemmer seg i 2. / 3. klasse i VGS Fagene blir tydelige? Høyskolestudenter bestemmer seg senere eller gradvis over tid Flere veier inn? Hvor viktig er følgende? At studiestedet har bra image og rykte NHH NTNU UMB HiST UiB UiS HiT UiA HSH HiN HiBu UiO HiTø HiB HiG HVE HiO UiT HiØ NVH 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke viktig.. Veldig viktig 7

8 Hvor viktig er følgende? At det arrangeres studentaktiviteter utenom det faglige NHH NTNU UMB UiS UiT UiB NVH HiST HiG HiTø HiT UiA HSH HiN HiB HVE UiO HiBu HiO HiØ 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Hvor viktig er følgende? At studiestedet har gode utvekslingsordninger med utlandet NHH NTNU UiT UMB UiO UiB UiA NVH UiS HSH HiBu HiST HiB HVE HiT HiG HiO HiTø HiØ HiN 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 8

9 Hvor viktig er følgende? At du trives med dine medstudenter NHH NTNU HVE HiT UiT UiS UMB HiG UiB NVH HiBu HiST HiO HiB UiA HiN HSH HiTø UiO HiØ HiNe 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Hvor viktig er følgende? Godt studentmiljø ved universitetet/høgskolen NHH NTNU UiT UiB UMB HiST UiS HiG HiTø NVH UiA HiB HiN HiO HiT HVE HSH HiBu UiO De fleste har lagt vekt på at studiestedet holder høy kvalitet og legger til rette for et godt studentliv. Særlig gjelder dette NTNU og NHH. Klassiske profesjonsutdanninger? Merkevarebygging? Prestisje? Gode på PR? Rekrutterer bevisste studenter? 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 9

10 Hvor viktig er følgende ved framtidig jobb? Jobbe med noe jeg interesserer meg for NVH HiG NTNU UiT HiST HiTø HiB NHH HVE HiBu UiB HiN HiT UMB UiS HiO UiO HSH UiA HiØ 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke viktig.. Veldig viktig 10

11 Hvor viktig er følgende ved framtidig jobb? Bruke mine talenter og evner NVH HiN NHH HiTø HiG HSH HiBu NTNU UiT UiS HiØ HiB HVE UiB UiO HiT HiST HiO UiA UMB 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Hvor viktig er følgende ved framtidig jobb? Utvikle meg selv NVH HSH NHH HiTø HiB HiØ UiS HiT HiG HVE HiN HiBu HiST NTNU UiO UiB UiA UiT UMB HiO 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 11

12 Hvor viktig er følgende ved framtidig jobb? Arbeide med noe jeg synes er meningsfylt NVH UMB HSH HiTø UiT UiO NTNU HiN NHH UiB HVE HiST HiT HiB HiG UiS HiBu HiØ HiO UiA 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Jobbe med noe jeg interesserer meg for jenter gutter 12

13 Bruke mine talenter og evner Utvikle meg selv 13

14 At jeg skulle få utvikle meg selv At jeg skulle få bruke mine talenter og evner At jeg skulle få utfordringer å bryne meg på At jeg skulle få arbeide kreativt 3,1 Yrkesfag 3,0 30 3,0 By Distrikt Studiespes 2,9 1,0 2,0 3,0 4,0 Computer science Engineer Mathematics Grad. engineer Social economy Business ec NHH Business ec. NHH Tourism Journalism Bio technology Chemistry Molecular bio. Biology gy Physics Bio engineer Pharmacy Veterinary Nursing 14

15 Computer science Engineer Mathematics Grad. engineer Social economy Business ec. NHH Tourism Journalism Bio technology Chemistry Molecular bio. Biology Physics Bio engineer Pharmacy Veterinary Nursing Mathematicsloaded Economy Theoretical Health related Bio technology Chemistry Molecular bio. Biology Physics girl boy girl boy girl boy girl boy girl boy Computer science Engineer Mathematics girl boy girl boy girl boy girl Grad. engineer boy Bio engineer Pharmacy Veterinary Nursing girl boy girl boy girl boy girl boy 15

16 Mathematics Grad. engineer Engineer Comp. engineer Biology Bio technology Molecular bio. Nursing Pharmacy Bio engineer Nursing Pharmacy Bio engineer girl girl girl girl girl girl girl girl girl girl boy boy boy Mathematics Grad. engineer Engineer Comp. engineer Biology Bio technology Molecular bio. Chemistry Physics Chemistry Physics boy boy boy boy boy boy boy boy boy girl girl Veterinary Veterinary girl boy Health related Theoretical Mathematics-loaded variabler som skiller gruppene: Hjelpe andre mennesker Ta hensyn til bærekraftig utvikling, rettferdighet t og bevaring av miljøet Arbeide med noe som er viktig for samfunnet Arbeide med noe som stemmer med mine holdninger og verdier 16

