ATEA LEVERERÅRS RAPPORT2010

Transkript

1 ATEA LEVERERÅRS RAPPORT 1

2 I Atea jobber vi hardt for å levere ved å kombinere vekst og lønnsomhet. Dette kjennetegner Atea, og det skal vi gjøre også fremover Rune Falstad, CFO Atea ASA DRIFTSINNTEKTER 2006 (Beløp i MNOK) EBITDA 2006 (Beløp i MNOK) NØKKELTALL Konsern (Beløp i MNOK) Driftsinntekter , , , , ,0 Dekningsbidrag 4 002, , , , ,6 Dekningsbidrag (%) 23,4 24,6 23,9 22,4 22,6 EBITDA 648,3 501,4 540,9 491,4 266,8 EBITDA-margin (%) 3,8 3,8 3,7 3,7 3,1 EBIT 474,4 334,1 401,4 388,2-43,4 Resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK) 5,29 4,16 4,59 4,50-0,83 Utvannet resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK) 5,23 4,15 4,58 4,45-0,83 Netto rentebærende posisjon -337,3-214,1-678,0-541,9-781,0 Likviditetsreserve 1 533, , ,1 846,2 933,6 Egenkapitalandel (%) 34,8 39,3 34,5 31,2 27,2 Antall ansatte (videreført virksomhet)

3 ATEA LEVERER RESULTATER. LØNNSOMHET. VEKST.GEVINST. FORDELER. BESPARELSER. KONKURRANSE- KRAFT. Innhold Side Leder 4 Markedsomtale 6 Norge 9 Sverige 10 Danmark 11 Finland 12 Baltikum 13 Unified Communication 14 Atea7 design 18 eshop 21 Finansiering og logistikk 22 Print og kopi 25 Grønn IT og virtualisering 26 Samfunnsansvar 29 Styrets beretning 30 Regnskap og noter Konsernregnskap og noter 38 Regnskap Atea ASA og noter 81 Revisors beretning 94 Eierstyring og selskapsledelse 95 3

4 4

5 ATEA LEVERER LØNNSOMHET ble et formidabelt år for Atea med sterk vekst og god lønnsomhet. Atea har brukt finanskrisen meget godt. Vi sa vi skulle angripe og det har vi gjort. Store markedsandeler er vunnet i alle enkeltmarkeder. Farten er veldig god. Økningen i omsetning og lønnsomhet har aldri vært sterkere i løpet av min tid som konsernsjef. Samtidig vinner vi rekordstore markedsandeler. Det viser at Atea leverer. Atea leverer. I hele verdikjeden. Nye kunder vinnes og strategisk viktige oppkjøp gjennomføres. Det er noe av forklaringen på hvorfor Atea leverer. Med operasjonelt fokus og rekordhøy kontantstrøm jobber vi for å sikre veksten. Nå angriper vi videre for å levere ytterligere vekst og lønnsomhet basert på selskapets strategi 20:11:1. Det innebærer 20 milliarder i omsetning i år (2011) med 1 milliard i resultat basert på nasjonale mål for vekst og lønnsomhet. Det var et meget ambisiøst mål da det ble bekreftet under finanskrisens dypeste stund tidlig i Med en tydelig strategi har vi vært i angrepsposisjon under hele finanskrisen. Akkurat slik vi liker å være. Den offensive satsningsviljen har gitt uttelling og viser at Atea leverer. Helt enkelt. Takket være en rekke nye rammeavtaler, riktige oppkjøp, dedikert kundefokus og gode medarbeidere ble ganske enkelt et fantastisk år for Atea. Teknologitrendene jobber for oss. Fordelene ved å velge den ledende leverandøren øker. Det gjør Atea til en foretrukket partner for IT-avdelinger og beslutningstakere i privat og offentlig sektor. Posisjonen som markedsleder er tydeligere enn noen gang. Atea har vunnet store markedsandeler de siste årene og nærmer seg 15 prosent av det nordiske totalmarkedet for IT-infrastruktur som kan estimeres til om lag 117 milliarder kroner. For et år siden skrev jeg i denne lederen at forutsetningene for å oppnå 15 prosents markedsandel var gode. Fasiten viser at vi leverte. Det innebærer at det fortsatt er store vekstmuligheter på hjemmebane. Samtidig er Atea Europas tredje største leverandør av ITinfrastruktur. Vi vokser raskere enn stort sett alle andre og det viser at Atea leverer. Et rekordår. ble et rekordår på flere områder. Forutsetningene for 2011 er også svært gode. Den finansielle robustheten er stor. Det skaper store muligheter. Sunt kostnadsfokus og god forretningsforståelse styrker robustheten. Vi står nå sterkere etter finanskrisen enn noen andre lavkonjunkturer tidligere. Vi begynte å se en tydelig trend relatert til ytterligere topplinjevekst i 2. halvår. Vi forventer at farten opprettholdes fremover. Det vil danne et solid grunnlag, ikke bare for 2011, men også for 2012 og Samtidig har Atea levert meget solide finansielle resultater de siste tre årene. Det gjør at styret også i år, for tredje året på rad, foreslår utbytteutbetaling. Som i fjor foreslås utbytteutbetalingen ytterligere økt i år. I tillegg har den positive aksjekursutviklingen fortsatt gjennom året, noe som gir deg som aksjonær ytterligere avkastning. Det er svært gledelig og viser at Atea leverer. Uten sidestykke. Like naturlig som at vi i Atea skal levere, er det at vi deler det samme vinnerinstinktet. Sammen jobber vi for å gjøre hverdagen enklere for våre kunder med ny teknologi. Spesielt vil jeg takke alle Ateas medarbeidere for dedikert innsatsvilje. Det gjelder både eksisterende og nye medarbeidere som har tilkommet gjennom året. Dere leverer og lever opp til våre verdier. ble et flott år for oss alle. Vi har vist at mulighetene er store, spesielt for vinnere, selv om tidene har vært tøffe. Det har vi sagt at vi skulle utnytte og det har vi levert på. Gjennom organisk og strukturell vekst utnyttes momentet. Samtidig vokser Ateas blue box, som omfatter alt vi leverer av produkter og tjenester innen IT-infrastruktur. Stadig mer faller naturlig inn i vår verdikjede. I sum skaper det gode forutsetninger for å vinne ytterligere markedsandeler. Vi tror det er mulig å øke markedsandelen til over 20 prosent i Norden og Baltikum i løpet av de nærmeste årene. Det er spennende tider. Vi jakter videre vekst og lønnsomhet. Mulighetene skal utnyttes ved at Atea leverer. 17. mars 2011 Claus Hougesen konsernsjef 5

6 ATEA LEVERER VEKST Atea har lyktes svært godt med selskapets angrepstaktikk de siste årene. Resultatet er sterk vekst og betydelig forsterket markedsposisjon i alle enkeltmarkeder. Som den desidert største leverandøren av IT-tjenester og -infrastruktur i Norden og Baltikum jager Atea videre suksess og vekst. Det skal nemlig angripes videre. ble et svært godt år, både omsetnings- og resultatmessig, med meget sterk vekst og en rekke oppkjøp. Særlig 2. halvår utmerket seg med fenomenal vekst, ettersom alle land leverte minimum 20 prosents omsetningsvekst i konstant valuta sammenlignet med Det viser at farten er svært god ved inngangen til Det er en situasjon Atea har tenkt å utnytte som en del av selskapets strategi for videre vekst og lønnsomhet. I følge analyseinstituttet IDC vokste det nordiske IT-infrastrukturmarkedet, som utgjør Ateas blue box, med 4,7 prosent i. Atea leverte en vekst på 17,4 prosent, eller hele 20,9 prosent målt i konstant valuta, i Norden og Baltikum. Det ga en organisk vekst på hele 13,3 prosent i konstant valuta. Resultatet er vekst. Enda en gang vant Atea store markedsandeler i alle enkeltmarkeder. Basert på IDCs oppdaterte analyser estimeres det nordiske markedet for IT-infrastruktur til omkring NOK 117 milliarder, noe som representerer en oppgang på 4,7 prosent i. Igjen vokste Atea mange ganger raskere. Det gjør at Ateas totale markedsandel i Norden ved inngangen til 2011 dermed kan estimeres til å nærme seg 15 prosent, noe som representerer en sterk økning bare de siste to årene, opp fra omtrent 13 prosent i 2009 og omlag 11 prosent i Dét er en veksttakt det jobbes for at skal fortsette. IDC forventer at det nordiske IT-infrastrukturmarkedet skal vokse med 4,4 prosent i Atea forventer å vokse over dobbelt så raskt. Atea er en totalleverandør av maskinvare, applikasjonsprodukter og relaterte konsulenttjenester innenfor IT-infrastruktur. Det oppsummeres gjennom Ateas blue box, som utgjør selskapets samlede produkt- og tjenestetilbud innen IT-infrastruktur. Kategorisert i fire områder basert på teknologisk og markedsmessig tilhørighet omfatter det produkter, tjenester og løsninger hovedsakelig orientert rundt [1] klient som PC er, printere og mobiltelefoner etc, [2] datasenter med virtualisering, drift, server, lagring, katastrofeløsning etc, [3] kommunikasjon som bredbånd, nettverk, telefoni og video [4] Unified Communication er samhandling og ett brukergrensesnitt for kommunikasjon gjennom presence, video, skjermdeling, chat, telefoni, etc. Men det stopper ikke der. I realiteten omfatter Ateas blue box et enda større produkt- og tjenestespekter. Teknologitrendene gjør at boksen og potensialet vokser videre. Samtidig vokser fordelen ved å velge én leverandør til å løse IT-infrastrukturbehovene. Med et bredt produkt-, tjeneste- og løsningstilbud bidrar selskapet til å styrke kundenes konkurransekraft. Ateas størrelse tilfører på sin side konsernet økt konkurransekraft og mulighet for å tilby meget fordelaktige priser. Den solide finansielle styrken bidrar til at konsernet spiller en sentral rolle i den pågående konsolideringen av IT infrastrukturmarkedene, både i enkeltmarkeder og på tvers av landegrenser. Historisk har Atea vært involvert i flere av de største oppkjøpene i bransjen og det forventes at konsolideringen vil fortsette som følge av de rådende markedsforholdene. Aldri tidligere er det gjennomført like mange oppkjøp i Atea som i løpet av. Samtidig er Ateas velkjente vinnerånd og den gode motivasjonen bevart. De mange oppkjøpene i danner et solid grunnlag for videre vekst i 2011, noe som spesielt vil få sterk uttelling i Norge og Sverige, hvor det forventes at de nasjonale vekstmålene tilknyttet vekststrategien 20:11:1 vil overgås i løpet av året. Det forventes at antallet oppkjøp vil reduseres noe sammenlignet med, men veksten forventes å fortsette i Oppkjøp i : Umoe IKT IT-infrastruktur Dropzone ASA ehandel SMB Impact Europe Norge AS Video/AV-løsninger Benzler Group AB IT-infrastruktur Portal AB IT-infrastruktur Impact Europe AB Video/AV-løsninger Office i Värmland AB Print/kopi COB Document i Borås AB Print/kopi Office Document og Data i Södermanland AB Print/kopi Office Document i Mälardalen AB Print/kopi Belle Balance A/S Frie Valg Calamus Danmark A/S Video/AV-løsninger Ten of Ten Oy Virtualisering Datawest Oy IT-infrastruktur PALnet Oy Nettverksløsninger Atea har vist at det lønner seg å være stor, offensiv og kundevennlig. Det har Ateas konkurrenter fått merke og det har kommet Ateas kunder til gode. Atea er nok en gang svært godt posisjonert for å vokse raskere enn markedet i Videre vekst og god lønnsomhet er Ateas fokus fremover. 6

7 20:11:1 Ateas kortsiktige vekstmål innebærer en omsetning på NOK 20 milliarder med EBITDA på NOK 1 milliard i 2011 (20:11:1). I slutten av 2009 ble det kommunisert at det som en del av strategien skulle leveres en organisk vekst på 7 prosent i mens det skulle gjennomføres oppkjøp som tilførte til sammen NOK 3 milliarder i omsetning i og Fasiten for viser at den organiske veksten ble nesten dobbelt så sterk, på 13,3 prosent, mens det ble gjort oppkjøp som tilfører ca NOK 2,7 milliarder kroner i omsetning. Det betyr at Atea er langt på vei mot målet allerede, selv før man eventuelt tar hensyn til den forventede organiske veksten på 9 prosent i Kompensert for effekten fra oppkjøpene i, er det kun nødvendig å levere en organisk vekst på 6 prosent i 2011, noe som i så fall vil være godt under halvparten av det Atea leverte i. Det er derfor sannsynlig at Atea vil oppnå mer enn NOK 20 milliarder i omsetning i Den langsiktige strategien er å oppnå videre vekst og stabilt god lønnsomhet ved å styrke konsernets posisjon videre innen Ateas blue box. 7

8 Lokale mål 20:11:1 Norge: MNOK : 11 : MNOK 250 Sverige: MSEK : 11 : MSEK 300 Danmark: MDKK : 11 : MDKK 300 Finland: MEUR 260 : 11 : MEUR 9 Baltikum: MEUR 50 : 11 : MEUR 4 Foto: Mikael Colville-Andersen 8

9 var bra og med overtakelsen av Umoe IKT skal videre vekst og ytterligere styrket lønnsomhet jages Steinar Sønsteby, adm. dir. i Atea AS NORGE LEVERER STERK VEKST I OMSETNING, RESULTAT OG MARKEDSANDELER Høydepunkter og nøkkeltall Etter tre år med sterk vekst klarte Atea nok en gang å levere sterk omsetningsvekst og styrket resultat Omsetning: MNOK 4 213,0 (3 566,3 i 2009) EBITDA: MNOK 170,3 (130,9 i 2009) Kontorer: 20 Ansatte: 1411 Fokusområder: UC, Windows 7, maskinvare- og programvaresalg samt servicekontrakter * av total omsetning 24,5%* Atea har levert god vekst og vunnet stadig større markedsandeler i Norge de siste fire årene. Driftsinntektene i endte på MNOK 4 213,0, en økning på 18,1 prosent fra 2009, mens EBITDA for året endte på MNOK 170,3. Det gir en resultatmargin på 4,0 prosent, opp fra 3,7 prosent i Som i resten av konsernet representerte 2. halvår en spesielt god utvikling. I henhold til analyseinstituttet IDC vokste til sammenligning det norske IT-infrastrukturmarkedet, som utgjør Ateas blue box, med 2,0 prosent i. Det viser at Atea tok store markedsandeler med selskapets sterke topplinjevekst på 18,1 prosent. Ateas ledende posisjon i Norge med fokus på bl.a. Unified Communication og Atea7 design samt kompetansedrevne prosesser og rådgivning, fortsetter å gi svært god uttelling. Sentralt i var oppkjøpet av det norske IT-infrastrukturselskapet Umoe IKT i 4. kvartal. Kjøpet av Umoe IKT, med 384 ansatte og kontorer i 16 norske byer, styrker Ateas posisjon på det norske markedet. Med Umoe IKTs høye kompetanse innen telefoni, Unified Communication, outsourcing og IT-drift tilfører dette strategisk og operasjonell kraft til Ateas allerede kompetente norske organisasjon. Det oppkjøpte selskapet forventes å genere driftsinntekter på MNOK i 2011, med en EBITDA-margin på rundt 5 6 prosent etter integrasjonen. Regnskapsmessig er ikke Umoe IKT inkludert i Ateas norske tall for, med unntak av noen få dager helt på slutten av året, da oppkjøpet formelt kom på plass rett før årsskiftet. Kjøpesummen (egenkapitalverdi) for alle aksjene i Umoe IKT var 4,0 millioner aksjer i Atea ASA, noe som gir en selskapsverdi på MNOK 154,8 (basert på en aksjekurs på NOK 51,0 på avtaletidspunktet). Andre oppkjøp i omfatter Impact Europe Norge AS og Dropzone ASA, som begge ble overtatt i 2. kvartal. Oppkjøpet av Impact Europe Norge i mai styrket Ateas leveransekraft innen AV- og videokonferanseløsninger i Norge. Oppkjøpet forventes å gi årlige driftsinntekter i Norge på totalt MNOK 50 og EBITDA på MNOK 1. I juni overtok Atea det norske e- handelsselskapet Dropzone, som styrker Ateas nettbaserte salgsog markedsinnsats mot små- og mellomstore virksomheter. Ved overtakelsen av et etablert selskap innen segmentet for Ateadirect, satser Atea videre på e-handel. Dette oppkjøpet forventes å gi årlige driftsinntekter på totalt MNOK 170 med EBITDA på MNOK 5. Selskapsverdi for Dropzone ASA var MNOK 29,2. Det ble også inngått flere viktige avtaler i. Flere store offentlige kontrakter ble vunnet i første halvdel av året, deriblant rammeavtale for levering av IT-utstyr og -tjenester til helseforetakene. Avtalen løper i to år, med mulighet for ytterligere to års forlengelse. Total omsetning fordelt på leverandørene i avtalen forventes å bli MNOK 400. I 3. kvartal fornyet også Forsvaret (FLO/IKT) rammeavtalen med Atea for to år med mulighet for ytterligere to års forlengelse. Avtalen har en anslått årlig verdi på MNOK 300. I tillegg inngikk Atea en avtale med Kongsberg Gruppen i 3. kvartal for levering av IKT-utstyr samt logistikk- og konsulenttjenester. Avtalen løper i tre år med mulighet for ytterligere to års forlengelse og har en estimert årlig verdi på MNOK 100. Andre betydelige avtaler i omfatter leveranser til NAV og TOTAL E&P NORGE samt videre leveranse av elev-pcer til flere norske fylkeskommuner. I tillegg har Altibox utvidet samarbeidet med Atea utover den 7-årige rammeavtalen med estimert totalverdi på NOK 1,4 milliarder, som ble inngått i november Med økt ordrereserve etter å ha vunnet flere viktige avtaler, og riktige strategiske investeringer i, er Ateas norske virksomhet klar for videre vekst i Målet er å vinne ytterligere markedsandeler med fokus på UC, Windows7, økt maskinvare- og programvaresalg samt nye tjenestekontrakter i

10 Flere oppkjøp og sterk organisk vekst gjør at Atea trolig vil styrke markedsposisjonen videre i 2011 Lars Pettersson, adm. dir. Atea AB SVERIGE LEVERER VEKST OG OPPKJØP MED BEDRET MARGIN OG RASKT ØKENDE MARKEDSANDELER Høydepunkter og nøkkeltall Kombinert med flere strategiske oppkjøp leverer Atea meget sterk omsetningsvekst i Sverige Omsetning: MNOK 5 238,3 (3 965,3 i 2009) EBITDA: MNOK 200,0 (132,5 i 2009) Kontorer: 28 Ansatte: 1691 Fokusområder: UC, print/kopi, elev-pcer, utvidet funksjonsansvar (DLM), samt maskinvare- og programvaresalg * av total omsetning 30,5%* Atea leverer svært god vekst på det svenske markedet. Driftsinntektene i endte på MNOK 5 238,3, en økning på hele 32,1 prosent fra 2009, eller 29,4 prosent i konstant valuta. EBITDA for året endte på MNOK 200,0. Det gir en resultatmargin på 3,8 prosent, opp fra 3,3 prosent i Som i resten av konsernet representerte 2. halvår en spesielt god utvikling, ikke minst ettersom oppkjøpene bidro til økende driftsinntekter i løpet av året på det svenske markedet. I følge IDC vokste det svenske IT-infrastrukturmarkedet med 4,3 prosent i, mens Atea totalt leverte en vekst på 29,4 prosent. Det viser at Atea tok store markedsandeler i Sverige, som er Nordens største IT-marked. Ateas ledende posisjon i kombinasjon med oppkjøpene i forventes å gi videre god vekst. representerte sterk strukturell vekst for Atea-gruppen med oppkjøp av hele 15 selskaper. Halvparten av oppkjøpene ble gjort på det svenske markedet. Ateas svenske oppkjøp omfatter flere virksomhetsområder. I 1. kvartal overtok Atea fire selskaper i den svenske Office-kjeden, noe som har befestet selskapets posisjon innen print og kopi. Oppkjøpene forventet å tilføre driftsinntekter på totalt MNOK 163,1 med EBITDA på MNOK 12,4 i. Total kjøpspris (selskapsverdi) for de fire selskapene var på MNOK 38,5. Oppkjøpet av Impact Europe AB i mai har styrket Ateas leveransekraft innen AV og videokonferanse i Sverige. Den totale foretaksverdien for Impact Europes virksomheter i Norge og Sverige var MNOK 40,9. Oppkjøpet forventes å gi årlige driftsinntekter i Sverige på totalt MNOK 108 med EBITDA på MNOK 5. Det største svenske enkeltoppkjøpet ble gjort i august ved overtakelse av Portal AB. Portal var et av Sveriges sterkeste og mest hurtigvoksende selskaper innen IT-infrastruktur i SMB-markedet og ble overtatt til en beregnet foretaksverdi på MNOK 115. Oppkjøpet forventes å gi årlige driftsinntekter på MNOK 644 med EBITDA på MNOK 20. I 4. kvartal overtok Atea det svenske IT-infrastrukturselskapet Benzler Group AB, som har en sterk markedsposisjon i Göteborg-området. Oppkjøpet ble gjort basert på en selskapsverdi på MNOK 53,1. I regnskapsåret som løper frem til 30. juni 2011 forventes selskapet å gi en driftsinntekt på MNOK 262 med EBITDA på MNOK 10,6. I februar 2011 overtok Atea i tillegg forretningsaktivitetene i Malux Data AB, som tilbyr IT-produkter og -tjenester i Nord-Sverige. Dette oppkjøpet forventes å gi driftsinntekter på MNOK 16,9 og EBITDA på MNOK 1,8 i regnskapsåret som avsluttes 31. august Flere betydelige kontrakter ble inngått i, også flere av mindre og mellomstor størrelse, noe som har bidratt til den gode veksten. I 2. kvartal ble flere avtaler inngått innen offentlig sektor, deriblant tre rammeavtaler med Kammarkollegiet. Disse rammeavtalene omfatter ulike leveranser og hver avtale ble tildelt Atea sammen med 6-8 andre leverandører, hvor de konkrete oppdragene vil fordeles etter ny konkurranseutsetting innenfor avtalestrukturene. Hver av rammeavtalene med Kammarkollegiet har en mulig totalverdi på MSEK 200 til SEK 2 milliarder over en periode på opptil 5 år. I tillegg fikk Atea to rammeavtaler med Kommentus i 2. kvartal, deriblant for leveranse av programvare fra Microsoft til en del kommuner og kommunale foretak. Atea ble også gitt helhetsansvaret for IT-arbeidsplasser, nettverk og brukerstøtte i en rammeavtale med Kooperativa Förbundet til en estimert totalverdi av ca MSEK 200 over fem år, med mulig forlengelse i to år. I 2. kvartal fikk Atea også flere andre avtaler, deriblant med treningskjeden SATS i hele Norden for modernisering av treningskjedens nettverksressurser, servere, klienter og lisenser. Atea fikk også en nordisk IT-avtale med If for levering av klientdrift, UC og IT-produkter de neste fem årene i hele Norden. I 4. kvartal inngikk Atea i tillegg en avtale for levering av elev-pcer til 1000 barn i Ale kommune. I tillegg ble det inngått en rekke mindre avtaler i løpet av året innenfor flere områder av Ateas blue box. Med betydelig økt ordrereserve, grunnet en rekke store avtaler og flere oppkjøp, er Ateas svenske virksomhet posisjonert for videre vekst i Målet er å vinne ytterligere markedsandeler ved å levere videre økt omsetning og styrket fortjeneste med fokus på UC, print/kopi, elev-pcer, utvidet funksjonsansvar samt økt maskinvare- og programvaresalg i

11 Vi vant ytterligere markedsandeler i etter underliggende god vekst i produktomsetningen Peter Trans, adm. dir. i Atea A/S DANMARK LEVERER HØY RESULTATMARGIN MED VEKST OG ØKTE MARKEDSANDELER Høydepunkter og nøkkeltall Videre vekst etter flere år med omsetningsøkning og fortsatt høy resultatmargin Omsetning: MNOK 5 569,2 (5 259,6 i 2009) EBITDA: MNOK 234,3 (262,8 i 2009) Kontorer: 8 Ansatte: 1401 Fokusområder: Det Frie Valg, Windows 7, UC, Ateadirect og samhandling / nettverksløsninger * av total omsetning 32,5%* Atea har levert vekst og sammenhengende vunnet stadig større markedsandeler i Danmark de siste fire årene. Driftsinntektene i endte på MNOK 5 569,2, en økning på 5,9 prosent fra 2009, eller 15,5 prosent i konstant valuta. EBITDA for året endte på MNOK 234,3. Det gir en resultatmargin på 4,2 prosent, ned fra rekordhøye 5,0 prosent i Danmark leverte likevel den høyeste resultatmarginen i konsernet. I økte spesielt produktsalget. Det danske tjeneste- og konsulentsalget utviklet seg imidlertid relativt flatt, hvor salg av klienter, servere, nettverk og mobilt utstyr har gitt vekst. Det forklarer også det totale bildet, med omsetningsvekst og noe redusert resultatmargin. Tall fra analyseinstituttet IDC viser at Atea fortsatt vinner betydelige markedsandeler i Danmark ettersom det danske IT-infrastrukturmarkedet, som utgjør Ateas blue box, vokste med 5,4 prosent i, mens Atea leverte omsetningsvekst på 15,5 prosent i konstant valuta. Det skjedde til tross for at selskapet kun gjennomførte to danske oppkjøp i. I 2009 var den generelle markedsveksten i følge IDC på - 9,6 prosent. Det betyr at de siste års vekst fortsetter og at Danmark fortsatt utgjør det største enkeltmarkedet for Atea. Det innebærer også at Ateas ledende posisjon i Danmark er videre styrket. I ble det gjort to oppkjøp, Calamus Danmark A/S ble formelt overtatt i begynnelsen av januar, mens Belle Balance A/S ble overtatt i 3. kvartal. Calamus Danmark, som er et selskap innen videokonferanse og AV-løsninger, ble anslått å gi en omsetning i på MNOK 251,5 og EBITDA på MNOK 18,3. Selskapsverdien ble estimert til MNOK 101,3. Gjennom kjøpet av Belle Balance styrket Atea sin allerede ledende markedsposisjon som leverandør av fleksible fordelsløsninger for ansatte, eller Det Frie Valg, som det kalles i Danmark. De siste årene har Atea gradvis økt omsetningen innen dette segmentet, til nærmere MNOK 450 på årsbasis, noe som forventes å fortsette i 2011 blant annet basert på kjøpet av Belle Balance. Kjøpet av Belle Balance forventes å gi driftsinntekter på MNOK 85,2 og EBITDA på MNOK 10,7. Virksomheten ble overtatt basert på en transaksjonsverdi på MNOK 47,9 med en estimert selskapsverdi på MNOK 44,2. Det Frie Valg har vokst til å utgjøre et betydelig markedsområde for Atea i Danmark, særlig styrket av trenden innen consumerization, hvor ansatte selv får velge IT-utstyr og tjenester som mobiltelefoner, laptoper, bredbånd etc. Så langt viser det seg samtidig at omsetningen tilnærmet tredobles når eksempelvis mobile enheter anskaffes etter at ansatte selv har tatt valget. Det synliggjør noe av potensialet tilknyttet Det Frie Valg. I starten av 2011 har Atea ca potensielle brukere av fleksible fordelsløsninger i kundebasen. I 1. kvartal inngikk Atea i Danmark en global avtale med UNICEF til en estimert totalverdi av MNOK 300 fordelt på avtalens treårige løpetid. Avtalen trådte i kraft 1. mars og omfatter blant annet hardwareleveranser fra Ateas internasjonale kundesenter, deriblant med stasjonære og bærbare PCer, servere, printere, nettverksutstyr og annet tilleggsutstyr til UNICEFs utekontorer. Avtalen kan bli forlenget med ytterligere to år. Atea inngikk flere større avtaler innen offentlige sektor i 4. kvartal. Det omfatter blant annet en 4-årige service- og driftsavtale av PC-arbeidsplasser i Århus kommune. Avtalen, som har en totalverdi på MNOK 75, inkluderer ny teknologi på flere områder, noe som vil effektivisere den teknologiske plattformen i Danmarks nest største kommune. Atea inngikk også en betydelig avtale med den danske stat i 4. kvartal, da selskapet ble innstilt som hovedleverandør sammen med fire andre leverandører for å levere Microsoft-relaterte tjenester i 2011 og 2012, med mulig forlengelse på år. Rammeavtalen, som omfatter IT-rådgivning tilknyttet Microsoft-programvare på ulike plattformer, har en estimert totalverdi i fire-årsperioden på MNOK , hvor Ateas andel er estimert til MNOK 211. Målet er å fortsette veksten og levere videre styrket fortjeneste, noe Atea har lyktes godt med i Danmark de siste årene. 11

12 Fremover skal vi dra nytte av vår unike posisjon som den foretrukne rådgiveren innen IT-infrastruktur Juha Sihvonen, adm. dir. i Atea Oy FINLAND LEVERER ØKT LØNNSOMHET ETTER OPPKJØP OG VEKST I OFFENTLIG SEKTOR Høydepunkter og nøkkeltall i Atea leverer vekst og økte markedsandeler i Finland etter flere oppkjøp Omsetning: MNOK 1 716,6 (1 501,4 i 2009) EBITDA: MNOK 34,3 (12,5 i 2009) Kontorer: 11 Ansatte: 309 Fokusområder: UC, virtualisering, Windows 7, Device Lifecycle Management og eshop * av total omsetning 10,0%* Atea har levert vekst og økt markedsandelene i Finland de siste årene. I endte omsetningen på MNOK 1,716,6 opp 14,3 prosent eller 24,7 prosent i konstant valuta. EBITDA for hele året ble MNOK 34,3, noe som representerer en margin på 2,0 prosent, opp fra 0,8 prosent i Veksten i er delvis et resultat av oppkjøpsstrategien. De siste par årene har Atea levert stabilt økende omsetningsvekst kombinert med marginforbedringer. I følge IDC vokste det finske IT-infrastrukturmarkedet med 7,3 prosent i. Samtidig leverte Atea vekst på 24,7 prosent i konstant valuta. Til sammenligning falt det finske markedet med 9,7 prosent i 2009 ifølge IDC, mens Atea leverte en vekst på 4,3 prosent. Det gjør at Atea solid overgår den finske markedsveksten, noe som betyr at selskapet fortsatt vinner betydelige markedsandeler. Selv om Ateas finske virksomhet ble rammet av de finansielle urolighetene, noe som resulterte i midlertidig nullvekst i 2008, skjøt virksomheten fart i 2009 og. Med både økt lønnsomhet og økte markedsandeler opplever Atea god fart i starten av Fortsatt har Atea stort potensiale i Finland, både med tanke på vekst og økt lønnsomhet fremover. Ateas vekststrategi (20:11:1) innebærer videre vekst og økt lønnsomhet i Finland, noe som er fokus i I februar gjennomførte Atea oppkjøp av PALnet Oy, en ledende produkt- og tjenesteleverandør innen nettverk og datasikkerhetsløsninger. Det har allerede resultert i økt vekst innen salg av IT-løsninger. Det oppkjøpte selskapet forventes å generere inntekter på MNOK 104,7 og EBITDA på MNOK 11,3 i. PALnet ble kjøpt opp basert på en selskapsverdi på maksimalt MNOK 46,0, hvorav MNOK 10,8 skal betales i 2012 basert på prestasjonsmål i og I fjerde kvartal kjøpte Atea både Datawest Oy og Ten of Ten Oy. Datawest er et IT-infrastrukturselskap i sørvest- Finland. Dette oppkjøpet styrker Ateas eksisterende lokale virksomhet med tilførsel av nye kunder i kategorien mellomstore selskaper og i offentlig sektor. Det oppkjøpte selskapet forventes å generere inntekter på MNOK 57,0 og EBITDA på MNOK 1,6 i regnskapsåret som avsluttes i mai Datawest ble kjøpt i oktober basert på en selskapsverdi på MNOK 5,7. I november kjøpte Atea Ten of Ten, som tilbyr et sortiment av virtualiseringstjenester til kunder i hele Finland. Virtualisering forventes å være en av de raskest voksende teknologiene de kommende årene. Dette er en trend Atea er godt posisjonert til å dra nytte av, med sterk teknologisk kunnskap så vel som en etablert og langsiktig kundebase innen både privat og offentlig sektor. Ten of Ten styrker Ateas integrerte tilbud til finske kunder gjennom økte synergier og fordeler ved bygging av løsninger innen IT-infrastruktur. Det oppkjøpte selskapet er forventet å generere inntekter på MNOK 11,4 og EBITDA på MNOK 2,6 i Ten of Ten ble kjøpt opp basert på en selskapsverdi på MNOK 13,0. Atea vant to store kontrakter innen offentlig sektor i. Dette er et resultat av Ateas sterke posisjon som foretrukket IT-leverandør for offentlige kunder. I juli ble Atea valgt til en rammeavtale som dekker programvarelisenser og tjenester tilknyttet Microsoft til KL-Kuntahankinnat, et felles anskaffelsesselskap for finske kommuner. I løpet av avtaleperioden på fire år kan inntil PCer omfattes av avtalen, og den totale verdien estimeres til ca MNOK 103 hvis alle kommunene deltar. I november valgte Kela det finske folkepensjonsinstituttet Atea til virksomhetens Windows 7-migrering, som dekker modernisering og utskiftning av mer enn arbeidsstasjoner samt lifecycle-tjenester til knyttet vedlikehold, service og support av arbeidsstasjonene. Den estimerte totalverdien er på MNOK 63,8 fordelt på avtalens løpetid over 4 år, med opsjon på ytterligere 2 år. I 2011 har Atea som mål å dra nytte av det positive momentet som kundenes betrodde rådgiver innen IT-infrastruktur. 12

