Risøyakanalen Side 1. Risøyakanalen

Transkript

1 Risøyakanalen Side 1 Risøyakanalen Staverns kanaltradisjoner Hydromekaniske betraktninger om gjenslamming og behov for kanal Kulturhistorie Biologisk mangfold Byutvikling og maritim akse Larvik - Agnes Stavern Byutvikling og estetisk løft Gjennomføring av prosjektet Premissdokument - 6. juni 2005

2 Risøyakanalen Side 2 Innholdsfortegnelse Om... 3 Staverns kanaltradisjoner... 4 Hydromekaniske betraktninger om gjenslamming og behov for kanal... 6 Kulturhistorie Biologisk mangfold Byutvikling og maritim akse Larvik - Agnes Stavern Byutvikling og estetisk løft Gjennomføring av prosjektet Brev fra Karmøy Naturstein AS Konklusjon... 23

3 Risøyakanalen Side 3 er etablert for å sikre en realisering av Risøyakanalen. Vi anser kanalen som noe av det viktigste som bør skje i Staverns nære fremtid. Larvik kommune skal nå vedta en kommunedelplan for Stavern, og vi anser kanalen som det kanskje viktigste enkeltprosjektet i denne planen. Kanalen vil ikke bare kunne rette opp en av de største tabber Stavern kommune har gjort ved å fylle igjen gruntvannsområdet mellom Risøya og fastlandet den vil kunne bety en betydelig vitalisering av Stavern, både biologisk, sosialt og økonomisk. Den vil være av uvurderlig positiv betydning for videre utvikling av fyllingsområdene i Buktaområdet. Kanalen er en konkret oppfølging av FNs charter om biologisk mangfold som norske myndigheter har forpliktet seg til å følge. Kanalen vil også være av nytte for videre byutvikling av Larvik, da den vil sørge for en mer beskyttet seilingsled mellom Stavern og Larvik. Risøyakanalen vil styrke den maritime aksen Larvik - Agnes - Stavern og sørge for at det blir lettere for båtfolk å ta turen langs den mer beskyttede vestsiden av Larviksfjorden. Vi har vært bekymret for at kommunen kanskje ser på kanalen som en god idé som dessverre ikke kan realiseres. Vi skal i dette heftet vise hvorfor det vil være av den største betydning å få realisert kanalen, og hvordan dette kan gjennomføres. Stavern, 6. juni 2005 Jan Reime Kristiansen Landskapsarkitekt og prosjektleder i Oslo kommune. Ansvarlig for bygging av bl.a. nye Rådhusplassen og rehabilitering av sentrumsparken ved uavhengighetsmarkeringen Bor i Stavern. Dag Oscar Oppen Berntesen Fiskeribiolog med lang erfaring fra Norges Forskningsråd. Faglig ansvarlig for søknad om blåskjelldyrking i Larviksfjorden. Vitenskaplig ansvarlig for Tangoroa-ekspedisjonen som skal gå i KonTikis spor våren Bor i Stavern. Yngve Rakke Fotograf og dykker, innehaver av en rekke billedbyråer samt svært lang dykkererfaring i Stavern havn, med bl.a. en rekke funn utstilt på Citadellet. Eget firma i Stavern. Dag Høibø Seniorrådgiver i Tollvesenet. Leder av Kystlaget Fredriksvern. Rådsmedlem for Larvik kommune i Oslofjordens Friluftsråd. Bor i Stavern.

4 Risøyakanalen Side 4 Staverns kanaltradisjoner Livet langs en kanal er spennende og positivt både for den aktive og for den som betrakter. Her er Sjektekanalen fotografert en doven sommerdag. Verftskanalen sett vestover Generelt bør det være avstand mellom bebyggelse og kanalen. Det er tradisjon for karakterskapende trær langs kanalen.

