Med livet på vent. Magasinet SPØR KLP. Lav rente, en pensjonsnøtt. Satser grønt i Hurdal. Aarebrot om kommunevalget

Transkript

1 10 Lav rente, en pensjonsnøtt 20 Aarebrot om kommunevalget 36 Satser grønt i Hurdal Magasinet 04 SEPTEMBER 2015 SPØR KLP Ekspertene svarer Med livet på vent Abraham Mokonen er en av dem som venter på å få bolig i en kommune. KLP støtter Norsk Folkehjelp i jobben med å gi asylsøkerne en litt bedre hverdag. NR KLP MAGASINET 1

2 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Linda Nilsen Methi Redaksjon Therese Olavsrud Anita Vikan Mathisen Peder Ullevold Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon Aktuelt LEDER INNHOLD Ikke bare et tall P ensjon og avkastning. Tygg på det. Faren er at du må tygge lenge. For dersom dette ikke er noe du jobber med i det daglige kan det være vanskelig å forstå. I dette nummeret har vi tygd litt for deg. Slik at alle som er interessert i kommunens økonomi, eller bare hvordan finansmarkedet er skrudd sammen, kan forstå sammenhengene. Og ikke minst hvordan det påvirker kommunene. KLP forvalter betydelige summer. 400 milliarder skal vokse slik at dagens og morgendagens pensjonister skal få den pensjonen de har krav på. I disse dager er det krevende. Med rekordlave renter må man ta mer risiko for å få god avkastning. Heldigvis har KLP gjort valg som gjøre at vi kan tåle svingningene. Men at verden har forandret seg er det ingen tvil om, og vi må nok være forberedt på at det ikke endrer seg med det første. Dette står vi sammen om, og vi er opptatt av at dere som eiere av KLP skal føle den tryggheten fellesskapet i KLP representerer. Nå som det er kommunevalg kan du også kose deg med intervjuet med valgforskeren Frank Aarebrot. Et spennende møte med en unik karakter. Du kan også lese om Hurdal, en kommune som virkelig er noe for seg selv. Vi håper KLP Magasinet er til inspirasjon, og hører gjerne fra deg. God lesing og god høst! FUNGERENDE KOMMUNIKASJONSDIREKTØR lme@klp.no Grafisk utforming Format B7 Trykk Merkur Trykk Opplag Adresseendring Send en e post til info@klp.no Foto forside Nicolas Tourrenc 10 TEMA Pensjon og kommuneøkonomi Lave renter er bra for gjelden, men krevende for investeringene. Hva skjer egentlig med pensjonspenger nå som rentene er rekordlave? 20 INTERVJUET Frank Aarebrot -De i Norge som er imot kommunesammenslåing, som ikke er bønder, har nå bare ett parti å stemme på, nemlig Senterpartiet, sier hele Norges valgforsker og historieforteller. 24 Livet på vent Mens kommunene jobber hardt med å skaffe boliger til asylsøkerne, er asylsøkernes utfordring å fylle ventetida. KLP gir støtte til aktiviteter som kan gjøre lange dager på mottaket litt lettere. 36 VÅRT LILLE LAND Hurdal Hurdal kommune satser grønt og vil bli Norges første plussamfunn. En av satsningene er en økolandsby i treverk. Søk støtte til ditt HMS-prosjekt! KLP gir økonomisk støtte til HMS-prosjekter og enkle HMS-tiltak. Her er noen av prosjektene som har fått støtte i år. Alle kunder med offentlig tjenestepensjon i KLP kan søke om økonomisk støtte til HMS-prosjekter på arbeidsplassen. Hittil i år har KLP støttet 38 prosjekter i kommuneog helse-norge. Porsgrunn kommune er en av dem som har fått støtte i år. Prosjektet Langtidsfrisk skal implementeres i utvalgte virksomheter og har som mål å bidra til gode arbeidsmiljø som gir friske og effektive medarbeidere som føler arbeidsglede. Implementering av Langtidsfrisk skal bidra til en endring av holdninger. Søknadsfristen for prosjektstøtte for 2016 er 1. desember 2015 og 1. april For støtte til enklere HMS-tiltak kan man søke fortløpende. KLP gir støtte fra til kroner, men støtter ikke driftsoppgaver eller innkjøp og implementering av kvalitetssystemer. Se klp.no/hms for mer informasjon. l DETTE ER NOEN AV PROSJEKTENE SOM HAR FÅTT STØTTE I ÅR: Nittedal kommune Lagspill mot økt nærvær Skedsmo kommune Naturlig forflytning (Robust forflytning) Lillesand kommune I livsfasene Lier kommune Arbeidsglede og nærvær Modum kommune Tidlig Innsats reduserer uførhet? Øvre Eiker kommune Gehør for LE-DEL-SE Hammerfest kommune Felles fokus fra fravær til nærvær Nordlapp kommune Tett og tidlig i Nordkapp Vardø kommune Alle på plass Os kommune Tydeleg leiing i nærværsarbeid Stord kommune Saman om ein betre kommune Nesset kommune Helse i alt vi gjør Ålesund kommune Sterkere sammen HUSK SØKNADS- FRISTEN: 1. desember 2015 og 1. april 2016 Vellykket: Rissa kommune fikk støtte til sitt omdømmeprosjekt i 2013 HALVE FOLKET I ARBEID Men fortsatt jobber mange kvinner deltid I 2014 var antallet yrkesaktive i Norge vel 2,7 millioner, tilsvarende om lag 50 prosent av befolkningen. Kvinnene utgjorde da 47 prosent av arbeidsstyrken. Mange kvinner jobber fortsatt deltid, selv om andelen er synkende. I 1980 jobbet 47 prosent av kvinnene heltid, i 2014 var andelen økt til 62 prosent. Menns heltidsandel er stabil omkring 85 prosent, og deltid er i stor grad forbeholdt skoleungdom. (Kilde: Dette er Norge 2015 Statistisk sentralbyrå) FÆRRE INNBRUDD Det er meldt om færre innbrudd og tyverier til forsikringsselskapene første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det viser tall fra Finans Norge. Forsikringsselskapene har fått melding om tyveri og innbrudd i hus, leiligheter og hytter. Erstatningsutbetalingene er på 231 millioner kroner etter første halvår. Sammenlignet med fjoråret innebærer dette at antallet går ned med til sammen 13 prosent og erstatningsutbetalingene med 5 prosent. 2 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 3

3 Aktuelt Tenker ikke på pensjon som lønn Syv av ti nordmenn vurderte ikke pensjonsordningen sist gang de skiftet jobb, viser en undersøkelse fra KLP. E n landsdekkende spørreundersøkelse Opinion Perduco har gjennomført for KLP viser at syv av ti yrkesaktive nordmenn at de ikke vurderte pensjonsordningen sist gang de skiftet jobb. Samtidig svarer fire av ti at pensjonen deres bør være 70 til 89 prosent av sluttlønn for at de skal få en god pensjonstilværelse. -Selv om det har blitt mer bevissthet rundt pensjonssparing, viser undersøkelsen at få er opptatt av hva arbeidsgiveren tilbyr. Tenk på pensjon som utsatt lønn, og se lønn og pensjon som en samlet pakke, råder Morten Gjelstad, direktør for Fag og analyse i KLP. Når du vurderer å bytte jobb, særlig etter fylte 50 år, må du ikke bare sjekke hvilken type pensjonsordning din nye potensielle arbeidsgiver har. Du bør også undersøke om du vil kunne oppfylle vilkårene for uttak av pensjon, råder Gjelstad. -Eksempelvis krever privat AFP at du ved 62 år har syv av de siste ni årene i en bedrift tilknyttet ordningen, sier han. En stor forskjell mellom offentlig og privat sektor er andelen som har dekning ved uførhet. Alle offentlige ansatte har uførepensjon som del av tjenestepensjon, mens i privat sektor er det under halvparten av arbeidstakerne som har dekning ved uførhet utover folketrygden. l -Tenk på pensjon som utsatt lønn, og se lønn og pensjon som en samlet pakke. Morten Gjelstad, direktør for Fag og analyse i KLP PENSJONSTIPS FOR ULIKE ALDRE: år l Alle år i arbeid teller for pensjonen din. Om du tar et friår fra jobb eller studier så får dette konsekvenser for pensjonen din. l Går du opp eller ned i stillingsprosent vil også dette få konsekvenser for pensjonsopptjeningen din. l Sjekk om du er medlem i pensjonsordningen hvis du jobber deltid. Hva skal til for å bli innmeldt? l Mange har korte arbeidsforhold. Husk at hovedregelen er tre år i offentlig sektor og ett år i privat sektor for at du får med deg opptjeningen. l Når du har vært ansatt i privat sektor og hatt en innskuddspensjonsordning,har du opparbeidet deg et pensjonskapitalbevis, som du kan ta ut når du blir pensjonist. Disse bør du samle hos en leverandør og undersøke kostnadene. Her er det store forskjeller som påvirker pensjonsutbetalingen. l Fra du er år bør du velge å spare i BSU år l Hvis du har stiftet familie så sjekk om det er en utbetaling hvis du faller fra, eksempelvis gruppeliv eller etterlattepensjon. Dette kan få betydning for om familien kan beholde boligen. l Sørg for at du er dekket ved uførhet. Er du medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning er du dekket ved både uførhet og død. l Betal ned på lån. l Har du penger til overs, velg banken med høyest rente ved banksparing eller aksjefond med lave kostnader år l Få oversikt over fremtidig utbetaling fra folketrygden og tjenestepensjon. l Sjekk konsekvensene ved bytte av jobb. Ved et karriereskifte i dette aldersintervallet blir det viktig å vektlegge hvilken pensjonsordning den nye arbeidsgiveren har. l Fortsett nedbetaling av lån. Har du penger til overs, velg banken med høyest rente ved banksparing eller aksjefond med lave kostnader år l Få oversikt over muligheter og konsekvenser ved ulike valg som pensjonist. l Gjør en grundig pensjonsvurdering ved bytte av jobb. Sjekk ikke bare type pensjonsordning, men også om du vil kunne oppfylle vilkårene. l Du nærmer deg pensjonsalder, ta ned risikoen på din private pensjonssparing. l Betal ned på boliglånet. Sparer tid med Lean Vestre Toten kommune opplever stor suksess med Lean. Til nå har de avslørt tidstyver tilsvarende 33 årsverk. er å frigi tid for å møte nye oppgaver som -Målet kommer i kommunen, forteller utviklingssjef Kari Børthus i Vestre Toten. Kommunen tok i bruk Lean i 2011, og har hittil innført effektiviseringsverktøyet i 27 driftsenheter, både sykehjemsavdelinger, en skole, Nav, barnevern, teknisk drift og rådmannens ledergruppe, og avslørt tidstyver tilsvarende 33 årsverk. For 21,5 av årsverkene er gevinsten realisert, det vil si at kommunen har omsatt den sparte arbeidstiden i andre aktiviteter. - Vi ser et stort potensiale i en slik organisasjon som kommunen, og tror om lag prosent kan effektiveres, sier Børthus. Hun ser for seg at hele årsverk etter hvert kan omsettes i økt verdiskaping, slik at kommunen kan møte utfordringer som den kommende eldrebølgen. Ledelsesfilosofien Lean ble i sin tid utviklet av bilgiganten Toyota i Japan, men er blitt tilpasset norsk Effektiv : Utviklingssjef i Vestre Toten Kari Børthus tror kommunen kan spare årsverk med effektiviseringsverktøyet Lean. arbeidsliv. Metodikken går ut på å sette mål for kvalitet og tidsbruk, gjennomgå rutiner og arbeidsfordeling og dokumentere tidsgevinsten i ettertid. - Vi har siden 2011 hatt store gevinster etter å ha tatt i bruk Lean, og fortsetter å ta tidstyvene, sier Børthus. l Motiverende: Lean-veileder Grete Moldestad (t.v.) sammen med vernepleier Mari Granholt (i midten) og driftsleder Maj Britt Karlsen. Foto: Mads Fremstad. Kr. MÅ BETALE MILLIONBOT Lenvik kommune lånte 70 millioner kroner uten kunngjøring og fikk millionbot av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Så gikk kommunen rettens vei for å fjerne boten. Nå har kommunen tapt og må betale både bot og saksomkostninger, skriver Kommunal Rapport. SE OPP FOR LYN- NEDSLAG Bare fire av ti har installert overspenningsvern i sikringsskapet Det viser en ny, landsdekkende undersøkelse som Opinion Perduco har gjennomført for KLP. De fleste er flinke til å dra ut støpsler og kabler når det lyner. Men bare fire av ti har installert overspenningsvern i sikringsskapet, viser undersøkelsen. I 2014 var det en kraftig økning i branner som skyldtes skader etter lynnedslag. 4 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 5