13 Til tross for et svært sterkt år med raskt økende markedsandeler, er vi klare til å levere videre vekst Arunas Bartusevicius, adm. dir. UAB Atea BALTIKUM LEVERER REKORDHØY MARKEDSANDEL MED FORBEDRET LØNNSOMHET OG VEKST I OFFENTLIG SEKTOR Høydepunkter og nøkkeltall i Atea leverer enda en gang betydelig økende markedsandeler i Baltikum Omsetning: MNOK 401,2 (299,5 i 2009) EBITDA: MNOK 14,6 (9,5 i 2009) Kontorer: 12 Ansatte: 344 Fokusområder: UC, datasentre og nettverk samt systemintegrasjon * av total omsetning 2,5%* Atea leverer rekordsterk vekst i Baltikum i etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen i Omsetningen endte på MNOK 401,2 i, noe som gir en økning på 34,0 prosent, eller imponerende 46,1 prosent i konstant valuta fra EBITDA for året ble MNOK 14,6, noe som representerer en margin på 3,6 prosent, opp fra 3,2 prosent i Veksten i er hovedsakelig drevet av EU-finansierte offentlige prosjekter. Atea leverer økt lønnsomhet og rask vekst i Baltikum i, selv om markedsforholdene var ganske tøffe mesteparten av året. Imidlertid kan tegn på økonomisk oppgang drive videre sterk vekst fremover, tatt i betraktning at Atea har utklasset konkurrentene i løpet av de finansielle urolighetene og etablert seg som den tydelige markedslederen innen IT-infrastruktur og tilhørende tjenester i Baltikum. Selv om markedsandelen er høy og raskt økende, er den totale størrelsen på markedet fortsatt begrenset. Imidlertid kan Baltikum bli et voksende marked i flere år, da ITinvesteringene er forventet å øke både innen privat og offentlig sektor. Atea er godt posisjonert til å dra nytte av en slik utvikling. Samtidig har forretningsmodellen vist seg å være robust, da kostnadskontroll og god operasjonell drift har sikret stabile og gode marginer selv i tider med sterkt redusert omsetning. Således er det tydelig at Atea har etablert en skalerbar og fleksibel forretningsmodell som gjør det mulig å profitere på markedssvingninger samt forventet økende investeringer fra private virksomheter de kommende årene. Ateas finansielle resultater bedret seg til tross for fortsatt tøffe markedsforhold i. På denne basis har Atea som mål å utnytte den ledende markedsposisjonen etterhvert som forholdene gradvis forventes å styrke seg i løpet av Ateas virksomhet i Baltikum er i hovedsak basert på oppkjøpet av Sonex Group i januar I kjølvannet av oppkjøpet satte sterkt redusert markedsvekst og finansiell uro, med spesielt stor innvirkning i Baltikum, en stopper for potensielt nye oppkjøp. Samtidig viser utviklingen de siste par årene at Atea er i stand til å forfølge selskapets oppkjøpsstrategi, selv i spesielt tøffe tider ettersom de oppkjøpte selskapene skaper verdi for konsernet, med solid fortjeneste og stabil vekst. I mars signerte Atea nye kontrakter med kunnskapsdepartementene i Litauen og Latvia for modernisering av IT-utstyret i skoler i de to baltiske landene. Avtalene var delvis EU-finansierte med en total verdi på MNOK 33,8. Som en del av leveransene har Atea levert IT-infrastruktur på flere områder, inkludert PCer, skjermer, interaktive tavler og printere til 280 skoler i Litauen, og 222 skoler i Latvia. Leveransene ble igangsatt og fullført i. På generell basis opplevde Atea økt interesse for IT-løsninger som sparer kundene for tid og som reduserer kostnader. Løsninger som påvirker ansattes produktivitet er attraktive, da virksomheter og offentlige institusjoner etterstreber økt effektivitet gjennom IT-investeringer. Unified Communication (UC) er enda et område som skyter fart i Baltikum. En ny kunde innen dette området i Baltikum er UAB Svyturys-Utenos Alus, som er en del av Carlsberg. Økt investering i UC vil trolig stimulere økt vekst i regionen, da Atea allerede er den ledende leverandøren av slike løsninger og tjenester i Norden. Det er forventet at EU finansierer flere IT-prosjekter i den offentlige sektoren fremover. Atea har en sterk posisjon på dette området, og har vunnet de fleste offentlige kontraktene i Baltikum de siste årene. I denne perioden har Atea videre styrket sin posisjon som markedsleder innen IT-infrastruktur i offentlige sektor i Baltikum. Med hovedkontor i Vilnius i Litauen, og regionale kontorer i hele regionen, er Atea den eneste betydelige leverandøren av IT-infrastruktur til virksomheter i de baltiske landene. Etter et par år med store svingninger og ustabile markedsforhold i Baltikum, skal Atea utnytte den rekordhøye vekstraten selskapet opplever ved inngangen til Atea er godt posisjonert til å dra nytte av en forventet økning i IT-investeringene basert på selskapets ledende markedsposisjon i Baltikum. 13

14 CASE: CARLSBERG BALTIKUM CARLSBERG I BALTIKUM SATSER PÅ UNIFIED COMMUNICATION Etter flere år med sterk vekst i Norden, tar interessen for Unified Communication (UC) seg nå også opp i Baltikum. I passerte antallet baltiske brukere av Microsoft Office Communication Server (OCS) ett tusen da Atea implementerte systemet på vegne av Carlsberg Baltic. OCS integrerer systemer for forretningskommunikasjon som telefonsamtaler, talemeldinger, epost og videokonferanser. En av fordelene er felles brukeridentitet på tvers av alle plattformer og klienter. Vi har investert i denne løsningen for å spare kostnader, og vi tjente faktisk inn hele systemet allerede den første måneden, sier Seitumer Čurlu, IT-direktør i UAB Švyturys-Utenos Alus, som er en del av Carlsberg. Antallet internasjonale møter og reiser for medarbeiderne hos Carlsberg Baltic er redusert, noe som gir betydelige besparelser. Et møte i Baltikum koster vanligvis omtrent NOK , mens onlinemøter er kostnadsfrie og ikke beslaglegger reisetid. Implementering av UC-løsningen har medført betydelig færre fysiske møter for Carlsberg i regionen. Systemet er svært enkelt å bruke og ingen brukeropplæring er nødvendig. Integreringen med Microsoft Exchange forenkler den daglige kommunikasjonen og øker produktiviteten, sier Čurlu. Atea var det første selskapet som introduserte Microsoft OCS i Baltikum. På generell basis opplever Atea økt interesse for IT-løsninger som sparer tid og reduserer kostnader i de baltiske landene. 14

15 LEVERER FREMTIDEN MED UNIFIED COMMUNICATION Med en rekke ledende løsninger innen Unified Communication (UC) leverer Atea fremtiden til medarbeidere og virksomheter. Innen UC har Atea inngått flere nye avtaler det siste året og det er gjort et økende antall leveranser i hele Norden og etter hvert også Baltikum. For kundene er gevinstene og besparelsene betydelige når Atea leverer fremtidens teknologi- og kommunikasjonsløsninger. Atea fortsetter å profitere på sin ledende posisjon innen UC samtidig som trenden styrkes videre Unified Communication er ett grensesnitt for styring av all kommunikasjon som gir brukerne mulighet til maksimal utnyttelse av samspill mellom teknologi og egne behov for effektivisering, samt frihet til å velge hvor og hvordan arbeidet utføres. For Atea innebærer det sammensatte leveranser hvor blant annet e-post, telefon-/videokonferanse, talepostkasse, chat, IP-telefoni og mobiltelefoni integreres og gjøres tilgjengelig via ett brukergrensesnitt. En fordel er at det blir stadig enklere å kommunisere uavhengig av lokasjon. Med UC-løsninger fra Atea oppnår kundene store samhandlingsgevinster internt i virksomhetene og med omverdenen, da teknologien gjør at IT- og kommunikasjonsenhetene smelter sammen, slik at tale, video, chat, epost og telefoni samles i en helhetlig løsning. Effektiviseringsgevinstene er mange og ansatte opplever at det er enklere å finne tilgjengelige kontakter og det er kortere responstid både på telefon og mail. Chat erstatter e-post og er et hjelpemiddel for raske avklaringer. Samtidig skapes større nærhet gjennom synliggjøring av enkeltmedarbeideres profiler med bruk av video både internt og eksternt, noe som levendegjør selve innholdet i kommunikasjonen. I tillegg kan det spares reisetid med tilhørende kostnader og miljøbesparelser. Fordelene er mange. Ledende innen UC Ateas løsninger innen UC er markedsledende og representerer et viktig satsingsområde for selskapet. Virksomheter ønsker i økende grad muligheten for å kjøpe IT- og teletjenester fra én leverandør. En slik sammensmeltning mellom IT og telekommunikasjon bidrar til å åpne for nye og spennende muligheter for Atea. For brukerne samles mulighetene i PCen og på mobiltelefonen. Atea så tidlig verdien av UC-løsninger for virksomheter og har investert mye i kompetanse innen området. Atea er det selskapet som har gjennomført flest prosjekter i Norden med implementering av denne type løsninger. Denne erfaringen kommer våre kunder til gode. UC-løsninger øker effektiviteten og gir brukerne større frihet til å arbeide hvor de vil, redusere reisetid og -kost, samt velge formålstjenlig kommunikasjonsform (chat, video, PC-basert tale, skjermdeling eller telefonsamtale) slik at jobben blir gjort. Redusert reisevirksomhet sparer miljøet. Alle fordelene gjør at det forventes videre god etterspørsel med forventet god vekst i årene fremover og derfor satser Atea målrettet på Unified Communication i alle markeder. I ble det levert et økende antall UC-prosjekter i hele Norden og Baltikum og med over kunder er potensialet meget stort fremover da det forventes at stadig flere virksomheter, også de litt mindre, vil utnytte de samme fordelene i fremtiden. Med Ateas UC-løsninger oppnås reduserte reisekostnader, økt fleksibilitet i utnyttelsen av arbeidsstyrken og større fleksibilitet i forhold til hvor og når arbeidet kan utføres. Kort fortalt åpner Unified Communication for at virksomheter og medarbeidere kan utføre arbeidet sitt på en moderne måte tilpasset fremtidens forventninger og behov. 15

16 CASE: ATEA LEVERER UC TIL IF I HELE NORDEN De neste fem årene skal Atea levere IT- og kommunikasjonsløsninger til If i alle de nordiske landene. Arbeidet er allerede godt i gang. Vi anbefaler Atea til alle. Det er den klare dommen fra forsikringsselskapet og Svein Ivar Larsen, IT Solutions Responsible for Collaboration Solutions i If. If gikk bredt ut da de skulle velge leverandør av IT-produkter. Etter å ha vurdert flere alternativer falt valget på Atea. De hadde en ny måte å tenke på, med gode prosjektplaner og en fremtoning som gjorde at vi valgte Atea. Vi har forskjellige behov i de forskjellige nordiske landene, og siden Atea er tilstede i alle landene har de både en helhetlig og lokal forståelse for behovene våre. Vil bli mer fremtidsrettet If består historisk sett av flere selskaper som er slått sammen, med mange forskjellige kommunikasjons- og dataløsninger. Dette har gitt If store utfordringer og det er en av grunnene til at If valgte Ateas nye samordnede kommunikasjonsplattform. Atea har også hjulpet oss å definere hva slags strategier vi skal ha innen kommunikasjon. Hvis vi ikke hadde kommet over på en ny kommunikasjonsplattform som gir oss mer fleksibilitet, så ville vi aldri kunne tilfredsstille de behovene som både kunder og medarbeidere har i forhold til kommunikasjon. Atea har vist at de ikke selger tjenester for enhver pris, men kommer med velbegrunnede råd. Vi vil modernisere oss og bli mer fremtidsrettet. Atea gir oss råd om hvorfor og hvordan vi bør satse på gode IT- og kommunikasjonsløsninger, sier Larsen. Nødvendig med moderne teknologi Som et nordisk selskap har If mye kommunikasjon på kryss av landegrensene. Når de jobber i prosjekt hvor de skal samhandle trengs det moderne kommunikasjonsløsninger. De ansatte har behov for å gi hverandre beskjeder, snakke med hverandre og se hverandre på video. Det skal være enkelt og det skal være tilgjengelig til enhver tid. Avtalen med If har en verdi på ca MNOK 300, og omfatter ca brukere i alle de nordiske landene. Atea har ansvaret for Unified Communication (UC) samt produktforsyningen av hardware og software til selskapet. UC-løsningen bedrer samhandlingen og kommunikasjonen internt og eksternt, blant annet ved tilgjengelig status på brukernes tilgjengelighet ( presence ) og enkel tilgang til funksjoner som hurtigmeldinger, applikasjonsdeling og telefon- og videokonferanse. Vi møter fortsatt kundene for det meste på telefon. Det er utrolig viktig at kundene enkelt får tak i oss. Kommunikasjonsløsningene våre må derfor være oppe hele tiden, hvis ikke kan vi ikke hjelpe kundene våre, forteller Larsen. Én felles plattform UC-løsningen fra Atea gjør det mulig for If å samle informasjon fra mange plattformer og presentere det i ett bilde. Det gjør det mulig for den enkelte å se alt mer samlet og i tillegg brukes ressursene bedre. Unified Communication gir ansatte og ledelse mer funksjonalitet, noe som er viktig for If. Med Unified Communication fra Atea får vi en moderne plattform som vi kan bygge videre på i fremtiden. Vi ville samle alt i én god løsning, og det er det vi nå har fått hjelp til av Atea, forteller Larsen. De ansatte kan se om andre er opptatt og de får telefoniløsninger på PCen. If sine norske medarbeidere kan se om de finske er opptatt på mobilen, på fasttelefon, og de kan gi hverandre meldinger via chat. Ansatte i hele Norden kan knytte tettere relasjoner uten å måtte reise. Med denne løsningen har vi mulighet til å ta kaffemaskin-praten med kollegaer i Norden, sier Larsen. Mange ansatte gleder seg over mulighetene det gir og den tilhørende tidsbesparelsen. De tar et videomøte i stedet for å reise, noe som sparer selskapet for både tid og penger, i tillegg til at det kommer miljøet til gode. Jeg kan sitte på hjemmekontoret og ha videokonferanse med kolleger. Det gir oss en tettere relasjon og bedre fleksibilitet. Det setter jeg stor pris på. Hvis de ansatte først er ute og reiser, så er de tilgjengelige på alle applikasjoner, så lenge de har tilgang til Ifs nett, sier Larsen. Modernisering og fornyelse Atea leverer også nye klienter til If som en del av selskapets tilbud tilknyttet Device Lifecycle Management. Det omfatter blant annet også drift samt løpende utskiftning og fornying av PC-utstyret, med gjenvinning gjennom Ateas LOOP-konsepter. Leveransene tilknyttet Unified Communication og klientene er i utgangspunktet to forskjellige prosjekter, men If så fort at det var synergier ved at samme leverandør også leverer plattformen som kommunikasjonsløsningen skal kjøres på. Her viste også Atea at de var dyktige og de presenterte et prosjekt vi hadde tro på. Når vi hadde mulighet til å kjøre ut disse to prosjektene såpass tett sammen, så passet det oss veldig bra, forteller Larsen. En av grunnene til at If valgte Atea var evnen til å kunne levere nye produkter og løsninger basert på gamle plattformer. Forsikringsapplikasjoner er ofte tunge og spesialbygd for et spesifikt formål, noe som kan gjøre det vanskelig å løfte over på nye plattformer. Atea har gode prosesser for å teste gamle applikasjoner, noe som gjør det enklere for oss å flytte fra en XP-plattform til en Windows 7-plattform. De leverer standardprodukter som gjør det enkelt for oss å ta et stort skritt fremover. Vi trenger hjelp for å gå videre, og det er hjelp som Atea har vist at de kan gi oss. Et friskt pust Atea har vist at de har mulighet til å sy sammen en ferdig pakke for oss, som også er standardpakke. Alt skal kunne leveres fiks ferdig som en tjeneste. Atea tar en Unified Communicationplattform med mange forskjellige komponenter, syr det sammen og leverer alt som én tjeneste. Det var det vi ville ha, forteller Larsen. Forsikringsmarkedet er tøft og det krever at If er tilstede og kan snu seg raskt. Med Atea på laget blir det litt enklere å opprettholde den viktige konkurransekraften. If er så fornøyd med Atea at de oppfatter dem mer som en partner enn en leverandør. Atea kom inn som et friskt pust. Det er et partnerskap hvor vi utfordrer hverandre og hvor Atea har kommet med nye løsninger og vist evne til å sette seg inn i vår hverdag. De leverer løsninger vi har behov for nå, men som vi også ser er fremtidsrettede og passer inn i Ifs strategi. Vi vil anbefale Atea til andre og vi er veldig fornøyd med samarbeidet, avslutter Svein Ivar Larsen i If. 16

17 Svein Ivar Larsen, ISR Collaboration Solutionsi If 17

18 LEVERER BESPARELSER MED ATEA7 DESIGN Atea leverer besparelser gjennom selvbetjening, automatisering og effektiv programvareutrulling. Med konseptet Atea7 design skapes besparelser for kundene. Det har gitt stor uttelling i, da integrerte programvareleveranser ofte også fører med seg andre leveranser innen Ateas blue box. Effektiv utrulling med Atea7 design Det allerede sterke samarbeidet mellom Atea og Microsoft ble ytterligere utvidet med lanseringen av Windows 7 mot slutten av Det ga samtidig grunnlag for en rekke leveranser i og Med eget konsept, Atea7 design, har Atea gjort det enkelt for virksomheter å modernisere IT-løsningene ved oppgradering til Windows 7. ble preget av oppgraderinger og tilhørende leveranser tilknyttet Windows 7 gjennom Ateas egenutviklede konsept, Atea7 design. Konseptet har forenklet og effektivisert implementeringen av Windows 7 for flere hundre tusen medarbeidere i nordiske og baltiske virksomheter i løpet av. Dette fokuset fortsetter i 2011, da mange fortsatt ønsker effektive og strømlinjeformede tjenester tilknyttet implementering av Windows 7. For å synliggjøre Ateas satsning på Atea7 design ble det tidlig lansert landsspesifikke nettsider, atea7.com, med oversikt over konseptet og tilhørende fordeler. På nettsidene har kundene selv kunnet regne seg frem til besparelsene ved å velge Ateas konsept for implementering av nytt operativsystem. Ateas konsept omfatter hele verdikjeden for kunden, slik at utrullingen av Windows 7 blir problemfri, med administrasjons- og selvbetjeningsverktøy samt en rekke tilknyttede tjenester. Integrerte leveranser Det forventes at mange også i år vil benytte anledningen til å oppgradere maskinvaren i forbindelse med utrulling av nytt operativsystem, slik mange gjorde i. For Atea henger ofte leveransene sammen. Implementering av Windows 7 følges ofte av maskinvareog tjenestesalg. I tillegg involveres ofte også Ateas ekspertisesenter for programvarepakking i Riga, noe som viser hvordan Atea samlet sett og innenfor enkeltområder leverer reell merverdi til kunder i hele Norden og Baltikum. Med pakking i Riga og sentralstyrt utrulling i samarbeid med kunden og med Ateas lokale konsulenter på plass ved 79 lokasjoner i hele Norden og Baltikum, går prosessen smertefritt. Atea7 design er et sentralt satsningsområde som et ledende konsept for utrulling av Windows 7. Oppgradering av operativsystem på tvers av virksomheter var tidligere tungvint, tidkrevende og kostbart. Med Atea7 design, som blant annet utnytter verktøy som Atea Jumpstart og Accelerator, går disse prosessene mye raskere. Atea Jumpstart inkluderer flere smarte løsninger for effektiv klientdrift. Atea forbedrer hurtigheten og reduserer kostnadene, men i tillegg må ikke alle oppgraderinger gjøres i en operasjon, da det også er mulig å gjennomføre utrullingen stegvis. Dette er fordeler ved Atea7 design som nærmere 1,2 millioner brukere og tusenvis av virksomheter i privat og offentlig sektor allerede har utnyttet siden slutten av Samtidig fortsetter en rekke virksomheter å henvende seg til Atea for å utnytte konseptet i deres virksomhet. Målet er at Atea og Microsoft sammen skal levere 2 millioner lisenser av Windows 7 i løpet av de nærmeste årene i Norden og Baltikum. Ved utgangen av var selskapene halvveis mot målet. Programvarepakking i Riga Atea Service Center i Riga er en integrert del av Ateas leveransekjede til nordiske og baltiske kunder. På den måten tilbys effektiv utrulling og implementering av ny programvare, noe som blant annet i særlig grad utnyttes av gruppens større og internasjonale kunder. Fra senteret i Riga automatiseres implementeringen med direktedistribusjon ut på brukernes klienter, som stasjonære PCer, laptoper eller mobiltelefoner. Med løpende pakking og elektronisk distribusjon av nye oppdateringer og ny programvare fra Atea oppnår kundene store fordeler og besparelser. På dette området er Atea ledende i Norden og Baltikum, noe som er en stor fordel i forhold til effektiv utrulling av blant annet Windows 7 for kunder i hele Norden og Baltikum. Sammen med Ateas lokale tilstedeværelse og Atea7 design tilbys komplette løsninger for utrulling av Windows 7, med løpende oppfølging av kundenes behov tilknyttet oppgradering og vedlikehold. Medarbeiderne ved Atea Service Center i Riga står til rådighet døgnet rundt og spiller en sentral rolle i utrullingen av Windows 7 og Microsoft Office til kunder og sluttbrukere i alle markeder. Stadig flere outsourcer virksomhetens interne programvarepakking og distribusjon av oppgraderinger til Atea. Det gir Atea konkurransefordeler i alle markeder, da det ofte også medfører ytterligere leveranser på andre områder. Atea Service Center er ITIL-sertifisert (ISO ). Atea Spintop Gjennom Atea Spintop optimaliseres IT-leveransene ved automatisering og selvbetjening. Det bidrar samtidig til å understøtte de forretningsmessige målene bak IT-investeringene. Atea Spintop har utviklet produkter og løsninger som automatiserer manuelle oppgaver samtidig som man gir sluttbruker tilgang til et selvbetjent IT-miljø. Ved å utnytte standardapplikasjoner tilbyr Atea Spintop løsninger som øker effektiviteten og kvaliteten på kundenes IT-investeringer. Det gir sluttbrukerne betydelig raskere respons og en mer fleksibel hverdag. Samtidig oppnår virksomheten reduserte kostnader og økt produktivitet. 18

19 CASE: JOTUN VELLYKKET UTRULLINGSKONSEPT FOR JOTUN MED ATEA7 DESIGN I arbeidet Atea med utvikling av et unikt utrullingskonsept for det norske malingkonsernet Jotun, basert på Atea7 design. Resultatet i første fase er at fargeblandingsprosessen som kjøres på PCer ute i de norske butikkene nå driftes mye enklere. Neste steg er å ta utrullingskonseptet ut i et globalt omfang. Prosjektet sparer allerede Jotun og deres kunder for mye arbeid og bidrar til kommersiell videreutvikling for en av verdens ledende malingprodusenter. Prosjektet er utført av Atea Service Center i Riga i Latvia og Ateas avdelingskontor i Larvik. Atea Service Center i Riga har levert fantastisk kompetanse og skapt en meget god teknisk løsning for oss i Jotun. 80 prosent av arbeidet ble utført i Riga, noe som har vært en fordel på flere områder. Først og fremst fordi de har en meget solid spisskompetanse tilknyttet bygging av Image og pakking av applikasjoner basert på Atea7 design. Samtidig utnyttes de forbedrede mulighetene i Windows 7 til å standardisere konfigurasjoner og ferdiglevere applikasjonsoppsettet ut på de lokale klientene, sier Bjørn Haavaldsen i Jotun. - For oss i Jotun har det vært viktig å få en komplett leveransepartner. Atea tilbyr ikke bare lokal tilstedeværelse og prosjektforankring, men også helt ledende kompetanse innen utrulling av denne typen prosjekter. Kombinasjonen av Ateas spisskompetanse i Riga og selskapets lokale kompetanse i Larvik, har vært en optimal løsning for oss. Prosjektet er utviklet i Norge, men Jotun Multicolor Global Network skal fungere i alle land hvor Jotun er representert med Multicolor-konseptet, noe som omfatter hele 75 land, utdyper Bjørn Haavaldsen i Jotun. Jotun har omtrent PCer spredt over hele Norge, som nå vil bli styrt av Microsoft sitt verktøy System Center Configuration Manager (SCCM) og Ateas eget verktøy Application Manager. Det er i denne prosessen Jotun virkelig har utfordret Ateas utrullingskompetanse. Målet er å inkludere flere land etter hvert. Et av kravene er at tanking av Windows 7 på PCer i butikkene skal gjøres helautomatisk av butikkens egne ansatte, som i mange tilfeller har liten eller ingen IT-kompetanse. I utrullingsprosessen tas det sikkerhetskopi av viktige data samtidig som PCene blir meldt inn i SCCM via internett. Alle PCer kan dermed styres og vedlikeholdes sentralt etter at de har blitt tanket med nytt Image. Dette er zero touch deployment i praksis. Eller Atea7 design. Fordelene ligger i selve klientdriften, hvor det alltid er fokus på at både brukere og klienter får eksepsjonell service med raske oppdateringer. Atea ble valgt på grunnlag av helheten, og den prosessen som omhandlet Atea7 design. Selv om dette er noe Atea er svært gode på har vi likevel utfordret Atea på nye måter. Det måtte bygges en testløsning for dette prosjektet for å være helt sikker på at de hadde den riktige kompetansen til å levere etter forventningene. Det har vært en formidabel samarbeidsprosess der begge parter har opparbeidet kunnskap om denne typen løsninger, hvilket har gitt flere fordeler for både Atea og Jotun, sier Bjørn Haavaldsen i Jotun. 19

20 CASE: MED ATEA eshoper KØBENHAVN LISENSER Oversikt, kontroll, besparelser og fleksibilitet er nøkkelord i Ateas nye lisensportal. For København kommune gjør Ateas eshop-løsning det enklere å handle lisenser og IT-utstyr. Lisensportalen er et fantastisk verktøy. Jeg vil si at dette er veien å gå for alle som vil effektivisere og gjøre arbeidet elektronisk. Portalen gjør lisenskjøpet raskere og enklere. Et raskt søk, og man får en liste over aktuelle versjoner, før riktig versjon bestilles. Det hele er brukervennlig og effektivt, forteller Bo Jelved, som leder anskaffelser på vegne av København kommunes sentraliserte IT-senter. København kommune er Danmarks største arbeidsplass, med ansatte. Som en av de aller første holder de styr på alle lisenser gjennom Ateas nye lisensportal og ved hjelp av et samarbeid med Atea innen Asset Management. Med alle kommunens programvarelisenser tilgjengelig gjennom eshop-løsningen, går det effektivt og smertefritt å implementere både nye PCer og nye brukere i hverdagen. Gjennom Ateas lisensportal finner de lisensproduktene raskere og til riktig pris, basert på de avtalene som København kommune har inngått. Fremover vil dette også tilbys andre virksomheter på jakt etter god oversikt og bredt sortiment relatert til innkjøp av programvare og lisenser. For å være helt ærlig, er det akkurat som å bruke nettbanken. Lisensportalen er en vidunderlig måte å kjøpe lisenser på. Den er lettfattelig, det er enkelt, og det virker. I fremtiden tror jeg vi vil ha langt flere brukere med elektronisk adgang, og det blir enda mer kritisk å ha en effektiv og sentralisert oversikt over kommunens programvarelisenser. Lisensportalen sparer oss for mye tid, og tillater oss å kjøre færre programpakker lokalt. Vi er to-tre personer som bruker systemet, og portalen har allerede gjort det mulig for oss at flytte ressurser til andre og viktigere oppgaver, noe som har gitt imponerende god uttelling. Alt skjer online og uten forsinkelser, påpeker Bo, før han raskt demonstrerer hvor enkelt lisenskjøpene kan gjøres med noen kjappe tastetrykk. Effektivisering og fleksibilitet Vi har sentralisert administrasjonen av programvare, nettopp for å kunne kontrollere og standardisere programvareutrullingen til kommunens PCer. Vi bruker blant annet også Ateas lisensportal i stor grad til kjøp av ekstralisenser til enkeltbrukere, fordi det ofte er et behov hos de ansatte for å kjøre andre programmer i tillegg til de som allerede er inkludert i de ulike avdelingenes standardpakke. Lisensportalen dekker vårt behov ettersom det er lett å bestille lisenser og finne det vi trenger. Vi holder også styr på det løpende lisenskjøpet, noe som gir god oversikt. Jeg har en kontraktsansvarlig som i samarbeid med Atea utelukkende driver med lisenshåndtering, og Atea sørger for at vi utnytter lisensene enda bedre og at vi kjøper de riktige oppgraderingene, forteller Bo Jelved Software Asset Management-løsningen fra Atea og lisensportalen, som København kommune har vært med på utviklingen av, utfyller hverandre godt. Software Asset Management-løsningen bidrar til å fortelle oss hvilke lisenser vi har, hvilke vi bruker, og enda viktigere, hvilke vi ikke bruker. Vi kan flytte lisensene rundt, noe vi kaller lisenspooling, hvilket gir oss større utnyttelsesgrad av de samme lisensene. Det gir effektivisering og mindre lisensforbruk med reduserte kostnader. Med lisensportalen ønsker Atea å tilby markedets beste anskaffelses- og administrasjonsløsninger. Bestillerne får automatiske beskjeder i portalen og blir opplyst underveis når man kommer til nye nivåer. Det gis også tilgang til en totaloversikt over virksomhetens lisenser, blant annet med dato for kjøp. Nest største leverandør Jeg tror bestemt at vi kommer til å bruke lisensportalen stadig mer. eshopen inneholder et langt større utvalg av ulike lisensversjoner, noe som er svært verdifullt for København kommune. I tillegg kjøper vi alt mulig, fra printerpatroner og mus til monitorer og PCer fra Ateas eshop. Vi har brukt ca DKK 35 millioner i året bare der. I tillegg har vi en lisensforvaltning på DKK millioner kroner. Alt i alt omfattet samarbeidet med Atea totalt sett kjøp for DKK 116 millioner kroner i. Fascinert av Atea i Riga Atea er også en viktig del av København kommunes fremtidsplaner. Vi ser på Atea som en viktig og strategisk partner. Vi utvikler nå ideen om å sette ut programvarepakkingen til Atea i Riga, som har imponert oss veldig. Atea kan trolig gjøre dette mer effektivt. Det handler om å utnytte standarder. I den grad vi gjennomfører dette, vil det frigjøre ressurser som kan brukes til å tjene Københavns befolkning. Vi har også allerede utnyttet Ateas konsulentkompetanse. Aller viktigst for oss er det likevel at Atea rett og slett bare leverer, påpeker Bo Jelved. 20

21 LEVERER FORDELER MED ATEAs eshop Stadig flere foretrekker Ateas ehandelsløsninger, eshop og Ateadirect, noe som også forenkler bestillingsprosessene både for kundene og Atea. På denne måten får kunder i alle markeder enkel tilgang til informasjon om over produkter med pris, lagerbeholdning og leveringstid. Atea fortsetter å vinne betydelige markedsandeler og demonstrerer at selskapets eshopmodell er den beste løsningen i markedet, kombinert med Ateas målrettede salgstilnærming I ble det gjort flere oppkjøp som til sammen styrker Ateas muligheter for videre utnyttelse av den allerede ledende posisjonen innen ehandel i Norden. Samtidig ble ehandelsselskapet Dropzone i Norge overtatt i, inkludert selskapets kunder som primært består av små og mellomstore virksomheter innen privat og offentlig sektor. Oppkjøpet er viktig som et ledd i etableringen og videreutviklingen av ledende ehandelsløsninger, som eshop og Ateadirect, i alle markedene hvor Atea er representert. Det underbygger også Ateas øvrige salgs- og markedsaktiviteter mot SMB-segmentet. Totalt har disse aktivitetene styrket Ateas satsning på dette området. Stadig flere foretrekker å handle på nett. Ateas eshop tilbyr økt tilgjengelighet, god produktoversikt og betydelige besparelser i bestillings- og salgsprosessen. Med en lang liste av leverandører og produkter, gir Ateas eshop effektiv og kundevennlig IT-distribusjon med lave transaksjonskostnader. Ateadirect for små og mellomstore virksomheter Satsningen på Ateas eshop fortsetter parallelt med etableringen av Ateadirect i stadig flere markeder, etter lanseringen i Danmark i Ateas eshop har en etablert kundemasse blant nordiske virksomheter både innen privat og offentlig sektor. Til sammenligning er Ateadirect, eller tilsvarende ehandelsportaler i de lokale markedene, som Dropzone i Norge, fokusert på salg av IT-utstyr til mindre bedrifter og deres medarbeidere. Med Ateadirect er det enkelt for små og mellomstore bedrifter å kjøpe IT-utstyr på nett, epost eller telefon. På denne måten har Atea satt økt fokus på en kundegruppe med ytterligere potensial, nemlig bedrifter med 20 til 100 medarbeidere. Målsetningen er å vinne en økende andel av det nordiske markedet. På den måten utnyttes posisjonen som en av Nordens største IT-innkjøpere, med et årlig innkjøpsvolum på over NOK 10 milliarder, i kombinasjon med selskapets ledende lager- og distribusjonskapasitet. Hovedpoenget med Ateas eshop og Ateadirect er å tilby alt av IT-utstyr på en enkel og kostnadseffektiv måte, slik at kundene kan handle hele døgnet, hvor de måtte befinne seg. Ateas ehandelsløsninger skal være det naturlige valget for kjøp av maskinvare, programvare og rekvisita. Med Nordens største varelager og gode ehandelsplattformer i hvert enkeltmarked, skal Atea sørge for å utnytte fordelene ved å knytte kundene til seg på en effektiv og god måte. Som et ledd i dette tilbys skreddersydde løsninger hvor kundene lager egne varekataloger med egne velkomstsider. 21

22 LEVERER FLEKSIBILITET OG ØKT KONKURRANSEKRAFT Med gode logistikk- og konfigureringsløsninger samt fleksible ordninger for finansiering leverer Atea økt konkurransekraft til selskapets kunder. Finansiering mer populært Etterspørselen etter Ateas leasings- og finansieringsløsninger fortsetter å øke, noe som også gjør at denne delen av virksomheten øker videre, slik den har gjort siden etableringen i Gjennom egne finansieringsselskap i Norge, Danmark, Sverige og Finland tilbyr Atea kundene finansiering av IT-investeringene. Det er en trend som fortsetter å styrke seg, også etter finanskrisen. Grunnet økt etterspørsel av finansieringstjenester hadde Atea ved utgangen av en samlet leasing- og finansieringsportefølje på over NOK 1,5 milliarder. Det representerer en vekst fra NOK 1 milliard ved inngangen til året. Det medførte også at Ateas leasings- og finansieringsvirksomhet økte bemanningen i løpet av. Markedet for denne typen tjenester øker, da stadig flere foretrekker finansiering av IT-investeringene med månedlige innbetalinger. Atea tilrettelegger finansiering for kundene med underliggende finansiering fra bank- og finanspartnere. Med 3 års nedbetaling og ekstern finansiering er risikoen svært lav for Atea. Salg av IT-utstyr med finansiering gir gjennomsnittlig betydelig raskere oppgjør, noe som påvirker kontantstrømmen positivt tilknyttet salgsaktivitetene. Av Ateas totale omsetning er i overkant av 4 prosent, eller om lag MNOK 750, levert med finansieringstjenester. Det langsiktige målet er 15 prosent finansieringspenetrasjon i selskapets omsetning, noe som forventes å gi svært god resultatuttelling grunnet den gode skalérbarheten. I et stabiliserende finansmarked har Atea Financial Services levert EBITDA på MNOK 14,5 i, sammenlignet med MNOK 9,0 i Logistikk, konfigurering og resirkulering i vekst Ateas senter for logistikk-, konfigurerings- og resirkuleringstjenester i svenske Växjö opplever stabilt økende omsetning og vekst med 24 prosent sammenlignet med Senteret er unikt i Norden og Baltikum og innehar en sentral rolle for Ateas leveransekraft i alle markeder. Ved å samle logistikk og konfigureringstjenestene har Atea sørget for skape verdifull konkurransekraft i forhold til det samlede produkt- og tjenestetilbudet i alle land. Senteret var involvert i en rekke PC-leveranser til offentlig sektor i, særlig innen skolevesenet i hele Skandinavia, slik som i Totalt er det levert PC-klienter i, mot i 2009, hvorav inkluderte konfigureringstjenester i, sammenlignet med i Samtidig er det resirkulert hele PCer, noe som tilsvarer antallet klienter året før. En tredjedel av Ateas totale maskinvareleveranser utføres fra logistikksenteret. Produktomfanget er høyvolumprodukter av Ateas totale portefølje på ca produkter. Den interne omsetningen tilknyttet Ateas senter for logistikk-, konfigurerings- og resirkuleringstjenester er på NOK 3,0 milliarder med økende resultat grunnet forberedt effektivitet. De kommende årene forventes vekst innenfor både produktleveranser og konfigurerings- og resirkuleringstjenester, noe som også gir gode resultatmarginer. Som en del av satsningen på grønn IT er det implementert effektive og enkle resirkuleringsprosesser for kundene. Med konseptene goitloop og goitgreen sparer kundene miljøet, penger og energi. 22