5 Risøyakanalen Side 5 Verftskanalen og sjaluppskuret med Citadellet i bakgrunnen Direkte kontakt mellom vann og bebyggelse byr på sjeldne og helt spesielle kvaliteter. Dette kan fint kombineres med kravet om offentlig tilgjengelighet langs kanalen. Losmoloen bygges ca Selv da var de klar over viktigheten av gjennomstrømming. Legg merke til at det er åpning mellom landkaret og selve losmoloen. Åpningen besørget utskifting av vannmassene innenfor.

6 Risøyakanalen Side 6 Hydromekaniske betraktninger om gjenslamming og behov for kanal Problemene med nedslamming er et kjent problem alle steder der det av forskjellige årsaker blir stillestående vann. Når vann som inneholder små partikler som leire, silt og slam blir stående stille, får finstoffene tid til å synke ned og sedimentere seg på bunnen. I tilknytning til menneskeskapte konstruksjoner er dette selvsagt et særdeles uttalt problem. Ved byggingen av moloene ute på Stavernsøya var dette et problem i Festningshavna. Festningshavna var og er en ustabil biotop, et fenomen Marinen også den gang var klar over. For å bøte på nedslammingen ble det hvert år gjort mudringsarbeider i denne havna for å bevare dybden. Oversiktskart Etter at de etablerte seg her i 1750 bygget Marinen en sjeté fra land og ut til Risøya. En sjeté er en steinkonstruksjon som ligger 20-30cm under vann for å tvinge skipstrafikken til å gå ønsket led. Denne sjetéen lå der Svartemoloen ligger i dag og tvang skip til å gå øst av Risøya. Nedlammingsproblemer av havnen ble allerede den gang omtalt i forbindelse med denne konstruksjonen naturlig nok - siden en slik konstruksjon fungerer som en levegg der løsmateriale fra Lågen lett kan legge seg inntil på begge sider. Utsnitt som viser sjetéen til Risøya

7 Risøyakanalen Side 7 Mudring 1904 Sjetéen til høyre Båthavna 1920 Sjetéen er blitt molo/brygge Samme bildeutsnitt i 2005

8 Risøyakanalen Side 8 Senere utgjorde Svartemoloen et naturlig skille mellom indre og ytre havn. Det var imidlertid åpninger i denne som sørget for en viss gjennomstrømming De mørke partiene i Bukta viser hvor strømmene laget seilbart farvann Etter krigen er problemet blitt større ved at man bygget Risøyaveien og anla båthavn som en lun lagune i le av denne veien. Komplekse molokonstruksjoner har forsterket denne trenden slik at hele småbåthavnen i Stavern i dag er en slamfelle for råtnende organisk materiale og forringet vannkvalitet. Det er en meget forutsigbar effekt vi nå ser på indre havn i Stavern. ca Ved å åpne opp den indre delen av havna, som foreslått ved å bygge en kanal, vil økt vanngjennomstrømning sørge for å holde vannmassene i bevegelse slik at sedimentasjonen ikke blir så uttalt. Dessuten er avrenningen fra Staverns tidligere fylling (søppelplass) et problem som også er med på å gi økt næring til algevekst og marin produksjon. Denne økte algeproduksjonen adderer til den allerede økte organiske belastningen i området. En kanal vil sørge for en større utskiftning av vannmassene slik at den lokale produksjonen ikke blir så høy.