17 Realister i media En casestudie av norske papiravisers framstilling av realister Kristoffer Barbøl Vikebak masteroppgave i medievitenskap Casene Rasene i Bergen høsten 2005 Klimaforliket vinteren 2008 Oppstarten av LHC-eksperimentet i CERN høsten

18 Eksempler på realistenes roller Popularisator Nerden Dommeren Markedsføreren Forsvareren Hvordan journalistenes arbeidsmetoder påvirker framstillingene Personlig kontakt mellom journalist og realist gir mer attraktive framstillinger Hvis realistene kommentere andre nyheter er framstillingen avhengig av rollene de tildeles. 18

19 Hvordan er realistene i media? Realister framstilles: i en mindre viktig gposisjon, ELLER fokusert på fenomenet i seg selv. Realistene er flinke til å forklare og gir journalistene det de vil ha, MEN de appellerer likevel ikke til leserne. Når realistene beveger seg bort fra fenomenet i seg selv blir deres realfagstilknytning utydelig. Anbefalinger Økt bevissthet om realister som rollemodeller i media, både blant journalister og realister. Økt ansvar fra begge grupper slik at realister framstilles mer oppdatert i media. 19

20 Hva legger ungdom vekt på når de velger realfag i videregående skole? Dialogmøte 1. desember 2009 Maria Vetleseter Bøe Vilje-con-valg i vg2 studiespesialisering 344 jenter på Realfag 736 elever på programområdet Realfag 392 gutter på Realfag 20

21 Programområde: Valgets kval Utgangspunkt: Utdanningsvalg tas etter vurdering av verdien de ulike alternativene har for en selv, og av hvordan man kommer til å mestre dem. Mestringsforventning: Kommer jeg til å få det til? Interesseverdi: Kommer det til å være interessant og gøy å holde på med? Selvrealisering: Vil dette bidra til å utvikle meg og realisere mitt potensiale? Nytteverdi: Er dette nyttig for meg videre? Samsvar med verdigrunnlag: Passer dette med mine meninger og holdninger? Kostnad: Hvor mye tid og krefter kommer dette til å koste? Analyser Slått sammen til Samsvar samlevariabler med verdier Ntt Nytteverdi 21

22 Hva var viktigst for realfagsvelgerne? Interesser 3,2 Nytteverdi 3,2 Selvrealisering 3,0 Mestringsforventning 2,8 Samsvar med verdier 2,8 Lav kostnad 1, Tre valgprofiler

23 Entusiastene 342 elever 50/50 jenter og gutter Har storbror som er fysioterapeut. Fikk interesse for anatomi og tema innenfor dette området interesse for legeyrkene. Må ta realfag for å kunne oppnå dette. Men har hele livet vært interessert i realfag. Strategene elever 50/50 gutter og jenter Nei, ikke annet at jeg tar det jeg kan for å mest mulig valg som jeg kan velge mellom slik at jeg kan finde noe jeg kan jobbe og trives med. 23

24 Fagvelgerne 180 elever 2/3 gutter 1/3 jenter Desseverre, kun av egne interesser. Hva sier de er viktig for framtidig jobb? Hjelpe andre mennesker 1 Gutt Jente Jobbe med noe jeg interesserer meg for Bruke mine talenter og evner 2,4 Utvikle meg selv Arbeide med noe som stemmer med mine holdninger og verdier Arbeide med noe som er viktig for samfunnet 3,

25 Nytte nytter! en stund. Realfagskrav til videre studier får ungdom til å velge realfag i Realfagspoeng gp g vg2. Men 1/3 av Fysikk 1 elevene velger ikke Fysikk 2. (Utdanningsdirektoratet, 2009) jenteandelen går ned fra 40 % til 30 % Fysikk 1 og Matte R1 en god del av elevene har lagt mer vekt på nytte enn på interesser og andre indre verdier. også disse sier at de vil legge vekt på interesser, holdninger og verdier i framtidig jobb. Nytte nytter! en stund. Realfagskrav til videre studier får ungdom til å velge realfag i Realfagspoeng gp g vg2. Bruk muligheten! Veldig mange har ikke bestemt seg ennå Vis for eksempel jentene at de kan realisere sine talenter og evner og hjelpe andre mennesker i flere yrker enn lege. 25