23 Leif Aarthun Ims, administrerende direktør i Altibox CASE: ALTIBOX ATEA LEVERER ALTIBOX I FORRYKENDE TEMPO Altibox bygger Fiber to the homes. Med Atea som logistikkpartner leveres bredbånd og alarm samt innholdstjenester som TV og telefoni over fiber. Utrullingen og suksessen i Norge har gått i et forrykende tempo. Det er mange som vil ha Altibox levert av Atea. Fiber to the homes er godt kjent i Europa og verden. Nå er det også på full fart inn i Norge og Norden. Som leverandør av logistikktjenester til Altibox og deres partnere, bistår Atea i utrulling av bredbånds- og alarmprodukter til fiberkunder. Samtidig skal Atea også levere kommunikasjonsutstyr, servere og konsulenttjenester tilknyttet Altibox utbygging av fibernett i Skandinavia. Farten er høy, både hos Altibox og Atea, med superrask oppkobling av stadig nye hjem. Med en offensiv vekststrategi distribuerer og kobler Altibox opp hjemmesentraler, dekodere og alarmutstyr. Snart er nærmere kunder på nett over hele landet. Det er ikke lenger et spørsmål om fiber eller ikke, men om hvor langt ut i nettverket man kan få fiber, sier Leif Aarthun Ims, administrerende direktør i Altibox, og utdyper; For oss er det ikke et kompromiss, vi leverer fibertilgang helt inn i stuen, med symmetrisk hastighet for opp- og nedlasting som er nærmere 10 ganger så høy som det raskeste VDSLtilbudet. Dette gir kunden unike muligheter og ikke minst unike brukeropplevelser. Bilder og video med stor oppløsning gjør at behovet for mer båndbredde er sterkt økende. Det er derfor ingen tvil om at veksten stiller fiberteknologien i en særklasse i fremtiden. Altibox er opptatt av å bygge konsepter for god integrasjon mellom de ulike tjeneste som tilbys, i tillegg til å utvikle flere tjenester for Altibox-plattformen. For å lykkes må kundene tas på alvor. Altibox må lykkes på to områder ved at partnerne lykkes i sine respektive lokalmarkeder og ved at de forstår og tilfredsstiller sluttkundenes behov. I den forbindelse er det viktig å ha en god logistikk- og teknologipartner, som sørger for å skape stabilitet i leveransene og på den måten gode kundeopplevelser. Det gjør Atea til en svært sentral samarbeidspartner for Altibox. For Altibox har det vært viktig å finne en leverandør som tilfredsstiller de krav som stilles til god og effektiv logistikk. Det er avgjørende for oss å samarbeide med de ledende teknologileverandørene på markedet. Det er mange måter å bygge infrastruktur på, og vår ambisjon har vært å bygge det mest robuste fibernettverket i Norge og Skandinavia. Derfor er Atea en sentral aktør og vi opplever at avtalen vi har med Atea gir god logistikk og effektiv utrulling av våre produkter, sier Leif Aarthun Ims. Unikt samarbeid For å samles om ambisjonene har Altibox og Atea sammen etablert et utviklingsfond. På den måten skal både Altibox og Atea fortsatt være i forkant av utviklingen, og bidra til å skape nye produkter og tjenester som igjen skaper vekst og lønnsomhet både for Altibox og Atea. Denne delen av samarbeidet er ganske unikt, i den forstand at aktørene går sammen om å satse på fremtiden. Ateas samarbeid og leveranser til Altibox og deres partnere involverer store deler av Ateakonsernets norske virksomhet. I tillegg foregår et tett samarbeid med Ateas logistikksenter i Växjö, hvor klargjøringen og utsendelsen av ITog kommunikasjonsutstyret skjer. Atea har vært en god og viktig partner til Altibox over flere år. Gjennom samarbeidet har vi lært å kjenne selskapet som pålitelige og effektive, og med dyktige fagfolk. Når vi skulle velge partner for leveranser av kommunikasjonsutstyr, servere og konsulenttjenester til utbyggingen av fibernett til våre kunder i hele Norge og Skandinavia stod Ateas landsdekkende apparat sentralt, men mest avgjørende var selskapets imponerende logistikksenter i Växjö. Logistikk er noe Atea kan. Med en helhetlig ramme rundt vårt samarbeid får vi akkurat det vi er ute etter for å kunne vokse, sier Leif Aarthun Ims. 23

24 CASE: F.v. Leif Elken, Mads Darling og Rasmus Heide i TDC ATEA ER TDCs FRIE VALG I opplevde Atea sterkt økende etterspørsel etter det danske konseptet «Det Frie Valg», hvor multimedieprodukter leveres gjennom en bruttolønnsordning til medarbeidere. En av virksomhetene som benytter seg av tilbudet fra Atea er TDC. Som medarbeider i danske virksomheter er fordelene mange ettersom anskaffelse av medarbeidergoder, som for eksempel multimedieprodukter, fratrekkes bruttolønnen og dermed reduserer inntektsskatten. Jeg har selv bestilt varer gjennom ordningen og er svært fornøyd. På en skala fra 1 til 10 gir jeg Ateas konsept «Det Frie Valg» en klar 9er. Det er rett og slett imponerende bra, sier Leif Elken, HR-konsulent i TDC. 1. januar ble den nye multimedieskatten innført i Danmark. Det gjorde «Det Frie Valg» til det hurtigst voksende forretningsområdet for danske Atea i. I løpet av året solgte Atea for nærmere MNOK 450 i bruttolønnsordninger tilknyttet multimedieprodukter i Danmark, hvor TDC var den største kunden. Det representerer en mangedobling bare fra året før. «Det Frie Valg» fra Atea er et tilbud til medarbeidere, som gjennom ordningen får levert PC-utstyr, mobiltelefoner, bredbåndstjenester og andre ansattegoder. Godene betales ved at bruttolønnen reduseres med verdien av varene som bestilles. Ordningen er svært attraktiv i TDC. Under den siste bestillingsrunden bestilte mer enn halve staben, som totalt dekker ansatte, produkter gjennom «Det Frie Valg» fra Atea. Det viser hvor populær ordningen er blitt. Brukergrensesnitt i toppklasse Atea har med nytt brukergrensesnitt på sin bestillingsportal tilrettelagt for enkel administrasjon på vegne av virksomheten og en god bestillingsprosess for medarbeidere. Portalen gir medarbeiderne et klart bilde av varens pris samt hva det vil si for deres bruttolønn og skattefradrag. Etterpå får man en epost med bestillingsbekreftelse og informasjon om når varen leveres. Jeg bestilte nylig en ipad gjennom portalen, og det gikk kjempebra. Det var kjapt, enkelt og presist. Og jeg er en veldig kritisk forbruker, så dette kan jeg absolutt anbefale, sier Mads Darling, som jobber med intranettet og kommunikasjon i TDC. Ateas portal for «Det Frie Valg» på TDCs intranett er nesten som å være i en godtebutikk. Det er stas å komme inn og velge mellom alle produktene Atea tilbyr. Vi får velge akkurat det vi selv har lyst på og har muligheten til å få de nyeste produktene rett hjem på døra, fortsetter Mads Darling. Fritt valg på intranettet Bestillingsportalen fra Atea ble gjort tilgjengelig gjennom sømløs integrering på TDCs intranett. Når medarbeiderne får mulighet til å bestille teknologiprodukter på en så enkel måte og betale det gjennom en bruttolønnsordning, får medarbeideren en sterkere tilknytning til virksomheten. Ikke minst gir det gladere medarbeidere, og det er fordelaktig for virksomheten, smiler Rasmus Heide, medieredaktør i TDC. Under den siste bestillingsrunden var det ville tilstander på kontoret, og flere kommenterte at det føltes som julaften, forteller Mads Darling. Gir klare konkurransefordeler Ifølge Elken kan ordningen fra Atea utgjøre en forskjell både i ansettelsessituasjoner og ved anledninger der eksisterende medarbeidere får nye jobbtilbud internt. Om man skal veie to virksomheter opp mot hverandre kan faktisk et bruttolønnstilbud gjennom «Det Frie Valg» fra Atea spille en rolle. Det er et klart pluss for medarbeiderne, og det gir også virksomheten klare konkurransefordeler i arbeidsmarkedet, sier Leif Elken. I tillegg er det veldig viktig for TDC at medarbeiderne enkelt kan anvende ny teknologi. Vi tilbyr blant annet telefoni og bredbåndspakker til våre kunder, og det er positivt for virksomheten at medarbeiderne selv bruker disse tjenestene hver dag. Likevel bruker vi ordningen først og fremst som et medarbeidergode, slik at de opplever at de kan kjøpe produkter til bedre priser og mer fordelaktige vilkår. Vi knytter medarbeiderne til den nye teknologien og får dermed en mer oppdatert stab, med høyere IT-kunnskaper enn andre virksomheter som ikke tilbyr sine medarbeidere en slik ordning. Derfor burde enda flere utnytte «Det Frie Valg» fra Atea, sier Rasmus Heide. Nytt samarbeid øker tilbudet Multimedieskatten omfatter bruttolønnskjøp av teknologiprodukter som mobiltelefoner og PCutstyr, eksempelvis iphone og ipad, samt datakommunikasjonstjenester og øvrige ansattegoder som helseordninger og pendlerkort. Takket være et nytt samarbeid med TDC kan Atea nå også tilby alle virksomheter bredbånds- og telefoniløsninger fra TDC gjennom «Det Frie Valg», i tillegg til IT- og teknologiproduktene som allerede inngår i sortimentet. Atea har mange virksomheter som utnytter selskapets tilbud på lik linje med TDC. Atea administrerer ca medarbeideres bruttolønnsordninger for mer enn virksomheter gjennom ordningen «Det Frie Valg». 24

25 ATEA LEVERER GEVINSTER MED PRINT OG KOPI Som et ledd i satsningen på enkeltområder innen Ateas blue box, har Atea satset på print og kopi i. Det har forankring i løpende kundeinvesteringer tilknyttet maskinvare og infrastruktur med tilhørende servicetjenester. Gevinstene oppnår kundene gjennom reduserte print- og kopikostnader. Ateas satsning på print og kopi resulterte blant annet i oppkjøpet av fire svenske selskaper innen Office-kjeden i. Oppkjøpet av de svenske selskapene Portal og Benzler, som også tilbyr print og kopiløsninger, har også bidratt til en ytterligere styrket posisjon. Dette har gjort Atea til en av de største aktørene innen print og kopi i Sverige med en spredt tilstedeværelse i hele landet. Ateas fokus innen print og kopi er på integrerte leveranser av maskinvare, tjenester og finansiering tilknyttet modernisering og løpende driftsbistand. For kundene betyr det at de får en fleksibel og effektiv løsning som dekker alle behov innen print, kopi og skanning til en forutsigbar og rimelig kostnad. Som en del av dette oppnår kundene besparelser tilknyttet drift og løpende omkostninger. Det er blant annet mulig ved at Atea analyserer behovene og på den måten optimaliserer kundens print- og kopifunksjoner. Løpende service og vedlikehold med komplette finansieringsløsninger er en del av løsningstilbudet fra Atea, som stadig flere kunder foretrekker. Mange virksomheter lar seg overraske over gevinstene og besparelsene som Atea kan tilby. For Atea dreier det seg heller ikke bare om det kortsiktige maskinvaresalget eller den helhetlige drifts- og finansieringsløsningen med tilhørende salg av rekvisita på løpende basis. Det er interessant nok i seg selv, men print- og kopileveransene åpner samtidig ofte for ytterligere forretningsmuligheter for en leverandør som Atea. Ateas leveranser innen print og kopi gjør det mulig å holde en god dialog med kundene på løpende basis, noe som ofte også gir leveranser på andre områder. Ved å være en foretrukket partner for kundene, er det enklere å lykkes med kryssalg og mersalg til eksisterende kundeportefølje. Det betyr at mange kunder ofte ender opp med å bestille øvrige leveranser fra Atea. Et område som spesielt utmerker seg relatert til print og kopi er Ateas konkurransedyktige finansieringsløsninger, en virksomhet som stadig involveres i finansieringen av en økende andel av Ateas totale maskinvaresalg, noe som gir Atea gode marginer og kunden stor fleksibilitet. Likevel er den største gevinsten for kundene innen print og kopi reduserte kostnader og bedre stabilitet. CASE: ÅMÅL KOMMUNE NYE PRINT- OG KOPITJENESTER TIL HELE KOMMUNEN Multifunksjonsmaskiner tar over, også i Åmål kommune i Sverige, som i valgte en totalavtale for print, kopi og skanning fra Atea. Det betyr reduserte kostnader og forbedret funksjonalitet. Vi er godt fornøyd med Atea som partner og svært tilfreds med at alt fungerte veldig bra i utrullingen. Vi sparer også mye penger på denne avtalen, både ved lavere variable og faste kostnader, men også ved at vi får samlet større deler av maskinparken i færre produkter som løser flere behov, sier Pontus Karlsson, IT-sjef i Åmål kommune. Atea Finans finansierer maskinvaren, noe som gir kunden en komplett og fleksibel løsning med en fleksibel kostnadsstruktur og ingen etableringskostnader. Avtalen omfatter hele kommunen, både de administrative enhetene og virksomheter som skoler, førskoler og barnehager. Kommunen har redusert antallet tradisjonelle skrivere, som erstattes av multifunksjonelle skrivere som både kopierer og skanner samt skriver ut i farger og sort/hvitt. Kommunen benytter omtrent 70 nye multifunksjonelle kopimaskiner/printere, og kjøper dette som en tjeneste av Atea. Det gir en lav og forutsigbar utskriftskostnad for alle i kommunen. I tillegg kjøper vi programvarelisenser fra Atea. Jeg tror veldig på denne typen avtale, da det er en god måte å organisere behovene til en kommune på. I hvert fall for oss i Åmål, men sikkert også flere. Det gir lavere kostnader og bedre funksjonalitet, påpeker Pontus Karlsson. 25

26 LEVERER GRØNN IT OG VIRTUALISERER Atea var tidlig ute med flere kundekonsepter innenfor Grønn IT. Med selskapets goitgreen-konsepter er Atea fortsatt ledende i Norden. Bevisstheten og fokuset på miljøvennlige løsninger øker, noe som stiller nye krav og forventninger til alle aktørene på markedet. Som markedsleder tar Atea et særlig ansvar for dette gjennom selskapets målrettede og dedikerte satsning på Grønn IT både overfor kunder men også som en del av konsernets arbeid med egne miljøtiltak. Gjennom Grønn IT investeres det i IT-utstyr og løsninger som bidrar til å redusere miljøutslipp - samtidig oppnås økonomiske og forretningsmessige gevinster. Dette relaterer seg eksempelvis til videokonferanseløsninger, energieffektive IT-løsninger og resirkulering. Gjennom implementering av goitgreenog goitloop-konseptene har Atea spilt en aktiv rolle for å fremme og støtte implementering av Grønn IT hos en lang rekke kunder i. Resirkulerer for miljøet Ateas logistikk- og resirkuleringssenter i Växjö i Sverige utgjør en sentral del av konsernets miljøsatsing. Grønn IT er en langsiktig satsning som konsernet vil opprettholde fokuset på fremover, noe som også forventes å gi forretningsmessig uttelling på flere områder med kostnadsbesparelser og CO2-reduksjoner. På dette området er Atea ledende gjennom å tilby en rekke skreddersydde og standardiserte løsninger. Det forventes også at etterspørselen etter verdiskapende IT-tjenester vil utgjøre en stadig større del av konsernets inntekter i tråd med trenden de siste årene. Virtualisering sparer miljøet Virtualisering forventes å være en av de raskest voksende teknologiene de kommende årene. Dette er en trend Atea er godt posisjonert til å dra nytte av, med sterk teknologisk kunnskap så vel som en etablert og langsiktig kundebase innen både privat og offentlig sektor. Virtualisering dreier seg om å utnytte dataressursene mer effektivt. Det gjøres blant ved å kjøre flere systemer på en og samme server eller PC. Det siste året har Atea virtualisert en rekke kunder, spesielt i Finland, hvor det i 4. kvartal ble gjennomført oppkjøp av virtualiseringsselskapet Ten of Ten Oy. Virtualisering skaper reelle gevinster og besparelser ved at infrastrukturen utnyttes bedre. Det er for så vidt ikke nytt, men trenden fortsetter, ettersom stadig flere virksomheter både innen offentlig og privat sektor jakter på nye fordeler tilknyttet en enda mer optimal IT-drift. Samtidig er virtualisering en del av grønn IT, da besparelsene i større målestokk er betydelige, bare relatert til redusert energibruk på datarommet. I tillegg skaper virtualisering større fleksibilitet ved at nye PCer og servere virtuelt kan settes opp umiddelbart, uten at ny maskinvare må kjøpes og installeres, da det kjøres på eksisterende infrastruktur. Det gjør at Atea fortsetter å satse på virtualisering, som en del av det kommersielle tilbudet av fleksible løsninger til kundene, og et bidrag innen Grønn IT. Virtualisering forventes å være en av de raskest voksende teknologiene de kommende årene CASE: ATEA VIRTUALISERER FINLAND UNIVERSITETET I NORD-KARELIA RYDDER OPP PÅ SKRIVEBORDET Tiårets kanskje mest betydningsfulle IT-nyvinning er virtualisering av arbeidsstasjoner. Dette utnytter finske North Karelia University of Applied Sciences, der Atea har levert løsninger for virtualisering av arbeidsstasjonene. For universitetet har virtualisering av arbeidsstasjonene gitt støtte for virtuelle studier, fjernarbeid og klientuavhengige brukeropplevelser. Pioneerer innen samarbeid North Karelia University of Applied Sciences var et av de første universitetene som satset på virtualisering. Først etablerte Atea et testmiljø for universitetet tilpasset deres behov, med fokus på løsninger fra Citrix. Atea ble valgt fordi universitetet ønsket en prosjektpartner med høy kompetanse og bred erfaring med ulike virtualiseringsteknologier. Målet er å bygge ut systemet videre. Systemet støtter totalt 200 samtidige brukere, men dette er i ferd med å økes til 350. Samtidig samlokaliseres driften og vedlikeholdet i tillegg til at livssyklusen på klientene forlenges. Nesten alle våre kunder med mer enn 100 arbeidsstasjoner vurderer eller tester allerede bruken av virtualisering av arbeidsstasjoner. Hittil har flest kunder innen offentlig sektor utnyttet virtualisering, men det private næringslivet kommer etter nå, sier Olli Kinnunen, Account Manager i Atea Finland. 26

27 Ateas logistikk- og resirkuleringssenter i Växjö CASE: NORDLANDSSYKEHUSET SPARER PENGER OG MILJØET MED ATEA God sikkerhet, miljøbesparelser og takknemlige inntekter er tre faktorer Nordlandssykehuset fokuserer på ved beskrivelse av Ateas LOOP-konsept for resirkulering av brukt IT-utstyr. For sykehuset gir det klingende mynt i kassa selv ved siste stopp i datautstyrets livssyklus. Slik var det ikke før. Med goitioop fra Atea tilbys løsninger for resirkulering, gjenbruk og videresalg av IT-produkter. Og samtidig spares miljøet. For oss er fordelene mange. Konseptet har gitt lengre varighet på IT-produktene ved at vi har optimalisert utskiftelses- og fornyelsesprosessen. Vi bidrar til å skape miljøgevinster, og på toppen av det hele gir det oss en hyggelig ekstrainntekt, ettersom Atea betaler for det gamle IT-utstyret vi kaster. Tenk det. Det er kanskje en klisjé, men i dette tilfellet er det faktisk snakk om en reell vinnvinn-situasjon, ikke minst for oss som kunde, sier Trond Kristiansen, rådgiver ved Nordlandssykehuset. Med omtrent arbeidstakere er det omlag datamaskiner ved Nordlandssykehuset, og av disse må en fjerdedel byttes hvert eneste år. Dette betyr at flere PCer erstattes hver eneste arbeidsdag. Med Ateas goitloop-konsept har Nordlandssykehuset fått en struktur rundt utskiftning, fornyelse og avhending av IT-utstyr, som gir mange fordeler. Totalt sett er det ikke billig å erstatte såpass mange og dyre klienter, men Ateas LOOPkonsept gjør at vi faktisk får tilbake en god del penger fra utstyret vi ellers ville hatt kostnader med å bli kvitt. Det å bli kvitt utstyr har vært noe av det dyreste, blant annet fordi det er betydelige kostnader forbundet med sikker sletting av alle data, noe som selvsagt er viktig. I dette tilfellet ivaretar Atea denne prosessen, slik de gjør for alt resirkulert datautstyr. Det er spesielt viktig når noen av klientene brukes til å aksessere pasientinfo i sikre databaser. Atea har levert en løsning som oppfyller alle nødvendige sikkerhetsfaktorer, og som sparer oss for mye jobb og som gir god sikkerhet, sier Trond Kristiansen. Ateas LOOP-konsept er basert på ledende metodikk og nyeste programvare i henhold til standardene ISO14001 og ISO9000, for å garantere 100 prosent sletting. - I tillegg er Atea en leverandør vi kan stole på innenfor flere andre områder, deriblant innen telekommunikasjons- og videokonferanseløsninger. De siste årene har vi tatt i bruk stadig nye løsninger innen Unified Communication. På dette området har Atea bidratt til å heve kvaliteten og funksjonaliteten med nye kommunikasjonsløsninger både innen medisin og administrasjon. 27

28 CASE: AALBORG KOMMUNE MED ATEA BLIR IT-SØPPELET NYTT UTSTYR OG PENGER Ansvarlighet, Grønn IT og sikkerhet er stikkord som gir Ateas resirkuleringskonsept goitloop betydning, i følge selskapets kunder. Med LOOP4 er det mulig å motta nytt, konfigurert og ferdigutpakket utstyr samtidig som man på forsvarlig vis kvitter seg med gammelt utstyr. I Aalborg kommune er dette høyt verdsatt, og de testet derfor løsningen i forbindelse med utskiftning av 500 PCer. Atea tilbyr fire ulike LOOP-konsepter. LOOP4 er spesielt godt egnet dersom virksomheten samtidig bestiller ny maskinvare. Aalborg kommune ser fremover og har derfor standardisert prosessene rundt IT-innkjøp, leveranser og avvikling av gammelt utstyr. I prosessen med modernisering av IT-produkter er det kritisk at avhendingen av gamle datamaskiner ble håndtert sikkert, og det er noe Atea gjør, sier Niels Rygaard i Aalborg kommunes eldre- og uføreomsorg. For Atea representerer resirkuleringskonseptet også kommersiell verdi, da gammelt IT-utstyr betaler seg. Det gjør det også for kundene, som får penger tilbake for det utrangerte utstyret. 28

29 ATEA LEVERER SAMFUNNSANSVAR I sluttet Ateakonsernet seg til FN Global Compact gjennom å følge deres 10 hovedprinsipper for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon med hovedfokus på prinsippene som gjelder miljø. Miljø og grønne tiltak Klimarapporter Alle selskapene i Ateakonsernet har klimarapporter, utarbeidede målsetninger og mål for å redusere konsernets egne klimautslipp og er sertifisert i henhold til ISO For å opprettholde et konstant fokus gjennomføres ekstern revisjon og gjennomgang av status på Ateas egne CO2-utslipp. Klimarapportene gjør det enklere å identifisere og implementere nødvendige tiltak for å redusere gruppens totale CO2-utslipp. Ateakonsernets mål er å redusere CO2-utslippene med 25 prosent per medarbeider innen 2015 (basert på 2007-nivå). Intern infrastruktur En av metodene for å redusere CO2-utslipp i Atea er gjennom forbedring av intern infrastruktur. Dette gjennomføres gjennom prosjektet One Infrastructure som ble implementert i Danmark og Finland i og vil bli implementert i de øvrige landene innen utgangen av Prosjektet One Infrastructure vil integrere IT-infrastrukturen fra syv ulike Atea-land til én. One infrastructure vil ikke bare tilføre mer fleksible og effektive arbeidsforhold for medarbeidere og merkbare økonomiske besparelser, men også utgjøre en forskjell for miljøet: Energieffektive datasentere og virtuelle skrivebord vil bidra til å redusere energiforbruket Ett domene øker ytterligere mulighetene for Unified Communication. Spesielt videokonferanse reduserer behovet for reisevirksomhet merkbart Resirkulering av IT-utstyr Eksternt fortsetter Atea å vokse innenfor sin gjenvinningsvirksomhet og vil gjennom dette spare miljøet for betydelige mengder CO2 gjennom resirkulering av IT-utstyr for kunder. Konseptet goitloop vokste med 33 prosent i, målt i antall resirkulerte enheter, som nå er mer enn Dette sparer både miljø og penger for kundene. Andre eksterne og lokale miljøtiltak omfatter blant annet: Atea Green Guide for ansatte. Denne har til hensikt å involvere medarbeiderne i den grønne innsatsen og er en enkel og lettforståelig håndbok med tips og råd om hvordan man kan spare energi, gjøre energibevisste valg, redusere reisevirksomhet, forlenge levetiden på utstyr og redusere og resirkulere avfall. Policy for grønne firmabiler, som sier at ansatte skal velge mer miljøvennlige firmabiler. I var gjennomsnittlig CO2-utslipp fra firmabiler i Atea i Finland 164 g/km versus 168 g/km i Retningslinjene vil ha enda større effekt over tid etter hvert som nye biler vil erstatte de gamle. Videre har Atea i Danmark lagt ut en ordning for bilsamkjøring på sitt intranett. Ordningen samordner felles kjøring blant kolleger som reiser mellom Ateas kontorer. Tiltaket sparer både penger og CO2. Atea Logistikk har skrevet en avtale med transportselskapet BRING, hvor BRING leverer skole-pcer med tog, en kostnadsog miljøeffektiv løsning hvor både Atea og kundene sparer penger og reduserer CO2-utslipp. Atea donerer også penger til miljøtiltaket Hold Sverige rent, som bærer mottoet Arbeid mot forsøpling, for gjenvinning og en holdbar utvikling. Øvrige tiltak innenfor samfunnsansvar Alle land har utarbeidet en plan og policy for likestilling mellom kjønnene. Atea mener alle er like og skal ha like muligheter når det gjelder karriere. Atea støtter årlig barneorganisasjonen BØRNEfonden. I gjennomførte Atea et terrengsykkelløp for ansatte og kunder som innbrakte NOK til BØRNEfonden. Atea ga også bidrag til foreningen BRIS (Barns rettigheter) og har sammen med Astra skaffet PCer til en rekke skoler. Videre har Atea i donert PCer til en barneklinikk på et lokalt sykehus i Sverige. PCene er ment for syke barn og deres pårørende for å gi dem glede og moro og kanskje litt læring, i en ellers tøff tid. I tillegg har Atea ønsket å ta konkrete valg i forhold til å avlaste situasjonen for svakerestilte grupper. Atea organiserte et prosjekt (støttet av Microsoft, IBM og Onsight) hvor en Sharepoint intranett-løsning ble donert til Hope Association. Hope er en forening som hjelper familier i krise på ulike praktiske måter. Med Sharepoint intranett-løsningen kan Hope bedre organisere sin bistand til familiene og sikre at hjelpen kommer til riktige personer. På et globalt nivå donerte Atea penger til organisasjonen Leger Uten Grenser for å hjelpe mennesker i nød over hele verden. FN Global Compacts 10 prinsipper Menneskerettigheter Prinsipp 1: Bedrifter skal støtte og respektere vernet om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og Prinsipp 2: sikre at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Arbeidstakere Prinsipp 3: Bedrifter skal overholde organisasjonsfriheten og den reelle anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger, Prinsipp 4: bidra til avskaffelse av tvangsarbeid, Prinsipp 5: bidra til avskaffelse av barnearbeid, og Prinsipp 6: ingen diskriminering i ansettelser og rekruttering. Miljø Prinsipp 7: Bedrifter skal støtte føre var -prinsippet i forhold til miljøutfordringer, Prinsipp 8: ta initiativ til fremme av økt miljøansvar, og Prinsipp 9: oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi. Anti-korrupsjon Prinsipp 10: Bedrifter skal bekjempe alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser. 29

30 STYRETS BERETNING Atea leverte et svært godt år i, både omsetnings- og resultatmessig, med meget sterk vekst og flere oppkjøp enn noe år tidligere. I første halvdel av var makroforholdene fortsatt noe preget av finanskrisen, med lavere vekst i første halvår, men så bedret markedsforholdene seg raskt. Konsernet opplevde sterk veksttakt i 2. halvår med tilhørende gode resultater. Spesielt gledelig er det at samtlige land leverte omsetningsvekst på minimum 20 prosent i konstant valuta i både 3. og 4. kvartal sammenlignet med tilsvarende kvartaler i Det viser at farten er god inn i Atea vil fortsette å kombinere organisk vekst med vekst gjennom oppkjøp, da Atea har den finansielle styrken og klare målsetningen om fortsatt å spille en viktig rolle i den pågående markedskonsolideringen. Denne strategien har vist seg å være spesielt robust og suksessfull. I løpet av er nye og store markedsandeler vunnet for Nordens største og Europas tredje største leverandør av IT-infrastruktur og -tjenester. ga sterk omsetningsøkning. Konsernet leverte betydelig bedre lønnsomhet og noe styrket margin. EBITDA før aksjebaserte opsjonskostnader samt oppkjøpskostnader, endte på MNOK 675,2, noe som representerer en økning på MNOK 124,9 fra Det gir en resultatvekst på 22,7 prosent. Driftsinntektene ble MNOK ,2 mot MNOK ,6 i 2009, noe som gir en vekst på 17,4 prosent, og 20,9 prosent målt i konstant valuta. Konsernet genererte en positiv kontantstrøm fra driften for året på MNOK 564,4, ned fra MNOK 726,5 i 2009, hvor ekstraordinært høye forhåndsbetalinger fra offentlige kunder i 4. kvartal 2009 ga uttelling. For tredje år på rad foreslår styret at det utbetales utbytte, basert på konsernets solide resultater. For foreslås utbyttet til NOK 2 per aksje, opp fra NOK 1,25 for 2009 (NOK 1,00 for 2008). Samtidig er det skapt betydelige aksjonærverdier de siste to årene ved at aksjekursen er økt med over 250 prosent fra starten av 2009 til utløpet av, noe som synliggjør Ateas gode og solide utvikling. God lønnsomhet og sterk kontantstrøm underbygger selskapets finansielle soliditet i kombinasjon med netto rentebærende gjeld på kun MNOK 337,3 ved utgangen av året. I ble det gjennomført oppkjøp av hele 15 selskaper innen strategisk sentrale forretningsområder i vekst, noe som i 2011 forventes å bidra med NOK 2,5 milliarder i driftsinntekter. Til sammenligning ble det kjøpt opp 5 selskaper i Det målrettede arbeidet for å vinne ytterligere markedsandeler og levere på vekststrategien fortsetter med fullt fokus i Det er styrets oppfatning at Atea ved inngangen til 2011 står godt rustet til å nå konsernets vekstmål, 20:11:1, med målsetting om driftsinntekter på NOK 20 milliarder og EBITDA på NOK 1 milliard i Med forventet organisk vekst på 9 prosent i 2011, i tillegg til driftsinntekter på NOK 2,5 milliarder fra oppkjøpte selskaper, er det styrets vurdering at Atea sannsynligvis vil passere NOK 20 milliarder i driftsinntekter i løpet av året. Med et fast fokus på kostnader og EBITDA-margin opprettholder Atea sin ambisjon om å nå NOK 1 milliard i EBITDA. Atea er i første rekke en totalleverandør av maskinvare, applikasjonsprodukter og relaterte konsulenttjenester innenfor IT-infrastruktur. Gjennom et spekter av markedsledende teknologier fra ledende leverandører, kombinert med verdiskapende tjenester og fokus på den enkelte kundes behov, bidrar selskapet til å styrke kundenes konkurransekraft og til at de når sine strategiske mål. En fokusert IT-infrastrukturstrategi kombinert med kostnadsstyring og lokal tilstedeværelse har skapt et solid grunnlag for lønnsom vekst. Atea-konsernet har 79 kontorer i Norden og Baltikum. De mange lokalkontorene gir nærhet til kundenes behov i alle enkeltmarkeder. Samtidig tilbys fellesressurser som Ateas eshop, programvarepakketering i Riga i Latvia, klienthåndteringsverktøy fra Spintop, finansieringstjenester med felles struktur i alle enkeltmarkeder samt fellestjenester tilknyttet logistikksenteret i Växjö i Sverige. Ateas satsning på Grønn IT med konseptene goitgreen og goitloop har stått sentralt også i og satsningen fortsetter både for Atea internt og overfor selskapets kunder. Mål og strategi Ateas kortsiktige målsetning innebærer omsetning på NOK 20 milliarder med EBITDA på NOK 1 milliard i 2011 (20:11:1). Den langsiktige strategien er å oppnå videre vekst og stabilt god lønnsomhet ved å styrke konsernets posisjon videre innen Ateas blue box, som beskriver konsernets samlede produkt- og tjenestetilbud innen ITinfrastruktur. Ateas blue box omfatter salg av produkter, tjenester og løsninger innen fire primære kategoriområder basert på teknologisk og markedsmessig tilhørighet. Hovedsakelig er Ateas blue box orientert rundt 30

31 klienter (PCer og mobiltelefoner), datasenter (virtualisering, drift, server og datalagring), samhandling (effektiv kommunikasjon og gode nettverk) samt Unified Communication (video- og webkonferanse, IPtelefoni, mobilitet og chat). Samtidig som Atea øker markedsandelen innen konsernets primære forretningsvirksomhet, øker det totale forretningsmessige potensialet ved at nye teknologitrender og effektivitetsbehov bidrar til å skape ny og tilhørende forretningsvirksomhet, som naturlig faller inn i Ateas blue box. Det vil trolig medføre at produkt- og tjenesteetterspørselen øker og det forventes derfor vekst på flere områder i årene fremover. Markedsutvikling og trender I følge analyseinstituttet IDC vokste det nordiske IT-infrastrukturmarkedet, som utgjør Ateas blue box, med 4,7 prosent i. Til sammenligning leverte Atea en vekst på 17,4 prosent, eller 20,9 prosent i konstant valuta, i Norden og Baltikum. Den organiske veksten havnet på hele 13,3 prosent i konstant valuta. Det betyr at Atea vant store markedsandeler i alle enkeltmarkeder. IDCs oppdaterte analyser for IT-infrastrukturmarkedet i Norden estimeres til omkring NOK 117 milliarder. Dette representerer en oppgang på 4,7 prosent i etter at totalmarkedet falt med omkring 8 prosent under finanskrisen i Samtidig har Atea levert meget sterk vekst i omsetning og resultater, noe som innebærer at konsernet har vunnet store markedsandeler både lokalt, nasjonalt og i hele regionen. Ateas totale markedsandel i Norden kan dermed estimeres til å nærme seg 15 prosent, noe som representerer en sterk økning bare de siste to årene, opp fra omtrent 13 prosent i 2009 og om lag 11 prosent i Basert på Ateas sterke utvikling de siste årene forventes det videre vekst i det nordiske og baltiske markedet. I stor grad er dette allerede sikret gjennom en rekke oppkjøp i, som først får full effekt i Det nordiske og baltiske IT-infrastrukturmarkedet er fortsatt fragmentert, selv om Atea har bidratt til betydelig konsolidering de siste årene. Atea er den klart største aktøren med en rekke mindre nasjonale aktører. Som markedsleder med en stadig tydeligere lederposisjon, er det styrets oppfatning at forholdene ligger til rette for videre vekst. Finanskrisen skapte utfordrende makroøkonomiske og markedsmessige forhold fra høsten 2008 til våren. Dette rammet imidlertid konkurrentene hardest, da Atea benyttet lavkonjunkturen godt. Selv om Atea har levert vekst i hele perioden med svært gode resultater, har det vist seg at IT-investeringer i stor grad er sykliske med korrelasjon mellom investeringsnivået og det makroøkonomiske klimaet generelt. Finanskrisen medførte reduksjon av tidligere estimater for generell markeds- og investeringsvekst innen IT i Norden og Baltikum. Likevel har Atea levert videre vekst i omsetning og resultat, noe som betyr at konsernet har styrket posisjonen betraktelig i perioden og vist robusthet selv i makroøkonomiske nedgangstider. I følge IDC vil det nordiske markedet for IT-infrastruktur vokse med 4,4 prosent i 2011, mens styret forventer en organisk vekst for Atea på hele 9 prosent. I tillegg kommer oppkjøpseffektene på anslagsvis NOK 2,5 milliarder. Basert på helårseffekten av oppkjøpte selskaper i var Ateas proforma driftsinntekter i på MNOK ,0. Det var særlig maskinvaresalget som skjøt fart i med en tiltakende vekst i løpet av året. I konstant valuta leverte Atea 8,6 prosents vekst i maskinvaresalget i 1. kvartal, 21,4 prosent i 2. kvartal, 36,5 prosent i 3. kvartal og hele 43,7 prosents vekst i 4. kvartal. Av denne økningen i 4. kvartal var godt over halvparten, 24,7 prosent, organisk vekst. Til sammenligning vokste i følge IDC det nordiske markedet for maskinvare med 8,7 prosent i hele. Samlet i løpet av året leverte Atea en vekst i konstant valuta på 28,8 prosent etter totale maskinvareinntekter på MNOK ,7. Det viser med tydelighet hvordan Atea har utklasset markedsveksten med økende veksttakt i løpet av året. Selv om en del av veksten kan tilskrives de mange oppkjøpene, er også den underliggende utviklingen svært lovende innen produktsalg. Markedsveksten forventes å fortsette innen dette området i I følge IDC er maskinvareveksten estimert til 5,9 prosent, noe som i følge analyseinstituttet vil være den høyeste segmentveksten innenfor Ateas blue box. Tjenestesalget hadde en tilsvarende utvikling gjennom året, med betydelig økning fra kvartal til kvartal i løpet av. Innen tjenesteområdet omsatte konsernet for MNOK 3 350, opp fra MNOK i Det representerer en økning på 7,3 prosent, eller 11,4 prosent i konstant valuta, sammenlignet med foregående år. Etter en svak start på året, med en nedgang på 2,2 prosent i 1. kvartal, skjøt også tjenestesalget gradvis fart. Målt i konstant valuta endte veksten i 31