9 Risøyakanalen Side 9 Gjenslammingen er et problem både i nord (Børrestadbukta) og i syd (havna). Dersom man ikke åpner opp for ny gjennomstrømming, er det bare et tidsspørsmål før hele Børrestadbukta er tørt land. Dersom man virkelig ønsker å beholde dette landskapet og gruntvannsområdet, må vi stanse gjenslammingen. Børrestadbukta 2005 Legg merke til sandbanken som er i ferd med å bli øy Vannmassene inne i Stavern småbåthavn er i relativt liten bevegelse og derfor en meget effektiv slamfelle. Dette problemet kan bare bøtes på, passivt ved å åpne opp, eller aktivt ved å sette vannmassene i bevegelse med strømsettere. Den passive måten med en kanal er langt å foretrekke både fordi et slikt tiltak er forskjønnende i seg selv og fordi det representerer en engangsinvestering som verken krever forbruk av energi eller vedlikehold. Åpning av Svartemoloen april 2005 Vi har med glede registrert at Stavern Båtforening arbeider med å åpne opp Svartemoloen for vanngjennomstrømming. Risøyakanalen vil forsterke den positive effekten dette tiltaket vil ha på vannkvaliteten. Foruten Risøyakanalen vil den siste, store hindringen være å sørge for gjennomstrømming i Floskjærmoloen, som bør åpnes på begge sider av Floskjær. Vi understreker viktigheten av at disse tiltakene dimensjoneres etter faktiske behov. Dersom åpningene ikke gjøres store nok, må dette kompenseres med strømsetting.

10 Risøyakanalen Side 10 Strømsettere ligger klar til bruk april 2005 Gjennomstrømming har etter det vi erfarer vært utprøvd med godt resultat før, og utstyret ligger klart på kommunens lager i Stavern. Dette vil, som vi går nærmere inn på i avsnittet om biologisk mangfold, fungere som en livgivende arterie og vil gi friskt vann inn til en dødende biotop. Strømsettere kan i et slikt bilde sammenliknes med en hjerte-lungemaskin. Et godt bilde på tempoet i gjenslammingen er bildet av stupetårnene utenfor Galeiskurene på Verftet. I løpet av 100 år har dybden endret seg radikalt også i dette området. Nå er det halvannen meter vann der kadettene stupte

11 Risøyakanalen Side 11 Kulturhistorie Børrestadbukta er et karaktersterkt landskapsbilde som det knytter seg tre viktige kjente forfattere til. Da Bjørnstjerne Bjørnson var på besøk hjemme hos Jonas Lie på Elisenfryd (Larviksveien 22) bemerket han at utsikten til bukta, vannspeilet med de mange svære morenesteinene, minnet ham om den klassiske retten suppe med bolle. Dette inspirerte senere Staverns egen poet Herman Wildenvey, som i første vers av diktet "Hergisheim" har beskrevet utsikten mot Risøya slik: Tankene flyver i kveld så fri mitt hus forbi og streifer den "suppen med boller på", som Bjørnson sa, da han bukten så fra Jonas Lie. Bukta og Elisenfryd 1907 Bjørnson og Lie på Elisenfryd 1906 Børrestadbukta Om noen år vil hele gruntvannsområdet være nedslammet og omgjort til land dersom ikke dramatiske tiltak gjøres. Det er neppe mange landskapsformasjoner i Norge vi kan knytte tre viktige forfattere til. Dette gir Børrestadbukta også en kulturhistorisk dimensjon.

12 Risøyakanalen Side 12 Biologisk mangfold Etter den grønne revolusjon fant sted innen europeisk jordbruk ble bruken av mineralgjødsel stadig mer vanlig. Den økte produksjonen innen jordbruk og husdyrhold har konsekvenser for miljøet. Det er imidlertid mindre kjent at det miljøet som må unngjelde mest for denne intensiverte produksjonen er det marine miljøet. Den økte tilførselen av næringssalt fører til økt marin produksjon i form av algeoppblomstringer. Denne algebiomassen blir ikke spist av krepsdyr eller skjell men ender opp som bunnslam. Siden 1960 er dette problemet i våre næromgivelser bare tiltatt. Steder som det tidligere var ren lys skjellsandsbunn med et yrende liv av krepsdyr og lokale stasjonære fiske arter som sypike, bergnebb, hvitting og småtorsk, er i dag livløse nedslammede biotoper. Her finnes snart ikke liv. Bryggepæler ved Jacobsens brygge - Stavern havn 2004 I tillegg til at det ikke er et særlig tiltalende syn, kveler bunnfallet det meste av lokalt liv. Det organiske materiale skal gå i forråtnelse etter at det er sunket til bunnen. Når vannmassene i tillegg er stillestående blir ikke oksygentilførselen god nok til å kunne opprettholde en kontinuerlig aerob (oksygenkrevende) nedbrytning av det råtnende plantematerialet. Resultatet er oksygensvikt i bunnsedimentene og vannmassene, med påfølgende dannelse av giften hydrogensulfid. Opphopning av hydrogensulfid i bunnsedimentene kveler alt liv og fører til at den opprinnelige flora og fauna ikke lenger kan leve der.. H 2 S (Hydrogensulfid) - giftigere enn blåsyre