26 Skriv ditt valg! Marianne Løken, Universitet i Oslo Dialogmøte At jeg ikke er i klart mindretall som jente/gutt Utvalg RJ ØRJ RG ØRG Ikke viktig 60 47,9 52,7 45,9 27,3 31,5 29,5 33,9 9,1 14,7 14,2 15,4 Veldig viktig 3,6 5,9 3,7 4,8 12,7 20,5 17,9 20,2 26

27 Skriv ditt valg! Foto: Shutterstock Det var en gang 27

28 Fellesskap tilhørighet Ensomhet Rollemodeller Hverdagshelter heltinner Spøkelser Barndom Foreldre Venner Lærere Empowerment Mestring Selvstendighet identitet Roller Selvbilde VALG Verdier makt Myter Stereotyper fordommer JENTER ER FORSKJELLIGE! Barrierer i realfagene Død over guttejenta! (Argument, 2009) Ordets innhold er dets bruk! Fortsettelse følger! 28

29 MANGE ULIKE PERSONER PÅVIRKER UTDANNINGSVALGET Mor har alltid vore sjefen, og det har vore trygt å høyre på henne. Ho er ei klok dame. Studiet virker solid. Så jeg sa til a mamma, mamma sa jeg, jeg vil bli siv. ing sa jeg. Så var det gjort da. SÆRLIG BLIR FORELDRE TRUKKET FRAM 29

30 OG HVA MED BESTEFORELDRE? Ho bestemor har hatt stor betydning for korsen person eg har blitt og har vært med på å sette mine mål, ønska og drømma førr livet mett. Har ein morfar som er ein Petter Smart type, og idèane hans har nok påvirka meg litt OGSÅ DEN BIOLOGISKE DETERMINISMEN HAR SINE FANEBÆRERE Onkel: Siv. ing Kusine: Siv. ing Far: Siv. ing Bror: Siv. ing Ligger i blodet 30

31 VENNER KAN HA STOR BETYDNING Litt med konkurranse mellom meg og ein kamerat. OG SØSKEN Broren min tok data ingeniørutdannelsen da jeg var 10 år, og jeg var enormt stolt av ham. Han er enda en stor motivator. MEN LÆRERE ER SÆRLIG AVGJØRENDE! BÅDE PÅ GODT Mattelæreren min i 8. klasse oppdaget meg og hadde bekjente på en videregående i nærheten, og siden har jeg vært hekta 31

32 ( ) lærerne brydde seg ikke om studentene ( ) OG PÅ VONDT Læreren min trudde at jeg aldri i verden kom inn på TAF, derfor søkte jeg dit. ( ) siden lærerne så ofte sa at jentene ikke bruker realfagene til noe annet enn å få poeng. OG PÅ VONDT Hva som ikke har inspirert meg er: Totalt inkompetente matte og kjemilærere på vgs. Bla. en mattelærer som kom unna med å ikke kunne deler av pensum for: sannsynlighetsregning i er ikke matte 32

33 FAMILIEN ER HELLER IKKE UPROBLEMATISK Litt tilfeldig, press fra foreldre om å begynne å ( )bleiegentlig egentlig litt dytta inn av foreldrene mine. De ville jeg skulle bli noe stort studere, hadde egentlig ikke lyst. Går her fordi foreldrene mine vil det. MEN KAN VÆRE TIL INSPIRASJON ALLIKEVEL Jeg ville ha en god utdannelse for jeg ville ikke bli som diverse andre personer i familien min DET ER ALTSÅ IKKE UVANLIG Å GÅ MOTSATT VEI Jeg gikk til studieveileder, e ede men endte da med at sykepleien var best for meg. Så jeg tenkte helt nytt. Jente, branningeniør 33

34 HELDIGVIS FINNES DET KJENDISER SOM VISER VEI 90 år gammel dame (Gunnvor?) som var spion under andre verdenskrig samtidig som hun skrev doktoravhandling om vepser ( ) etter å ha lest om Linus Pauling, nobelprisvinner i kjemi og pioner innen ortomolekylær medisin, var valget tatt. FOR IKKE Å SNAKKE OM Eg har alltid sett opp til MacGyver. MacGyver har vert ein inspirasjon til å gjere realfagsleksene. Alltid hatt sansen for kjemiske forsøk, og med MacGyver som den store barndomshelten, var det jo eit greit valg. 34