32 Ib Kunøe (f. 1943) Styreformann (siden mars 2006) Linieofficer, Siviløkonom (HD). Nåværende stilling: Eier og konsernsjef i Consolidated Holdings A/S. Tidligere erfaring: Grunnlegger av og styremedlem / medeier i en rekke selskaper. Deltatt på 8 av 8 styremøter i. Kristine M. Madsen (f. 1961) Styremedlem (siden april 2008) Cand. Jur UiO Nåværende stilling: Advokat, partner i Bull & Co Advokatfirma AS. Tidligere erfaring: Ulike styreverv i en rekke selskaper og organisasjoner. Deltatt på 8 av 8 styremøter i. 2. kvartal på 8,2 prosent, mens 3. kvartal ga 12,7 prosent vekst, før året ble avsluttet med hele 23,4 prosents vekst i 4. kvartal. Det innebærer at Atea har lykkes med å opprettholde en god utvikling innen konsulentvirksomheten tatt i betraktning de tøffe markedsforholdene i 2009 og ved inngangen til. Det er grunn til å kunne forvente en tiltagende etterspørsel etter konsernets konsulent- og tjenesteleveranser, da korrelasjonen med vekst i produktsalget vanligvis er stor. Softwaresalget økte spesielt i 2. halvår. For året endte Ateas vekst innen dette området på 11,4 prosent målt i konstant valuta sammenlignet med en generell markedsvekst på 3,6 prosent i. Ateas softwaresalg beløp seg til MNOK i, opp fra MNOK i Etter en god start på året, med en oppgang på 12,8 prosent i konstant valuta i 1. kvartal, stoppet veksten midlertidig i 2. kvartal med en nedgang på 1,1 prosent. Veksten var imidlertid tilbake allerede i 3. kvartal med en oppgang på 12,0 prosent i konstant valuta, før det økte til 23,7 prosent i 4. kvartal. Totalt sett gir det en god utvikling innen softwarevirksomheten, hvor Atea samtidig er i ferd med å satse videre i form av en integrert lisensportal for konsernets kunder tilknyttet den allerede eksisterende eshop. I tillegg oppleves stor vekst innenfor Windows 7, det nye operativsystemet fra Microsoft som ble lansert høsten Konsernet opplever god utvikling innen forretningsområder som Unified Communication, virtualisering, mobilitet, Software Asset Management, Client Lifetime Management og Self Service Automation, print og kopi samt sikkerhet og overvåkning. Konsernets markedsposisjon på disse områdene er styrket etter flere virksomhetsoppkjøp de siste årene. Lokale oppkjøp utgjør en sentral del av selskapets vekststrategi, noe som også tilrettelegger for kostnadssynergier og økt geografisk tilstedeværelse. Tatt i betraktning at kundene i stor grad etterspør medarbeidernes spisskompetanse, har Atea høye ambisjoner som arbeidsgiver, med målsetning om å tilby en attraktiv arbeidsplass hvor den beste og mest innovative spisskompetansen i bransjen søker sammen til det beste for kunder, faglig utfordring og kommersiell videreutvikling på tvers av virksomhetsområder, avdelinger og markeder. Atea gjennomførte en rekke oppkjøp i flere markeder i. I 4. kvartal kjøpte Atea det norske IT-infrastrukturselskapet Umoe IKT med 384 ansatte og kontorer i 16 byer i ulike deler av landet. Selskapet har høy kompetanse innen områdene telefoni, Unified Communication, outsourcing og IT-drift. Det oppkjøpte selskapet forventes å generere driftsinntekter på MNOK i 2011, med en EBITDA-margin på rundt 5-6 prosent etter integrasjonen. Kjøpesummen for Umoe IKT var en kombinasjon av oppgjør i Atea-aksjer og kontantvederlag. Styret vil fortsatt kombinere organisk vekst med vekst gjennom oppkjøp, men det forventes noe færre virksomhetsoverdragelser i 2011 sammenlignet med, hvor det ble utført rekordmange oppkjøp. Oppkjøp i : Norge: Umoe IKT IT-infrastruktur Dropzone ASA ehandel SMB Impact Europe Norge AS Video/AV-løsninger Sverige: Benzler Group AB IT-infrastruktur Portal AB IT-infrastruktur Impact Europe AB Video/AV-løsninger Office i Värmland AB Print/kopi COB Document i Borås AB Print/kopi Office Document og Data i Södermanland AB Print/kopi Office Document i Mälardalen AB Print/kopi Danmark: Belle Balance A/S Frie Valg Calamus Danmark A/S Video/AV-løsninger Finland: Ten of Ten Oy Virtualisering Datawest Oy IT-infrastruktur PALnet Oy Nettverksløsninger Netto kontantutbetalinger ved oppkjøp i : MNOK 321,3 (MNOK 30,1 i 2009 og 218,0 i 2008) Konkurransebildet Konsernet har ved utgangen av over kunder og en klart ledende posisjon innen IT-infrastrukturområdet i Norden og Baltikum. Atea er representert i de største byene i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Estland og Latvia. Markedet for IT-infrastruktur er sterkt fragmentert. Atea møter derfor konkurranse fra en rekke mindre aktører som ofte er spesialister innen sine nisjer, men som ikke har den samme bredden i produkttilbudet som Atea. Atea har med sine 79 lokasjoner i hele Norden og Baltikum en meget sterk lokal tilstedeværelse, noe som understøttes av topp kvalifiserte konsulenter, gode partnerskap og konsernets mange sertifiseringer. Ateas størrelse gir samtidig økt konkurransekraft og mulighet for å tilby meget fordelaktige priser på produkter og tjenester. Det forventes også at eksisterende og nye kunder vil betrakte Ateas størrelse og finansielle soliditet som fordelaktig ettersom det også gir større forhandlingskraft overfor IT-leverandørene og dermed konkurransedyktige betingelser for Ateas kunder. Ateas solide finansielle styrke fortsetter å spille en sentral rolle i den pågående konsolideringen av IT-infrastrukturmarkedene, både i enkeltmarkeder og på tvers av landegrenser. Historisk har konsernet vært involvert i flere av de største oppkjøpene i bransjen og det forventes at konsolideringen vil fortsette som følge av de rådende markedsforholdene. 32

33 Morten Jurs (f. 1961) Styremedlem (siden april ) Siviløkonom/MBA fra University of Wyoming. Nåværende stilling: CEO i Pronova BioPharma ASA. Tidligere erfaring: CFO i ulike selskaper, samt erfaring fra vekst- og oppstartsselskaper Deltatt på 4 av 8 styremøter i. Sigrun Hjelmquist (f. 1960) Styremedlem (siden april 2008) M.Sc & Lic.Tech, Physical Engineering fra KTH, Stockholm. Nåværende stilling: Styremedlem i en rekke selskaper, styreleder i C2SAT AB. Tidligere erfaring: Bedriftsleder i telekomindustrien, ulike styreverv i en rekke selskaper og organisasjoner. Deltatt på 8 av 8 styremøter i. Atea jobber tett med de viktigste internasjonale IT-aktørene, deriblant Microsoft, Cisco, HP, IBM, Lenovo, WMware, Citrix, Symantec og EMC. De siste årene er samarbeidet med flere av leverandørene intensivert og videreutviklet for å optimalisere det forretningsmessige potensialet. For Atea innebærer dette økt fokus fra leverandørene med generelt økt støtte tilknyttet satsning på deres løsninger i Norden og Baltikum. På denne bakgrunn anser styret at Atea, med sin unike posisjon i det nordiske og baltiske IT-infrastrukturmarkedet, er godt posisjonert for å møte de forventede markedsforholdene og konkurransebildet i 2011 og årene fremover. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Atea har ingen virksomhet av betydning tilknyttet forskning og utvikling, da konsernets forretningsdrift og virksomhet hovedsakelig omfatter videresalg, implementering og rådgivning tilknyttet hardware, programvare og løsninger som utvikles av andre. Resultater Både når det gjelder driftsinntekter og resultat er trendbildet tydelig. Etter noe påvirkning av finanskrisen i 2009 leverte Atea igjen det sterkeste resultatet i selskapets historie. I hadde konsernet en konsolidert omsetning på MNOK ,2 (mot MNOK ,6 i 2009 og MNOK ,8 i 2008). Det tilsvarer en vekst på 17,4 prosent fra foregående år. Korrigert for oppkjøpt virksomhet viser den underliggende organiske utviklingen i konstante valutaer en oppgang på 13,3 prosent. Konsernets driftsresultat før avskrivninger, opsjons- og oppkjøpskostnader er MNOK 675,2 (sammenlignet med 550,3 i 2009 og MNOK 547,5 i 2008). Inkludert opsjons- og oppkjøpskostnader er driftsresultatet før avskrivninger MNOK 648,3 (MNOK 501,4 i 2009). Konsernets driftsresultat er MNOK 474,3 (mot MNOK 334,1 i 2009 og MNOK 401,4 i 2008). Netto finanskostnader i utgjorde MNOK 25,3 (mot MNOK 55,0 i 2009 og MNOK 66,7 i 2008). Resultat før skattekostnad fra videreført virksomhet ble MNOK 449,2 (mot MNOK 279,1 i 2009 og MNOK 334,7 i 2008). Konsernet hadde ingen avviklet virksomhet i verken, 2009 eller Etter skatteinntekter på MNOK 49,4 (mot MNOK 103,3 i 2009 og MNOK 97,9 i 2008) ble årets resultat MNOK 498,6 (mot MNOK 382,4 i 2009 og MNOK 432,6 i 2008). Atea ASA, som er notert på Oslo Børs, er holdingselskapet for konsernet og inkluderer konsernets ledelse med tilhørende stabsfunksjoner, totalt 10 ansatte. Selskapets regnskap for viser et negativt driftsresultat på MNOK -17,1 (mot MNOK -20,8 i 2009 og MNOK -10,0 i 2008). Det omfatter i hovedsak kostnader knyttet til holdingsfunksjonen. Årsresultatet for utgjorde MNOK 9,2 (mot MNOK -280,6 i 2009 og MNOK 557,5 i 2008). Årsresultatet i var positivt som følge av finansinntekter og valutaeffekter. Urealiserte valutaeffekter knyttet til selskapets langsiktige lån mot datterselskaper utgjør i MNOK -30,2 (MNOK -297,6 i 2009 og MNOK 326,7 i 2008). Netto urealiserte valutaeffekter i lånenes løpetid er MNOK -11,9. Styret foreslår at resultatet for morselskapet, Atea ASA, på MNOK 9,2 overføres annen egenkapital. Fri egenkapital, som kan utdeles som utbytte, utgjør MNOK 711,8 pr. 31. desember. Styret foreslår for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på NOK 2 per aksje, totalt MNOK 192,5. Egenkapital, finansiering og kontantstrøm Egenkapital og lånefinansiering Styret er av den oppfatning at årsregnskapet for gir et riktig bilde av selskapets og konsernets økonomiske stilling pr. 31. desember, av resultatet og kontantstrømmene samt endringene i egenkapitalen i regnskapsåret. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet for selskapet og konsernet, og styret bekrefter at forutsetningen er til stede. Konsernets egenkapital inklusiv ikke-kontrollerende eierinteresser ved utgangen av året utgjør MNOK 3 355,2 mot MNOK 2 813,0 foregående år (MNOK 2 858,2 i 2008). Egenkapitalandelen ved utgangen av året er på 34,8 prosent (mot 39,3 prosent ved årets begynnelse samt 34,5 prosent i 2008). Dette forklares av økte driftsinntekter med tilhørende balansemessige effekter i form av økte kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld. Egenkapitalen er betydelig styrket de siste årene, som følge av de positive resultatene i, 2009 og Beholdningen av kontanter og bankinnskudd utgjorde MNOK 404,0 mot MNOK 194,5 pr. 31. desember 2009 (MNOK 568,2 i 2008). Ubenyttet andel av kortsiktige trekkfasiliteter utgjorde MNOK 1 130,4. Inkludert ubenyttede kredittfasiliteter og eksklusive bundne midler, hadde konsernet ved årets slutt en likviditetsreserve på MNOK 1 533,9 mot MNOK 1 536,5 ett år tidligere (MNOK 1 176,1 i 2008). Samtidig har konsernet ved utgangen av trukket MNOK 465,4 av en factoringfasilitet på MNOK 1 452,3 fra Nordea. Belåningskapasiteten under fasiliteten vil variere med kundefordringsmassen. Den maksimale tilgjengelige finansieringen basert på kundefordringenes størrelse ved årets slutt var MNOK 1 429,6. Pr. 31. desember var det i tillegg trukket MNOK 254,0 på kortsiktige lånefasiliteter fra Nordea. Netto rentebærende gjeld økte i løpet av med MNOK 123,2 til MNOK 337,3 pr. 31. desember, sammenlignet med MNOK 214,1 ett år tidligere (MNOK 678,0 i 2008). Den operas- 33

34 Sven Madsen (f. 1964) Styremedlem (siden april 2008) HD (R) & cand.merc.aud. Nåværende stilling: CFO i Consolidated Holdings A/S. Tidligere erfaring: Revisorerfaring fra flere revisjonsfirmaer, konsernøkonom og økonomidirektør i en rekke selskaper. Deltatt på 8 av 8 styremøter i. Marthe Dyrud (f. 1979) Styremedlem (siden des. 2009) Tele- og data-ingeniør fra HiO, Master in Business Studies fra JMU Liverpool. Nåværende stilling: Prosjektleder Integrasjon (Umoe IKT inn i Atea AS). Tidligere erfaring: Salgssjef Offentlig samt leder for Avtalesalg i Atea Region Øst, Management trainee, Account manager og Salgs trainee i Atea AS. Deltatt på 8 av 8 styremøter i. jonelle gjeldsgraden målt ut fra netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA for hele året var 0,5, opp fra rekordlave 0,4 for ett år siden, noe som fortsatt viser en meget solid finansiell posisjon for selskapet. Det er styrets vurdering at konsernet ved utgangen av har en riktig finansiering og således ingen ytterligere eksterne finansieringsbehov i Det foreslås samtidig utbytte på NOK 2 pr. aksje, da selskapets finansielle stilling og likviditetsmessige posisjon muliggjør dette samtidig som satsningen på videre vekst i kombinasjon med god lønnsomhet kan fortsette. Kontantstrøm og arbeidskapital Konsernet har gjennom flere år fokusert på å holde en lav arbeidskapitalbinding, som er summen av kundefordringer, ikke rentebærende kortsiktige fordringer og varelager, minus summen av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalandelen ved utgangen av var på 0,7 prosent, noe som er marginalt høyere enn ved utgangen av 2009 (0,5 prosent). Den stabilt lave arbeidskapitalandelen skyldes hovedsakelig vellykket fokusering på kontantstrøm med lavt volum av forfalte kundefordringer. Den marginale økningen fra i fjor kan relateres til betydelige forskuddsbetalinger fra offentlige kunder i 4. kvartal 2009 og enkelte ekstraordinære tilbakebetalinger, deriblant relatert til moms. Arbeidskapitalen pr. 31. desember utgjorde MNOK 158,6 (86,8 i 2009). I tråd med konsernets satsning på vekst ble det i foretatt en rekke oppkjøp med kontantutbetalinger på til sammen MNOK 371,6. I tillegg ble det foretatt netto kontantutbetalinger på MNOK 70,1 i forbindelse med utbytte og salg av egne aksjer. Morselskapets beholdning av egne aksjer utgjorde ved årsskiftet aksjer. Konsernets kontantstrøm fra driften i var på MNOK 564,4, ned fra MNOK 726,5 foregående år (MNOK 501,3 i 2008). Nedgangen skyldes økt arbeidskapital på grunn av den sterke økningen i driftsinntekter samt en delvis økning i kundespesifikt varelager. Betaling av tidligere foretatte restruktureringsavsetninger er inkludert med MNOK 9,6 (MNOK 27,5 i 2009 og MNOK 76,7 i 2008). Ordinære investeringer var MNOK -125,1 i (MNOK -135,7 i 2009 og MNOK -151,3 i 2008). Netto kontantstrøm i var MNOK 181,5 (MNOK -311,4 i 2009 og MNOK 112,3 i 2008). Finansiell risiko Risikostyringen for konsernet ivaretas sentralt i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Dette gjelder spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering i overskuddslikviditet. Konsernfinans identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Konsernet styrer kapitalen for å sikre løpende drift av selskapene i konsernet og for å maksimere avkastningen til aksjonærene. Dette gjøres gjennom en sunn balanse mellom gjeld, egenkapital og resultater. Konsernets mål er å ha en egenkapitalandel på over 20 prosent samt en operasjonell gearing (netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA) på maksimalt 2,5. Ved utgangen av hadde konsernet en egenkapital på 34,8 prosent samt en operasjonell gearing på 0,5. Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt svenske kroner (SEK), danske kroner (DKK), US dollar (USD) og euro (EUR), ettersom en del av selskapets inntekter og varekjøp er i utenlandsk valuta. Selskapet har som policy at alle vesentlige, kommiterte vare- og lånetransaksjoner med valutaeksponering skal sikres med terminkontrakter. Selskapet er også eksponert mot endringer i rentenivået, da selskapets gjeld har flytende rente. I kjølvannet av finanskrisen og tilhørende erfaringer tilknyttet markedssvingninger og virksomheters finansielle soliditet, er det fortsatt noe usikkerhet tilknyttet etterspørselen av konsernets produkter i enkelte av landene Atea opererer i slik det også vil være for sammenlignbare selskaper. Kredittrisiko Historisk sett har det vært lite tap på fordringer i konsernet. Til tross for den anstrengte makroøkonomiske situasjonen, spesielt i 2009, har ikke konsernet opplevd større tap på fordringer i enn tidligere. Det er ikke inngått avtaler om motregning eller andre finansielle instrumenter som minimerer kredittrisikoen i selskapet, men konsernet har et høyt fokus på inndrivelse av kundefordringer. Likviditetsrisiko Selskapet vurderer likviditeten som god og selskapet har ingen eksterne finansieringsbehov i Konsernet har etablert et felles konsernkontosystem i Norge, Danmark, Sverige og Finland for å styre likviditetsstrømmene i konsernet så effektivt som mulig. Aksjer og aksjonærforhold Styrets mål er å tilby aksjonærene konkurransedyktig avkastning gjennom høy utbytteutbetaling. På bakgrunn av solide resultater i lengre tid vedtok styret 20. oktober å endre utbyttepolitikken ved å øke utbetalingsgraden fra prosent av netto resultat til prosent av netto resultatet justert for normalisert skatt. Pr. 31. desember var den VPS-registrerte aksjekapitalen i selskapet på NOK , fordelt på aksjer pålydende NOK 10 pr. aksje. I ble den ordinære generalforsamlingen avholdt 29. april med 52,34 prosent av den samlede aksjekapitalen 34

35 Jørn Goldstein (f. 1953) Styremedlem (siden april 2007) Bedriftsøkonom fra BI Oslo, mellomfag i Idrett fra Norges Idrettshøgskole. Nåværende stilling: Leder Bid og Prosjekt avd. Atea AS. Tidligere erfaring: Avd.leder IT-relatert virksomhet. Idrettsleder på lokalt og nasjonalt plan. Deltatt på 8 av 8 styremøter i. Karin S. Løkke (f. 1964) Styremedlem (siden april 2007) Data Logic Skolen (Cap Gemini), Datahøyskolen. Nåværende stilling: Business Manager, Atea AS. Tidligere erfaring: Mange års erfaring i teknologirelaterte virksomheter som IT-sjef, prosjektleder og konsulent. Deltatt på 7 av 8 styremøter i. representert. I den forbindelse ble styrets forslag om utbetaling av utbytte på NOK 1,25 per aksje vedtatt, med en samlet utbytteutdeling på totalt MNOK 119,4 til selskapets aksjonærer (dette inkluderer utbytte på Atea ASAs egne aksjer). Atea-aksjen ble handlet eksklusive rett til utbytte fra 30. april. Styrets fullmakt fra ordinær generalforsamling i 2009 for tilbakekjøp av egne aksjer i Atea ASA med pålydende verdi på inntil MNOK 70 ble forlenget til ordinær generalforsamling i I tillegg vedtok generalforsmalingen utstedelse av styrefullmakt for aksjekapitalutvidelse på inntil MNOK 30 ved utstedelse av inntil nye aksjer á NOK 10 i forbindelse med selskapets aksjeopsjonsprogram. 9. august ble det kunngjort at styret hadde etablert et opsjonsprogram for ledere og nøkkelpersonell i Atea ved tildeling av totalt aksjeopsjoner til 11 primærinnsidere og 70 ansatte i Atea. Opsjonene ble tildelt ledere og nøkkelpersonell i tråd med vedtatte retningslinjer. Opsjonstildelingen er et ledd i å begrense lønnsøkninger og bonuser. Alle opsjoner må innløses innen tre år etter inngåelse av opsjonsavtalen. 1/3 av de tildelte opsjonene kan innløses ett år etter tildelingen, 1/3 etter to år og 1/3 etter tre år. Atea ASA har i løpet av solgt egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 45,09 pr. aksje (mot nettosalg av egne aksjer i 2009 til gjennomsnittskurs NOK 28,23 per aksje). Aksjesalgene er gjennomført i forbindelse med innløsning av ansatteopsjoner og som vederlag i forbindelse med kjøp av Calamus Danmark og Umoe IKT. Atea ASA har en bredt sammensatt aksjonærstruktur, med aksjonærer. Selskapets største aksjonær er styreleder Ib Kunøe, som gjennom Consolidated Holdings A/S, System Integration ApS, direkte eierskap samt nærstående, kontrollerte 29,53 prosent av aksjene ved utgangen av. Nøkkeltall, Atea-aksjen: Etter meget positiv aksjekursutvikling i 2009 på over 200 prosent, økte kursen videre i. Atea-aksjen steg med 16,5 prosent i, fra NOK 50,00 til NOK 58,25. Årets høyeste sluttkurs ble notert på årets to siste handelsdager, 29. og 30. desember med kurs NOK 58,25. Aksjen hadde årets laveste sluttnotering 1. juli med NOK 37,00. Det ble omsatt Atea-aksjer i (mot i 2009 og i 2008) for totalt NOK 3,7 mrd (NOK 2,1 mrd i 2009 og 3,9 mrd i 2008) Hver aksje ble omsatt i gjennomsnitt 0,8 ganger i (0,8 i 2009 og 1,3 i 2008) En børspost er på 500 aksjer Antallet aksjonærer var ved årets slutt, ned fra ved årets begynnelse Ansatte Per 31. desember hadde konsernet ansatte, en nettoøkning på fra begynnelsen av året. Økningen er i hovedsak et resultat av Ateas mange oppkjøp og sterke organiske vekst. Kostnadsreduksjonsprogrammet som ble innført i 2009 for å tilpasse virksomheten og skalere kostnadsbasen i forhold til finanskrisens reduserte investeringsvilje innen IT og infrastruktur, gjorde det nødvendig å øke antallet medarbeidere noe i som en del av den offensive satsningen på vekst. Atea har underveis lykkes med å opprettholde den gode lagånden og det avgjørende vinnerinstinktet som har formet kulturen de siste årene. I en kunnskapsdrevet virksomhet er det viktig å skape verdier ved å utvikle selskapets kompetanse og utnytte denne effektivt. Dette stiller spesielle krav til ledere og selskapet, og utvikling av ledere er derfor et viktig fokusområde i alle konsernets virksomheter i form av management trainee-programmer. Det legges fortsatt stor vekt på utvikling av samtlige medarbeidere. Det gjennomføres jevnlig mål- og utviklingssamtaler med ansatte, samt medarbeiderundersøkelser. Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet var i, mot i 2009 og i For virksomheten som helhet utgjør det registrerte sykefraværet 2,6 prosent, opp fra 1,7 prosent i 2009 og 2,0 prosent i Sykefraværet anses fortsatt å være lavt sammenlignet med andre selskaper. For morselskapet er det registrerte sykefraværet 0,8 prosent i, ned fra 1,0 prosent i 2009 og 1,0 prosent i Konsernets ansatte har ikke vært utsatt for alvorlige ulykker eller skader i forbindelse med selskapets virksomhet i. Konsernets virksomheter har arbeidet systematisk med helse, miljø og sikkerhet og bruker egne HMS-verktøy, samtidig som det jobbes systematisk med oppfølging av sykefravær. I en moderne kompetansefokusert hverdag er både mangfold og likestilling sentrale aspekter. Det er det også for Atea, da mangfold bidrar til bedre beslutningsgrunnlag og styrker evnen til nyskaping. Konsernet ser det som vesentlig å stimulere til mangfold i organisasjonen og å nyttiggjøre seg dette faglig, kulturelt og kommersielt. Konsernet har som mål at grupper på alle nivåer skal representere ulik erfaring, alder, kjønn og øvrig bakgrunn. Ved utgangen av var andelen kvinner blant konsernets ansatte 19,4 prosent (mot 20,2 prosent ved inngangen av året og 20,6 prosent i 2008). I morselskapet har kvinneandelen vært stabil på 20,0 prosent de siste tre årene. Konsernet jobber systematisk med å rekruttere kvinner til alle nivåer. I tillegg jobbes det med å sikre at kvinnene opprettholder 35

36 Antall ansatte pr. 31 desember Prosentandel kvinner/menn nordisk oversikt Norge: Sverige: Danmark: Finland: 309 Baltikum: 344 Fellestjenester: 262 Kvinner: 19,4 % Menn: 80,6 % sin ansettelse i konsernet. Samtidig jobbes det for å oppfylle prinsippet om like muligheter og rettigheter samt å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Konsernet arbeider med å fremme likestilling og hindre diskriminering i henhold til diskrimineringslovens formål. Som en del av dette gjøres målrettede tiltak og vurderinger tilknyttet tilrettelegging av de fysiske forholdene, slik at virksomhetens ulike funksjoner kan utføres av flest mulig. Av de aksjonærvalgte styrerepresentantene var 2 av 5 kvinner pr. 31. desember. I det samlede styret er det 4 kvinnelige representanter og 4 mannlige representanter. Utvikling antall ansatte Ansatte pr Tilgang i forbindelse med oppkjøpte selskaper 916 Økning antall ansatte 122 Ansatte pr Styre og konsernledelse Styret i Atea ASA består av: Ib Kunøe. Styreleder Morten Jurs Aksjonærvalgt styremedlem Kristine M. Madsen Aksjonærvalgt styremedlem Sigrun Hjelmquist Aksjonærvalgt styremedlem Sven Madsen Aksjonærvalgt styremedlem Jørn I. Goldstein Ansattvalgt styremedlem Karin S. Løkke Ansattvalgt styremedlem Marthe Dyrud Ansattvalgt styremedlem Konsernets sentrale ledere: Claus Hougesen Konsernsjef Atea ASA Rune Falstad Konserndirektør økonomi/finans Atea ASA Peter Trans Adm. direktør Atea A/S, Danmark Lars Pettersson Adm. direktør Atea AB, Sverige Steinar Sønsteby Adm. direktør Atea AS, Norge Juha Sihvonen Adm. direktør Atea Oy, Finland Arunas Bartusevicius Adm. direktør UAB Atea, Baltikum Miljøtiltak De fysiske produktene konsernet selger er utviklet og produsert av internasjonale teknologiselskaper. Konsernet driver ikke egenproduksjon av fysiske produkter og distribusjonen er i stor grad satt ut til distribusjonspartnere. Det er derfor lite forurensning knyttet til konsernets egen virksomhet sammenlignet med andre industrier og virksomheter. Konsernets virksomheter deltar likevel i lovpålagte tiltak for å beskytte miljøet, blant annet gjennom returordninger for utrangert IKT-utstyr. Atea satte tidlig et tydelig fokus på grønn IT med flere konkrete kundekonsepter, blant annet Med et fortsatt høyt fokus på grønn IT er Atea stadig ledende i Norden. Etterspørselen er fortsatt stor etter Ateas gjenbrukskonsept com som ble lansert i Konseptet har muliggjort avhending av brukt IT-utstyr på en sikker, økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. For å synliggjøre konkrete besparelser har Atea utviklet en beregningsmodell for miljømessig avkastning på kundenes ITinvesteringer. Beregningen viser hvor mye CO2 kundene sparer miljøet for når de implementerer nye IT-løsninger og utstyr. Det har vist seg at Ateas grønne IT-konsepter er av stor verdi både for kundene, egen virksomhet og for miljøet. Konsernets engasjement innen grønn IT er godt forankret i de enkelte Atea-selskapene både som et forretningskonsept og som et daglig fokus. Alle Atea-selskapene deltar i Atea Green Community med lokale ansvarlige for Ateas miljøprogram. Dette sikrer at det lages grønne aktiviteter lokalt, og at Ateas miljømål nås. Atea deltar også i en rekke nasjonale og internasjonale aktiviteter, som alle er nøye utvalgt og anerkjent. Målsetningen for Atea er å redusere CO2 utslippene med 25 prosent per ansatt innen 2015 (basert på 2007-nivå). Eierstyring og selskapsledelse Årsrapporten inneholder selskapets redegjørelse vedrørende forholdet til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Sentrale prinsipper i konsernets policy er: Åpen informasjon Lik behandling av alle aksjonærer Uavhengig styre Bruk av styrekomiteer God internkontroll Tilby aksjonærene konkurransedyktig avkastning gjennom en høy utbetalingsgrad på utbytte Samfunnsansvar Årsrapporten inneholder selskapets redegjørelse for retningslinjer og tiltak i forhold til samfunnsansvar. Atea følger UN Global Compacts 10 hovedprinsipper for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon med hovedfokus på prinsippene som gjelder miljø. Utsikter for 2011 De siste årenes utvikling har vist at det lønner seg å være stor, offensiv og kundevennlig. Det er noe Atea har utnyttet. Ifølge IDC vokste hele det nordiske IT-infrastrukturmarkedet som Atea sikter seg inn på, med 4,7 prosent i, mens Atea i samme periode opplevde en organisk vekst på 13,3 prosent målt i konstant valuta. IDCs prognose for 2011 er en total markedsvekst 36

37 Netto rentebærende posisjon 2007 (MNOK) Dekningsbidrag 2007 (MNOK) : -337,3 2009: -214,1 2008: -678,0 2007: -541, : 4 002,2 2009: 3 592,1 2008: 3 525,6 2007: 2 956,2 på 4,4 prosent. Viktige teknologiske trender, slik som Unified Communication, mobile infrastrukturløsninger, virtualisering, Software Asset Management, Device Lifecycle Management, Windows 7, consumerization og Grønn IT, områder som Atea har satt et sterkt preg på gjennom organiske tiltak og oppkjøp i 2009 og, vil også være viktige pådrivere for IT-investeringene fremover. Atea er derfor nok en gang godt posisjonert for å vokse raskere enn markedet i Styret forventer at Atea vil vinne ytterligere markedsandeler i løpet av året. Det forventes en organisk vekst for konsernet på 9 prosent i Kombinert med forventede driftsinntekter på NOK 2,5 milliarder fra selskapene som ble kjøpt opp i, vil Atea høyst sannsynlig passere NOK 20 milliarder i driftsinntekter for året samlet. Det vil fortsatt være noen integrasjonskostnader, men viktige synergier vil oppnås allerede i Med fortsatt sterkt kostnadsfokus, og forventning om forbedret EBITDA-margin, opprettholdes ambisjonen om 1 milliard i EBITDA i Oslo, 17. mars 2011 Ib Kunøe Styreleder Sigrun Hjelmquist Morten Jurs Kristine M. Madsen Claus Hougesen Konsernsjef Marthe Dyrud Jørn Irving Goldstein Karin S. Løkke Sven Madsen 37

38 ATEA KONSERN REGNSKAP Innhold Side Konsern Konsolidert resultatregnskap 39 Konsolidert balanse 40 Konsoliderte endringer i egenkapital 41 Konsolidert kontantstrømsoppstilling 42 Noter 43 38

39 KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP (Beløp i MNOK) Note Driftsinntekter , , ,8 Varekostnader , , ,2 Personalkostnader , , ,6 Avskrivninger 7, 8 173,8 167,3 139,5 Andre driftskostnader 642,3 561,8 597,1 Oppkjøpskostnader 14,7 - - Ikke kjernevirksomhet - 32,3 - Driftsresultat 474,3 334,1 401,4 Finansinntekter 120,8 90,3 151,1 Finanskostnader 146,1 145,2 217,7 Netto finansposter 21-25,3-55,0-66,7 Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet 449,2 279,1 334,7 Skattekostnad videreført virksomhet 16-49,4-103,3-97,9 Årsresultat for videreført virksomhet 498,6 382,4 432,6 Resultat for avviklet virksomhet ,0 Årsresultat 498,6 382,4 432,6 Andre inntekter og kostnader som ikke inngår i årsresultatet Valutaendringer netto etter skatt -16,3-452,4 379,6 Terminkontrakter 8,3 - - Valutaendringer på finansielle instrumenter -0,1 - - Skatteeffekt knyttet til andre inntekter og kostnader 8,5 83,3-112,7 Totale andre inntekter og kostnader 0,3-369,1 266,9 Totalresultat for perioden 498,9 13,3 699,5 Årsresultat for perioden fordelt på: Aksjonærer i Atea ASA 497,4 382,3 431,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser 1,2 0,2 1,6 Årsresultat etter aksjonærfordeling 498,6 382,4 432,6 Totalresultat for perioden fordelt på: Aksjonærer i Atea ASA 497,7 13,2 697,9 Ikke-kontrollerende eierinteresser 1,2 0,2 1,6 Årsresultat etter aksjonærfordeling 498,9 13,3 699,5 Fortjeneste pr. aksje (Beløp i NOK) - fortjeneste pr. aksje for hele virksomheten 22 5,29 4,16 4,59 - utvannet fortjeneste pr. aksje for hele virksomheten 22 5,23 4,15 4,58 - fortjeneste pr. aksje for videreført virksomhet 22 5,29 4,16 4,59 - utvannet fortjeneste pr. aksje for videreført virksomhet 22 5,23 4,15 4,58 39

40 KONSOLIDERT BALANSE (Beløp i MNOK) Note 2009 EIENDELER Varige driftsmidler 7 157,9 115,1 Utsatt skattefordel ,8 318,0 Goodwill , ,3 Andre immaterielle eiendeler 8 341,2 230,9 Pensjonsmidler 17 4,1 1,5 Andre langsiktige fordringer 9 46,2 55,7 Anleggsmidler 3 777, ,6 Varelager ,6 393,4 Kundefordringer , ,4 Andre kortsiktige fordringer 9 573,3 310,0 Andre finansielle eiendeler 15 27,2 31,1 Kontanter og kontantekvivalenter ,0 194,5 Omløpsmidler 5 869, ,2 Sum eiendeler 9 646, ,8 EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital og overkurs , ,4 Annen egenkapital, ikke resultatført -3,3-3,7 Opptjent egenkapital 1 782, ,5 Egenkapital henførbar til aksjonærer i Atea ASA 3 354, ,3 Ikke-kontrollerende eierinteresser 27 1,1 3,7 Egenkapital 3 355, ,0 Rentebærende langsiktig gjeld 14 20,5 12,4 Annen langsiktig gjeld 15 64,4 49,5 Pensjonsforpliktelser 17 13,1 0,9 Utsatt skatteforpliktelse ,1 73,7 Langsiktig gjeld 263,1 136,5 Leverandørgjeld , ,2 Rentebærende kortsiktig gjeld ,3 403,9 Betalbar skatt 16 37,2 10,4 Andre avsetninger for forpliktelser ,4 144,4 Annen kortsiktig gjeld , ,1 Annen finansiell gjeld 0,8 0,2 Kortsiktig gjeld 6 027, ,2 Sum gjeld 6 290, ,7 Sum egenkapital og gjeld 9 646, ,8 Oslo, 17. mars 2011 Ib Kunøe Styreleder Sigrun Hjelmquist Morten Jurs Kristine M. Madsen Claus Hougesen Konsernsjef Marthe Dyrud Jørn Irving Goldstein Karin S. Løkke Sven Madsen 40