13 Risøyakanalen Side 13 Ved å bygge en kanal innenfor Risøya som åpner opp mot bukta i nord, vil vannmassene komme i bevegelse slik at de aerobe nedbrytningsprosessene igjen kan finne sted. Resultatet vil være en revitalisering av det marine livet i havna og på Bukta. Området nord for Risøyaveien blir kalt Bukta og er på samme måte som Festningshavna og Småbåthavna en ustabil biotop som om noen år vil være borte hvis nedslamming får lov å gå sin gang. Bukta er et viktig gruntvannsområdet for vadefugl og fisk. Siden havna i Stavern er hjertet i stedets kulturelle identitet er det selvsagt viktig at det marine miljøet også er inntakt. Et stillestående basseng med en umiskjennelig stank av hydrogensulfid er lite å vise frem, for ikke å si lite trivelig å oppholde seg på eller ved. Kommunens ansvar for biologisk mangfold tilsier at også de må bidra for å løse dagens problemer. Stasjonære arter Ikke alle arter er like stasjonære, men de som er det er en god indikator på helsetilstanden til miljøet. Ved overgjødsling og nedslamming forsvinner disse artene i tur og orden og vil ikke vende tilbake før miljøet er restituert. For tretti år siden var Dampskipskaia og Losmoloen tumleplass for en hærskare av viltre gutter som fisket etter Sypike, hvitting og bergnebb. Disse artene var blant de første som forsvant. Sypike Hvitting Bergnebb Hummeryngel krever rene skjellsands habitater, og forsvant for relativt lenge siden. Fullvoksne hummer har imidlertid hold stand relativt lenge under Dampskipskaia og i nærheten av Losmoloen nå er den også borte også derfra. Havets kardinal: skal vi sloss? Steinbit: adresse Stavern havn

14 Risøyakanalen Side 14 Fastsittende anemoner og nesledyr som hesteaktin og dødninghånd var også vanlig under Dampskipskaia og Jacobsens brygge for år siden. Hesteaktin Dødninghånd En typisk utvikling ved overgjødsling og nedslamming er at faunaen blir fullstendig dominert av én art slik at det biologiske mangfoldet blir redusert til et minimum. Slik er ofte situasjonen på indre havn i dag. Sjøstjerner i trengsel Ikke akkurat det vi forbinder med høyt artsmangfold. Hvit skjellsandsbunn er en yndet biotop for flyndre. Bildene under viser rødspette og skrubbe, arter som i dag ikke er å påtreffe under Dampskipskaia eller i indre havn. Rødspette Skrubbe Fastsittende vegetasjon som tang og tare utnytter næringssalter i sin fotosyntese. Når nedslammingstakten blir for høy kveles de imidlertid under et dynn av råtnende planterester.