35 Jonas Gahr Støre Gud Satan Ninja Turtles ANDRE SOM NEVNES ER Ekstremt tilfeldig. Restetorget ( ) en hyttetur med en ingeniør Busstur med tidligere student Møtte en tysk jente på Madagaskar ( ) DET HELE ER KANSKJE TILFELDIG? 35

36 Christopher Dons (som jeg kjøpte kite utstyr av og som er veldig kjekk og værmann på TV Norge) Jente, meteorologi o og IKKE UNDERVURDER TILTREKNING! Gutt, geologi Møtte en tysk jente på Madagaskar ( ) VI KONKLUDERER: ROLLEMODELLER ER VIKTIG! Så tegneserien Dexters Labrotory og så meg selv, på en måte (plagsom lillesøster, glad i å finne opp ting) UNGDOM MÅ KUNNE SE SEG SELV I REALFAGENE! 36

37 ROLLEMODELLER HJELPER UNGDOM Å SE SEG SELV I REALFAG I REALFAG Nær 1800 personer nevnes i åpne spørsmål Lærere 24 % Foreldre Slekt og 19 % venner 50 % Foreldre Venner Andre kjente Søsken Andel inspirerte Kjendiser 8 % Gutter Jenter Andre kjente og Andre ukjente 50 % Venner/ bekjente Kjæreste 19 % 13 % Annen familie/slekt 17 % Lærere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 37

38 Svært positive beskrivelser! Lærere 24 % Foreldre 19 % Far er sentral i utdanningsvalget Ikke mange Kjendiser 8 % Annen familie/slekt 17 % Jobber innen fagfeltet Andre bekjente 19 % Venner/ Kjæreste 13 % Felles aktiviteter Veiledningstjenesten en fiasko? Svært positive beskrivelser! Lærere 24 % Foreldre 19 % Gode lærere Engasjerer og motiverer Skaper tilknytning til faget Oppnår personlig kontakt Kjendiser 8 % Andre bekjente 19 % Venner/ Kjæreste 13 % Annen familie/slekt 17 % 38

39 Lunsj : rekrutt_forsk re:k:rutt Realfag : Kjønn : Rekruttering frafallsintervjuer våren 2009 intervjuer gjennomført april-mai 2009 dataene overlevert RENATE-senteret v/ Helge Brovold, stipendiat i psykologi 39

40 RENATE Nasjonalt ressurssenter for realfagsrekruttering Frafall realfag 40

41 Har gått igjennom alle 24 intervjuer, prøvd å trekke ut og systematisere/ ti /kt kategorisere hva den enkelte uttrykker eksplisitt: Eksplisitte uttrykk: 18 eller 75% av de intervjuede sier MATEMATIKK ER VANSKELIG : eks. jeg sleit, fikk ingen mestringsfølelse, for abstrakt, strøk 41

42 16 eller 67% hevder UNDERVISNINGEN FOR MYE FORELESNING eks. for mye abstrakt plenumsforelesninger, for mye på tavla, for raskt, over hodet på meg, teoretisk, ser ingen praktisk relevans, stor avstand til studenten 10 eller 42% sier at de har FOR DÅRLIG GRUNNLAG I MATEMATIKK eks. selv om jeg har 3mx, ble det minst en divisjon høyere enn videregående 42

43 12 eller 50% sier STUDIET STARTET FOR BRÅTT OG GIKK FOR RASKT FRAM ( eks. gode forelesere, men over hodet på meg, ingen dialog, liten avsjekking om vi hang med, turde ikke spørre i plenum, trengte en mykere start, glemt for mye ) Alle som sluttet på informatikk opplevde enten at faget programmering var for abstrakt og eller matematikken for vanskelig. 10 eller 42% hevder DET ER FOR LITE GRUPPEARBID (eks. sitter for mye hver for oss eller i plenum, får ikke diskutert eller hjelp av hverandre, lærer mye bedre fra medstudenter enn forelesere ) 43

44 12 eller 50% hevder det legges for lite vekt på FELLES RELEVANT/KONKRET OPPGAVELØSNING 5 eller 21% synes det SOSIALE MILJØ ER HAR VÆRT FOR DÅRLIG 19 eller 79% sier DET SOSIALE STUDENTMILJØ VAR GODT ELLER GODT NOK eks. det var faget eller forelesningene jeg hadde problemer med, miljøet utenfor var ok, Trivselen var stor, men matematikken var større! 44