4 Aktuelt TETT PÅ KONTROLL PÅ KREDITT- GJELDEN DUGNADSFONDET Bare en av ti nordmenn har opplevd med å betale kredittkortgjeld etter ferien Det viser en landsdekkende spørreundersøkelse Opinion har gjennomført for KLP. -Undersøkelsen viser at nordmenn har relativt god kontroll på økonomien og tilbakebetaling av kredittkortgjeld. De aller fleste bruker kredittkortet som et betalingskort og mange betaler hele beløpet ved forfall, sier administrerende direktør Leif Magne Andersen i KLP Banken. LAV KVINNE- ANDEL PÅ LISTENE I 100 av landets kommuner er kvinneandelen på valglistene mindre enn 40 prosent. Bare ti kommuner har flere kvinner enn menn på listene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det på landsbasis er 43 prosent kvinner på valglistene, en framgang på mindre enn 1 prosent siden 2007, skriver Aftenposten. Utdanner ungdom i Himalaya Dugnadsfondet har sponset tre ungdommer i Himalaya med hver sin PC, slik at de får gjennomført utdanningen sin. Siden 2006 har den humanitære organisasjonen Shenpen Tibet Aid støttet fattige mennesker i Himalayaområdene i India og Nepal med helse og utdanning. - Shenpen betyr «å gavne andre» på tibetansk, forteller Lars Walvig, frivillig fundraiser i Shenpen Tibet Aid. Mange av ungdommene i Shenpens prosjektområde i Nord-India slutter skolen etter 10. trinn. For å fullføre videregående eller for å kunne ta en kortere eller lengre yrkesutdanning, må de dra til andre steder og bo på hybel eller internat. - For mange er det helt umulig å skaffe midler til studieavgift, kost, losji og skoleutstyr. Det er få som har en reell mulighet til å gjennomføre et slikt opplæringsløp og få seg et yrke, sier Walvig. Shenpen Tibet Aid har derfor startet et program der ungdom kan søke om å få støtte til å gjennomføre et av flere godkjente program, eksempelvis som skredder, frisør, elektriker, mekaniker, førstehjelp eller pleie- og omsorg. Programmene er av ulik varighet, fra to måneder til to år, og det vil derfor være varierende kostnader knyttet til opplæringsløpet for den enkelte student. - Støtten fra Dugnadsfondet har gitt tre lokale ungdommer PC, som er et svært viktig bidrag til den «computer-training»-utdannelsen de nå får bekostet, forteller Walvig. KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, et miljø eller et fellesskap som vil gjennomføre gode prosjekter med inntil kroner. l JENS JOHAN HJORT ORDFØRER I TROMSØ KOMMUNE Aktuell med: Hjort har vært ordfører i Tromsø kommune fra Han fikk mye medieoppmerksomhet da han kastet klærne og badet i Tromsø-marka foran statsministeren i Etter det kommende kommunevalget, håper han å kunne jobbe i næringslivet i kommunen. Hva har vært det mest givende ved å være ordfører i Tromsø? - Jeg har lært byen min å kjenne på en unik måte, gjennom å treffe alle mennesker og organisasjoner som har som mål å gjøre livet til innbyggerne i kommunen bedre. Å få besøke barnehager iført ordførerkjede og oppleve den spontane gleden hos barna over å se en voksen mann med pynt, har vært stort. I det siste har jeg også fått æren av å dele ut minnemerker til personer som gjorde motstand under 2. verdenskrig. Den eldste var 102 år og kunne klokkeklart fortelle meg hva han bidro med under krigen. Hva vil du drive med når du går av etter kommunevalget? - Vet ikke. Jeg har fått mange hyggelige henvendelser og tilbud. Jeg kommer nok ikke til å drive med politikk, men noe innenfor næringslivet. Du har gjort deg bemerket som en ordfører opptatt av trening og idrett, og har blant annet vært medlem av styret til Tromsø Idrettslag. Ser du for deg en karriere innen idretten? - Når jeg snakker med ungdommer bruker jeg å si at jeg gjerne skulle vært ung igjen, slik at jeg kunne begynne med idrett på nytt. Jeg er ikke fremmed for noe, og det ville vært veldig givende å drive med sport. «Å få besøke barnehager iført ordførerkjede og oppleve den spontane gleden hos barna over å se en voksen mann med pynt, har vært stort.» 6 KLP MAGASINET NR Foto: Tom Benjaminsen NR KLP MAGASINET 7

5 Aktuelt TRÆR GIR BEDRE HUKOMMELSE Byfolk vil bo i småby RÅDMANNENS RÅD Ny studie viser at det er forskjell på barn med liten og stor tilgang til grøntområder. Skolebarn som har god tilgang til trær, busker og gras, har bedre kognitiv utvikling enn skolebarn som ikke har det, sier forsker Mark Nieuwenhuijsen til NRK. Nederlenderen er en av 13 forskere bak rapporten som er basert på andre- til fjerdeklassinger i Barcelona. Barna med god tilgang til grøntområder hadde langt bedre arbeidsminne og konsenstrasjonsevne enn sine medelever. KLPS MILJØTIPS Mange ønsker å bo på et mindre sted enn der de faktisk bor, viser Nationens distriktsbarometer. Et representativt utvalg har tatt stilling til om de vil bo i storby, småby, tettbygd strøk, småbruk eller på et øde sted, og trenden er klar: Mange vil ha mindre asfalt og mer landlige omgivelser. Oslofolk vil vekk. Det er særlig befolkningen i landets større byer som vil komme seg ut og vekk. 37 prosent av Oslos befolkning ønsker ikke å bo i en storby, og blant innbyggerne i norske byer med over innbyggere vil 27 prosent egentlig bo i et tettbygd strøk, på et småbruk eller i et øde område. Dragningen er derimot ikke like stor andre veien. Blant befolkningen som i dag bor på landsbygda, i et tettsted eller i en by med mellom 5000 og innbyggere, ønsker henholdsvis bare 6, 8 og 9 prosent å flytte til storbyen. l Sveinar Kildahl (55) ER RÅDMANN I ØYER KOMMUNE. HAN TROR KOMMUNEREFORMEN OG LOKALE UTBYGGINGSSAKER BLIR VIKTIGE I DEN KOMMENDE VALGKAMPEN. IKKE SLØS MED VANNET I Norge er det få som tenker at vann er en verdifull ressurs. Å spare på vannet er et viktig miljøtiltak enten det er varmt eller kaldt. Når vi lar rent vann renne rett ut i kloakken, må vannet renses og det krever mye energi og ressurser. En gjennomsnittlig nordmann bruker omtrent 160 liter vann i døgnet. Til sammenligning bruker vi like mye vann på å trekke ned i toalettet en gang som en person i utviklingsland bruker på alle dagens gjøremål. Skrur du av vannet når du pusser tenner kan du for eksempel spare opp til 7000 liter vann årlig. Nytt sykehus integrerer psykisk helsevern og somatikk Det nye Sykehuset Østfold Kalnes er det første i Norge som samler all sykehuspsykiatri sammen med somatikk i samme bygg. Det nye sykehuset ligger i Sarpsborg, og når alle de nær kvadratmeterne blir tatt i bruk 2. november i år, er Sykehuset Østfold historie. - Det er virkelig på tide at vi integrerer psykisk helsevern og somatikk. På mange måter er dette et kvantesprang med stor symboleffekt, sier viseadministrerende direktør, Irene Dahl Andersen til Dagens Medisin. TI-MINUTTERSBYEN Bygget er laget for å være et diagnostisk senter, og legger opp til tverrfaglighet og samtidighet i behandlingstilbudet helt fra starten. Sykehuset Østfold Kalnes blir også det første sykehuset som bare har enkeltrom, og hvor alle rom har eget bad. l Med ti minutters gangavstand til jobb, skole og handel, vil hverdagens gjøremål enkelt kunne gjennomføres helt uten bil. Det er tanken bak den såkalte ti-minuttersbyen. En løsning, som ifølge klimaforsker Håvard Haarstad ved universitetet i Bergen ikke bare vil forenkle folks hverdag, men også bedre klimaet. Vi tror byfortetting med god funksjonsblanding vil bli en forutsetning når vi skal løse klimautfordringene, sier Haarstad til Teknisk Ukeblad. I Stavanger planlegges byens utvikling ut fra nettopp dette prinsippet. -Visjonen om ti-minuttersbyen har nemlig vært utgangspunktet for planleggingen av Madla-Revheim. Og den skal, ifølge Stavanger kommune, bidra til å tilrettelegge for en levende bydel, et attraktivt bomiljø og høy livskvalitet. Kilde: Teknisk ukeblad OLE JACOB FRICH ER GÅTT BORT KLPs kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich er gått bort (61) etter en tids sykdom. Ole Jacob kom til KLP i 2000 og har fram til han ble sykemeldt i januar i år vært kommunikasjonsdirektør og en del av konsernledelsen i KLP. Det var Ole Jacob som fikk ideen om å lage et magasin til kundene og han var også redaktør for KLP Magasinet. Gjennom sitt virke i KLP knyttet Ole Jacob mange kontakter i kommune- og helse-norge. Ole Jacob var en mann det var lett og legge merke til og lett å like. Vi kjente Ole Jacob som en varm, raus og åpen kollega. Han var en engasjert og kunnskapsrik, nær og omsorgsfull leder for informasjonsavdelingen i KLP. Ole Jacob var utdannet lærer men jobbet mesteparten av sitt liv innen politikk og kommunikasjon. Hans brennende samfunnsengasjement førte ham tidlig inn i politikken for Arbeiderpartiet. Han tjente som lokalpolitiker i Oslo i mange år; 16 år i Oslo bystyre, og senere som rådgiver og deretter Kommunalråd i Oslo. Ole Jacob Frich var også statssekretær i flere perioder i Helse- og sosialdepartementet. Ole Jacobs innsats for KLP har hatt stor betydning og han vil bli savnet. Hva er det beste med å være rådmann? - Det som gleder meg mest er når jeg ser at vi får til positiv endring. Når innbyggere, gjester til Hafjell og Hunderfossen og «Jeg er veldig stolt over at jeg har bidratt til at Norge har fått Nasjonalanlegg for Alpint og at dette er i Hafjell.» næringslivet opplever forbedringer i hverdagen. Hva er du mest stolt over å ha fått til som rådmann? - Vi har fått ned sykefraværet og redusert kommunens driftsutgifter. Jeg er også stolt over at jeg har bidratt til at Norge har fått Nasjonalanlegg for Alpint og at dette er i Hafjell. Ditt beste råd til andre rådmenn? - Det må være å lære av sine feil og ikke gi opp. Gi ærlige og gode råd basert på eget skjønn. Og det er lov å tenke nytt. Hvilke saker vil du fokusere på i det kommende kommunevalget? - Den store saken vil bli kommunereformen. Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har kommet langt i prosessen for å etablere en ny kommune med innbyggere. I tillegg er det flere lokale utbyggingssaker som opptar mange. NR KLP MAGASINET 9