15 Risøyakanalen Side 15 Tidligere var rullesteinurene under Dampskipskaia, Jacobsens brygge og kantene langs Losmoloen prydet med sagtang, blæretang, sukkertare og fingertare i dag er artene vekk. Sagtang Fingertare Laksand var tidligere, sammen med en rekke andre dykkender, en ikke helt uvanlig gjest i Agnesbukta langt innenfor Langøya under vår- og høsttrekket. Her fisket den bl.a. etter småflyndre. I dag har oppslammingen gjort at vanndypet er redusert dramatisk og fiskene er borte. Dykkendene er i dag borte og grasender som stokkand har overtatt hele vannspeilet fordi vanndybden nå er tilpasset disse fuglenes behov. Dette er også et konkret resultat av gjenslammingsprosessen. Stokkand Laksand

16 Risøyakanalen Side 16 På bildene under ser vi hvordan sjøbunnen så ut under Dampskipskaia for 30 år siden sammenlignet med hvordan det ser ut i dag. Slam og griseri har kvalt alt liv Bilder sier mer enn tusen ord. Vi mener disse to bildene på en god måte illustrerer viktigheten av å iverksette tiltak for å reversere utviklingen så raskt som mulig.

17 Risøyakanalen Side 17 Byutvikling og maritim akse Larvik - Agnes - Stavern I årene som kommer vil det bli investert betydelig summer i byutvikling ved Fritzøe Brygge, på Agnes og på Risøya. Det vil være ulogisk å ikke se disse prosjektene, som alle henvender seg til sjøen, i en større sammenheng. Prosjektene har mange felles trekk, og ved å se disse i sammenheng er det svært sannsynlig at man vil kunne styrke prosjektene samlet og hver for seg. Slik blir det i hvert fall ikke men det gir et inntrykk av potensialet på Agnes. Skisse fra Agnes Utvikling AS For Risøyakanalen vil spesielt endringene på Agnes kunne ha stor betydning. De tankene som er presentert for Agnes passer svært godt til konseptet rundt Risøyakanalen. På tilsvarende måte mener vi Agnesområdet også vil ha stor nytte av Risøyakanalen. Det optimale vil være å se Risøyakanalen i en konkret sammenheng med Agnes. Dette vil muligens være vanskelig da prosjektene har litt ulik tidsplan. Vi velger likevel å understreke at disse to prosjektene sannsynligvis kunne hatt gjensidig nytte av å bli behandlet samlet i en større sammenheng. Både i Sandefjord og Tønsberg er det i gang store endringsprosesser med utbygging til ny næring og boliger. Både Risøya, Agnes og Larvik kan dra nytte av lærdom herfra. På Kaldnes har for eksempel en gangbro til Tønsberg vært sentral for utbyggingen. Parallellen til Agnes er slående. Vi mener Risøyakanalen vil bidra til å binde kommunens to byer tettere sammen, samtidig som man gir Agnes-prosjektet et enda bedre utviklingsgrunnlag.

18 Risøyakanalen Side 18 Byutvikling og estetisk løft En kanal er i seg selv et svært positivt byelement. Kanaler lar tankene fly til Stockholm, Amsterdam og Venezia. I de senere år er det utviklet flere byutviklingsprosjekter der kanaler står sentralt. Århus har gravd kraftig opp og i Arendal forsøker sterke krefter å gi byen kanalene tilbake. Arendal-montasje 2 kanaler, basseng og 6 broer Elevene ved Arkitekthøyskolen i Oslo (AiO) gjennomførte for 2 år siden elevoppgaver med boligbygging og kanal på Risøya innenfor eksisterende regulering. Dette ga inspirasjon til bilder av hva som kan være mulig. Elevoppgave AiO Vannspeil i sort, Norfilbygget i hvitt, småbåthavn til høyre. Arkitekturprofessor Bengt Espen Knutsen som veiledet elevene, oppsummerte situasjonen slik: Fyllingsområdet byr ikke bare på spesielle kvaliteter i Larvik kommune eller i Vestfold. Dette er unike kvaliteter i Skagerrak, ja for hele Nord-Europa. En arkitektkonkurranse her vil få stor oppmerksomhet.