41 KONSOLIDERTE ENDRINGER I EGENKAPITAL (Beløp i MNOK) Aksjekapital og overkurs 1) Overkurs fond Annen egenkapital, ikke resultatført Aksjekapital Terminkontrakter Opptjent egenkapital Valutaomregnings- Opsjonsordninger effekter Opptjent egenkapital Egenkapital henførbar til aksjonærer i Atea ASA IKE 2) Sum egenkapital Egenkapital 1. januar ,2 598,3-365,4 38,4 935, ,8 3, ,2 Årets totale andre inntekter , , ,1 Årets resultat for perioden ,2 382,2 0,2 382,4 Endring egne aksjer 8, ,9 24,8-24,8 Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,3-8,3-8,3 Utbytte ,7-91, ,7 Ikke-kontrollerende eierinteresser ved oppkjøp Egenkapital 31. desember ,1 598,3 - -3,7 46, , ,3 3, ,0 Egenkapital 1. januar 926,1 598,3 - -3,7 46, , ,3 3, ,0 Årets totale andre inntekter - - 8,3-8, ,3-0,3 Årets resultat for perioden ,4 497,4 1,2 498,6 Endring egne aksjer 29,1-0, ,6 131,5-131,5 Emisjon 7,7 13, ,5-21,5 Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,9-12,9-12,9 Utbytte ,3-117, ,3 Ikke-kontrollerende eierinteresser ved oppkjøp ,4-1,4-3,8-5,1 Egenkapital 31. desember 962,9 611,9 8,3-11,7 59, , ,1 1, ,2 1) Se note 12. 2) Ikke-kontrollerende eierinteresser, se note 27 41

42 KONSOLIDERT KONTANTSTRØMSOPPSTILLING (Beløp i MNOK) Note Resultat før skattekostnad 487,2 279,1 334,7 Betalte skatter -0,5-5,7-1,8 Resultat for avviklet virksomhet ,0 Avskrivninger 202,9 167,3 139,5 Opsjoner 12,8 16,6 7,0 Gevinst/tap ved salg av datterselskaper -0,0 - - Endring i varelager -43,2-19,1-20,6 Endring i kundefordringer ,9 91,7 48,2 Endring i leverandørgjeld 1 140,5 155,8-104,3 Endring i andre tidsavgrensningsposter -53,5 40,8 98,5 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 564,4 726,5 501,3 Kjøp av datterselskaper/virksomheter ,3-30,1-218,0 Utbetaling knyttet til tidligere års oppkjøp -50,3-15,3-34,6 Salg av datterselskaper/virksomheter - 2,0 8,0 Innbetaling knyttet til tidligere års salg - 1,7 - Kjøp av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler 7, 8-127,6-135,7-151,3 Salg av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler 2,4 0,2 0,4 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -496,7-177,2-395,4 Tilbakekjøp/salg av egne aksjer 25,8 17,8-70,6 Innbetalinger fra emisjoner 21,4 - - Utbetaling av dividende -117,3-91,7 - Innbetalinger ved opptak av lån 212,3-77,0 Nedbetaling av lån -13,3-786,8 - Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 128,9-860,7 6,4 Netto årets endring i kontantbeholdninger 196,5-311,4 112,3 Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse ,5 568,2 383,9 Valutaomregningseffekter på kontanter i holdt i fremmed valuta 13,1-62,3 72,0 Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt ,0 194,5 568,2 42

43 NOTE 1 GENERELL INFORMASJON Atea-konsernet er Nordens og Baltikums ledende leverandør av ITinfrastrukturprodukter og -tjenester. Målt i omsetning er Atea tredje største i Europa innenfor sitt område. Atea er til stede i syv land Norge, Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Latvia og Estland. Konsernet tilbyr hardware- og softwareprodukter, konsulenttjenester og serviceavtaler innenfor IT-infrastruktur. Gjennom et spekter av markedsledende teknologier fra ledende leverandører kombinert med verdiskapende tjenester og fokus på den enkelte kundes behov, bidrar selskapet til å styrke kundens konkurransekraft og til at de når sine strategiske mål. Konsernets totalt 79 kontorer gjør at Atea kan være tett på kundenes behov, og et av konsernets konkurransefortrinn er evnen til å ta utgangspunkt i lokale kundebehov og tilpasse tilbudet deretter. Hvert land har tilgang til konsernets felles ressurser som eshop, finansieringstjenester og et avansert logistikksenter i Växjö i Sverige. Konsernets e-handelsløsning, eshop, gir lett tilgang til detaljert informasjon om over produkter, inkludert prissammenligninger, lagerbeholdning og leveringstid. Over 80 leverandører er tilknyttet eshop. Konsernets hovedfokus skal fortsatt være IT-infrastruktur og strategien er å forsterke den allerede ledende markedsposisjonen i Norden og Baltikum. Atea hadde ansatte pr. 31. desember, en økning på ansatte i løpet av året, i hovedsak som en konsekvens av oppkjøp av virksomhet (916 ansatte ved oppkjøpstidspunktet). Hovedaktiviteten for konsernets ulike virksomheter er beskrevet ytterligere i note 5 - segment informasjon. Atea ASA er et allmennaksjeselskap, registrert og hjemmehørende i Norge. Kontoradressen er Brynsalleen 2, Oslo. Atea ASA er registrert på Oslo Børs og hadde aksjonærer pr. 31. desember, sammenlignet med aksjonærer ved begynnelsen av året. Selskapets største aksjonær er Ib Kunøe gjennom selskapene Consolidated Holdings A/S og System Integration ApS. Ib Kunøe, som også er Atea ASAs styreleder, kontrollerer sammen med nærstående 29,9 prosent av aksjene. Atea ASA rapporterer konsernregnskapet og selskapsregnskapet i samsvar med IFRS (International Financial Reporting Standards). Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 17. mars Styret foreslår for generalforsamlingen at det skal utbetales NOK 2,00 pr. aksje i utbytte for. Merk at som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke alltid tall og prosenter med totalsummen. NOTE 2 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPER 2.0 Basis for konsolidert finansregnskap Konsernregnskapet for Atea er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av EU, og omfatter Atea ASA og datterselskaper, hvor Atea ASA direkte eller indirekte har kontroll gjennom eierinteresser eller avtaler. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, modifisert for eventuell revurdering av eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet, der dette følger av prinsippene for relevante områder. Alle tall er presentert i NOK og er avrundet til nærmeste hele 1.000, ved unntak er dette opplyst. 2.1 Tiltredelse til nye og reviderte International Financial Reporting Standards (IFRS) a) Viktige endringer i publiserte standarder og fortolkninger med ikrafttredelse fra 2009/10: IAS 7.56 Amendments to IAS 7 Statement of Cash Flows (as part of Improvements to IFRSs issued in 2009). Investeringsaktiviteter i kontantstrømsanalysen reflekterer kun immaterielle eiendeler som vises under immaterielle eiendeler I balansen. Del av utvikling av immaterielle som er ført over resultatet inngår i kontantstrømsoppstillingen som kontantstrøm over drift. IAS 27 (revised in 2008) Consolidated and Separate Financial Statements Anvendelse av IAS 27 (revised 2008) har medført endringer i regnskapsprinsippene for endringer i eierskap i datterselskaper. Endringer i et morforetakets eierinteresser i et datterforetak som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner (dvs. transaksjoner med eiere i deres egenskap av eiere). I slike tilfeller skal kontrollerende og ikke-kontrollerende eier- interessers balanseførte verdi justeres slik at de gjenspeiler endringene i deres relative andeler i datterforetaket. Eventuelle forskjeller mellom det beløp som ikke-kontrollerende eierinteresser justeres for og den virkelige verdien av det vederlaget som betales eller mottas, skal innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til morforetakets eiere. Dette innebærer at det ikke vil være noen justeringer som skal føres mot goodwill og heller ingen føringer mot resultatregnskapet eller andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income). Dette er kun føringer mellom kontrollerende og ikke-kontrollerende eierinteressers egenkapital. Gruppen har anvendt IAS 27 revidert på årets økning i eierandeler i Sonex (Baltikum). IFRS 8 Operating segments, med ikrafttredelse fra 1. januar 2009, angir management approach som det enerådende kriteriet for både identifikasjon av driftssegmenter og rapportering av finansiell informasjon knyttet til disse. IAS 1 (Revised) Presentation of Financial Statements, med ikrafttredelse fra 1. januar Konsernet har tatt i bruk ny oppstillingsplan som bl. a. innebærer en egen oppstilling av andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income). IFRS c) d) (Revised) Business Combinations, med ikrafttredelse fra 1. juli I den reviderte standard er betingede oppgjør av kjøpesum målt til virkelig verdi på overtakelsesdato, etterfølgende korrigering av betinget oppgjør blir ført mot goodwill kun i tilfeller hvor endringen reflekterer bedre kunnskap om virkelig verdi på overtakelsesdato og at korrigeringen skjer innenfor måleperioden (12 måneder fra overtakelse). Alle andre etterfølgende korrigeringer rapporteres over resultatet. I den reviderte standarden skal kostnader relatert til oppkjøpet resultatføres og ikke lenger bli ført som en del av anskaffelskosten ved oppkjøpet. Endringene har hatt effekt for Atea fra

44 Følgende standarder, fortolkninger og endringer trådde i kraft i, men har blitt vurdert til ikke å være relevante for gruppen: IFRS 5.44E Amendments to IFRS 5 Non-current Assets Held for Sale and Discontinued Operations (as part of Improvements to IFRSs issued in 2009) IAS 1.139D Amendments to IAS 1 Presentation of Financial Statements (as part of Improvements to IFRSs issued in 2009) IFRS 7.44L Amendments to IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (as part of Improvements to IFRSs issued in ) Gruppen har valgt ikke å benytte tidlig anvendelse av følgende endring i standard: IAS 1.139F Amendments to IAS 1 Presentation of Financial Statements (as part of Improvements to IFRSs issued in ) 2.2 Konsolideringsprinsipper Kritiske regnskapsestimater Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av visse kritiske regnskapsestimater. Videre krever anvendelse av Ateas regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad omfatter skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er særskilt beskrevet. Dette gjelder særlig avskrivninger på driftsmidler, vurdering av goodwill, vurdering i tilknytning til oppkjøp, vurdering av utsatt skattefordel, pensjonsforpliktelser og andre regnskapsmessige avsetninger. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der Atea har innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Atea benytter oppkjøpsmetoden for regnskapsføringen ved kjøp av datterselskaper. Vederlaget ved kjøp av datterselskaper måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som er betinget ved avtale. Identifiserbare eiendeler, og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikkekontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Fra 1.1. vil utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Tilsvarende, dersom det skulle oppstå et avvik mellom beregnet virkelig verdi basert på betinget oppgjør og virkelig verdi, og dette verken kan knyttes til ny informasjon om virkelig verdi eller det er gått mer enn 12 måneder fra overtakelse, skal forskjellen føres over resultatet. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i Ateas resultat, som tilordnes på Aksjonærer i Atea ASA og Ikke-kontrollerende eierinteresser. Tilsvarende tas ikke-kontrollerende eierinteresser med som en del av Ateas egenkapital og spesifiseres i balansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste fra transaksjoner mellom konsernselskaper er eliminert. Regnskapsprinsipper for datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med Ateas regnskapsprinsipper Avviklet virksomhet Ved salg eller avvikling av virksomhet rapporteres inntekter, kostnader og gevinster/tap knyttet til den avviklede virksomheten adskilt fra konsernets øvrige resultatposter. Resultatelement, gevinster/tap og skattekostnad for avviklet virksomhet presenteres netto på en linje i resultatregnskapet. Kriteriene for å anvende denne regnskapsmessige presentasjonen er at det er inngått bindende salgsavtaler for eiendelene som kan henføres til den aktuelle virksomheten, eller at virksomheten er gjort tilgjengelig for salg av besluttende organer, aktivt forsøkt solgt og det er svært sannsynlig at et salg vil finne sted innen ett år. 2.3 Sammenligningstall Sammenligningstall endres ved vesentlige endringer av regnskapsprinsipp. Dersom det gjøres endringer i klassifisering og gruppering av regnskapsposter, endres sammenligningstallene tilsvarende. Dette gjelder også ved presentasjon av avviklet virksomhet på egne linjer i resultatregnskapet (sammenligningstallene for balansen endres ikke). Sammenligningstallene omarbeides ikke ved endringer i konsernsammensetningen som følge av oppkjøp av datterselskaper. 2.4 Segmentrapportering Ateas primære rapporteringsformat er geografiske segmenter. Overordnet forretningsmessig og økonomisk planlegging og oppfølging utført av gruppens beslutningstakere (CEO/CFO) skjer på geografiske segmenter med tillegg av egne enheter som leverer produkter og tjenester internt til øvrige geografiske segmenter. Et geografisk segment leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område, som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske segment. Ateas sekundære rapporteringsformat er virksomhetsområder. Et forretningsområde leverer produkter og tjenester, som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre forretningsområder.internomsetning mellom segmentene er eliminert i segmentrapporteringen. 2.5 Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i Atea-konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er funksjonell valuta og presentasjonsvaluta for Atea ASA Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved oppgjør av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet er gevinster og tap regnskapsført direkte under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income) Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen har hyperinflasjon valuta) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (i) Eiendeler og gjeld for hver balanse er regnet om til sluttkursen på balansedagen (ii) Inntekter og kostnader for hvert resultatregnskap er regnet om til gjennomsnittskursen 44

45 (iii) Alle omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat Ved konsolidering er endring i valutakurser ved omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer ført direkte under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income). Ved salg av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income), over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. 2.6 Klassifisering Eiendeler klassifiseres som kortsiktige når de er bestemt for salg eller bruk i den ordinære driftssyklus, eies hovedsaklig for salg, forventes å bli realisert innen tolv måneder eller er kontanter eller kontantekvivalenter. Alle andre eiendeler klassifiseres som langsiktige. Forpliktelser klassifiseres som kortsiktige når de forventes å bli oppgjort som en del av den ordinære driften, eies hovedsaklig for salg eller forventes å bli oppgjort innen tolv måneder. Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige. 2.7 Driftsmidler Innregning For årene som presenteres eier Atea ingen tomter eller bygninger. IT-utstyr, kontormaskiner, transportmidler og inventar/innredninger regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet eiendelen vil tilflyte Atea og utgiften kan måles pålitelig. Avskrivninger beregnes etter den lineære metode og allokerer anskaffelseskosten over forventet levetid som følger: (i) IT-utstyr, 3 5 år (ii) Kontormaskiner, 3 5 år (iii) Transportmidler, 3 5 år (iv) Inventar/innredninger, 3 10 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som enten annen kortsiktig gjeld eller annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over den forventede levetid eller leieperioden dersom denne er kortere. Dersom en avtale om salg og tilbakeleie innebærer en finansiell leieavtale, inntektsføres en eventuell gevinst over leieavtalens løpetid Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler der hovedsaklig hele risikoen påhviler utleier, er klassifisert som operasjonelle. Leiebetalinger regnskapsføres som driftskostnader i resultatregnskapet over leieperioden. Dersom en avtale om salg og gjenleie innebærer en operasjonell leieavtale og transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi, resultatføres gevinst eller tap på transaksjonstidspunktet. Dersom salgsverdien er lavere enn virkelig verdi, resultatføres gevinst eller tap direkte på transaksjonstidspunktet dersom dette ikke medfører at fremtidige leiebetalinger er lavere enn markedsleie. I slike tilfeller blir gevinst/tap resultatført over eiendelens estimerte levetid. Dersom salgsverdien er høyere enn virkelig verdi, resultatføres overskytende verdi over eiendelens estimerte levetid. 2.8 Immaterielle eiendeler Innregning Immaterielle eiendeler innregnes i balansen dersom det kan sannsynliggjøres at det foreligger fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelene, eiendelene er kontrollert av Atea og eiendelenes kostpris kan estimeres pålitelig. Immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er mindre enn kostprisen Virksomhetssammenslåing og goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av Ateas andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immaterielle eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Hver av de kontantgenererende enhetene representerer det laveste nivå der det foreligger uavhengige identifiserbare kontantstrømmer. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill knyttet til den solgte virksomheten Andre immatrielle eiendeler EDB-programvare og rettigheter Kjøpt EDB-programvare balanseføres til anskaffelseskost, inkludert utgifter til å få programmene operative. Kostnadene avskrives over forventet levetid. Utgifter til vedlikehold av EDB-programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare/systemløsninger som eies av konsernet, og hvor det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler 45

46 knyttet til eiendelen vil tilflyte Atea, samt at utgiften kan måles pålitelig, balanseføres som en immateriell eiendel. Balanseførte EDB programvarekostnader/løsninger og rettigheter avskrives lineært over forventet levetid, normalt 3 7 år. Kontrakter og kunderelasjoner Kontrakter og kunderelasjoner er ved virksomhetssammenslåing balanseført til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Avskrivningstiden for kontrakter og kunderelasjoner er 4-5 år, basert på den perioden disse er estimert å generere kontantstrømmer. Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. 2.9 Nedskrivning av ikke-finansielle eiendeler Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer at balanseført verdi ikke kan forsvares. Nedskrivninger resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene til det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter) Finansielle instrumenter Atea klassifiserer finansielle instrumenter i følgende kategorier: Holdes til forfall Finansielle instrumenter med fastsatte kontantstrømmer og forfallstidspunkt som konsernet har intensjon og mulighet til å holde til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Finansielle instrumenter som holdes til forfall, er inkludert i anleggsmidler dersom ikke forfallstidspunktet er mindre enn 12 måneder etter balansedagen. Investeringer som holdes til forfall regnskapsføres til diskontert verdi (amortisert kost). Det ses bort fra renteelementet dersom dette er uvesentlig Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter som holdes for å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, klassifiseres som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet klassifiseres som omløpsmidler og regnskapsføres til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi resultatføres under finansielle inntekter/kostnader i regnskapet. Derivater klassifiseres også under denne gruppen når de ikke er en del av en sikring etter IAS Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Andre finansielle instrumenter, med unntak av lån og fordringer opprinnelig utstedt av selskapet, klassifiseres som tilgjengelig for salg. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som omløpsmidler dersom ledelsen har bestemt at instrumentene skal selges innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg regnskapsføres til virkelig verdi på balansedagen. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi regnskapsføres under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income) inntil investeringen er solgt. Akkumulert gevinst eller tap fra finansielle instrumenter tidligere ført under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income), reverseres deretter, og gevinst eller tap regnskapsføres i resultatregnskapet Sikring Før en sikringstransaksjon gjennomføres, foretar konsernfinans en vurdering av hvorvidt et derivat (eller i tilfelle en valutasikring eventuelt et annet finansielt instrument) skal brukes til i) sikring av virkelig verdi av en regnskapsført eiendel eller gjeld eller en fast forpliktelse, ii) sikring av fremtidig kontantstrøm fra en regnskapsført eiendel eller forpliktelse, en identifisert, svært sannsynlig fremtidig transaksjon eller, i tilfelle valutarisiko, en fast forpliktelse eller iii) sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet. Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat eller annet finansielt instrument som et sikringsinstrument er som følger: i) Sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer til et identifisert objekt sikringseffektiviteten må forventes å være innenfor intervallet %, ii) effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig, iii) det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som blant annet viser at sikringen er effektiv, iv) for kontantstrømssikring, at den forestående transaksjonen må være sannsynlig, og v) sikringen evalueres løpende og har vist seg å være effektiv. Sikring av virkelig verdi Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på. Kontantstrømssikring Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på et sikringsinstrument regnskapsføres under andre inntekter (Other Comprehensive Income). Den ineffektive delen av sikringsinstrumentet resultatføres løpende. Når den forventede transaksjonen senere regnskapsføres, reklassifiseres tidligere akkumulert gevinst eller tap i enten resultatregnskapet eller i den aktuelle balansepost som sikres. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger er forventet å inntreffe, resultatføres akkumulert urealisert gevinst eller tap på sikringsinstrumentet, som tidligere er ført under Andre inntekter og akkumulert i annen egenkapital Varelager Innkjøpte varer for videresalg vurderes til laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket salgskostnader. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO). Atea holder også lager for å dekke behovet for reservedeler knyttet til servicekontrakter. Reservedelslageret innregnes til kostpris fratrukket akkumulerte, lineære avskrivninger over gjennomsnittlig lengde på kontraktene Kundefordringer Kundefordringer, inkludert påløpne, ikke fakturerte inntekter, er innregnet til diskontert verdi. Det er sett bort fra renteelementet dersom dette er uvesentlig. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at Atea ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og nåverdien av kontantstrømmer som forventes mottatt. Periodens endring i avsetningen regnskapsføres i resultatregnskapet. 46

47 2.13 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter inkluderer kasse og bankinnskudd. Kontantekvivalenter er kortsiktige likvide investeringer som kan konverteres til kontanter innen tre måneder for et kjent beløp og uten vesentlig risiko. Trekkfasiliteter er medtatt som lån under kortsiktig gjeld i balansen Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer i forbindelse med et oppkjøp av en annen virksomhet, inkluderes i kostnadene i oppkjøpsanalysen. Der et konsernselskap kjøper egne aksjer, føres vederlaget inkludert eventuelle transaksjonskostnader (fratrukket skatt) til reduksjon i egenkapitalen til Atea (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt, føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger, som endring av egenkapital tilordnet Ateas aksjonærer Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader som kostnadsføres over lånets løpetid (effektiv rente). Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedatoen Skattekostnad Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på bakgrunn av alle skattemessige midlertidige forskjeller, med unntak av: (i) Goodwill, der avskrivninger ikke er skattemessig fradragsberettiget. (ii) Midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet der konsernet bestemmer når midlertidige forskjeller reverserer og dette ikke forventes å skje i overskuelig fremtid. Ved nylige tap balanseføres utsatt skattefordel når det foreligger overbevisende begrunnelser for at Atea vil realisere tilstrekkelige skattemessige resultater til å utnytte skattefordelene. På hver balansedag evaluerer Atea ikke balanseførte og ikke innregnede skattefordeler. Atea balansefører utsatte skattefordeler når vilkårene for balanseføring er innfridd. Tilsvarende reduserer Atea utsatte skattefordeler dersom disse ikke lenger kan utnyttes. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er innregnet på bakgrunn av gjeldende skattesatser og skattelovgivning gjeldende for konsernselskapene der de midlertidige forskjellene har oppstått. Utsatt skatt og utsatt skattefordel innregnes til nominell verdi og klassifiseres som et anleggsmiddel eller en langsiktig gjeld i balansen Kompensasjonsordninger overfor ansatte Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. Atea har både ytelsesplaner og innskuddsplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor Atea betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Atea har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene, utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Ved innskuddsplaner, betaler Atea innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Atea har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de påløper Aksjebasert avlønning Ansatteopsjoner i Atea representerer en rett for ansatte til å tegne aksjer i selskapet på et fremtidig tidspunkt til en fastsatt tegningskurs (tegningsrett). Tegning krever normalt videreføring av ansettelsesforholdet. Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene, regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden, blir beregnet basert på virkelig verdi på tildelingstidspunktet av tildelte opsjoner. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen over gjenværende opptjeningsperiode. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse, fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, krediteres aksjekapital og overkurs når opsjonene utøves Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Atea regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang Bonusplaner Atea regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse. 47

48 2.18 Avsetninger Avsetninger regnskapsføres når Atea har en (juridisk eller selvpålagt) forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger revurderes ved hver balansedag, og størrelsen på avsetningene reflekterer beste estimat for forpliktelsen. Når tidseffekten er uvesentlig, er avsetningen identisk med betalinger nødvendig for å innfri forpliktelsen. Når tidseffekten er vesentlig, utgjør avsetningen nåverdien av fremtidige utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Avsetninger for restruktureringskostnader omfatter kun direkte kostnader nødvendig i forbindelse med restruktureringen, og som ikke er relatert til den ordinære driften. Restruktureringsavsetninger regnskapsføres når selskapet har en detaljert restruktureringsplan der det berørte forretningsområdet er identifisert, lokaler og avdelinger er identifisert, antall ansatte som vil motta sluttvederlag er avklart, type kostnader som vil påløpe og tidspunkt for når restruktureringen vil begynne er avklart og restruktureringsplanen er blitt påbegynt eller bekjentgjort for dem den gjelder. Avsetninger for fremtidige driftstap regnskapsføres ikke Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er definert som: (i) Latente forpliktelser oppstått som et resultat av allerede inntrufne hendelser og der eksistensen avhenger av fremtidige begivenheter (ii) Forpliktelser som ikke er regnskapsført fordi det ikke er sannsynlig at de vil resultere i fremtidige avgivelser av økonomiske ressurser (iii) Forpliktelser som ikke kan måles med tilstrekkelig grad av pålitelighet Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det blir opplyst om vesentlige betingede forpliktelser, med unntak av betingede forpliktelser der sannsynligheten for at en forpliktelse vil oppstå er liten. En betinget eiendel regnskapsføres ikke i årsregnskapet, men det gis opplysninger dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilflyte Atea Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter innregnes ikke uten at kunden har akseptert leveransen og muligheten til å få innkrevet fordringen er rimelig sikker. Inntekter resultatføres som følger for Ateas ulike inntektsområder: Produkter Salg av varer resultatføres når Atea har levert produktene til kunden. Produktleveranser kanalisert direkte fra distributør til kunden er foretatt for Ateas risiko og regning, og presentert brutto i resultatregnskapet Konsulenttjenester Konsulenttjenester fakturert på timebasis inntektsføres når Atea har levert tjenesten til kunden Fastprisprosjekter Fastprisprosjekter inkluderer både fastpris konsulentprosjekter og kombinerte konsulent- og produktleveranser. Prosjektinntekt og -kostnad relatert til opptjent inntekt innregnes i henhold til prosjektets fullføringsgrad. Fullføringsgraden representerer kostnaden ved leverte ytelser sammenlignet med totale estimerte kostnader for prosjektet. Opptjent inntekt for perioden er opptjent inntekt ved balansedagen, redusert for opptjent inntekt i tidligere perioder. Kostnader relatert til opptjent inntekt er total estimert kostnad multiplisert med fullføringsgraden. Kostnad relatert til opptjent inntekt for perioden er økning i beløpet fra tidligere perioder. Eventuelle forventede prosjektkostnader som overstiger total prosjektinntekt, avsettes som en forpliktelse i den perioden den er identifisert Serviceavtaler Serviceavtaler inkluderer tidsbegrensede service & support- og outsourcingkontrakter, eller kontrakter som løper inntil oppsigelse fra en av partene. Serviceinntekter innregnes i regnskapsperioden der tjenestene er levert, og slike inntekter er normalt allokert lineært over lengden på kontraktene. Kostnader relatert til opptjente serviceinntekter, innregnes i henhold til fullføringsgraden. Fullføringsgraden representerer innregnede inntekter sammenlignet med totale inntekter for kontrakten. For betinget vederlag innregnet som forpliktelse i forbindelse med kjøp av virksomhet, se Note 2 pkt 2.1 og Note

49 NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING OG KAPITALFORVALTNING 3.1 Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkl. valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytende renterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret fremlegger prinsipper for den overordnede risikostyring og angir retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering av overskuddslikviditet Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særskilt relevant i forhold til svenske kroner (SEK), danske kroner (DKK), euro (EUR), latviske lat (LVL), litauiske litas (LTL) og amerikanske dollar (USD). Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser samt nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enheter i konsernet valutaterminkontrakter. Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta. Konsernets sentrale finansavdeling er ansvarlig for å administrere netto valutaposisjoner i hver utenlandsk valuta ved bruk av eksterne valutaterminkontrakter. Tabellen under viser utestående terminkontrakter per 31. desember og 31. desember Terminkontrakter Selge valuta NOK Gjennomsnittlig vekslingskurs 2009 Lokal valuta Kontraktsverdi Virkelig verdi Gjennomsnittlig vekslingskurs Lokal valuta Kontraktsverdi Virkelig verdi Hele beløp MLV MNOK MNOK Hele beløp MLV MNOK MNOK Under tre måneder 0, ,4 103,6-0,8 0, ,0 29,7-0,3 Selge valuta DKK Under tre måneder 1, ,5 156,3 2,7 1, ,0 36,3 0,6 Kjøpe valuta EUR Under tre måneder 7,9756 2,2 17,7-0,2 8,4230 1,5 12,3-0,2 Selge valuta EUR Under tre måneder 8,0104 0,6 4,8 0,1 8,4230 1,6 13,6 0,2 Kjøpe valuta USD Under tre måneder 5, ,6 176,0-2,4 5,7180 9,1 51,8 0,3 Tre til seks måneder 6,0252 1,0 6,1-0,2 5,8560 0,4 2,1-0,0 Selge valuta USD Under tre måneder 5,9018 4,7 27,6 0,2 5,6790 1,6 8,9-0,1 Tre til seks måneder ,7910 0,4 2,1 0,0 Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning Kredittrisiko Atea har gjennom flere år hatt beskjedne tap på kundefordringer. Nye kunder godkjennes før det innvilges kreditt. Ansvaret for kredittgivning er desentralisert til den enkelte driftsenhet. Kredittforsikring benyttes i liten grad. Konsernet har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko, da kundebasen er stor og urelatert. Motparter ved derivatkontrakter og bankinnskudd er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Konsernets sentrale finansavdeling har som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. 49

50 3.1.4 Kontantstrøm og flytende renterisiko Pr. 31. desember har konsernet en netto rentebærende posisjon på MNOK 337,3 (MNOK 214,1 i 2009). Innskudd, renter på innskudd samt lån har en løpetid på mindre enn 12 måneder. Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra driften i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernet styrer ikke aktivt renterisikoen knyttet til kontantstrømmene. 3.2 Regnskapsføring av finansielle instrumenter og sikringsaktiviteter Konsernet sikringsbokfører virkelig verdi av finansielle instrumenter i de tilfeller der kravene i henhold til IAS 39 tilfredstilles. Bokført verdi på finansielle kontrakter som midlertidig er ført under andre inntekter (other comprehensive income) utgjør per 31. desember MNOK -0,1 (i 2009 ble ingen terminkontrakter sikringsbokført). Virkelig verdi på øvrige finansielle instrumenter bokføres umiddelbart i resultatregnskapet. For alle finansielle instrumenter er bokført verdi lik virkelig verdi. Nominell verdi av kundefordringer og leverandørgjeld, fratrukket nedskrivninger, er forutsatt å tilsvare virkelig verdi. 3.3 Kapitalforvaltning Konsernet styrer kapitalen for å sikre løpende drift av selskapene i konsernet og for å maksimere avkastningen til aksjonærene. Dette gjøres gjennom en sunn balanse mellom gjeld, egenkapital og resultater. Atea vurderer til en hver tid operasjonell gearing (Netto rentebærende gjeld / driftsresultat før avskrivninger) samt egenkapitalprosenten i konsernet. Konsernets mål er å ha en egenkapital på over 20 % samt en operasjonell gearing på maksimalt 3,5. Ved utgangen av hadde konsernet en egenkapital på 34,8 % (39,3% i 2009) samt en operasjonell gearing på 0,5 (0,4 i 2009). 3.4 Sensitivitetsanalyse Konsernet har identifisert markedsrisiko (valutarisiko, i all hovedsak mot SEK, DKK, EUR, USD, LVL, LTL og EEK) samt flytende renterisiko som de to vesentligste risikofaktorer det er utsatt for. Gjennom oppstillingen i tabellene nedenfor fremkommer det hvordan svingninger i disse to risikoene vil kunne påvirke konsernets resultat og egenkapital etter skatt. Sensitivitetsanalyse - MNOK Renterisiko Valutarisiko Finansielle eiendeler 2) bp 1) bp 1) + 10 % - 10 % Øvrig effekt på egenkapital Påvirket Resultateffekt beløp Resultateffekt Øvrig effekt på egenkapital Øvrig effekt på Påvirket Resultateffekt egenkapital beløp Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital -NOK -58,8-1,2-1, ,2-11,3-11,3 - -SEK 321,7 6,4 - -6,4-653,6 0,7 64,7-0,7-64,7 -DKK 107,6 2,2 - -2,2-786,8-15,5 94,1 15,5-94,1 -EUR -26,5-0,5-0,5-227,2 3,9 18,8-3,9-18,8 -USD 34,8 0,7 - -0,7-189,3 18, ,9 - -LTL 19,5 0,4 - -0, LVL 4,6 0,1 - -0, EEK 1,0 0,0 - -0, Effekt på finansielle eiendeler før skatt 8,1 - -8,1 - -3,3 177,6 3,3-177,6 Skattekostnad (28 %) -2,3-2,3-0,9-49,7-0,9 49,7 Effekt på finansielle eiendeler etter skatt 5,8 - -5,8 - -2,4 127,9 2,4-127,9 Finansielle gjeldsposter 3) -NOK 184,6-3,7-3, SEK 238,2-4,8-4, DKK 186,2-3,7-3, EUR 129,1-2,6-2, LTL 1,4-0,0-0, LVL 2,2-0,0-0, EEK 0,1-0,0-0, Effekt på finansielle gjeldsposter før skatt -14,8-14, Skattekostnad (28 %) 4,2 - -4, Effekt på finansielle gjeldsposter etter skatt -10,7-10, Total økning/reduksjon -4,9-4,9 - -2,4 127,9 2,4-127,9 1) Basispunkter 2) Består av kontantbeholdning, lån og derivatkontrakter (valutaterminer) 3) Består av gjeld og derivatkontrakter (valutaterminer) 50

51 Sensitivitetsanalyse MNOK Renterisiko Valutarisiko Finansielle eiendeler 2) bp 1) bp 1) + 10 % - 10 % Øvrig effekt på Påvirket egenkapital beløp Øvrig Påvirket Resultateffekt effekt på beløp egenkapital Resultateffekt Resultateffekt Øvrig effekt på Resultat- Øvrig effekt på egenkapital effekt egenkapital -NOK -235,7-4,7-4, ,9-4,6-4,6 - -SEK 556,6 11, ,1-606,5 0,5 60,2-0,5-60,2 -DKK -134,5-2,7-2,7-961,8-4,2 100,4 4,2-100,4 -EUR -34,6-0,7-0,7-247,7 2,2 22,5-2,2-22,5 -USD 22,3 0,4 - -0,4-65,2 6,5 - -6,5 - -LTL 18,0 0,4 - -0, LVL 1,9 0,0 - -0, EEK 1,6 0,0 - -0, Effekt på finansielle eiendeler før skatt 3,9 - -3,9-0,4 183,1-0,4-183,1 Skattekostnad (28 %) -1,1-1,1 - -0,1-51,3 0,1 51,3 Effekt på finansielle eiendeler etter skatt 2,8 - -2,8-0,3 131,8-0,3-131,8 Finansielle gjeldsposter 3) -NOK 88,4-1,8-1, SEK 287,7-5,8-5, DKK 7,7-0,2-0, EUR 22,0-0,4-0, LTL 6,6-0,1-0, LVL 4,3-0,1-0, EEK 0,5-0,0-0, Effekt på finansielle gjeldsposter før skatt -8,3-8, Skattekostnad (28 %) 2,3 - -2, Effekt på finansielle gjeldsposter etter skatt -6,0-6, Total økning/reduksjon -3,2-3,2-0,3 131,8-0,3-131,8 1) Basispunkter 2) Består av kontantbeholdning, lån og derivatkontrakter (valutaterminer) 3) Består av gjeld og derivatkontrakter (valutaterminer) NOTE 4 KRITISKE REGNSKAPSESTIMATER OG VURDERINGER VED BRUK AV KONSERNETS REGNSKAPSPRINSIPPER Ved utøvelse av konsernets regnskapsprinsipper foretar ledelsen vurderinger som har vesentlig innvirkning på størrelser i regnskapet. Estimater og vurderinger blir kontinuerlig evaluert og er basert på historiske erfaringer og andre faktorer, inkludert forventninger til fremtiden som er vurdert å være rimelige under de gitte forhold. Faktisk resultat kan avvike fra estimater. Viktige estimater og forutsetninger som det er betydelig risiko for at vil vesentlig påvirke bokførte verdier på eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, er spesifisert nedenfor. Viktige og kritiske vurderinger ved utøvelse av konsernets regnskapsprinsipper er også spesifisert. Usikkerhet knyttet til estimater for avsetninger er beskrevet i note 18, herunder for restruktureringsavsetninger. Verdivurdering av goodwill/immaterielle eiendeler og andre anleggsmidler De viktigste estimatene og forutsetningene som det er betydelig risiko for at vil vesentlig påvirke bokførte verdier på eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, er relatert til verdivurderingen av goodwill og andre anleggsmidler. Bokført verdi av goodwill pr. 31. desember utgjør MNOK 2 757,7, andre immaterielle eiendeler MNOK 341,2, og varige driftsmidler MNOK 157,9. Ledelsen har benyttet beste estimat ved fastsettelsen av regnskapsmessig amortiserings- og avskrivningstid på immaterielle eiendeler og andre anleggsmidler som avskrives. Goodwill har en ubestemt utnyttbar levetid og testes årlig for verdifall. Eiendeler som er gjenstand for avskrivning vurderes for mulig verdifall dersom det foreligger hendelser eller forhold som indikerer risiko for at bokførte verdier ikke er gjenvinnbare. Vurderingen for indikerer at selv med bruk av konservative anslag med hensyn til fremtidig kontantstrøm og diskonteringsrente, vil ikke bokført verdi for noen eiendeler overstige gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbare beløp for kontantgenererende enheter fastsettes basert på vurderinger av virkelig verdi fratrukket salgskostnader eller ved estimat av bruksverdier. 51

52 Utsatt skatt Innregning av utsatte skattefordeler og forpliktelser krever utøvelse av skjønn. Atea balansefører utsatt skattefordel når man vurderer at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten i det enkelte land vil generere skattemessige overskudd som fremførbare underskudd kan utlignes mot. Hensyntatt virksomhetens historiske tap og sykliske natur vurderes ikke fremtidig inntjening for sannsynliggjort før det enkelte selskap faktisk har rapportert skattepliktig overskudd over en periode. I tillegg, ved beregning av skattefordel som regnskapsføres, tar man hensyn kun til forventede overskudd over en begrenset fremtidig periode. For er denne perioden satt til 5 år. Ved utgangen av er det regnskapsført utsatte skattefordeler og forpliktelser på henholdsvis MNOK 469,8 (MNOK 318,0 for 2009) og MNOK 165,1 (MNOK 73,7 for 2009). Inntektsføring Konsernet benytter estimater for fullføringsgrad ved regnskapsføring av fastprisprosjekter og servicekontrakter. Bruk av estimater for fullføringsgrad krever at konsernet estimerer andelen ytelser levert hittil i forhold til totale ytelser som skal leveres. Kundefordringer Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer, da konsernet har mange kunder fordelt på flere land. Regnskapsmessige avsetninger I forbindelse med regnskapsmessige avsetninger, benytter konsernet estimater for (1) hvor sannsynlig et oppgjør av forpliktelsen vil være og (2) hvor stort avsetningsbeløpet skal være for å reflektere den risiko transaksjonen har påført Atea. NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON I - GEOGRAFISKE MARKEDER Ateas primære rapporteringsformat er geografiske markeder. Atea hadde virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Baltikum i. Øvrige aktiviteter omfatter felles-/konsernfunksjoner. Den geografiske inndelingen er i overensstemmelse med den legale organiseringen av konsernet og den interne ledelsesrapporteringen. Fordelingen av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til ulike land følger således av konsernets legale struktur. Nedenfor følger en oversikt over de sentrale finansielle størrelser til de ulike landene. Landenes finansposter inneholder store konserninterne mellomværende. Finansposter og rentebærende gjeld er følgelig ikke fordelt på landene. Norge leverte for hele driftsinntekter på MNOK 4 213,0, opp med 18,1% fra året før. EBIT endte på MNOK 135,1 (3,2%) mot MNOK 95,3 (2,7%) for hele Gjennom har Atea AS kjøpt selskapene Impact Europe Norge AS, Dropzone ASA og Umoe IKT AS. Sverige leverte for hele driftsinntekter på MNOK 5 238,3, opp med 32,1% fra året før. Målt i konstant valuta var oppgangen 29,4%. EBIT endte på MNOK 181,0 (3,5%) mot MNOK 116,2 (2,9%) for hele Gjennom har Atea Holding AB kjøpt 4 Officekjedeselskaper og i tillegg Impact Europe AB, Portal AB og Benzler Group AB. I tillegg ble Malux Data AB kjøpt i februar Danmark leverte for hele driftsinntekter på MNOK 5 569,4, opp med 5,9% fra året før. Målt i konstant valuta var oppgangen 15,5%. EBIT endte på MNOK 144,0 (2,6%) mot MNOK 175,8 (3,3%) for hele Gjennom har Atea A/S kjøpt selskapene Calamus Danmark A/S og Belle Balance A/S. Finland leverte for hele driftsinntekter på MNOK 1 716,6, opp med 14,3% fra året før. Målt i konstant valuta var oppgangen 24,7%. EBIT endte på MNOK 17,6 (1,0%) mot MNOK -0,5 (0,0%) for hele Gjennom har Atea Oy kjøpt selskapene PALnet Oy, Datawest Oy og Ten of Ten Oy. Baltikum leverte for hele driftsinntekter på MNOK 401,2, opp med 34,0% fra året før. Målt i konstant valuta var oppgangen 46,1%. EBIT endte på MNOK 6,3 (1,6%) mot MNOK -0,1 (0,0%) for hele Fellestjenester består hovedsakelig av Logistikksenteret i Växjö i Sverige, samt senteret for programvarepakking og -distribusjon i Riga i Latvia og programvareselskapet Spintop i Sverige. Fellestjenester leverte for hele driftsinntekter på MNOK 3 098,1, opp med 27,1% fra året før. EBIT endte på MNOK 23,6 (0,8%) mot MNOK 15,5 (0,6%) for hele Annet/elimineringer består av konsernkostnader og elimineringer. 52

53 (Beløp i MNOK) Norge Sverige Danmark Finland Baltikum Fellestjenester Annet/ elim. Sum Driftsinntekter 4 213, , , ,6 401, , , ,3 Driftskostnader, ekskl. avskrivninger 4 042, , , ,3 386, , , ,0 Ikke kjernevirksomhet Avskrivninger 35,2 18,9 90,3 16,8 8,3 3,9 0,3 173,8 Driftsresultat 135,1 181,0 144,0 17,6 6,3 23,6-33,1 474,4 Netto finansposter -25,3 Resultat før skatt for videreført virksomhet 135,1 181,0 144,0 17,6 6,3 23,6-33,1 449,2 Ikke-kontrollerende eierinteresser 0,3 0,6 0,5-0,0-0, ,2 Resultat før skatt 448,0 Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember (Beløp i MNOK) Norge Sverige Danmark Finland Baltikum Fellestjenester Annet/ elim. Sum Driftsinntekter 3 566, , , ,4 299, , , ,6 Driftskostnader, ekskl. avskrivninger 3 435, , , ,9 289, , , ,9 Ikke kjernevirksomhet ,3 32,3 Avskrivninger 35,6 16,3 87,0 13,0 9,6 5,8-167,3 Driftsresultat 95,3 116,2 175,8-0,5-0,1 15,5-68,1 334,1 Netto finansposter -55,0 Resultat før skatt for videreført virksomhet 95,3 116,2 175,8-0,5-0,1 15,5-68,1 279,1 Resultat for avviklet virksomhet Ikke-kontrollerende eierinteresser 0,4 0,3 0,1-0,0-0, ,2 Resultat før skatt 278,9 Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember (Beløp i MNOK) Norge Sverige Danmark Finland Baltikum Fellestjenester Annet/ elim. Sum Driftsinntekter 3 507, , , ,2 454, , , ,8 Driftskostnader, ekskl. avskrivninger 3 342, , , ,0 434, , , ,8 Ikke kjernevirksomhet Avskrivninger 28,8 18,8 69,7 6,1 7,7 8,4-139,5 Spesielle poster Driftsresultat 135,8 141,7 148,6-7,0 12,6-5,2-25,2 401,4 Netto finansposter -66,7 Resultat før skatt for videreført virksomhet 135,8 141,7 148,6-7,0 12,6-5,2 106,1 334,7 Resultat for avviklet virksomhet , ,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser -0,1-0,1-0,2 0,0-1, ,6 Resultat før skatt 333,1 Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember

54 (Beløp i MNOK) Norge Sverige Danmark Finland Baltikum Fellestjenester Annet/ elim. Sum Eiendeler 2 897, , ,6 605,9 263,9 604,9-998, ,1 Gjeld 1 535, , ,1 709,0 111,8 441, , ,7 Investeringsutgifter 13,8 6,3 85,9 6,9 5,5 5,6 0,9 125, (Beløp i MNOK) Norge Sverige Danmark Finland Baltikum Fellestjenester Annet/ elim. Sum Eiendeler 2 236, , ,1 443,5 297,0 433, , ,5 Gjeld 857, , ,5 597,9 139,1 264, , ,5 Investeringsutgifter 26,2 1,2 85,5 12,1 3,4 7,3-135, (Beløp i MNOK) Norge Sverige Danmark Finland Baltikum Fellestjenester Annet/ elim. Sum Eiendeler 2 520, , ,3 503,6 391,1 379, , ,1 Gjeld 1 309, , ,1 659,0 205,9 212, , ,0 Investeringsutgifter 31,0 5,1 81,8 12,4 17,6 3,3-151,2 II - VIRKSOMHETSOMRÅDER Atea s sekundære rapporteringsformat er virksomhetsområdene distributør og videresalg. Distributørenhetene i Atea-konsernet er Atea Logistikk i Sverige, senteret for programvarepakking og distrubusjon i Latvia og programvareselskapet Spintop. Enhetene for videresalg er øvrige salgs- og leveranseenheter i de fem landene. Nedenfor følger en oversikt over allokeringer av nøkkeltall på virksomhetsområdene: Driftsinntekter (Beløp i MNOK) Distributør 3 098, , ,6 Videresalg , , ,6 Konsern/elimineringer , , ,4 Sum , , ,8 Eiendeler (Beløp i MNOK) Distributør 604,9 433,6 379,2 Videresalg , , ,5 Konsern/elimineringer -998, , ,6 Sum 9 646, , ,1 Sum eiendeler er allokert på bakgrunn av hvor eiendelene er lokalisert. Investeringer (Beløp i MNOK) Distributør 5,6 7,3 3,3 Videresalg 118,4 128,4 147,9 Konsern/elimineringer 0,9 - - Sum 125,0 135,7 151,2 III - ANALYSE AV DRIFTSINNTEKTER PR. KATEGORI (Beløp i MNOK) Konsulent- og tjenesteinntekter 3 349, , ,7 Produktinntekter , , ,6 Elimineringer , , ,5 Sum driftsinntekter , , ,8 54

55 NOTE 6 AVVIKLING OG AVHENDELSE AV VIRKSOMHET Nedenfor følger en oversikt over salg og avvikling av vesentlige virksomheter siste to år. Nettoresultatet for disse virksomhetene er presentert på en egen linje i resultatregnskapet. Nettoresultatet består av to resultatelementer; (1) årsresultat for avviklet virksomhet og (2) gevinst/tap for avviklet virksomhet. Ingen avviklet virksomhet ble rapportert i Ingen avviklet virksomhet ble rapportert i NOTE 7 VARIGE DRIFTSMIDLER (Beløp i MNOK) Bygninger og tomter Biler og kontormaskiner Inventar og innredninger IT-utstyr Sum Anskaffelseskost Akkumulerte verdier, 1. januar ,0 63,5 140,3 275,0 483,8 Tilgang - Ordinær 0,6 5,1 6,1 25,3 37,0 Foretaksintegrasjon (se note 26) - 3,9-1,1 4,7 7,4 Avgang 1) - -2,9-4,5-5,7-13,1 Valutaomregningseffekter -0,6-9,9-10,9-38,1-59,5 Akkumulerte verdier, 31. desember ,8 70,0 129,2 262,6 465,7 Tilgang Ordinær 0,2 9,2 9,2 62,2 80,8 Endringer fra tidligere år - 6,0 0,4-3,5 2,9 Foretaksintegrasjon (se note 26) 25,2 2,2 27,4 130,8 185,6 Avgang 1) - -7,7-1,9-21,4-31,0 Valutaomregningseffekter -0,2-3,6 2,2-11,3-12,8 Akkumulerte verdier, 31. desember 29,1 76,1 166,6 419,4 691,2 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Akkumulerte verdier, 1. januar ,2-37,9-108,8-188,2-335,0 Endringer fra tidligere år -0,4-9,1 0,2-1,0-10,2 Avskrivninger 0,2-8,4-9,8-39,8-57,8 Foretaksintegrasjon (se note 26) Avgang 1) - 1,8 3,7 5,3 10,9 Valutaomregningseffekter -0,3 5,8 10,2 26,1 41,7 Akkumulerte verdier, 31. desember ,7-47,8-104,4-197,5-350,5 Endringer fra tidligere år -0,1-2,1-0,6-0,6-3,2 Avskrivninger -0,2-8,3-10,2-38,2-56,8 Foretaksintegrasjon (se note 26) -18,2-0,0-21,4-113,8-153,5 Avgang 1) - 3,6 1,4 16,8 21,8 Valutaomregningseffekter 0,2 2,4-1,9 8,4 9,0 Akkumulerte verdier, 31. desember -19,0-52,2-137,1-325,0-533,3 Anskaffelseskost 3,8 70,0 129,2 262,6 465,7 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -0,7-47,8-104,4-197,5-350,5 Balanseførte verdier, 31. desember ,1 22,2 24,8 65,1 115,2 Anskaffelseskost 29,1 76,1 166,6 419,4 691,2 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -19,0-52,2-137,1-325,0-533,3 Balanseførte verdier, 31. desember 10,0 23,9 29,5 94,4 157,9 1) Gevinst/tap ved avgang av varige driftsmidler utgjør ubetydelige beløp for 2009 og. 55

56 Finansielle leieavtaler: IT-utstyr anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, inkluderer følgende: (Beløp i MNOK) 2009 Balanseført anskaffelseskost for finansielle leieavtaler 50,7 66,6 Akkumulerte avskrivninger -49,7-61,4 Valutaomregningseffekter -0,2-0,7 Balanseført verdi pr. 31. desember 0,8 4,5 Biler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, inkluderer følgende: (Beløp i MNOK) 2009 Balanseført anskaffelseskost for finansielle leieavtaler 6,7 12,9 Akkumulerte avskrivninger -3,2-5,1 Valutaomregningseffekter -0,1-0,5 Balanseført verdi pr. 31. desember 3,5 7,3 Forfallsstruktur for gjeld knyttet til finansielle leieavtaler er presentert i note 14. Operasjonelle leieavtaler: Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle leieavtaler er som følger: Forfall innen 1 år 1-5 år Forfall senere enn 5 år Betaling for leie av lokaler (brutto) 81,9 188,6 - Fremleie av lokaler 5,1 6,9 - Netto betaling av leie etter fradrag for fremleie 87,0 195,6 - Andre leieavtaler 51,1 68,3 - Sum fremtidig leiebetaling 138,1 263, Forfall innen 1 år 1-5 år Forfall senere enn 5 år Betaling for leie av lokaler (brutto) 23,9 30,2 - Fremleie av lokaler -0,2 - - Netto betaling av leie etter fradrag for fremleie 23,6 30,2 - Andre leieavtaler 22,1 12,1 - Sum fremtidig leiebetaling 45,7 42,3-56

57 NOTE 8 GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER (Beløp i MNOK) Goodwill 1) Kontrakter og kunderelasjoner ITprogramvare og -rettigheter Sum Andre immatr. eiendeler Anskaffelseskost Akkumulerte verdier, 1. januar ,1 256,2 218,0 474,2 Tilgang Ordinær ,7 98,7 Endringer fra tidligere år 15,5-10,9 17,7 6,8 Foretaksintegrasjon (se note 26) 34,4 27,0 0,8 27,8 Avgang 2) -0,3 - -0,3-0,3 Valutaomregningseffekter -265,4-30,1-24,8-54,9 Akkumulerte verdier, 31. desember ,3 242,2 310,0 552,2 Tilgang Ordinær ,1 44,1 Endringer tidligere års oppkjøp 6,8-15,5 15,5 Foretaksintegrasjon (se note 26) 463,2 124,1 71,8 195,9 Avgang ,5-15,5 Valutaomregningseffekter -36,6-4,6-10,6-15,2 Akkumulerte verdier, 31. desember 2 757,7 361,7 415,4 777,1 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Akkumulerte verdier, 1. januar ,1-122,6-103,8-226,4 Endringer fra tidligere år 0, ,3-17,3 Foretaksintegrasjon (se note 26) Avskrivninger - -54,9-48,8-103,7 Avgang 2) - -0,8 0,0-0,8 Valutaomregningseffekter - 15,2 11,6 26,8 Akkumulerte verdier, 31. desember ,0-163,1-158,2-321,3 Endringer fra tidligere år -3,1 0,2-2,9 Foretaksintegrasjon (se note 26) -0, ,4-15,4 Avskrivninger - -56,3-58,4-114,7 Avgang 2) - - 7,9 7,9 Valutaomregningseffekter - 3,0 2,3 5,3 Akkumulerte verdier, 31. desember -0,0-216,5-219,3-435,9 Anskaffelseskost 2 324,3 242,2 310,0 552,2 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -0,0-163,1-158,2-321,3 Balanseført verdi, 31. desember ,3 79,1 151,8 230,9 Anskaffelseskost 2 757,7 361,7 415,4 777,1 Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -0,0-216,5-219,3-435,9 Balanseført verdi, 31. desember 2 757,7 145,2 196,0 341,2 1) Goodwill og andre eiendeler allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land (segment) hvor man har virksomhet. Gjenvinnbare beløp for de kontantgenererende enheter kalkuleres basert på den verdien eiendelen beregnes å gi for virksomheten. Det benyttes likviditetsprognoser basert på budsjett for omsetning, produkt/ tjenestemix, bidragsmarginer, kostnader og kapitalbinding for samt en år-over-år omsetningsvekst tilsvarende 0.4%-4.0% *) avhengig av geografisk marked i perioden 2011 til Kontantstrømmer utover disse fem årene er basert på estimerte vekstrater (avhengig av geografisk område) på 2,5-3.5 % for en ubestemt terminalperiode. Risiko er hensyntatt gjennom neddiskonteringsrente som reflekterer de enkelte kontantstrømgenererende enhetenes gjennomsnittlig veide kapitalkostnad (WACC). Beregningene har ikke resultert i nedskrivning av eiendeler i 2009 eller. Det er forutsatt at goodwill som oppstår ved kjøpene hovedsaklig er relatert til forventninger om synergier (markedsmakt, innkjøpskraft, kostbesparelser, etc) for den nye samlede virksomhet. Det er videre forutsatt at resterende goodwill som oppstår er relatert til merverdier (ansatteverdier etc) i de oppkjøpte virksomheter. For å oppnå raske syneriger blir oppkjøpte selskaper i hovedsak raskt integrert i oppkjøpende enheter. Det er ikke funnet praktisk gjennomførbart å kvantifisere resultateffekt av oppkjøpte selskaper for den tid de har vært eiet av Atea. * I hovedsak avledet av eksterne markedsanalyser 2) Gevinst/tap ved avgang av varige driftsmidler utgjør ubetydelige beløp for 2009 og. 57

58 Allokering av goodwill (Beløp i MNOK) Distributør Videresalg Sum Norge - 914,4 914,4 Sverige 66,1 586,4 652,5 Danmark - 935,1 935,1 Finland - 129,4 129,4 Baltikum - 126,4 126,4 Sum 66, , , (Beløp i MNOK) Distributør Videresalg Sum Norge - 685,7 685,7 Sverige 61,5 407,1 468,5 Danmark - 944,3 944,3 Finland - 91,2 91,2 Baltikum - 134,5 134,5 Sum 61, , ,3 Oppkjøp foretatt i er beskrevet i note 26. Konsernet har ikke vesentlige kostnader vedrørende forskning og utvikling (FoU). NOTE 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER (Beløp i MNOK) 2009 Avsetning for tap på kundefordringer pr. 1. januar -26,4-35,9 Tilgang nye avsetninger -8,6-6,1 Brukte avsetninger 5,0 8,1 Beløp avskrevet som uinndrivelig 0,8 1,1 Beløp inndrevet gjennom året 5,1 2,9 Valutaomregningseffekt tap på kundefordringer 0,3 3,6 Avsetning for tap på kundefordringer pr. 31. desember -23,8-26,4 Kundefordringer 4 391, ,8 Avsetning for tap på kundefordringer -23,8-26,4 Balanseført verdi kundefordringer 4 367, ,4 Forskuddsbetalte kostnader 306,3 188,3 Forskudd til leverandører 2,2 4,1 Andre kortsiktige fordringer 264,9 117,5 Andre fordringer 573,3 310,0 Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 4 941, ,4 Andre langsiktige fordringer 1) 46,2 55,7 Sum andre langsiktige fordringer 46,2 55,7 1) Gjelder utsatt vederlag ved salg av konsulentvirksomheten i Danmark i

59 Det er ingen konsentrasjon av kredittrisiko innenfor kundefordringer, da konsernet har mange kunder fordelt på flere land. Maksimum eksponering på fordringer tilsvarer MNOK 4 367,9 (MNOK 3 211,4 i 2009). Gjennom en factoringavtale har konsernet en ramme på maksimum MNOK 1 452,3 (MNOK 1 465,6 i 2009). Pr. 31. desember har konsernet trukket MNOK 465,4 (MNOK 162,9 i 2009) av dette. Samtlige kundefordringer er pantsatt som garanti for trekket. Se note 14 for øvrige opplysninger. Konsernet har inntektsført MNOK 4,5 knyttet til tilbakeførte avsetninger på forventet tap på kundefordringer i resultatregnskapet for (MNOK 2,9 knyttet til tap på kundefordringer ble i 2009 belastet resultatregnskapet). Forøvrig, når det gjelder kredittrisiko, se note Forfallsanalyse ikke forfalte kundefordringer 2009 Forfall < 30 dager 3 928, ,4 Forfall dager 112,8 55,4 Forfall > 91 dager - 0,3 Totalt MNOK 4 041, ,1 Forfallsanalyse forfalte kundefordringer 2009 Forfall < 30 dager 268,2 325,6 Forfall dager 59,8 23,2 Forfall > 91 dager 22,5 30,0 Totalt MNOK 350,5 378,7 NOTE 10 VARELAGER (Beløp i MNOK) 2009 Avsetning for nedskrivninger pr. 1. januar -4,8-6,0 Tilgang nye avsetninger -1,7-3,3 Brukte avsetninger 1,8 4,2 Valutaomregningseffekt på nedskrivning av varelager -0,1 0,3 Avsetning for nedskrivninger pr. 31. desember -4,8-4,8 Kostpris varelager 454,0 373,6 Akkumulert avsetning for nedskrivninger -4,8-4,8 Balanseført verdi pr. 31. desember 449,3 368,7 Kostpris reservedelslager 65,6 40,4 Akkumulerte avskrivninger -18,3-15,8 Balanseført verdi pr. 31. desember 47,3 24,6 Netto varelager i balansen 496,6 393,4 Nedskrivning av varelager og avskrivning av reservedelslager, regnskapsført som en kostnad og inkludert i varekostnader, utgjør MNOK 2,6 (MNOK 10,3 i 2009). Reservedelslageret blir avskrevet over gjennomsnittlig lengde på servicekontraktene. Varekost for hele var MNOK ,0 (MNOK ,5 i 2009). 59

60 NOTE 11 LIKVIDITETSRESERVE (Beløp i MNOK) 2009 Likvide midler Kontanter og bankinnskudd 404,0 194,5 - herav bundne midler -0,5-0,6 Frie likvide midler 403,5 193,9 Ubenyttede kortsiktige lånerammer 998, ,6 Kortsiktig kassekreditt 132,0 132,0 Likviditetsreserve 1 533, ,5 Lånefasiliteter Kortsiktig kassekreditt (se note 14) 132,0 132,0 - hvorav benyttet - - Kortsiktig lånefasilitet (se note 14) 288,2 225,9 - hvorav benyttet 254,0 225,9 Disponibelt gjennom factoringavtale (se note 14) 1 429, ,5 - hvorav benyttet 465,4 162,9 NOTE 12 INNSKUTT EGENKAPITAL, OPSJONER, AKSJONÆRER Antall aksjer Aksjekapital (Beløp i MNOK) Utstedt Egne aksjer Utstedt Egne aksjer Overkurs Sum innskutt EK Opsjonsordninger Pr. 1. januar ,5-3,8 955,1-37,9 598, ,6 38,4 Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,3 Endring egne aksjer - 0,9-8,9-8,9 - Emisjoner Pr. 31. desember ,5-2,9 955,1-29,0 598, ,4 46,7 Pr. 1. januar 95,5-2,9 955,1-29,0 598, ,4 46,7 Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,9 Endring egne aksjer - 2,9-29,0-29,0 - Emisjoner 0,8-7,8-13,5 21,4 - Pr. 31. desember 96,3-0,0 963,0-0,0 611, ,8 59,5 Totalt utstedte ordinære aksjer i Atea ASA pr. 31. desember var aksjer med pålydende verdi på NOK 10 pr aksje ( i 2009). Egne aksjer Atea ASA har i løpet av kjøpt egne aksjer og solgt egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 45,09 per aksje. Aksjesalgene er gjennomført i forbindelse med innløsning av ansatteopsjoner og som vederlag i forbindelse med kjøp av Calamus Danmark og Umoe IKT. Atea ASA har per 31. desember en beholdning av egne aksjer på I 2009 solgte Atea ASA egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 33,00 per aksje. Kjøpene av egne aksjer er gjennomført som en del av et tilbakekjøpsprogram godkjent av Atea ASAs generalforsamling 29. april. Ifølge fullmakten er minste og høyeste beløp som kan betales per aksje henholdsvis NOK 10 og NOK 200. Aksjeopsjoner Aksjeopsjoner er tildelt ledelse og utvalgte ansatte. Hver opsjon gir rett til å tegne en aksje i Atea ASA. Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført MNOK 12,8 i resultatregnskapet i vedrørende aksjeopsjonsprogrammene (MNOK 8,3 i 2009). I tillegg er det tilbakeført MNOK 0,5 fra avsatt arbeidsgiveravgift i (kostnadsført MNOK 8,3 i 2009). 60

61 Bevegelse i utestående opsjoner Veiet gjennomsnittlig utøvelseskurs i NOK pr. aksje Antall opsjoner (tusen) Veiet gjennomsnittlig utøvelseskurs i NOK pr. aksje 2009 Antall opsjoner (tusen) Pr. 1. januar 27, , Tildelt 40, , Innløst 30, , Terminert 23, ,31-38 Forkastet 28, Utgått , Pr. 31. desember 34, , Hvorav fullt opptjent 27, , Utløpsdato Tildelingsdato Utøvelseskurs i NOK pr. aksje (tusen) 2009 (tusen) , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum Betingelser for utøvelsen av de forskjellige aksjeopsjonsprogrammene er fastsatt på individuell basis for hvert enkelt program. Virkelig verdi for tildelte opsjoner, beregnet ved bruk av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell, var MNOK 34,8 i (MNOK 1,2 i 2009). 61

62 De viktigste variablene i, som er lagt til grunn for beregningen: Variabler i modellen for tildelinger av opsjoner i Veiet gjennomsnittlig aksjekurs på tildelingstidspunktet 39,11 Veiet gjennomsnittlig utøvelseskurs 40,04 Veiet gjennomsnittlig virkelig verdi 11,43 Veiet gjennomsnittlig volatilitet 46,00 % Veiet gjennomsnittlig risikofri rente 2,38 % Veiet gjennomsnittlig forventet levetid (år) 2,46 Aksjekurs på tildelingstidspunkt Aksjeprisen er satt lik børskursen på tildelingstidspunktet (NOK 39,11). Utøvelseskurs pr. opsjon Som vist ovenfor. Volatilitet Volatilitet målt ved standardavvik for foventet aksjeavkastning er basert på statistiske analyser av aksjekursutviklingen. Forventet volatilitet er derfor satt lik 46,00 %. Opsjonens levetid Inntil 3,5 år. Utbytte I forutsetningen for beregningene gjort i er det lagt til grunn utbytte på NOK 1,00 per år i årene som kommer. Risikofri rente Risikofri rente som er lagt til grunn er 2,00 % - 3,09 % (varierer i forholdt til levetid og tildelingsdato). Hovedaksjonærer 10 største aksjonærer pr. 31. desember *: Aksjer % Systemintegration APS ** ,53 State Street Bank & Trust Co. Ref: OM80 *** ,31 Goldman Sachs Int. - Equity - *** ,95 State Street Bank & Trust Co. Ref: OM06 *** ,86 Bank of New York Mellon *** ,50 Umoe AS ,85 VPF Nordea Kapital ,52 State Street Bank & Trust Co. Ref: OM04 *** ,37 SHB Stockholm Clients Account *** ,31 Vital Forsikring ASA *** ,27 Andre ,52 Totalt antall aksjer ,00 * Kilde: Verdipapirsentralen ** Inkluderer aksjer eiet av Ib Kunøe *** Inkluderer klient konti 62

63 Aksjer og opsjoner eiet av ledende ansatte og styremedlemmer pr. 31. desember : Aksjer 1) Opsjoner Forfallstidspunkt for aksjeopsjonene Ledende ansatte i konsernet Claus Hougesen Konsernsjef i Atea ASA Rune Falstad Konserndirektør økonomi/finans i Atea ASA Peter Trans Adm. direktør i Atea A/S (DK) Juha Sihvonen Adm. direktør i Atea Oy (FI) Lars Pettersson Adm. direktør i Atea AB (SE) Steinar Sønsteby Adm. direktør i Atea AS (NO) Arunas Bartusevicius Adm. direktør i Atea UAB Styremedlemmer i Atea ASA Ib Kunøe Styreformann Morten Jurs 2) Styremedlem - - Cathrine Foss Stene 2) Styremedlem - - Kristine M Madsen Styremedlem - - Sven Madsen Styremedlem Sigrun Hjelmqvist Styremedlem Karin S. Løkke Styremedlem (ansatterepresentant) Marthe Dyrud Styremedlem (ansatterepresentant) Jørn Goldstein Styremedlem (ansatterepresentant) 500-1) Direkte og indirekte eierskap. 2) Cathrine Foss Stene fratrådte sitt styreverv på generalforsamlingen 29. april. Morten Jurs ble samtidig valgt som nytt styremedlem. Årets endring og forklaring til aksjeopsjoner eiet av ledende ansatte i konsernet: Tildeling, innløsning og beholdning av aksjeopsjoner for ledende ansatte (i tusen) Beholdning Tildelt i Innløst i Beholdning Innløsningskurs (NOK) Claus Hougesen ,40 Rune Falstad ,79 Peter Trans Lars Pettersson ,40 Juha Sihvonen ,80 Steinar Sønsteby ,40 Arunas Bartusevicius ,40 NOTE 13 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD (Beløp i MNOK) 2009 Leverandørgjeld 3 120, ,2 Gjeld til nærstående parter - - Sum leverandørgjeld 3 120, ,2 Offentlige trekk og avgifter 517,9 347,2 Forskudd fra kunder 509,4 432,4 Påløpne kostnader og annen kortsiktig gjeld 950,4 735,6 Sum annen kortsiktig gjeld 1 977, ,2 Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 5 098, ,4 Forfallsanalyse leverandørgjeld 2009 Forfall < 30 dager 2 893, ,5 Forfall dager 226,0 95,2 Forfall > 91 dager 1,0 0,5 Totalt 3 120, ,2 63

64 NOTE 14 LÅN (Beløp i MNOK) 2009 Langsiktige lån Langsiktig rentebærende lån 18,0 7,1 Finansielle leieavtaler med utløpsfrist over et år 2,5 5,3 Sum langsiktige lån 20,5 12,4 Kortsiktige lån Kortsiktig lånefasilitet 254,0 225,9 Factoring finansiering 465,4 162,9 Kortsiktig rentebærende lån - 4,3 Første års leie for finansielle leieavtaler 1,9 10,8 Sum kortsiktige lån 721,3 403,9 Sum lån 741,8 416,3 Lån inkluderer sikrede forpliktelser på totalt MNOK 719,4 i (MNOK 393,1 i 2009). Kortsiktig lånefasilitet Konsernet hadde per 31. desember trukket MNOK 223,3 på en kortsiktig lånefasilitet stillet til veie av Nordea Bank Danmark A/S. Fasiliteten er strukturert som en kassekreditt som ble benyttet til finansiering av kjøpet av aksjene i Atea Holding AB i 2006 samt kjøpet av aksjene i Sonex UAB i Trekk under fasiliteten klassifiseres som kortsiktig gjeld. I tillegg hadde konsernet per 31. desember trukket MNOK 30,7 på diverse mindre kassekreditter som har kommet inn i selskapet gjennom oppkjøpte selskaper. Disse fasilitetene er i ferd med å avsluttes for å strømlinjeforme finansieringen av selskapet ytterligere. Factoringfinansiering Konsernet har en avtale med Nordea Finans i Norge, Sverige, Finland og Danmark om factoringfinansiering av kundefordringene i konsernet. Gjennom denne avtalen får konsernet belånt 80 % av verdien på utestående kundefordringer. I løpet av 2008 ble factoringrammen i Norge økt fra MNOK 250 til MNOK 350 og per var factoringrammen for konsernet totalt MNOK 1 452,3. Faktiske trekkmuligheter basert på denne avtalen er avhengig av størrelsen på kundefordringsmassen. Per var totale trekkmulighet tilgjengelig under denne fasiliteten MNOK 1 429,6 og av dette var MNOK 465,4 utnyttet. Trekk på fasiliteten klassifiseres som kortsiktig gjeld. Alle kundefordringene til Atea AS, Atea Sverige AB, Atea Finland OY og Atea A/S er stilt som sikkerhet for fasiliteten. Fasiliteten har standard betingelser for denne typen finansiering. Kassekreditt Konsernet har en kassekreditt på MNOK 132,0 stillet til veie av Nordea Bank Norge ASA. Per var det ikke trukket på fasiliteten. Ved trekk under fasiliteten klassifiseres det som kortsiktig gjeld. For den kortsiktige lånefasiliteten, factoringfasilitetene og kassekreditten er det gitt pant i Atea ASA sine aksjer i Atea Danmark Holding A/S, Atea AS, Atea Holding AB og Atea Finland Holding OY. Det er også stillet selvskyldnerkausjon fra Atea Danmark Holding A/S, Atea A/S, Atea AS, Atea Holding AB, Atea Sverige AB, Atea Finland Holding OY og Atea Finland OY som sikkerhet for lånefasilitetene. Fasilitetene har standard betingelser. Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur: (Beløp i MNOK) måneder eller mindre 720,3 398, måneder 1,0 5,4 1-5 år 20,5 12,4 Over 5 år - - Sum 741,8 416,3 64

65 Renter på balansedagen var som følger: 2009 Langsiktig rentebærende lån 2,6 % 1,6 % Leie etter for finansielle leieavtaler 2,7 % 2,4 % Kortsiktig lånefasilitet 3,7 % 3,6 % Factoring fasilitet 2,7 % 2,4 % Kortsiktig rentebærende lån - 1,9 % Første års leie for finansielle leieavtaler 2,7 % 2,4 % Gjennomsnittlig rente 3,0 % 3,1 % Forfallsanalyse lån 1) Mindre enn 1 måned 1-3 måneder 3 måneder til 1 år 1-5 år Sum Finansielle leieavtaler 0,6 0,7 0,7 2,7 4,7 Kortsiktig lånefasilitet ,3-263,3 Factoring finansiering - 468, ,5 Øvrige rentebærende lån ,4 19,4 Total 0,6 469,2 263,9 22,1 755,9 1) Inkluderer betalbare renter Forfallsanalyse lån ) Mindre enn 1 måned 1-3 måneder 3 måneder til 1 år 1-5 år Sum Finansielle leieavtaler 3,6 3,6 3,7 5,7 16,7 Kortsiktig lånefasilitet ,1-234,1 Factoring finansiering - 163, ,9 Øvrige rentebærende lån - - 4,4 7,5 11,8 Total 3,6 167,5 242,2 13,2 426,5 1) Inkluderer betalbare renter NOTE 15 KATEGORISERING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (Beløp i MNOK) Lån og fordringer Amortisert kost Virkelig verdi 1) Finansielle eiendeler Kundefordringer 4 367, ,9 Andre fordringer 2) 264,9 264,9 Finansielle eiendeler 5) 26,9 26,9 Derivatkontrakter 0,1 0,1 Kontanter og kontantekvivalenter 404,0 404,0 Finansiell gjeld Rentebærende langsiktig gjeld 20,5 20,5 Annen langsiktig gjeld 3) 64,4 59,9 Leverandørgjeld 3 120, ,3 Rentebærende kortsiktig gjeld 721,3 721,3 Derivatkontrakter 0,8 0,8 Annen kortsiktig gjeld 4) 1 665, ,2 1) Bokført beløp er en rimelig beregning av virkelig verdi i de tilfeller disse tallene er like 2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter 3) Rentebelastes ikke, diskontert amortisert kost med 3M NIBOR pr. 31. desember med forutsetning om en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 2 år. MNOK 12,8 relaterer seg til terminkontrakt på kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i UAB Atea Baltikum 4) Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger 5) Terminkontrakt på kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i UAB Atea Baltikum 65

66 2009 (Beløp i MNOK ) Lån og fordringer Amortisert kost Virkelig verdi 1) Finansielle eiendeler Kundefordringer 3 211, ,4 Andre fordringer 2) 117,3 117,3 Finansielle eiendeler 5) 30,3 30,3 Derivatkontrakter 1,0 1,0 Kontanter og kontantekvivalenter 194,5 194,5 Finansiell gjeld Rentebærende langsiktig gjeld 12,4 12,4 Annen langsiktig gjeld 3) 22,9 21,4 Leverandørgjeld 2 162, ,2 Rentebærende kortsiktig gjeld 403,9 403,9 Derivatkontrakter 0,6 0,6 Annen kortsiktig gjeld 4) 1 264, ,9 1) Bokført beløp er en rimelig beregning av virkelig verdi i de tilfeller disse tallene er like 2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter 3) Rentebelastes ikke, diskontert amortisert kost med 3M NIBOR per 31. desember 2009 med forutsetning om en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 2 år. MNOK 26,6 relaterer seg til terminkontrakt på kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i UAB Atea Baltikum 4) Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger 5) Terminkontrakt på kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i UAB Atea Baltikum NOTE 16 SKATT Spesifikasjon av skattekostnaden (Beløp i MNOK) 2009 Betalbar skatt 29,1 14,6 Endring utsatt skatt -78,6-117,9 Sum skattekostnad -49,4-103,3 Herav knyttet til videreført virksomhet -49,4-103,3 Herav knyttet til avviklet virksomhet - - Beregning av skattekostnaden (Beløp i MNOK) 2009 Resultat før skattekostnad 449,2 279,1 Skatt beregnet basert på aktuelle skattesatser i de respektive landene 1) 120,1 74,3 Skatte-effekt av følgende poster: - Ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader/inntekter 2) 30,8 7,0 - Fusjoner/restrukturering gjeld -140,1 - - Endring nedvurdering ikke balanseført utsatt skattefordel -60,2-184,7 Korreksjon av tidligere års skatt - 0,0 Sum skattekostnad -49,4-103,3 66

67 Balanseført verdi pr Resultatført Resultatført annen inntekt - - Innregnet i egenkapital Virksomhets sammensl./ frasalg Øvrig Balanseført verdi Skatteeffekt på midlertidige forskjeller Varige driftsmidler 45,1-3, ,1 Varelager 10,4-1, ,3 Langsiktige fordringer -25,6-8, ,1 Fordringer 4,6-2, Avsetninger og periodiseringer 5,7-6, Pensjoner - 0, ,3 Gevinst / tapskonti 15,7 27, ,7 Periodiseringsfond 3,3-16, ,0 Fremførbare underskudd 3) 1 065,7-60, , ,4 Andre forskjeller - -40, , ,1 Sum utsatt skattefordel 1 124,9-103,5 8,5-47, ,1 Ikke balanseført utsatt skattefordel -806,9 199, ,3 Balanseført utsatt skattefordel 318,0 469,8 Immaterielle eiendeler 5) -73,4 23, , ,1 Andre finansielle forpliktelser / andre forskjeller -0,3-40, , ,9 Sum utsatt skatteforpliktelse 6) -73,7-17, , ,1 Netto balanseført utsatt skattefordel 244,3 304,8 Balanseført verdi pr Resultatført Resultatført annen inntekt Innregnet i egenkapital Virksomhets sammensl./ frasalg Øvrig Balanseført verdi pr Skatteeffekt på midlertidige forskjeller Varige driftsmidler 73,8-30, ,5 45,1 Varelager 9,9 0, ,4 Langsiktige fordringer -109,0-83, ,6 Fordringer 7,8-3, ,6 Avsetninger og periodiseringer 27,3-21, ,7 Pensjoner 0,8-0, Gevinst/tapskonti 11,7 4, ,7 Periodiseringsfond 4,6-1, ,3 Fremførbare underskudd 3) 1 660,6 147, , ,7 Andre forskjeller 0,2-0, Sum utsatt skattefordel 1 687,7 94,6 83, , ,9 Ikke balanseført utsatt skattefordel , ,9 Balanseført utsatt skattefordel 218,9 318,0 Immaterielle eiendeler 5) -90,7 24, , ,4 Andre finansielle forpliktelser / andre forskjeller - -0, ,6-0,3 Sum utsatt skatteforpliktelse 6) -90,7 23, ,9 0,6-73,7 Netto balanseført utsatt skattefordel 128,2 244,3 1) Nominell skatt før fradrag pr. land: MNOK 50,0 i Norge (28,0 % skattesats); MNOK 45,6 i Sverige (26,3 %); MNOK 1,0 i Finland (26,0 %); MNOK 22,3 i Danmark (25,0 %); og MNOK 1,2 i Balltikum (0-15,0 %) inklusive Rigakontoret (15,0 %). 2) Årets ikke fradragsberettigede kostnader inkluderer kostnader som i henhold til danske regler ikke er skattemessig fradragsberettiget. 3) Fremførbare underskudd pr utgjør MNOK 3 809,7 (beregnet utsatt skattefordel utgjør MNOK 469,8). 4) Atea balansefører utsatt skattefordel når man vurderer at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten i det enkelte land vil generere skattemessige overskudd som fremførbare underskudd kan benyttes mot. Hensyntatt virksomhetens historiske tap og sykliske natur vurderes ikke fremtidig inntjening som tilstrekkelig sannsynligjort før det enkelte selskap faktisk har rapportert skattepliktig overskudd over en periode, og ved beregning av skattefordel som regnskapsføres hensyntar man kun forventede overskudd over en begrenset fremtidig periode (normalt begrenset oppad til 5 år). 5) I hovedsak immaterielle eiendeler ved oppkjøp. 6) Balanseført utsatt skatteforpliktelse pr. 31. desember utgjør MNOK 165,0. Denne forpliktelse knytter seg hovedsakelig til avskrivbare merverdier ved virksomhetssammenslåing,samt utsatte skatteforpliktelser som ikke kan motregnes mot utsatte skattefordeler. 67

68 Konsernets underskudd til fremføring forfaller slik: (Beløp i MNOK) og senere Ingen forfallsfrist Total Norge 3 517, ,2 Sverige 8,6 100,5-4,9-113,9 Danmark ,3 107,3 Finland ,1 8,2 55,3 Baltikum ,9 15,9 TOTAL 8,6 100,5-52, , ,7 NOTE 17 PENSJONSFORPLIKTELSE En andel av konsernets ansatte i Norge omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. De utenlandske datterselskapenes pensjonsordninger er i det alt vesentlige tilskuddsordninger. Pensjonsavtalene for de norske selskapene som inngår i konsernet er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i to livselskap. Konsernets forpliktelse omfatter 295 ansatte pr. 31. desember. Pensjonsforpliktelsen er basert på følgende økonomiske forutsetninger: (i %) 1) Diskonteringsrente 3,9 4,4 3,8 Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,3 5,6 5,8 Årlig forventet lønnsvekst 4,0 3,0 3,0 Regulering av grunnbeløp 3,8 4,0 3,8 Stigning i løpende pensjon 1,2 1,3 1,5 1) Konsernets valg av pensjonsforutsetninger samsvarer med Norsk Regnskapsstitelses Veiledning om pensjonsforutsetninger NRS (V). Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: (Beløp i MNOK) Nåverdi av periodens pensjonsopptjening 13,2 11,5 9,6 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 7,7 7,0 7,9 Avkastning på pensjonsmidlene -7,6-7,9-7,0 Arbeidsgiveravgift Resultatført virkning av planendring 1) -9,4 - - Resultatført virkning av estimatavvik 2) 20,0 3,1 1,1 Pensjonskostnad, ytelsesplaner 23,9 13,6 11,5 Pensjonskostnad, tilskuddsplaner 139,0 122,6 100,4 Årets pensjonskostnad (se note 19) 162,9 136,3 112,0 1) Virkning av planendring som følge av at varig uføre-, ektefelle/barne- og alderspensjonister i Atea AS er ført ut på fripolise per 31. desember. 2) Virkning av planendring i hht fotnote 1). Relativ andel av estimatavvik er ført ut på samme tidspunkt som fripolisen. Økningen i pensjonskost er i tillegg forårsaket av reduksjon i diskonteringsrente og endret forutsetning i årlig forventet lønnsvekst 68

69 Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse: (Beløp i MNOK) Brutto pensjonsforpliktelse 162,0 180,6 195,6 Pensjonsmidler til markedsverdi 1) 109,9 151,8 145,7 Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi 52,1 28,9 49,9 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -43,1-29,4-47,0 Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse 9,0-0,5 2,9 Herav balanseført som pensjonsmidler (langsiktig fordring) 2) 4,1 1,5 - Herav balanseført som pensjonsforpliktelser (langsiktig gjeld) 2) 13,1 0,9 2,9 1) Pensjonsmidler til markedsverdi er ikke fordelt på hovedkategori/aktivaklasser. Dette skyldes at konsernets pensjonsordninger er fullt forsikret (100% dekket ordning) i Storebrand Kapitalforsikring. 2) Konsernet har to ytelsesplaner som hver viser henholdsvis netto pensjonsmidler og netto pensjonsforpliktelser som ikke kan motregnes Bevegelse i netto balanseført forpliktelse: (Beløp i MNOK) januar -0,5 2,9-0,5 Endring ved salg av virksomhet Endring ved kjøp av virksomhet 4,0 Total kostnad, se ovenfor 23,9 13,6 11,5 Innbetalt premie -18,4-17,0-8,1 31. desember 9,0-0,5 2,9 Alle nyansatte blir meldt inn i innskuddsordningen. Avtalen omfatter alle arbeidstakere over 20 år og med minst 20 % arbeidstid i foretaket. Innskuddsplanen utgjør 2 % av lønn mellom 1-12 grunnbeløp i Folketrygden. Innskuddet forvaltes av Storebrand Kapitalforsikring. NOTE 18 ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER (Beløp i MNOK) Restrukturering Overskuddsdeling og bonuser Avviklet virksomhet Rettslige krav og skattekrav Tap ved fastpriskontrakter Sum Pr. 1. januar 38,5 103,3 2, ,4 Resultatført i løpet av året: Ytterligere avsetninger i løpet av året 35,6 329,9 1, ,7 Ubenyttede avsetninger reversert 0,7 0, ,5 Valutaomregningseffekter -0,6 1,9 0, ,3 Reverserte, ubrukte avsetninger fra i fjor Benyttet i løpet av året -25,8-313,9-3, ,5 Pr. 31. desember 48,4 121,9 0, ,4 (Beløp i MNOK) Restrukturering Overskuddsdeling og bonuser Avviklet virksomhet Rettslige krav og skattekrav Tap ved fastpriskontrakter Sum Pr. 1. januar ,0 118,6 2, ,3 Resultatført i løpet av året: Ytterligere avsetninger i løpet av året 17,9 325,8 1, ,9 Ubenyttede avsetninger reversert -5, ,3 Reverserte, ubrukte avsetninger fra i fjor Benyttet i løpet av året -36,3-331,0-1, ,4 Pr. 31. desember ,5 103,3 2, ,4 69

70 Avsetninger foretas når Atea har en reell forpliktelse, det kan sannsynliggjøres at oppgjør vil finne sted og et pålitelig beløp for oppgjør kan estimeres. Avsetningene reflekterer det beste estimatet av forpliktelsen på balansedagen. Alle avsetningene som er regnskapsført ved årsslutt i, foruten avsetninger for ubenyttede lokaler, forventes benyttet i Avsetninger for ubenyttede lokaler (MNOK 48,4) vil bli benyttet over den resterende leieperioden ( ). Ved avsetning for ubenyttede lokaler sammenstilles kostnaden i henhold til leieavtalen med forventede leieinntekter (basert på fremleiepris og fremleietidspunkt). Vurderingene er beheftet med usikkerhet og representerer ledelsens beste estimater på balansedagen. Restrukturering Kostnadene er hovedsakelig knyttet til ubenyttede lokaler som ikke kan relateres til fremtidige perioders inntekter. Avviklet virksomhet Inkluderer avsetninger for kostnader overfor kjøper og den solgte virksomhet påløpt i forbindelse med avviklingen. Rettslige krav og skattekrav Atea er blitt stevnet av Sydbank A/S, Krone Kapital A/S og Danske Bank A/S i forbindelse med tvister knyttet til fakturerte lisenser. Atea bedømmer kravene som grunnløse og har bestridd disse i sin helhet. Dersom tvisten likevel skulle ende med et negativt resultat er Atea forsikret og har derfor heller ikke foretatt avsetninger i regnskapet for dette forholdet. Overskuddsdeling og bonuser Gjelder resultat og omsetningsavhengige bonuser til ledelse og ansatte. Tap vedrørende fastpriskontrakter En kostnad regnskapsføres (gjeld) når totale kontraktskostnader forventes å overstige totale kontraktsinntekter. NOTE 19 LØNN OG GODTGJØRELSE (Beløp i MNOK) Lønn og honorar 2 025, , ,8 Arbeidsgiveravgift 321,9 312,2 293,7 Opsjonsordninger for ledelse og ansatte 12,3 16,6 8,5 Pensjonskostnad (se note 17) 162,9 136,3 112,0 Andre personalkostnader 174,6 149,0 167,6 Sum lønn og godtgjørelse 2 697, , ,6 Gjennomsnittlig antall ansatte (videreført virksomhet) Godtgjørelse til ledende ansatte Med ledende ansatte menes her de ledere som rapporterer direkte til konsernsjefen og er en del av konsernledelsen. Konsernsjef i Atea ASA Claus Hougesen har i fått utbetalt KDKK i lønn (KDKK i 2009), samt opsjonsgevinst på KDKK Verdien av naturalytelser for utgjør KDKK 132 (KDKK 156 i 2009). Konsernsjef har ikke krav på særskilt vederlag ved opphør av arbeidsforholdet. Konserndirektør økonomi/finans i Atea ASA Rune Falstad har i fått utbetalt KNOK i lønn (KNOK i 2009), samt en prestasjonsbasert bonus på KNOK (KNOK 789 i 2009) og opsjonsgevinst på KNOK Verdien av naturalytelser for utgjør KNOK 219 (KNOK 217 i 2009) og årets ytelsesbaserte pensjonsopptjening (servicekostnaden) var KNOK 102 (KNOK 102 i 2009). Adm. direktør i Atea A/S (Danmark) Peter Trans har i fått utbetalt KDKK i lønn (KDKK i 2009). Verdien av naturalytelser for utgjør KDKK 23 (KDKK 74 i 2009). Adm. direktør i Atea Sverige AB Lars Pettersson har i fått utbetalt KSEK i lønn (KSEK i 2009), samt en opsjonsgevinst på KSEK 674. Ingen bonus i (KSEK i 2009). Verdien av naturalytelser for utgjør KSEK 93 (KSEK 121 i 2009). Ytelser knyttet til innskuddsbasert pensjonsordning utgjør KSEK 716 (KSEK 825 i 2009). 70

71 Adm. direktør i Atea AS (Norge) Steinar Sønsteby har i fått utbetalt KNOK i lønn (KNOK i 2009), samt en opsjonsgevinst på KNOK og bonus på KNOK 500 (KNOK 500 i 2009). Verdien av naturalytelser for utgjør KNOK 237 (KNOK 154 i 2009) og årets ytelsesbaserte pensjonsopptjening (servicekostnaden) var KNOK 72 (KNOK 72 i 2009). Adm. direktør i Atea Finland Oy Juha Sihvonen har i fått utbetalt KEUR 177 i lønn (KEUR 160 i 2009), samt opsjonsgevinst på KEUR 184 og bonus på KEUR 16. Verdien av naturalytelser for utgjør KEUR 42 (KEUR 37 i 2009). Adm. direktør i Atea Baltic UAB Arunas Bartusevicius har i fått utbetalt KLTL 237 i lønn (KLTL 258 i 2009) samt KLTL 7 i naturalytelser (KLTL 5 i 2009) og KLTL 349 i opsjonsgevinst. Aksjer og opsjoner eiet av ledende ansatte er beskrevet i note 12. Styrets erklæring og retningslinjer i hht. allmennaksjelovens 6-16a for generalforsamlingens godkjennelse. Generalforsamlingen skal etter Allmennaksjeloven 5-6 behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets forslag til retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledere, og retningslinjer om ytelser som nevnt i Allmennaksjeloven 6-16a første ledd tredje punktum nr. 3 skal godkjennes av generalforsamlingen. Styret har gitt følgende erklæring: 1. Lønn og annen godtgjørelse til ledere i foregående regnskapsår Selskapet har en særskilt kompensasjonskomite som gir innstilling til styret med hensyn til fastsettelse av lønn og andre goder til selskapets ledende ansatte. I samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av selskapets styre er lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen fastsatt av styret, mens lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte (konsernets øverste ledere) er fastsatt av konsernsjefen i samråd med styrets leder. For å sikre det lederskapet styret finner tilfredsstillende, er lønn og godtgjørelser fastsatt ut fra prinsippet om at den samlede kompensasjonspakken for hver enkelt skal være konkurransedyktig og tilpasset de markedsmessige vilkår. Det er ved fastsettelsen av vilkårene tatt hensyn til de variasjoner som eksisterer i de ulike land, samt virksomhetenes størrelse og kompleksitet. Kompensasjonen til de ledende ansatte er basert på fast avlønning pluss en prestasjonsbasert bonus. I tillegg mottar de ledende ansatte visse naturalytelser, herunder firmabilordninger, telefon/internett og tidsskrifter/aviser. Hvilke pensjonsordninger de ledende ansatte er tilsluttet varierer. Enkelte er tilsluttet den pensjonsordning som gjelder for det selskap disse er ansatt i, mens andre får utbetalt en særlig godtgjørelse. De ledende ansatte har ulike vilkår med hensyn til krav på etterlønn eller avgangsvederlag i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet. Samtlige ledende ansatte har tidligere mottatt aksjeopsjoner. En mer detaljert redegjørelse for hvilke godtgjørelser som ble utbetalt i er gitt i note [19] i konsernets årsregnskap. Styret er av den oppfatning at virkningen for selskapet og aksjeeierne av de avtaler om godtgjørelse som er inngått eller endret i samsvar med beskrivelsen over i foregående regnskapsår, er positiv ved at selskapet har kunnet beholde og knytte til seg de personell-ressurser som er nødvendige for å gjennomføre selskapets målsettinger. 2. Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledere for det kommende regnskapsår Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen skal, basert på kompensasjonskomiteens innstilling, fastsettes av styret i møte. Lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte fastsettes av konsernsjefen i samråd med styrets leder og basert på kompensasjonskomiteens innstilling. Den enkeltes samlede lønn og annen godtgjørelse skal være konkurransedyktig og tilpasset markedsmessige vilkår. Det skal utover lønn (med tillegg av alminnelige naturalytelser, for eksempel firmabil, telefoni/it, tidsskrifter m.v.) og pensjonsordninger, som i hovedtrekk skal være i samsvar med det som er ytet tidligere år, kunne tildeles bonus og aksjeopsjoner. Det er lagt opp til at ledelsens fastlønn for 2011 ikke justeres og at incentiveringen av ledelsen isteden skal knytte seg til systemet for bonus og opsjoner på kjøp av aksjer i selskapet. På denne måten blir ledelsens incentiver mer i samsvar med aksjonærenes interesser. Aksjeopsjoner skal tildeles etter følgende prinsipper: i) Aksjeopsjonene skal benyttes i forbindelse med rekruttering og for å holde på sentrale ledere og nøkkelmedarbeidere. Tildelingen gjøres av konsernsjefen i samråd med styrets leder. ii) Det skal, med mindre styrets leder i særskilte tilfelle samtykker til annet, fastsettes en opptjeningstid for aksjeopsjonene. Som hovedregel skal det totale antall opsjoner som tildeles den enkelte ansatte opptjenes over en periode på 3 år, med 1/3 av opsjonene pr. år. iii) Innløsningskursen skal ikke settes lavere enn aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet. 71

72 Godtgjørelse til styret i Atea ASA Honorar til styret i Atea ASA er i utbetalt med tilsammen KNOK (KNOK i 2009). Honoraret til styrets leder utgjorde KNOK 300, honorarer til ansattrepresentanter var KNOK 100 hver og øvrige styremedlemmer fikk utbetalt KNOK 150 hver. Aksjer og opsjoner eiet av styremedlemmer er beskrevet i note 12. Lån til ansatte i konsernselskaper Ansatte har lån i konsernselskaper på tilsammen KNOK 448 pr. 31. desember. Godtgjørelse til revisor Tabellen nedenfor viser totale utgiftsførte honorarer for revisjon og øvrige tjenester i til Deloitte. Alle beløp er uten mva. (Beløp i NOK) 2009 Revisjonshonorar Attestasjonstjenester Skattemessige tjenester Andre tjenester utenfor revisjon NOTE 20 SELSKAPSSTRUKTUR I ATEA-KONSERNET Fra dato Lokal valuta Eier- og stemmeandel (%) Hovedaktivitet Atea ASA NOK Notert Holding Eterra AS NOK 100,00 % Sovende Merkantildata AS NOK 100,00 % Sovende Norge Atea AS NOK 100,00 % IT-infrastruktur Impact Europe Norge AS NOK 100,00 % IT-infrastruktur Dropzone AS NOK 100,00 % IT-infrastruktur Umoe IKT AS NOK 100,00 % IT-infrastruktur Computerland AS NOK 100,00 % IT-infrastruktur Portal Norge AS NOK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Finans AS NOK 90,10 % Finansieringstjenester Sverige Atea Holding AB SEK 100,00 % Holding Atea AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Borås AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Karlstad AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Eskilstuna AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Västerås AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Store Karlstad AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Impact Europe AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Portal AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Dropzone AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Benzler Group AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Benzler Data AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Benzler Finans AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Benzler Konsult AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Benzler Invest AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Gøteborg AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Information Management AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Topnordic AB SEK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Finans AB SEK 90,10 % Finansieringstjenester 72

73 Danmark Atea Danmark Holding A/S DKK 100,00 % Holding Atea A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur Kompetencecenteret A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur dmsave A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur DTK A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur Belle Balance A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur Topnordic Danmark A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur Ementor Consulting A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Danmark A/S DKK 100,00 % IT-infrastruktur Atea Finans A/S DKK 90,10 % Finansieringstjenester Finland Atea Finland Holding Oy EUR 100,00% Holding Atea Oy EUR 100,00% IT-infrastruktur Datawest Oy EUR 100,00% IT-infrastruktur Ten Of Ten Oy EUR 100,00% IT-infrastruktur PALnet Oy EUR 100,00% IT-infrastruktur Topnordic Finland Oy EUR 100,00% IT-infrastruktur Atea Finans Oy EUR 90,10% Finansieringstjenester Baltikum UAB Atea Baltic LTL 79,15% Holding UAB Atea Lithuania LTL 100,00% IT-infrastruktur UAB Tetraneta Lithuania LTL 100,00% IT-infrastruktur UAB Solver Lithuania LTL 100,00% IT-infrastruktur AS Alarm Est Estonia EEK 100,00% IT-infrastruktur SIA Sonex Tech. Latvia LVL 100,00% IT-infrastruktur SIA Atea Softex Latvia LVL 100,00% IT-infrastruktur Atea Logistikk, Atea Service Center og Atea Spintop Atea Logistikk AB SEK 100,00% IT-infrastruktur Atea Spintop AB SEK 100,00% IT-infrastruktur Atea Service Center SIA LVL 100,00% IT-infrastruktur NOTE 21 NETTO FINANSPOSTER (Beløp i MNOK) Renteinntekter 1) 47,1 37,8 64,0 Øvrige finansinntekter 73,8 52,5 87,1 Sum finansinntekter 120,8 90,3 151,1 Rentekostnader på lån 1) 68,9 74,5 125,9 Rentekostnader på finansielle leieavtaler 1) 0,3 0,5 0,7 Øvrige finanskostnader 76,9 70,2 91,1 Sum finanskostnader 146,1 145,2 217,7 Sum netto finanskostnader -25,3-55,0-66,7 Valutaomregningseffekter kostnadsført/inntektsført i resultatregnskapet er som følger: (Beløp i MNOK) Inkludert i driftsresultatet 2) -2,0 3,9-6,0 Inkludert i finansinntekter 2) 73,4 52,1 84,6 Inkludert i finanskostnader 2) 73,3 56,3 84,4 Sum -1,9-0,3-5,9 1) Utbetalte renter i utgjør MNOK 69,2 (MNOK 75,0 i 2009 og MNOK 126,6 i 2008). Innbetalte renter i utgjør MNOK 47,1 (MNOK 37,8 i 2009 og MNOK 64,0 i 2008). 2) Valutaomregningseffekter knytter seg til kortsiktige eiendeler og gjeldsposter. 73

74 NOTE 22 RESULTAT PR. AKSJE Ordinært Ordinært resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. (Beløp i MNOK) Årsresultat for videreført virksomhet, fratrukket ikke-kontrollerende eierinteresser 497,4 382,3 431,0 Årsresultat for avviklet virksomhet ,0 Årsresultat for konsernet 497,4 382,3 431,0 Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i millioner) 94,1 91,9 93,9 Ordinært resultat pr. aksje for videreført virksomhet (NOK) 5,29 4,16 4,59 Ordinært resultat pr. aksje for avviklet virksomhet (NOK) ,00 Ordinært resultat pr. aksje for hele virksomheten (NOK) 5,29 4,16 4,59 Utvannet Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapets potensielle aksjer som kan medføre utvanning er aksjeopsjoner. Det er foretatt en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten til de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer, beregnet som forklart ovenfor, sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. (Beløp i MNOK) Årsresultat for videreført virksomhet, fratrukket ikke-kontrollerende eierinteresser 497,4 382,3 431,0 Årsresultat for avviklet virksomhet ,0 Årsresultat for konsernet 497,4 382,3 431,0 Veid gjennomsnitt av antall utvannede utstedte aksjer (i millioner) 95,1 92,2 94,2 Utvannet resultat pr. aksje for videreført virksomhet (NOK) 5,23 4,15 4,58 Utvannet resultat pr. aksje for avviklet virksomhet (NOK) ,00 Utvannet resultat pr. aksje for hele virksomheten (NOK) 5,23 4,15 4,58 NOTE 23 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER Ordinær drift Konsernet har betingede forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre garantier, samt andre forhold oppstått i forbindelse med den ordinære driften, men hvor det ikke er forventet å oppstå noen vesentlige faktiske forpliktelser. I forbindelse med den ordinære driften har konsernet gitt garantier på MNOK 8 466,3 (MNOK 8 131,2 i 2009) til eksterne parter (se note 24). Legale tvister Atea er blitt stevnet av Sydbank A/S, Krone Kapital A/S og Danske Bank A/S i forbindelse med tvister knyttet til fakturerte lisenser. Atea bedømmer kravene som grunnløse og har bestridd disse i sin helhet. Dersom tvisten likevel skulle ende med et negativt resultat er Atea forsikret og har derfor heller ikke foretatt avsetninger i regnskapet for dette forholdet. 74

75 NOTE 24 FORPLIKTELSER (Beløp i MNOK) 2009 Garantiansvar overfor finansielle institusjoner 1) 7 747, ,2 Garantier overfor forretningsforbindelser 2) 589,7 588,3 Bankgarantier 3) 88,2 134,6 Forpliktelser til restverdi knyttet til leasingvirksomheten 4) 41,2 26,1 Sum garantier 8 466, ,2 1) Driftsselskapene i hvert land (inkludert logistikkselskapet) har utstedt garantier overfor Nordea Bank og Nordea Finans som sikkerhet for den kortsiktige lånefasiliteten, factoringfasiliteten (se note 14), cashpool-fasiliteten og kassekreditt-fasiliteten. 2) Som en del av den ordinære virksomheten stilles det morselskapsgarantier overfor leverandører og samarbeidspartnere på vegne av datterselskaper. 3) Som en ordinær del av virksomheten stilles det løpende garantier for ferdigstillelse, forskudd fra kunder og leieforhold. Slike garantier innebærer som regel at en finansinstitusjon stiller garanti som sikkerhet for kunden. I tillegg består dette beløpet av MNOK 36,0 i skattetrekksgarantier. 4) Leasingselskapene har en restverdiforpliktelse på MNOK 41,2 (MNOK 26,1 i 2009) av de utestående leasingkontraktene. Til dags dato er det ikke erfart noen tap knyttet til dette og risikoen for tap anses som lav. Det vurderes som usannsynlig (det vil si < 10 %) at Atea ASA vil bli belastet noen kostnad som følge av garantiforpliktelsene selskapet har påtatt seg på vegne av datterselskapene. Siden finansselskapene ble etablert i 2007, er det heller ikke erfart noen tap knyttet til restverdier på leasingvirksomheten. Pantstillelser Som sikkerhet for konsernets kredittfasiliteter (se note 14) har Atea ASA gitt pant i aksjene i hoveddriftsselskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Konsernets bokførte egenkapitalverdi for disse enhetene utgjør totalt MNOK 3 971,5 (MNOK 3 437,8 i 2009). Alle kundefordringene i Atea Norge AS, Atea A/S, Atea Sverige AB og Atea Finland Oy er stilt som sikkerhet for factoringfasiliteten (se note 15). Bokført verdi av pantsatte kundefordringer utgjør MNOK 4 367,8 (MNOK 3 211,4 i 2009). NOTE 25 NÆRSTÅENDE PARTER Konsernets nærstående parter er eiere og ledelse (se note 12 og 19). Brutto konserninternt salg i konsernet utgjør MNOK (MNOK for 2009), og er eliminert på konsernnivå. MNOK av denne omsetningen gjelder omsetning fra Atea Logistikk til øvrige konsernselskaper. Transaksjonene er generelt foretatt på ordinære markedsmessige betingelser. NOTE 26 FORETAKSINTEGRASJON I kjøpte konsernet 15* selskaper. I løpet av året er de fleste av nye enhetene integrert i ulike enheter i Ateakonsernet. Dette gjør at det ikke er hensiktsmessig eller praktisk gjennomførbart å vise tall for omsetning og resultat for summen av de oppkjøpte enhetene i perioden fra oppkjøpstidspunktene til årslutt i. Navn på oppkjøpte selskaper pr. land fremgår av styrets beretning, av Note 5 og av tabellen neste side. * Impact Europe Norge AS og Impact Europe AB er børsmeldt som ett oppkjøp. Tilsvarende er Dropzone AS og Dropzone AB børsmeldt som ett oppkjøp 75

76 Forklaring til anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger: (Beløp i MNOK) Calamus 4 Office print/ Danmark A/S kopi selskaper PALnet Oy Impact Europe Norge AS Impact Europe AB Overtagelsesdato Land Danmark Sverige Finland Norge Sverige Stemmerett/eierandel 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% Anskaffelseskost: Vederlag 2) 34,8 25,5 42,9 1,2 29,2 Korreksjon av kjøpesum 0,6-3, Overtatte forpliktelse - 2,6 10,7 - - Direkte kostnader i forbindelse med oppkjøpene 0, Virkelig verdi av utstedte aksjer Total anskaffelseskost 36,0 24,8 53,6 1,2 29,2 Bokført verdi av egenkapitalen (se tabell nedenfor) -27,2-1,0 17,5-5,4 5,9 Identifisering av merverdier: Kontrakter og kunderelasjoner 14,6 12,6 14,7-7,2 EDB programvare og rettigheter Virkelig verdi varige driftmidler Utsatt skatt -3,7-3,3-3,8 - -1,9 Netto merverdi 11,0 9,3 10,9-5,3 Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler eksklusiv goodwill -16,3 8,3 28,4-5,4 11,2 Kontrollerende eierinteresser -16,3 8,3 28,4-5,4 11,2 Ikke-kontrollerende eierinteresser Goodwill 1) 52,3 16,6 25,3 6,6 18,0 1) Goodwill er relatert til forventede synergier i forbindelse med oppkjøpene. 2) Vederlag som er betinget av fremtidig resultat innregnes som en forpliktelse basert på virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpene er i som følger: (Beløp i MNOK) Calamus 4 Office print/ Danmark A/S kopi selskaper PALnet Oy Impact Europe Norge AS Impact Europe AB Varige driftsmidler 5,4 2,0 3,9 0,5 2,2 Goodwill 1,6 1, Andre immaterielle eiendeler - 0,0 0,1 - - EDB programvare og rettigheter Utsatt skattefordel - 1, ,3 Andre langsiktige rentebærende fordringer Pensjonsforpliktelser Langsiktige fordringer på ansatte Andre langsiktige fordringer - 0, Varelager 28,3 14,8 5,3 2,1 5,4 Kundefordringer 50,3 13,3 7,3 5,1 13,2 Ikke fakturerte inntekter - 0, ,1 Avsetning til tap på fordringer -0,5-0,4 - -1,3 - Andre kortsiktige fordringer og investeringer 2,5 4,1 0,4 0,6 5,6 Andre kortsiktige fordringer ikke rentebærende - 4, Kontanter og kontantekvivalenter 1,1 6,0 12,3 1,3 - Ikke-kontrollerende eierinteresser Rentebærende langsiktig gjeld -38,0-3,3 - -0,2-6,6 Annen langsiktig gjeld og avsetninger -1,3-2, Utsatt skatteforpliktelse -0,5-0,3-0,2 - - Leverandørgjeld -15,4-15,9-7,2-1,9-7,0 Rentebærende lånefasiliteter -38,1-12, ,2 Rentebærende kortsiktige leasingforpliktelser ,4 - Annen kortsiktig rentebærende gjeld ,0 - Annen kortsiktig gjeld og avsetninger -22,7-13,9-4,3-7,1-8,1 Netto anskaffede eiendeler -27,2-1,0 17,5-5,4 5,9 Netto kontantutbetalinger i forbindelse med oppkjøpene er som følger: Vederlag og kostnader i kontanter og kontantekvivalenter 22,2 24,3 42,9-29,2 Kontanter og kontantekvivalenter i ervervede selskaper -1,1-6,1-12,3-1,3 - Netto kontantutbetalinger ved oppkjøpene 21,1 18,2 30,6-1,3 29,2 76

77 Dropzone AS Dropzone AB Portal AB Belle Balance A/S Ten of Ten OY Datawest OY Benzler Group AB Umoe IKT AS Norge Sverige Sverige Danmark Finland Finland Sverige Norge 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% Sum 36,5 0,9 84,3 47,7 14,4 3,8 56,3 34,7 412, ,9-13, , , , ,8 105,8 36,5 0,9 105,4 47,7 14,4 3,8 72,2 140,5 566,2 4,9 0,8 18,2 5,3 1,8-0,2 43,4 36,8 100,7 2,4-14,0 7,4 4,1 2,1 3,0 42,1 124, , , ,7 - -3,7-14,1-1,1-0,5-0,8-11,8-45,3 1,7-10,3 42,4 3,0 1,5 2,2 30,3 127,9 6,6 0,8 28,5 47,7 4,8 1,3 45,7 67,1 228,6 6,6 0,8 28,5 47,7 4,8 1,3 45,7 67,1 228, ,9 0,0 76,9 0,0 9,6 2,5 26,6 73,4 337,6 Dropzone AS Dropzone AB Portal AB Belle Balance A/S Ten of Ten OY Datawest OY Benzler Group AB Umoe IKT AS 0,1-2,0 0,7 0,1 0,1 5,5 9,4 31, ,7 0, ,7 125, ,3-0, ,5 0,7-2, ,9 6, ,5 27, , ,3-21, , ,6 3,8 11,6 90,8 18,6-60,4 5,7 2,7 5,3 63,0 161,9 406,8 0, ,9 4,6-0, ,4-4,6 1,0-9,8 1,4 0,3 0,1 9,2 1,2 36, ,5 13,0 45,5 7,9 0,8-41,5 0,4 0,1 3,9-9,3 66, , , ,2-14, ,1-0, ,1 - -5,3-21, ,4-36,9-0,6-4,5-59, , , , , , , ,6-2, ,7-6,6-1,1-0,3-14,2-287,4-384,0 4,9 0,8 18,2 5,3 1,8-0,2 43,4 36,8 100,7 Sum 36,5 0,9 84,3 47,7 10,3 3,1 56,0 30,2 387,5-7,9-0, ,5-0,4-0,1-3,9 9,3-66,2 28,7 0,0 84,3 6,2 9,8 3,0 52,1 39,5 321,3 77

78 Dersom oppkjøpene hadde funnet sted den 1. januar 2009, ville konsernets beregnede proforma resultater for og 2009 vært som følger: (Beløp i MNOK) 2009 Driftsinntekter , ,9 Driftsresultat 459,3 336,2 Årsresultat 1) 424,3 374,5 Ordinært resultat pr. aksje (NOK) 2) 4,51 4,07 1) Det er i de beregnede proformatallene forutsatt en skatteprosent på null for både og Dette forutsetter at fremførbare underskudd og andre negative midlertidige forskjeller er utnyttet ved beregningen av betalbar skatt i alle land, og at netto endring i balanseført utsatt skatt/-skattefordel er null i perioden. 2) Beregnet med utgangspunkt i antall aksjer pr. 31. desember. Proformatallene er ment å gi et sammenligningsgrunnlag basert på konsernets sammensetning ved utgangen av. Det presiseres at proformatall er beheftet med større usikkerhet enn faktiske sammenligningstall, og vil ikke nødvendigvis reflektere de resultater som ville ha blitt realisert dersom kjøp og salg av virksomheter faktisk hadde vært foretatt på et tidligere tidspunkt. I 2009 kjøpte konsernet fem selskaper/aktiva. I løpet av året er de nye enhetene integrert i Ateakonsernet. Det foreligger ikke separate tall for omsetning og resultat for de oppkjøpte enhetene i perioden fra oppkjøpstidspunktene til årslutt i Navn på oppkjøpte selskaper pr. land fremgår av av tabellen nedenfor. Forklaring til anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger: Mondo (Beløp i MNOK) AC Sikring Aprismo Hosting OnSite A Communications Uni Networks Overtagelsesdato Land Danmark Danmark Danmark Danmark Finland Norge Stemmerett/eierandel 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% 100,00% Anskaffelseskost: Vederlag 2) 7,5-8,0-16,8 4,0 36,3 Korreksjon av kjøpesum Overtatte forpliktelse ,8-2,1 11,2 1,0 23,9 Direkte kostnader i forbindelse med oppkjøpene 0, ,2 0,3 Virkelig verdi av utstedte aksjer Total anskaffelseskost 7,6-21,8-2,1 27,9 5,2 60,5 Bokført verdi av egenkapitalen (se tabell nedenfor) 1,3 - -8,2-10,8 1,5 5,4 Identifisering av merverdier: Kontrakter og kunderelasjoner 1,4 0,0 20,8-4,2 0,7 27,0 EDB programvare og rettigheter - - 0, ,7 Virkelig verdi varige driftmidler Utsatt skatt -0,3-0,0-5,2 - -1,2-0,2-6,9 Netto merverdi 1,0 0,0 16,2-3,0 0,5 20,8 Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler eksklusiv goodwill 2,4 0,0 8,0-13,8 2,0 26,2 Kontrollerende eierinteresser 2,4 0,0 8,0-13,8 2,0 26,2 Ikke-kontrollerende eierinteresser Goodwill 1) 5,3-0,0 13,8-2,1 14,1 3,2 34,3 1) Goodwill er relatert til forventede synergier i forbindelse med oppkjøpene. 2) Vederlag som er betinget av fremtidig resultat innregnes som en forpliktelse basert på virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Sum 78

79 Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpene er i 2009 som følger: Mondo A Communi- (Beløp i MNOK) AC Sikring Aprismo Hosting OnSite cations Uni Networks Varige driftsmidler 4,8 0,1 3,6-0,5 0,0 8,9 Goodwill Andre immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 1, ,1 1,3 Andre langsiktige rentebærende fordringer Pensjonsforpliktelser Langsiktige fordringer på ansatte Andre langsiktige fordringer Varelager 3, ,3 3,4 Kundefordringer 1,9 0, ,0 0,8 9,8 Ikke fakturerte inntekter 0, ,3 Avsetning til tap på fordringer Andre kortsiktige fordringer og investeringer 4,9-0,4-0,1 0,1 5,5 Andre kortsiktige fordringer ikke rentebærende 2, ,3 Kontanter og kontantekvivalenter 0, ,4 1,6 11,0 Ikke-kontrollerende eierinteresser Rentebærende langsiktig gjeld , ,8 Annen langsiktig gjeld og avsetninger Utsatt skatteforpliktelse Leverandørgjeld -1, ,5-0,7-4,3 Rentebærende lånefasiliteter -6, ,3 Rentebærende kortsiktige leasingforpliktelser -2, ,9 Annen kortsiktig rentebærende gjeld Annen kortsiktig gjeld og avsetninger -6,8-0,1-6,4 - -3,7-0,8-17,9 Netto anskaffede eiendeler 1,3 - -8,2-10,8 1,5 5,4 Sum Netto kontantutbetalinger i forbindelse med oppkjøpene er som følger: Vederlag og kostnader i kontanter og kontantekvivalenter 7,5-8,0-21,6 4,0 41,1 Kontanter og kontantekvivalenter i ervervede selskaper -0, ,4-1,6-11,0 Netto kontantutbetalinger ved oppkjøpene 7,5-8,0-12,2 2,4 30,1 Dersom oppkjøpene over og salg av virksomhet omtalt i note 6 hadde funnet sted den 1. januar 2008, ville konsernets beregnede proforma resultater for 2009 og 2008 vært som følger: (Beløp i MNOK) Driftsinntekter , ,6 Driftsresultat 337,1 397,4 Årsresultat 1) 385,7 424,6 Ordinært resultat pr. aksje (NOK) 2) 4,04 4,45 1) Det er i de beregnede proformatallene forutsatt en skatteprosent på null for både 2009 og Dette forutsetter at fremførbare underskudd og andre negative midlertidige forskjeller er utnyttet ved beregningen av betalbar skatt i alle land, og at netto endring i balanseført utsatt skatt/-skattefordel er null i perioden. 2) Beregnet med utgangspunkt i antall aksjer pr. 31. desember. Proformatallene er ment å gi et sammenligningsgrunnlag basert på konsernets sammensetning ved utgangen av Det presiseres at proformatall er beheftet med større usikkerhet enn faktiske sammenligningstall, og vil ikke nødvendigvis reflektere de resultater som ville ha blitt realisert dersom kjøp og salg av virksomheter faktisk hadde vært foretatt på et tidligere tidspunkt. 79

80 Atea har i perioden fra til (dato for styrets godkjennelse av årsregnskap m/noter) gjennomført følgende oppkjøp/foretaksintegrasjoner (i alle tilfeller er 100% av aksjene overtatt): Beløp i MNOK Land Overtakelses Anskaffelseskost dato Bokført verdi egenkapital Virkelig verdi Identifiserte netto merverdier av ansk. eiend. eks. goodwill Goodwill Enterprise value Omsetning EBITDA Malux Data AB *) Sverige ,6 0,4 1,0 1,5 4,2 6,5 16,9 1,8 SCT Danmark ,5 8,9 6,1 15,0 16,5 32,3 63,0 8,0 *) Kjøpet er gjennomført som en aktiva transaksjon NOTE 27 IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER (Beløp i MNOK) Balanse ved årets begynnelse 3,7 3,5 - Tilgang / avgang -3,8-1,9 Andel av årets overskudd 1,2 0,2 1,6 Balanse ved årets slutt 1,1 3,7 3,5 Konsernet eier 90,1 % av finansieringsselskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Atea ASA kjøpte 78,35 % av aksjene i Sonex Group Holding UAB med virkning fra 21. januar Atea ASA kjøpte ytterligere 0,4 % av aksjene i Sonex Group Holding UAB i 2009, samt tilsvarende andel i. 80

81 ATEA ASA REGNSKAP Innhold Side Atea ASA Resultatregnskap 82 Balanse 83 Endringer i egenkapital 84 Kontantstrømsoppstilling 84 Noter 85 81

82 RESULTATREGNSKAP ATEA ASA (Beløp i MNOK) Note Driftsinntekter Personalkostnader 11 24,9 27,0 17,0 Avskrivninger 3 0,3 - - Andre driftskostnader -8,2-6,2-6,9 Driftsresultat -17,1-20,8-10,0 Finansinntekter 261,1 277,9 784,7 Finanskostnader 227,9 498,7 252,3 Netto finansposter 12 33,1-220,8 532,4 Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet 16,0-241,6 522,4 Skattekostnad videreført virksomhet 9 6,8 39,0-35,1 Årsresultat 1) 9,2-280,6 557,5 Fortjeneste per aksje 2) (Beløp i NOK) - fortjeneste per aksje 0,10-2,94 5,84 - utvannet fortjeneste per aksje 0,10-2,93 5,82 1) Årsresultatet er lik totalresultat da selskapet ikke har inntekter og kostnader som ikke inngår i årsresultatet. 2) Både tidsveid antall ordinære aksjer og tidsveid antall utvannede aksjer er det samme som for konsernet (se konsernets note 22). 82

83 BALANSE ATEA ASA (Beløp i MNOK) Note EIENDELER Varige driftsmiddler 2 0,6 - - Utsatt skattefordel 9 22,0 27,2 66,2 Rentebærende langsiktig fordring , , ,2 Investeringer i datterselskaper , , ,9 Anleggsmidler 3 261, , ,3 Andre fordringer 4 135,4 158,1 288,4 Finansielle eiendeler 8 26,9 30,3 37,9 Kontanter og kontantekvivalenter 5 174,6 27,2 563,8 Omløpsmidler 336,9 215,6 890,0 Sum eiendeler 3 598, , ,3 EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital og overkurs , , ,5 Annen egenkapital, ikke resultatført Opptjent egenkapital 793,3 786, ,3 Egenkapital 2 368, , ,8 Rentebærende langsiktig gjeld 7 387,1 466,5 450,4 Rentefri langsiktig gjeld 8 12,8 26,6 34,0 Pensjonsforpliktelser 10 1,0 0,9 0,9 Langsiktig gjeld 400,9 494,1 485,2 Leverandørgjeld 6 2,2 3,2 2,1 Rentebærende kortsiktig gjeld 5, 7 223,3 225,8 385,5 Annen kortsiktig gjeld 6 604,3 464,9 977,7 Kortsiktig gjeld 829,7 694, ,2 Sum gjeld 1 230, , ,4 Sum egenkapital og gjeld 3 598, , ,3 Oslo, 17. mars 2011 Ib Kunøe Styreleder Sigrun Hjelmquist Morten Jurs Kristine M. Madsen Claus Hougesen Konsernsjef Marthe Dyrud Jørn Irving Goldstein Karin S. Løkke Sven Madsen 83

84 ENDRINGER I EGENKAPITAL ATEA ASA (Beløp i MNOK) Aksjekapital og overkurs 1) Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital, ikke resultatført Valutaomregningseffekter Opptjent egenkapital Terminkontrakter Opsjonsordninger Opptjent egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 1. januar ,4 598, , , ,8 Årets resultat for perioden ,6-280,6 Endring egne aksjer 8, ,9 24,8 Emisjoner Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,3-8,3 Utbytte ,7-91,7 Egenkapital 31. desember ,3 598, ,7 739, ,6 Egenkapital 1. januar 926,3 598, ,7 739, ,6 Årets resultat for perioden ,2 9,2 Endring egne aksjer 28, ,3 131,3 Emisjoner 7,7 13, ,5 Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,8-12,8 Utbytte ,3-117,3 Egenkapital 31. desember 962,9 611, ,5 733, ,1 1) Se også note 15. KONTANTSTRØMSOPPSTILLING ATEA ASA (Beløp i MNOK) Note Resultat før skattekostnad 16,0-241,6 522,4 Avskrivninger og nedskrivninger 0,3 - - Konserninterne renteberegninger uten kontantstrømseffekt 18,1-100,3-172,3 Valutaomregningseffekter uten kontantstrømseffekt 30,2 297,6-402,3 Opsjoner 2,7 3,3 1,3 Fakturering av konsernkost uten kontantstrømseffekt -16,0-15,0-15,1 Endring i leverandørgjeld -1,1 1,1-2,0 Endring i andre tidsavgrensningsposter 37,1 282,3-84,0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 87,4 227,4-152,0 Kjøp og kapitalisering av datterselskap -3,6-3,9-132,8 Kjøp av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler -0,9 - - Utbetaling ved lån til datterselskaper - 10,0 - Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -4,5 6,1-132,8 Tilbakekjøp/salg av egne aksjer 15 34,0 17,8-70,6 Innbetalinger fra emisjoner 15 21,4 - - Utbetaling av dividende -117,3-91,7 - Innbetalinger ved opptak av lån 126,4-696,2 493,2 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 64,5-770,1 422,6 Netto årets endring i kontantbeholdninger 147,4-536,6 137,8 Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse 5 27,2 563,8 426,0 Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt 5 174,6 27,2 563,8 84

85 NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Om Atea ASA Dette er selskapsregnskapet for Atea ASA som er holdingselskapet for konsernet og inkluderer konsernets øverste ledelse med tilhørende stabsfunksjoner (10 ansatte). Se også note 1 i konsernets årsregnskap. Driftsinntekter Holdingselskapets driftskostnader(konsernkost), med unntak av kostnader vurdert å gjelde eierkostnader, er allokert til rapporteringssegmentene (datterselskapene i alle landene). Regnskapsprinsipper De regnskapsprinsipper som er beskrevet for konsernet er konsistent benyttet for morselskapet. Kritiske regnskapsmessige estimater og vurderinger ved bruk av konsernets regnskapsprinsipper gjelder hovedsakelig verdivurdering av eiendeler (aksjer i datterselskaper med en bokført verdi på MNOK og langsiktige fordringer på datterselskaper med MNOK pr. 31. desember ). Se også note 4 i konsernets årsregnskap. Regnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av EU. Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med totalsummen. NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER (Beløp i MNOK) Maskiner, inventar og IT-utstyr IT-systemer, rettigheter o.l. Sum Anskaffelseskost Akkumulert verdi pr. 1. januar ,1-0,1 Tilgang Avgang Akkumulert verdi pr. 31. desember ,1-0,1 Tilgang - 0,9 0,9 Avgang Akkumulert verdi pr. 31. desember 0,1 0,9 1,0 Akkumulerte av- og nedskrivninger Akkumulert verdi pr. 1. januar ,1 - -0,1 Årets nedskrivninger Årets avskrivninger Akkumulert verdi pr. 31. desember ,1 - -0,1 Årets nedskrivninger Årets avskrivninger - -0,3-0,3 Akkumulert verdi pr. 31. desember -0,1-0,3-0,4 Pr. 31. desember 2009 Anskaffelseskost 0,1-0,1 Akkumulerte av-/nedskrivninger -0,1 - -0,1 Balanseført verdi, 31. desember Pr. 31. desember Anskaffelseskost 0,1 0,9 1,0 Akkumulerte av-/nedskrivninger -0,1-0,3-0,4 Balanseført verdi, 31. desember - 0,6 0,6 85

86 NOTE 3 AKSJER I DATTERSELSKAPER Regnskapsåret (Beløp i MNOK) Hovedkontor Eier- og stemmeandel (%) Egenkapital pr Bokført verdi Hovedaktivitet Atea AS (Norge) Oslo, Norge 100,00 872,4 403,7 IT-infrastruktur Atea Holding AB (Sverige) Stockholm, Sverige 100,00 833,4 298,8 IT-infrastruktur Atea Holding A/S (Danmark) København, Danmark 100,00 316,9 522,7 IT-infrastruktur Atea Holding OY (Finland) Helsinki, Finland 100,00 28,2 82,0 IT-infrastruktur UAB Atea Baltic Vilnius, Litauen 79,15 122,4 146,8 IT-infrastruktur Øvrige sovende selskaper 100,00 16,9 8,8 Sum aksjer i datterselskaper 1 462,7 Regnskapsåret 2009 (Beløp i MNOK) Eier- og stemme- Hovedkontor andel (%) Egenkapital pr Bokført verdi Hovedaktivitet Atea AS (Norge) Oslo, Norge 100,00 826,0 401,6 IT-infrastruktur Atea Holding AB (Sverige) Stockholm, Sverige 100,00 263,8 296,2 IT-infrastruktur Atea Holding A/S (Danmark) København, Danmark 100,00 378,8 518,8 IT-infrastruktur Atea Holding OY (Finland) Helsinki, Finland 100,00 5,7 57,2 IT-infrastruktur UAB Atea Baltic Vilnius, Litauen 78,75 130,7 142,6 IT-infrastruktur Øvrige sovende selskaper 100,00 16,5 8,8 Sum aksjer i datterselskaper 1 425,2 NOTE 4 ANDRE FORDRINGER (Beløp i MNOK) 2009 Forskuddsbetalte kostnader 0,9 1,0 Fordringer på datterselskaper 134,2 149,0 Andre kortsiktige fordringer 0,2 8,2 Sum andre kortsiktige fordringer 135,4 158,1 Forfallsanalyse fordringer på datterselskaper < 30 dager dager > 91 dager Norge 3,9 Sverige 40,4 Danmark 59,6 Finland 12,6 Baltikum 17,7 Sum 134,2 Forfallsanalyse fordringer på datterselskaper 2009 < 30 dager dager > 91 dager Norge 3,7 Sverige 36,3 Danmark 71,1 Finland 15,1 Baltikum 22,7 Sum 149,0 86

87 NOTE 5 LIKVIDITETSRESERVE (Beløp i MNOK) 2009 Likvide midler Kontanter og bankinnskudd 1) 174,6 27,2 - herav bundne midler - - Frie likvide midler 174,6 27,2 Kortsiktig kassekreditt 132,0 132,0 Likviditetsreserve 306,6 159,2 Lånefasiliteter (se note 7) Kortsiktig kassekreditt 132,0 132,0 - hvorav benyttet - - Kortsiktig lånefasilitet 223,3 225,8 - hvorav benyttet 223,3 225,8 1) Datterselskapenes innskudd i morselskapets konsernkontosystem med netto MNOK 583,8 per 31. desember (MNOK 454,8 per 31. desember 2009) er medtatt som likvide midler i Atea ASA og kortsiktig mellomværende mot datterselskapene (se note 6) NOTE 6 LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD (Beløp i MNOK) 2009 Leverandørgjeld til datterselskaper 2,0 3,1 Annen leverandørgjeld 0,2 0,1 Sum leverandørgjeld 2,2 3,2 Offentlige trekk og avgifter 2,0 0,5 Kortsiktig gjeld til datterselskaper 583,8 454,8 Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld 18,5 9,6 Sum annen kortsiktig gjeld 604,3 464,9 Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 606,5 468,2 Forfallsanalyse leverandørgjeld Forfall < 30 dager 2,2 3,2 Forfall dager - - Forfall > 91 dager - - Totalt 2,2 3,2 NOTE 7 LÅN (Beløp i MNOK) 2009 Langsiktige fordringer 1) Langsiktig fordring på datterselskaper 1 776, ,7 Sum fordringer 1 776, ,7 Langsiktige lån 2) Langsiktig gjeld til datterselskaper 387,1 466,5 Kortsiktige lån 3) Kortsiktig lånefasilitet 223,3 225,8 Sum lån 610,4 692,4 1) Langsiktig fordring mot datterselskaper forrentes med 12 måneders interbankrente pluss en selskapspesifikk margin beregnet på bakgrunn av datterselskapenes respektive kredittverdighet. Rentene beregnes og forfaller til betaling årlig, etterskuddsvis. Hovedstolen forfaller ikke til betaling i overskuelig framtid. 2) Langsiktig gjeld mot datterselskaper forrentes med 3 måneders interbank rente pluss en margin som tilsvarer marginen på konsernets eksterne gjeld. Rentene beregnes og legges til hovedstolen årlig, etterskuddsvis. Hovedstolen forfaller ikke til betaling i overskuelig framtid. 3) Betingelser for selskapets rullerende lånefasilitet er beskrevet i note 11 og 14 i konsernets årsregnskap. 87

88 Forfallsanalyse lån Mindre enn 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd til 1 år 1-5 år Sum Kortsiktig lånefasilitet ,7-231,7 Langsiktig gjeld til datterselskaper 1) ,6 465,6 Total gjeld ,7 465,6 697,3 1) Inkluderer renter over en periode på fem år. Tilbakebetaling er ikke avtalt, men fem år vurderes som en sannsynlig tidshorisont Forfallsanalyse lån 2009 Mindre enn 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd til 1 år 1-5 år Sum Kortsiktig lånefasilitet ,2-234,2 Langsiktig gjeld til datterselskaper 1) ,7 559,7 Total gjeld ,2 559,7 793,9 1) Inkluderer renter over en periode på fem år. Tilbakebetaling er ikke avtalt, men fem år vurderes som en sannsynlig tidshorisont NOTE 8 KATEGORISERING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER (Beløp i MNOK ) Lån og fordringer Amortisert kost Virkelig verdi 1) Finansielle eiendeler Rentebærende langsiktige fordringer 1 776, ,5 Andre fordringer 2) 134,5 134,5 Finansielle eiendeler 3) 26,9 26,9 Kontanter og kontantekvivalenter 174,6 174,6 Finansiell gjeld Rentebærende langsiktig gjeld 387,1 387,1 Annen langsiktig gjeld 3) 12,8 12,8 Leverandørgjeld 2,2 2,2 Rentebærende kortsiktig gjeld 223,3 223,3 Annen kortsiktig gjeld 604,3 604,3 1) Bokført beløp gir rimelig uttrykk for virkelig verdi 2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter 3) Terminkontrakt på kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i UAB Atea Baltikum 2009 (Beløp i MNOK ) Lån og fordringer Amortisert kost Virkelig verdi 1) Finansielle eiendeler Rentebærende langsiktige fordringer 1 830, ,7 Andre fordringer 2) 157,1 157,1 Finansielle eiendeler 3) 30,3 30,3 Kontanter og kontantekvivalenter 27,2 27,2 Finansiell gjeld Rentebærende langsiktig gjeld 466,5 466,5 Annen langsiktig gjeld 3) 26,6 26,6 Leverandørgjeld 3,2 3,2 Rentebærende kortsiktig gjeld 225,8 225,8 Annen kortsiktig gjeld 3) 461,2 461,2 1) Bokført beløp gir rimelig uttrykk for virkelig verdi 2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter 3) Terminkontrakt på kjøp av gjenværende aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser i UAB Atea Baltikum 88

89 NOTE 9 SKATT Beregning av skattekostnaden (Beløp i MNOK) Resultat før skattekostnad 16,0-241,6 522,4 Skattekostnad beregnet med 28 % skattesats i Norge 4,5-67,7 146,3 Skatteeffekten av: - permanente forskjeller 0,8 0,7 2,8 - endring ikke balanseført utsatt skattefordel 1,6 106,0-184,2 Sum skattekostnad 6,8 39,0-35,1 Atea ASA har ikke noen betalbar skatt da selskapet har skattemessig fremførbart underskudd. Utsatt skatt og utsatt skattefordel (Beløp i MNOK) Utsatt skattefordel Varige driftsmidler 0,1 0,1 0,1 Regnskapsmessige avsetninger og periodiseringer 0,6 0,6 0,6 Pensjoner 0,3 0,3 0,2 Gevinst og tapskonto 6,7 8,3 10,4 Fremførbare underskudd 1) 411,8 415,4 346,3 Sum utsatt skattefordel 419,4 424,7 357,7 Ikke balanseført utsatt skattefordel 397,5 397,5 291,5 Balanseført utsatt skattefordel 2) 22,0 27,2 66,2 1) Der er ingen tidsbegrensning på anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd. 2) Atea ASA har betydelige skattemessige fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel er balanseført i regnskapet ved utgangen av etter en forsiktig vurdering av forventet skattepliktig overskudd i kommende år. Selskapet forventes å få skattepliktige overskudd på grunn av renteinntekter på utlån til datterselskapene, som overstiger selskapets kostnader for øvrig. NOTE 10 PENSJONSFORPLIKTELSER Enkelte av selskapets ansatte omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsavtalen er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i et livselskap. Selskapets forpliktelse omfatter 2 ansatte pr. 31. desember. Pensjonsforpliktelsen er basert på følgende økonomiske forutsetninger: (i %) 1) 2009 Diskonteringsrente 3,90 4,40 Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,30 5,60 Årlig forventet lønnsvekst 4,00 3,00 Regulering av grunnbeløp 3,75 4,00 Stigning i løpende pensjon 1,20 1,30 1) Konsernets valg av pensjonsforutsetninger samsvarer med Norsk RegnskapsStiftelses Veiledning om pensjonsforutsetninger NRS (V). Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: (Beløp i MNOK) 2009 Nåverdi av periodens pensjonsopptjening 0,1 0,1 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 0,0 0,0 Avkastning på pensjonsmidlene -0,0-0,0 Innbetalt til innskuddsordningen - 0,0 Resultatført virkning av planendring/estimatavvik -0,1-0,1 Pensjonskostnad 0,0 0,1 89

90 Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse: (Beløp i MNOK) 2009 Brutto pensjonsforpliktelse 1,2 0,6 Pensjonsmidler til markedsverdi 1) 0,9 0,6 Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi 0,3 0,1 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 0,7 0,9 Arbeidsgiveravgift 0,2 0,0 Balanseført pensjonsforpliktelse 1,0 0,9 1) Pensjonsmidler til markedsverdi er ikke fordelt på hovedkategorier/aktivaklasser. Dette skyldes at konsernets pensjonsordninger er fullt forsikret (100% dekket ordning) i Storebrand Kapitalforsikring. Bevegelse i den balanseførte forpliktelsen: (Beløp i MNOK) 2009 Begynnelsen av året 1,0 0,9 Total kostnad, se ovenfor 0,0 0,1 Innbetalt premie - - Slutten av året 1,0 1,0 NOTE 11 PERSONALKOSTNADER (Beløp i MNOK) Lønn og honorar 16,2 18,4 13,6 Arbeidsgiveravgift 0,9 1,0 0,9 Opsjonsordninger for ledelse og ansatte 3,0 3,3 1,3 Pensjonskostnad (se note 9) 0,2 0,1 0,1 Andre personalkostnader 4,6 4,2 1,2 Sum lønn og godtgjørelse 24,9 27,0 17,2 Antall ansatte Lønn og godtgjørelse til konsernsjef, konserndirektør økonomi / finans, styrehonorarer og ansattes opsjonsordninger er beskrevet i note 19 i konsernets årsregnskap. Lån til ansatte, som er beskrevet i samme note, gjelder i sin helhet Atea ASA. Deloitte er revisor for Atea ASA. Tabellen nedenfor viser totale utgiftsførte honorarer for revisjon og øvrige tjenester til Deloitte i. Alle beløp er uten mva. (Beløp i NOK) Revisjonshonorar Attestasjonstjenester Skattemessige tjenester Andre tjenester utenfor revisjon Deloitte 678,0 19,0 177,0 77,0 951,0 Sum 90

91 NOTE 12 NETTO FINANSPOSTER (Beløp i MNOK) Gevinst på salg av aksjer i datter Renteinntekter fra datterselskap 101,8 116,5 205,1 Andre renteinntekter 1) 13,9 11,8 10,0 Valutaomregningseffekter 2) 145,3 149,7 569,6 Sum finansinntekter 261,1 277,9 784,7 Rentekostnader til datterselskap 18,1 16,2 32,9 Rentekostnader på andre lån 1) 33,9 34,7 49,8 Valutaomregningseffekter 2) 175,8 447,3 167,0 Øvrige finanskostnader 0,2 0,5 2,6 Sum finanskostnader 227,9 498,7 252,3 Netto finansposter 33,1-220,8 532,4 1) Betalte renter i utgjør MNOK 33,9 (MNOK 34,7 i 2009). Innbetalte renter i utgjør MNOK 13,9 (MNOK 11,8 i 2009). 2) Urealiserte valutaomregningseffekter knyttet til selskapets langsiktige lån mot datterselskaper utgjør i MNOK -30,4 (MNOK -297,6 i 2009). Netto urealiserte valutaeffekter i lånenes løpetid er MNOK -11,9 NOTE 13 FORPLIKTELSER (Beløp i MNOK) 2009 Garantiansvar overfor finansielle institusjoner 1) 7 747, ,2 Garantier overfor forretningsforbindelser 2) 589,7 588,3 Bankgarantier 3) 88,2 134,6 Forpliktelser til restverdi knyttet til leasingvirksomheten 4) 41,2 26,1 Sum garantier 8 466, ,2 1) Driftsselskapene i hvert land (inkludert logistikkselskapet) har utstedt garantier overfor Nordea Bank og Nordea Finans som sikkerhet for den kortsiktige lånefasiliteten, factoringfasiliteten (se konsernets note 14), cashpool-fasiliteten og kassekreditt-fasiliteten. 2) Som en del av den ordinære virksomheten stilles det morselskapsgarantier overfor leverandører og samarbeidspartnere på vegne av datterselskaper. 3) Som en ordinær del av virksomheten stilles det løpende garantier for ferdigstillelse, forskudd fra kunder og leieforhold. Slike garantier innebærer som regel at en finansinstitusjon stiller garanti som sikkerhet for kunden. I tillegg består dette beløpet av MNOK 36,0 i skattetrekksgarantier. 4) Leasingselskapene har en restverdiforpliktelse på MNOK 41,2 (MNOK 26,1 i 2009) av de utestående leasingkontraktene. Til dags dato er det ikke erfart noen tap knyttet til dette og risikoen for tap anses som lav. Det vurderes som usannsynlig (det vil si < 10 %) at Atea ASA vil bli belastet noen kostnad som følge av garantiforpliktelsene selskapet har påtatt seg på vegne av datterselskapene. Siden finansselskapene ble etablert i 2007, er det heller ikke erfart noen tap knyttet til restverdier på leasingvirksomheten. Pantstillelser Som sikkerhet for konsernets kredittfasiliteter (se note 14) har Atea ASA gitt pant i aksjene i hoveddriftsselskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Konsernets bokførte egenkapitalverdi for disse enhetene utgjør totalt MNOK 3 971,5 (MNOK 3 437,8 i 2009). Alle kundefordringene i Atea AS, Atea A/S, Atea Sverige AB og Atea Finland Oy er stilt som sikkerhet for factoringfasiliteten (se konsernets note 15). Bokført verdi av pantsatte kundefordringer utgjør MNOK 4 367,9 (MNOK 3 211,4 i 2009). 91

92 NOTE 14 SENSITIVITETSANALYSE Sensitivitetsanalyse - MNOK Renterisiko Valutarisiko Finansielle eiendeler Påvirket beløp bp 1) bp 1) + 10 % - 10 % Øvrig effekt på egenkapital Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital Resultateffekt Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital -NOK -293,6-5,9-5, SEK 646,7 12, ,9-64, ,7 - -DKK 941,6 18, ,8-94, ,2 - -EUR 190,5 3,8 - -3,8-19, ,0 - -USD 0,2 0,0 - -0,0-0,0 - -0,0 - Effekt på finansielle eiendeler før skatt 29, ,7-177, ,9 - Skattekostnad (28 %) -8,3-8, ,8-49,8 - Effekt på finansielle eiendeler etter skatt 21, ,4-128, ,1 - Finansielle gjeldsposter -NOK 610,4-12,2-12, Effekt på finansielle gjeldsposter før skatt -12,2-12, Skattekostnad (28 %) 3,4 - -3, Effekt på finansielle gjeldsposter etter skatt -8,8-8, Total økning/reduksjon 12, ,6-128, ,1-1) Basispunkter Sensitivitetsanalyse MNOK Renterisiko Valutarisiko Finansielle eiendeler Påvirket beløp bp 1) bp 1) + 10 % - 10 % Øvrig effekt på egenkapital Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital Resultateffekt Øvrig Resultateffekt effekt på egenkapital -NOK -306,8-6,1-6, SEK 604,6 12, ,1-60, ,5 - -DKK 1 012,2 20, ,2-101, ,2 - -EUR 226,3 4,5 - -4,5-22, ,6 - -USD 0,7 0,0 - -0,0-0,1 - -0,1 - Effekt på finansielle eiendeler før skatt 30, ,7-184, ,4 - Skattekostnad (28 %) -8,6-8, ,6-51,6 - Effekt på finansielle eiendeler etter skatt 22, ,1-132, ,7 - Finansielle gjeldsposter -NOK 692,4-13,8-13, Effekt på finansielle gjeldsposter før skatt -13,8-13, Skattekostnad (28 %) 3,9 - -3, Effekt på finansielle gjeldsposter etter skatt -10,0-10, Total økning/reduksjon 12, ,2-132, ,7-1) Basispunkter 92

93 NOTE 15 AKSJEKAPITAL, OVERKURS OG INNSKUTT ANNEN EGENKAPITAL (Beløp i MNOK) Antall aksjer Utstedt Egne aksjer Aksjekapital Utstedt Egne aksjer Overkurs Sum aksjekapital og overkurs Opsjonsordninger Pr. 1. januar ,5-3,8 955,3-37,9 598, ,5 38,4 Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,3 Endring egne aksjer 0,9 8,9-8,9 - Emisjoner Pr. 31. desember ,5-2,9 955,3-29,0 598, ,4 46,7 Pr. 1. januar 95,5-2,9 955,3-29,0 598, ,4 46,7 Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte ,9 Endring egne aksjer - 2,9-29,0-29,0 - Emisjoner 0,8-7,7-13,8 21,5 - Pr. 31. desember 96,3-0,0 963,0-0,0 611, ,8 59,5 Totalt utstedte ordinære aksjer i Atea ASA pr. 31. desember var aksjer med pålydende verdi på NOK 10 pr. aksje ( i 2009). Egne aksjer Atea ASA har i løpet av kjøpt egne aksjer og solgt egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 45,09 per aksje. Aksjesalgene er gjennomført i forbindelse med innløsning av ansatteopsjoner og som vederlag i forbindelse med kjøp av Calamus Danmark og Umoe IKT. Atea ASA har per 31. desember en beholdning av egne aksjer på I 2009 solgte Atea ASA egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 33,00 per aksje. Kjøpene av egne aksjer er gjennomført som en del av et tilbakekjøpsprogram godkjent av Atea ASAs generalforsamling 29. april. Ifølge fullmakten er minste og høyeste beløp som kan betales per aksje henholdsvis NOK 10 og NOK 200. Aksjeopsjoner Aksjeopsjoner er tildelt ledelse og utvalgte ansatte. Hver opsjon gir rett til å tegne en aksje i Atea ASA. Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført MNOK 2,7 i resultatregnskapet i vedrørende aksjeopsjonsprogrammene (MNOK 2,5 i 2009). I tillegg er det resultatført MNOK 0,3 i arbeidsgiveravgift i (MNOK 0,9 i 2009). ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNSJEF Vi erklærer etter beste overbevisning at; konsernregnskapet for er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at årsregnskapet for morselskapet for er avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomhetene står overfor. Oslo, 17. mars 2011 Ib Kunøe Styreleder Sigrun Hjelmquist Morten Jurs Kristine M. Madsen Claus Hougesen Konsernsjef Marthe Dyrud Jørn Irving Goldstein Karin S. Løkke Sven Madsen 93

94 94