45 0 eller ingen sier DE SLUTTER HELT Å STUDERE 2 eller 8% sier de skal fortsette med ET ANNET REALFAG 18 eller 75% har bestemt seg for å begynne eller har begynt PÅ ET IKKE REALFAGLIG STUDIUM 8 eller 33% sier at STUDIET IKKE HADDE VÆRT FØRSTEVALG En kategorisering av de pedagogiske krav til undervisningen i om de intervjuede skulle ha fortsatt eller skulle ha hatt mulighet til å fortsette: 45

46 58% hevder de trenger større andel av P=Prosjektpedagogikk (Induktivt) er mer en Praksisorientert type Lære best ved aktiv ki og praktisk kikdl deltagelse l i prosjektlignende opplegg med fokus på learning by doing. Teori etter praksis, eller direkte i tilknytning til praksis. Nytteverdi og praktisk anvendbarhet til et yrke viktige krav til teori om den skal være meningsfylt. Liker å studere og arbeide selvstendig og oppgaveorientert eller i en dedikert prosjektgruppe framfor å diskutere og delta i generelle grupper. Trives med et jordnært og praktisk rettet språk, gjerne med eksempler, erfaringer og nyttige tips. Praktisk mestring gir trygghet. Er som type gjerne er villig til å få ting ned på jorda, ut i praksis, kjenne sitt fags håndverksmessige sider, sette ting ut i livet, realisere, å ha handlingens kraft, ser nødvendigheten og viktigheten av de praktiske og konkrete resultater og å gjøre ting enkelt. 8 % hevder de trenger større andel av A=Administrativ/Oppfølgingspedagogikk (Deduktivt) er mer en Prestrukturert pedagogisk type Foretrekker en pedagogisk situasjon som har en fast og klar organisering og struktur, og som følger anerkjente og aksepterte metoder i faget. Administrativ ryddighet og forutsigbarhet i studiet er viktig. Utdeling av informasjon, planer, manualer, formler og fakta tidlig i studieforløpet. Teori før praksis. Ser ikke på obligatorisk oppmøte, litt drill, prosedyreorientering som noe kjedelig, men gjerne heller nyttig i læringssituasjonen. Trives med forelesere som bruker et språk som er presist, pensumfaglig relatert og ryddig disponert. Gode og logiske forklaringer og definisjoner som svar på problemstillinger er ettertraktet. Orden og forutsigbarhet gir trygghet.. Fokus på stabilitet, kontroll, logistikk og orden. 46

47 20 % hevder de trenger større andel E=Entreprenør/ er mer en Innovasjonspedagogisk type Foretrekker en pedagogisk situasjon som fokuserer på nytenking og studentenes lyst til å finne svarene selv. Rom for kreative prosesser, alternative løsninger og fagkritikk viktig. Teori og alternative teorier som stimulans for selvstendig tenking og ideutvikling er ettertraktet. Faglærers gode spørsmål, originalitet og inspirasjonsevne gjerne viktigere enn det riktige svar. Trenger variasjon, frihet og valgmulighet både mht pensum, oppmøte og faglig profil. Trives med forelesere som bruker et billedlig og depresist språksom som får studenten til å assosiereogog relatere stoffet til egne ideer og utvidende tanker. Trygghet i opplevelsen i egen identitet i det faglige. Er som type gjerne villig til nytenking, kreativitet og forbedring, hva kan skapes er viktigere enn hva finnes. Ambisjoner, mål og engasjement er typiske fokusområder 58 % hevder de trenger større andel I=Integrasjonspedagogisk/ er mer en Dialogpedagogisk type Foretrekker en pedagogisk ramme med gruppeaktivitet ki i og sosiale il prosesser som fremmer trygghet og felleskap i læringssituasjonen. Kollokvier og samtaler under og etter undervisningen viktig for memorering og innlæring. Ønsker deltagende lærekrefter som gjerne opptrer som coach og rådgivere i en prosess mer enn mer fjerne forelesere i teori. Dialog, samspill og relatering til egen personlig erfaring og praksis, viktig for forankring av teori og metodikk. Teori som et middel til undring og forståelse. Trygghet gjennom opplevelse av personlig mestring og relasjon til faget. Trives med pedagoger som er antiautoritære, har et varmt og personlig språk, og som er litt undrende og åpen for dialog rundt egne opplevelser. Interesse i team og gruppedynamikk. Skaper trygghet. 47

48 Rekrutteringstiltak hva nytter? På jakt etter regionale suksesshistorier Fredrik Jensen Mer enn 50 realfagsstudenter og Norges Handelshøyskole og Norges veterinærhøgskole 48

49 * I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Reklamefilm om brannmann og prinsesse 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Studenter ved universitet og høgskole Reklamefilm om brannmann og prinsesse 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % VG2 studiespesialisering realfag Kjenner ikke/ikke besøkt I liten grad.. I stor grad 49

50 I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Nøtteknekkerfilmene til Aker 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Studenter ved universitet og høgskole Kjenner ikke/ikke besøkt I liten grad.. I stor grad 50

51 I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Kinoreklame for universitetet/høgskolen NTNU UiS UiB NHH UiA HiTø HVE HSH UiO HiØ UiT HiB HiT HiST UMB HiBu HiO NVH HiN HiG 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke aktuelt I liten grad.. I stor grad I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Reklameplakater og annonser HiN HiBu UiA HiG HSH HiB NHH NTNU HiST HVE HiT UiS HiØ UiO UMB HiTø HiO UiB UiT NVH 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I liten grad.. I stor grad 51

52 I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Nettsteder blink.dagbladet.no/utdanning Nettsiden til universitetet/høgskolen 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke besøkt I liten grad.. I stor grad Reklamekampanjer ser ut til å ha lav effekt 52

53 mens saklig informasjon er viktig I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? NTNU NHH HiN HiO UiA UiS HSH HVE HiBu UMB HiST HiT HiB HiØ HiG UiB UiO UiT HiTø NVH Utdanningsmesse 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke aktuelt I liten grad.. I stor grad 53

54 I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Brosjyrer fra universitetet/høgskolen NTNU UiB NHH HiTø UMB HSH UiS HiN HiST UiT HiBu HiO HiØ HiB HVE UiO HiT UiA HiG NVH 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke aktuelt I liten grad.. I stor grad I hvilken grad har du fått inspirasjon eller motivasjon til ditt utdanningsvalg fra følgende? Besøk fra universitetet/høgskolen til skolen din NTNU HiN UiT NHH UiB HiBu HiST HVE UiS UiA HiB HSH HiØ HiO HiG HiT UiO UMB NVH HiTø 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ikke aktuelt I liten grad.. I stor grad 54

55 Tre VG2-elever i samme klasse om hvor de fikk inspirasjon til å velge realfag: Foredrag fra NTNU folk, pappa og Knut Jørgen Røed dødegård. d Det kom en student fra universitetet i Trondheim til skolen vår som fortalte om sitt liv som realfaglig student der. Foredrag av NTNU elev Oppsummering Reklamekampanjer ser ut tilå ha generelt lav effekt Foreldre, lærere, venner, populærvitenskap, utdanningsmesse, brosjyrer og studiestedenes nettsider er viktigere NTNU skiller seg ut ved utdanningsmesse, brosjyrer og skolebesøk 55

56 Hva er det med CSI? Camilla Lyngar master ved Inst. for medievitenskap, UiO intervjue jenter inspirasjon eller motivasjon for studievalg "fra filmer og TV-serier (CSI, Numbers, Grey s Anatomy osv)" Bioingeniør Molekylærbiologi Matematikk Informatikk Ingeniør Geofag jenter gutter 56

57 om prosjekt Sett Sjøbein v/ ledertrude Olafsen 57

58 Noe er felles for alle elever og studenter Utdanning og yrke: Spennende Interessant Meningsfylt Selvutviklende og selvrealiserende Tjene gode penger Trygg, fast jobb der jeg vil bo Ikke viktig Veldig viktig 58

59 Noe gjelder spesielt for elever på marine og maritime fag Elever på fiske og fangst I framtidig jobb: Starte eller jobbe i egen bedrift Lederansvar Reise mye 59

60 Ikke viktig Veldig viktig Elever på maritime fag I framtidig jobb: Ri Reise Lederansvar Tjene penger Jobbe i internasjonalt anerkjent miljø 60

61 Ikke viktig Arbeide med noe som gjør at jeg kan reise mye Veldig viktig Elever på akvakultur I framtidig jobb: Jobbe med noe som betyr noe for samfunnet Ta hensyn til bærekraftig utvikling, rettferdighet og miljø Jobbe med dyr Utvikle ny kunnskap og forske 61

62 Ikke viktig Ta hensyn til bærekraftig utvikling, rettferdighet og bevaring av miljøet Veldig viktig Ikke viktig Veldig viktig 62

63 Inspirasjon for utdanningsvalget Elever på marine og maritime fag Inspirasjon spesielt fra: Foreldre og venner i næringen Opplevelser med hav, båt og fisk 63