19 Risøyakanalen Side 19 Eksempler fra byer i nærheten Det er også andre byer som har sett hvilke kvaliteter en kanal kan ha. Vi viser her noen eksempler: Sandefjord Thorøya Horten - Karljohansvern

20 Risøyakanalen Side 20 Gjennomføring av prosjektet En kanal vil gi Stavern nye kvaliteter basert på maritime tradisjoner. Kanalbygging vil forsterke byens maritime identitet og vil omskape et område som i dag fremstår som temmelig negativt til noe udelt positivt. Man må stille strenge estetisk krav til en kanal. Den må fremstå som solid og urban, og innby til bruk. Kvaliteter og målestokk fra eksisterende kanaler i Stavern kan med fordel benyttes. For at en kanal skal oppfylle de miljømessige kriterier som bør stilles for en slik kanal, bør den lages av et materiale som gjør at den glir inn i byens arkitektur for øvrig. En steinsatt kanal er vel det som ligger nærmest den lokale byggeskikk og tradisjon for denne type konstruksjoner. Illustrasjon fra Rapport fra arbeidsgruppen bolig- og grøntstruktur KDP-Stavern Det er avgjørende at en kanal får et format som betjener alle de hensikter den er tiltenkt. Dette legger føringer på dimensjonering av kanalens dybde og bredde. Erfaringer tilsier at kanalen bør minst være 2,5-3,0 meter dyp og meter bred. For å sikre en gjennomføring av prosjektet mener vi det ikke er tilstrekkelig kun å avsette arealer til en fremtidig kanal. Det er ikke noe som tyder på at en realisering av kanalen vil bli lettere i årene framover, i tillegg til argumentene som er anført om at miljøet krever at noe gjøres så raskt som mulig. Kanalen har stått på reguleringsplanen for Risøya i mange år, uten at noe er gjort for å få realisert prosjektet. Det er ikke rimelig å legge slike kostnader på en enkelt utbygger. Kostnadene må fordeles på samtlige som vil ha økonomisk og miljømessig nytte av kanalen. Kommunen bør sørge for en mellomfinansiering inntil hele området er bygget ut/om. Vi mener det er rimelig at kommunen - som ansvarlig for utfyllingen - tar ansvar for å realisere prosjektet. På side 22 har vi gjengitt et overslag fra Karmøy Naturstein AS, som har beregnet anleggskostnaden til kr. 4,5-6 mill. I tillegg kommer gangbru i nord og kjørebro i syd (Risøyaveien) samt omlegging av div. kabler/rør i veitraseen. Budsjett for hele prosjektet bør antakelig kunne settes til rundt kr. 10 mill. Eiendom og boliger langs en kanal vil ha betydelig høyere verdi enn uten en kanal. Det finnes flere prosjekter rundt i Norge som viser at nettopp dette er en realistisk måte å finansiere/organisere denne type prosjekter på. Fordeler man kostnaden på de som har

21 Risøyakanalen Side 21 interesser i området, blir andelen for hver overkommelig. Det er neppe tvil om at eiendommene vil stige mer i verdi enn denne kostnaden. En utfordring kan være at det er flere grunneiere med ulikt syn på utbygging langs den planlagte kanalen. Nøkkelen til å få realisert kanalen ligger i å knytte rekkefølgebestemmelser til videre utbygging i området slik plan- og bygningsloven gir anledning til. Bestemmelsene kan angi at områder i f.eks. 100 meter til hver side for kanalen først kan bygges ut når kanalen er bygget. Slike bestemmelser kan legges inn i den nye kommundelplanen for Stavern. Vi slutter oss helhjertet til Ressursgruppas standpunkt om at det må knyttes rekkefølgebestemmelser til kanalen og området rundt. Rekkefølgebestemmelsene vil medføre at det må etableres en organisasjon med mål å realisere kanalen. Larvik kommune/larvik havn må spille en aktiv rolle i en slik organisasjon. Det er rimelig at Larvik kommune, som ansvarlig for tidligere utfylling, påtar seg et økonomisk ansvar med å mellomfinansiere kanalen. Dermed kan ulike grunneieres ulike økonomi og planer bli ivaretatt på en god måte. Mål og retningsvalg for kommunedelplan for Stavern innebærer at det skal gjennomføres en prosjektkonkurranse (arkitektkonkurranse) for sjøfronten fra Dampskipsbrygga til Risøya (3.29). Det vil være naturlig at Risøyakanalen og gruntvannsområdet blir en del av denne konkurransen. Liten kanal med bro og bebyggelse Thorøya i Sandefjord Vi er sikre på at verdien av denne boligen er høyere enn dersom kanalen ikke hadde vært der.

