MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 22/16 16/262 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET, ALVDAL AKTIVITET.

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Merknader til møtet: - NB: Kl Befaring på skoletomt Sørhusjordet for styringsgruppa i prosjekt «ny barneskole og flerbrukshall». Oppmøte på Sørhusjordet. - Presentasjon av Sisa Invest AS v/bjørn Dæhlie - Orientering om frivillighetssentralen v / May Kristin Holøyen SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/16 16/262 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET, ALVDAL AKTIVITET. 23/16 15/284 DETALJREGULERING FOR SKARDET MASSEUTTAK, PLANID GANGS BEHANDLING 24/16 16/389 FINANSIERING, UTBEDRING AV PARKERINGSAREAL VED AUKRUSTSENTERET. 25/16 16/258 SØKNAD OM TILSKUDD TIL NYDYRKING 26/16 15/996 REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE OG POLITISK OPPNEVNTE REPRESENTANTER GODTGJØRING TIL ORDFØRER UNDER SYKDOM 27/16 16/302 HØRING - STRATEGISK PLAN FOR NAV I HEDMARK 28/16 16/45 ANMODNING OM ØKONOMISK STØTTE IFM. PRINSIPPIELL TVIST MELLOM STATNETT OG TRE AV LVK'S MEDLEMMSKOMMUNER

2 Alvdal, den Johnny Hagen /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: H tirsdag 26. april kl Kammerset V tirsdag 26. april kl Kammerset AP tirsdag 26. april kl Kommunestyresalen Krf onsdag 27. april kl Kammerset SP onsdag 27. april kl Kommunestyresalen

3 Sak 22/16 Møtebok for Kommunestyret Sak 22/16 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET, ALVDAL AKTIVITET. Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Alvdal Aktivitet; Søknad til Alvdal kommunes næringsfond Budsjett og finansiering Samarbeidsavtale Nettportal Presentasjon av Andre dokumenter i saken: Kommuneplan for Alvdal Tekstdelen vedtatt av kommunestyret i sak 36/09 Vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond (Kraft- og Tiltaksfond), vedtatt av kommunestyret i sak 16/15. Melding om vedtak sendes til Alvdal Aktivitet, Steia 14, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Alvdal Aktivitet søker Alvdal kommune om kr i tilskudd fra kommunens næringsfond og kr fra Alvdal kommune til opprettelse og utvikling av portalen Alvdal Aktivitet er en organisasjon stiftet i 1996 og registrert i enhetsregisteret med medlemmer innen næringslivet/bedrifter og lag/foreninger. Bakgrunnen for søknaden er arbeid over lengre tid der aktører spesielt innen reiseliv sammen med Alvdal kommune og Innovasjon Norge har arbeidet med hvordan vi kan videreutvikle denne delen av næringslivet i kommunen, og i regional sammenheng. Ut fra denne prosessen har en egen arbeidsgruppe blitt pekt ut med representanter fra næringslivet, disse sammen med andre ressurspersoner har utviklet en retning og et konsept for samarbeid og felles satsing med å «selge» Alvdal og de enkeltstående tilbudene og mulighetene i en felles portal, Arbeidsgruppen som har dratt fram arbeidet har bestått av Maren Solvang Johnsen fra Lysgrotten, Audun Lutnæs fra Aukrustsenteret og Kai Røen fra DMT Alvdal. Kommunens næringsfond består av Kraftfondet og Tiltaksfondet, disse har hver for seg egne vedtekter med felles retningslinjer for behandling av søknader, tildeling og bruk. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 28

4 Sak 22/16 Formålsbestemmelsen til Kraftfondet sier at det fortrinnsvis skal anvendes til å legge til rette for videreutvikling av eksisterende næringsliv og fremme etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen, herunder kommunale tiltak som tilrettelegging. Formålsbestemmelsen til Tiltaksfondet sier at det skal nyttes til tiltak med formål å fremme lokalt næringsliv ved videreutvikling av eksisterende næringsliv og nyetableringer. Fondsstyret (formannskapet) er av kommunestyret delegert myndighet til å fatte vedtak om tilskudd inntil kr Søknader om støtte utover kr behandles av kommunestyret selv. Saldo på Tiltaksfondet er pr kr Anslått inntekt i 2016 er kr Saldo på Kraftfondet er pr kr Anslått inntekt i 2016 er kr Fra Tiltaksfondet er det innvilget tilskudd på kr etter 1. januar. I tillegg belastes Kraftfondet for kjøp av konsulenttjenester for oppfølging av eksisterende næringsliv og nyetableringer, hittil i år er dette beskjedne beløp. Saksvurdering: Det har i lengre tid vært etterspurt og jobbet for organisering av samarbeid innenfor næringslivet. Spesielt innenfor reiseliv og turisme er dette viktig, den enkelte aktør kan alene bli for liten men sammen kan en bli mer slagkraftig i markedsføringen. I gjeldede kommuneplan, samfunnsdelen, er det det uttrykt ønske om satsing og utvikling med mål og tiltak. Videreutvikling av eksisterende og nye satsinger gjennom Alvdal Aktivitet synes positivt. Formålet med portalen er sammen å skape en bedre informasjons- og kommunikasjonskanal for besøkende. I tillegg vil den være samlende for hva som finnes og skjer i kommunen. Den skal være levende og favne alle aktører som ønsker å være med. Informasjonen som ligger der skal være «enkel og selgende». Portalen skal være plattform for nettverk og samarbeid, være med å utvikle stolte ambassadører og skape bedre lønnsomhet for næringslivet. Slik søknaden og konseptet er presentert vil dette være et viktig bidrag til innbyggerinformasjon, turistinformasjon og presentasjon av Alvdal for den som er nysgjerrig, eller som vil selge det bygda har å by på. En slik portal der kommunen presenteres bør i tillegg til reiseliv og turisme blant annet ha positiv innvirkning for salg av fritidseiendommer, arbeidet med rekruttering av arbeidskraft og tilflytting generelt. Alvdal kommune yter årlig tilskudd til Destinasjon Røros. Kommunens tilskudd åpner for at bedrifter i Alvdal kan bli medlem. En portal som vil i seg selv være en «andedam»/et nettverksom igjen kan knyttes opp mot andre tilsvarende «andedammer»/nettverk som portalen til Destinasjon Røros, Visit Norway etc. Portalen vil være et viktig redskap for å få synligjort små og store lokale tilbud og markedsføring av disse hver for seg og som en del av et totalt tilbud. Prosjektet har et budsjett på kr Planen viser at dette tenkes finansiert gjennom kr fra kommunen og kr fra næringsaktørene selv. Rådmannen legger til grunn at søknadssummen er kr og ser samlet på dette. Side 4 av 28

5 Sak 22/16 Framdriftsplanen innebærer lansering av uke Alle aktører som ønsker å ha/bruke informasjon på portalen forplikter seg gjennom å signere en egen samarbeidsavtale. For å bli med er det en egen etableringskostnad, løpende utvikling, drift og vedlikehold dekkes gjennom årlig medlemsavgift. Alvdal Aktivitet skal led videre utvikling og drift. Kompetanse for den tekniske utviklingen og drifta kjøpes. Gjeldene retningslinjer for tildeling og bruk av kommunens næringsfond setter vilkår om forretningsplan. Søknaden med vedlegg vurderes av saksbehandler å oppfylle intensjonen i dette vilkåret i forhold til formål og tiltak som søknaden omhandler. Det sette også vilkår om at tilskudd fra kommunens næringsfond ikke skal være større en at samlet offentlig støtte utgjør mer en 50 prosent av prosjektets kapitalbehov. For å lykkes med slike fellestiltak både i etablering og ikke minst i drift så mener rådmannen det er en viktig drivkraft å få et forpliktende eierskap gjennom egen ressursinnsats. Rådmannen vil tilrå at prosjektet ikke gis tilskudd utover de 50 prosent av det totale kapitalbehovet som er satt som vilkår i retningslinjene. Dette uavhengig av hvor kommunen finansierer bidraget fra. Legger en dette til grunn har prosjektet en utfordring som tilsier at de må finansiere kr på annen måte enn det som ligger til grunn for søknaden. Samlet sett så mener rådmannen prosjektet er svært positivt. I tillegg til å være en presentasjon av hva Alvdal har og kan by på så vil dette kunne utvikle seg til mer samarbeid og organisering i næringslivet generelt. Rådmannen tilrår å imøtekomme søknaden men redusere tilskudd til 50 prosent av kapitalbehovet, dvs kr Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant. Innstilling: 1. Alvdal kommune innvilger kr i tilskudd til Alvdal Aktivitet for å opprette og utvikle portalen 2. Dette betinger at prosjektet finansieres opp slik at tilskuddet utgjør maksimalt 50 prosent av kostnaden. Dersom ikke avkortes tilskuddet tilsvarende slik at tilskuddet ikke utgjør mer en 50 prosent av kostanden. Egeninnsats legges til grunn som finansiering prosent av innvilget tilskudd holdes igjen som sluttutbetaling til det foreligger rapport over gjennomførte tiltak. Frist for sluttutbetaling settes til Frist for å akseptere tilbud om tilskudd med tilhørende vilkår settes til Dersom dette ikke er mottatt innen fristen faller vedtak bort. 5. Dersom tiltaket ikke gjennomføres i henhold til søknad med vedlagte markedsplan, kan tilskudd holdes tilbake. Krav om tilbakebetaling av utbetalt tilskudd vil bli vurdert. 6. Innvilget beløp belastes kommunens Kraftfond. Behandling i Formannskapet : Mona Murud Sp ba om vurdering av sin habilitet. Hun fratrådte under habilitetsvurderingen. Hun ble finnet inhabil i saken. Trine Vardenær Tharaldsteen Ap trådte inn som vara. Trine Vardenær Tharaldsteen ble valgt til settevaraordfører. Side 5 av 28

6 Sak 22/16 Innstillingen vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommune innvilger kr i tilskudd til Alvdal Aktivitet for å opprette og utvikle portalen 2. Dette betinger at prosjektet finansieres opp slik at tilskuddet utgjør maksimalt 50 prosent av kostnaden. Dersom ikke avkortes tilskuddet tilsvarende slik at tilskuddet ikke utgjør mer en 50 prosent av kostanden. Egeninnsats legges til grunn som finansiering prosent av innvilget tilskudd holdes igjen som sluttutbetaling til det foreligger rapport over gjennomførte tiltak. Frist for sluttutbetaling settes til Frist for å akseptere tilbud om tilskudd med tilhørende vilkår settes til Dersom dette ikke er mottatt innen fristen faller vedtak bort. 5. Dersom tiltaket ikke gjennomføres i henhold til søknad med vedlagte markedsplan, kan tilskudd holdes tilbake. Krav om tilbakebetaling av utbetalt tilskudd vil bli vurdert. 6. Innvilget beløp belastes kommunens Kraftfond. Side 6 av 28

7 Sak 23/16 Møtebok for Kommunestyret Sak 23/16 DETALJREGULERING FOR SKARDET MASSEUTTAK, PLANID GANGS BEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Plankart datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Terrengprofiler datert Samlet oversikt over merknader datert Melding om vedtak sendes til Arvid Røsten, 2560 ALVDAL Wenche Skardet, 2560 ALVDAL Siv.agric. Ola Fjøsne, Mjøen, 7340 Oppdal Saksopplysninger: Siv.agric. Ola Fjøsne har på vegne av grunneier Wenche Skardet, gnr./bnr 19/1, og Arvid Røsten utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Skardet masseuttak. Formålet med reguleringsplanen er kommersiell drift av grusressursen. Skardet massetak ligger ca 5 km sv for Alvdal sentrum på vestsiden av Baugsberget, 2 km innover veien mot Finnbudalen / Vardmoen øst for Sølna (merket med stjerne). Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 28

8 Sak 23/16 Området har atkomst via Fv 684 og forlengelsen av denne via kommunal veg. Vegen videre innover i retning Vardmoan er privat, og området som er foreslått regulert har atkomst via to forgreininger av denne private vegen. Estimert uttak er på ca m 3. Skardet masseuttak (Kjøllbakken Brennbakkmoen grustak) Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, I Fast utvalg for plansaker ble det vedtatt å legge planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn. I brev av ble berørte parter og regionale myndigheter varslet om høringen, samtidig som den ble annonsert i Østlendingen. Planforslaget ble gjort tilgjengelig i Alvdal kommunes servicetorg, og på kommunens nettside. Frist for innspill ble satt til Totalt kom det inn 6 uttalelser i saken, disse er referert under. 1. Sametinget, datert Sametinget har ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget, men de minner om det generelle aktsomhetsansvaret som bør fremgå av bestemmelsene. Sametinget forslår følgende tekst når det gjelder kulturminner: Side 8 av 28

9 Sak 23/16 Kulturminner og aktsomhetsansvaret Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (KML). 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 2. Statens vegvesen, datert Vegvesenet har ikke fått varsel om oppstart av planarbeidet til uttalelse, og har derfor heller ikke avgitt slik uttalelse. Tung grustrafikk knyttet til massetaket kan være konfliktfylt både for miljø (støy) og trafikksikkerhet. Dette gjelder også for bebyggelsen langs Fv. 684 på Plassmoen og forbi Plassen skole. Ikke minst kan skolevegen langs fylkesvegen være utsatt. Her er det ikke gangog sykkelveg. Statens vegvesen ber om at: 1. Det bør avsettes frisiktsone i avkjørsel ved P1 i planområdet. 2. Det bør foretas en trafikk-faglig vurdering av konsekvensene knyttet til dette, og om det utløser avbøtende tiltak og rekkefølgebestemmelser. 3. Hedmark fylkeskommune, datert Ingen kommentarer. 4. Direktoratet for mineralforvaltning, datert Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) ber om at punkt i regulerings-bestemmelsene endres til «Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven, herunder i tråd med godkjent driftskonsesjon og driftsplan. DMF er myndighet etter mineralloven.», eller tilsvarende. Punkt kan også vurderes tatt ut fordi det fanges opp av krav etter mineralloven. 5. Fylkesmannen i Hedmark, datert Støy: Det er i planbestemmelse vist til at masseuttaket skal drives i hht. Forurensingsforskriften kap. 30 og innenfor støyretningslinje T I planbestemmelse om støy er det gitt støygrense og driftstider, bl.a er det tillatt driftstid mandag til fredag fra kl om morgenen og støygrense 55 dba L den. Fylkesmannen opplyser om at det etter forurensingsforskriften er satt støygrense 45 dba L night frem til kl Det påpekes noen uklarheter i planbestemmelsen om hvorvidt det er tillatt med drift mellom kl og Fylkesmannen forutsetter av planbestemmelsene endres slik at de følger forurensingsforskriftens støygrenser og tider. 3. Fylkesmannen forutsetter at støyberegninger og støyvurderinger utføres og at eventuelle nødvendige støydempende tiltak innarbeides i reguleringsbestemmelser og inntegnes på plankart. Det vises til T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Dersom det viser seg at det er nødvendig med støydempende tiltak, må kommunen ha hjemmel for å kunne kreve etablering eller gjenomføring av disse, og Side 9 av 28

10 Sak 23/16 planbestemmelsene og kartet er dette hjemmelsgrunnlaget. Dette vil også skape større forutsigbarhet for både naboer, tiltakshaver og kommune. 4. Avrenning: Det fremgår av planbeskrivelsen at det skal gjennomføres målinger i Sølna for å sikre at ev. avrenning fra massetaket ikke reduserer vannkvaliteten, og at det vil bli opparbeidet sedimenteringsanlegg dersom det er behov for dette. Dette skal sikres gjennom planens bestemmelser, noe som ikke er gjort. Fylkesmannen forutsetter at dette endres i planbestemmelsene.. 5. Hensynet til naturmangfold og Samfunnssikkerhet og beredskap synes å være ivaretatt i planen. 6. Fylkesmannen forutsetter at planbestemmelser og kart er utarbeidet i samsvar med kartog planforskriften Fylkesmannen kan ikke se at planforslaget er oversendt til Statens kartverk for teknisk kontroll, men forutsetter at dette blir gjort. 6. Uttalelse fra Statens kartverk, datert : Kartet mangler koordinater for rutenett, og det er en differanse på 5 m 2 i formålsflateareal (71710 m 2 ) og områdeflateareal (71705 m 2 ) som tyder på at områdegrense og formålsgrense ikke ligger eksakt over hverandre, ev kan det være et lite areal som har dobbel grense. Saksvurdering: Forslag til detaljregulering omfatter ca 70 dekar, hvorav ca 50 dekar er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Reguleringsforslaget utløste krav til vurdering etter KUforskriftens vedlegg III (vesentlige virkninger for miljø og samfunn), hvor en konkluderte med at planforslaget ikke vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at det derfor ikke er nødvendig med en full konsekvensutredning av området. De merknader som kom inn i høringsperioden er stort sett hensynstatt, jf, saksopplysningene ovenfor, og planbestemmelser, plankart og planbeskrivelse er endret i tråd med dette. De korrigeringer som Sametinget påpeker er endret i planbestemmelse nr. 8. Merknader fra Statens vegvesen om frisiktsone i avkjørsel ved P1 i planområdet er ikke påført plankartet, da dette ikke er et krav i vegvesenets veinormal. Den ene delen av frisiktsonen vil komme utenfor plangrensa, og bruken av parkeringsplassen er ikke større enn at det syntes unødvendig å endre plankartet for dette. Merknaden om at det bør foretas en trafikk-faglig vurdering av konsekvensene av tung grustrafikk knyttet til massetaket både for miljø (støy) og trafikksikkerhet, også for bebyggelsen langs Fv. 684 på Plassmoen og skoleveien forbi Plassen skole, og om det utløser avbøtende tiltak og rekkefølgebestemmelser er utført i Risiko- og sårbarhetsanalysen som ikke ble vedlagt / behandlet ved første gangs behandling av saken. Vi beklager dette. Under pkt. 46 i risikoanalysen er den generelle trafikksituasjonen vurdert: Det er alltid en objektiv risiko for ulykker med gående/syklende der det ikke er egen gang og sykkelveg. Drift i masseuttaket vil øke trafikkmengden og det igjen vil øke Side 10 av 28

11 Sak 23/16 faren for ulykker. Man kan vurdere skilting som et forebyggende tiltak. Da kan det vel være aktuelt å innføre skilting i planens bestemmelser som et realistisk tiltak. Rådmannen vurderer også at den totale trafikkmengden kanskje ikke vil øke, men at framtidig massetransport vil kunne skje fra begge de to grustakene istedenfor fra dagens ene. I planbeskrivelsen skisseres det under Avbøtende tiltak i punkt 5.2: Trafikksikkerheten blir ivaretatt ved å anlegge ny veg med tilstrekkelig bredde og i tillegg etablere kryss med gode siktforhold. Man kan vurdere skilting som et forebyggende tiltak. I risikoanalysen vurderes også Vei/bro/trafikk-knutepunkt, i punkt 27: Private veier gjennom planområdet forutsettes flyttet. Området er flatt og grunnen gjør at den er godt egnet til vegbygging. Ved tilstrekkelig skogrydding blir området oversiktlig. Dette er spesielt viktig i vegkryss ved avkjøringen til masseuttaket Forholdet rundt Fv. 684 Plassmoen og massetransport ble også vurdert ved utarbeidelsen av reguleringsplan for Kjølldalen Brennbakkmoen grustak, R31, og i vedtak i klagesak, datert Fylkesmannen stadfester her kommunens vedtak om godkjenning av reguleringsplan for Kjølldalen Brennbakkmoen, med begrunnelse av at det er Statens vegvesen som er ansvarlig for trafikksikkerheten langs fylkesvegen, og at dette faller utenom plan- og bygningslovens bestemmelser. I Kommunedelplanen for Alvdal tettsted er det lagt inn gang- og sykkelvei på deler av strekningen langs fylkesvegen: Kommunedelplan for Alvdal tettsted (2020) I Risiko- og sårbarhetsanalysen som ble utarbeidet i forbindelse med Reguleringsplan for Kjølldalen Brennbakkmoen (2012) påpekes det at myke trafikanter må hensyntas, og at Side 11 av 28

12 Sak 23/16 det er lagt inn gang- og sykkelveg langs store deler av aktuell strekning av fv 684 i kommuneplanens arealdel. Nytt moment siden denne ROS-vurdering på strekningen er at Plassen skole er vedtatt nedlagt, og at elevene skal samlokaliseres i ny barneskole på Steia. Dette vil kreve busstransport av elevene fra Plassmoen, slik at forholdet til farlig skoleveg vil falle bort når den nye skolen er ferdigstilt. På bakgrunn av dette ser ikke rådmannen at det er nødvendig med ytterligere utredninger omkring dette temaet. Høringsuttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning er endret i bestemmelse Bestemmelse er fjernet. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark om støy er endret i bestemmelsen, pkt 4.2. Fylkesmannens merknad om uklarheter i planbestemmelsen om hvorvidt det er tillatt med drift mellom kl og 23.00, samt forutsetting av at planbestemmelsene endres slik at de følger forurensingsforskriftens støygrenser og tider, er hensynstatt. Merknaden om at Fylkesmannen forutseter at støyberegninger og støyvurderinger utføres og at eventuelle nødvendige støydempende tiltak innarbeides i reguleringsbestemmelser og inntegnes på plankart er drøftet med Fylkesmannen pr tlf, , og ikke tatt inn i bestemmelsene. Masseuttaket ligger i et område der det er eksisterende støy, og da det kun er én nærliggende bolig, som eies av grunneier for masseuttaket, synes det ikke relevant med egen støyberegning av tiltaket. Dersom driften medfører at nærmeste bebyggelse opplever støyverdier som overskrider ovennevnte grenser, kan Alvdal kommune pålegge avbøtende tiltak, eventuelt redusere driftstiden. jf. bestemmelse Merknaden om avrenning til Sølna er endret i Bestemmelsen pkt 4.2. Fylkesmannen påpeker at planforslaget ikke er oversendt til Statens kartverk for teknisk kontroll, men forutsetter at dette blir gjort. Dette er utført, og kartet er endret i tråd med merknadene fra Statens kartverk. Statens kartverk: Merknad om at det manglet koordinater i rutenettet i pdf-fil og en arealfeil i flatene på 5 m 2 er korrigert i tråd med merknaden. Ut fra uttalelser i høringen og vurderinger underveis i planprosessen mener rådmannen at alle hensyn er nøye vurdert. Rådmannen stiller seg positiv til reguleringsplan for Skardet masseuttak. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Tiltaket vil ikke innebære store konsekvenser med hensyn til klima og miljø. Side 12 av 28

13 Sak 23/16 Innstilling: Rådmannen anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan og bygningslovens 12 12, Detaljreguleringsplan for Skardet masseuttak, plan-id , med: Plankart datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Terrengprofiler datert Behandling i Fast utvalg for plansaker : Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Fast utvalg for plansaker : Fast utvalg for plansaker støtter de vurderinger som er gjort i saken og anbefaler oppstart av planarbeid for Skardet massetak. I henhold til Pbl 12-9 konkluderer Fast utvalg for plansaker med at slik planskissene foreligger, gir det ingen vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det trengs derfor ikke utarbeides eget planprogram etter reglene i 4-1. Side 13 av 28

14 Sak 24/16 Møtebok for Kommunestyret Sak 24/16 FINANSIERING, UTBEDRING AV PARKERINGSAREAL VED AUKRUSTSENTERET. Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/16 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Skisseforslag, endret adkomst til og struktur på parkeringsplass ved Aukrustsenteret. Andre dokumenter i saken: Reguleringsplan RV 3 Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen Steimosletta. Melding om vedtak sendes til Økonomisjef Enhetsleder kommunalteknikk Saksopplysninger: Ny rundkjøring med tilhørende adkomstvei fra riksvei 3 medfører behov for endring av eksisterende inn-/utkjøringer fra parkeringsarealet på Aukrustsenteret. I gjeldende reguleringsplan RV 3 Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen Steimosletta, er det ikke lagt til grunn annen adkomst fra adkomstvei til parkeringsareal en den ene rett ved hovedinngangen til senteret. Dette gir store utfordringer spesielt for busser og biler med campingvogner. Løsningen vil gi dårlige parkeringsforhold og unødvendig stor trafikk ved hovedinngangen. Eksisterende parkeringsplass ved Aukrustsenteret har ikke vært godt tilrettelagt for større kjøretøy som busser, biler med campingvogner etc. Bolig ved Grimshaugen med tilhørende adkomst har vært begrensende i forhold til utnyttelse av tilgjengelig areal. Boligen er nå omdisponert og blitt en del av Aukrustsenteret. For å få effekt som følge av endret behov for adkomst til boligen bør det også gjøres tiltak på området. For å få en god løsning må eksisterende inn- og utkjøring fra parkeringsplassen med unntak av adkomst nærmest hovedinngangen, endres/flyttes. Plasseringen av ny inn- og utkjøring må ta hensyn som tilstrekkelig avstand til rundkjøring for å gi plass for å svinge inn i riktig kjørebane før rundkjøringen. Bredden på adkomsten må også tilpasses dette. Rundkjøringen med ny adkomst ligger høyere enn det gamle krysset som også påvirker mulig plassering av inn- og utkjøring til parkeringsarealet. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 28

15 Sak 24/16 Et godt renommè for lett adkomst og gode parkeringsmuligheter er viktig for Aukrustsenteret, spesielt tur-/busselskaper er opptatt av dette, og det er helt avgjørende for trafikken til senteret. Saksvurdering: Det har vært flere arbeids- og avklaringsmøter mellom Statens vegvesen og Aukrustsenteret AS der også kommunen som eier av senteret har vært representert. Målet med disse møtene har vært og finne gode løsninger, avklare ansvarsforhold og gjennomføring av tiltak. I dette arbeidet er det kommet fram til en løsning som det er bred enighet om og som vil gi; god struktur, trafikkavvikling, optimal utnyttelse i antall parkeringsplasser, enkel adkomst og parkering for busser og større kjøretøy skiller tydelige på kjøreareal og gangbaner. Ansvaret for tiltaket har vært drøftet. Statens vegvesen har i anleggsperioden benyttet areal ved Aukrustsenteret utover det som har vært avtalt i tidligere kontrakt, dette har medført ulemper for senteret og noe skader på området. Gjennom drøfting er en kommet frem til enighet om tiltak og gjennomføring. Statens vegvesen tar ansvar for å gjennomføre tiltakene som del av pågående veianlegg. Dette betinger derimot at Aukrustsenteret dekker kostnad for legging av asfalt på de arealer innenfor parkeringsplassen der dette kreves. På skissen (vedlagt) er disse arealene markert med gul farge. Her vil det da bli fjernet eksisterende rabatter og områdene istandsettes og asfalteres for parkering. Dette er beregnet til 640 kvadratmeter og stipulert kostnad for asfaltering er kr inkl. merverdiavgift. Aukrustsenteret AS ser ikke å kunne dekke denne kostnaden, kommunen som eier blir utfordret til dekke denne. De tiltak som gjennomføres i området med ny bru, rundkjøring med direkte adkomst til Aukrustsenteret skal ha positiv effekt for økt besøk til Aukrustsenteret. Dette betinger derimot at senteret blir lett tilgjengelig med god adkomst til og parkeringsmuligheter inne på området. Utarbeidet løsning vil i tillegg til å gi økt parkeringskapasitet både for større og mindre kjøretøy, gi et ryddig trafikkbilde og lett adkomst. Statens vegvesen tar ansvaret for gjennomføring i henhold til vedlagte skisse. Utførelsen vil bli gjennomført med inn- og utkjøring i henhold til krav fastsatt i vegvesenets håndbøker. Blant annet krav til bredde og kurvatur (sporingskurve for større kjøretøy som buss vil bli benyttet) styrer utførelsen. Tiltaket vil, dersom asfaltkostnaden finansieres, blir gjennomført og ferdigstilles innen 10. juni i år. Dersom det ikke blir bekreftet at Aukrustsenteret AS eller Alvdal kommune tar kostnaden for asfalt, faller tilbudet fra Statens vegvesen bort. Avtale av 22. april 2002 mellom eierne av bygget, Alvdal kommune og Aukrustsenteret AS med hver sin seksjon, regulerer bruken, driften og vedlikeholdet av bygget og utearealene. Den sier ingenting om det forhold som denne saken omhandler, finansiering av nødvendig endring på parkeringsarealet. Rådmannen mener foreslått tiltak er helt nødvendig. Arbeidet og gjennomføringen tar Statens vegvesen ansvar for, og dekkes av dem med unntak av kostnaden for nødvendig asfalt inne på selve parkeringsområdet. Alle kostnader inkl. asfalt og rabatter til ny adkomst og rabatter Side 15 av 28

16 Sak 24/16 forøvrig mot parkeringsarealet dekkes helt av vegvesenet. Dette som kompensasjon for bruken av området og de skader som har oppstått i anleggsperioden. Rådmannen ser det som riktig slik eierforholdet er, at Alvdal kommune tar ansvaret for finansieringen av asfalt for å få gjennomført tiltaket avgrenset til området markert som gult på vedlagte skisse. Finansiering legges inn i budsjettjustering for kommunens investeringsbudsjett. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ingen konsekvenser for klima og miljø Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å dekke kostnaden for asfalt på areal merket gult på vedlagte skisse ved endring av parkeringsplassen foran Aukrustsenteret som følge av ny inn- og utkjøring til området. Kostnaden legges inn i budsjettjustering for kommunens investeringsbudsjett for Side 16 av 28

17 Sak 25/16 Møtebok for Kommunestyret Sak 25/16 SØKNAD OM TILSKUDD TIL NYDYRKING Arkiv: V00 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. SØKNAD OM TILSKUDD TIL NYDYRKING, ALVDAL BONDELAG GJELDENDE VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND VEDTATT AV KOMMUNESTYRET GODKJENT NYDYRKINGER I ALVDAL, NORD-ØSTERDAL OG HEDMARK TEMAKART, AREALRESSURSKART - LANDBRUK Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM TILSKUDD TIL NYDYRKING FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM TILSKUDD TIL NYDYRKING Melding om vedtak sendes til: Alvdal bondelag v. Geir Lohn, 2560 Alvdal Økonomisjef Saksopplysninger: Alvdal bondelag ved styreleder Geir Lohn har oppfordret Alvdal kommune om å vurdere nydyrkingstilskudd for næringsutøvere i landbruket i kommunen. Søknaden er sendt kommunestyret ved ordføreren den 2.mars I søknaden peker bondelaget på landbruksnæringas betydning for kommunen og mener et tilskudd til nydyrking vil være viktig for å videreutvikle landbruket i Alvdal. Det pekes også på at andre kommuner i regionen har innført tilsvarende tilskudd. Generelt om nydyrking i Alvdal/Nord-Østerdalen Kommunene i Nord-Østerdalen har de siste årene hatt høy aktivitet på nydyrking, og i perioden er det totalt godkjent nydyrking av hele dekar i de 6 nordligste kommunene i Hedmark. Dette utgjør 56 % av de godkjente nydyrkingene i fylket i perioden, og bidrar til at Hedmark er på landstoppen i nydyrking, foran sentrale landbruksfylker som Rogaland, Oppland og Sør-Trøndelag. Alvdal kommune har i perioden godkjent nydyrking av til sammen 2955 dekar. Tynset kommune med 3844 dekar og Tolga kommune med 3241 dekar er de som er større enn Alvdal i nydyrkingsaktivitet. Enhet landbruk og miljø ser at trenden fortsetter inn i Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 28

18 Sak 25/16 Tilskudd til nydyrking gis i dag med kr 500,-/dekar godkjent areal i flere kommuner i Nord- Østerdal, og Tynset, Tolga og Os er blant disse. Finansiering av dette tilskuddet skjer etter søknader til næringsfondet i den enkelte kommune. Saksbehandling i forhold til søknader om nydyrking All nydyrking krever tillatelse i henhold til forskrift om nydyrking, og enhver som skal dyrke ny jord må søke kommunen om godkjenning av plan for nydyrking. Forskriften fastsetter regler for behandling av søknadene, og etter høringsrunder, befaring og nødvendig utredning fattes et vedtak som er søkerens tillatelse til å gjennomføre dyrkingen. Tillatelsen følges som regel av ulike vilkår, og varer i tre år. Etter endt nydyrking blir arealet målt opp og kontrollert opp mot vedtaket av enhet for landbruk og miljø. Kommunens godkjenning skal foreligge før arealet kan godkjennes for produksjonstilskudd. Saksvurdering Bakgrunnen for denne saken er henvendelsen fra Alvdal bondelag hvor de oppfordrer kommunen til å vurdere et slikt tilskudd. Ut fra den sterke betydningen landbruksnæringen har for sysselsetting og verdiskaping i Alvdal, ser rådmannen at det kan være riktig å vurdere dette. Så godt som alt dyrket areal i kommunen driftes, enten av grunneier selv eller ved bortleie, og etterspørselen etter ledig dyrkajord er stor. En ser imidlertid en økende utfordring hvor mindre teiger i utkantene og enkelte seterområder utnyttes mer ekstensivt. Et nydyrkingstilskudd anses å være i tråd med næringsfondets formålsparagraf, 2, ut fra at det her står at midler i fondet kan «anvendes til å legge til rette for videreutvikling av eksisterende næringsliv.». I formålsparagrafens sjette ledd heter det riktig nok at «Det kan ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Tradisjonelt landbruk, primærproduksjon, er virksomhet som mottar slike overføringer». Rådmannen presiserer at det ikke ligger noe eget tilskudd til nydyrking inne i dagens ordninger over jordbruksavtalen, og mener derfor et slikt målrettet tilskudd kan vurderes. I gjeldende handlingsplan for landbruket i Alvdal er det i kap. 4.6 Dyrkamark satt som mål å øke dyrkaarealet i kommunen, samt kartlegge egnede nydyrkingsarealer. Uten at nydyrking som tiltak fra kommunens side har vært initiert, er målsetningene fulgt opp av næringens egne utøvere. Det er også et mål å stimulere til økt produksjon av mjølk og kjøtt, og det vises her til det pågående prosjektet «Levende landbruk», hvor det ved sist årsskifte var 112 aktive brukere i Tynset og Alvdal som deltok, 39 av disse i Alvdal. Tilskudd til nydyrking vil øke jordbruksarealet i kommunen, og igjen bidra til økt verdiskaping gjennom større landbruksaktivitet. Tilstrekkelige arealressurser er dessuten en avgjørende faktor for mange som i dag vurderer utvidelse av produksjonen, og hvor større investeringer i påbygg eller helt nye driftsbygninger blir aktualisert. Som grunnlag for siste rullering av kommuneplan vedtatt i 2009 og kommunedelplan Alvdal Tettsted vedtatt i 2011, ble det utarbeidet eget temakart Arealressurskart Landbruk. I dette arbeidet ble det klassifisert arealer vekta jordsmonn/bonitet, topografi med mer med tanke på viktige hensynområder av eksisterende dyrkamark og arealer for nydyrking. I plankartene er dette lagt inn som hensynssoner. Ved rullering av kommunens handlingsplan for landbruket bør det diskuteres å forsterke fokuset på potensielt nydyrkingsareal, og verne dette for andre planbestemmelser som kan være i konflikt for landbrukets aktivitet. Side 18 av 28

19 Sak 25/16 Det anses som et svært positivt signal overfor landbruksnæringa i Alvdal dersom det vedtas at det skal ytes tilskudd til nydyrking. Et vedtak om tilskudd spesielt til nydyrking vil være et prinsipielt valg med hensyn til bruk av næringsfondet. Tildeling av tilskudd til nydyrking bør følge prosedyrene i retningslinjene for det kommunale næringsfondet. Videre bør det settes vilkår for tildeling av tilskudd, med en maksimal grense pr. søker. Det er imidlertid et mål å legge opp til enkle prosedyrer rundt søknader til dette formålet. Når det gjelder virkningsdato for tilskuddsordningen foreslår rådmannen at alle som har fått sin søknad godkjent etter bør være berettiget til å søke om nydyrkingstilskudd. Uten at dette har betydning for denne saken, merker rådmannen seg ellers nyere utspill fra blant annet lokal næringsmiddelbransje innen Rørosmat SA, hvor det er ytret vilje til å vurdere tilskudd til nydyrking i regionen. Den enkelte bruker som måtte søke tilskudd fra næringsfondet, står fritt til også å søke midler hos slike eventuelle støttespillere. Rådmannen har følgende forslag til retningslinjer for utbetaling av tilskudd til nydyrking: Vedtak om godkjent plan for nydyrking, behandlet av landbruksforvaltningen er grunnlag for søknad om tilskudd fra næringsfondet Utbetaling av tilskudd skjer først etter endt dyrking og ved framlegging av dokumentasjon på oppmåling og ferdiggodkjenning fra landbruksforvaltningen Det gis et fast nydyrkingstilskudd på kr 500 pr. dekar ferdig fulldyrket jord Plan for nydyrking godkjent av kommunen etter kvalifiserer for søknad Maksimalt årlig tilskudd pr. søker settes til kr , tilsvarende godkjent nydyrking på totalt 60 dekar. Dette for å sikre at flest mulig skal få tilgang til ordningen, samt for å unngå at næringsfondet oversøkes. Arealer ut over 60 dekar gis det ikke tilskudd for Søkere som innvilges tilskudd vil ikke kunne søke nytt tilskudd før tidligst tre år etter at tilskudd sist ble innvilget. Søknader behandles fortløpende og det innføres ingen søknadsfrist, men søknad om tilskudd fra næringsfondet må fremmes innen utgangen av det året dyrkingen er godkjent av forvaltningen Søknaden behandles parallelt med søknad om nydyrking av enhet landbruk og miljø Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil kunne bidra til større samling av brukernes arealressurser, minske kjøring over større avstander til/fra leiejord, samt kryssende kjøring mellom brukere som driver jord langt fra sine driftssenter. Dette vil i sum kunne ha positive ringvirkninger for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune etablerer ordning med tilskudd til nydyrking. Tilskuddsordningen belastes kommunens næringsfond 2. Tilskuddet settes til kr 500 pr. dekar ferdig dyrket areal, ut fra godkjent plan for nydyrking. Maksimalt årlig tilskudd settes til kr ,- pr. søker. 3. Tilskuddet betinger at kommunen har godkjent plan for nydyrking, i tråd med jordloven 11 og Forskrift om nydyrking 4. Tilskuddet gjelder dyrkingsplaner godkjent etter Side 19 av 28