6 TEMA Rentenivået i 1990: 11,4 % Dette bør du vite om avkastning på pensjon I år fikk Ullensaker kommune og de andre KLP-eierne tilbakeført tilsammen 3,4 milliarder kroner i overskudd. Hva skjer når renten er lav? Og hvordan ser fremtiden ut? Vi har sett nærmere på hva som påvirker avkastningen på pensjon. Tekst: Therese Olavsrud Foto: Erik Thallaug 3 % 2005: 2,2 % Rentenivået i 2015: 1,2 % 10 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 11

7 TEMA PENSJON OG KOMMUNEØKONOMI ORDLISTE Garantert avkastning Finanstilsynet har bestemt hvilken maksimal rente tilbyderne kan legge til grunn når de skal bestemme dagens sparing. Gitt KLPs størrelse og snittet på tidligere grunnlagsrenter, er den garanterte avkastningen til KLP 2,9 prosent i Alt over dette er overskudd. «Vi har en kjempegod pensjonsordning i det offentlige, men den har blitt dyr.» Tor Gangsø, rådmann i Ullensaker kommune Obligasjoner Når du investerer kan du enten kjøpe aksjer, obligasjoner eller eiendom. Når du kjøper en obligasjon kjøper du enkelt forklart et omsettbart lån. Obligasjoner blir som regel utstedt for perioder på ett eller flere år, med en fast utbetaling som gjenspeiler markedsrenten på tidspunktet man kjøper. Aksjer og eiendom Investerer du i aksjer eller eiendom kjøper du en andel i et selskap eller en eiendom. Slike investeringer kan gi høy avkastning, men svinger mye. Jo mer en plassering svinger, desto mer kapital må man ha tilgjengelig for å møte en eventuelt negativ avkastning. Premiefond Avkastningen KLP får utover den garanterte renten er overskudd, som blir tilført til det vi kaller premiefondet eller brukes til buffere. Kunden har disposisjonsrett over premiefondet, men pengene kan bare brukes til å betale årlige pensjonspremier. De siste årene har Norge gått så det suser, med sterk lønnvekst. Samtidig har Europa vært i krise og bidratt til et lavt rentenivå. Selv om lave renter er positivt for alle med lån, ikke minst kommuner med høy gjeld, er det krevende for pensjonskostnadene. Det er fordi det er vanskelig å få høy avkasting på investeringene, og man må spare mye mer til fremtidige pensjoner. VOKSER - Det er vanskelig å forklare politikerne hvorfor de årlige innbetalingene til pensjon bare øker, sier Tor Gangsø. Han er rådmann i en av landets største vekstkommuner, Ullensaker i Akershus. Kommunen teller snart innbyggere, og vokser med bortimot 1000 innbyggere hvert år er ansatt i kommunen. Som hos andre er lønn den største utgiftsposten på årets budsjett. Og når lønnsveksten har gått jevnt og trutt oppover, har utgiftene til pensjon gjort det samme. BLIR DYRERE -Pensjon tilsvarer omlag 15 prosent av de totale lønnsutgiftene våre. Samtidig lever folk lenger og det er flere som skal ha utbetalt pensjon. Vi har en kjempegod pensjonsordning i det offentlige, men den har blitt dyr. Og det rår hverken vi eller KLP over. Det er et resultat av tariffavtalene, sier Gangsø. Det KLP derimot rår over er hvordan pensjonspengene til kommunen forvaltes. KLP passer på over 400 milliarder kroner for dagens og morgendagens pensjonister. Enkelt fortalt skal det være nok oppsparte penger til at medlemmer skal få den pensjonen de har krav på. Disse midlene må det være mulig å oppnå en avkastning på som kan bidra til å betale arbeidsgivers pensjonsforpliktelser. Som en del av KLP er Ullensaker garantert en avkastning, på 2,9 prosent i år. All avkastning KLP klarer å oppnå utover dette er penger som tilhører kommunen. Midler som enten brukes til å bygge buffere eller betale pensjoner. SVINGER MYE - Skulle man etablere seg på nytt i pensjonsmarkedet i dag, hadde det vært krevende, konstaterer Aage Schaanning, finansdirektør i KLP. Mulighetene for høye inntekter og lav risiko er noe helt annet i dag enn for få år siden. Ifølge Schaanning er den store utfordringen at uansett hva man putter penger i nå, er det vanskelig å få mer enn den garanterte avkastningen, på 2,9 prosent. - Investerer du i aksjemarkedene i dag, krever det mye egenkapital og store buffere. Og har du ikke det må du investere i nye obligasjoner, som har lav rente og dermed gir lav avkastning, sier han. Tilbyr noe ekstra: Pensjonsordningen til kommunen er dyr, men samtidig et viktig middel i kampen om de beste folka. - Pensjonsordningen er et gode vi må bruke for alt det verdt, sier rådmann Tor Gangsø. 12 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 13

8 TEMA PENSJON OG KOMMUNEØKONOMI Det eneste som kan gi forventet høyere avkastning enn garantert rente nå, er aksjer og eiendom, men her svinger det mye. Og jo mer en plassering svinger, desto større buffere må man ha for å møte en eventuelt svak avkastning. -Det er skummelt å putte for mye penger i denne kategorien. Derfor har vi spredd risikoen men plassert så mye vi kan i aksjer og eiendom, gitt de bufferne vi har, forklarer Schaanning. KLP gjør det bra etter forholdene og kommunene fikk i år tilbakeført et solid overskudd på totalt 3,4 milliarder kroner. Hvordan henger det egentlig sammen? SOLIDE BUFFERE -Det handler om at vi har bygget opp solide buffere. KLP har også «gamle» obligasjoner med høy rente, som eierne kan nyte godt av nå, forklarer Schaanning. Nesten en tredjedel av KLPs midler er plassert i disse obligasjonene. Dette er investeringer som ble gjort da rentene var høyere. I gjennomsnitt har de en rente på 4,5 prosent. Skulle man investert i de samme obligasjonene i dag ville det gitt en avkastning på bare to prosent. -Disse plasseringen er gull verdt med dagens lave renter. Hvis renta forblir lav i mer enn fem år vil disse obligasjonene hjelpe oss. Og hvis alt går som forventet klarer vi å la være å bruke bufferne vi har bygget opp, sier Schaanning. KLP har brukt deler av den gode avkastningen de siste årene å bygge finansiell bufferkapital. Den kommer til sin rett nå som rentene er rekordlave. - Det betyr at vi kan fortsette å sette sammen en investeringsportefølje som svinger noe. Og skulle avkastningen bli lavere enn den garanterte renten har vi bufferkapitalen å lene oss på, sier finansdirektøren, og påpeker at det er vanskelig å spå fremtiden. - For få år siden sa alle at markedet umulig kunne bli verre. Det ble det. Finansieringen av pensjon har blitt mye vanskeligere. Men at KLP er rustet for disse svingningene er kanskje den viktigste sikkerheten eierne våre har. MÅ PRIORITERE For Ullensakers del betyr denne sikkerheten at kommunen fikk tilbakeført nærmere 11 millioner kroner i år. Forutsigbarheten er viktig for rådmannen. - Store svingninger er ikke noe kommunesektoren liker. Vi er veldig opptatt av forutsigbarhet over tid og sammenlignet med pensjonskassene har KLP hatt størst stabilitet i avkastningen, sier Gangsø. Stabilitet er noe som kommer godt med når lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen skal bygge et nytt samfunn. Ullensaker står ovenfor store endringer. Det er trykk på infrastruktur som veier, skoler og barnehager. Neste ut blir å bygge et nytt og framtidsrettet vannverk til opp mot en halv milliard kroner. Alt uten eiendomsskatt og kraftinntekter. Likevel er det en vekst rådmannen ønsker velkommen. -Vi har klart å ha orden i økonomien, selv om vi har hatt lav inntekt per innbygger. Fordelene er at vi slipper å legge ned noe, bare ta stilling til hva vi kan vente med. Vi er ytterst oppmerksom på effektiv drift og har en enorm endringsvilje, sier Gangsø, og legger til: - Veksten har gitt kommunen en psykisk styrke og en helt egen dynamikk. l Urolige tider: -Vi har vært opptatt av å bygge finansiell bufferkapital de siste årene. Det kommer godt med nå, sier Aage Schaanning, finansdirektør i KLP. 16 % 14 % ,9 % ,5 % Pengemarkedsrente Lønnsvekst Det siste tiåret har lønnsveksten i Norge jevnt over vært høyere enn pengemarkedsrenten. Norge har ikke blitt rammet av de økonomiske urolighetene som eksempelvis EU-landene. Men rentene i Norge har blitt preget av land vi handler mye med. 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % ,5 % ,5 % ,3 % % ,8 % ,2 % *Rente juli Lønnsvekst 2015 er SSBs anslag. Kilde SSB og Norges Bank 14 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 15