22 Risøyakanalen Side 22 Risøya kanalselskap Jan Reime Kristiansen Larviksveien STAVERN Risøyakanalen - kostnader for bygging Vi viser til hyggelig befaring og møte. Karmøy Naturstein AS har lang erfaring med å bygge forstøtninger av naturstein i sjø. Å finansiere (deler av) en slik kanal med boligbygging er en god ide. Vi har vært involvert i flere liknende prosjekter. Den mest kostbare delen av en slik konstruksjon er kvaliteten på selve murverket i sidene. Dette kan utføres på mange vis, og kostnadene er avhengig av de krav til presisjon som stilles. I dette tilfelle bør det stilles store krav til presisjon, i alle fall den delen som ligger over vann. Gitt at det bygges en 270 meter lang kanal i meters bredde, med dyp gående 2,0 meter og murverk 2 meter opp på sidene vil dette koste mellom kr. 4,5 og 6,0 mill. avhengig av kvalitet på murverk. Det vil være forbundet med små kostnader å øke bredden på kanalen. Vår forretningside er at denne type byggverk skal være billigere i naturstein enn i støpt utførelse. Kostnaden forutsetter at utgravde masser kan plasseres lokalt, enten i fylling eller dumpes i sjøen. Videre forutsetter det at det ikke skal sprenges. Kostnader til bruer og omlegging av kabler/rør er heller ikke medtatt da dette ikke ligger innenfor vårt normale arbeidsfelt. Vi håper dette kan være til hjelp i det videre arbeidet, og at vi kan komme i betraktning dersom prosjektet skulle bli noe av. Vennlig hilsen Knut Dale

23 Risøyakanalen Side 23 Konklusjon Risøyakanalen er en absolutt nødvendighet for å vinne tilbake tapte miljøkvaliteter ved å stabilisere ustabilt landskap og biotop vil medføre større biologisk mangfold står for fremtidsrettet byutvikling vil heve verdien av og bokvaliteter for tilliggende bygningsmasse. vil styrke den maritime aksen mellom Larvik og Stavern vil vitalisere kommunens hovedhavn for småbåter vil virke miljøforskjønnende for den planlagte turstien rundt Risøya. vil medføre et estetisk løft i forhold til dagens situasjon Vi mener: det må knyttes rekkefølgebestemmelser til kanalen for å sikre realisering av prosjektet kostnadene må fordeles på de som har økonomisk og miljømessig nytte av kanalen kommunen bør sørge for en mellomfinansiering inntil hele området er bygget ut/om kanalen må dimensjoneres slik at den får et format som betjener alle de hensikter den er tiltenkt kommunen har et særlig ansvar for å realisere prosjektet Larviks politikere har nå en unik anledning til å gripe en mulighet som aldri kommer igjen vil være en aktiv pådriver og medspiller for å realisere Risøyakanalen. Vi ønsker å være en ressurs for Larvik kommune, grunneiere og allmennhet i arbeidet for å ivareta marint artsmangfold og miljø

24 Risøyakanalen Side 24 takker følgende for økonomisk støtte til trykking av dette heftet: Kystlaget Fredriksvern Stavern Båtforening Fredriksvern Vel Sjøhistorisk Magasin Anonym giver Dersom du synes dette er et godt initiativ, tar vi gjerne i mot din støtte også. Postboks STAVERN Konto: