Et verdig siste stell- Ivaretakelse av den døde, hans familie og sykepleieren

Transkript

1 Et verdig siste stell- Ivaretakelse av den døde, hans familie og sykepleieren NSF-LKS kongress Bergen 21. april 2016 Marianne S. Holm Fagutvikler/Intensivsykepleier/MSc Kardiologisk overvåking/rikshospitalet/ous

2 Bakgrunn for prosjektet Kvalitetsforbedringsprosjekt med utspring fra praksis ved Medisinsk Intensiv og Overvåkingsavdeling på Haukeland universitetssykehus. Innførte tiltak fra hospicebevegelsen - evaluert med fokusgruppeintervju.

3 Bakgrunn for prosjektet Bokkapittel Det siste stell med Nina Fålun og Tone Merete Norekvål i boken «En verdig alderdom- omsorg ved livets. slutt».

4 Stell av døde - Hva krever det av oss?

5 Fysiologiske forandringer i kroppen Livor mortis; røde cellelegemer ødelegges, kroppen får en blålig misfarge. Hev hodeenden lett eller pute under hodet. Rigor mortis: glatt muskulatur stivner etter 2-4 timer og varer opp til 96 timer. Plassering av armer, hender og bein, lukking av øyne og munn. Algor mortis; hud elastisiteten blir dårligere pga redusert kroppstemperatur. Forsiktig ved fjerning av tape ol. Blum 2006; Holm, Norekvål og Fålun 2015

6 Det siste stell- rutiner Pasienten vaskes (ulike kulturer) Barbering Hakebind bøyle Tamponering (rectalt, nese, spiserør, tarmstomier, vaginalt) Egne klær? Holm, Norekvål og Fålun 2015; Solstrand Begravelsesbyrå; Bertelsen 2011; Hadders, Paulsen, Fougner 2014

7 Spesielle hensyn Medisinsk eller rettslig obduksjon; rettslig obduksjon krever spesielle tiltak Donert kroppen til medisinsk forskning Organdonasjon Hvem eier den døde kroppen? Pattison 2008; Emson 2003; Holm, Norekvål og Fålun 2015

8 Etter at pasienten er stelt Tilbud om å ta bilde av den avdøde Avstøpning «dødsmaske» Båreteppe Ta den døde med seg hjem Hadders 2009; Holm, Norekvål og Fålun 2015

9 Ivaretakelse av etterlatte Sykepleierens støtte tiden etter døden inntreffer kan være til stor hjelp gjennom sorgprosessen Viktigste for de etterlatte er de enkle og grunnleggende omsorgshandlingene Viktig å gi etterlatte tid alene med den avdøde Lindring at sykepleieren behandlet den avdødes kropp med respekt og verdighet Williams et al 2012

10 Pårørende med på stell? Pårørende med på stell Stell, gre håret, påkleding, plassere hender, legge avdøde i kiste Egne guidelines og opplæring av ansatte økte etterlattes deltakelse fra 18-54% Hadders, Paulsen, Fougner 2014

11 Etterlattesamtaler Hadders, Paulsen, Fougner 2014; Fålun, Bjørknes, Norekvål 2003

12 Hva bestemmer sykepleierens adferd? Sykepleierens eget forhold til døden Religion Pasientens alder Årsaken til at mennesket dør/ dødsmåte Om personalet kjente den døde Ca 50 % har behov for å ta farvel med den døde de har hatt omsorg for. Lawler 1996, Holm et al 2012, Lundèn et al 2007.

13 Sykepleierens forhold til døden Sykepleiere har i stor grad et klart syn på sin egen død (80%). To av tre følte seg komfortabel til å prat om døden. Opplevde i mindre grad muligheter til å prate om opplevelser og følelser rundt dødsfall på jobb (40%). Lundèn et al 2007

14 Når døden blir for belastende Gruer seg til å gå på jobb, unngår situasjoner rundt døden Reduserer kontakten med pårørende Følelser som rapporteres: sinne, depresjoner, nervøsitet, opprørthet, skyldfølelser, tristhet, bekymring Fysiske symptomer- diare, hodepine, hjertebank, kvalme Reduserer stillingsprosent Skifter arbeidsplass, eller slutter helt å jobbe som klinisk sykepleier. Wiegand and Funk 2012, Hadders et al 2015

15 Opplæring og ivaretakelse av sykepleierne Sykepleiere opplever mangel i utdannelse, trening og kunnskaper i kommunikasjon med etterlatte. Opplæring rundt døden må skje i praksis «learning by doing»- i tillegg til veiledning. Kollegaveiledning. Gode rollemodeller. Lunden et al 2007, Williams et al 2012

16 Takk for oppmerksomheten

17 Referanser Holm, Norekvål og Fålun. Det sist stell. Ivaretakelse av den døde, hans familie og pleieren. (2015). I Holm M, Husebø SB. (red.) En verdig alderdom- omsorg ved livets slutt. Fagbokforlaget Bertelsen E. (2011) FAR VEL. Å pleie døende og stelle døde. Høyskoleforlaget. Holm M, Fålun N, Gjengedal E, Norekvål TM. (2012). Music during after-death Care: a focus group study. Nursing in Critical Care Nov-Dec;17(6): Hadders H, Paulsen B, Fougner V.(2014).Relatives participation at the time of death: Standardization in pre and post mortem care in a palliative medical unit. European Journal of Oncology Nurs. 18; Hadders, H. (2007). Dealing with the dead patient at the intensive care unit. Mortality, 12; Lundèn K., Baigi A., Lindell E., Hildingh C.. Fridlund B. (2007). Coronary Care Unit Nurses Outlook on Death- their oun thoughts as well as those of their patients: A pilot study. Vård in Norden 3: No 3; 9-12 Wiegand DL1, Funk M.(2012). Consequences of clinical situations that cause critical care nurses to experience moral distress. Nurs Ethics ;19(4): Williams RB, Lewis DR, Burgio KL, Goode PS Wrapped in Their Arms. Journal of Hospice & Palliative Nursing. Vol 14; 8; Quested B & Rudge T (2003). Nursing care of dead bodies: a discursive analysis of last offices. J Adv Nurs; 41: Pattison N (2008). Caring for patients after death. Nurs Stand; 22: 48-56; quiz Lawler J. (1996). Bak skjermbrettet: sykepleie, sosiologi og kroppslige problemer. Gyldendal Walter T. The Revival of Death (1994). London, Routledge