20 Sak 25/16 Rådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak i henhold til retningslinjene. Behandling i Formannskapet : Forslag fra Liv Thoresen Gjermundshaug, H: Innstillingens punkt 1 uendret Innstillingens Punkt 2: Tilskuddet settes til kr 750,00 pr.dekar ferdig dyrket areal, begrenset opp til 100 dekar og ut fra godkjent plan for nydyrking. Innstillingens punkt 3 og 4 uendret Endring av retningslinjene: Kulepunkt 1,2,4,6,7 og 8 uendret. Kulepunkt 3: Det gis et fast nydyrkingstilskudd på kr 750,00 pr.dekar fulldyrket jord, begrenset opp til 100 dekar, tilsvarende godkjent nydyrking. Kulepunkt 5 Utgår. Forslag fra Mona Murud Sp: Kulepunkt 3 i retningslinjer: kr 500 pr. dekar byttes ut med kr 750 pr. dekar Kulepunkt 6 i retningslinjer : tas ut Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingens punkt 1 og høyres forslag, ble innstillingen enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom innstillingens punkt punkt 2 og høyres forslag, ble høyres forslag enstemmig vedtatt Innstillingens punkt 3 og 4 enstemmig vedtatt. Endringsforslag vedr retningslinjene: Retningslinjene kulepunkt 1 og 2 uendret. Enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom retningslinjene kulepunkt 3 og høyres forslag, ble høyres forslag enstemmig vedtatt. Retningslinjene kulepunkt 4 uendret. Enstemmig vedtatt. Side 20 av 28

21 Sak 25/16 Ved alt votering mellom retningslinjenes kulepunkt 5 og forslag fra høyre, ble høyres forslag enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom retningslinjenes kulepunkt 6 og forslag fra Murud, ble Murud sitt forslag enstemmig vedtatt Retningslinjene kulepunkt 7 og 8 uendret. Enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommune etablerer ordning med tilskudd til nydyrking. Tilskuddsordningen belastes kommunens næringsfond 2. Tilskuddet settes til kr 750,00 pr.dekar ferdig dyrket areal, begrenset opp til 100 dekar og ut fra godkjent plan for nydyrking. 3. Tilskuddet betinger at kommunen har godkjent plan for nydyrking, i tråd med jordloven 11 og Forskrift om nydyrking 4. Tilskuddet gjelder dyrkingsplaner godkjent etter Rådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak i henhold til retningslinjene. Endring i retningslinjene: Kulepunkt 3: Det gis et fast nydyrkingstilskudd på kr 750,00 pr.dekar fulldyrket jord, begrenset opp til 100 dekar, tilsvarende godkjent nydyrking. Kulepunkt 5 utgår. Kulepunkt 6 tas ut. Side 21 av 28

22 Sak 26/16 Møtebok for Kommunestyret Sak 26/16 REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE OG POLITISK OPPNEVNTE REPRESENTANTER GODTGJØRING TIL ORDFØRER UNDER SYKDOM Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 93/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Reglement for godtgjøring av folkevalgte og politisk oppnevnte representanter. Andre dokumenter i saken: REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE OG POLITISK OPPNEVNTE REPRESENTANTER GODTGJØRING TIL ORDFØRER UNDER SYKDOM SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE Saksopplysninger: I K sak nr. 13/16 i møte den ble reglement for godtgjøring av folkevalgte og politisk oppnevnte representanter vedtatt. I reglementet ble det ikke sagt noe om godtgjøring til ordfører under sykdom. Høyesterett avsa den 16. mars dom i sak mellom Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet og Eide kommune og KS som partshjelper. Det rettslige spørsmålet i saken var om ordføreren var arbeidstaker i folketrygdlovens forstand. Både sykepenger til arbeidstakere og til frilansere ytes med 100 % av sykepengegrunnlaget, og for begge kategorier gjelder at folketrygden ikke betaler sykepenger for de første 16 dagene. Forskjellen er at mens arbeidstakere de første 16 dagene mottar sykepenger fra arbeidsgiveren (arbeidsgiverperioden, jfr. ftrl. 8-19) er det ingen som for disse dagene betaler sykepenger til frilanseren. Frilanseren har imidlertid anledning til mot særskilt premie å tegne forsikring for Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 28

23 Sak 26/16 tilleggssykepenger for de første 16 dagene, jfr. ftrl En annen forskjell er at en arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da den ansatte har rett til sykepenger fra folketrygden, kan kreve refusjon for det som er utbetalt, jfr. ftrl ledd. Tilsvarende refusjonsadgang finnes ikke for den som måtte ha betalt godtgjøring til en frilanser i sykeperioden. Høyesterett kom til at ordførere ikke har rett til sykepenger som arbeidstakere, men som frilansere. KS sier dette om dommen: Kommunene må som en konsekvens av dommen la være å forskuttere godtgjørelse under sykefravær, slik at ordføreren (og andre politikere) kan få utbetalt sykepengene direkte fra NAV etter reglene for frilansere. KS anbefaler videre at ordførerne får beholde godtgjørelsen i de to første ukene (venteperioden). Saksvurdering: Rådmannen tar dommen og KS sin uttalelse til orientering. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant. Innstilling: I reglement for godtgjøring av folkevalgte og politisk oppnevnte representanter settes inn følgende punkt under ordfører: Sykelønnsordning Ved sykdom har ordfører rett på sykepenger, jfr. folketrygdlovens 1-9 og 8-38 og Kommunen sender over inntektsopplysninger til NAV, som da vil ivareta og evt. utbetale det ordføreren har krav på. Utbetalingen vil skje direkte til ordføreren. Kommunen yter godtgjøring til ordfører for de 16 første kalenderdagene av sykefraværet (venteperioden). Side 23 av 28

24 Sak 27/16 Møtebok for Kommunestyret Sak 27/16 HØRING - STRATEGISK PLAN FOR NAV I HEDMARK Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Hilde Skomakerstuen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/16 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Strategisk plan for NAV i Hedmark Andre dokumenter i saken: HØRING - STRATEGISK PLAN FOR NAV I HEDMARK Melding om vedtak sendes til: NAV i Hedmark; nav.hedmark@ nav.no Saksopplysninger: Strategisk plan for NAV i Hedmark er på høring i alle kommunene i Hedmark samt Hedmark fylkeskommune. Etter initiativ fra NAV Hedmark besluttet koordineringsgruppa for NAV i Hedmark at man skulle utarbeide en ny felles strategi for NAV i Hedmark Strategien skulle bygge på og videreføre Strategisk plan for NAV i Hedmark. Koordineringsgruppa består av Sigbjørn Johnsen (Fylkesmann), Bjørn Lien (Direktør NAV Hedmark), Trond Lesjø (Regiondirektør KS Hedmark og Oppland) og Anne Lise Trøen (rådmann i Rendalen, rådmannsutvalgets representant). Planen var på høring i NAV-kontorene i januar Høringsfrist for kommunene og fylkeskommunen er 1. mai Det er ønskelig at planen behandles politisk i kommunen. Hensikten med strategien er å peke ut en felles retning og prioriteringer for NAV i Hedmark i årene framover og et ønske om en mer samlet plan for NAV i Hedmark. Den forrige strategiske planen har medført et sterkt fokus på tett oppfølging av ungdom samt å hindre utstøting av arbeidstakere med helseutfordringer gjennom tett oppfølging av sykmeldte, arbeidsgivere og sykmeldere. Dette har bidratt til færre arbeidsledige ungdommer og en betydelig reduksjon i sykefraværet i Hedmark. I forbindelse med strategiarbeidet er det gjennomført møter i hver av fylkets 4 regioner. Deltakere har vært NAV-fylke, fylkesmannen, rådmenn/kommunalsjefer og NAV-ledere. Fokusområder og innretning på strategien har vært tema. I utarbeidelsen av Strategisk plan har følgende utfordringer vært spilt inn: Lavt utdanningsnivå og fortsatt for stort frafall i videregående opplæring. Lavt sysselsettingsnivå (64% i Hedmark mot 69% i landet). Svak befolkningsvekst hittil (og i årene framover) og voksende andel eldre. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 28

25 Sak 27/16 Økende innvandrerbefolkning. Lavt inntektsnivå og relativt stor andel barnefattigdom Lav innovasjon og få nyetableringer. Det er viktig at NAV har stor grad av tillitt og brukertilfredshet både hos brukere og samfunnet forøvrig for å kunne nå nasjonale og lokale mål. For brukerne er det viktig at de møter et NAV som er sømløst mellom kommune og stat slik at de får helhetlige, koordinerte og målrettede tjenester. For å sikre god samhandling mellom kommune og stat er partnerskapet i hver enkelt kommune svært viktig. I partnerskapet møtes NAV-leder, rådmann og NAV-direktør og utøver eierstyring av det lokale NAV-kontoret. Den foreslåtte planen er betydelig forenklet med et overordnet mål og et avgrenset antall fokusområder som NAV i Hedmark sammen med andre aktører søker å realisere. Til hvert fokusområde er det utformet en kort beskrivelse av ønsket tilstand/effekt. Koordineringsgruppen foreslår at planen får undertittelen «, men graset er grønt for æille» og utdyper at de bruker uttrykket for å synliggjøre mulighetene som finnes i Hedmark. Planen beskriver fokusområder som NAV direkte eller indirekte kan påvirke. Planen er en erkjennelse av at NAV må løse viktige samfunnsoppgaver i samarbeid med andre aktører. Utfordringsbildet for Hedmark viser behov for en tydelig og koordinert innsats på viktige områder. Planen legger til grunn dagens rammer og oppgavedeling mellom stat og kommune. KS, Fylkesmannen og NAV i Hedmark i samarbeid med den enkelte kommune, vil ta ansvar for videre oppfølging og realisering av planens målsettinger. Saksvurdering: I høringsbrevet bes høringsinstansene om å vurdere planen i sin helhet og spesielt: Hvor relevant er strategisk plan for egen kommune/region? Planen vurderes som relevant for Alvdal kommune. Planens hovedfokus er arbeid for alle, og med spesiell vekt på at ungdom og innvandrere skal kvalifisere for jobb i ordinært arbeidsliv. Et velfungerende arbeidsliv som får tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft er et felles ansvar, og NAV skal innrette sine tjenester for å bidra i dette arbeidet. NAV sitt bidrag som samfunnsaktør for å fremme folkehelse og bedre levekår er fremhevet og i tråd med kommunens behov. Er relevante utfordringer tatt med i planen? Planens utfordringsbilde på overordnet nivå er relevant for Alvdal kommune. En tiltaksplan basert på strategisk plan vil kunne fange opp sentrale utfordringer i alvdalssamfunnet. Er det områder/punkter som savnes? Målsettinger og fokusområder er i tråd med utfordringsbildet i Alvdal kommune. Hvordan ser kommunen at planen kan følges opp? Planen må som tidligere beskrevet følges opp med egen tiltaksplan. NAV Alvdal må samhandle internt i egen kommune og eksternt mot næringsliv og andre NAV-kontor i regionen for å nå målsettingen i planen. NAV-kontorene i Nord-Østerdalen har ved flere anledninger vist at nært samarbeid gir gode resultater for brukerne, og rådmannen ser gjerne at regionen samarbeider om målrettede regionale tiltak for å nå målsettingen i ny strategisk plan. Side 25 av 28

26 Sak 27/16 Andre innspill til planen. Den strategiske planen tar høyde for noen fokusområder som ikke primært er NAV sine hovedoppgaver. Det gjelder for eksempel språk og kulturforståelse hos innvandrere, fullføring av videregående opplæring for ungdom og samordnede tjenester for utsatte barn og unge. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at NAV gjennom sitt arbeid skal være en viktig bidragsyter til at disse områdene blir satt i fokus i samhandlingen internt i egen kommune og eksternt mot andre samarbeidspartnere. Målbildet «arbeid er målet» og fokusområdene i planen er lett å støtte opp om. Prioritering av ungdom og innvandrere er relevant og nødvendig for vår kommune og region. Rådmannen mener at planen inneholder de elementene som vil kreve vårt fokus i årene som kommer, og at planen vil bli et godt redskap når vi lokalt og regionalt skal sette planen ut i handling gjennom målrettede tiltak. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket i denne saken gir ingen konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Innstilling: Alvdal kommune gir sin tilslutning til forslag til Strategisk plan for NAV i Hedmark for perioden Side 26 av 28