9 TEMA OPPSUMMERT - Alvorlig at gjelden øker Per Richard Johansen, sjeføkonom i KS, er bekymret for at kommunene tar opp mer gjeld når renten er lav. - Lave renter gjør noe med oss. Sparsomheten svekkes. Jeg mener det er mer grunn til å bekymre seg over at kommunegjelden øker enn at pensjonen har blitt dyrere, sier Johansen. De siste 15 årene har kommunegjelden økt kraftig. Først som følge av at inntektsveksten ble tatt kraftig ned, senere som følge av et høyt investeringsnivå. Tidligere i år offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport som advarte om at hver sjette kommune er urovekkende høyt gjeldsbelastet. Det er de samme behovene som driver investeringene i staten som i kommunene. Forskjellen er at staten har penger, men kommunene må låne, påpeker Johansen. -Kommunene er nødt til å tenke langsiktig. Det er lett å øke gjelden når rentene faller, men på et eller annet tidspunkt skal renten opp på et mer normalt nivå. Det betyr at rentebelastningen kan holde seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i kostnader for alvor først kommer etterpå, når rentene stiger, sier han. Per Richard Johansen. Foto: CF Wesenberg Slik påvirkes kommunene av rentemarkedet AAGE SCHAANNING er finansdirektør i KLP og gir oss her de viktigste forklaringene på hvordan renta påvirker pensjonsavkastningen LAVE RENTER De siste tiårene har renta falt til rekordlave nivåer. Selv om lave renter er positivt for alle med lån, og ikke minst kommuner med høy gjeld, blir pensjonen dyrere. Det er fordi det er vanskelig å få høy avkasting på investeringene når renta er lav, og man må man må spare mye mer i dag for å få nok til fremtidige pensjoner. Samtidig gjør lave renter at flere kommuner tar opp mer gjeld, noe som kan bli krevende når renta går opp. VANSKELIG Å FINNE INVESTERINGSALTERNATIVER I dagens urolige finansmarkeder er det vanskelig å finne investeringsalternativer som gir høy avkastning og lav risiko. I dag er det nødvendig å investere i mer risikofylte aktiva og objekter (aksjer og eiendom) for i det hele tatt klare den garanterte avkastingen i pensjonsordningen. Investerer man i obligasjoner gir det en lav rente og dermed lav avkastning. Investeringer i aksjer og eiendom, gir større variasjoner i årlige avkastning, og dermed større bufferbehov. På den lyse siden Disse faktorene påvirker avkastningen i positiv retning GRUNNLAGSRENTA GÅR NED Grunnlagsrenta er taket på hva man kan garantere i avkastning. I takt med fallende rentenivå har Finanstilsynet redusert grunnlagsrenta. Dette vil si at også grunnlagsrenta vil reduseres på sikt, noe som igjen kan gi rom for et større overskudd til kommunene. KLP HAR SOLIDITET Nesten en tredjedel av KLPs midler er plassert i obligasjoner holdt til forfall. Dette er investeringer som ble gjort da rentene var høyere, og som KLPs eiere nyter godt av nå. KLP har også brukt deler av den gode avkastningen de siste årene å bygge finansiell bufferkapital. Den kommer til sin rett nå som rentene er rekordlave. Det betyr at vi kan fortsette å sette sammen en investeringsportefølje som tåler svingningene. Gode betingelser TONE KRISTINE IHASEE (36) CONTROLLER, ULLENSAKER KOMMUNE Tone Kristine en er av de mange nye innflytterne i hurtigvoksende Ullensaker. Hun tenker ikke så mye på pensjon nå, men vet hun har gode vilkår. Ikke bare pensjon. Uføredekningen er også en viktig sikkerhet. - Jeg vet at jeg kommer til å måtte jobbe litt lenger enn de eldre idag, men det gjør ikke noe. Jeg liker å jobbe og Ullensaker kommune er spennende. Veksten gjør at det er nye oppgaver er hele tiden. 16 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 17

10 TEMA I TALL Snart pensjonist HELGA RINGSAKER (69) SUPERSAKSBEHANDLER, ULLENSAKER KOMMUNE Helga er 69 år og har et langt liv i arbeidslivet bak seg. Den gode pensjonsordningen i kommunen er en viktig trygghet når hun går av med pensjon i år. Men fortsatt gleder hun seg over hver dag på jobb. - Vi har et veldig godt miljø her og vi har mye humor. Skiltet på døra her har jeg fått fra kollegene fordi jeg har hatt de tyngste sakene på skatteinnkreving. Jeg føler jeg gjør en god jobb og betyr noe i det store systemet. KLP forvalter over 400 milliarder kroner for dagens og morgendagens pensjonister. Slik er KLPs midler plassert KLP har en sammensetning av sine investeringer hvor litt over 20 prosent er investert i aksjemarkedene hvor både fortjenestemulighet og risiko forbundet med investeringene er størst. Som en motvekt er nær 50 prosent av balansen investert i stabile investeringsobjekt som gir en god løpende avkastning. Det dreier seg om obligasjoner som holdes til forfall, utlån med god sikkerhet og investeringer i høykvalitets eiendom med lange kontrakter. Den øvrige finansporteføljen består i hovedsak av omløpsobligasjoner og pengemarkedsplasseringer. Renter 13 % 12 % 11 % 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3% 2 % 1 % 0 % Rente juli Kilde Norges Bank 1995 Utlån 12,2 % Andre finansielle eiendeler 6,9 % Eiendom 10,9 % Anleggs-/ HTF-obligasjoner 27,4 % Det siste tiårene har rentene falt til et rekordlavt nivå. Lave renter er et virkemiddel fra sentralbankene for å stimulere til vekst i økonomien Aksjer 21,5 % Omløpsobligasjoner 21,1 % * Slik ble resultatet i første halvår KLP kan vise til et halvårsresultat i tråd med forventningene der selskapet har styrket soliditeten etter en periode med sterk kundevekst. Verdijustert og bokført avkastning i første halvår endte på henholdsvis 2,3 og 2,0 prosent. Aksjer og eiendom var de viktigste bidragsyterne til den positive avkastningen. Etter et godt første kvartal var andre kvartal preget av svak utvikling i obligasjons og aksjemarkedene. Dette medførte at verdijustert avkastning i andre kvartal ble 0,1 prosent, mens bokført avkastning endte på 1,0 prosent. KLP har hatt en betydelig tilflytting av nye kunder på offentlig tjenestepensjon de seneste årene. Totalt har 90 kommuner, én fylkeskommune og 375 bedrifter valgt selskapet som leverandør fra 2012 til juli ,4 milliarder kroner I år fikk kommunene tilbakeført et overskudd på totalt 3,4 milliarder kroner. Den garanterte avkastningen til KLP er 2,9 prosent i KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 19

11 INTERVJUET 200 minutter med Aarebrot Valgforsker Frank Aarebrot gleder seg til valgkamp. Han tror kommunevalget kan få rikspolitiske konsekvenser. Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Erik Thallaug 20 KLP MAGASINET NR Det som varmer en gammel Arbeiderpartimann mest er å se unge mennesker i gang med valgkamp, sier Frank Aarebrot (68). Han har akkurat avsluttet den årlige sommerferien i Ütrecht med sin nederlandske kone og på Torgallmenningen i Bergen er Arbeiderpartiet først ute med å sette opp stand. - Der er de jammen allerede i gang, sier han begeistret. På Dromedar cafe har den folkekjære professoren i komparativ politikk tatt seg en pause fra foredragsskriving for å snakke om det kommende kommunevalget. - Norske valg er bare en hobby for meg, men veldig gøy. Valgkamper er alltid morsomme, så lenge du ikke står på valg selv, sier han og humrer før han tenner nok en FRANK AAREBROT PROFESSOR I SAMMENLIGNENDE POLITIKK VED UNIVERSITETET I BERGEN Alder: 68 år Sivilstatus: Gift, med voksne barn Oppvekst: Bergen Utdanning: UiB og Yale i USA Yrkeserfaring: Har forsket på europeisk politisk utvikling, demokratisering og europeisk integrasjon. Under Grunnlovsjubileet holdt Aarebrot foredraget 200 år på 200 minutter på NRK. I april holdt han foredraget Krig på 200 minutter. sigarett. Han smiler bak tjukke brilleglass og et massivt skjegg hvor kjederøykingen har satt sine spor i form av gule flekker. - Min første kjærlighet var historie, sier han med henvisning til foredraget han skal holde under de kommende Stiklestad-dagene. KJENDIS Foruten å kommentere hyppig på politikk i pressen har Aarebrot gjort seg kjent for folk flest gjennom TV-ruta, først og fremst med programmer som 200 år på 200 minutter på NRK. Omkring cafebordet strømmer folk til og lytter spent mens han tenner nok en sigarett og snakker om politikk. Aarebrot mener det kommende kommunevalget vil bære preg av rikspolitiske overtoner, som man så i Det spesielle ved dette valget NR KLP MAGASINET 21

12 «De i Norge som er imot kommunesammenslåing, som ikke er bønder, har nå bare ett parti å stemme på, nemlig Senterpartiet» VALGFORSKER FRANK AAREBROT er at man har en situasjon som gjør at det vil få rikspolitiske overtoner. Det er det typisk at kommunvalg har og politikerne er klar over det. De vil at fokus skal være på det de er opptatt av i de enkelte kommuner, men det har forekommet at kommunevalg har hatt rikspolitiske konsekvenser, sier Aarebrot. Han trekker paralleller til 1983, da Kåre Willoch hadde styrt landet i to år med en ren Høyre-regjering og Kjell Magne Bondevik og Johan J. Jacobsen hadde bedt om å komme inn i regjering. Man hadde gjort en avtale som den nåværende regjeringen har gjort nå, nemlig at regjeringen kan suppleres med nye partier. Da gikk regjeringen over fra å være en ren mindretallsregjering bestående av Høyre, til å bli en flertallsregjering av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Da valget kom om høsten, så gjorde Høyre det veldig dårlig. Da hadde Høyre hatt et veldig godt kommunevalg i 79 og et veldig godt stortingsvalg i 81, så fikk de en tilbakegang i 83. NEDGANG - Da begynte nedgangen til Willoch-regjeringen, og la etterhvert grunnen for at Gro kunne overta. Det valget fikk store konsekvenser for stemningen i regjeringen. Jeg ser store paralleller til den situasjonen vi har nå. Nå har man riktignok en mindretalls koalisjonsregjering bestående av to partier, men den regjeringen kan bli en flertallsregjering hvis Venstre og Krf går inn i regjeringen. Derfor blir dette valgresultatet veldig viktig for de forskjellige partiene for å fortolke hva som er lurt å gjøre frem mot stortingsvalget om to år. Politikerne sentralt kommer til å tolke valgresultatet. Hvis for eksempel Frp vil gå betydelig tilbake, så vil tålmodigheten med Siv Jensen bli svekket og hennes stilling i partiet likeså. Sånne som Carl I. Hagen, som er utenfor regjeringen, vil blomstre opp og Frp vil etter hvert måtte stille strengere krav til Høyre. LAKMUS-TEST Hvis Høyre også skulle gjøre det dårlig, så vil det bli dårlig stemning hos Høyre, og generelt dårlig stemning i regjeringen. Hvis Krf skulle gjøre et godt valg, vil Knut Arild Hareide konkludere med at flørten med Støre lønner seg. Hvis de derimot gjør et dårlig valg, så vil de tenke at de må slutte opp om regjeringen. Venstre vil vurdere på samme måte. Alle disse fire partiene vil bruke dette kommunevalget som en lakmus-test på hva som er lurt å gjøre frem mot Ved ekstreme valgresultater, så vil det kunne stå om regjeringens eksistens, mener Aarebrot. På opposisjonssiden ser han kommunesammenslåing som en gavepakke til Senterpartiet. - De som gleder seg mest over kommunereformen er Senterpartiet. De vil nærmest instinktivt gå imot enhver kommunereform. Det er nesten som at Høyre skulle foreslå at det skal bli forbudt å streike, det ville vært en julegave til Arbeiderpartiet. Hvis Senterpartiet ikke gjør et godt valg i år, så ville det virkelig være et spørsmål om ledelsen i partiet. De i Norge som er imot kommunesammenslåing, som ikke er bønder, har nå bare ett parti å stemme på, nemlig Senterpartiet. De er den beste garantisten mot kommunesammenslåing. De kommer til å være like fundamentalistiske i dette spørsmålet, som i EU-saken, sier han. TREBEIN Mens Aarebrot tenner seg enda en sigarett, kommer en ung mor til bordet og ber høflig om å få ta bilde av ham og datteren. - En «morfie», utbryter han. Etter en infeksjon i 1993 måtte Aarebrot amputere det ene beinet, og han har siden hatt protese. Det blir vanskelig å ha jentungen på fanget så han holder henne i armkroken, mens moren knipser i vei. Hvordan er det å være kjendis? - Det er stort sett helt greit. Folk er som regel hyggelige, men en del berusede personer bør være jævlig glad for at jeg har trebein når de ringer om natta. De ringer og ringer, men jeg kommer jo aldri til telefonen siden jeg har tatt av meg beinet. Telefonen står i stua og det er ufattelig hvor lenge de kan ringe, så kona må bruke «sov i ro». Hvis hun står opp og svarer telefonen, så skal de som regel fortelle meg «skjannheten» om noe de er opptatt av. Hadde jeg hatt dem på tråden, ville jeg skjelt dem noe jævlig ut, sier han og brummer. Er det noe som gjør Aarebrot sint, så er det grov politisk retorikk og nettroll. - Udannet retorikk gjør meg forbannet. Du må gjerne være politisk engasjert, men jeg forventer en viss dannelse. Det går for eksempel an å være mot innvandring med en civilized tongue, sier han bestemt. Lykkeligst er han når en ny bok han har forfattet dufter fersk fra trykkeriet, og han gruer seg til den dagen han må gå av med pensjon. - Det er absurd at man må gå av når man fortsatt vil jobbe. Folk skryter av at man skal få så mye fritid, men jeg vil vel faen ikke sitte i parken og mate duer. De er vel like feite om jeg sitter på kontoret mitt, sier han. Hva gjør du når du ikke driver med politikk? - Nei, da jobber jeg med politikk, sier han og humrer med sigaretten i munnviken. Hva gjør du når du ikke jobber med politikk? - Da driver jeg med historie. l 22 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 23

13 KLP støtter Når livet står på vent Mens kommunene jobber hardt med å skaffe boliger til asylsøkerne, er asylsøkernes utfordring å fylle ventetida. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Nicolas Tourrenc Dette vet Anne Kristine Giltvedt en del om. Hun er bosettingskontakt ved Norsk Folkehjelps asylmottak på Dikemark. - Det er ikke noe hyggelig å bo på asylmottak, og mottakene er så visst ikke laget for at noen skal bo der i år etter år, selv om mange dessverre gjør det, sier Giltvedt. En asylsøker i Norge har det trygt, men lever på kun 60 til 100 kroner dagen. Dette skal dekke alt bortsett fra tak over hodet, det vil si mat, klær, transport, legeutgifter og eventuelle fritidsaktiviteter. - Et asylmottak er naturlig nok ikke et blivende sted. Her er det dessuten mange med store psykiske problemer, som kommer fra krigsherjede områder og som har vært utsatt for trafficking. Men beboerne tar godt vare på hverandre, og hvis noen har det vanskelig, bistår de hverandre med vasking og laging av mat, forteller Giltvedt. Noen ganger ser hun at en del av guttene som kommer alene, blir hverandres familie. Rett før jul var det en av beboerne på Dikemark som nettopp hadde fått opphold og flyttet til en leilighet i nærheten. Dessverre ble han raskt dødelig syk, og da var det en gjeng av guttene på mottaket som reiste til ham og stelte for ham på dødsleiet. Det norske mediebildet er ofte preget av saker om asylsøkere som oppfattes som «farlige». På Dikemark er det heldigvis ikke meldt om en eneste voldsepisode. BOSETTING AV FLYKT- NINGER OG ASYLSØKERE PER : l personer er bosatt så langt i år. Dette er 22 prosent mer enn på samme tid i fjor. l 37 prosent av de bosatte dette halvåret er kvinner, mens 63 prosent er menn. l Blant de bosettingsklare er 24 prosent kvinner og 76 prosent menn. l flyktninger med innvilget opphold venter i mottak på å bli bosatt. l Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting lå på 8,8 måneder. Forberedelser: Vi forbereder beboerne som skal flytte til en kommune på at de nå skal ta ansvar for alle deler av livet selv. Det er alltid hyggelig å høre at det går bra med dem etter en stund, sier bosettingsansvarlig på Dikemark Statlige Mottak, Anne Kristine Giltvedt. Kilde: 24 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 25

14 KLP støtter DELER KUNNSKAP OM PRIVAT ØKONOMI Ventetid: Abraham Mokonen er en av dem som har fått oppholdstillatelse og venter spent på å flytte til en kommune i landet han har blitt glad i. KLP-ansatte skal til høsten holde økonomikurs for beboere som har fått oppholdstillatelse, på alle asylmottakene til Norsk Folkehjelp. Høsten 2014 valgte KLP-ansatte Norsk Folkehjelp som samarbeidspartner for 2015 og KLPs mål med samarbeidet er å gjøre livet på vent litt lettere for beboere på asylmottak. I tillegg til økonomisk støtte til aktiviteter og tiltak, skal KLP bidra med kunnskap som kan lette integreringen når asylsøkerne flytter ut i en kommune. Trygt, men trangt: En asylsøker i Norge lever på kun 60 til 100 kroner dagen. Dette skal dekke alt bortsett fra tak over hodet, det vil si mat, klær, transport, legeutgifter og eventuelle fritidsaktiviteter. En arbeidsgruppe med KLP-ansatte som jobber med pensjon, bank og forsikring har laget et grunnleggende økonomikurs med gode eksempler, råd og tips. Kurset kan bli en del av UDIs introduksjonskurs for asylsøkere og flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. - Vi har generelt hatt veldig få problemer. Jeg tror at det handler mest om at mange stigmatiserer det ukjente, noe som er naturlig for de fleste. Asylsøkere er en gruppe som få kjenner til. Stort sett ser man dem på tv gå rundt i flip-flops og snakke et språk vi ikke forstår, sier hun. Ikke alle vet at de fleste asylsøkerne som kommer til Norge allerede er høyt utdannet eller kommer fra ressurssterke familier. - Det er dyrt og risikabelt å komme seg helt til Norge som flyktning, så de med minst ressurser har rett og slett ikke mulighet, sier hun. GODT SAMARBEID MED KOMMUNENE Kommunene velger selv hvor mange asylsøkere de tar imot, men i det siste har presset for å bosette flere økt, blant annet på grunn av kvoteflyktninger og situasjonen i Syria. - Jeg opplever at kommunene har store utfordringer med å finne boliger til asylsøkere, og at det tar lang tid for våre beboere å få bolig og komme ut som oftest fra seks måneder til ett år. Dette er noe kommunene er ærlige på. Samarbeidet med kommunene går utrolig bra, kommunene viser stor velvilje og gjør det beste de kan under vanskelige forhold, sier Giltvedt. Mange kommer på besøk til mottaket for å hilse på beboerne før de flytter til kommunen. Rygge kommune tok med kommende innbyggere på guidet busstur rundt om i kommunen. Når en beboer har fått oppholdstillatelse, innkaller Giltvedt til et bosettingsintervju. Det blir satt opp «ønskeliste» på kommuner, basert på om personen har familie i Norge, jobberfaring og hva personen ønsker å bidra med i samfunnet. Hun hjelper også til med det praktiske, som å få norsk personnummer. NORSK FOLKEHJELP - Når Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gjort avtale med en kommune om å ta inn en asylsøker, starter samarbeidet mellom Dikemark og kommunen. Vanligvis tar jeg kontakt med kommunen og hører hvordan det ligger an med bolig, og de stiller noen spørsmål om personen som flytter. Når de har funnet leilighet, får vi praktiske ting som bankkonto, reisedokumenter og flyttemeldinger på plass. Til slutt er mottaket ansvarlig for den fysiske flyttingen, forteller hun. l l Driver ti prosent av landets asylmottak, og har 150 ansatte fordelt på åtte mottak. l Eneste landsdekkende humanitære organisasjon som driver asylmottak. Tjener ikke penger på driften. l Jobber tett med kommunene og UDI. l Arrangerer aktiviteter for beboerne i fellesskap med lokalsamfunnene. l Opptatt av myteknusing og å spre informasjon om asylsøkernes hverdag. l KLP samarbeider med Norsk Folkehjelp om feltet flyktning og integrering. - Ser frem til å gi noe tilbake til det norske samfunnet - Når jeg en dag får en bolig i en norsk kommune, gleder jeg meg til å gi noe tilbake som takk for alt norske styresmakter og det norske folket har gjort for meg. Jeg tenker spesielt på dialysebehandlingen som gjør at jeg har helsa og livet i behold, sier Abraham Mokonen. 26 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 27