64 Elever på fiske og fangst Er vokst opp med båt og sjø. Min familie har drevet fiskeri og annen båtvirksomhet gjennom flere generasjoner Elever på maritime fag Jeg er oppvokst på havet å liker å skru. Så for at jeg skulle få være på havet og skru så ble det motormann 64

65 Elever på akvakultur For jeg er oppvokst med fiske og å være ute i naturen helt siden jeg var liten og da fant jeg ut at jeg ville drive noe med akva. på bølgelengde? antall kandidater «skriker» etter «tusenvis» av ingeniører absolutte tall ved rekrutteringssituasjonen til marin sektor er langt mindre implikasjoner for anbefalinger ikke MWA serie (Marine Worker in Action) direkte kontakt og møter med målgruppene 65

66 førstehånds opplevelser med natur, hav, båt, fisk, dyr skolen andre steder hvor (kystnær) ungdom er dykkerklubber ridehus sportsfiskeklubber båtforeninger miljøorganisasjoner speideren Jeg vil realisere og utvikle meg selv. DERFOR valgte jeg kjemi. Jeg vil realisere og utvikle meg selv. DERFOR valgte jeg ingeniør. Jeg vil realisere og utvikle meg selv. DERFOR valgte jeg designer. 66

67 Jeg vil realisere og utvikle meg selv. DERFOR valgte jeg marin sektor. trygt arbeidsmarked tilbud om jobb trygg fast stilling... knapphet på lærlingplasser, begrensninger i fiskebåtkonsesjoner... 67

68 tradisjoner få fram det unge ser som spesielt for det marine barskt og tøft praktisk, fysisk, hardt arbeid natur, dyr miljø myter &stereotype ideer synliggjøre andre kvaliteter Norges lederrolle skips og oppdrettsteknologi mindre fysisk krevende for jenter bærekraft 68

69 hver 5. gjorde et "tilfeldig" valg øke sjansen for tilfeldigvis marint tiltak mot unge som allerede har etablert forhold ldtil friluft, fil ft dyr og/eller /ll sjø 2003: «Alle» skulle jobbe med «noe med film» 2009: «Alle» skal «redde verden»? 69

70 (anno 2003) studieprogram "Bygg og teknologi" (anno 2009) diskusjon kommentarer? perspektiver som kan være interessante å utforske innen datamaterialet? forslag til fortolkninger ut fra deres kjennskap k til ungdom, utdanning og arbeidsliv? 70

71 Prosjekt IRIS Konsortium ledet fra UiO / Naturfagsenteret Startet 1. mai 2009 EUs 7. rammeprogram, området Science in Society Totalt 1 mill Euro over 3 år, fordelt på 6 europeiske partnere IRIS hvem er vi? Norge: Fysisk institutt, UiO, i samarbeid med Naturfagsenteret Storbritannia: King s College London University of Leeds Danmark: Københavns Universitet Italia: Observa Science in Society (frittstående forskningsinstitutt) Slovenia: Institute for Innovation and Development, University of Ljubljana 71

72 IRIS målsetning Forstå hva som fører til at få unge (spesielt jenter) velger realfaglig og teknologisk utdanning Erfaringer fra skolens realfag Ungdomskultur, rollemodeller og tidsånd Faglig interesse og mestringsforventning Markedsføring og rekrutteringstiltak hva nytter? Faglig innhold, vinkling og undervisninsgmetoder innen realfag/teknologi i høyere utdanning Studenters opplevelser ved studiestedet: faglig og sosial integrering, prestasjoner Potensiale for frafall Valg av spesialisering innen realfag; spesielt jenters valg IRIS med spesielt fokus på kvinner Kvinner utgjør det største rekrutteringspotensialet (i antall) Kvinner kan tilføre realfagene nye verdier, vinklinger og arbeidsmåter, og kan dermedd bidra til videreutvikling av fagene 72

73 IRIS hva gjør vi? Juni 2009: Kick-off-møte, Oslo Høst 2009: Gjennomgang g av tidligere forskning innen området alle IRIS-partnere, levert høsten 2009 Høst 2009: Utarbeidelse av spørreskjema, definisjon av målgruppe, kontakt med referansegruppe Nov. 2009: Møte i Ljubljana, diskusjon av IRIS spørreskjema og målgruppe Vinter 2010: Forberede datainnsamling (elektronisk spørreskjema) ved studiestedene. Kontakt med administrasjon mm April 2010: Datainnsamling IRIS (elektronisk spørreskjema) IRIS associated partners IRIS associated parnters : Del av EU-søknaden Omfattende korrespondanse med interessenter i mer enn 30 land Nettverk basert på arbeid med ROSE-prosjektet, og arbeid med EU, OECD og faglige interesseorgansiasjoner som IOSTE og ESERA Status: Mer enn 30 aktuelle land, (dels myndigheter, næringsliv-, univ/høgforskningsmiljøer, etc.) Planlagt datainnsamling ett år senere enn consortiet, dvs 2011 Planlagt l workshop for deltakerland l d i Slovenia, juni 2010, som del av IOSTE: (International Organization for Science and Technology Education) Hvert land skaffer midler. (Foreløpig) ingen internasjonal finansiering av partnerlandene og vår koordinering av deres datainnsamling og forskning 73

74 IRIS associated countries: Europe Denmark England Italy Norway Slovenia Czech Republic Estonia Finland France Germany Iceland Ireland Latvia Northern Ireland Poland Portugal Scotland Spain Sweden Turkey IRIS partner Interested as associated partner country IRIS associated countries Interested as associated partner country Europe separate map 74

75 Spørreskjemaet i IRIS Ligner skjemaet ivilje-con-valg Mindre omfattende, bl.a. angående rekrutteringstiltak og forventninger til framtidig jobb Inneholder i tillegg spørsmål om studentenes opplevelser på studiestedet og deres forhold til faget og studiene Gjennomføres elektronisk enklere for alle parter MEN krever satsing fra institusjonene for å få god responsrate! IRIS eksempel-spørsmål Hvor enig er du i følgende utsagn om dine erafringer som student på dette programmet? Helt uenig Helt enig a. Det sosiale miljøet er godt... b. Jeg trives med mine medstudenter... c. Omgivelsene er trivelige (bygninger, fellesarealer, kafeer, lesesaler,...)... d. Undervisningen holder et tempo som passer meg e. Jeg får personlig oppfølging fra forelesere og lærere når jeg ønsker det... 75

76 IRIS inviterer følgende grupper av studieprogrammer til å delta i undersøkelsen i april 2010: Biologi, bioteknologi, molekylærbiologi, akvakultur, Fysikk Kjemi Matematikk Informatikk- og dataingeniørstudier Maskiningeniør- og maskinteknikk-studierstudier Elektroingeniør-fag, energiteknikk, kybernetikk, romteknologi, elkraftteknikk, teknisk kybernetikk,... Kjemi- og prosessfag, petroleumsteknologi, Vinn-vinn For studiestedene: Invitere studenter på de utvalgte programmene til å besvare IRIS elektronisk. Fronter / It s Learning? Delta i dialogen om utforming av undersøkelsen og tolkning av resultatene Få vite mer om egne studenter og sammenligne med andre For re:k:rutt: Samle data fra de utvalgte studieprogrammene...med høy responsrate for å trenge dypere inn i hvilke overveielser som ligger bak valg og bortvalg av realfag (inkludert frafall), f særlig for kvinner 76

77 Bli med på IRIS! Hjelp oss med å forankre IRIS-prosjektet på DIN institusjon! Kom med innspill! Relevante spørsmål til IRIS-spørreskjema Målgruppe (studieprogrammer) Praktisk gjennomføring Pause / Takk for i dag! : rekrutt_forsk re:k:rutt Realfag : Kjønn : Rekruttering 77

78 re:k:rutt referansegruppe NHO: Helge Halvorsen NHO: Torill Lødemel NHO: Tor Erik Groeng NHO: Liv Ragnhild Teig NITO: Jørn André Eilertsen NITO: Håvard Lismoen Tekna: Cathrine Roksvåg Tekna: Joakim Østbye Kunnskapsdepartementet: Joakim Bakke Nasjonalt fak.møte for realfag: Jo Esten Hafsmo Energi Norge: Anne Thidemann Norsk Industri: Kari Hoff Okstad Norsk Teknologi: Knut Chr. Christensen Oljeindustriens Landsforening: Thina Hagen RENATE senteret: Camilla Nereid Naturfagsenteret: Anders Isnes Naturfagsenteret: Marianne Ødegaard Mat nat fakultetet, UiO: Annik Myhre Mat nat fak., UiO: Kristoffer Barbøl Vikebak FHF: Elisabeth Aasum FHF: Astrid Haugslett NHO regionalt, Buskerud: Fredrik A. Svendsen NHO regionalt, Vestfold: Kurt Nilssen Vilje-con-valg IRIS PhD Maria V. Bøe PhD Jørgen Sjaastad PhD Marianne Løken PhD Helge Brovold Ellen Camilla 78