15 KLP støtter 1 Etablerte fotballag og dro på cup: De yngste mennene på Dikemark asylmottak i Asker dannet et fotballag, og kjøpte inn fotballsko, leggskinn og drakter til laget. Så deltok de på Proffen Cup i Brumunddal i juni. Det ga mersmak! ABRAHAM MOKONEN Alder: 73 år Kommer fra: Asmara, Eritrea Kom til Norge: februar 2014 Fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag våren 2015 Skal bosettes: når en kommune har en ledig bolig til ham På Tøyenbadet: Ut året vil Torshov transittmottak arrangere turer til Tøyenbadet to ganger i uka. Svømmetøy er innkjøpt og inngangsbilletter blir dekket. Tiltaket har blitt veldig populært både for barn og voksne. 3 Etterlengtet tilbud: Jølster asylmottak har jobbet lenge med å lage et hyggelig uteområde for å skape en sosial møteplass. De manglet et aktivitetstilbud som alle kunne være med på. Et utendørs bordtennisbord fylte behovet, og blir nå flittig brukt. Han kommer fra Eritrea, og bor for tiden på Dikemark Statlige Mottak. Han fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i vår, og venter nå på å få flytte til en kommune. - Hvis jeg ikke får lønnet arbeid, ønsker jeg å bidra med frivillig arbeid. Jeg kan for eksempel være engelsklærer eller jobbe med barn eller andre som trenger støtte i samfunnet, sier han. LANGE DAGER Dikemark har plass til 150 beboere, og akkurat nå bor det 140 personer der. 15 personer deler på ett kjøkken, og de er mange om hver dusj. Mokonen mener livet på asylmottak er vanskelig på grunn av dårlige boforhold og fasiliteter. - Det er også veldig kjedelig. Mange sitter bare under et tre og gjør ingen ting, og de blir frustrerte. Jeg er interessert i å lese bøker og lære norsk, men det finnes ikke noe bibliotek på mottaket, sier han. Norsk Folkehjelp har gjentatte ganger sagt ifra til myndighetene om at rammevilkårene for å drive mottak er for dårlige, og at den økonomiske støtten til asylsøkere er for lav. Dette går ut over både integreringen, velferden og verdigheten. Mokonen understreker at alle som jobber på mottaket er gode og dyktige folk. - Men lite budsjett gjør at vi får for lite kontakt med personalet her, med tanke på at beboerne har behov for å bli sett, få trøst og hjelp, og ha noen som lytter til dem. Han er ivrig på å få lært seg norsk, og å delta på introduksjonskurset til UDI. - Jeg må vite hvilke lover og regler som gjelder i Norge når jeg skal bo her. På grunn av dialysen har jeg ikke fått med meg alt av kurs og norskopplæring som har blitt tilbudt på mottaket, men jeg håper jeg får muligheten igjen i den kommunen jeg blir bosatt i. Jeg tror også at økonomikurset til KLP vil være svært nyttig for alle som skal bo her i landet, så lenge det er på et tilpasset nivå. ET INNHOLDSRIKT LIV Mokonen gikk på skole hjemme i Asmara i Eritrea, og tok lærerutdanning i Addis Abeba. Eritrea var den gang en del av Etiopia. Han flyttet tilbake til Asmara og jobbet først som lærer, deretter i skoleadministrasjonen. Senere tok han også utdanning innen økonomi og utenrikshandel i Tsjekkia, og fikk ansvar for den økonomiske utviklingen i hele landet i departementet for utenrikshandel i Eritrea. Da han gikk av med pensjon ved 55 års alder, etablerte han et byggefirma i Eritrea, som han drev i sju år. Helsa ble dårligere etter hvert. I tillegg til å ha diabetes fikk han nyresvikt, og trengte dialyse tre dager i uka. Denne livsviktige behandlingen kunne han ikke få i Eritrea. Han prøvde å få den i Sudan, men heller ikke der fikk han behandlingen han trengte. For å komme til Norge måtte han dra landeveien opp gjennom Sudan til Kairo, derfra med fly via Frankfurt. - Jeg landet i Norge 14. februar 2014, svært syk. 15. februar var jeg i gang med dialyse på sykehuset! Jeg har vært på sykehus både i Oslo, Bærum og Buskerud, og menneskene jeg møter her er virkelig fantastiske. Det kan være mange ulike faktorer som spiller inn når folk får oppholdstillatelse. Eritrea regnes som ett av verdens verste diktatur, og er ikke et land som Norge returnerer asylsøkere til i dag. Mokonen forteller hva han savner mest fra Eritrea: - Først og fremst familien; barn og barnebarn. Så savner jeg en vakker strand vi pleide å dra til for å slappe av. Jeg kjenner også på en nostalgi for landet slik det var tidligere, og visjonen vi hadde om at Eritrea skulle bli et av de mest demokratiske landene i Afrika. Jeg savner også alle innbyggerne, ikke minst ungdommen, som har forlatt landet. De flykter, og landet blir tomt, avslutter Mokonen. l 3 4 Topptur til Galdhøpiggen: Beboerne på Veumalléen asylmottak i Fredrikstad ville opp på Galdhøpiggen. Turen i juni ble en kjempesuksess. 14 deltakere nådde toppen, og etterpå deltok alle på kulturfest i Lom sentrum. - Vil gjøre hverdagen på vent litt enklere KLP bidrar med midler til aktiviteter som skal skape positive opplevelser og gjøre hverdagen til beboerne på asylmottakene litt bedre. -Prosjektene som får støtte, er aktiviteter beboerne selv har foreslått. Vi tror at aktiviteter og fellesskap kan være med på å gjøre livet på vent litt lettere å håndtere, sier Eva Liavaag Næss, markedskonsulent i KLP og ansvarlig for samarbeidet med Norsk Folkehjelp KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 29

16 Aktuelt Myndighetshjørnet MANGE UTREDER Slik går det med kommunesammenslåingene. Så langt har Vestfoldskommunene Sandefjord, Stokke og Andebu vedtatt sammenslåing. Tall fra Kommunal Rapport viser at åtte kommuner har sagt nei, elleve kommuner er i sonderingsfasen og 344 kommuner er i utredningsfasen. 62 kommuner forhandler om sammenslåing og de fleste har nettopp begynt. Kommuner som fatter vedtak om sammenslåing innen juni 2016 får ekstratilskudd av staten. FLERE POSITIVE STØRRE KOMMUNER Flere er positive til at kommunen de bor i slår seg sammen med naboen. En undersøkelse fra Sentio viser at ja-siden har vokst fra 36 til 47 prosent på to år. 46 prosent svarer nei. Sammenliknet med samme målinga gjort i november 2013 har ja-siden gått kraftig fram. For to år siden svarte 57,1 prosent nei på spørsmålet om sammenslåing med en eller flere av nabokommunene. 35,9 prosent svarte ja. Intro: Billedtekst bla blabla Innvandrere og arbeidsmarkedet Innvandreres sysselsetting varierer sterkt mellom ulike regioner i Norge, viser en ny studie. Iden nye NIBR- studien kommer det frem at innvandringen har hatt stor betydning for vekst og utvikling i store deler av landet. To tredjedeler av sysselsettingsveksten de siste ti årene skyldes innvandring. Samtidig varierer sysselsettingen sterkt mellom regionene. NOEN AV FUNNENE VISER AT: Mens nordmenn med høy utdanning er konsentrert i sentrale regioner er innvandrere med høy utdanning i større grad bosatt utenfor de store byene. I 129 av 160 bo- og arbeidsregioner er andelen innvandrere med høy utdanning høyere enn majoritetsbefolkningen. Sysselsettingen av innvandrere i Norge er relativt høy sammenlignet med andre land. Men det er stor variasjon mellom innvandrergrupper. Mangel på tilbud om språkopplæring for arbeidsinnvandrere/ familiegjenforente og bistand til å gjøre medbrakt kompetanse relevant gjør arbeidskraften mindre produktiv. Kommuner som lykkes med å rekruttere arbeidstakere som vil slå seg ned og bli en del av lokalsamfunnet, satser bredt og sørger for et godt velkomstapparat. Studien er bestilt av Distriktssenteret og kommer i sin helhet ut i høst. Se distikssenteret.no l Foreslår enklere planprosesser for økt boligbygging - Enklere planprosesser vil gjøre det raskere og billigere å bygge boliger, samtidig som kvaliteten på arealplanene ikke skal bli dårligere. Saksbehandlingstiden kan i mange kommuner reduseres med 30 til 50 prosent, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Tidligere i august sendte departementet forslag til nye regler for å effektivisere alle ledd i planprosessene ut på høring. Regjeringen har allerede gjennomført flere forenklingstiltak i plandelen i planog bygningsloven. Blant annet er femårsregelen for byggerett ved detaljregulering opphevet og det er vedtatt nye veiledende frister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker. - Nå går vi et viktig skritt videre for å effektivisere og forenkle planprosessene ytterligere. Dette vil bidra til mer og raskere boligbygging og gi økt lokalt handlingsrom, sier Sanner. l FORSØK MED STEMMERETT FOR 16-ÅRINGER For å få et bredere erfaringsgrunnlag, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemt å gjøre et nytt forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget I 20 kommuner blir det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget. Dette gjelder for kommunene Austevoll, Eid, Gausdal, Hamar, Horten, Hå, Klæbu, Kautokeino, Kristiansund, Lillesand, Luster, Mandal, Marker, Målselv, Namdalseid, Oppegård, Porsgrunn, Stavanger, Tysfjord og Vadsø. I disse kommunene kan de som har fylt 16 år innen utgangen av 2015 stemme ved kommunestyrevalget. FYLKESKOMMUNENE INVITERES TIL Å TA NABOPRATEN Kommunereformen er godt i gang over hele landet. Nå blir også fylkeskommunene invitert med i arbeidet. Jeg vil at fylkeskommunene skal vurdere muligheten for å slå seg sammen med nabofylker, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Med bakgrunn i stortingets behandling av oppgavemeldingen, sender statsråden i juli ut brev til alle landets fylkes kommuner og Oslo kommune med invitasjon til å vurdere om sammenslåing med nabofylker er aktuelt. Foto: Høyre/Eva Rose Furmyr 30 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 31

17 Forsikring LOVEN SKOLEN ER ANSVARLIG FOR ELEVENES SIKKERHET, BÅDE I KLASSEROMMET, I GYMSALEN, I SKOLE- GÅRDEN, PÅ SKOLETURER OG PÅ LEIRSKOLER. DETTE FØLGER BLANT ANNET AV OPPLÆRINGS- MED FORSKRIFT. Kommunen tar ansvar for skolebarna I 2008 ble det lovfestet at kommuner og fylkeskommuner må ulykkesforsikre alle skoleelever. Men kan foreldrene stole på at de er forsikret i alle situasjoner? Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Scanpix til Opplæringslova og Privatskoleloven krever at skoleelevene er forsikret ikke -Forskriftene bare gjennom skoledagen, men også på vei til og fra skolen, på skoleturer, idrettsdager og lignende. Ulykkesforsikringene for barn og elever som tilbys i Norge, dekker derfor alle disse områdene, forteller Ingun Medhus, advokat og avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. Elevforsikringen i KLP gir erstatning ved varig medisinsk invaliditet, dødsfall og utgifter til medisinsk behandling av skaden de to første årene etter skadehendelsen. FORSIKRER MER ENN LOVEN KREVER Hver tredje norske kommune har tegnet ulykkesforsikring for barn og elever i KLP Skadeforsikring. De fleste av disse har også valgt å forsikre kommunens barnehagebarn, noe som er frivillig. Blant kommunene som er forsikret i KLP har 57 prosent valgt en forsikringssum på 5 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Dette er lovens minimumskrav, og betyr at 5 G vil bli utbetalt om skaden fører til mer enn 70 prosent invaliditet. Resten av kommunene har valgt en høyere forsikringssum enn loven krever, nemlig 10 eller 15 G ved 100 prosent invaliditet. Det betyr at disse barna vil få mer utbetalt om de skulle bli skadet i en ulykke. Gjelder forsikringen på SFO? SFO er ikke nevnt i forskriftene, men er omfattet av ulykkesforsikringen som tilbys i de fleste selskapene. KLP-forsikrede barn er fra dekket under alle aktiviteter i kommunal regi, deriblant SFO og arrangement i regi av FAU. Gjelder forsikringen alltid på vei til og fra skolen? Det kommer en del spørsmål til KLP om elevene er forsikret på vei til skolen hvis de skal på en skoletur hvor oppmøte er et annet sted og til en annen tid enn normalt. Ifølge Medhus skal det mye til for at det blir gjort unntak fra den lovpliktige ordningen som forsikrer elever på vei til og fra skolen, så lenge aktiviteten skjer i kommunal regi. - Andre lurer på om elevene fortsatt er forsikret hvis de sykler til skolen i 4. klasse hvis skolen de går på har forbud mot å sykle til skolen før 5. klasse, eller hvis de ankommer skolen på skateboard selv om dette ikke er lov. Slike lokale bestemmelser vil ikke endre på at elevene er ulykkesforsikret på skoleveien, sier Medhus. Hva med skoleturer uten lærere? Også skoleturer i regi av FAU, der foreldrene må stille opp og lærerne ikke deltar, dekkes av den lovfestede ulykkesforsikringen for skolebarn. Et eksempel her er Hvite busser-turer. Det går imidlertid en grense mot aktiviteter i helt privat regi. Her gjelder ikke kommunens eller fylkeskommunens forsikring. Nyttig å vite: Har kommunen/fylkeskommunen noe ansvar for elevene ut over å kjøpe ulykkesforsikring? Skolen er ansvarlig for elevenes sikkerhet, både i klasserommet, i gymsalen, i skolegården, på skoleturer og på leirskoler. Dette følger blant annet av opplæringsloven med forskrift. Et grunnleggende krav er at miljøet på skolen og tilsynet med elevene er forsvarlig. Når manglende tilsyn, for lav bemanning eller lignende fører til en ulykke med personskade, kan kommunen bli erstatningsansvarlig. - Dette betyr ikke at skolehverdagen skal være uten risiko, noe som er umulig i praksis. Turnøvelser i gymmen, klassetur til badestrand og klatrestativ i skolegården er aktiviteter skolene skal fortsette å tilby. Men vi har eksempler på at gymlærere ikke har hatt godt nok tilsyn under spesielle øvelser, eller at skolen har sendt for få voksne med klassen til svømmeundervisning. Fører dette til en ulykke med personskade, kan eleven kreve erstattet sitt økonomiske tap i tillegg til den lovbestemte elevulykkesdekningen. Her er det kommunens eller fylkeskommunens ansvarsforsikring som kommer inn, forklarer Medhus. Ansvarsforsikringen kan videre dekke kommunens eller fylkeskommunens ansvar for uforsvarlig miljø på skolen. Opplæringsloven stiller krav til både fysisk miljø og sikkerhet, og elevenes psykososiale miljø. - Vi har dessverre hatt flere saker hvor skolen ikke har vært aktiv nok for å forhindre konkret mobbing, og dermed har kommunen blitt erstatningsansvarlig overfor eleven. Hva med lekeplasser? Kommunen er også ansvarlig for barns sikkerhet på kommunale lekeplasser utenfor skoleområdet. Dette ansvaret kan forsikres, men forsikringsselskapene krever at det utføres jevnlige kontroller av utstyret på lekeplassene. Dersom en ulykke skjer og det åpenbart skyldes dårlig vedlikehold, er det ikke gitt at forsikringsselskapet dekker kostnadene. - Har kommunen et system for kontroll som blir fulgt, skal det likevel noe til før kommunen blir holdt ansvarlig. Det er heller ingen ting i veien for å engasjere private aktører som tilbyr slike tjenester. For kompliserte lekeapparater er dette kanskje til og med nødvendig dersom tilsyns- og vedlikeholdsplikten skal bli tilfredsstillende utført, sier Medhus. l «Hver tredje norske kommune har tegnet ulykkesforsikring for barn og elever i KLP Skadeforsikring. De fleste av disse har også valgt å forsikre kommunens barnehagebarn, noe som er frivillig.» Ingun Medhus, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring 32 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 33

18 Spør ekspertene Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Dersom du blir ufør i permisjonstiden, vil uførepensjonen bli beregnet ut fra 100 prosent stilling. MONA HENJESAND SPESIALKONSULENT PENSJON Hva skjer om jeg blir syk mens jeg har permisjon? Jeg har fått delvis permisjon fra min 100 prosent stilling i kommunen i 18 måneder. I denne perioden skal jeg jobbe i 40 prosent stilling. Hva skjer med medlemskapet mitt i KLP? Hva om jeg blir syk i løpet av denne perioden? Du vil i permisjonstiden være innmeldt i pensjonsordningen i 40 prosent stilling. Ved hel eller delvis permisjon i inntil 2 år, er du likevel dekket som om du ikke hadde permisjon. Det vil si at dersom du blir ufør i permisjonstiden, vil uførepensjonen bli beregnet ut fra 100 prosent stilling. l PENSJON Hva er minste uføregrad for å få uførepensjon? Jeg har vært sykmeldt i ni måneder fra min 100 prosent stilling. I starten var jeg 80 prosent sykmeldt, men har blitt bedre, slik at jeg nå er 30 prosent sykmeldt. Jeg har forstått det slik at NAV ikke innvilger arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd hvis uføregraden er under 50 prosent. Vil jeg ha rett til uførepensjon fra KLP hvis jeg etter maks sykepengedato klarer å jobbe 80 prosent? KLP kan innvilge uførepensjon hvis man er mellom 50 og 20 prosent ufør. RUNE HENRY TORSTENSRUD, JURIDISK KONSULENT Det er riktig at NAV som hovedregel ikke innvilger arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd dersom uføregraden er under 50 prosent. KLP kan imidlertid innvilge uførepensjon hvis man er mellom 50 og 20 prosent ufør. Hvis du skal fortsette i 80 prosent stilling vil din uføregrad være 20 prosent, og dermed vil du kunne ha rett til uførepensjon fra KLP. Minste uføregrad er altså på 20 prosent, slik at hvis uføregraden er lavere enn 20 prosent, så vil man ikke ha rett til uførepensjon fra KLP. l PENSJON Kan man få økt pensjonsutbetaling dersom man får barn? Man kan få barnetillegget helt frem til barnet er 18 år. Barnetillegget er på 4 prosent av den faste lønnen du hadde da du ble ufør. RUNE HENRY TORSTENSRUD, JURIDISK KONSULENT Jeg har mottatt uførepensjon fra KLP og NAV siden februar i år. Jeg er gravid og venter barn om noen måneder. Min saksbehandler på NAV har sagt at jeg kan ha rett til barnetillegg når barnet er født. Er det en tilsvarende ordning hos KLP? Så hyggelig at du venter barn, gratulerer. Ja, KLP øker din pensjonsutbetaling dersom du søker om barnetillegg når barnet er født. Man kan få barnetillegget helt frem til barnet er 18 år. Barnetillegget er på 4 prosent av den faste lønnen du hadde da du ble ufør. Hvis din lønn eksempelvis var kroner da du ble ufør, vil din årlige pensjonsutbetaling øke med kroner på grunn av barnetillegget. l PENSJON Vil jeg miste aldersgrensen min? Jeg har fått tilbud om en ny jobb hvor jeg vil få aldersgrense 70 år i KLP. I dag har jeg aldersgrense 65. Siden jeg er blitt 53 år, er jeg opptatt av om jeg får beholde retten til å gå av med alderspensjon ut fra den aldersgrensen eller ikke? Det er avhengig av litt forskjellig. Betingelsene er at du har hatt den lavere aldersgrensen i minst 15 år, og at den er fastsatt ut fra at tjenesten fører til uvanlig fysisk eller psykisk belastning. De som har fått aldersgrense av sikkerhetshensyn beholder ikke denne retten, da sikkerhetskravene ikke gjelder lenger når de har byttet jobb. De som jobber innen brann- og feiervesenet, eller som ambulansesjåfører, får derfor den nye aldersgrensen etter et år. Betingelsene er at du har hatt den lavere aldersgrensen i minst 15 år, og at den er fastsatt ut fra at tjenesten fører til uvanlig fysisk eller psykisk belastning. KARI BAKKEN, RÅDGIVER Du må også benytte deg av retten til å gå av innen 10 år etter at du bytter jobb. Siden det er mer enn 10 år til du fyller 65 år, må du også fylle kravet om at sum alder og medlemstid er minst 85 år, sånn at du kan gå av inntil 3 år før aldersgrensen. Hvis du har minst 23 års medlemstid vil du kunne gå av ved 62 år (62+23= 85). Hvis du ikke fyller disse betingelsene, vil alternativet være AFP, forutsatt at du fyller de kravene. Slutter du før du kan ta ut alderspensjon, vil du ikke ha krav på AFP, og du vil heller ikke ha krav på alderspensjon fra KLP før ved 67 år. For retten til å fortsette i jobb, og ved uførhet, vil den nye aldersgrensen gjelde. l KLP BANKEN Hvordan logger jeg meg inn i nettbanken på enklest mulig måte? Må jeg ha Java på PC en min fremdeles? Det er tre måter for å logge seg inn i nettbanken på. Hvilke av metodene som er den enkleste, er opp til deg å bestemme. METTE KRISTIN KLEMP RINDE, AVDELINGSLEDER Takk for ditt spørsmål! Du trenger ikke Java på din datamaskin for å logge deg inn i nettbanken lenger, så problemene med stadige oppdateringer av Java er vi heldigvis kvitt. Det er tre måter for å logge seg inn i nettbanken på. Hvilke av metodene som er den enkleste, er opp til deg å bestemme. 1) BankID fra alle banker Du kan bruke BankID fra hvilken som helst bank. BankID kan også brukes til å signere elektroniske dokumenter som for eksempel lånedokumenter. Tast inn fødselsnummer (11 siffer). Trykk (neste). Tast inn kode fra kodebrikken i feltet for «Engangskode». Trykk (neste). Tast inn personlig passord. Trykk (neste). 2) BankID på mobil Den største fordelen med å bruke BankID på mobil* er at du ikke trenger kodebrikken. Legg inn mobilnummer (8 siffer) og fødselsdato (6 siffer). Trykk «Neste». En referanse vil dukke opp på mobiltelefonen og på dataskjermen. Trykk på «Godta» på mobilen dersom referansene er like. Tast inn selvvalgt kode på telefonen og trykk «Send». *Noen telefonselskaper tar betalt for denne tjenesten. Dette må sjekkes mot ditt eget telefonselskap. KLP Banken AS er ikke ansvarlig for eventuelle kostnader. 3) Kodebrikke fra KLP Banken Kodebrikke fra KLP Banken kan kun benyttes til innlogging i vår nettbank. Tast inn fødselsnummer. Tast inn personlig passord i feltet for «Nettbankpassord». Trykk «Fortsett». Tast inn kode fra kodebrikken i feltet for «Tast inn sikkerhetskode». Trykk «Utfør». 34 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 35

19 VÅRT LILLE LAND Lever det grønne livet i HURDAL Hurdal kommune har satt seg som mål å bli Norges første plussamfunn. Med egen økolandsby, håper ordfører Runar Bålsrud at Norge får flere landsbyer i tre. Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc Utenfor Alvestigen 34 i økolandsbyen i Hurdal sitter Ingvild Forbord (60) og steller i urtekassene. Blant noen skyer står sola sterkt på himmelen, mens duren går jevnt og trutt fra byggeplassen et stykke unna. Som eier av hus nr. 3, var Forbord en av de første innflytterne i juli i fjor. Flere hus er under oppføring, og etter planen skal økolandsbyen i Hurdal bestå av 175 hus. Disse såkalte aktivhusene er naturlige, pustende heltrehus som også er selvforsynte på energi med solcellepanel. Alle materialene brukt er klimanøytrale og de tykke veggene av trefiber er malt med giftfri maling, som foruten å være miljøvennlig også sikrer et godt inneklima. - Det blir bare bedre og bedre her. Det er slitsomt med byggestøy, men fellesskapet er godt. Vi håper på å få den ordentlige landsbyfølelsen etter hvert, sier Forbord. Omkranset av stikkelsbær- og bringebærbusker teller man i urtekassene: Oregano, basilikum, rosmarin, paragon, gressløk, sitronmelisse, timian, mynthe og jordbærplante. Foruten å leve bærekraftig, er tanken bak en økolandsby å kunne gi beboere en følelse av å være i takt med naturen. Utenfor de fleste husene i Alvestigen finner man en liten kjøkkenhage og et drivhus hvor man Hurdal Største tettsted: Torget Nabokommune: Vestre Toten, Østre Toten, Eidsvoll, Nannestad, Gran Innbyggere: 2752 Ordfører: Runar Bålsrud Rådmann: Lillian Nærem dyrker salat, urter og noen grønnsaker. I nabohuset leker noen småjenter med kyllinger, mens moren ser for seg etterhvert å kunne servere ferske egg til frokost. INSEKTHOTELLER - Trø forsiktig, her skal det bli en blomstereng!, utbryter Forbord. På et stykke utenfor huset har hun sådd ulike økologiske frøblandinger, nærmere sagt honningurt og blålin. De er nemlig bie- og humlevennlige. - Uten bier og humler dør vi, vi er avhengig av at de driver med pollinering, forklarer hun. Som mange andre i økolandsbyen har hun flere såkalte insekthoteller og mannen har tatt birøkterkurs for å bevare det naturlige mangfoldet. Men Forbord nøyer seg ikke med dèt: På den ene husveggen har hun til og med et flaggermushotell. - Flaggermusa tar myggen, sier hun og ler. PILOT Planene for økolandsbyen ble lagt i år 2000, og ordfører Runar Bålsrud er stolt over at et enstemmig kommunestyre har satt seg som mål å bli Norges første plussamfunn. Innen 2025 skal kommunen være karbonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. I takt med naturen: Ingvild Forbord (60) og de andre beboerne i Alvestigen lever økologisk til det fulle. - Her er det ingen som hever øyenbrynene når man snakker om økologi og bærekraft. Det er livet vårt, sier Forbord. 36 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 37

20 INNBYGGERE BEFOLKNINGSUTVIKLING VÅRT LILLE LAND HURDAL NÆRING 28% av innbyggerne er ansatt innen privat helse, pleie og omsorg, mens 10 prosent jobber med reiseliv og opplevelser, overnatting og servering. KJENDIS Robert Walter Sørlie (født 15. februar 1958) er en norsk hundekjører fra Hurdal. I 1993 fikk han kongepokalen da han vant NM-langdistanse, og han ble norsk mester på langdistanse også i Han vant Femundløpet for første gang i 1990, og Finnmarksløpet for første gang i KJAPPE OM PENSJON KOMMUNE VÅPENET Hurdals kommunevåpen viser en grankongle, som symbol på skog i vekst. Skogen har vært levebrød for mange i flere hundre år, og gir, sammen med sjøen, dalførene og åsene, idylliske uteaktiviteter hele året Runar Bålsrud ORDFØRER - Har du bestemt deg for når du vil gå av med pensjon? - Nei, ikke bestemt meg. Vet du hva du vil få i pensjon? - Nei, faktisk ikke. Bålsrud ønsker seg flere landsbyer i tre, og håper Hurdals egen vil fungere som en pilot i Norge. - Mange spør seg om det er noen vits at lille Norge fokuserer på økologi og bærekraft, men jeg mener Norge må vise vei nettopp fordi vi har økonomien til det. Jeg tror vårt engasjement smitter over på andre land, sier Bålsrud. Foruten økolandsbyens 175 bærekraftige, pustende aktivhus, kommer 1300 nye, bærekraftige boliger i Hurdal sentrum, samt plusshytter som også skal levere strøm til et skisenter. GRØNT NÆRINGSLIV Som kommune har Hurdal vært proaktive overfor næringslivet, og tilrettelagt for møter mellom bedrifter og grønne løsninger. Bærekraft-festivalen arrangeres én gang i året, med hensikt å mobilisere norske politikere, kommuner, næringsliv Navnet : Hurdal kommer av norrønt Hurðardalr, av elvenavnet Hurð. Navnet har i tidligere tider også vært skrevet Urdadalr, trolig Urdalen; en dal rik på stein. Kjent for: Hurdal glassverk og Hurdal Skisenter, et av Oslo og Akershus største alpinanlegg. og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. - Vi kan ikke lenger stikke huet i sanda og satse på at olja skal fø oss i 50 år. Gjennom festivalen skal vi vise at kommunesektoren kan være en motor i arbeidet med det grønne skiftet. At samhandling mellom det offentlige og private næringslivet er viktig og nødvendig, sier Bålsrud. Neste prosjekt blir å forbedre kollektivtransporten. Gjennom et samarbeid med Ruter, vil de fra desember kutte bussreisen til Oslo fra 1 time og 20 minutter til kun én time. Og mens Bålsrud fortsetter å tilrettelegge for det grønne skiftet, arrangeres felles meditasjon, yoga og kvinnesirkler i det lokale grendehuset i økolandsbyen. Når Ingvild Forbord ikke steller i hagen, skriver hun på boken «Hvorfor i all verden flyttet du til Hurdal Økolandsby?». Om kort tid er Forbords venninnes hus også klart, så de to kan leve det grønne livet i naboskap. 1 Lever grønt: I Alvestigen lever alle økologisk. 2 3 Økolandsby: Planene ble lagt allerede i år 2000, og etterhvert vil økolandsbyen bestå av 175 miljøvennlige aktivhus. De første husene var innflyttingsklare i Barnevennlig: Julia Aaholm (27) bor og jobber i Oslo. - Hvis det kommer en økolandsby nærmere jobben min, så vurderer jeg å flytte dit, sier hun. Bærekraftfestival: Ordfører Runar Bålsrud taler under den årlige Bærekraftfestivalen. Han vil mobilisere politikere, kommuner og næringslivet til å satse grønt. Hva vet du i dag som du gjerne skulle visst i 20-årene? - Hva som er viktig, og hva som er mindre viktig. Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på «Om ti år vil vi nok fortsatt ha gode ordninger, men vi kan nok ikke forvente bedre ordninger enn vi har i dag..» de små tingene i hverdagen, de man gjerne ikke har tid til. Hvordan tror du offentlig tjeneste pensjon ser ut om ti år? Vi vil nok fortsatt ha gode ordninger, men vi kan nok ikke forvente bedre ordninger enn vi har i dag. Hva skal du gjøre som pensjonist? Fortsette å engasjere meg på områder hvor jeg kan gjøre en forskjell. 38 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 39